Barnebarnet Falk har fått eget rom

God lørdags morgen, kjære dere.

Tenk i dag skal jeg få den fine lille trollungen i armene mine igjen. Falke-mann er på vei, og jeg gleder meg altså så. Jeg har i rein glede bodd oppe på loftet hver bidige dag denne uken her, funne frem den ene gamle skatten etter den andre som kan glede den lille pjokken vår. Rotet, ryddet og ikke minst mimret. Det er sannelig ikke rart det tar tid å få det loftet vårt på stell, for det er umulig å rushe gjennom i gjennom alt uten å stoppe opp og tenke tilbake til den gangen ungene våre var små. Og da dere, jo da filmer jeg og ringer ungene med skingrende røst:”Se hva jeg fant?! Husker dere dette?!”

Falk har lenge sovet på eget rom hjemme hos seg selv, og jeg håper han er like trygg her hos oss også så vi kan teste ut om han kan trives på eget rom her også. Han sover helt klart mye bedre uten å hele tiden titte bort på mamsen og papsen, og da sover selvsagt de også mye mer sammenhengende. Det er i alle fall verdt å gjøre et forsøk.

Gjesterommet/spillebula til Bjørn Erik er derfor gjort om til “Falke-mann rom”, og det har vært gøy å leite frem alle skattene fra loftet. Babylekene og babybøkene er ryddet opp på loftet igjen til fordel for masse annet nytt til pjokken, og absolutt alt er altså gamle leker etter pappa Dennis, onkel Pelle og tante Mille.

Til nå har han hatt masse leker i stua, og han skal selvsagt få lov å ta med seg akkurat hva han vil ned dit nå også, men det er jo lov å håpe at han kanskje slår seg litt til ro her også. At han synes det er stas å herje rundt på Pelle og etterhvert Mille sitt gamle rom.

Sant det ble litt koselig?

Siden mamma Kristin synes det har blitt så stas å spille blokkfløyte, var det gøy å finne dette.

Peppa gris er fortsatt en stor favoritt.

Jeg kunne helt sikkert fylt opp fem lekekasser til med spennende ting, men synes det er gøy å holde igjen litt til senere. 

Mille måtte teste om huskestolen holdt.

Falk ligger fortsatt i babysengen, men jeg tipper han snart knekker koden på hvordan han kommer seg ut av den. Derfor har jeg fått låne en trappegrind av naboen.

Etterhvert blir det nok å flytte over til den senga her og jeg fant faktisk sikkerhets planken til den oppe på loftet denne gangen.

Jeg gleder meg kanskje mest til å vise Falk det nye badet vårt. Det 180 cm lange badekaret blir reine bassenget i forhold til baljen han måtte bade i før. Vel, jeg kan ikke akkurat si at han klagde noe på det, for vann er morsomt uansett lite eller stort kar.

 

 

Bortevekk!

Temperaturen har falt og all snøen har smeltet her på Hundvåg rett utenfor Stavanger sentrum. Ikke at vi hadde så mye i utgangspunktet, men vi kunne nå allikevel ta noen runder både på ski og skøyter på det isbelagte vannet.

Livet med hest er lykken vår, men på dager som vi har vært så heldig å ha nå i det siste, har de flinke stalljentene også tatt seg tid til andre ting. De har forflytta seg ned på nærmeste vann, og kost seg med forskjellige aktiviteter der. Mille har forsøkt å stå på skøyter et par ganger før, uten særlig hell, men skiskoene hun fikk skreddersydd i fjor gjør det mulig for henne og så på langrenn. Hun er lik mora si, liker best å gå bortover på flata, unngår opp-og nedoverbakker, og det forstår jeg veldig godt.

Hele flokken var klar for litt frisk luft den dagen her, tre- og firbeinte også. Det blåste derimot surt, så det tok ikke mange minuttene før Pippi ville opp og varme seg i jakkelomma mi. Poppy derimot viste ikke tegn til å fryse, men for sikkerhetens skyld tok vi henne opp på armen i ny og ne så hun kunne varme potene sine.

Han far elsker dronen sin, men ble særdeles lang i maska da vinden økte og dronen som for lengst var sendt opp og utover isen ikke ville returnere hjem igjen. Han ble stum som en østers og nektet med sammenbitt munn å snakke til meg, for han så nok dronen som tapt der et øyeblikk. Etter mye om og men, og frem og tilbake kom den derimot i stiv kuling tilbake igjen, og da var Bjørn Erik rask med å pakke yndlingen sin raskt ned i veska si igjen. Filmprosjektet “en dag på isen” ble skrinlagt asap, og jeg kunne ikke kommet meg fort nok tilbake til den varme bilen. Kakaoen fikk vi heller ta hjemme.

Ønsker dere alle en god helg, lad batteriene og kos dere masse. 

Klemmer sendes i fleng!

Hvor er dronen mon tro?!

Her lekes det “Rødt lys”.

Lomme hund.

Endelig fikk strutteskjørtet luftet seg!

Bjørn Erik er og blir en romantisk sjel. Han elsker overraskelser og ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det nærmer seg merkedager. Han tar med andre ord godt vare på flokken sin, og denne helgen var intet unntak.

Når jeg stod opp på søndag, var hele spisebordet dekket med roseblader. På den ene siden lå det fint kort, snop og gave til Mille og den andre siden like fine oppmerksomheter til meg. Sukkerspinn (superfavoritt, noen husker kanskje galskapen jeg opplevde i Miami, les gjerne her), sjokolade, kjærlighet på pinne, hettegenser, og olivenolje var påfunnene i år, og sist men ikke minst ble jeg bedt om å stille i finstasen presis kl. 19 samme kveld.

Jeg må jo innrømme at jeg er og blir litt av en skrulle også da, for samtidig som jeg hoppet i taket av glede over å få meg en luftetur, endelig få bruke byen vår for det den er verdt, fikk jeg angst over å måtte bytte ut kosedressen og sofaen med kjole og hvite duker. Det er søren meg helt klin kokos så bedagelig anlagt man blir etter å ha levd som i karantene i lang tid, kun ikledd slabbedask klær og BH-løs. Noe skummelt å bli så knytta til sin egen stue, så det var med andre ord virkelig på tide å bevege på seg ut av dørene her etter mørkets frembrudd.

En ekstrem stor henslengt kleshaug foran senga mi vitner fortsatt om at jeg gikk mange runder på søndag for å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Den ene kjolen etter den andre ble skrinlagt, men jeg endte til slutt med megastort tyllskjørt med matchende bluse til. Humøret steg flere hakk da vi festklare satte nesa mot byen, og smilet ville ingen ende ta når jeg fant ut hvilken restaurant vi skulle på og at et par av mine fineste venninner med deres menn også skulle tilbringe kvelden sammen med oss. Gutta hadde for lengst planlagt dette for oss jentene, og det var helt klart mye koseligere og mer minnerikt å dele denne kvelden med flere. 

Jeg er ganske glad for i å overraske han far jeg også, men i år ble det hverken go´lukt til skjegget eller hjertesjokolade, det ble rett og slett diverse snåle ølvarianter.

 

Hiver meg med på alt, selv til barbereren ❤️

God morgen, kjære dere.

Her hjemme skjer det fint lite for tiden. Jeg dykker fortsatt ned i det ene rydde prosjektet etter det andre, det tar aldri slutt, men utover det så er jeg stort sett her hjemme som de fleste andre. Høydepunktet er Facetime med Falk. Han nærmer seg to år nå, og har jammen meg blitt litt av en morsom skrue. Han springer rundt med mamsen og papsen på slep, og jeg sitter klistra til skjermen og følger med. Han har stor apetitt på livet, og jeg synes han lærer noe nytt hele tiden. Nå krysses alt som krysses kan for at smitten går ned, så vi snart kan sees. Farmorhjertet kjenner veldig på at det skal bli godt å omgås igjen, ikke minst ha en gyldig grunn til å komme seg en liten tur ut i finværet.

Det er helt nydelig her i Stavanger for tiden. Deilig crispy kaldt og strålende sol. Litt for kaldt for fibroledda mine, men når Bjørn Erik skulle til barbererern i byen her for leden, var jeg jammen meg ikke sein med å hive meg med. Det var deilig friskt med en kort spasertur i hjemmvante gater. Tenk, nå har jeg faktisk bodd her godt over halvparten av livet mitt. Jeg gikk altså rundt og mimret litt, og kom plutselig på at jeg på akkurat samme tid for 29 år siden, gikk med eldstemannen Dennis i magen. I år fyller han 30 år, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av ❤️

Skjeggfin ❤️

En stor drøm har gått i oppfyllelse!

Et par måneder før jul bestemte vi oss for å skifte ut baderomsoppbevaringen og vasken. Vi har hatt den samme benken i 24 år, og tenkte det ville bli litt finere å oppgradere det slitne badet med dette. Bak benken fant vi derimot en bløt vegg, vi hadde altså lekkasje inni veggen, helt katastrofe. Vi håpte i det lengste at forsikringen ville dekke dette, men det var ikke noe i veien med rørene, det var vi som hadde forårsaket skaden da vi selv murte opp steinfliser langs badekarkanten. Shit! Hva skulle vi gjøre nå? Vi hadde akkurat byttet bank, ordnet smålån og fått de beste betingelser, og i tillegg hadde vi begynt å betale en del avdrag på huslånet. Det fristet lite å komme med hatten i hånda og ta opp ekstra lån, men noe måtte vi helt klart finne på.

Veggen måtte skiftes, og når vi først var nødt til å gjøre en så stor jobb, bestemte vi oss for å rette opp en del andre skader og sår også som var oppstått under de 24 årene vi har bodd i dette huset. Midt i all planlegging, hvor vi vraket den ene dyre løsningen etter den andre, fikk vi derimot hjelp. Dere kan tro vi hoppet i taket da foreldrene til Bjørn Erik tilbød seg å hjelpe oss økonomisk. De dekte alt arbeidet som måtte til for å lage et helt nytt bad, rørlegger/elektriker/flislegger/maler, og der og da dere sank skuldrene våres tusen hakk. Plutselig hadde vi altså muligheten til å skaffe oss drømmebadet vi bare har snakket vagt om. Dere vet, “når vi vinner i lotto (alltid “når” ikke “hvis” for vi har jo trua) så skal vi slå på stortromma å skaffe oss nytt bad. Halleluja, vi var i ekstase. Tenk, helt nytt bad, vi var altså sååå happy.

Takket være svigers og en svært oppfinnsom og dyktig venn Brede, som tegnet verdens beste løsning på nytt bad for oss, er vi altså i mål i dag. Badet er rett og slett en drøm å tre inn i. I deilig atmosfære blir det egenpleie akkurat når vi vil, og vi har alle allerede hatt glede av avslappende kvelder i skumbad og oljer. En stor drøm har virkelig gått i oppfyllelse.

Tannløse lille Pippi får ikke ha det bløte tørrfôret sitt i fred, både Poppy og kattene stjeler det hvis de kan, men her på det nye badet får hun være helt i fred om natten. Hadde hun fått velge så hadde hun vært der om dagen også, hun nekter å komme når jeg roper på henne, men hun må være med ned å være litt sosial hun også.