Ufo og landingsplass for engler…

Jøss, som vi somler!

Vi har altså ennå ikke klart å komme oss ut av dørene her, og klokka har altså snart blitt tre! Vi har allverdens tid, for vi har jo ferie, men nå ser jeg meg nødt til å stresse litt for å rekke alt vi skal i dag.

I går derimot, var vi med på tur ute på Bru. Jeg har fakisk flere venner der, men har aldri vært med på å gått kulturstien, info her. Passet denne krokete røya her perfekt. Ingen særlig stigning, kun deilig flat mark “all over”.

♡ Bildedryss ♡


Vi fikk med oss det meste av det her…


Sprekingen…

Vi følte oss overvåka i ett sett…


Godt å vite hvor fuglene har tatt veien, når de ikke er å se her…

Ja, hvorfor ikke sette opp et glassvindu her, med skriften “ja” på masse forskjellige språk…


Landingsplass for engler. Samme merke er å finne rundt om på alle kontinenter…

Mille fant ufoén!

To gode venner…


Varden ble bittelitt høyere…

Snodig å finne en marmorstol her ved “verdens ende”, men hvorfor ikke?


Hadde det ikke vært for at Vibecke hadde sjokolade med i sekken, hadde nok de tuppene sitti der ennå…

Dette veiskiltet markerer Rennfast tunnelen på sitt dypeste…akkurat her!


To som alltid har veeeeeeldig god tid…

Denne turen passer for absolutt alle. Den tar rundt to timer, og har en rekke små “rariteter” å tilby underveis. Man må bare lese seg litt opp på det på forhånd, eller gjøre som meg gå med lokalkjente. Minnerik opplevese♡

Nå skal jeg kjøre Mille i stallen, for så å farte litt rundt å shoppe bursdagspresanger til mellomstemannen Pelle som fyller 19 år på søndag.

Ønskere dere alle en fortsatt god påske!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Ja, slik blei det…

God morgen, fine søndagsfolk!

I dag er jeg mildt sagt sjokka. Mille har sovet i hele tretten timer, og det er søren meg ikke hverdagskost. Det å kunne våkne opp av seg selv, er jo en lykke i seg selv, så denne dagen satser jeg på blir fin.

Vi er egentlig på vei ut dørene her, for vi skal på ut på tur i ukjent terreng. Jeg gleder meg, selv om været ikke er det aller beste. Selskapet vi skal rusle med veier derimot opp. Det kommer til å bli så bra atte.

Jeg er forresten ferdig med påskepynten her hjemme. Ble ganske så koselig. Blir kjekt å komme hjem i kveld å tenne lys “all over”…

Det er ikke mer som skal til enn litt nyplukka bjørkeris. Fungerer hver bidige gang.

Nei, nå må vi løpe. Har et stykke å kjøre før vi er framme.

Dere får nyte søndagen folkens, smask

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Vi jakter gode påskevibber…

God lørdag, fininger.

Dagen startet litt humpete i morges, men takket være god venninne, ble dagen helt herlig. Jeg skal ikke gå i detaljer på hvorfor dagen startet litt trått, men det bunner og grunner i at Mille og jeg er litt uenig om hvordan mobilen skal brukes og hvor ofte. Mille er ikke helt enig i det mora har bestemt, det blir en del prøvelser, og derfor litt laber stemning innimellom.

Dagen snudde derimot raskt når Vibecke og Lilly dukket opp. Den planlagte bjørkerisplukkinga ble gjenomført i nabolaget her allikevel, og det var deilig å få rørt på seg litt. Nå skal huset pyntes opp med fjær, kyllinger og selvfølgelig ris i alle farger, og jeg gleder meg til å våkne opp til påskehuset i morgen.

Undertegnede var selvfølgelig nødt til å sette litt farge på turen ved å “fjøre” seg opp litt…


Kokken Mille stod for frokosten i dag helt på egenhånd.


Dette spillet er forresten superkult! Det var helt umulig for oss å spille det utifra bruksanvisningen, men nå har vi blitt lært opp av proffene Vibecke og Lilly.

Nå er det pannekaker på gang! Late meg har kjøpt røre på pose selv om jeg fikk superkjeft av Vibecke: “det der er sååååå enkelt!”

Har dere funnet fram påskestemningen?

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Min dag…

Endelig helg og etterlengta ferie med mine små ♡

Vi har ikke de aller største reiseplanene på agendaen de neste dagene, men bare det å få nyte hverandre uten å være styrt av klokka, er et stort pluss. Vi kommer nok uansett ikke til å ligge på latsiden, for det er nok av ting å ta seg til i vakre Stavanger.

Dagen i dag startet med klem fra en god venninne over en tallerken egg, bacon og en kanelsnurr. Det var egentlig hun som ymtet innpå at hun trengte en klem og derfor ville treffes, men møte oss i mellom var som vanlig like kjærkomment for meg. En skulle kanskje tro vi på et tidspunkt finner metningspukntet og ikke har mer å snakke om og diskutere, men med så mye som skjer for tiden, går vi aldri tomme.

Tiden gikk så alt for fort som vanlig, men siden Mille er litt i ulage for tiden, og helst ikke bør være så mye alene hjemme, var det viktig å komme seg hjem i normal tid. I tillegg syntes jeg det er koselig å ta i mot henne etter endt skoledag, nå som vi endelig skal ha påskeferie i sammen.

Sammen har vi jentene laget påskeegg til heile hurven. Det er ingen av ungene som liker det samme snopet, så de er alle nøye planlagt. Jeg tror jeg kommer til å lage påskeegg og julestrømper til ungene mine så lenge jeg lever. Det er en liten kjærlighetsgest fra meg til dem, som jeg vet de setter pris på. Derfor ble det besøk på posten også. To egg er på vei til Oslo, for her er det ingen forskjellsbehandling, alle skal få ♡


 

Vi skal være en del her hjemme de nærmeste dagene, så i morgen er det planlagt en skogstur for å plukke ris. Jeg elsker å pynte til påske, og ris i alle krukker og vaser er så absolutt et “must”. Akkurat nå derimot, skal jeg invitere snuppa ned på litt TV-kos. Hun har blitt bitt av samme basill som meg, og elsker å se Greys…

Ønsker dere alle en super helg og ikke minst en riktig god påske til dere som er så heldige å begynne på den allerede!

Nyt de kommende dagen ♡

 

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Nå tar vi påskeferie…

God kveld, kjære dere.

Det er vært en lang dag, og siden jeg klarte å sovne med Mille-mor og våknet nå nettopp, velger jeg nok trappa opp igjen og finner egen seng tidlig.

Jeg gleder meg altså så til å våkne opp i morgen, for da starter min påskeferie. Snill sjef ga meg fri neste uke, så nå skal elleve dager nytes i lag med Mille og Pelle med lange late morninger, hyppige besøk i stallen, kinobesøk og faktisk en liten hyttetur med gode venner. 

Det ble stallbesøk i kveld også. Viggo, den 28 år gamle staute og rolige fjordingen alle er så glad i, lot jentene ri voltige. Spennende utfordrende turn på hesteryggen, som er like kjekt hver bidige gang.

Tror faktisk jeg gjør alvor av å legge meg tidlig jeg dere. Pelle har uansett okkupert stua…det er Manu kamp på gang, så her er det ingen vits i å henge.

Vi får heller skrives mer i morgen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Snapchat gjør datteren min trist og lei…

God kveld, kjære dere.

I en evighet nå, har datteren min Mille på 10 år hatt et høyt ønske om å få Snapchat. “Alle andre” har fått det, og siden det er lov å ha med mobilen på skolen, deles denne sosiale begivenheten flittig. Vi som foreldre har derimot bastant nektet henne dette. For vi har testet det ut, og sett at det gjør henne dypt deprimert å konstant få oppdateringer rundt andres “lykke”.

Når du står utenfor “flokken” etter skoletid og i helgene, er det nemlig vondt å “se” hva de andre gjør. Jeg er venn på Snap med halvparten av jentene i klassen hennes, og i begynnelsen fikk Mille lov å sitte med meg å åpne postene de la ut. Der dukket det opp den ene overnattingen etter den andre, lørdagssamlinger rundt snopeposene, kinobesøk, synging og dansing, ja alt mellom himmel og jord som sosiale ti-åringer liker å gjøre.

Min noe spesielle Mille ramla rett i kjelleren. Jeg vet ikke helt hva hun trodde andre ti-åringer gjorde når de ikke var på skolen, men jeg så med en gang at hun følte seg enda mer ensom og utenfor. Jeg har nevnt det før og gjør det gjerne igjen. Mille har gullgode klassekamerater. De gir henne rom for å være den hun er, det er høyt under taket. De avviser henne sjeldent hvis hun spør om å få henge med dem, men Mille er Mille og er ikke alltid den som kommer på at det kanskje hadde vært gilt å være sosial. Det har aldri falt seg naturlig å bli venninner med de i klassen, og jeg ser at dette forvirrer henne mer og mer.

Så Mille får ikke Snapchat og hun får heller ikke lov å ha med seg mobilen på skolen. Det er nesten godt å kunne slå i bordet når det brenner som verst, og regelrett argumentere med at hun ikke har lov fordi det er 13 års aldersgrense. Jeg har faktisk gått så langt og gjort henne oppmerksom på at jeg ser at hun blir lei seg, når hun er vitne til alt det morsomme de andre gjør. Det er ikke greit og hun må beskyttes. Det er utrolig tøft å være så ærlig, men helt nødvendig. 

Det er mange som mener at ungene som vokser opp i dag har det mye enklere enn det vi hadde på 70- og 80-tallet. Hmmm, jeg veit ikke helt om jeg er enig i det der. Det er utrolig mye disse små ungene våre blir utsatt for, det presses på fra alle kanter. Vi foreldre må henge med og oppdatere oss på alt det nye som skjer, og stå parate til å fange dem opp som best vi kan. Det er ikke alltid like enkelt…

Nå skal jeg opp å kysse dokka mi god natt. Bjørn Erik har vært så heldig og fått tilbud om to ukers jobbing i Ølen, og selv om vi ble hoppende glade, synes Mille dette var fryktelig dumt. Hun har nemlig vært på Østlandet med meg den siste uken, og fikk kun sett pappaen sin i en dag før han måtte dra igjen. Jeg har derimot kun en dag igjen på jobb i morgen før vi tar påskeferie, så jeg skal nok få opp humøret hennes igjen.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende   

 

Når tar denne krisa slutt?

Vi trodde ikke oljekrisa skulle ramme oss, men det utenkelige nådde altså til slutt denne familien også.

Det er rart det der, hvor fort livet snur. Først står man på sidelinja og ser den ene etter den andre får sparka beina under seg, og man priser seg lykkelig over at vi ikke er en av dem, men plutselig blir man offer for elendigheten selv. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at min kjære staute og trofaste halvdel skulle få livsverket sitt revet bort. I over tyve år har han jobbet seg opp til å bli en av de aller aller beste. En arbeidskollega det er godt å ha med seg på laget, en mann å stole på og ikke minst en som alltid stiller opp. Nå er ting annerledes. Vi må prioritere og være forsiktige. Alle fremtidsplaner og ønsker er lagt på is.

Bjørn Erik er bautasteinen vår, klippen i denne lille familien. Mottoet hans har alltid vært:”Det ordner seg, alt ordner seg”. Det være seg Mille og hennes utfordringer, gutta sine opp- og nedturer eller min helse. Det er ikke en ting han ikke tror kan fikses. Han er optimisten, og jeg lurer ofte på hvor han henter all styrken sin fra. 

Takket være gode venner, klarer vi fortsatt å få hverdagen til å gå rundt. Sitatet “It´s not who you are, but who you know” kommer godt med i disse dager. Han er hele tiden på hugget, han selger seg ut og det sår han så absolutt frukter av. Takket være pådrivet hans, får han til en jobbtur i ny og ne. Han tar alt på strak arm, sier ja til alt som kommer hans vei.

Han er rå han mannen min. Takket være et pågangsmot uten like, får han det til på et vis. Vi kommer til å klare oss, det er jeg sikker på 

Klem Nina

Vi har besøkt gamle trakter…

God mandag, kjære lesere.

Da er trekløveret på vei til Stavanger igjen. Tre glade lakser som alle har vært ute på forskjellige sprell, men som ved flaks kan reise hjem i sammen. Jeg er så glad for at Bjørn Erik valgte å dra hjem fra jobb via Oslo, for nå kjenner jeg at det er godt å slippe å sitte bak rattet selv.

Jeg er egentlig ikke sliten, for jeg er vant til en hverdag uten særlig søvn. Når det derimot plutselig ikke skjer så mye rundt en lenger, når lydnivået er mye lavere, og det ikke er folk rundt en som skrøner og bidrar til en form for underholdning , kjenner en at man ramler litt nedpå. Da er det godt at hunken min er der igjen. Han bærer og pakker bilen på nullkommeniks, fyller diesel og sørger for at tobeinte og trebei har det bra.

Det var ekstra kjekt å få klemme på Bjørn Erik igjen i går, men jeg burde jo visst at det var en bitteliten baktanke med omveien via Oslo hjem. For Oslo betyr VIF fotball eller ishockey, og i går var det kamp. Vi hastet hjem til mamma på Grefesen og hentet Mille-mor for så å dra nedover til gamle hjemtrakter. Vi viste henne hvor jeg kjøpte min aller første leilighet, hvor pappa trente amerikansk fotball med Vålerenga Trolls og ikke minst hvor vi giftet oss for tyve år siden, i Kampen kirke.

Det er nostalgi på høyt plan å virre rundt på Kampen. De fargeglade husene ligger tett i tett, og en ser at folka her er glade i bydelen sin. Den blir godt tatt vare på, og jeg kan med hånden på hjertet si at her kunne jeg uten problemer bodd igjen. Mille synes det var ekstra stas å se hvor Olsenbanden filmene ble laga og vi fikk også pekt ut hvor Dennis gikk i barnehage.

Jeg slapp av gjengen min utenfor Jordal Amfi, så Mille skulle få oppleve VIF sin aller første ishockeykamp på hjemmebane. Det ble dessverre 2-3 tap, men var uansett en spennende kamp og opplevesle. I tillegg fikk Mille igjen kjørt T-bane hjem, og det dere er faktisk stort for unger som ikke er vant til storbyer. Det å få lov å kjøre trikk eller T-bane, er noe av det kuleste Mille veit om. For oss foreldre som kan det nettverket ut og inn, er det null problem å komme seg akkurat hvor en vil på den måten. At det i tillegg var billettkontroll, var jo også et stort pluss…

Nå sitter vi altså i bilen på vei hjem. Med stopp underveis, må vi nok belage oss på en reise på drøye åtte timer.

Håper dere alle får en god start på uken!

Vi skrives igjen i gode gamle Stavanger, klem Nina 
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Another day in paradise…

Nå er det slutt!

I skrivende stund sitter Tine og jeg på Gardemoen og venter på hunken min. Jobben i Kristiansund ble ferdig i dag, og i steden for å dra rett hjem til Stavanger blir han her med oss i Oslo. I morgen skal vi kjøre sammen hjem, helt perfekt!

Det var trist å ta farvel med Stovner-gjengen. Tiden har gått så alt for fort, men vi skal rett hjem å bestille ny hytte til neste år. Denne tradisjonen har kommet for å bli, og det er nok lurt å skaffe boplass allerede nå. Uke ti er attraktiv og dette vil vi ikke gå glipp av. 

Gårsdagen var akkurat som dagen før. Vi tok det med ro på hytta om morningen, men kom oss etterhvert opp på Knettsetra i to-tiden. Der var det stinn brakke, så det var bare å hive seg i ginen og komme i form akkurat som resten av bølingen. Vi minglet og skrøna om hverandre og klemmene ble flittig delt. Vi valgte å være der til vi ble feid ut, altså til det stengte, og i skumringen akte vi hele veien ned til Skipuben..

Tror vi må satse på mer aking i fremtiden, for det var søren meg et av høydepunktene denne helgen. Det gikk så inni hampen fort! Jeg bremset alt jeg var god for,  men da fikk jeg snøspruten midt i fleisen. Gode og våte, med lattertårene trillende fikk vi i oss både mat og mer av det flytende før vi avsluttet kvelden på Skipuben.

Denne helgen har vært helt super og minneboka fylt opp til randen. Fysøren jeg er glad i disse folka her, de er de aller aller beste.

Nå skal jeg tilbringe resten av kvelden på Grefsen med mamma. Det er deilig å vite at vi ikke trenger å kjøre hjem før i morgen.

Fortsatt god kveld, skrives i morgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

My folks ❤

Åhhh herliga London!

Nå har jeg hamstra klemmer og godord for flere år fremover. Herrejemeni så sabla kjekt det er å møte de du har vokst opp med, og ikke sett på over tjue år. Groruddalen er godt representert i Trysil denne helgen, og det er en fryd å gå fra den ene til den andre å mimre om gamledager og ikke minst oppdatere seg.

Selv uten ski på beina, kom vi oss opp på fjellet uten problemer. Vi jentene begynte å mingle fra første stund, og jeg har altså ikke ledd så mye på en evighet. Skrønerhistoriene kom som perler på en snor, og jeg må innrømme at det er mye som har gått i glemmeboka. 

Det er deilig å senke skuldrene og bare nyte det gode selskap. Nå har hele gjengen våkna og alle virker å være i upåklanderlig god form. Det forberedes til kveldens middag, det lages frorkost og vi går igjennom gårsdagen mange hendelser. Nina-mor koser seg, det er “snickers og twist”!

* Bildedryss *

Nå roper dusjen på meg og det er på tide å legge vekk Macén og være litt sosial.

Håper dere alle nyter helgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell