Brått slutt på det deilige hagelivet…

God kveld, kjære dere.

Det er ikke til å stikke under en stol, at tankene mine vandrer mye for tiden, med tanke på det som har skjedd, men takket være familie og gode venner så har vi hatt liv og røre rundt oss hele tiden. Kristin, Dennis og Falk har flyttet inn, så nå kan dere tro farmor koser seg. Det passet helt perfekt at de kom nå. Det er nemlig helt umulig å ikke smelte av det vakre lille fjeset hans som smiler til deg fra morran til kveld. Hjertet mitt vokser og vokser for den lille krabaten, for han er altså så fin. 

Vi har stort sett bodd ute i hagen i det siste, men nå ble det plutselig bråstopp på finværet. Temperaturen har falt en hel del, og det regner godt å lenge innimellom slaga. Men for å være helt ærlig, så gjøre det ingen verdens ting. For etter at vi skaffet oss hest, har vi for lengst funnet ut hvor viktig det er med varierende vær nå sommerstid. Beitene trenger fortsatt vann for at gresset skal gro så hestene fortsatt kan gå ute og kose seg døgnet rundt, så det var godt det kom litt regn nå.

Vesle Aiden har vært på besøk og kjørt inn lekehuset, og jammen fant vi et ubrukt basseng han kunne leke i også.

Familien vår trives best i skyggen av sola, så han far var rask med å få opp seilet vårt.

Pippi har dessverre mistet matlysten i varmen og uroer meg litt, så jeg var nødt å gå til innkjøpt av litt bløtmat igjen.

Alle trekkene på sofaputene fikk seg en real 40 graders tur i vaskemaskinen, pleddene også, og alt tørket på en dag.

Klem Nina

 

#hagenvår #sommer #blomster #ute #grillings 

 

 

Kveldskos…

God lørdag, dere ☀️

Sola har ennå ikke meldt sin ankomst som først lovet, men jeg håper den er like rundt hjørnet, for snart skal vi samles en gjeng hos ei venninne av meg til skikkelig hagekos.

Ellers så må jeg jo igjen få nevne at det fortsatt kjennes veldig tomt ut å ikke ha Lala her lenger. Hjørnekroken i stua med kurven hennes ble etterhvert fjernet, men slik kunne jeg så absolutt ikke ha det. Jeg anskaffet oss derfor en gigantisk plante som jeg satte der i stedet, så nå er det ennå mer skog her hjemme.

Vi har gitt hesten vår fri denne helgen, siden skolehestene også skulle ha en pause. Siden det da antagelig er ganske få barn i stallen, fikk jeg Mille også til å bli hjemme. Hun får nemlig ikke lov å ri uten å ha noen til stede, og det er jo kjekt å ha henne litt hjemme også. Hun har forresten vært heldig å ha ei av de gamle stallvenninnene på besøk, i tillegg til at vi har hatt hunden Ynwa på besøk helt til å går. I morgen kommer det allerede en ny hund som skal passes, og det passer bra siden Bjørn Erik er på vei offshore.

Late kveldstimer i hagen i godt vær med et slag backgammon, har rett og slett vært digg den siste uken. Det er ennå en god stund til vi skal på ferie, men dager som nå er jo reine luksusen…

Nyt dagen!

 

#kveldskos #verandaen #jacuzzi #hjemmekennel #backgammon

Lekehuset i hagen skal reddes!

Det har lenge vært planlagt å begynne å renovere lekehuset bak i hagen. Faktisk i mange år, men nå er det flere grunner til at vi faktisk har gjort alvor av det og tatt tak.

For det første så har vi jo blitt besteforeldre, og vi tenker lille Falk kommer til å synes det er stas å ha sin egen lille hule. Jeg har også flere venninner som er småbarnsforeldre, og fra nå av skal det bli ekstra kjekt å komme på besøk til “tante”-Nina. Sist men ikke minst så var det viktig å ta grep nå, hvis ikke hadde muggen tatt overhånd. Det er fuktig i hjørnene, dårlig ventilert, og da er det søppeldynga neste.

Bjørn Erik og Mille nektet å gå inn i huset. De er nemlig livredd edderkopper, så jobben med å få alt ut, ble min. Jeg så ingen levende kryp der inne, men en haug av spor etter dem. Det var spindelvev og døde insekter overalt, jeg mener det “all over”. På lekene også, så nå må alt inn i oppvaskemaskinen og vaskemaskinen. Noe må dessverre kastes også, men det meste kan reddes.

Alle lekene og møblene er nå stuet sammen på spisebordet og selve gulvet i huset, belegget, har fått seg en real skrubb og henger til tørk. I morgen skal vi vaske og skrubbe det både innvendig og utvendig, og til slutt skal vi få malt hele sulamitten. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang!

Vi har selvsagt flere prosjekter på gang. Bjørn Erik er i ferd med å bytte ut alle vannborda på huset, så alle mann er i arbeid.

Jeg var først redd gulvet i lekehuset var fuktig og ødelagt av mugg, men det trengte kun en skikkelig skrubb med såpe (salmiakk) og vann.

Det ene hengselet på døra inn til lekehuset var revet av, men det har Bjørn Erik allerede fått fiksa.

Alt går i vaskemaskinen!

Wow, der fant jeg de to leketeltene jeg har savna og alle bademadrassene våre.

Spindelvev overalt!

Dørskiltet ble reddet, men postkasses gikk rett i søpla.

Tre fulle lekekasser må nå nøye gjennomgås.

Bjørn Erik har fått så mye energi av å gå ned så mange kilo, og det hender sånn som nå at det smitter over på meg. 

Jeg håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

#lekehus #barn #opprydning

Endelig “hjemme” i Oslo!

God morgen, ønskes dere fra vakre Oslo!

Nå er jeg virkelig glad for at vi tok det rolig i går kveld allikevel. Fristelsene var jo selvsagt mange, men i stedet for å “havne utpå”, gikk vi ut og spise samtidig som vi var med på artig quiz. Det ble ingen premie på duoen, vi tapte så det sang, men det var nå allikevel kjekt og lærerikt å delta. Etter endt etegilde avsluttet vi kvelden med en liten rusletur langs med Akerselva, her nede ved Vulkan, for deretter å hoppe til sengs før midnatt.

Han fine mannen min stod forresten og venta på meg når jeg ankom Oslo i går, og etter å ha hentet festival armbåndene våre på Youngstorget, gikk vi strake veien opp til Kristin, Dennis og vakre lille Falk. Vel, vi gikk forresten ikke, men slang oss på et par elektriske sparkesykler, for denne formen for transport falt vi pladask for i fjor når vi ferierte i San Diego.

Jeg elsker som sagt disse sjappe sparkesyklene, og vet dere hva som topper det, hva som er enda bedre? Jo, det skal jeg fortelle dere, det er effekten av kortisonsprøyten jeg tok for en uke siden. Jeg merker en enrom forbedring, så nå kan jeg føre armen/skulderen i nitti grader, sånn at jeg klarer å rekke opp til styret på sparkesykkelen. Jeg kan selvsagt ikke vri og vende på den, men bevegeligheten er formidabel, og smerten mye mindre enn før – jippi!

Dere kan tro Falk har blitt stor, og tenk, nå smiler han og “snakker” med de herligste lyder. Han har nok lagt på seg et par ekstra kilo også, blitt litt av en plugg, men det beste av alt, han er fortsatt like blid og fornøyd. Spiser og sover godt, og elsker å være med ut på tur. Bjørn Erik var forresten snillheten sjøl og lot meg ha han mest denne gangen, for han var tross alt inne og besøkte han i forrige uke også. Jeg får altså ikke nok av den fine pjokken vår. Kjærligheten til han bare vokser og vokser, så jeg er sjeleglad for at vi skal på besøk å få klemme han igjen om et par dager.

Nei, nå skal vi få kapra oss en sparkesykkel igjen, for deretter å kjøre rundt på sprell. Vi har selvsagt en liten agenda vi skal igjennom før det blir treff med vennene våre til middag i kveld, så det er bare å sette i gang.


Det er greit med alt som er gjort. Festival armbåndene er allerede hentet.


“The Quizmaster” er i gang, blir det noe premie på oss mon tro?


Ut å sjekke nærmiljøet.

Bjørn Erik kunne fortelle meg at laksen ikke klarte å hoppe opp elva her, derfor var det lagd et kunstig system på siden her som var mye enklere for fisken å forsere…

Jeg er så fascinert over hva de har klart å få til med de eldgamle kornsiloen fra 1953. Er det noe Oslo og de fleste andre byer trenger mer av, så er det studentboliger.


Det går ikke så fort med meg, for jeg må ta noen forhåndsregler, men guriland så moro det er!


Det er så deilig å være “hjemme” igjen!

 

#oslo #sparkesykkel #leiesparkesykkel #akerselva

Nå er vi dørvakter her hjemme alle mann!

God kveld, kjære dere.

Nå nærmer det seg skoleslutt og sommerferie for minsten Mille, og dere kan tro det er ei som gleder seg til å kunne legge enda et skoleår bak seg. Tenk dere, da var åttende klasse snart unnagjort også, og jeg må si det har gått ganske så bra. Mille stortrives på skolen, og har fått seg noen få men veldig gode venninner hun stoler på. De henger ikke så mye i sammen på fritiden, men passer godt på hverandre på skolen. Det er tross alt der hun tilbringer mesteparten av dagen, så det er viktig at hun har det bra der hver bidige dag.

De to siste ukene har Mille vært litt tom for krefter. Hun er forkjøla og hoster, som så mange andre, og går litt opp og ned formen i forhold til aktivitetsnivået den dagen. Nå skal hun derimot få hvile seg godt, så hun er opplagt til rideleir hun skal på i neste uke. Da dere, er det godt å ha Marvin på besøk, for er det noe han kan, så er det å roe ned tempoet her hjemme.

Aprikos søte lille Marvin, er marsvinet til datteren til venninnen min, og mens de er på ferie, bor han her hjemme på rommet til Mille. Så med undulatene Snow og Yellow der inne på rommet hennes også er det livlig, særlig når ungkatten Mia står på utsiden av døra og mjauer. For å si det sånn, vi er alltid nøye med å lukke igjen dørene her hjemme for som dere vet, har Mia vært ute av katteluka med Yellow hylskrikende i munnene før, men nå er vi tross alt marsvinpasser også, så da er vi ekstra påpasselige.

Lenge leve dyrehagen!

Klem Nina

 

#marsvin #dyrepass #barn #dyr

Avhengig!

God kveld, fininger!

I dag kom definitivt sommeren hit til øya. Ikke i form av varmt vær og strålende solskinn, men gjennom den blide kassadama på lokalbutikken her som gjorde meg oppmerksom på at nå var favoritten min igjen kommet i butikken. Tenk saftposene er her, jaaa endelig, nå kan sommeren virkelig begynne!

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at dette er min store kjærlighet…og avhengighet. Jeg jaktet på disse lekkerbiskene allerede som liten, i Oslo i Torshovs gater som fem åring, og opp igjennom årene har jeg alltid prøvesmakt alt som har kommet min vei. Favoritter har kommet og gått, og det var lenge ingen gode på markedet som jeg likte, men for et par år siden dukket det altså atter en gang opp neon fantastiske herligheter. 

Bjørn Erik, som også har disse som storfavoritt, bar på oss brokk gjennom hele sommeren i fjor, og i dag ble det altså med, hold dere fast, hele 37 pakker. Det blir i alt 333 deilige herligheter, så gjett om smilet mitt går trill rund nå?. 

Er noen av dere avhengig av noe? Noe dere liker ekstra godt, som dere jakter på?

Saftposer

Saftposer

Klem fra gale-Nina

 

#saftposer #avhengig

Alltid tid til en prat her…

Bare meg igjen 🌸

Da var vi alle på plass i Stavanger igjen, og tenk, vi har det nydelig påskeværet med hele femten varmegrader. Det er helt magisk, nesten ikke til å tro, og jeg ber på mine knær om at dette skal vare hele påsken.

Kjøreturen hjemover gikk i turbofart. Det er langt å sitte i ro i hele 55 mil, men hverken Mille eller Pippi klagde en eneste gang. Pippi sov faktisk hele veien, mens Mille som vanlig sørget for at mamsen hadde både noe å momse på og drikke. I tillegg så ordnet hun podcaster for oss hele tiden, så kjedelig var det ikke. Det var selvsagt ikke planlagt at Bjørn Erik heller tok fly i steden for å kjøre med oss hjemover igjen, men han måtte plutselig i møte dagen før. Han trengte så absolutt å være opplagt og klar i hodet i forkant for denne avtalen, så dette ble det beste løsningen for oss alle.

Før vi tok fatt på hjemveien, tok vi derimot en tur innom to gravlunder. På den ene hviler “bessen” til ungene og på den andre min “mommo” og “bessen”. Jeg finner en fred og ro uten sidestykke når jeg er her, og synes ofte det er godt å få letta hjertet litt. Vi har alltid masse å snakke om, siden det ofte går et år mellom hvert besøk, og denne gangen var intet unntak. Mille synes fortsatt det er veldig vanskelig å besøke bessen på denne måten, for det er tross alt kun han hun har mistet i livet sitt. Jeg kjenner selvsagt på en tomhet og blir trist jeg også, men synes uansett det er verdt det. For alt i alt kjennes det nemlig veldig godt ut etterpå. Godt å mimre og minnes de vi var så ufattelig glad i 💕

Mille synes det var på sin plass å ha med en påskehare som pynt på grava, og jeg tenkte som så: “Ja, hvorfor ikke…”.

– Nina –

 

#gravlund

Jeg prøver å lage meg en god dag…

God kveld, kjære dere.

Som uføretrygda, ble hverdagen selvsagt annerledes. Det stressende tempoet i hverdagen ble borte, og det trengte jeg. Jeg har vært tydelig i valgene mine, det har vært viktig å gjøre dagen min så innholdsrik som mulig. Jeg kan derimot innrømme at jeg til tider ramler utpå. Det er da jeg lar Bjørn Erik legge seg uten meg, og da blir klokka fort ett og to før jeg finner senga, og da starter dagen derpå garantert dårlig. Ikke bra.

Som jeg nevnte er jeg allikevel krystallklar på en del ting, jeg må forsøke å si mer “ja” enn “nei” til det som kommer min vei. Jeg har for lengst skjøvet vekk “dette orker jeg ikke” holdningen min. Jeg forsøker å omgås folk, og bli med der jeg kan så ofte som mulig. Dere trodde kanskje det var best for meg å gjøre det helt omvendte, men det ble helt feil for meg. Jeg var nødt til å tvinge meg til å gjøre ting for å få noe positivt ut av hverdagen min. Derfor tenkte jeg å ta dere med på en typisk “Nina-dag” med kameraet på mobilen min.

Det må nevnes at jeg liker de dagene best hvor jeg passer hund via “Hjemmekennelen”. Jeg forsøker å takke ja til opphold en til to ganger i måneden. Hundene får fire turer i løpet av dagen. To korte, en middels og en lang, og det er godt for leddene mine. Før første morgentur, før Bjørn Erik drar på jobb, kommer han alltid innom soverommet vårt igjen med dagens første dose medisiner. Det tar en drøy halvtime før virkningen slår inn, men når det endelig skjer, starter også min dag.

Før egen frokost og tur, skal to katter, to fugler og to hunder ha mat og rent vann i skålene sine.

Diva 1 Mia, har som regel vært ute og flydd hele natta, mens 19 år gamle Diva 2 Lala sjeldent liker seg ute mer.

Klar for tur nummer to, den lange.

Pippi ble skrelt i forrige uke, så hun furter over å må ha klær på seg.

Vi må alltid innom det lille vannet ovenfor oss, og se at alt står bra til med andeparet vårt, og et annet snålt fuglepar (husker ikke arten) som plutselig har flyttet hit.

Jeg elsker å gå forbi den gamle barnehagen til Mille, for da hender det jeg treffer på mellomstemannen vår Pelle. Det gjorde jeg i dag, han og ungene ventet på bussen, og da liker ropte jeg høyt på han og vinke vilt…så han blir litt flau.

Frokost på gang, og en halv episode av den islandske NrK serien “Innesperret”.

Jeg øver på å være “farmor”.

I dag hadde jeg avtale i byen kl. 11:30. Jeg elsker å være “trillepike” for venninnen min når hun er nødt å ta noe ærend på egenhånd.

Jeg begynner å bli god på trille altså, øver meg på “farmor”-greia der også, thihiii…

Jeg rakk en snartur innom sydamene. Turbonegro jakka mi er litt for stor på skuldrene, og det skal også settes inn glidelås så armene kan tas av til varme festivaldager.

Hjem til lunsj. Salaten smakte ikke godt, så den ble bytta ut med ostesmørbrød.

Resten av “Innesperret” episoden ble unnagjort før snuppeline og hunken kom hjem til elevsamtale på skolen.Før dette ble tur nummer tre med hundene unnagjort.

Det var egentlig meningen at hele hurven skulle i stallen i dag, men her måtte jeg kaste inn håndkle. Bjørn Erik skulle allikevel gjøre dugnadsarbeid der i dag, så han tok gjerne turene aleine dit med Mille i dag.

På tide med tur nummer fire, fikk lyst til å ta en ekstratur med hundene i dag, for sola dukket plutselig opp.

Snart påske, så første bukett med “ris” er hanka inn.

Det ble ingen stalltur på meg i dag heller, men Bjørn Erik var snill og sendte meg en gledelig oppdatering. Jentene våre har virkelig blitt gode.

Jeg prøver som sagt å lage meg en så god dag som mulig hver dag. Noen ganger klarer jeg litt mer og andre ganger mindre, men for å føle at livet fortsatt gir meg mening må jeg gjøre noe.

– Nina –

 

#mindag #hverdag #hundekennel #yorkshireterrier #australskcobberdog #stavanger

Tanker…

Hei igjen, kjære dere 💕

En ting er i alle fall sikkert, min målgruppe lesere, fine dere, satte ikke pris på at jeg snakket meg selv “ned” i går. Innboksen plinga i ett sett om hvor sjokkerende det var for dere å lese at jeg ikke så på meg selv hverken som en smart eller god person. Jeg fikk til og med en innbydelse til en event i neste måned med overskriftenden “Den tidløse selvforakten og om hvordan trange ytre rammer gjør det krevende å bli venner med seg selv”. Så det så!

Oi! Jeg skjønner at det ble litt mye å ta innover seg at jeg svarte som jeg svarte, men når det er sagt, så må dere huske på at dette er tanker rundt spørsmål jeg aldri går rundt og tenker på til daglige. Som jeg nevnte til en venninne, jeg føler meg ikke særlig smart, når jeg sitter og koser meg med en potetgullpose en halv time før middagen (sendte hun bilde der og da for å bekrefte det), eller særlig god når jeg gosset meg over at ei av jentene som ikke har vært særlig snill mot Mille sang feil under en oppvisning i fjor. Det er da jeg peker innover med selvforakt og tenker:”Åhhh fyyyy deg, Nina-mor!”

Jaja, det var gjerne ingen innertier det innlegget i går, men jeg hadde det faktisk litt gøy og ikke minst godt av å gå ut av komfortsonen min, men jeg bør kanskje ikke gjenta det så alt for ofte.

Har dere planlagt noe i påsken da? Skal dere på ferie, eller ha byasspåske som oss? Vi sitter og venter på vårt første barnebarn (jada, jeg veit jeg nevner det hver bidige dag nå), så vi skal ingen steder. Jeg synes forøvrig det er koselig å være hjemme også, og ikke minst være i stallen. Jeg håper bare temperaturen ute stiger snart, for det er alt for kaldt for den råtne skrotten min å vimse der i timesvis nå. Mille har måttet klare seg mye på egenhånd i det siste, men hun klager ikke, og det er jo bra. 

Jeg tenkte forresten jeg skulle vise dere flere av overraskelsene jeg fikk i forrige uke. En ting er i alle fall bombesikkert, jeg er utrolig rik på gode folk rundt meg 💕

Klokka syv om morningen på bursdagen min, tikket det inn en sms om at det var levert en pakke på døra mi. Nydelige roser og wienerbrød fra han fine mellomstemannen vår Pelle. Wow, for en fin gest, ikke sant?

For en nydelig ting å gjøre av fine Simone og datteren Mayra. Stille opp under lunsjen min med sang og kake…med 30 tallet på, thihiii.

Jakkene våre luftes etter sprell hele helgen. Snart begynner jobben med å få sydd på alle patchene jeg har fått.

Bestis Tonje har ordna weekendopphold til oss i begynnelsen av mai, og i tillegg kom hun med disse lekre tulipanene med masse attåt.

Venninne Simone har forært meg spennende avleggere…

…og oppfinnsomme Vibecke syntes jeg trengte litt luksus på badet.

Min kjære mamma minte meg på at jeg tross alt er ganske så fargerik til tider.

Da var det på tide å ta en luftetur med hjemmekennel hunden Tinka igjen. Den vakre lekne skapningen har endelig slått seg til ro. Det var litt for skummelt å plutselig måtte dele hus med to sære katter i tillegg til en york som later som om du er usynlig, men nå er i alle fall spenningen dem i mellom borte.

Lag dere en fin dag, klem Nina

 

#Bursdagspresanger #blomster #godevenniner

 

 

Natteravner…

Good ørli in the mørning!

I går var det sprangridning, og for aller første gang på over en hel måned, var jeg med Mille fra begynnelse til slutt. For før ferien ble jeg jo som sagt helt satt ut av infeksjonen på kinnet, og måtte derfor overlate all ansvaret til Bjørn Erik. 

Det ble et kjærkomment møte med alle hestefolka og Sol igjen, men fire timer i frosten ble nok i meste laget for gamla, så jeg slokna på sofaen allerede klokka ni i går kveld.

Snille Bjørn Erik fikk meg derfor tidlig i seng, så da kan dere jo gjette når jeg våkna i dag? Klokka hadde så vidt bikka tre på natta, da jeg igjen var lys våken. For en tid tilbake gjorde jeg en avtale med meg selv at jeg skulle slutte å la tankene vandre hvis jeg våkna for tidlig og ikke fikk sove igjen. Da skal jeg heller stå opp og gjøre noe fornuftig i stedet for å ligge å dra meg mens jeg spiller Candy Crush på mobilen.

Så jeg har altså vært oppe i fire timer allerede. Spist frokost, drukket solbærtoddy, fyrt i peisen, skrevet kort og hatt kvalitetstid med Pippi i hengekøya. Nå venter jeg bare på at resten av flokken skal våkne til omeletten jeg har laget til dem.

Da jeg kom hjem fra sykehuset før ferien, fikk Bjørn Erik penger av foreldrene sine som skulle gå til blomster til “pasienten”. Da skulle vi derimot reise, så blomstene kom heller i hus i går. 

Kortene skulle egentlig vært sendt under ferien, men de skrives nå i steden…

Lag dere en fin dag, klem Nina

 

#godmorgen #hverdag