Endelig er drømmerommet ferdig ❤️

– reklame –

 

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, takk skaperen for at ting tar tid her hjemme når det kommer til oppussing. For denne dama her er og blir alt for impulsiv. Den ene idéen etter den andre detter ned i hue på meg så alt for fort, og da hender det at tvilen også melder seg. Var det nå sånn jeg ville ha det? Så igjen, det er godt det ikke går så fort her hjemme, det er fint å få tenkt seg grundig om før prosjektene starter.

Denne gangen skulle barnerommet, eller rettere sagt barnebarnerommet pusses opp fra gulv til tak. Nytt gulv, nye vegger, tak males, seng bygges om og freshes opp, nye trådløse sengelamper, nye veggbilder og sist men ikke minst nytt teppe.

Det må nevnes at dette rommet lenge har vært et oppbevaringsrom og gjesterom. Bjørn Erik har også klærne sine her, så vi har lenge utsatt oppussingen fordi det er så mye som må taes tak i og ryddes. Det står også en gedigen kommode der inne med en haug av ting oppi, og et stort skap fullt av baderomsartikler. Litt av et marerittprosjekt, men nå er altså alt endelig på stell.

Det nye gulvet som har liggi under senga vår i over et år fikk altså endelig se dagens lys, og nye vegger kom opp på et blunk. I tillegg har vi valgt å bruke selvklebende oppheng på veggene til de nye bildene, så veggene enn så lenge er helt uten hull. De trådløse lampene over senga er også selvklebende, og det var altså så gøy å finne ut av slike små triks underveis.

Men kjære dere, la oss snakke litt om det fine teppe som pryder så fint på gulvet og som lyser opp hele rommet. Jeg ble nemlig kontaktet underveis av et kreativt koselig par som skreddersyr akkurat det du vil ha av tepper. Man finner duoen på Instagram RØGS by Karro & Rob (rogs.by.kr), og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ga de frie tøyler til å lage et teppe til temaet Disney Pixar Cars. Jeg hadde et ønske om at det ikke bare ble en gigantisk rød bil, og det synes jeg de løste helt glimrende. Nå vil selvsagt Bjørn Erik ha enda et teppe, noe med Vålerenga eller Turbonegro lua, men da får han faktisk finne ut hvor han vil ha det først, for det blir ikke på det rommet her. For barnerommet har kommet for å bli, for som mange sikkert har fått med seg så fødes det nytt barnebarn inn i familien rundt mars måned. Tenk det da dere, enda en gang skal vi bli besteforeldre. Vi gleder oss så, for en lykke 💕

Det har vært så koselig å hente frem leker fra loftet som både Dennis, Pelle og Mille har gode minner med. Woody og Jessie var populære, men jeg skulle ønske jeg snart fant Buzz Lightyear som helt klart var den største helten. Det kan faktisk hende jeg kastet den også, for Pelle lekte med den konstant, så den var ganske herpa.

Alle har vært med på å perle. Det ble ganske store biler hengt opp med fiskesnører.

Bildene ble kjøpt på nett som en link, og vi printet selv ut bildene og rammet de inn. Vi har brukt selvklebende oppheng med krok på og ingen har ennå falt ned. Tips: de må henge på veggen i 12 timer før de blir tatt i bruk.

RØGS har altså laget det fineste teppe ever til oss. Tusen takk!

Vi begynte å samle på The Cars etter å ha få kjøpt en del på nettet brukt for ti kroner stykk. Etter å ha sett alle Disney filmene deres var besettelsen et faktum, og fra da av vokste bilsamlingen drastisk.

Vi bruker mye tid på å samle oss rundt diverse temaer. Som små var gutta i Frankrike hvor de fikk opplevde Astrix parken, og selvsagt ble alle figurene med oss hjem den gangen.

Knerten er for oss alle kjær, selv om en valp i huset spiste opp beina til småen for mange, mange år siden.

De fleste har nok gode barndomsminner fra barbapapa gjengen.

Jeg må få nevne at dette er en gammel Hemnes Ikea seng som Bjørn Erik har fjernet den høye ryggen på. I tillegg har han malt frontene på skuffene og satt på nye hvite knotter.

Alle de andre bilene og togtingene er flyttet ut på gangen oppe. De blir alltid brukt nede i stua.

Høsten har inntatt stuen vår 🍂

God kveld i stugo dere. Det er lenge siden fingrene har løpt over tastaturet, og jeg fatter ikke hvorfor det må ta så lang tid mellom hver gang, for jeg storkoser meg jo.

Høsten er et faktum, og jeg må si den viser seg fra sin bedre side. Det er ennå varmt i været, faktisk så innafor ennå at islandshesten vår Sol fortsatt går døgnet rundt ute på beite og koser seg.

Mange gruer seg til den mørke tiden vi går inn i nå, men som min gode venninne sier:”Det man ikke får gjort noe med, bruker man ikke tid på”. Jeg forsøker å finne lyspunkter i de små ting og høsten kan være ganske så fin. Jeg elsker lukten av naturen nå, den virker friskere, og lyden av det raslende løvet som faller, er så levende. I tillegg så har noen begynt å fyre litt i peisen, og den lukta er jo helt himmelsk.

Inne i huset, skjer det også noen forandringer. Plantene flyttes vekk fra de varme kildene, og det er en del som trenger å friskes opp. Noen har vokst seg for store i løpet av sommeren, så de deles i mindre og flere planter, og alle får tilbringe god tid i dusjen.

Til vanlig bryter jeg opp alt det grønne i stua med rosa. Rosa lys og puter, men plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville hente inn litt oransje. Jeg har alltid vært litt engstelig for at det skal bli for Halloween-aktig, men det hadde jo egentlig ikke blitt så ille, for vi feirer jo Halloween. Så når jeg plutselig kom over et kjempetilbud på posters, gikk jeg til innkjøp av noen nye med høstlige motiver.

Hva synes dere? Selv så liker jeg det, og med tanke på hvor mange timer jeg tilbringer i kosekroken min, så er det helt klart viktig å trives 🍁

 

 

Ja, jeg klarte det!

God kveld i stugo dere 🍂

Tenk, nå sitter jeg her i sofaen med mitt aller første strikkeprosjekt i havn. Hvem hadde trodd det? Vel, ikke jeg, så det er med stolthet jeg deler dette med dere i dag. Men la meg få ta dere med tilbake til begynnelsen av dette til helt umulige prosjektet.

For en måned siden var jeg på vei hjem fra Kristin og Falk. På vei inn på flyet som skulle ta meg tilbake til Stavanger, oppdaget jeg plutselig en fargeklatt av ei dame som skulle samme vei. Hun var ikledd en helt nydelig strikkejakke, og jeg var selvsagt ikke sein med å spørre hvor hun hadde kjøpt den. Glad og stolt fortalte hun at dette var hennes aller første strikkeprosjekt, og hvis hun klarte det, så ville garantert alle andre også klare det. Hun hadde brukt YouTube flittig når hun stod fast, og var helt klar i sin tale om at denne jakken ville alle klare å lage selv. Jeg ble faktisk litt tent der og da på tanken av å kanskje prøve selv, og spurte derfor om navnet på strikkepakken og opplysning om hvor jeg kunne få kjøpt den.

Jeg gikk et par runder med meg selv før jeg bestilte. Jeg var litt engstelig, men hadde selvsagt i bakhodet at jeg tross alt er heldig som har en mamma som strikker de herligste kreasjoner. Det er ikke en ting hun ikke har laget, så i verste tilfelle, kunne hun overta hele sullamitten.

Jeg må faktisk le litt av meg selv, for jeg er ganske håpløs rundt ting jeg i utgangspunktet ikke kan. Strikkepakken lå uåpnet i dagevis, uten at jeg orket å nærme meg den. Jeg hadde all verdens unnskyldninger for å ikke ta tak. Først så brukte jeg litt tid på å få tak i de riktige strikkepinnene, rundpinne 80cm i str. 9 og 15, og deretter var jeg nødt til å få tak i den perfekte strikkekurven å ha alt i. Det er veldig typisk meg å vri meg unna når jeg føler meg ukomfortabel. Jeg har de merkeligste unnskyldninger for å ikke ta grep om ting.

Etterhvert var det ingen vei utenom, og allerede på første oppskriftslinje måtte jeg facetime med mamma i Spania. Hun er nemlig den perfekte personen til å fortelle meg hvordan hver minste lille ting fungerer. Hun klarte altså der og da å guide meg grundig inn i hvordan jeg skulle starte, med andre ord, hun snakket til meg som om jeg var tre år, og da dere, gikk det et lys opp for meg. Yes, endelig var jeg i gang.

På pinner 15 gikk det unna i en fei. Jeg støtet egentlig ikke på så mange utfordringer underveis, forutenom at jeg strikket noe stramt. Strikketøyet målte helt klart alt for kort i forhold til oppskriften. Det løste jeg ved å legge inn 14 ekstra rader, litt med tanke på at jeg ville ha den så lang som mulig med mine 174 cm på sokkelesten.

Nå er altså denne drømmen av en jakke helt ferdig, og ja den ble absolutt lang nok. Den går helt ned til knærne, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Jakken er altså så myk og varm, nesten som et smykke å ikle seg. Tenk, jeg klarte det dere 🧶

Forandring fryder, ikke sant?

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Som evig optimist tror jeg det går min vei!

Fredag og helg jo!

Falk er på plass og stua er derfor gjort om til en skikkelig lekeplass. Det går i tog og biler, og det ser ikke ut som om den lille pjokken blir lei med det første. Vi klarte derimot å komme oss ut på en langtur bort til Kuvika for litt steinkasting, sauene møtte vi også, men tenker klærne skal få bli skikkelig tørre igjen før vi begir oss ut igjen.

I forrige uke ble det skikkelig diskusjon rundt returkartonglotteriet her til lands. Ikke noe oppheta stemning altså, det var god tone, men uenigheten gikk på om man kunne returnere melkekartongene i kubbe (en vaska kartong med minimum seks stk. bretta melkekartonger oppi) eller enkeltvis. Her i familien har vi alltid laget kubber, men siden vi tilhører gjenvinningsstasjonen IVAR, så ble det noe usikkerhet.

I stedet for å “tro” noe som helst, ville jeg vite. Derfor kom jeg i kontakt med ei koselig dame på IVAR her på Forus. Hun kunne fortelle at alle som var knyttet til deres anlegg skulle sende inn de brukte kartongene enkeltvis. Alle dere andre her til lands kunne fint lage kubber. Jaja, da vet vi det folkens.

Jeg var faktisk overraska over at så mange trodde denne ordningen var avviklet for lengst, men den lever altså i beste velgående. Man kan fortsatt vinne 10.000,- (hele 30 stykk blir trukket ut) og den største pengepremien er på hele 100.000,-. Slik gjør du: Skyll kartongen, press den flat og skriv på navn og nummer. Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske som for eksempel kartonger til bønner, knuste tomater, sauser og puddinger. Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, sammen med annen papp og papir.

Som evig optimist, tror jeg på gevinst, gjør du også?

Vi som har IVAR skal ikke lage kubber lenger, vi legger kartongene enkeltvis i papirsøppla.

 

Bjørn Erik + Lady Diana = Sant

God fredag, fininger 💋

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kongefamilien både her i Norge og i England. Jeg pløyer meg gjennom alt som skrives om dem, og storkoser meg med filmer og dokumentarer. Jeg kan med hånden på hjertet si at “The Crown” er en av de aller beste seriene jeg noensinne har sett så jeg er derfor sååå klar for neste sesong.

Hele familien har for lengst fått med seg min “mani” og de elsker å overraske meg med forskjellige kongelige duppeditter. Til ellevill jubel fikk jeg i forfjor et stort bilde av Lady Diana tegnet av flinkeste Anette Moi, og til jul fikk jeg jammen meg et til i tillegg til et mindre et av vårt kjære kongepar. Jeg ble helt vill, var rett og slett i ekstase.

Så nå dere, har Bjørn Erik sin lilledo blitt smykket opp etter noter. I tillegg til alle disse fine tegningene har jeg hengt opp en diskokule med hengeplante i og på vasken står det en noe mindre kule med blomster i. For å si det sånn, man må faktisk smile litt av alle øynene som hviler på en når man gjør sitt fornødne. Man føler seg aldri alene der inne.

God helg kjære kings and queens, nyt den 👑

Mye frem og tilbake, men nå er den nye bildeveggen ferdig ✨

-reklame, men ikke sponset produkt-

Hei, hei igjen, kjære dere.

Her i huset har alle tatt juleferie nå, og vi er mer eller mindre helt klare for en stille og rolig julefeireing. Det meste er altså på stell, så nå driver jeg bare å småpusler her og der, koser meg med diverse små prosjekter.

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med veggen bak sofaen. Bytte ut det store skogsbilde med flere små, men har ikke klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal velge. Når jeg derimot kom over et kjempetilbud på både bilder (Poster Store) og rammer (Rusta), 50% på alt, var det mye enklere å velge. Flere fine vinterbilder ble derfor valgt i denne omgangen og planen er å finne typiske vår- og sommerbilder når den tiden nærmer seg.

Når bildene etter mye frem og tilbake kom opp på veggen, ble jeg nokså skuffa over at den store “WOW”-effekten uteble. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg har valgt veldig billige rammer og derfor ga glasset enormt mye gjenskinn. Så mye gjenskinn at det til tider var vanskelig å se selve bilde. Sååå irri irri rattata!

Dette gjenskinnet måtte på en eller annen måte løses, så jeg ble som Professor Balthazar (min yndlingstegneserie på 70-tallet), desperat etter å komme opp med en ny vri. Det tok derimot ikke lange stunden før Hilde (Brukbart) ga meg den geniale idéen om å fjerne selve glasset. Vel, jeg kunne ikke fjerne det helt, for det trengtes for å stive av rammen, men jeg flyttet selve bilde frem så glasset kom bak. Jippi, jada!

Så kjære dere, hva synes dere om den nye bildeveggen min?

Slik så veggen ut før, og jeg har lenge likt skogsbilde vi har hatt der. Nå har det derimot fått ny eier og veggen øynet nye muligheter.

Jeg hadde overhodet ingen planer ved valg av nye bilder eller hvor mange som trengtes, men temaer som vinter, jul og selvsagt skog gikk igjen.

Etter mye frem og tilbake ble veggen ganske så koselig, men det slo meg med en gang at bildene var vanskelig å se på grunn av gjenskinnet i glasset.

Takket være gode råd fra Hilde (Brukbart), fjernet jeg glasset, og da dere ble frøkna her endelig fornøyd.

 

 

 

 

 

Grønn terapi hobby 🌿

God kveld, kjære dere.

Nå har vi fått besøk av han Brede, altså mannen til fargeglade Simone. Han og Bjørn Erik er oppe på badet og finner ut av fuktighetsskaden vi har fått på badet. Vi har antagelig hatt den i flere år uten å merke noe, men når vi nå skulle bytte skap og vask, dukket det jammen meg opp en vegg som var helt ødelagt. Jeg hører det diskuteres veldig der oppe nå, så jeg tror jeg holder meg på avstand og finner roen her nede i hula mi i stedet.

Jeg koser meg altså så i denne grønne oasen. Det har blitt min lille hobby, kall det gjerne en slags terapi, og det er godt å ha noe som bare er mitt. Det sysselsetter, og det er gøy å se at det meste spirer og gror.

Jeg sleit derimot lenge med at små fluer trivdes alt for godt i våt jord.Tuller ikke, men tror jeg spiste et par-tre stykker fluer ved et uhell hver bidige dag. Ekstremt ekkelt i lengden, så har brukt en del tid på å lage god drenering, og tørket ut de verste synderne, så nå ser det ut som om jeg har lyktes med å ta knekken på dem.

Hadde egentlig som mål å stoppe å skaffe meg flere planter etter å ha rundet 50 stykker her nede i første etasjen, men har funnet ut at det er ganske fint å henge en del i taket også. I tillegg så har jeg flere planteglade venninner i flokken min, og det er jo så gøy å få til avleggere og bytte til seg noe man ikke har fra før av. 

Elsker planter, blir aldri lei 🌿

Har ennå nelliker etter konfirmasjonen til Mille for over tre uker siden.

Synes det er ganske så dekorativt å ha lyslenker i noen av plantene.

Det kommer lite lys til denne plassen av stua, men det ser ut som om det spirer og gror her også så.

Fant disse gamle pottene på loftet, og selvsagt noen grønt å ha oppi.

I morgen er det min tur igjen å snappe hos Mammabloggerne, følg gjerne med.

 

 

 

Uken som gikk

“For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi du gir meg styrke, du er god
For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi gi meg styrke, du er god

Åhhh, du er så god
Jeg vet at vi skal samme vei
Åhhh, du er så fin
Jeg vil jo være mer med deg”

 

Dere kan tro jeg blir glad hver bidige gang jeg hører Herman Flesvig vræle ut denne låta her hver bidige uke. Det er faktisk helt umulig å ikke bli i godt humør, selv for en ateist som meg. Vel, nå tror ikke jeg Mr. Flesvig har laget den med tanke på religion og tro, det er mest for moro skyld, men jeg er overbevist at det er flere enn meg som elsker den. Det skulle man i alle fall tro der den snart bikker 9 millioner runder på Spotify.

Uken har vært meget god. Deilig travel, innholdsrik og fin. Den startet med gode nyheter fra legen min,  bursdagsfeiring for bestis Tonje, stallbesøk, middagsdate ute med flokken min, frisørdate hos venninne Andrea, befaring av konfirmasjonslokalet, nedpakking av hage og til slutt etterlengtet besøk hos barnebarnet Falk i Drammen.

Akkurat nå er vi altså i Drammen. Bjørn Erik, Mille og meg samt de tre- og firbeinte, Pippi og Poppy. Vi hadde en forfriskende og koselig biltur over fjellet med gedigne matpakker til oss alle, og det beste av alt, jeg klarte å lokke de andre med på å høre de siste timene av thrilleren jeg har blitt helt avhengig av, lydbok av Lars Kepler. Mille og Bjørn Erik pleier å måtte det, men jeg ser faktisk at de elsker det. Jeg gir de alltid en kort oppsummering, en gjennomgang av alt det viktige som har skjedd, og så er de begge med på klimakset, altså alle sluttene. Nå er jeg derimot ferdig med alle bøkene i serien, alle åtte, og det er helt katastrofe, siden jeg elsker denne sjangeren. Så hyl gjerne ut kjære dere, hvis dere har gode råd for den neste krimserien jeg bør begynne på.

Vi skal forresten ikke bare ligge på latsiden og nyte gjengen her i Drammen denne gangen heller. I tillegg til å være med Falk så mye som mulig, skal vi tuppene få være med Kristin å se henne opptre på H3 Arene på Fornebu i “Skal vi danse” i morgen. Så i tikkende stund kom det akkurat inn mail som tar oss igjennom alle smittevernreglene. Det er satt inn flere tiltak for å minske risikoen for å bli smittet og alle vi som skal være med må bekrefte at vi har satt oss godt inn i reglene. Jeg må forresten få nevne at vi i går kveld ikke fikk lov å gi Kristin en klem når vi møttes. Hun får faktisk for tiden ikke lov til å være særlig sosial i det hele tatt. Det er viktig at hun forholder seg til minst mulige mennesker nå, alltid på god avstand til alle hun møter på sin vei, og det er jo kjempebra spør du meg.

Vi jentene gleder oss altså stort til morgendagen. Kjolene våre henger allerede oppe klare for sprell, og sannelig tror jeg minsten skal få ha på seg litt rød leppestift for alle første gang. Selvsagt til pappaens store fortvilelse, men det er ikke hver gang man får muligheten til å oppleve det her, så det får han nok bare finne seg i og akseptere.

Jeg håper uken deres også har vært god, og at helgen blir likeså, klemmer sendes i fleng ❤️

Det er så deilig med høst. Det formelig knitrer i den friske og kalde lufta, og jeg elsker det.

Vi mistet som sagt nylig konfirmasjonslokalet vi hadde blitt lovet, men takket være snartenkt god venninne, ble dagen reddet med et annet lokalet som nå virker like fint.

Fineste venninne Andrea på Sachs har igjen klart å trylle håret tilbake i den vante blåe fargen. Hun fikk til og med lov å klippe bort et par centimeter på lengden. Kjenner jeg synes det er barnslig dumt, for det er første gang jeg har så langt hår. Kjenner jeg må skjerpe meg, for det er jo bare hår. 

Utallige restauranter er med på 100 kroners uka her i Stavanger. Et kjempebra tiltak der de tilbyr en real rett til kun hundrelappen. Vi benyttet for en gangs skyld sjansen til å prøve noe nytt. Anbefales!

Endelig har jeg fått tatt i bruk hageskoene jeg kjøpte på Botanisk Have på Tøyen tidligere i sommer. Et par nedslitte arvede crocs gikk i søpla, så jeg håper disse kan gjøre like god nytte for seg. De fleste hagepottene er nå pakket bort, sammen med alle flamingoer og annet hagenips. Jeg er så klar for høsten nå. Innekvelder med stearinlys tent overalt . 

Backdoorshoes, helt genialt!

En smak av sommer 🍓

Bak i hagen veks det jordbær
Fine jordbær, raude jordbær
Heile væla er berre jordbær
Finn ein skål og hiv dom på

Eit er for gammalt, det ska få stå
Eit er for grønt, det går vi ifrå
Men aille andre ska vi ta med hemmat
Og slafse i oss med vaniljesaus på

 

Endelig fikk vi det til. Det har tatt noen år med prøving og feiling, men nå høstes vi godene.

I dag var det Mille sin tur til å nyte. Hun plukket alt av modne jordbær, og klarte faktisk å lage til en liten skål. 

Møysommelig og varsomt ble bærene vasket og rensa, og så ble vaniljesausen hentet frem. For å si det sånn, det ble ikke jordbær med vaniljesaus på. Heller bær druknet i deilig tykk saus 🍓