Askepott✨

God kveld, kjære dere 💋

Det er trettende dag jul og i følge gamle tradisjoner så pakker man vekk julen i dag. For en gang skyld så klarte jeg det, og det var rett og slett litt deilig. Jeg har egentlig aldri hastverk med å få alt julestæsjet opp på loftet, blir aldri lei, men hadde som mål å være ferdig til helgen så jeg endelig får vasket huset skikkelig igjen. I morgen skal jeg nemlig snappe på to andre kontoer i tillegg til min egen (ninasprell), og da er det faktisk litt ok å ha huset litt på stell igjen.

Samtidig som jeg pakket vekk julen i dag, planla jeg allerede nå litt til neste jul. Den julen her fikk tre venninner av meg og vår kjære Kristin “Tre nøtter til Askepott” bilde i julegave. I alt finnes det tre forskjellige motiver i denne serien, og planen nå er å sørge for at de alle havner under juletreet til disse finingene mine. Hvert år skriver jeg ned alt av hva vi gir i gaver for å forsøke å ha en rød tråd i gavevalget hvert år, og denne gangen har jeg i tillegg lagt inn forskjellige huskelapper til meg selv i kalenderappen min på mobilen. For når jeg vet hva jeg skal kjøpe, så kan jeg liksågodt kjøpe det inn et par-tre måneder i forveien, spre utgiftene vedrørende julen utover flere måneder i stedet for å blakke oss fullstendig i desember. Så allerede i september så synes jeg det er innafor å kjøpe inn de neste Askepott bildene. Jeg har forresten en uvane med å ville ha en del av julegavene som kjøpes inn til meg selv også, så jeg har akkurat vært inne på kalenderen og oppdatert den “Husk å kjøp Askepott bilde til 4 stk + meg selv”.

Hmmm, er det flere som kjøper julegaver tidlig?

Aldri et år uten 🌟

God kveld i stugo kjære dere.

Vi lever alle mer eller mindre i konstant karantene nå. Vi har hjemmeskole og hjemmekontor, og titt og ofte får vi meldinger om kansellerte konserter og andre begivenheter. Det er selvsagt surt for alle det berører både økonomisk, fysisk og psysisk, men jeg ser faktisk lyset i tunellen.

Jeg er og blir en evig optimistisk og mener at vi med litt forsiktighet snart kan leve akkurat som før. Vi får alle tilbud om nødvendige vaksiner og folk blir ikke så syke som før, og det beste av alt, skammen over å ha blitt smittet har forsvunnet. Tidligere turde ikke folk å nevne at de var syke. Man kjente ingen i egen krets før flere måneder etterpå, fordi de var engstelige over å få en overhaling. Nå derimot hører jeg om nære tilfeller ganske ofte, og priser meg lykkelig over at de faktisk ikke blir så syke.

Til tross for begrenset kontakt oss venninnene i mellom, har vi allikevel klart å få til en del kjekke sammenkomster i det siste. Ungene våre er i forskjellige aldre, men i løpet av alle de årene de har hengt i sammen, har det bygd seg opp stor kjærlighet til hverandre. De elsker å henge sammen og blir skikkelig gira når vi treffes. Derfor var gleden stor når noen av oss igjen klarte å karre til oss billetter til årets juleforestilling i Sola kulturhus.

Det var som før store forventninger til kvelden. Vi vil nemlig alltid sitte igjen med følelsen av å bli skikkelig underholdt, le masse i sammen. Bli overrasket og gapskratte så vi griner. Se på hverandre fordi vi blir flaue, og dø litt fordi ungene våre plutselig har blitt så store at de skjønner voksenhumoren som kommer i stikk titt og ofte. I tillegg så må jeg få nevne at dette er den eneste  gangen i året Mille får med meg på McDonald´s. Bare det å møte hele gjengen og sitte å spise masse junk før forestillingen, har blitt en stor slager.

“Julefjerten” ble en suksess. Jeg synes faktisk dette var noe av det beste gjengen har levert noensinne, og tiden gikk som alltid så alt for fort. Gleden var også stor når jentene våre igjen fikk sjansen til å hilse på og takke artistene etterpå. Jeg legger ved noen bilder fra noen av de forrige årene også, og som dere ser så er det alltid god stemning. Dette har blitt en av våre juletradisjoner, faktisk en av de fineste ❤️

 

 

Vår jul 🌟

Fortsatt gledelig jul, dere 🌟

Her hjemme er vi fortsatt i julemodus. Vi har hatt noen pauser med julematen, men i dag tenker jeg vi finner den frem igjen til en litt sein lunsj/middag. Dette er faktisk den første julen vi ikke har gått helt bananas hverken når det kommer til mat eller kaker, så her er vi på ingen måte lei ennå.

Julen har vært stille og rolig. Vi hadde familie på besøk i forkant av julaften, og har i disse dager gleden av å ha folk her igjen. I sammen med gode venner skal det feires nytt år på Åmøy, noe jeg virkelig ser frem til siden barnebarnet Falk også skal være med.

Jeg elsker julen og all kosen den bringer med seg. I år var vi også så heldig og fikk levert det perfekte juletreet på døra. Vi har nemlig kjøpt tre av samme leverandør i årevis, og de kjenner meg såpass godt nå at de tar sjansen på å plukke ut et på forhånd til oss. Jeg må faktisk innrømme at det er det fineste Disney treet vi har hatt. Det kom i hus andre uken i desember, drysser ikke, og grenene nederst har fortsatt ikke begynt å sige ned over julelandsbyen.

Julelandsbyen er mitt lille egne eventyrprosjekt. Jeg trodde først jeg måtte spare og ønske meg små fine LuVille kreasjoner i flere år fremover for å fylle alle tomrommene rundt treet, men allerede til neste år er jeg i mål. Fikk nemlig mye fint i julegave i år også, så det eneste som gjenstår er å få tak i mange trær med lys i som jeg vil ha i bakgrunnen av hele byen. Bjørn Erik synes jeg bør finne et annet sted å ha den, og kanskje til og med utvide den, men jeg elsker å ha alt under treet.

Nei, nå romler magen min skikkelig, så da er det på tide å komme igang med det planlagte etegilde vårt. Jeg håper dere som meg nyter dagene, koser dere skikkelig ❤️

 

 

 

Førjulskos 🌟

Ho, ho, ho, det er bare meg her igjen fra go´sofaen. Jeg sitter og smiler for meg selv når titter bort mot kjøkkenet. Der ligger det nemlig stabler med pepperkaker, sirlig bakt av tre generasjoner. 

Jeg har aldri hatt tålmodige unger selv som har likt å bake pepperkaker, det er som regel mamma og jeg som står igjen med hele jobben, men denne gangen fikk jeg hjelp helt til siste brett gikk inn i ovnen.

Med Putti Plutti Pott i bakgrunnen, sang vi oss gjennom kjevlingen. Samtidig var jeg var nødt til å servere 9,90 boks pepperkaker, så jeg slapp å få syk unge som hadde det med å smake og slikke på deigen i et sett.

I morgen har Mille stallfri etter skolen, og da tenkte jeg Falk skulle få lov å være med på pyntingen også. Det er nemlig så koselig å være samme om disse gode gamle tradisjonene. Det lille forkle er faktisk brukt av alle de tre ungene våre, og nå også av barnebarnet, så stas ❤️

 

Ny venninne tradisjon ❤️

Ho, ho, ho, hei igjen fininger!

Vi venninnene har vært ganske så flinke å ta vare på hverandre de siste åra. Da verden plutselig ble mye skumlere å forholde seg til, fant vi sammen på en annen måte enn før. Kanskje ikke så fysisk, men vi dannet en chattegruppe på femten stykker, og oppdaterte jevnlig. Vi holdt motet oppe ved å være positive og humoristiske, og delte fine øyeblikk med hverandre. 

Etterhvert fikk vi muligheten til å treffes litt igjen. Vi rant ikke ned dørene til hverandre, men alle gjorde så godt de kunne. Hver jul forsøker vi å samle så mange som mulig til en slags julefeiring. I år valgte vi å møtes til tidlig frokost. Faktisk så tidlig at vi fikk muligheten til å benke oss fast i flere timer uten at unger måtte hentes på skole eller i barnehage. Ved å bli sittende lenge var det også flere som kunne stikke innom i lunsjpausen på jobben.

Vi kledde oss alle opp i noe julete. Julegensere og finfin blinkende ørepynt ble funnet frem, og endelig fikk jeg tatt i bruk julekjolen jeg kjøpte på salg i januar. I hele fire hele timer nøt vi hverandre. Faktisk så lenge at kaffekoppen ble fylt opp både to og tre ganger. Samtalene gikk lett, historier ble delt og latteren steg til værs gang på gang. Jeg glemte gang på gang at jeg faktisk var på en restaurant med andre og kanskje burde ta litt hensyn, men det er ikke så enkelt å legge bånd på seg, vi er og blir en sprudlende gjeng, det er til tider mye lyd.

Det ble ingen klemmer denne gangen, men sånn er det bare. Det viktigste var å få til et treff før jul. Det var forresten ganske så koselig å ha juletreff på morgenen enn til kvelds sånn som vi pleier. Kjekt å kle seg opp i noe julete. Noen mente vi burde gjøre det til en tradisjon, og jeg er helt enig. Julefrokost med jentene har kommet for å bli  🌟

 

Julestemning til tusen 🌟

Takket være min kjære venninne Simone, så har julestemningen allerede nådd toppen. Hun inviterte nemlig til liten minikino ute i vinterhagen sin i går, og det gjorde jammen meg susen.

Dere kan tro jeg har gledet meg til denne dagen her, og det var litt kjekt å endelig ta i bruk onepiecen i den heldekkende juksepelsen. Det er ikke ofte vi opplever minusgrader i vakre Stavanger, og i hvert fall ikke snø, men rammen rundt opplevelsen i går kunne ikke vært vakrere.

Vi pakket oss godt inn i luer, votter og pledd samtidige som det ble servert de deiligste nybakte kaker med gløgg og kakao til. I det skumringen gikk over til svarte natta rullet Brede film på julepyntet lerret, og filmen “Love Actually” har aldri vært mer koselig å se. Liten og stor satt tett i tett og hjalp hverandre med å holde varmen, og allerede før filmen hadde begynt skikkelig, måtte jeg grine litt. Gledes tårer. Takknemlighets tårer. 

Nå er det jul dere, og om to dager vil huset fylles med deilig barnelatter også. Jeg kjenner hjertet banker fortere bare av å tenkte på det, åhhh som jeg gleder meg ❤️

 

 

Aldri for gammel for små overraskelser ❤️

Mille:”Du trenger ikke å lage pakkekalender til meg i år, mamma”.

Ehhh, jo selvsagt trenger jeg det. For er det noe mamma liker, så er det å planlegge små overraskelser til hele flokken sin. Jeg elsker å sitte å plundre for meg selv, og denne gangen var det ekstra kjekt siden jeg var nødt til å lime, trikse og mikse pakkeposene på egen hånd.

Minsten har blitt 16 år nå, tenk det dere. Hun blomstrer for tiden og er ganske så koselig å være rundt. Det blir lengre og lengre tid mellom hver gang vi krangler, hun er hjelpsom og selvstendig, og får til akkurat det hun vil. Det miste jeg kunne gjøre for henne, var å fortsette med denne koselige juletradisjonen.

Alle de små søte reinsdyrpakkene ble som vanlig hengte opp på det tykke tauet som henger fra taket. I tauet er det knyttet inn tretten ringer. En ring til kroken i taket og de andre tolv fikk altså to og to pakker på seg. Tauet har derimot blitt pimpet opp siden sist. Far i huset er nemlig noe i overkant glad i lys, så en fin lyslenke ble tvunnet rundt det.

Nå føler jeg at juleforberedelsene er skikkelig i gang, dere. Jeg har ikke som mål å bli ferdig med alt på lenge ennå, men sørger for at det kommer litt på plass hver dag. Stresser ikke, har hele roa, veit jo at det uansett blir jul til slutt ❤️

Jeg stresset noe veldig før, men nå har jeg hele roa, koser meg ❤️

Hysj, hører du det banker? Det er like før nå. Like før vi går inn i førjulstiden, og jeg elsker det ❤️

Jeg husker det som det var i går. Forventningene alle tre ungene hadde til nedtellingen til julaften. Det var på tide å gå i gang med kalendergavene. Bjørn Erik skjønte ikke helt vitsen med at vi trengte å være ferdig med alle lukene med en gang, men jeg insisterte. Ungene hadde nemlig alltid hatt det sånn, vi hadde alltid vært ute lang tid i forveien med forberedelsene. Eller hadde vi egentlig det?

Det var da Randabergjentene og jeg alltid sparte i månedsvis og hanket inn penger fra hele familien og reise på førjulsshopping til London , eller rettere sagt Kingston. Vi saumfarte alle butikkene for tilbud. Disneybuttikken ble besøkt mer enn en gang, og sportsoutletene endevendt. Gutta spilte fotball dagelig og var storfan av hver sin engelske klubb. Jeg fant alt mellom himmel og jord med Arsenal og Manchester United på. En tannbørste eller et svettearmbånd var vel egentlig ikke det mest spennende å få, men hallo, det stod jo Arsenal på det, hvor kult var ikke det?

Jeg må faktisk innrømme at Bjørn Erik og jeg satt flere år på rad og pakket 72 pakker natt til første desember. Klokka ble både 2-3 på natta selv med jobb dagen etter, men vi måtte bli ferdig. Dette var startsignalet på den fineste tiden på året, jeg var ikke til å rokke, jeg visste at ungene hadde gledet seg i lang tid. Så vi kom i mål, alltid, og den dag i dag så gjør vi det samme. Joda dere, både 15 åringen og han på 24 og 30 får julekalendre, og det beste av alt, nå har jeg Falk jeg kan lage til også.

Jeg må derimot innrømme at vi ikke stresser ikke lenger nå som før. Jeg er jo i en situasjon hvor jeg har all verdens tid til å dille og dalle, planlegge i god tid. Falk sin kalender ble ferdig først, og jeg gjorde som i fjor, fant på to temaer som går igjennom alle pakkene. Eksotiske dyr og elektrisk Peppa gris tog, så jeg tror han blir fornøyd. Det spørs bare om han er tålmodig nok til kun å åpne en pakke om dagen, litt spent på det, gleder meg ❤️

Syvende Himmel

Om ikke så alt for lenge tar trioen her hjemme helg. Bjørn Erik har akkurat kjørt for å hente Mille og Poppy i stallen, og jeg tenker det skal bli godt for minstemann å komme ut av alle lagene med ull, hoppe i dusjen og etterhvert ikle seg kosedress og tøfler. Ellers så må jeg få nevne hvor glade vi ble når støpingen av baderomsgulvet plutselig ble fremskyndet i dag. Nå er det endelig gjort, og da øyner vi faktisk en mulighet til at det blir ferdig i løpet av måneden.

Jeg skulle egentlig ikke ha shoppet noe som helst nå, det nye badet trenger hver bidige krone vi har til overs og litt til, men jeg hadde noen gavekort til overs, miksa og triksa litt med dem, så da var kysten klar. Det hjalp også godt at julekjolen jeg har hatt på ønskelista mi lenge nå plutselig kom på 50% salg. Da var jeg jammen meg ikke sein med å komme meg så fort jeg kunne til byen før det eventuelt ble for seint og alt var borte vekk. Vi er nemlig mange som elsker alle de fargeglade kreasjonene “Syvende Himmel” har å by på, og det er ikke hver dag man kan gjøre slikt et stort kupp.

Det var reine andakten å få hoppe inn i kjolen, og jeg prøvde den flere ganger i tre forskjellige størrelser bare for å være helt sikker på hvilken jeg virkelig ville ha. Svingte meg rundt mens jeg sang “se min kjole, den er full av nisser”. Nisser, juletrær og røde sopper med en stor sløyfe i halsen, kan det bli mer julete?

Det var nesten så jeg hadde lyst til å hinkehoppe tilbake til bilen etterpå, med den fineste kjolen pakket inn i nydelig silkepapir. Gjett om jeg gleder meg til neste år? Da skal jeg be jentene på julelunsj og spre juleglede og god stemning mens jeg svinser rundt i denne drømmen av en kjole.

Sjekk ut det nydelige kjolemønsteret.

 

Ennå ikke lei ✨

Jeg ser det er mange som er i gang med å rydde bort jula nå. Ikke urimelig i det hele tatt, men vi koser oss nok med herligheten et par dager til. For jeg har overhodet ikke hastverk med å ta grep om hverdagen riktig ennå, og det virker som om Bjørn Erik og Mille er ganske avslappa til det de også. Vel, vi har faktisk holdt oss unna snop og søtsaker (halleluja, i hele to dager), en bragd til oss å være, og i tillegg har vi vært ute og rørt på oss. Så litt gira er vi vel med å komme i gang med en noe sunnere hverdag.

Det gikk forresten bra med alle koronatestene våre. Alle var negative. Det kom vel egentlig ikke som en overraskelse, og godt er det. Så da er det bare å fortsette som før, være forsiktige. 

I skrivende stund sitter han far og følger med på ishockey-thrilleren Narvik-Vålerenga, Mille fordyper seg i serien “Teen Wolf” på rommet sitt, og jeg gleder meg til å få tilbake TVén etterpå så jeg kan fortsette å se de nyklekka “Vikings” episodene. For de av dere som er like fan som meg, så har det altså kommet nye HBO episoder fra 11-20 i sesong 6. Skikkelig nervepirrende og helsvart.

Har dere fortsatt litt jul i stua rundt dere, eller begynner dere å bli lei nå?