Hu hei, hvor det går!

God kveld, kjære dere!

Her hjemme kjøres det fortsatt “husarrest”, og det er kanskje like greit, for nå er jeg skikkelig “flasso-Lini”. Jeg har derimot gleda meg til dette, sett frem til at kinnet skal skifte “ham” og at jeg skal få ny silkemyk babyhud under, men det skjer selvsagt ikke. Nå ser det ut som om jeg skal gå gjennom en ny runde med en annen form for flass, men det er helt greit. Step by step blir det bedre, og snart kan jeg helt sikkert begynne å smøre en eller annen form for beskyttelse på det også.

Jeg er altså kun her hjemme for tiden, jeg går ikke en gang tur med Pippi, så det er godt jeg trives her. Snille Bjørn Erik derimot, står på fra morran til kveld. Han er med Mille i stallen, han fikser luftings med vår trebeinte, og sørger for at kattedoen til Lala er tømt til enhver tid. Jeg lager heller ikke middag, jeg kan ikke stå i nærheten av varme, og derfor fyrer jeg heller ikke i peisen for tiden. Bjørn Erik gjør med andre ord alt.

Jeg er helt ubrukelig, der jeg slaffer rundt i bambusundertøy…og crocs.  Dere kan derfor tro Bjørn Erik sperret opp øya når jeg proklamerte at fruen i huset inviterte den kjekke bilvaskeren, altså mannen min, på vafler. Jeg stod to meter unna vaffeljernet, klønete idiotisk, men noe måtte jeg jo finne på. I tillegg fylte jeg opp fryseren med hjemmelaga solbærsaft is, og vaska og klipte Pippi. Wow, det her høres jo helt patetisk ut, det er nesten så jeg må fortelle dere hvor mange ganger jeg gikk på diddelido også. Neida, så ille er det ikke, men det  skjer med andre ord svært lite…



Min store avhengighet – is!



Venninnene mine fortviler, for de ser meg aldri uten lekkerbiskene mine – crocsa!


Uff, om ikke lenge flytter den lille frøkna vår inn til Simone, og da kan hun jo ikke se sånn ut.


Nyvaske og klipt.


Ha en fortsatt fin kveld!

 

#yorkshireterrier #hjemmelagais #vaffelsøndag

Streiken er avlyst…i hvert fall foreløpig.

Reklame | www.sukkerfritt.no

Helg jo!

Dere kan tro flokken min skjerpa seg i går. De tok seg et skikkelig  tak i nakken, og rydda opp hver minste lille ting etter seg, uten et kny. “Unnskyld”, sa de selvsagt også, så sure-Guri har avlyst streiken…i hvert fall foreløpig. 

Helgen startet frisk og tidlig med en god lang morgentur med ei venninne, som seinere ble belønna med en fresh frokost-lunsj. Det føltes helt nydelig med en to-timers snakk, og etterhvert fikk jeg karra meg hjemover hvor nytt ukeblad ventet på meg i posten. Da formelig skreik hengekøya på meg, det var på tide men en liten hvil.

Har dere forresten fått med dere at vår flinke Kristin har vært aktiv både i TV-programmet “Torpet” og “4 stjerners middag”? Det er selvsagt stas, men det skulle jo bare mangle at hun også dukket opp der. Den dama der er altså helt rå på TV-skjermen, og hun lager god underholdning til tusen. Det er ingen tvil om at hun kan lage mat, og i dag har jeg faktisk fulgt et av tipsene hennes. Jeg la druer i fryseren i går, som ble til snadder snacks i dag. Jeg synes smaken ligner litt på saftposene jeg tydde til i sommer, så dette kommer jeg garantert til å gjenta.

Ellers så må jeg få nevne at det til nå i år, har gått ganske greit å kutte ned på sukkerinntaket. Jeg er ennå i startfasen der jeg prøver og feiler, men en av innertierne har vært å bruke “Sukrin Gold” i teen istedenfor vanlig sukker. Jeg elsker dessverre alt for store menger med sukker i teen min, skjea skal heslt stå av seg selv, men et par teskjeer med dette brune sukkeret istedenfor, er et mye bedre og sunnere alternativ. En helt sukkerfri hverdag er nok ikke helt optimalt i denne heimen, men små justeringer er nok alle med på.

Da skal denne dama her få på seg fillene og komme seg ut å gå litt igjen. Jeg har hundeplassering denne helgen, nydelige “Må” har flyttet inn, og hun setter nok pris på en tur rundt på øya her nå, før vi tar kvelden.

Lag dere en finfin helg, og så skrives vi snart igjen. Klem Nina

Jammi – frosne druer!

 

#sukkerfritt #sukkerfrihverdag #druer #hengekøye

I dag er jeg ei skikkelig surfi…!

Er dere klare for en skikkelig utblåsning?

I dag har Mille og Bjørn Erik fått så øra har flagra. Når de var på skolen og på jobb dessverre. For er det noe jeg er skikkelig dårlig på, så er det å holde irritasjonen og sinnet mitt inne. Det må ut fortere en svint, selv om fornuften sier meg at det som oftes er lurt å “sove” litt på det først.

Bokstavelig talt, så stod jeg helt klart opp på feil bein. Bjørn Erik er tilbake fra Oslo igjen, og jeg hadde derfor gledet meg til at han stod opp med Mille, så jeg kunne våkne opp av meg selv. Skjebnen ville det derimot annerledes, det ble heller oppvåkning for na´mor med dunder og brak i det Mille med skoene på, løp opp trappene. Hun hadde helt sikkert glemt laderen til mobilen, det gjør hun annen hver dag, var egentlig klar til å gå, og da gadd hun altså ikke å ta av seg skoene igjen før hun satte på sprang for å hente et hun hadde glemt.

Så sånn våknet altså jeg, av dunka i trappa, og for å være helt ærlig med dere, så ble jeg faktisk mer irritert over at hun hadde sko på enn at hun vekte meg. For trappa var nyvaska i går, gangen også, og jeg hadde faktisk et håp om å ha det reint i mer enn en dag. Gretne-Guri var våken, og verre skulle det bli.

Jeg har en del ritualer jeg må i gjennom hver morning, før dagen kan starte og jeg kan spise frokost. Vi har som sagt en gammel katt, som de to siste årene får gå inne så mye hun vil, og hun vil ikke lenger gå ut om natten for å gjøre i fra seg. Derfor har vi dessverre måtte ta i bruk kattedo igjen, noe jeg egentlig ikke er særlig fan av, men gamla skal selvsagt få slippe å gå ut i vinterkulda med de stive ledda sine. Så etter at jeg har dusja, begynner jeg å rengjøre den. Deretter må det støvsuges, for hun drar sanda utover, så da tar jeg liksågodt hele huset. For Mille har som sagt to undulater også, og alle som har hatt fugler vet at de bøsser noe helt forferdelig. I dag derimot, måtte jeg rydde etter flokken min først i stedet. På alle flatene i gangen lå det ting, i alle rom på gulvet lå det ting, og det ene tok det andre mens sinnet i meg steg for hvert minutt som gikk. Jeg måtte regelrett tråkke over bager og klær overalt, og ingenting av det var mitt. Da klikka jeg. I går før Bjørn Erik kom hjem var alt på “G”, og i løpet av en kveld og morning, var det altså rot overalt.

Der og da bestemte jeg meg for å gå ut i streik, samtidig som jeg tok bilder av all latskapen deres og sendte til dem med følgende tekstmelding:

Jeg gikk altså ut i streik, smelte døra igjen bak etter meg, og dro ut på en skikkelig egotripp. Først fikk jeg fikset vippene mine og deretter gikk jeg amok på Ikea, og absolutt ingen verdens ting ble gjort hjemme utenom å sørge for at alle dyra hadde det bra. Ingen middag, ingen kjøring til stallen og derfor heller ingen møkking, ingen henting, ingen vasking av klær, ingen, ingen, ingen, dermed basta!

Hestebaggen lå akkurat der den ble sluppet i går. Rett innenfor inngangsdøra. Med tom kakaotermos og boks med spagettirester.

Mille skal alltid ha med seg drikke hjemmenfra, hvis ikke ryker kantinekortet hennes og tømmes i løpet av tre dager.

Fuglene skal alltid ha lys fra vinduene på dagtid, men neida, det var visst ikke så viktig allikevel i dag.

Noen glemte visstnok å levere konvolutten med penger i stallen, til smeden som skal sko Sol.

Trengte jeg noe på Ikea i dag? Nei, men det føltes godt å shoppe av seg litt frustrasjon.

Jeg veit ikke hvor lenge denne streiken kommer til å vare, det kommer helt an på hva jeg våkner opp til i morgen…

 

#surmamma #familie #krangel

Kineserne lo av oss fordi vi var feite…

Hello, hello!

Nylig leste jeg en morsom artikkel, et slags reiseintervju med Bjørn Erik sin gamle eventyrfarer og jugefant, Christer Falck, les gjerne her. Når jeg ymter innpå her om at Christer liker å spe på litt på historiene sine, så er det egentlig bare godt ment, for hvorfor ødelegge en god historie med riktig fakta?

Jeg likte som sagt spørsmålene han fikk, og var raskt ute med å stille meg selv de samme. So let´s go, dere!

Hva er ditt første ferieminne?
Jeg er oppdratt av svært unge foreldre. Tenk, de var kun 16 og 17 år når de fikk meg, fortsatt sugen til tusen på livet, stort sett alltid med meg hengende på slep. Mitt aller første ferieminne må være fra Bulgaria, eller var det kanskje Jugoslavia? Det var ikke mange turistene der på den tiden, vi snakker tross alt tidlig 70-tallet, men jeg husker landet som noe av det vakreste jeg noensinne har sett. Nydelige små fossefall å bade i, og helt uimotståelige strender. Kommunismen rådet, så det var alltid spennende hva vi fikk kjøpt i butikken eller hva vi kunne bestille til middag. Det var ikke noe selvfølge å få tak i cola eller chips, men hva mer kunne en unge ønske seg enn å bade fra morran til kveld?

Ditt beste ferieminne?
Oi, det er mange, men et av de koseligste er nok all spenningen og opplevelsene Bjørn Erik, Mille og jeg hadde da vi leide sykler for å se om vi klarte å sykle rundt øya Gili Trawngan, ikke langt fra Bali. Etter ti minutter var det slutt på grusveien. Foran oss lå det kun en tyve centimeters sti, med kampesteiner ned i vannet på den ene siden og stikkende buskkratt  på den andre. Det var umulig å se hva som ventet oss av terreng rundt svingen, men vi var lite lystne på å snu allerede, så Bjørn Erik bar syklene på skulderen de neste meteren i håp om at vi kom oss på en noe mer normal vei etterhvert. Strevet var ikke forgjeves, for vi kom oss videre, med utallige små is- og vannpauser underveis, og en av de vakreste solnedgangene jeg har sett noensinne.

Hva har du alltid med i håndbagasjen på fly?
Mobilen, Macén, to kameraer og puta mi. Dette er ting jeg er helt avhengig av, så de har jeg alltid med som håndbagasje i tilfelle koffertene forsvinner underveis.

Hva må du ha med i kofferten?
Truser og BHér. Dette er plagg jeg aldri ser etter i utlandet, og jeg kjøper det sjeldent her hjemme også, for det er et alt for stort prosjekt. Når jeg først finner noe jeg liker, kjøper jeg flere med en gang, så trusene jeg går med i dag er nok femten år gamle (stakkars Bjørn Erik).

Hvor våkner du helst opp på ferie?
Ved havet, langt fra all form for kjas og mas…og støy. Jeg er enorm lydsensitiv, hører dessverre hver minste lille irriterende ting.

Hvilke butikker kan du ikke gå glipp av?
Jeg klarer meg faktisk helt uten butikker på ferie, det beviste jeg når vi øyhoppet i Helles for noen få år siden. Jeg måtte bære alt stæsjet mitt selv, så det var derfor ingen opsjon å ta med seg noe hjem. Hvis jeg derimot har muligheten, så må det være skobutikker. Siden vekta går opp og ned som en jojo, har jeg aldri vært så fan av å se på klær, men sko har alltid vært en stor lidenskap. Jeg ser alltid etter julepynt også, for det har blitt en fin tradisjon å henge fangsten opp på treet. En suvenir, et minne fra alle stedene vi har besøkt.

Er det noen kulturopplevelser du vil ha med deg?
Jeg er i overkant interessert i krigshistorie, så hvis jeg er i nærheten av krigsminnesmerker, må vi dit. Jeg har også en merkelig trang til å gå på kirkegårder. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg finner alltid en form for indre ro der.

Hvor senker du skuldrene best?
Hånd i hånd med Bjørn Erik, hvor han har planlagt og lagt opp spennende dager som passer oss alle. Da spiller det ingen rolle hvor vi, bare vi har hverandre og helst mange dager foran oss hvor vi ikke trenger å tenke på når vi skal legge oss eller stå opp.

Har du noen spesielle ferievaner?
Når jeg først har våknet, liker jeg å være effektiv. Komme meg ut av dørene så fort som mulig. Derfor sørger jeg alltid for å lade opp mobiler og kameraer før leggetid. Jeg pleier også å sitte oppe et par timer etter resten av flokken. Da redigeres det bilder og lages blogginnlegg av dagens opplevelser, som skal ut dagen etter.

Hvor vil du helst spise middag, og hva bestiller du?
Bjørn Erik er en kløpper på å finne “de riktige plassene”. Det googles opp og ned i mente, og det leses anbefalinger. Han er ekstremt opptatt av gode matopplevelser, og jeg dilter gjerne etter, selv om jeg kanskje er noe mer kjedelig med tanke på hva jeg velger.  Jeg elsker indisk, men også alt med pasta.

Hva er det rareste du har opplevd på reise?
Det må ha vært den gangen Bjørn Erik og jeg var i Kina og besøkte “Den himmelske freds plass”. Hit valfarter også kineserne, og mange av dem har aldri sett andre folkeslag enn dem selv. Guiden vår fortalte at mange av dem aldri har sett noen med blå øyne før, og “store” mennesker er heller ikke vanlig. Plutselig stod folk i kø for å få tatt bilde med oss, og i tillegg kløp de oss i magen, tok på bilringene våre. Helt absurd, meget spesielt.

Hva irriterer deg mest på reise?
Turister! Neida, ehhh jo litt. Jeg forsøker å holde meg unna de største turistmagnetene, for å slippe slitsomme turister med spisse albuer. Selvsagt ikke alltid like enkelt, men så sant det går, styrer jeg unna.

En annen ting som irriterer vettet av meg, er folk som hele tiden må snakke om hva ting koster. Av en eller annen grunn er det på liv og død en nødvendighet for mange å sammenligne hva ting koster i ferielandet i forhold til der de kommer i fra. Noen er sykelig opptatt av at ting må være billigere enn hjemme, hvis ikke blir det fort grining på nesa.

Hvilken solfaktor velger du?
Aldri mindre enn 30, alltid 50 i ansiktet. Lider av Rosacea, og har endelig fått kontroll på skiten, så det tas ingen sjanser.

Hvilke tre destinasjoner står på toppen av reiseønskelisten din?
Jeg har lovet Mille at vi en gang skal se Island fra hesteryggen, og jeg håper virkelig vi får det til før jeg blir alt for gammel. Ellers så har jeg endelig fått overtalt Bjørn Erik til å ville se litt av Australia, og jeg er ganske sikkert på at vi oppnår denne drømmen innen tre år. Tidligere blånekta han, han er nemlig livredd for alle krypa der borte, men nå har han tatt helomvending. Ellers så er det så mange land jeg faktisk ikke tør å reise til nå, eller som for meg er uetiske å besøke, men jeg har virkelig lyst til å dra tilbake til Karibien. 

 – Nina –

 

#ferieminner #ferie

Hjemme hos oss, før og nå.

God kveld, kjære dere.

I dag fikk Mille være hjemme fra skolen. Hun trengte å få sove ut, etter en vanskelig kveld i går. Etter hele 13 timer på øyet, våknet hun mye piggere enn i går, men hun er dessverre fortsatt stille. Jeg tenker vi får ta tiden til hjelp og ikke minst vente på svarene av alle blodprøvene hun har tatt. I mellomtiden sørger vi for at hun er minst mulig alene, og at vi holder oss til de hverdagslige vante rutinene.

Husker du hvordan stua di så ut for drøye 5 år siden? Kanskje du ikke har forandret den så mye, men det har nå i alle fall jeg. For nå dukket det plutselig opp en gammelt innlegg med overskriften “Hjemme hos oss”, og da ble jeg selvsagt noe nyskjerrig. 

På den tiden var jeg svært opptatt av å gjøre det mye mer minimalistisk her hjemme. Fjerne all furuen og parafinlampene, og ikke minst bytte ut de grønne og røde veggene. Alt gikk i hvitt, rødt, svart og sølv. I dag derimot, ser stua vår igjen helt annerledes ut. Jeg ønsket å ha tilbake litt av naturen. Vel, helst ikke i form av furumøbler igjen, men trær og jordfarger har kommet i hus, og gjort det mye mer koseligere her. Eller hva synes dere?

Som dere ser så er alt byttet ut, unntatt stuebordet og vegglampene. 

Det to store skapene og vinstativet har vi beholdt i spisestuen, men resten er nytt.


Anlegget, og te-lys holderne har vi beholdt. Te-lys beholderne i tre er derimot malt hvite. Lala sin soveplass er selvsagt også beholdt, for hun gamle dama der på 19 år liker ikke forandringer.

🌿 Forandring fryder, Nina 🌿

 

#interiør #førnå #stue #spisestue

Bekymringsfri igjen…

Hei, igjen 🌸

Det noteres at vi har kommet til uke to i det nye året, og denne mandagen er så absolutt mye bedre enn den forrige. Det har nemlig vært mye bekymringer rundt minsten Mille i det siste, hun har som jeg nevnte vært langt i fra seg selv, men rett før helgen kom hun sakte men sikkert tilbake til oss fra sin lille “drømmeverden”. Vi aner rett og slett ikke hva som har vært i veien, hvorfor hun plutselig over natta ikke var seg selv i mange dager, og hun forklarer det nå i etterkant som ganske så ubehagelig selv. Det er selvsagt vanskelig å sette ord på dette, men hun forklarer at hun husker lite og var dønn sliten. Orket ingen verdens ting, og fikk derfor med seg lite av det som foregikk rundt henne. Så snart fastlegen vår er tilbake fra permisjon sin i februar, stikker vi innom legekontoret og tatt de planlagte blodprøvene, får testet henne for eventuelle mangler i kroppen. Tror det er lurt, siden hun tross alt hanglet flere ganger i fjor også. Nå er hun derimot glade, snakkesalige Mille-mor igjen, og det var jammen meg kjærkomment.

Flokken i heimen har nå lagt bak seg første snopefrie uke, og det føles egentlig helt greit ut. Vel, Mille og Bjørn koste seg litt på lørdag, fikk stilnet litt av sukkersuget, men selv så synes jeg det var en glede i seg selv å få spise pizza. Vi ble nemlig bedt hjem på middag av et vennepar av oss, og jeg har lovet meg selv og ikke bli så fanatisk at jeg ikke unner meg det folk setter frem på bordet. Særlig når jeg veit at jeg antagelig kun klarer å være “flink” frem til Miami turen vår, at vi under ferien og helt sikkert etterpå, havner utpå igjen. Da er det regelrett flaut å ha vært standhaftig og takket nei til det som har blitt servert, så litt av det gode innimellom sunnhetsslaga, er helt innafor synes jeg.

By the way, nå som jula er ryddet bort, og vi går mot lysere tider, har jeg bytta ut de hvite julestjernene med friske fargeglade blomster igjen. I tillegg så har jeg gått over alle potteplantene, gitt de gjødsel og klipt vekk alle de gule og døde bladene. Jeg må på en måte finne på noe, når rastløsheten tikker inn og jeg ikke kan slenge meg ned i sofaen med den tidligere dagligdagse dosen ostepop. Det er derimot ganske så tilfredsstillende å pusle rundt med det her. Tidligere hadde jeg nesten ingen grønne planter i hus, men nå her jeg funnet ut hvilke sorter som trenger lite pleie og stell. Tror dette er første året på lenge jeg ikke trenger å skifte ut noen, av en eller annen grunn trives de, og det lover jo godt.

Ny uke, ny fresh, jeg har bestemt for at denne uka skal bli bra.

A taste of royalty?

🌸 Nina 🌸

 

#

Den hemmelige bursdagskaken

God lørdag, dere!

Det blir ingen ridning på meg i dag allikevel, for Sol har fått vaksine og skal derfor ikke blir for varm og svette de nærmeste dagene nå, men det gjør ingen verdens ting. Hun har blitt ridd hver bidige dag i julen og frem til nå, så et par hviledager kun med stell og kos, er helt sikkert kjærkomment.

Apropos hest igjen dere, og fortsettelsen på det jeg skreiv om i går, nemlig bursdagsfeiringen til Mille, vil dere se hvordan kaken ble? De fleste av dere vet at jeg ikke baker. Vi har dessuten funnet ut for lengst at man ikke trenger ørtifjørti kakevarianter i en barnebursdag. Jentene fikk først servert taco, noe som gikk ned på høykant etter flere timer ute i kulda. Etterpå mens Bjørn Erik tok seg av premieutdeligen, etter resultatene av lagkonkurransen de hadde, ryddet jeg bordet og gjorde det klart for kaken, geléen og de berømte cookiene. Dette er favoritter som de fleste liker, så utover det, serverer vi aldri noe mer.

Mille spør forresten hvert bidige år om vi har ordnet kake til henne. Vi er selvsagt alltid litt nølende, for vi må jo selvsagt dra spenningen ut i det lengste, så hun er faktisk ikke alltid helt sikker på om det blir noe. Bjørn Erik derimot, tar denne oppgaven dønn seriøst, og sørger alltid for at dyktige Line tryller frem den ene herligheten etter den andre. 

Dere skal selvsagt etterhvert få ta resten av historien, del to av bursdagsfeiringen, men la meg først få vise dere kaken. Sjokoladekaken fra himmelrike. Har dere sett noe så nydelig? Takk kjære Line, du skal vite at dette setter vi enormt stor pris på 💕

Rett etter midnatt, dagen før feiringen, kom kaken inn dørene her, og jeg var akkurat ferdig med å pynte bordet for anledningen. Da var det godt med en pust i bakken, før siste innspurt, hvorpå jeg nøyt synet av denne herligheten.

Ha en finfin lørdag, da dere!

 

#kake #bursdagskake #hest

Jeg må tvinge meg til å lese igjen!

God kveld, kjære dere.

Her hjemme pleier vi fortsatt en veldig syk Mille. Hun blir dessverre ikke bedre, og det er en kamp uten like å få i henne medisinen hun så sårt trenger. Halsen er ekstrem vond, at den gir henne høy feber som slår henne fullstendig ut. Hun synes livet er forferdelig urettferidg, og gråter innimellom og ber oss om å ta henne til sykehuset for mer hjelp, men det kan vi jo selvsagt ikke. Vi er helt enig om at det går veldig seint med å bli bra denne gangen, så jeg ser frem til oppfølgingstimen hos legen i morgen. Jeg håper selvsagt crpén har sunket, at hun er på bedringens vei, men det virker altså ikke sånn.

Mellom slaga, når den smertestillende medisinen virker på Mille og hun sovner, jobber Bjørn Erik og jeg i huset på disse uendelige prosjektene våre. I dag har vi vasket ned soverommet vårt, og gått i gjennom alt av tegneserier og bøker som har hopet seg opp i høye stabler på nattbordene våre. Vi har egentlig alltid vært iherdige lesehester, men i år har jeg virkelig skuffa meg selv. Jeg har begynte på hele fire bøker, uten å ha klart å komme i mål med noen av dem. Helt tragisk, for vet dere hvorfor interessen har dabbet av hver gang? Jo, fordi jeg har med meg mobilen i senga og er på sosiale medier i stedet. Det er fadern meg så sløvt av meg, for det ene tar det andre, og plutselig har det gått en hel time bort på tull. Det må jeg altså få gjort alvor av å kutte ut asap, for ingenting slår spenningen av å fordype seg i en god krimbok.

Bjørn Erik har derimot vært kjempeflink i å lese i det siste, men ikke i å rydde vekk det han allerede har lest. Han abonnerer på en del tegneserier også, så det var virkelig på tide å gjøre noe. I dag fikk vi som sagt tatt et skikkelig skippertak, så nå ser soverommet plutselig mye mer innbydende ut. Jeg har også gjort en avtale med meg selv om at jeg skal få lest litt hver uke, så fra nå av legges mobilen igjen nede på kjøkkenet…gulp, klarer jeg det da?

Sjekk ut det tårnet da dere!

Jøss, slettes ikke verst.

My space.

Utrolig bra bøker begge to, men sløve meg har kun kommet halvveis i dem.

 – Nina –

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#leseglede #bøker

Vi har stengt verden ute for et par dager…

God kveld, kjære dere.

Jeg trodde først at Mille var blitt litt bedre i dag når jeg så henne i morges, men det tok dessverre ikke lange tiden før feberen herjet igjen. Så da var det å trekke for lamellene i stua, og stenge resten av verden ute og lenke seg til sofaen.

Det er ekstra kjedelig å være syk akkurat i dag, for i stallen i kveld er det pyntet og ordnet til randen for et gigantisk Halloweenparty. Mille gikk glipp av i fjor også pga sykdom, og at hun igjen skulle være så uheldig i år også var maks uflaks.

Nå får vi tiden til å gå mellom “riene” (hun får noen skikkelig smerter som slår henne helt ut) ved å se på “71 grader nord”, “Charterferie” og sist men ikke minst favoritt programmet vårt “RuPaul´s Drag Race”. Jeg har tatt på meg t-skjorta med RuPaul på for anledningen, og forsøker så godt jeg kan å holde humøret til sjuklingen. Det er ikke så enkelt, for hun skulle så gjerne ha vært i stallen nå, men kjenner jeg Helle rett så ordner hun til fest igjen til neste år. Oddsen for at man er syk tre år på rad kan vi vel si er minimal, så jeg håper jeg klarer å holde ord om at hun garantert skal få gå da.

Ønsker dere alle en finfin lørdagskveld! 

Mille spiser ikke en ting for tiden, kun litt utvannet eplejuice i ny og ne.

Bjørn Erik har bakt igjen, og vært og levert et stort fat med kaker til de i stallen.

Det var egentlig ikke så fint å ha bjørketrærne festet til planker både oppe og nede i taket, så Bjørn Erik fjernet plankene og festet dem til kroker i taket i stedet. Det ser nesten ut som stokkene svever.

Siste kveld med Timmi, litt trist, men vi får helt sikkert se han igjen.

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

   

#syktbarn #interiør

 

Salikatt, da har det rent innpå 7 kilo igjen!

Forbaskade, altså! Nå har jeg gitt beng i å tenke på hva jeg døtter i meg igjen, og kiloene har ikke akkurat spurt to ganger om å få klistre seg på meg igjen. Neida, dette kom selvsagt ikke som en overraskelse, for som de fleste andre, vet jeg jo når det glipper, men at det skule gå så gæli så fort, hadde jeg ikke trodd. 

Bare siden slutten av sommeren har jeg altså klart å legge på meg hele syv kilo, og det dere, er rett og slett ikke greit. På mitt siste legebesøk med fastlegen min, jobbet vi i sammen med en henvisning på en mulig operasjon (ingen slankeoperasjon, dere, det kommer aldri på tale), men vi visste allerede da at jeg ikke ville bli vurdert engang hvis ikke BMI min var lavere, sånn ca fem kilo mindre. Jeg lovet at jeg skulle skjerpe ostepopspisingen min, og i tillegg kutte ut en del andre uvaner også, men snakk om å drite på leggen da, dere. 

Da er det er jammen meg hell i uhell at jeg ikke har fått time på sykehuset før om et drøyt år. Hadde timen vært i dag, så hadde jeg ikke engang kommet inn dørene der. Jaja, det der er meg i et nøtteskall. Har alltid slitt med vekta, gått opp og ned som en jojo gjennom hele mitt voksne liv. Det er så synd at jeg foretrekker drittmat og snop i stedet for normal kost med akseptert lørdagsutskeielser. 

Det var uansett godt at jeg fikk manna meg opp, og fikk tørka støvet av den badevekta. Den lyver ikke, så nå må jeg altså motivere meg igjen til å ta noen grep. For det er tross alt helsa mi det er snakk om her, og den må jeg jo ta vare på så godt jeg kan…

“To eat or not to eat? That is the question”

So far so good, men dagen er ennå ikke over, og disse kiloene går nok ikke like raskt av som på. Får ta det litt en peu un peu, og se om motivasjonen bygger seg opp etterhvert. 

Klem fra sutrete Nina ikke så sprell levende

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell