Vi hadde en delig avslutning på helgen i går kveld. Ba noen av vennene våre til julekos og deilig ribbemiddag. Med nyinnkjøpt uvant komfyr, var det spennende å se om vi fikk til svoren. Så her satt vi da, med rompa i været. Fyrte opp grillen og økte varmen gang på gang.
Det vanket kaffe og kaker etterpå, mens vi så på finalen av Robinson.
De som kjenner meg, vet at jeg ikke er glad i å ha for mye krimskrams rundt om i huset. Men sjekk ut dette lille barnekoret jeg nylig kom over. Skulle egentlig hatt plass i julelandsbyen vår, men da må jeg omrokkere på så mye, så de får heller stå her å pryde.
Nå har vi hatt restemiddag fra i går og det smakte like godt i dag.
Har akkurat vært på koselig lunsj med to venninner og kom hjem til nyvaska hus, og mann ved komfyren…eller vi skal kun ha kyllingvinger, gjort på nullkommaniks.
Hadde egentlig ikke lyst til å gå ut i dette støvelværet, men avtale er avtale, og jeg angrer så absolutt ikke. På med mariusponchoen, hyggeplagget mitt fra mamma.
Ellers har reinsdyret vårt blitt shina opp i dag. Bjørn Erik synes dette ble litt too much, men det synes jeg absolutt ikke.
Vi skal ikke være hjemme i jula, men et par julestjerner måtte jeg ha uansett i dag.
Flere som koser seg.
Ikke verst å ha venninner som baker og har litt til overs. Litt dumt at de forsvant før middagen, men, men…
Da er det snart helg, og bare kjekke ting på agendaen i dagene fremover. Skal juleshoppe, men stort sett ha kvalitetstid med familie og venner. Bjørn Erik reiser offshore den 19, så fokuset blir å ha litt julekos hver dag nå.
I går ble julelandsbyen vår ferdig. Mange år med minner er samla her. Blitt en fin tradisjon.
Jeg lurer på om han far i huset ble redd etter innlegget mitt nylig. Redd jeg skulle skippe pepperkakebakingen med Mille. Derfor tok han grep i går og overrasket ved å hente henne rett etter skolen og satte i gang med kjevlene!
Hahaha, my “muscleman” is ready! Mille også!
Mille satte virkelig pris på å få komme hjem tre timer tidligere enn vanlig, MEN som jeg trodde, hun gadd kun å bake et brett, what a surprise!
Godt bamsefar fortsatt var i siget.
Frekker seg til, den mannen min ♥
Jeg tenkte jeg skulle bidra med en STOR kanonkule, men det ble ikke særlig godt mottatt!
Well done!
Snuppeline synes det var helt greit å våkne opp til ferdigbakte pepperkaker og var kjempeklar for litt pynting før skolestart i dag.
Utrolig enkelt med disse tubene med pynteglasur fra Dr. Oetkers.
Tadadada!
Kontrollfrik Nina er lagt bort i år. Husbonden ordner og fikser og alle hjerter gleder seg ♥
Selv tror jeg dyra i huset skal få litt ekstra stell i dag, men først en kopp te med årets nyinnkjøpte julemusikk og litt Kuler og Krutt lesing (KK). De siste åra har jeg alltid kjøpt en ny jule CD. Denne gangen valgte jeg musikk fra vestlendingene Karoline Krüger og Sigvart Dagsland. Mange sanger jeg ikke har hørt før, og jeg nyter de vakre stemmene.
Jøss, det var vel en noe aggressiv overskrift til meg å være, eller hur? Men ærlig talt, nå begynner jeg å bli lei, skikkelig lei, hva er det folk driver med? Er det plutselig blitt mote å være så “busy”, ha det så jæ…. travelt at man glemmer hvilken koselig tid vi egentlig går inn i? Gjør man seg mye mer interessant kanskje, ved å være så mer travel enn alle andre? Er det perfeksjonismen som tar overhånd, og vips så er disse dagene over og det eneste man sitter igjen med er at stort, PHUUUUU.
Det er jula jeg snakker om! Den deilige førjulstiden og selve jula. Hvorfor har dette plutselig blitt så stressende, og ikke minst masete. Tror jeg hører det hver bidige dag, om hvor slitsomt dette er, er det mulig? Hva er det som er så slitsomt? Julekalenderne til ungene, pakkene, maten, klærne eller all pyntinga? Hvordan har samfunnet blitt? Hvilke barnsdomsminner har dere, gode eller dårlige? Hvis gode, så finn ut hvorfor og kopier de, hvis dårlige så styr unna og gjør det til ditt eget, få det til å funke, kan det være så vanskelig?
Jaja, er det sikkert noen som tenker. Der sitter fru Thorsen på sin høye hest og skal belære oss andre om hvordan ting og tang skal være. Ikke jobber hun for tiden og har derfor all verdens tid til å stelle og ordne til jul. I tillegg har hun kanskje alle de hun er glad i rundt seg, har ikke gått på noen smeller i det siste og lommebuka full av penger, MEN der dere, tar dere grundig feil! Sakens kjerne er at jeg så absolutt har mitt å stri med jeg også, men får ikke gjort noe med det her og nå. Det som er sikkert, er at jeg kan gjøre så godt jeg kan, uten å sjase og mase meg opp. For alle vet, at jul blir det uansett!
Selv forsøker jeg å kopiere mine egne gode barndomsminner, og vet dere hva hovedingrediensen i det er? Nemlig det jeg forsøker å formidle her, å ikke stresse. Kan ikke huske at mammaen min stressa i det hele tatt, og det er akkurat det jeg vil at mine egne unger og de rundt meg også skal få oppleve. Når lille juleaften kommer, så er det absolutt ingenting mer som skal gjøres. Det er forbudt å gå ut dørene for å handle eller ordne ting, da skal alt og alle nytes.
Og hvordan klarer jeg det? Jo, ved å planellegge og ikke minst, ved å legge lista mye lavere enn det samfunnet generelt spyr mot oss. Jeg gidder så absolutt ikke å være den perfekte husmoren som ordner og fikser alt selv. Jeg gjør det jeg orker og kan, resten skipper jeg!
Hvorfor må jeg f.eks. stille med 7 sorter kaker til jul? Hvem har bestemt det? Det er jo ingen som gidder å spise dem allikevel. Enten er de på slankern, har forspist seg på julematen eller så foretrekker folk After Eighten eller chipsen. Akkurat som ungene mine, de kan ikke fordra julekaker, så hvorfor orke? Har som regel bakt kranskekaker og kromkaker tidligere, men tror jeg gjør som i fjor jeg. Kjøper bittelitt på den lokale bakeren. Får det jeg trenger for 100,- spenn, så hvorfor ikke?
Selvfølgelig baker jeg pepperkaker med minsten, men når hun gir opp etter det første brettet, ja da er vi ferdig. Hvorfor skal jeg stå å bake fem brett til, pynte i timesvis for deretter å kaste omtrent alt igjen etter jul, faderrullan så bortkasta. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av det, men lager noen få og pynter de til tusen…er jeg heldig så får jeg kanskje et par til juletreet også.
Disse peppekakehjertene køpte jeg på OBS for 10 år siden. Ja, jeg tuller ikke. De selger dem ennå har jeg sett. Poenget er at jeg gjemmer på dem fra år til år. Putter dem pent inn i papirposer og stuer dem vekk. Har måttet lime pynten/teksten på et par ganger, men synes dem er like fine jeg, og de gjør så absolutt nytta si.
Samme med dette pepperkakehuset. Til for 5 år siden var det kun Bjørn Erik som ville, mannen min altså, men han også ga opp det å stå aleine å lime sammen Rema 1000 sine ferdig flatpakka. Lykken var derfor stor når jeg fikk vite at ei dame her på øya vår bakte på bestilling. Og igjen dere, jeg pakker det inn og tar det frem, år etter år. Det lukter fortsatt nydelig.
Noen synes kanskje dette blir for upersonlig, at det blir “finere” og “koseligere” med egetlagd, og dere “be my guest”. Stå på, lag i vei. Dette fungerer for meg, og gir meg vel så mye julestemning.
Så var det alle disse gavene da. Har folk virkelig råd til å kjøpe alt 14 dager før? Og så klager de etterpå i tillegg, over hvor dyrt alt blir?! Det har i alle fall ikke vi. Man skal da ha til salt i maten på nyåret også. Gavene bruker jeg mange måneder på. Begynner på sommeren, som oftes i ferien. Bruker en liten sum her og en liten sum der. I tillegg handler jeg masse på nettet for å slippe kaoset i butikkene. Må jo selvfølgelig tenke nøye igjennom hva jeg kjøper. Kan f.eks ikke kjøpe klær som kanskje ikke passer og som vedkommende ikke kan bytte. Men det fungerer som bare rakkern!
Juletreet skaffer vi oss så tidlig som mulig og pynter det et par uker før selve juleaften. Hvorfor stresse med det lille juleaften? Det er jo det som pynter opp stua best, så hvorfor ikke ha det i hus så lenge som mulig? Med en daglig dose vann og en dash sitronbrus, så har vi faktisk barnåler igjen på det etter nyttår også.
Skjønner heller ikke hvorfor folk venter til de kommer i desember med å bestille julekortene. Må vel ikke ha snø og nisser fremme for at bildet kan taes? Her hjemme var vi faktisk seine til en forandring og laget de i midten av november. Var heldig og fikk dem uka før desember, med ferdig påtrykt julehilsen på og ferdig avsenderlapp på. Skal ha avgårde 110 stk., men ti og ti holder hver dag. Det viktigste er at de kommer frem til jul. Elsker forresten å sende kort. Selv om det kun er adressen som er selve jobben for meg, så sender jeg hver og enkel en tanke der og da.
Nei, her i huset stresser vi ikke. Julen kommer når den kommer, og det er mange dager igjen. Mille er litt fortvila, litt usikker på om nissen vet at hun ikke skal være hjemme i år, men det ordner seg alltid. Nissen finner nok veien til både store og små uansett.
Jeg synes folk må slutte å se på “hva alle andre” får til og kjører på uten stans og pust i bakken. Selv skal jeg nyte dagene, ta det som det kommer. Håper forresten venninnene mine leser det her, og at vi klarer å enes om en kveld å treffes før jul. Helt utrolig hvor vanskelig det kan være til tider. Jeg nyter å ha vennene mine rundt meg for familien er langt unna, så det må vi få til!
Åhhh, så deilig det var å få skrevet det her. Ble skikkelig rød i kinna. Begynte å bli skikkelig lei av all sutringa rundt meg. Ikke prakk det på meg, det fungerer ikke! Hold stresset deres for dere selv, for jeg vil heller fokusere på det som er viktig ♥
Jeg sitter og mimrer over gårsdagen. Startet jo opp grytidlig med utelek i deilig friskt snøvær, og endte faktisk opp med å leite etter husets ski-gåer, atså Mille-mor, kl 20:30. Visste jo at snøen ville være borte i dag, og hvem vet når vi får glede av den igjen.
Innimellom all snøgleden, var vi på Stavanger konserthus. Mille går som tidligere nevnt i Øyane Bydelskor, og i går hadde de julekonsert med alle de andre korene som også går innunder Stavanger Kulturskole. Vi møtte opp tidlig på dagen får å øve sammen, for alle versene av “Deilig av jorden” og “Å kom nå med lovsang” er ikke bare bare å kunne utenat.
Klarer dere å se hvor prinsessa vår står? Første rad, nr. 12 fra høyre ♥
Helt utrolig hvor flinke disse småjentene våre er. De har ikke sunget i sammen så lenge, og plutselig står de i Stavanger Konserthus, på scenen, og synger for full sal. Mye venting, og ikke like lett å sitte musestille, men de klarte det.
I steden for å dra hjem mellom øving og forestilling, fant vi oss et stille rom og tilbragte tid der i sammen med nistene vi hadde med.
Jeg er som regel med på hver korøvelse. Mille mister fort konsentrasjonen og trenger ofte hjelp med å “holde stø kurs”. Det var derfor helt naturlig for meg å være med ungene bak scenen og hjelpe til. Tror de begynner å bli vant til maset mitt: Har dere vært på do? Har dere alle klærne deres med dere? Hvem eier ditt og hvem eier datt?
Dere kan tro de var spente når det nærmet seg forestilling. Det er et enormt disiplinert kaos som foregår bak i kulissene. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Og tenk at disse små har fått lov til å være med på dette, kjempestort synes jeg.
Er det rart jeg er stolt?!
<a href="http://instagram.com/p/
Her skapes det minner for livet. Aner ikke hva fremtiden vil bringe, men håper snuppeline vil ha gleden av å synge i mange år til.
Etter en strabasiøs dag i går, har dagen i dag vært stikk motsatt. Han far lagde frokost kl 12, ja kl. 12. Alt går i sakte tempo og det ble egentlig aldri lyst ute i dag heller. Derfor fristet det mer å være inne. Nyte sporten på TV´n og bare slappe av.
Håper dere også har slappet av og ladet batteriene i helgen!
I går avsluttet vi kvelden i byen med Dolly pizza, julekonsert, julelystenning og ikke minst julefesten på Beverly Pub her i Stavanger. Fikk til og med mellomstemann Pelle med på vift, men dog kun får å fylle magen hans med mat. Han valgte å ta bussen hjem etterpå, i steden for å være med oss videre på jakten etter den gode julestemningen.
Vi visste ikke at deltagere fra Melodi Grand Prix junior var til stede for å synge denne kvelden, så gjett om minsten ble overraska og glad?
150 cm høy og 45 kg, men uansett bare 8 år gammel og veldig ivrig tilskuer som vil ha med seg alt. Selvfølgelig måtte pappsen trå til…phuuu!
Ordføreren Christine Sagen Helgø oppfordret oss til å gi litt ekstra i år, og selvfølgelig var snuppeline gavmildheten sjøl.
Vi vet hvor fort været i byen vår snur, så vi var kledd godt og koste oss selv med vinden susende rundt øra.
Vakkert i vintermørket.
Nydelig ble det!
<a href="http://instagram.com/p/
Så gikk turen videre til Beverly Pub. Vi hadde som sagt spist på forhånd, noe som egentlig var helt unødvendig. Her ble det nemlig servert deilig julemat til de fremmøtte. Masse kjekt for ungene også. Han Mr. Ekeland vet å rekrutere dem tidlig.
Kan aldri bli for mye!
Blir skikkelig glad av sånt engasjement!
Spikerkonkurranse på gang.
Og selvfølgelig vanket det premie til alle.
Håper Beverly kommer til å fortsette med denne tradisjonene i lang tid fremover. Love it a big time!
Tenk nå er det første desember. Har dere gledet dere til denne dagen like mye som meg? Var som tidligere nevnt på date i går med mannen min, men allikevel var jeg først våken kl 7:30 i dag. Mille lurte pappaen sin i går når vi kom hjem, så det var faktisk hun som lå ved min side i senga i morges. Det har aldri skjedd før, hun ligger der kun hvis hun er syk eller Bjørn Erik offshore. Veldig koselig.
Mille var ikke sein med å ordne seg på badet og skynde seg ned til julekalenderen.
Så hun ble litt skuffa med en gang, for pakken var jo myk!
Julekosedress på gang.
Var ikke så dumt allikevel. Kan ikke bare få harde pakker.
Så var det frem med den årlige boka. Pulverheksa og Julenissen. Et kapittel hver dag frem til den 24, kun en side om dagen, men allikevel en slager.
Bjørn Erik lagde frokost til oss mens vi fant sofakroken.
Rakk også å få med oss “Jul i svingen”. Årets julekalender på NrK.
En fin start på dagen. Selv med litt dagenderpå følelse i kroppen.
Nå skal vi slappe av litt, før Pelle skal opp og spille innebandykamp. Deretter skal vi til byen og få med oss julelystenningen på puben Beverly. Det er spektakulært og er med på å heve julestemingen.
Søvn er tydligvis oppskrytt. Mille og jeg har allerede spist frokost og er godt i gang med dagen. Egentlig dumt å ikke nyte godt av skolefrie unger som sover lengere, for i dag skal han far og jeg ut på årets siste date. Noen timer mer med søvn hadde vært tingen, men å ligge å dra seg når man egentlig kan gjøre nytte for seg med koselig juleforberdelser, er bare tull.
På med masse stearinlys, på med tevannet og frem med julekortene. Skal sende 110 kort så greit å få begynt.
Kan røpe at i år er kortene rosa, og vi har forsøkt å få frem et viktig poeng.
Har gjort det enkelt i år også, og fått bestilt inn avsenderklistrelapper.
Så satt vi her da, i mørke morgenstuden. Mille, Pippi og jeg. Koser oss med deilig frokost og selvfølgelig sjokomelk, er jo lørdag, juhuuuu.
Har du forresten lyst på julekort fra familien Thorsen? Har 5 stk. til overs, så send meg gjerne adressen din på [email protected]. De fem første sender jeg gjerne til ♥
