Når jeg og venninnen min var sammen for leden, og spøkte med at det søren meg var travelt å begynne å jobbe igjen, og at vi ikke helt skjønte at vi hadde tid til det, må jeg i dag innrømme at det var ganske så nært sannheten. All kreditt til alle dere alenemødre og fedre. Det kan søren meg ikke alltid være enkelt.
Jeg gledet meg til å komme meg gjennom forrige uke, og nå ser det ut som om kommende dager blir like travle. Jeg merker jeg surner litt, og må ta meg i sammen for å ikke gi opp før jeg har begynt. Vel, gir opp gjør jeg aldri, men jeg kjenner at ting godt kunne vært litt enklere for tiden.
Det hele toppet seg når jeg var ute og kjørte sist, og merket at bilen luktet brent. Fikk helt panikk, for bilen har vært på verksted tre ganger de siste fjorten dagene. Jeg har ikke peiling på bil, bryr meg “døllten” bare den fungerer. Sist gang var alt galt, og jeg så på hele Bjørn Erik at dette ville koste skjorta. Jeg visste ikke hvor mye, men når jeg skulle pakke en del julekalenderting nå, lå regningen oppi posen med alt bortgjemt stasj, dog betalt, men jeg holdt på å kaste opp. Det er søren meg ikke rart han tiet, nå like før jul. Han ville nok ikke se meg deppa før han dro, tenker jeg.
Nå må jeg komme meg i dusjen å få bilen på “sykehus” igjen. Det er helt tydelig noe muffens, og jeg kjenner jeg kvier meg for å kjøre den ut dit. Må ha leiebil, for dagen er proppfull av avtaler. Dere kan tro jeg gleder meg til kvelden!
Dette var absolutt ikke drømmeinnlegget å starte uken med, men sånn får det bli av og til. Håper fine dere har en bedre start på uken!
Nå har Mille og jeg vært ute på vift og høstet litt julestemning. Vi har sett forestillingen “Galen i Julen” i Stavanger Konserthus, og vi elsket den. Den har visst blitt vist i hele 15 år, uten at vi har fått det med oss. Det var virkelig på tide, før det er for seint. For dette er nok mest retta mest mot de yngte på 5+-.
Mille var nok en av de eldste barna der, men det gjorde ingen verdens ting. Hun sang og danset med, og når hun “koret” med i låta “En stjerne skinner i natt”, ja da rant det over hos na´mor. Da sneik det seg inn en liten førjulsspire i sjela mi.
Det hele var over før det hadde begynt. Sikkert fordi vi koste oss sånn…
Nils Christian Fossdal, en av mine favoritter…
Dette ble startskuddet får utallige teater- og konsertopplevelser fremover. Mille vet fortsatt ingenting om at julekalenderen hennes kommer til å by på mange musikalske opplevesler. Synes litt synd på henne, for hun gnåler hver dag om billetter til Sola Kulturhus og forestillingen “Drømmejulen”. Det er det kjekkeste hun vet om, og hun er livredd for å gå glipp av det. Jeg unngår å svare, og ser hun blir så lei seg. Gleder meg derfor til å se henne åpne luken med billettene i…
Mille og jeg tok med oss kinamat hjem etterpå. Vi fyrte i peisen og overrakset Pelle-mann med yndlingsretten hans. Greit å gjøre det lettvint, når man har vært ute kvelden i forveien med jentene, vært tidlig oppe for å hente Mille hos Hege for så å tilbringe mange timer i byen.
Nå skal jeg og snuppeline komme oss opp på loftet og hente ned litt julepynt. På tide å begynne å vaske og få ting på plass.
Ja, da har jeg altså gjort det igjen. Jeg har igjen blitt fjortis…i hvert fall på håret. For mange husker sikkert at jeg gikk med rosa tupper en god stund og samtidig lekte med tanken på å farge det helt lilla. Jeg forsøkte en gang, hjemme på badet, men fargen ville ikke sitte. I går ville jeg forsøke på nytt, men denne gangen litt mer profesjonelt.
Min venninne Andrea er frisør og eier salongen sachs frisør & velvære. For ikke lenge siden operete hun foten, og da fikk jeg endelig muligheten til å henge litt med henne. Hun viste meg salongen sin og litt av Sandnes by, kan leses her, og plutselig et par dager seinere fikk jeg følgende melding:”Jeg har satt deg opp på time hos meg 27/11, for du har jo fri på fredager.” Ehhh, jøss. Kan ikke huske sist jeg var i en frisøsalong. 15-20 år siden kanskje? Har jo vært så heldig å ha bestis Tonje rundt meg som tar frem saksa et par ganger i året, så jeg har aldri trengt å trå de dørene der. Andrea syntes derimot at jeg fortjente det. Fortjente å få litt pleie. Så snilt!
For en flott gest! Slentret inn dørene der i går, i kosetøy og tøfler, rett fra dusjen med vått hår. For jeg syntes hun skulle se hvor ille håret mitt egentlig er. Jeg klarer nemlig ikke å gre det i våt tilstand. Helt umulig. Har nok vært litt for ivrig med egenblekinga i det siste. Andrea klipte og kuret meg, og så fikk jeg henne med på å prøve å farge hele håret lilla. Hun tok noen tester og så at fargen tok noe ujevnt og nesten ikke der håret mitt var noe gult, men jeg insisterte.
Jippi! Nå er jeg lilla og jeg synes det er så moro!
Bye, bye, blondie!
Det blir nok ikke så lett å holde på fargen. Jeg er redd den forsvinner ganske raskt, så jeg får nyte det så lenge jeg kan.
Nå skal jeg dille og dalle litt her hjemme før jeg skal møte venninnene mine i byen allerede klokka fire. Vi skal ut på øllebøll, men først skal vi ut og spise og senere en tur i konserthuset.
Da var det endelig helg og sofakos…helt alene. Mille har tatt turen til Hege hele helgen, så nå står det masse “Ninatid” på agendaen. Må innrømme at det er kjærkommet, for det har vært et hektisk program hele uken. Kroppen har vært så gira over alt det kjekke som har skjedd, så jeg har våkna klokka fem hver bidige i morgen. Nå derimot er den tykkeste og lengste genseren funnet frem, fløyelsjoggissen og sauetøflene. Bridgeblandigen er helt i skåla, og tenk…jeg har hele herligheten for meg selv.
Egentlig hadde jeg tenkt å poste det freshe innlegget fra en av happeningene i går, men mangler litt tekst, og klarer rett og slett ikke å konsentrere meg og lage gode formuleringer. Sitter og glipper litt med øya, mens koselige “Norge Rundt” sviver rundt på favoritkanalen NrK. Hmm, ja det hadde dere kanskje ikke trodd om meg, men det stemmer, NrK er favoritten.
Jeg gleder meg til å vise dere hva galskap jeg har funnet på i dag. Kan dere gjette hva? Har tenkt på det i over et år nå, men jeg har ikke klart det på egenhånd. Nå er det derimot en realitet…
Nå har den lille 3-beinte snuppa mi krøpet opp i sofaen også. Tro det eller ei, men det er utrolig mye selskap i en liten 1,4 kg krabat ❤
Ønsker dere alle en riktig god kveld og ikke minst en god helg. Nyt den!
En av de jeveste gavene Mille fikk til bursdagen sin, var genseren strikket av mammaen min. Det ligger kjærlighet i hver bidige maske, og er noe av det kjekkeste jeg kan få til ungene mine. For jeg har ikke peiling selv, er helt udugelig på det å strikke etter mønster. Strikker enten for stramt eller for løst, så jeg ga opp dette for mange år siden.
Mamma derimot er litt av en kløpper. Hun lager alt mellom himmel og jord, og loftet bugner av alt jeg har tatt vare på etter alle tre knøtta. I tillegg har hun lagd den ene herlige kreasjonen etter den andre til meg. Hun sier aldri nei til nye oppdrag, og har nok klødd seg i hodet mang en gang, når jeg har fremmet mine noe uvanlige ønsker. Hun har måttet strikke på frihånd for å møte det jeg har sett for meg i hodet mitt, men har alltid levert tipptopp arbeid.
Da var feiringen av snuppeline over for denne gang. Vi ble tilsammen 17 stykker, venninner og deres barn, som samlet seg rundt jubilanten i går. Siden jeg måtte jobbe først, gjorde jeg det enkelt og bestilte pizza på forhånd levert på døra. I tillegg satset jeg på at kaken fra barneselskapet på lørdag holdt til å mette gjengen. Alle som kjenner meg , veit at jeg ikke er noen stor bakemester. Dere aner ikke hvor mange ganger Bjørn Erik har reddet meg ved å bake de amerikanske sjokolade cookiene sine. Det siste han gjorde før han reiste var å fylle kakeboksene her og igjen høstet han velfortjent ros for dem.
Jeg må innrømme at det var ganske tungt å reise på jobb i går. Pelle var ute av huset, og med Bjørn Erik bortre også, satt frøkna vår helt alene og ventet på å bli hentet og kjørt til skolen. Det har aldri tidligere skjedd på de tidligere bursdagene hennes. Hun har alltid vært omringet av oss alle rundt sengen sin med alle pakkene sine, men i går gikk det ikke. For når jeg begynner syv, ble det noe i tidligste laget å få dette til. Det ble ikke riktig å haste med gavene. Jeg var derfor glad hun selv forstod hvor mye kjekkere det ville bli hvis hun ventet til kvelden. Allikevel ble jeg sittende med en vondt følelse i magen på vei til jobben, for det siste hun sa til meg når vi ga hverandre en klem i døra var:” Dette føles ikke riktig mamma, men jeg skal forsøke å være stor jente nå og ikke bli lei meg…”. Uff, så hun kjempet med tårene, og det kan jeg love dere at jeg også gjorde.
Det var derfor ekstra kjekt å få feiret henne skikkelig litt seinere på dagen. Lille miniungdommen min. Hun fikk så absolutt den oppmerksomheten hun fortjener, mye kjærlighet og varme. Dere skulle sett henne når jeg fikk ryddet opp i kaoset og lagt alle gavene fint utover frokostbordet hennes i morges. Så takknemlig! Glad og fornøyd, trippet hun avgårde i dag. Hun fikk sin aller første maskara i går, og var veldig spent på om de andre i klassen ville se noe “nytt” på henne i dag ❤
Tror hesten Vilja skal merke at det snart er jul ❤
Det har vært koselig å ha rosa og hvite papirlykter i taket, men nå er det på tide å få de ned. Jeg skal omtrent ikke være hjemme de kommende dagene, så jeg får se om jeg får vasket litt vinduer i dag, så de er klare for julepynten som snart skal opp. Har egentlig mer lyst til å fyre i peisen og krype under pleddet…kanskje jeg skal unne meg en liten time eller to?
Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!
Fine jentungen vår, gledessprederen, snuppa som holder denne snodige lille familien vår i sammen, fyller 10 år i dag ❤
Med deg Mille, blir hverdagen aldri kjedelig. Med din evinnelige nyskjerrighet på livet, lærer vi alle stadig noe nytt. Du får oss til å tenke i nye baner og samtidig være litt vågale. For når du tør å presse grensene dine, ja da tør vi det også. Tenk, nå planlegger vi å dra på interrail i sammen. Hele sommeren skal vi ta toget på kryss og tvers gjennom hele Europa. Du er nemlig en fryd å reise med, for gleden du viser for hver minste lille nye ting, gir oss lysten på å stadig ville utforske nye eventyrer med deg.
Nå sitter jeg og koser meg med helgens bilder, samtidig som jeg ser en episode av Okkupert. Må si meg enig med mellomstemann Pelle, serien begynner virkelig å ta seg opp. Det begynner å bli ganske så “nasty”, skikkelig spennende.
Innimellom vasking av tøy, sengetøy (det ble en del laken etter helgens overnatting), spikres ukas avtaler og så diller jeg litt i forkant av selskapet jeg skal ha i morgen. For det er i morgen go´jenta vår Mille fyller 10 år, og det må vi selvfølgelig feire stort. Jeg skal på jobb først og Bjørn Erik er fortsatt bortreist, så alt må være på stell i kveld før jeg legger meg.
Etter en nogså travel fredag og lørdag, var det terapautisk lykke å avslutte helgen i stallen i går. Mille og jeg dro dit i tre-tiden, og vi hentet Vilja ute på beitet i noe som må ha vært noe av det vakreste skue jeg har opplevd på lenge. Himmelen hadde ikledd seg alle nyansene i rosa og lilla, og jeg stod der med en flokk jenter rundt meg og bare måpte. Det var kuldegrader, helt vindstille, og stemningen var til å ta og føle på. Til og med hestene virket fortrylla i alt det vakre. De stod også og fulgte med sola som raskt var på vei ned i fargehavet, so beautiful.
Ei i stallen kom forresten med en brilliant idé her om dagen. Gjennom hele advent skal de som vil være med på å leke “Secret Santa”. Vi har trukket lapp, valgt en person, som vi skal gjøre gode gjerninger for. Utrolig koselig, synes jeg. En vil jo hele tiden gå rundt å lure på hvem som er din hemmelige “snillist”. I går var stemningen i stallen altså så god, alle gikk rundt og hjalp hverandre, at jeg mistenkte den ene etter den andre i å ha tyvstarta på oppdraget sitt. Vi fikk hjelp til å møkke, til å hente høy, Vilja fikk “diamanter” i luggen og i tillegg ble Mille undervist på banen og hadde med seg turfølge når hun skrittet ned etterpå. Bare fryd og gammen med andre ord. Tror neppe alle går rundt og er vår “Secret Santa”, men jeg blir bare mer og mer overbevist om at vi har valgt riktig stall ❤
Nå skal jeg jeg krangle litt med Pippi-luska. Hun har ikke blitt gredd på flere uker, og har rastafletter “all over”. Må nok frem med saksa tenker jeg, før spetakkelt begynner. Hun kan ikke fordra å bli kamma, skriker til ved hver minste lille “røsk”.
I går gledet jeg meg virkelig til å feire lillemor. Bjørn Erik hjalp meg masse på forhånd før han reiste, og når Mille viste seg å være ganske så sjølhjulpen i stallen både fredagskvelden og lørdags formiddag, hadde jeg plenty av tid alene til å forberede siste rest. Jeg var faktisk ferdig med absolutt alt et par timer før gjestene kom, og det ga meg hele roen og energien til å gi alt resten av kvelden.
Det skrives side opp og side ned i media om hvor uoppdragne og bortskjemte ungene våre er i dag. Jeg må besinne meg, for jeg har ofte lyst til å hive meg inn i den ene diskusjonen etter den andre. Jeg kjenner nemlig ikke igjen disse barna som så ofte får ufortjent dårlig oppmerksomhet. Gårsdagen var nok et eksempel på det. Makan til fin ungdom skal man leite lenge etter. Jeg fortalte de som sant var at “sirkus-pappaen” var bortreist, og at de alle måtte hjelpe meg med å gjøre kvelden så perfekt som mulig for Mille og dem selv. Det klarte de med glans. De holdt lydnivået nede og oppførte seg som noen søte småpiker, som kun hadde for øyet å nyte hverandres selskap.
Høydepunktene var nok kaken, den 21 år gamle filmen “Dum og Dummere” og som i fjor, det å spille Bingo. Disse jentene elsker god gammaldags Bingo. Jeg er den fødte Bingovertinna, godt opplært av min venninne Kirsten. “Tallet er 62, jeg gjentar 62, seks to”. Denne gangen hadde jeg mikrofon også, og tok derfor oppgaven dønnalvorlig.
Tenk, ingen hadde sett “Dum og Dummere” med Jim Carrrey og Jeff Daniels. Jeg elsker den filmen selv og lo meg inn i de seine nattetimer med de små. Popcorn og smågodt gikk ned på høykant og ble en finfin avsluttning på feiringen. Jeg sa “god natt” til de små frøknene rundt klokken ett, og våknet forskrekket opp halv ni i moges, i sjokk over å ikke ha hørt noe til dem. Listet meg ned, og der var det altså fullstendig ro. Flesteparten sov fortsatt, tenk, den fornøyde frøkna mi også, som ellers sjeldent sover lengre enn klokken syv om morningen.
Må le litt, for selv om selskapet varte fra fem i går ettermiddag og sluttet elleve i dag, var det flere av ungene som ble sure når de ble hentet. En skulle tro de var “mette” av hverandre etter så mange timer, men neida, de skulle gjerne hengt i sammen i noen timer til. De har faktisk allerede planlagt fordelingen av liggeplassene til neste år. Den kjekkeste dagen i året for jentungen vår, så jeg ser ikke bort i fra at vi må be til overnatting igjen…
Alltid kjekt med Quiz. Pappa, Bjørn Erik, lagde den før han dro, og siden mange av spørsmålene omhandlet jubilanten sjøl, måtte hun selv være dommer og lese opp alle svarene. Slettes ikke dumt, synes hun.
Bursdag er bursdag, og da synes jeg mobilen skal få seg en pause. Jeg var også redd for at de skulle bli tråkket på og knust blant alle dynene og putene. Greit å ha alle samlet på en plass.
Er det noen som trenger å låne ei “ekte” Bingokjerring?
Småjentene er godt opplært, så de tok over i andre runde.
Dette synet møtte meg i morges.
Dyner, puter og madreasser er ryddet vekk. Bordet for stå utslått i noen dager til, for på tirsdag blir det nok et selskap. Da kommer venninnene mine og feirer selve dagen hennes. Tenk, snart 10 år ❤
Nå sitter jeg her og dupper av i sofaen. Det er ikke selskapet som har tatt på, heller timene i stallen. I minusgrader og nydelig solskinnsvær, ble dagen i dag en av de fineste vi har hatt der til nå. Det får bli historien i morgen.
Håper dere har hatt en fin søndag og ikke minst en super helg!
Dere kan tro vi er klare nå. Klare til å ta i mot 12 småpiker til fest. Mille har igjen vært alene i stallen i hele dag fra klokken ti i morges, men nå har hun fått på seg ny pysj, sjekket ut det nye dynetrekket…med hest så klart, og teller ned minuttene til gjestene kommer. Godt venninnen hennes Kaja også var klar tidlig. Nå er de i gang med full lek oppe på rommet hører jeg. Glad barneprat på gang. Elsker det ❤
Nå skal jeg begynne å tenne alle lyktene i taket, og selvfølgelig et hav av stearinglys. Kjenner jeg gleder meg til å ta de i mot, særlig når alt ble ferdig i god tid i forveien.
