Ja vi elsker 🔥

Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.

Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.

Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️

Og vips, så var hun i avisen igjen ❤️

 

Det er ingen tvil, du beriker vårt liv ❤️

Uken har vært følelsesladd. For det er ikke et hvilket som helst kapittel som i disse dager avsluttes. 10 år på trygge Lunde skole er over, og det er og blir kjempeskummelt for både Mille og oss foreldre.

Mille har grua seg til det her, og det er ingen hemmelighet at det har blitt noen tårer. Nære vennskap har blitt knyttet over lang tid, verdifulle felleskap, og redselen for å slippe opp og frigjøre seg fra dette gode, har skapt en del usikkerhet.

Veien videre har derimot vært nøye planlagt. Øverst på ønskelista var å få gå videre på en skole nærme hesten sin. Gleden var derfor stor da hun kom inn på første valget sitt, Randaberg videregående skole. Hun ble søkt inn på særskilt grunnlag under linjen “Helse- og oppvekstfag”, og klassen vi spesifikt ville ha henne inn i var på kun 15 elever. Dette er et 2-årig studie, men hvis vi får det som vi vil, skal hun ta det over fire år. For Mille har overhodet ingen hastverk, og 35 timers uke frister lite. Vi krysser derfor fingre og tær for at den kommende timeplanen gjør det mulig.

Det er ingen tvil om at Randaberg videregående skole får noen store sko å fylle, men vi har virkelig trua på denne planen og det viktigste av alt, det har jammen meg Mille-mor også fått nå. For tidligere denne uka fikk vi endelig til et besøk på skolen, og det første Mille sa når vi tok farvel var: “Jeg skulle ønske jeg kunne begynne her allerede i morgen, jeg trenger ikke sommerferie”.

Den kommende læreren hennes, møtte henne positivt på absolutt alle plan. Hun fikk svar på absolutt alt hun lurte på, og litt til.

Hun vet hvor og hvem hun blir hentet av på første skole dag. Hun vet hun ikke trenger å uroe seg for hvor og hvem hun skal sitte ved siden av i klasserommet, for læreren har allerede satt opp navneskilt og valgt for dem alle. Hun vet det vil bli utnevnt en VIP elev for henne som vil sørge for å ringe henne og spørre om hun har det bra hvis hun en dag ikke dukker opp på skolen. Hun vet hvor klasserommet er. Hun har fått mobilnummeret til både lærer og en rådgiver og hun vet det vil stå rådgivere i blåe hettegensere overalt i korridorene den første uken og veilede og hjelpe til der det trengs. Hun vet hun ikke kommer til å få lekser og heller ikke denne gangen trenger hun å uroe seg for karakterer, for det skal hun ikke ha. Hun er forresten fritatt for kroppsøving også. Hun vet at alle bøkene kan legges igjen i et skap med hengelås på. Hun vet hun skal gå i D klassen, og at de er totalt syv klasser på denne linjen. Hun vet at koseligste Tove fra stallen jobber i kantinen, og at flere av stalljentene allerede går på samme skole. Hun vet hun kommer til å bli hentet av en drosje hjemme hver dag, og at drosjen vil kjøre henne rett til stallen ved skoleslutt. Som dere skjønner, hun vet en hel del allerede nå, og det føles så bra.

Kjære fineste Mille-mor. Gratulerer så mye med vel overstått 10 års skolegang. Dette mestret du med glans. Vi er ekstremt stolte, for du har overrasket oss gang på gang med å mestre de fleste utfordringer. Takk for at du er du, og husk, det er ingen tvil om at du beriker våre liv ❤️

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…

 

For en overraskelse!

Den fine mannen min har klart det igjen. Klart å holde spenningen oppe over flere dager, ved å ha en hemmelig overraskelse for meg i helgen. Det eneste jeg fikk beskjed om på forhånd, var at jeg ikke måtte legge planer midt på dagen på lørdag. Åhhh, jeg var altså så spent, og forsøkte å fritte ut av han og venninne mine hva det kunne være, men denne gangen visste faktisk ikke jentene noe, og Bjørn Erik var stum.

Dagen kom og vi stod opp og ordnet oss som vi pleier. Bjørn Erik sa fortsatt ingen verdens ting, og til min store overraskelse tok han på seg helt vanlige klær og gikk ut for å klippe gresset. Hmmm, det var helt merkelig, for ingenting skjedde, og han bare trakk på skuldrene når jeg spurte. Klokken tolv fikk jeg derimot beskjed om å pynte meg litt. På en skal fra 1 til 10, hvor onepiece var 1 og brudekjole 10, ba han meg ikle meg noe på skala 7. Så da ble den gamle Isle Jacobsen kjolen igjen tørket støv av, og selvsagt begynte forventningene å stige igjen.

Jeg forstod selvsagt etterhvert at vi skulle ut på byen, for jeg fikk litt jodlevann å kose meg med rett før vi dro. Med Twisyen vel parkert i byen, begynte vi å rusle, men denne gangen i helt motsatt retning enn det vi pleier når vi f.eks. skal ut å spise. Da han derimot førte meg videre mot motsatt side av byen, forstod jeg plutselig hva som var i gjære. Jaaa, vi skulle på takterassen “Tom and Lello”!

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg elsker musikken til dj Doc Lello. Han mikser stort sett god gammalsdags disco, og jeg er megafan. Uansett hvor han spiller så blir det stor fest, og jeg har hatt gleden av å oppleve det opptil flere ganger. Denne gangen hadde altså han fine hunken min bestilt stedets aller beste bord til oss, med masse bobler og god mat, og jeg kunne altså ikke vært mer happy. En slik overraskelser var så absolutt en innertier, og med tanke på musikksmaken til Bjørn Erik, ihuga rocker som han er, synes jeg han er umettelig raus.

I hele ti timer ble jeg oppvartet den dagen, og jeg hadde altså “the time of my life”. Tusen, tusen takk fineste Bjørn Erik for nok en minnerik dag, du er virkelig den beste ❤️