Da har roen senka seg i heimen og han far har starta på tacoen. Jeg har fått pakket inn 48 julekalendergaver og fått hjelp til å henge de opp av Bjørn Erik. Har over lang tid handlet inn små nyttige gaver, men det blir en del snop også må jeg innrømme.
På tjukt hampetau har Bjørn Erik hengt store runde ringer i 12 knuter. Øverste ring er hengt på krok i taket og to og to pakker bundet fast til dem.
Tidligere har vi hatt tre tau hengende ned fra taket, og jeg synes det er gaske så dekorativt og koselig. Dennis som nå er 22 år og bor 2 min. unna fikk som tidligere nevnt DENNE varianten i år, så nå når vi kun har to tau hengende har vi fått plass til akvarium i tillegg.
Pelle på 16 år får altså mest snop, men til Mille har jeg spart opp gaver i månedsvis. Kjekke filmer, perler, penal, fargeblyanter og selvfølgelig snop på lørdagene blir nok tatt vel i mot.
Tenk endelig fredag! Jeg har en spennende helg å se frem til. Mannen slapp å dra offshore i går, så vi skal på date i morgen. Juhuuuuuuu! Får omtrent ikke se han mer i år, for han må ta igjen en del jobbing fordi han var med på Robinson i sommer, så helgen skal nytes i fulle drag.
Men se hva jeg fikk av kjekken i dag da. Årets julekalender fra #Babor, 24 deilige ampuller som skal gjøre godt for huden gjennom hele desember. Det er rein hverdagslykke det. Gleder meg til luktene. Deilige freshe lukter, egenpleie hver kveld før jeg legger meg. Happy, happy!
Ble veldig overraska. Hadde ikke trodd jeg ville få den i år også, men regner med at lille frøken Silvia har hatt en finger med i spillet.
Men nå må jeg komme meg avgårde. Skal ha mer egenpleie, møte jentene og deretter ha kosekveld med mine kjære.
I går var det duket for årets første korforestilling. Eller rettere sagt, Mille sin første opptreden med koret noensinne. Hun begynte i fjor og vi ser at dette kan være en fritidsaktivitet som passer henne perfekt. Øyane Bydelskor er et opplegg i regi av Stavanger Kulturskole, og dirigenten Sapfo fra Hellas gjør en glimrende jobb med jentene. Til vanlig lærer de sanger på norsk, engelsk og faktisk japansk, men i går var det de tradisjonelle julesangene som stod for tur.
Av en eller annen merkelig grunn hadde Mille bestemt seg for å være juletre. Ikke vet jeg om hun egentlig skulle det, men hvem gidder vel å krangle om en slik uskyldig ting? Den dagen hun sa det til meg, heiv jeg meg på nettet og fikk tak i noe av det glorete jeg har sett noensinne. Egentlig en trang selskapskjole til dame, men med en sikkerhetsnål bak, satt den perfekt.
Det var noen som trakk på smilebåndet da hun dukka opp på Øyane sykehjem i går, men de fleste syntes nok hun skinte flott der hun stod…som et juletre med stjerne på toppen.
Noen trodde selvfølgelig jeg hadde vært kreativiteten selv og lagd denne “herligheten”. Der tok de feil! Jeg er nok den mammaen som kjøper meg tid der jeg kan. Det vil si, hvis ting kan fåes tak i for en relativ billig penge og jeg kan spare meg arbeidet, ja da er det som regel førstevalget mitt.
De flinke jentene våre ventet spent på å få opptre. Fullstappa sal med forventningsfulle besteforeldre.
Endelig var turen kommet til den lille jente-gruppa vår.
Den første sangen var det så vidt vi hørte. De var så sjenerte i den noe uvante situasjonen. Men med litt oppbakking fra Sapfo kom stemmene ut og fram. Det var en glede å høre de uskyldige barnestemmene synge for de eldre som satt der med “rusk” i øynene.
Forstod godt hvorfor prinsessa vår ville være juletre. Fikk stå i midten og skinne mens de sang “Så går vi rundt om en enebærbusk”. Hun elsket oppmerksomheten.
Etterpå dro de tilbake til skolen og fikk kose seg med musikalen Annie. Dere kan tro det var ei trøtt men fornøyd jente vi fikk hjem i svarte natta etterpå.
Nei, nå må jeg hive meg i dusjen dere. Skal møte Simone. Hun har noe skikkelig sprell på gang i dag, og det skal jeg selvfølgelig komme tilbake til seinere.
Tenk dere, det er snart søndag og 1. advent. Her i heimen er vi godt i gang med planlegginga. Han far har akkurat kommet inn dørene etter en overtidsuke offshore, går på igjen til torsdag, så det er viktig at han tar del i de tradisjonelle oppgavene før han setter avgårde igjen.
Alle tre barn på 8, 16 og 22 år får selvfølgelig julekalender, og i dag ble eldstepodens ferdig. Den er nemlig den enkleste.
Da Dennis ble 18 år, var ønske stort om å fortsatt få kalender, men herrejemeni, å pakke inn 72 stk. forskjellige ting og tang, is toooooo much. Godt at han far kom på ideén om å handle inn 24 forskjellig varianter øl.
På nullkommaniks var de pakket inn i aluminiumsfolie.
Ja, da var det snart kvelden, og gjett hva jeg skal kose meg med? Julehefter! Hvert år fyller vi opp lesekroken vår med årets nye. Jeg er livredd for å ikke få tak i favorittene, men fikk hanka inn de fleste i dag. Tegneserieskaperen til “Lunch”, Børge Lund er faktisk naboen min, så her på øya vår blir det heftet revet bort fra hyllene på nullkommaniks. Jeg skal selvfølgelig få tak i de gamle slagerne “Knoll og Tott” og “Stomperud”også , men det haster ikke. Lenge til jul ennå!
Jeg elsker tegneserier, men tror nok mannen min drar dette enda lengre enn meg. Halve loftet består nemlig av esker med årevis av samling. Jeg får ikke ta de med meg på bruktmarkedet, for kjærleiken til dem er stor.
Jeg har forøvrig akkurat hatt en lang samtale med mamma som akkurat har kommet hjem fra sykehuset til bessen. De vekker han opp med gjevne mellomrom, men så lenge de ikke kan fjerne slangen han har i halsen ennå, får han fred mellom øktene. De forsøkte å fjerne den i dag, men han har litt veske i lungene, mye slim han ikke selv klarer å hoste opp. Derfor måtte den i igjen. Mamma fikk sett han inn i øynene en liten stund i dag, fortalt han at mange tenker på han, og da kom det noen tårer. Merker vi alle puster ut nå, og gleder oss over alle de små fremskrittene. Regner ikke med at bessen kommer i år og leser julehefter, men nå vet vi i alle fall at det er en stor sjanse for at vi får oppleve jul i sammen igjen ♥
Nå blir det julepøsler til middag. Endelig var de å finne i butikken. Deretter blir det mange timer med lesing i sofakroken.
Nå som det nærmer seg jul, ja for det gjør det dere, så bør man begynne å tenke på gavene. For meg er det viktig å gi meningsfylte ting. Noe jeg selv hadde satt pris på å få. Gjennomtenkt, ikke impulskjøp. De bør heller ikke være for kostbare, for vi skal ha til salt i maten etter nyttår også. Lett å “handle seg bort” og glemme at det kommer en dag i morgen også.
Noen synes det er tåpelig å gi gaver til hverandre nå som vi er godt voksne, men som den lille familien vi er synes i alle fall jeg vi skal fortsette tradisjonen. Har også noen venninner jeg gir til, og koser meg med å pakke inn oppmersomheter til dem.
I fjor falt jeg pladask for disse tøflene. Jeg bor i dem og har allerede slitt ut et par. Kjøpes på Helsekosten til den nette sum av 199,-. Helt perfekt å gi som gave til venninner, foreldre eller besteforeldre.
Hjemme hos oss har vi et ganske “hardt” gulv. Hmmm, vet ikke helt om man kan si det, for alle gulv er jo harde. Men uansett, her i huset blir man fort slitne og for vond rygg av dette gulvet, man bør ha på seg noe på beina. Merker jeg får panikk hvis jeg ikke finner dem etter en lang dag på farta. Ikke bare varmer de noe enormt, de er også balsam for kropp og sjel.
Ja, sånn ser de ut helt nye. Mine har nok blitt litt grovere i ulla, kornete, men holder seg uansett bra etter et halvt års bruk.
Kanskje litt dumt å røpe julegaveinnkjøpene her, men følte for å dele tipset.
På denne tiden av året pleier jeg å være godt i gang med julegavene. Dessverre så har jeg på langt nær kontroll denne gangen, og det plager meg. Liker å fordele utgiftene utover de fire siste månedene i året, så kontoen ikke er skrapatom til nyttår. Dette lover ikke godt…
Fikk derfor litt hetta for et par uker siden, når jeg ennå ikke hadde begynt å tenke tanken på å handle engang. I tillegg har Mille bursdag den 24 denne måneden, så da var det bare en ting å gjøre. Hive seg på netthandelen. I går kom første pakke, masse leker, så da er jeg offisielt i gang, jippiiii!
Bjørn Erik er på kurs hele uken, så da har Pelle vært i kasoet på loftet og hentet ned julepapirrestene fra i fjor. Elsker å pakke inn selv!
Jeg skriver opp hver bidige ting jeg handler inn. Fra år til år noterer jeg ned i den lille blå boken min. Det er for å huske diverse bøker jeg har begynt å gi, og ikke minst ha oversikt over antall pakker til hver. For hvem glemmer vel ikke hva man har kjøpt underveis?
Deilig å ha fått stativ til kameraet. Får det opp i en fei, og kan flittig bruke selvutløseren som her…lærer litt hver dag.
Da var gavene til tre deilige tantebarn i Bergen klare…så var det bare resten igjen da. Skal love dere at det er siste gang jeg starter så seint med planlegginga. Liker å gi gaver som jeg selv hadde likt å få. Det må være gjennomtekt. Håper idéene popper opp i hodet mitt snart, sånn at jeg kan senke skuldrene.
I helgen fikk jeg samlet yngelen og tatt årets julekort. Da skulle dere vært flue på veggen, dere! Det har seg nemlig sånn at vi hvert bidige år sender “litt utenom det vanlig kort” til alle venner og bekjente, og jeg mener alle i huset bør være med. Vi har vært hos en fotograf tidligere, hvor det ble tatt nydelige standard bilder, men de siste åra har vi altså tatt de selv og forsøkt å få med litt humor.
Jeg forsøker som sagt å være den kreative sjelen her, kommer med nye idéer hvert år, og de blir blankt avslått av hele gjengen hver bidige gang. De akker og veer seg, og kommer med det ene sure oppgulpet etter det andre, men har de noen idéer selv? NEI! Så da blir det som jeg sier, og så får jeg heller svelge noen kameler underveis. Jeg tror egentlig de innerst inne synes det er litt gøy, foor ellers hadde de jo nekta plent.
Jeg vil selvfølgelig ikke røpe hva vi gjorde i år. Jeg synes det var hysterisk morsomt, og det synes Mille på 7 år også. Har faktisk fått med et viktig poeng denne gangen, så gled dere. Imens kan dere jo få se fjorårets kort. Dere ser jo at vi har humor, sant?
Her var det også kun Mille og kanskje litt Bjørn Erik som synes vi hadde det moro. Gutta på 15 og 21 år, var ikke særlig fornøyde. Selv Pippi viste sin misnøye ved å dra av seg hatten i ett sett.
Husk å være tidlig ute med å bestille dere. Jeg skal i alle fall få avgårde min denne uken.
