Vi er oppe og hopper og alle 13 folks er snart klare for bestis sin omfattende fellesfrokost. Fyfader så deilig det er å være her igjen. Åhhh vakre Trysil heimen min, du skuffer aldri.
I går kveld var det vel egentlig meningen at vi skulle finne noen av de andre vennene våre her også, som er fordelt rundt på fem andre hytter, men det var altså så kjekt å henge med gjengen igjen, så vi valgte å bli på egen hytte (oi alt for lang setning). Vi hadde musikk kavalkade i hele tolv timer i stedet og sang av full hals. God stemning, i hvert fall når jeg ikke styrte skuta. Jeg får nemlig angst av å spille sangene helt ut, det holder å spille 30 sekunder, og det blir ikke like godt mottatt. Men, men pytt pytt, da kom vi i alle fall gjennom mye på kort tid.
Nå skal vi snart hoppe i skitøyet og komme oss ut. Det er mange som skal besøkes i dag og det gledes.
Jeg er egentlig ikke så fan av å bruke utropstegn, liker ikke å skrike, men akkurat nå føler jeg for å rope bittelitt. Nå gjenstår det nemlig bare å klemme litt på mamma, Mille og Pippi før jeg setter meg i bilen og svipper bort på Gaustad hvor barndomsvenninnen min Tine skal hentes. Sammen skal vi skravle høl i hue på hverandre hele veien opp til Trysil. Vi er ganske så like hun og jeg, ble ofte kalt søstre som små (besteforeldrene våre så ikke forskjell), og er det noe vi er gode på, ja så er det å tatle.
Turen hjem til na mor fra Stavanger til Oslo startet seint i går ettermiddag, men vi tuppene kom gudskjelov helskinna fram til slutt. Jeg må vel innrømme at det ikke er særlig optimalt å stå opp før fuglene fiser for å jobbe 8 timer og deretter begynne å kjøre 60 mil, men det er viktig for meg å komme opp på fjellet samtidig med de andre i dag. Takket være supersnill Mille, som for øvrig er en drøm å ha med seg på tur, ble kveldskjøringen så koselig atte. Med hjemmelaga deilige matpakke, snop, ny spilleliste og ikke minst noen frekke Tussvik & Tønne podcaster, spiste vi milene sakte men sikkert. Trioen, ja Pippi også, er et godt team på lange bilstrekninger.
Nå skal jeg altså plukke opp Tine-mor og så skal vi kjøre oppover mot Gardemoen, hvor vi skal vente på bestis Tonje. Hun lander snart med flyet fra Stavanger, og Linda og Ronny skal plukket henne opp. Selv om jeg har vært i Tryisl ørtifjørti ganger før, er sjansen ganske så stor for at jeg tar omveier eller kjører feil. For veldig ofte er jeg passasjer, og skravler altså så inni hampen mye at jeg glemmer å se på veien. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøre etter de andre, så jeg slipper å tabbe meg ut denne gangen. Har ikke tid til å bruke mer dyrbar tid i bil, selv om jeg digger det nye lille gliset mitt.
Nå krysser jeg fingrene for at det er nettverk på hytta, så jeg får dratt dere leserne med meg på moroa. Vi skrives igjen snart!
Nå er det kun timer igjen, til årets fjelltur er en realitet. Endelig skal jeg få nyte vakre Trysil igjen, med de aller beste vennene.
Jeg er som mange vet østkantjente fra Oslo, og gjengen som sammen reiser opp til Trysil denne langhelgen, er fra Stovner. Egentlig er jeg fra Vestli, men har masse Stovnerblod siden jeg hadde hest der og etterhvert også begynte på Stovner Videregående skole. Det var da jeg ble introdusert for en haug med superflotte mennesker, og vi har den dag i dag holdt kontakten.
Mamma og min stefar Steinar flyttet etterhvert til Ski, men jeg klarte ikke å løsrive meg fra gjengen min. For vi snakker tross alt om det glade 80-tallet, og jeg kan love dere at vi har hatt det mye moro i sammen. Historiene og minnene er mange, og jeg regner med at de kommer til å deles flittig de kommende dagene.
Guriland som jeg gleder meg til å øllebølle, Trysil here I come!
Det mangler ikke på kameraer på denne turen… Alt må være på stell når jeg skal på tur. Stor takk til Pelle som sørget for nyvaska bil både på utsiden og innsiden…
Endelig skal favorittgenserne få lufta seg igjen…
Nå gjenstår det bare å komme seg gjennom timene på jobb, før jeg kan dra hjem og hente Mille og Pippi. De skal nemlig få være hos snille mommo mens jeg tar turen videre til fjells. Dessverre får ikke Bjørn Erik vært med denne gangen, da han er i Kristiansund og jobber. Et skår i gleden, men med de texas-tidene vi opplever på jobbmarkedet her i Stavanger nå, har han ikke råd til å si nei til noe.
Uff, nå er jeg litt oppgitt. Min kjære dyrbare Mille på 10 år og jeg satt sammen i sofaen for noen dager siden. Jeg spurte om hun ville komme bort til meg, så jeg kunne vise henne noe morsomt på Macén min. Hun smøg seg tett inntil meg, god og kjærlig som vanlig. Plutselig hoppet hun forskrekket bort, og beklaget hvis hun kom til å gjøre meg vondt ved å sitte så nærme meg. Jeg ble helt paff, og realiteten sneik seg kaldt inn på meg. Jeg har nemlig tidligere slitt med skulder- og nakkesmerter, og det har dessverre blitt en så stor del av meg, at barna mine har begynt å behandle meg annerledes.
Denne hendelsen ble en grusom “wake up call”! De rundt meg har vært svært hensynsfulle de siste åra. De har latt meg være i fred om morningene, hvis jeg har sovet dårlig. De har holdt lydnivået nede, når stiv nakke har slått ut som hodepine og jeg har trengt ro. De har tatt hensyn til meg i helgene og funnet på aktiviteter som jeg også har kunnet mestre med vond kropp. De har til og med sørget for at jeg slipper å bøye nakken under kinoforestillingene og valgt seter så jeg kan sitte med hodet rett. De har bært handleposene mine og vært sjåfør for meg. Det har med andre ord ikke vært en ting de ikke har gjort for meg.
Det som imponerer meg mest, er hvor tålmodige og forståelsesfulle de har vært, men nå får det være nok! Jeg er lite fornøyd meg at dette nå tilsynelatende har begynt å definere meg som menneske. Når særlig mannen og barna mine stadig føler de må gå på nåler for meg, og alltid sjekke formen min før de kan forholde seg til meg, da har det gått for langt. Det er ikke sunt, for jeg er ikke skadene mine, jeg er ikke smertene og jeg vil så absolutt ikke være et offer. Jeg vil at folk skal se og oppleve hvem “Nina” er, helt uavhengig av hva jeg tidligere har gått igjennom.
Så nå begynner kampen med å ta tilbake “meg”. Jeg har for lengst slått meg til ro med at jeg aldri vil bli helt frisk, og det er helt ok. Alt må ikke opp og frem, og vi trenger i alle fall ikke å diskutere det som har vært. Ungene trenger ikke å uroe seg unødvendig. Jeg vil at de skal føle at jeg er der for dem, ikke at de hele tiden trenger å være der for meg.
Så la ikke sykdom eller dårlig helse definere deg. Det er gjerne en del av deg, men ikke la det ta over. Livet er herlig og vi bør alle ta grep og ansvar for hvordan vi vil at andre skal se oss ❤
Masse kjærleik fra Nina ❤
En tankevekker: Jeg har nye bekjente, venner og kollegaer som aldri har opplevd meg 100% frisk. Hvor trist er egentlig ikke det da dere? Det er så absolutt på tide å få snudd det bilde…
Da var vi godt i gang med en ny og spennende uke igjen, dere!
Jeg er i full gang med å pakke og organsiere ting og tang her hjemme, for om et par dager legger jeg ut på en etterlengta reise, men innimellom alt kaoset må vi ha det litt moro.
Bjørn Erik har igjen klart å hoste opp den ultimate utkledningen til Pippi-luska. I årevis har hun blitt kledd opp i morsomme kreasjoner, og denne gangen måtte hun altså være rodeohest. Herregud som vi lo første gangen hun fikk den på seg. Da var festeordningene alt for store så den ramla av på nullkommaniks og hun begynte febrilsk å angripe makkverket. Det fikk vi dessverre ikke med det på film, men dagens video er ikke så lite morsom den heller.
De fleste av dere veit at Pippi stort sett slipper å gå med klær, hun er ikke så fan av det, og denne fyren her skal hun i alle fall slippe å se flere ganger. Det var uansett moro så lenge det varte…
“Få han vekk!”
Hvorfor får man helt crazy stemme på film? Jeg høres da ikke sånn ut i virkeligheten?
Hun er nå snill da, den lille frøkna vår. Hun finner seg i det aller meste.
Da får jeg jeg fortsette å pakke dere. Mille er like om hjørnet og vi har en avtale kl. 15, så det er bare å sette i gang.
Da er helgen snart på hell, og vi kan igjen se tilbake på gode dager i stallen. Det har vært ekstra stas denne gangen, for Mille har hatt med seg en venninne som aktivt har deltatt med stell og kos. Det gjør noe godt med mammahjertet å se hvor selvstendige de har blitt og hvor stor empati de viser mot disse firbeinte enorme kreftene de behandler med knusende stor ro. De har søren meg blitt flinke, og jeg overlater bare mer og mer ansvar til dem.
I tillegg har min venninne Kirsten sin datter Hannah vært på overnatting. Jentene er nesten jevngamle og det er stor stas å se de deler samme interesse. Nå går de på samme kurs og delte også denne helgen sprangtime. Det har vært mange sommerfugler i magen både på jentene og på oss mødre, men i kjent stil mestrer de også dette med stil. Jeg har selvfølgelig vært der med kameraet mitt, men Mille-mor er sliten i kveld og trenger en mamma-arm å ligge i. Gjemmer derfor skrytebildene til seinere.
Fra sommerfugler i magen vil jeg heller vise dere fugler i lamper og planter. Vårt siste tilskudd i dyrefamilien har nemlig fått det for seg å fly ut av rommet til Mille og slå seg ned i lampa i trappa. Det stresser Mille noe inni hampen, for det er høyt under taket der og umulig for oss å få henne ut av alt krimkramset. Sunny sitter der så fin og fjong mens kjæresten Snow lager det spetakkelet fordi han savner henne ♥
Må le litt, for egentlig synes jeg hun dekorer ganske så flott der hun sitter og blåser seg opp og koser seg i varmen fra lyspæra. Blir nok verre å få overbevist Bjørn Erik om at den nyinnkjøpte papegøyen som dekorere planta i stua er like fin. Jeg har sikla på den i tre uker nå, så når “katta er borte, danser musa på bordet”. Han kan jo ikke komme hjem om to tre uker å plutselig kjefte på meg for herligheten, for den har vi jo da “hatt kjeeeeeeempe lenge”….thihiiii.
Min nyinnkjøpte papegøye er fra Kremmerhuset, og jeg har fått forklart at fjøra som er brukt her garantert er plukka fra gulvet, IKKE nappa av fuglene…
Da tar jeg bloggfri resten av kvelden dere. Vi får heller skrives mer i morgen. Mille kaller, hun vil har mammaen sin for seg selv.
Håper helgen deres har vært fin og at dere har fått ladet batteriene til den nye uka som er like rundt hjørnet.
Det er ikke ofte vi trenger å sette på vekkerklokken i helgene, men det må vi disse dagene her. Mille-mor er nemlig meldt på til en ekstra treningshelg, og timen hennes starter tidlig. Det skal hoppes hinder igjen, og dere kan tro jeg har sommerfugler i magen.
Det begynner å bli en del måneder siden sist hun for aller første gang hoppet, og selv om det stort sett gikk veldig bra, avsluttet hun dessverre med et skikkelig fall. Det virker som om hun er ganske avslappe til det i dag, men mora er litt småstressa. Kunsten er å virke fullstendig uredd ovenfor henne, og det klarer jeg nok, men innvendig er det litt småkaos. Alle som rir vet at man faller av så det suser innimellom, men jeg kommer nok aldri til å venne meg til det.
Må le litt av meg selv, for jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Hoppinga er ikke før i morgen. I dag ble det intensiv bomtrening i steden. Det er altså så moro å se hvor flink Mille har blitt. Hun tar treningstimene med Helle dønn alvorlig, og har til og med sluttet å se min vei for å se om jeg følger med. Tidligere var hun i overkant opptatt av mine ansiktsutrykk. Hun forsøkte å lese om jeg var fornøyd med det jeg så, men nå konsentrer hun seg fullt ut med det hun holder på med. Hun jobber beinhardt og suger til seg all ny lære.
Jeg har nok egentlig ikke noe å uro meg for i morgen. Hun blir bare mer og mer moden for det hun holder på med. Det finspikkes og gjentas til det uendelige, og vet dere hva det aller aller flotteste er?! Hun viser ikke tegn på å bli sliten eller lei et sekund. Hun gir absolutt alt der og da, så jeg står bare og smiler og er fornøyd på sidelinja…
Alvorets time…så konsentrert…
Pippi følger også med…
Ingenting er bedre enn hjemmelaga lapskaus etter en hard treningsøkt… Shoppingjentene…
Fornøyd snuppe har brukt bursdagspengene sine på ny boks til børstene til hesten, og for første gang har vi fått tak i ridestøvler som hun kan ha støttesåler i. Regner med at hun fra nå av kommer til å bli mindre sliten etter en lang dag i stallen.
I dag skal Kirsten sin Hannah sove over, for i morgen må jentene ennå tidligere opp. Begge skal hoppe, så dere kan tro jeg har to ganske så spente snupper rundt meg her nå. De gleder seg stort, og har lovet å hoppe relativt tidlig til sengs for å være klare til dyst tidlig.
Nå derimot skal vi lage nachos. Alle er enige om at vi skal spise middag tidlig i dag, så vi orker å snope litt også.
Dere får ha en fortsatt god lørdag! Blogges i morgen, klem
Jeg får ikke sagt det nok at dette er den aller aller beste dagen i uka. Mille og jeg var tidlig oppe og brukte god tid hos Kristian som gjør alt mellom himmel og jord for at snuppeline ikke skal få vondt i føttene sine. Han er en tryllekunstner og finner hele tiden på noe nytt innen såle-verdenen. For de kan ikke være lagd av for hardt materiale, da kommer nemlig gnagsårene fortere enn svint.
Det er langt fra vår ennå, men jeg har allikevel fått tak i den ultimate vår/sommer t-shirten. Når Kristin var her i jula, proklamerte hun ivrig og happy at hun hadde designet “svigermors” drøm. Denne roper det “Nina” av, for alle vet at jeg elsker fargeklatter i form av tights og t-shirts. Den er altså sååå awesome! Kristin kaller den Comic tee, på nettshoppen sin, og er et “must” for alle fargeglade. I love it a lot!
Nå skal jeg fylle bilen min med helgeklare småjenter. Vi skal tilbringe kvelden med alle stalljentene på “påskeverksted”, og jeg synes det er superkjekt at et par av jentene i klassen samt trofaste Kaja har lyst til å være med.
Håper dere alle har hatt en god dag, og at dere gleder dere til helgen like mye som meg.
Jeg har altså gjort det…igjen! Knall-lilla Nina er et faktum. Jeg er nok ikke ferdig med dette tullballet riktig ennå, for ny time er allerede satt opp hos flinke Andra på sachs frisør & velvære om fem uker.
Det var vel egentlig ikke meningen å forbli adventlilla så lenge. Skulle bli blond igjen etter jul, men akkurat nå føler jeg for å fortsette sprellet. Skvetter fortsatt hver gang jeg ser meg i speilet om morran, men det henter frem smilet mitt, det er morsomt, og det er jo bra.
Andrea og jeg er ganske travle mammaer som bor i hver vår by. Dog nabobyer, Stavanger-Sandnes, ikke langt fra hverandre, men vi har ikke all verdens av tid til å pleie venninneforholdet. Det hender vi får til en trimtur i måneden, en fest i godt lag eller så møtes vi og har det artig med ungene våre. Denne gangen var jeg derimot heldig, utrolig priviligert som fikk komme å få hjelp med håret mitt. Hun var ikke sein med å invitere meg til seg, når hun så resultatet av badet mitt etter sist hjemmefargingen. Må innrømme at det er en luksus jeg sjeldent før har unt meg, og som jeg fort kan bli vant til. Det er ganske deilig å slippe å gå rundt med lilla øreflipper også. Tror jeg gravde farge ut av ørene mine en evighet sist gang jeg tok saken i egne hender, not nice!
Jøss, når jeg ser på dette bilde nå, så synes jeg kanskje ikke den “lyseblågrå” fargen var så “nice” allikevel…
Sjekk armbådnet Mille har perlet til meg. Made with love…
Følg meg gjerne på Snapchat: ninasprell
Nei, nå må denne dama her løpe på jobb! Kan ikke komme for seint, for jeg har tett program utover kvelden også.
Ja, nå er han far reist på jobb og da styres skuta av meg igjen. Det har vært deilig å være sammen om sysslene i hverdagen, men nå var det på tide for han far å jobbe. Takk gud for gode venner og ikke minst dyktig mann som klarer å selge seg ut på et Stavanger-jobb-marked som er fullstendig skakkjørt.
Dagen før han dro, samme dag som han kom hjem fra Manchester med gutta, hadde han en gedigen overraskelse til Mille-mor. Vi hadde dessverre ikke fått tak i konsertbilletter til superkule Marcus og Martinus som spilte i går, og slikt er ikke alltid like lett å takle. Mille har opplevd dueon tre ganger før, de ligger høyt oppe på idol-lista hennes og når de tar seg tid til å komme hele veien til Stavanger, ja da er det klart man blir noe lei seg.
Da er det godt å ha en pappa som følger med på absolut alt. For M&M skulle jo opptre på Vinterlyd konserten. Arrangementet som har reist landet rundt og samlet inn til Kreftforeningen. Hele 1,6 millioner kroner har blitt samlet inn til nå, og på få timer klarte Stavanger-folka å gi 140.000,- grunker. BRAVO!
Godt pakket inn i ullklær, steinklare for en kveld ute i kulda, reiste to glade lakser til byen. Dette er egentlig musikk som skjærer Bjørn Erik i øra, men det er ikke en ting han ikke ville gjort for prinsessa si. Dere kan tro jeg fikk en “høy” hoppende glad Mille-mor hjem den kvelden. Pappa reddet dagen…
Gutta har fått så det monner på fotballturen til Manchester, men det ble en del ting med hjem til snuppeline også. Hun bruker nå størrelse 38-40 dame, og det er ikka bare bare å finne freshe kule plagg til henne, men dette falt i smak.
Nå skal det ryddes her i heimen. Siste dag på jobb i morgen før jeg tar helg, og det er så supernice å komme hjem når alt er på stell.
Håper dere alle har hatt en finfin dag og at kvelden blir like så!
