Eventyrlig 🌟

God fredags kveld, kjære dere.

Her hjemme står alt på hodet akkurat nå. Vi oppdaget som sagt en fuktig vegg på det store badet tidligere i uken, så nå må alt der inne rives. Bjørn Erik er derimot kjempeflink og ikke minst løsningsorientert. Han jobber som en helt, og har nå fjerna en del hyller på vaskerommet og satt inn et dusjkabinett han fant billig på Finn der inne i stedet. Mille har fått fylt opp rommet sitt med baderom- og vaskeromsting, men det er jo her nede i stua og kjøkkenet vi oppholder oss mest, så det her kommer garantert til å gå bra.

Har dere forresten sett at julesjokoladen og pepperkakene allerede er på plass i butikkhyllene? Jeg har ennå ikke falt for fristelsen til å kjøpe noe, synes nok det er noe i tidligste laget. I går kveld derimot, når jeg ventet på at Mille skulle bli ferdig i stallen, tok jeg meg en liten kikk på åpningen av julebutikken hos Hageland, Edens Have.

Jeg var jo som sagt ofte på Hageland i fjor, når jeg begynte å samle på julelandsbyen LuVille, og det var altså så eventyrlig å være tilbake i år å se alt det nye som har kommet. Det har kommet tog, fornøyelsespraker og en hel haug med andre koselige skatter, men jeg klarte å styre unna de alt for store fristelsene. Det eneste som var viktig for meg å skaffe denne gangen var strømadapter til de figurene jeg allerede har. Det er fullt mulig å bruke batterier i dem, men det blir alt for dyrt i lengden. I fjor var de utsolgt for dem, men nå fikk jeg i alle fall haia til meg et eksemplar.

Det var helt magisk å tusle rundt inne i butikken som oser av jul fra gulv til tak. Det striregnet utenfor i tussmørket, men der inne var det bare lys og varme. I tillegg så fant jeg meg en par ting som jeg har skrevet opp på ønskelisten min. En flott liten elg med kanin og ugle i horna og en gedigent hjortehodet i filt. Jeg tviler på at jeg for det store filthodet, men elgen er nok innafor. Det er i alle fal lov å håpe.

God helg fininger 🌟

Den elgen her falt jeg pladask for.

Har dere sett noe så fint?

 

Litt av alt ❤

Da var det vel på tide å ta farvel med jula her hjemme også, og mens jeg finner frem eskene og pakker alt møysommelig ned igjen, smiler jeg. For til tross for litt uvel mage mot slutten, har jeg lagt bak meg en utrolig fin og minnerik tid.

Veldig mange fokuserer på følelsen rundt det å ha julestemning eller ikke. For meg så har det aldri vært noe alternativ. Jeg har faktisk aldri tillatt meg å kjenne på om jeg savner noe, om jeg trenger noe mer, noe konkret for at jula skal kjennes bedre ut. Bjørn Erik og jeg har mer eller mindre alltid hatt barn å ta hensyn til, i snart 30 år, og det ville aldri falt meg inn å så tvil om at jula er noe av det koseligste vi har i sammen.

Det er vel heller ingen hemmelighet at julemagien ble enda viktigere å holde ved like når vi fikk vesle Mille-mor. Det er faktisk ikke så alt for mange år siden hun fant ut at nissen ikke fantes, og det var rett og slett hjerteskjærende å se hvor lei seg hun ble der og da. Nå kan vi derimot le av det, og selv om hun i begynnelsen var skuffet, har vi fått henne med på laget om å være med å glede andre barn ved å holde nissen levende.

Nå er det Falk sin tur til å bli innlemmet i alle juletradisjonene, og selv om han fortsatt er litt for liten til å forstå noe, så tok vi han med på mye. Vi satt blant annet mang en gang på gulvet foran juletreet og lot toget gå utallige ganger rundt og rundt. Julelandsbyen under glitret og blinket så fint, og Falk hadde selvsagt veldig lyst til å røre, eller rettere sagt putta alt i munnen. Enn så lenge kan han hverken krype eller gå, så det var en lett match å holde han unna. Julekulene i skjegget til farfar var også veldig spennende, men “bare se, ikke røre” ble nok gjentatt en par ganger der også. Neste år må vi nok derimot løpe en hel del etter han, men det gjør ingen verdens ting, jeg gleder meg allerede ❤

Falk har helt klart fått øynene opp for Pippi og Mia. Pippi har han fått lov å ta på, til Pippi sin store skrekk, men tøffe Mia må han fortsatt holde seg langt unna.

Noe av det aller viktigste med julen er å sette av tid til venninnene sine, så julefrokost/lunsj i onepiece eller pysj ble en innertier.

Jeg må si jeg har vært ekstra heldig denne julen som har fått ha så mye kvalitetstid med vesle Falke-mann. Han har hatt mang en kosestund på fanget, og da har ønsket om at tiden skal stå stille aldri vært høyere.

#julen #familie #venner

 

Godt nytt år ✨

Kjære dere, da var jeg endelig tilbake igjen.

Det er flere grunner til bloggpausen, blant annet sykdom og prioritering av viktig barnebarn besøk. I tillegg så er jeg ikke komfortabel med å ha fått meg PC i stedet for Mac. Kvaliteten på skjerm, mus og brukervennlighet er ikke optimal, så nå vurderer jeg faktisk å benytte meg av angreretten, levere den tilbake. Synd, siden dette var en overraskelsesgave fra Bjørn Erik, men jeg regner med at han forstår at dette er et viktig arbeidsverktøy i hverdagssysselen min.

Hadde dere forresten en fin nyttårsfeiring?

I år ble dagen feiret noe annerledes enn det vi pleier. Som regel rømmer vi i fra byen, siden minsten Mille og hunden Pippi er livredd for raketter. Denne gangen hadde vi som sagt besøk fra Oslo, og valgte derfor å bli hjemme. Til min store glede ba venninnen min Vibecke seg selv hjem til oss med sin fine familie, og når hun i tillegg tilbød seg å stå for all kokkeleringen, var jeg sannelig ikke vanskelig å be.

Guriland som den dama der kan lage mat. Jeg pleier som regel ikke å spise så alt for mye kalkun, synes ofte det blir for tørt, men denne var altså så saftig og smakfull. Middagen ble faktisk så til de grader vellykket, at det kun var to små kjøttbiter igjen av et kalkunbryst på 2 kg. Fordelt på fire voksne, barna spiste julepølser, er det nesten brutalt spør du meg, reine fråtsingen.

Vi har alltid pakkeleken nyttårskvelden for å forkorte ventetiden til midnatt. Hadde planlagt det denne gangen også, men fikk plutselig så lyst til å spille Kahoot. Har dere prøvd det? Alle laster ned appen på sin mobil, og så kobler vi oss opp mot samme spørrespill, denne gangen “For hele familien”. Så kjøres det opp på TVen, og det er altså så kjekt. Så moro at vi faktisk glemte tid og sted, og derfor måtte haste avgårde til fellesoppskytingen av raketter.

Mille er som sagt fanatisk redd for raketter, noe som er nokså kjent blant de som har Sotos Syndrom. Fikser ikke noe form for smell i det hele tatt, liker ikke høye lyder generelt, og klarer ikke å venne seg til det. Derfor valgte hun å bli hjemme og inne med en syk Kristin. Vi andre dro derimot bortover, og fikk med oss et helt magisk fyrverkeri som ingen ende ville ta. For å være helt ærlig dere, så skjønner jeg ikke hvorfor folk i Stavanger kjøper raketter selv i det hele tatt. Ingenting slår nemlig fellesoppskytingen. Så da fatter jeg ikke hvorfor folk gidder å stå på sidelinja å kjøre opp noen små fiseskudd sammenlignet med dette.

En glad og fornøyd Mille tok imot oss i døra når vi kom hjem, og da turde hun faktisk å komme ut på verandaen iført hørselsvern, så også hun kunne få prøvd noen stjerneskudd. Deretter avsluttet vi kvelden med pakkeleken. Kjempa og sloss som vanlig om de samme pakkene med den fineste innpakningen. Like morsomt hver gang, og det slår aldri feil at den som i første runde karra til seg flest pakker, altså meg, mista dem i siste og avgjørende runde.

Godt nytt år, kjære lesere. Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere ❤ 

Farmor sin lille gogutt var ikke helt enig i at han måtte gå å legge seg med så mange kjekke mennesker rundt seg på besøk.

 

#nyttår #familietid #venner #tradisjon

Julelandsbyen har vokst, og jeg er fem år igjen ❤

God ettermiddag, er dere fortsatt i julestemning som meg?

Dere kan tro jeg koser meg. Trekløveret har nok en gang kommet på besøk fra Oslo til Stavanger, og det gjør noe ekstra godt med hele huset. Det å ha en 8 måneder gammel blidfis rundt seg, får det beste frem i oss alle. Vi formelig slåss om å få ha han, for han gjør ikke noe annet enne å smile og le mot oss med de bittesmå tennene sine. Et av dagens høydepunkt er kveldsbadet, for da skriker farmor av fryd der hun blir spruta ned. Jeg blir skikkelig dassass, kliss våt, så etterpå kommer vi begge to ned pysj.

Men hallo dere, se på juletreet vårt nå da, er det ikke fint? Jeg har vært på romjulssalg, så nå har LuVille landsbyen vår under treet vokst ytterligere. Julenissen er på plass, flere salgsboder med kaker og ost, og det beste av alt flere barn som leker i snøen og går på ski. Jeg falt også pladask for det nygifte paret i hestevognen, samt en rekke juletrær med lys i. Det er flaut å si det, men klokka ble faktisk tre i natt, før jeg var ferdig med å “leke” med alt dette nye. Jeg har blitt helt hekta, barnet i meg har våkna til livet igjen.

Nå ble det forresten alt for omfattende å sette batterier i alt, så jeg har fått tak i en strømtilførsel jeg kan koble flere gjenstander til samtidig. Ser at jeg trenger flere av dem, så dere skal ikke se bort i fra at landsbyen vokser bittelitt til når jeg må ut å kjøpe flere. I tillegg så har jeg skaffet oss en tykk rund snøduk til å ha under hele juletreet, men det ble alt for omfattende å få den under i år. Til neste år skal snøduken selvsagt på plass, dere kan tro jeg gleder meg 🎄

Mia er titt og ofte og finne under treet for tiden, og jeg skjønner godt at hun liker seg der. Det hender jeg finner et lite mini juletre i hjørnet av stua som hun har lekt med, men ellers så har hun nøyd seg med å se og ikke røre.

#julen #julelandsby #luville #smågleder

 

Huset med det rare i ✨

God kveld i stugo, kjære dere.

Jeg er flau og har dårlig samvittighet. Bjørn Erik insisterte nemlig på at han og jeg ikke skulle kjøpe julegaver til hverandre, siden vi snart skal på tidenes ferie. Han sier faktisk hver bidige jul at han ikke vil ha noe, men nissemor synes nå allikevel at han fortjener noe. Det ble derfor truser, sokker, bøker, herresåpe og skjeggprodukter på han, mens jeg ble overraska med flunkende ny PC. Aiaiai, helt toppers, jeg ble selvsagt ydmyk glad til tusen, men det var jo ikke helt etter planen. “Ingen gaver til hverandre”, var som vanlig fra hans side bare tullball. I tillegg så er jo jeg så inni hampen dårlig på å gå over til nye elektriske duppeditter. Jeg må nok innrømme at jeg ikke lærer nye ting like lett som før. Blir litt som Ludvig i Flåklypa, alt nytt er farlig og vanskelig.

Så nå sitter jeg her da, og må ha hjelp til hver minste lille ting. Ser dårlig, så jeg må ha større skrift og ikke minst bedre lys. Den nye musen klikker for hver bidige ting jeg gjør, så den må byttes i en lydløs en. Jeg må ha hjelp til å få lastet opp en rekke programmer, som forøvrig ingen bruker, fordi de ikke har vært oppdatert på fem år, osv. osv. Listen er uendelig, og han kjære hunken min løper til og fikser og trikser alle mulige ønsker, mens han helt sikkert forsøker å puste rolig og teller til ti for ikke å miste tålmodigheten med meg.

Nok om det dere, tilbake til noe mye hyggeligere. Vi har nemlig vært hos våre fargerike og gode venner Simone og Brede i dag. De inviterte til julelunsj, og da var vi selvsagt ikke seine med å takke “ja”. Det er altså så koselig i “huset på prærien”, “huset med alt det rare i”. Jeg kan rusle rundt der hjemme i en evighet og kose meg med alle de sjeldne tingene de har samlet. Alle trives her, antagelig for det er så høyt under taket, hjerterom og varme ❤

#jul #venner #husetmeddetrarei #nostalgi

Julaften ✨

Første juledag, min favorittdag i julen. Da sover alle mann så lenge de vil, ingen vekkerklokke blir stilt, og vi har superlang frokost/lunsj. Den startet ikke før to i dag, siden julaften for min del ikke ble avrundet før fem i natt. Resten av gjengen la seg et par timer før, men jeg synes satte pris på å ha hele den fine julestua vår helt for meg et par timer før også jeg fant senga. Pippi og jeg lå langstrakte i sofaen her. Leste julehilsninger og så på bilder og små filmsnutter fra kjente og kjære i hele vårt langstrakte land. Så koselig, tiden fløy av sted, og plutselig var klokka blitt alt for mye.

Selve julaften ble altså feiret her hjemme med mamma, Morten, mellomstemannen, attpåklatten, min kjære og meg. Tidligere var vi ganske så tradisjonelle. Sto opp til nydelig frokost, pyntent oss, gikk i kirken, så Donald Duck og vennene hans og spiste nøyaktig klokken fem når julen ringes inn. Det er derimot historie. Nå tar vi det litt mer med ro. Spiser lang frokost/lunsj i pysjen, ser julefavorittene på tittekassa og så drar i stallen. Vi har ikke lenger noe fast klokkeslett og spise på, tar det som det kommer når maten er ferdig, og kommer i finstasen fem minutter før vi setter oss til bords. 

I går ble klokke litt over seks før vi landet rundt det julepynta spisebordet, og stemningen var så god at vi ble sittende i drøye to timer å fråtse. Vel, det var vel bare jeg og Morten som spiste den siste halvtimen. Han nyter og spiser sakte, mens jeg skravler så fælt at det tar en evighet før jeg blir ferdig. Synes uansett vi bør bli sittende en stund også, for vi har jo tross alt brukt noen timer på kjøkkenet.

Etterhvert ble det kaker og pakketid, og selv om vi denne gangen kun var seks stykker tok det tid. Vi pakker nemlig opp etter tur, og det hender ting må prøves ut til minste detalj. Batterier må hentes og bruksanvisninger leses, så dere kan tro Pelle etterhvert ble nokså utålmodig. Han ville nemlig til byen og treffe kompisene sine på Beverly, noe de har begynte med de siste åra. I fjor var vi ikke ferdig med pakkene før puben var stengt, og han ville på ingen måte at det skulle gjenta seg denne gangen også. 

Det ble etterhvert bytur på han Pelle-mann, og for at han skulle spare tid og komme seg fort på plass, kjørte jeg han innover. Etterhvert ble det også på tide å trekke seg tilbake for minstemann, for hun gledet seg til å teste nytt hesteutstyr i stallen i dag. Da ble det film på oss andre. “Rambo, last blood”, er vel kanskje ikke en typisk julefilm, men det stod nå på ønskelista til hele hurven. Det ble som vanlig høy knall og fall faktor, action delux, og derfor var det litt godt for meg å lande litt etterpå. Det var derimot himmelsk å etterhvert finne senga. Deilig og tilfredstillende og vite at vi nok en gang har klart å legge bak oss en innholdsrik julefeiring. 

Fortsatt god jul, dere ✨

#familietid #jul #julaften

 

 

Kvelden før kvelden ✨

Roen har senka seg, og alt er i hus, og det viktigste, folket fra Oslo er endelig på plass.

Kun noen få timer etter at Kristin, Dennis og Falk satte nesa hjemover, kom altså min kjære mamma og hennes Morten inn dørene her. Da senket jeg skuldrene. Vel, de skuldrene har vel egentlig aldri vært så høye denne førjulen, men jeg får alltid en helt spesiell ro i sinnet når mamma flytter inn og rett og slett bare er mamma.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville sette alt på stopp når vesle Falk kom, ville ikke gå glipp av dyrebar tid med han. Det fikk bli så som så med den julebaksten, vasking av vinduer i 2. etg., stryking av duker og tøyservietter, plukking av granbar og misteltein, ja listen var lang. Jeg har derimot heller valgt noen enklere løsninger og dermed fått tid til det viktigste…familie.

Jul blir det uansett, eller rettere sagt, det er jul. Tenk det dere, nå er det jul igjen. Omfavn nuet, lag fine dager, GOD JUL ✨

 

#lillejulaften #familietid #kromkaker

Magisk morgen, kun vesle Falk og farmor 🌟

God bittelille juleaften, dere 🌟

I dag reiser den lille trioen min hjem til Oslo igjen for å feire julaften med den fine mammaen til Kristin og hennes like fine Jon. Jeg er derimot ikke så veldig lei meg, for jeg har tross alt vært heldig og hatt Kristin og Dennis her i julen to år på rad, og nå har jeg jo tross alt fått storkost meg med Falk i flere dager. Det ser også ut som om de kommer tilbake til Stavanger i romjulen, så her er det ingen surmuling.

Det er derimot ingen hemmelighet at farmor satte på vekkerklokka i dag, så hun kunne være ferdigstelt og klart når minsten skulle ha første morgenflasken sin. For hvis jeg ikke hadde fått han da, hadde han sovnet igjen, og da kan klokka fort bli ti før vi sees. Det måtte ikke skje, så jeg våknet faktisk opp tre timer før klokken ringte. 

Dere kan tro vi storkoste oss i morgenmørket, med stearinlys tent på alle kanter. Vi nøt stillheten og roen, den lille lanken i min og vi hadde god øyekontakt mens melken gikk ned. Da kunne tiden godt stått stille, for guriland som hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille pjokken. Nå har han forresten akkurat kommet ned i stuen igjen. Falk og farfar har hatt en drøy time på øyet i sammen, og smilet på de begge går trill rundt her nå ❤️

Oi, sååå mye lys…

 

#julen #barnebarn #julekort #førjulstid

Endelig juleball og ferie 🌟

Jøss, nå ble det plutselig veldig tomt rundt meg her. Mille har dratt i stallen til Sol, Bjørn Erik reiser rundt og leverer pakker og julekort til vennene våre og trekløveret Kristin, Dennis og lille Falk er på “Kvaddå” og handler julegaver. Jeg lurte først på om jeg skulle sette i gang og bake kransekaker og krumkaker, men sofaen fristet så mye mer.

Tenk, endelig har hele huset juleferie, og det nytes. Vel, Bjørn Erik var ikke helt på latsiden i morges, for han hadde lovet seg bort som nisse i barnehagen til mellomstemannen Pelle. Mille måtte også opp med vekkerklokka for å få med seg avslutningen på skolen, men ikke før klokken ti, siden de hadde det årlige skoleballet i går, som varte til midnatt.

Mille var egentlig ikke så gira på å gå på ball i år, det er ikke helt hennes greie, men når Bjørn Erik ville stå vakt der, ville hun allikevel. Det tryggeste i verden er nemlig å ha papsen sin i nærheten, så da ble kvelden primaballerina allikevel. 

Ikke bare var det kjekt å ha pappa å kunne gå til hele tiden, det ble stor ståhei og hæla i taket ved kveldens slutt også. Da kom nemlig storebror Dennis og hans fine Kristen overraskende på besøk og hentet henne. Dere skulle sett smilet hennes når hun kom inn dørene her. Alt tydet på at dette var en superduper fin opplevelse ❤️

 

#juleball #familie

Du grønne glitrende tre, god dag!

Nå skulle jeg ønske tiden stod stille. Trekløveret vårt fra Oslo er nemlig kommet på førjulsbesøk, og det er jo den største gaven i seg selv. Da slipper farmor alt hun har i hendene, og har kun øyet fra fine lille Falke-mann. Tenk det da dere, den aller første julen med et barnebarn i hus, det er stort.

De fleste gavene er i havn, de siste julekortene sendes avgårde i morgen, og sannelig har juletreet stått og prydet stua i et par dager allerede. Treet forteller mange historier. Minner på minner er samlet etter utallige eventyr. Ikke alltid like “snaisne” og fine, men det spiller ingen rolle. Dette kaoset av et tre gjenspeiler oss som familie på mang en måte, og er et koselig og morsomt skue. Enda et tog har også blitt tilføyd, så nå har vi ikke bare tog i selve treet, men et skranglete og bråkete et under også.

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne 🎄

Vår kjære Lala på 19 år måtte gi slipp i sommer, men er fortsatt med i hjertene våre…og som julekule på treet.

 

#juletre #edelgran #disneytre #julepynt #tradisjon #juletog #togundertre #togitre