Kan jeg få ta henne med meg hjem?

Hei igjen dere!

I dag har jeg ligget i sengen helt til nå. Det er et eller annet som murrer i kroppen, og jeg har hatt hodepine, noe jeg veldig sjeldent har. Bjørn Erik er med Mille på skolen i dag, men før han gikk proppet han meg full av piller og smurte “Biofreeze” gelé på nakke og skulder. Dere kan tro jeg sov godt igjen da. Har dere forresten prøvd dette mot ømme og stive muskler? Det anbefales på det sterkeste. Har reddet meg mang en gang.

Det er på sånne dager det er godt å litt bloggestoff i bakhånd. Så her har dere mine siste sommerminner. Hele 30 innlegg har det blitt fra turen vår til Bali og Gili Trawangan, og jeg nyter tilbakeblikkene og drømmen om å engang få reise tilbake.

Denne dagen var vi atter en gang på tur med sjåføren vår. Mille elsket spesielt den store hunnflaggermusen som ønsket oss velkommen på kaffe- og tesmaking. Den var enorm, tam og litt skummel siden hun hadde muligheten til å fly akkurat når hun ville. Etterhvert som Mille fikk matet henne med papaya, skiftet hun fort mening. Var ikke redd lenger og ønsket vi kunne ta henne med oss hjem. Ja, det skulle tatt seg ut!

Når vi først var så heldige og fikk oppleve det her, valgte vi å ta oss god tid så Mille fikk tildfredsstilt metta si rundt dette snodige vesenet. Hun har en egen forkjærlighet for dyr, får aldri nok. Hun var uansett ikke så “keen” på det Bjørn Erik og jeg skulle. Smake oss fram til deilige teer, som vi kunne shoppe med oss hjem.





Jeg drikker ikke kaffe, så han hunken her fikk ta den biten. Teene derimot var helt utsøkte, og det var vel noe av det eneste jeg kjøpte med meg hjem fra reisen vår. Masse deilig te, ferdig sukra. Elsker det søte!




Turen gikk videre til en nydelig risplantasje i en dal, og da møtte vi på denne skjønnassen her. Mille har lært seg at det ikke er lov å klappe dem, men det kan nevnes at den ikke trengte å spise noe på flere dager etter at vi hadde vært der…

Utrolig vakkert! Igjen klarte guiden vår å finne en plass uten andre turister. Dette var altså utsikten vår mens vi spiste på en bitteliten restaurant. Skulle virkelig ønske jeg kunne delt lydene og luktene med dere. Hele atmosfæren var til å ta og kjenne på.







Da sier vi takk og farvel til Bali og Giliøyene for denne gang. Jeg har lovet å skrive et innlegg med supertips for dere som eventuelt har tenkt dere turen dit, men da må jeg ha hjelp av Bjørn Erik. Det er tross alt han som planlegger alt ned til minste detalj. Jeg er bare med jeg…meg og kameraet.

Smask Nina

#bali #gili #trawangan #reiselyst #ferie

Høstjakt…

Hallaisen!

Noe av det beste med bloggen, er at den får meg opp av sofaen og veldig ofte ut på tur. I går spurte jeg “hunken” min om han ville være med på en runde rundt øya vår på leit etter gode høstbilder. Han sier aldri nei, den snille gode bamsen min, så ut på tur blei det.

Alle årstidene har sin sjarm, og jeg elsker fargene som utspiller seg rundt oss i disse dager. Tenk at vi snart er i oktober og fortsatt finner humlene summende. Utrolig vakkert spør du meg, og ganske så uventa.

Turen rundt hele Hundvåg tar drøye timen når man har meg og kameraet med på slep. Det er en stund siden sist skrotten fikk varma seg opp på denne måten, og det gjorde godt. Håper været holder seg framover nå, så vi får gjentatt dette et par ganger til denne uka.




















Må løpe på jobb dere!

Ønsker dere en superduper dag!

Klemmer sendes i fleng!

Nina

For en fighter!

God mandag dere!

At jeg skulle få oppleve det som skjedde i går, hadde jeg aldri trodd. I hvert fall ikke så fort! Mille har ikke ridd lenge, men nå viser hun sånt et pågangsmot og en viljestyrke uten like, at jeg tror pinamegdø den jentungen kommer til å klare alt!

Jeg ble skrekkslagen når Bjørn Erik og jeg entret stallen. Jeg var rett og slett ikke klar over at de skulle ri hindre. Dagen før øvde de på bommer som lå på bakken, men denne gangen skulle de altså opp i høyden, jøjemei! 

Pulsen min steg og jeg hvisket febrilsk på inn- og utpust til Bjørn Erik at nå måtte han ta det helt med ro. Skulle noe skje så fikk han holde seg hos meg, og for all del ikke løpe ut til henne. Dette hadde trener Helle kontroll på.

Tenk det da dere! Jenta som ga opp håndballen, som ble så trist og lei fordi hun ikke trodde hun skulle klare noe som helst, driver med sprangridning. Vel, hun har i alle fall begynt å snuse litt på det. Hun og islandshesten Vilja på hele 24 år, som forøvrig mangler et øye, klarer og ikke minst tør å utfordre seg selv og mestrer det så inni hampen bra! Wow!

Jeg er ikke noe særlig fan av utropstegn, liker ikke “skriking”, men denne gangen må jeg få lov. “Er du stolt av meg nå, mamma?” Vel, nå har jeg alltid vært stolt av jentungen min. Synes hun er en mester i å overvinne det vi gjerne ikke alltid har helt trua på. Synes ikke det er lenge siden hun gikk i terapiridning, og sklei av hesten for den minste lille bevegelse. Det er en evighet siden nå…

Det må nevnes at snuppeline ramla av sa det sang helt mot slutten av ridetimen. Vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men hun mistet den ene stigbøylen i selve hoppet, kom skeivt ut av det, og klarte ikke å gjenvinne balansen. Det er typisk meg å snu meg vekk, og jeg gjorde selvfølgelig det denne gangen også. Hørte hun deiset i bakken med et brak etterfulgt av et hjerteskjærende skrik. Jeg holdt pusten og klamret meg fast til han far som hadde litt stramme kjever der et øyeblikk. Hun gråt noen tapre tårer stakkar, men med god hjelp fra Helle, kom hun seg rett opp på hesten igjen og hoppet et par ganger til…mens hun fortsatt gråt.

Alle faller av. Veldig skummelt der og da, men hun lærte nok av det også. Trodde hun skulle bruke flere timer på å komme seg til hektene igjen, men når hun kom ut fra felleslunsjen en time etterpå, med tomatsuppe i munnvikene, smilte hun igjen fra øre til øre. Fallet var ikke glemt, det blir nok det store “snakkisen” fremover, men hun lo av det. “Det gjorde veeeeeeldig vondt mamma, men det går bra”….


Ja, det går alltid bra, Mille-mor. Det har du vist om og om igjen. Du er og blir en fighter ❤

Ønsker dere alle en super solskinnsmandag! Jeg skal ut å gå rundt øya vår nå, og leite etter høstmotiver.

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen  Snapchat: ninasprell

Et steg videre – godt jobba!

Happy sunday dere!

Da har vi vært i sving et par-tre timer allerede. Mille ble levert i stallen blid og fornøyd allerede klokken 08:30, hvor det ventet fellesfrokost med de andre kursjentene.

Det er en noe stressa mamma og pappa som tar steget videre og gir snuppeline frihet på egenhånd i stallen. Det har aldri skjedd før at hun er der helt alene uten at en av oss er like i nærheten og passer på. Vi har alltid vært der som pådrivere og sørget for gode rutiner rundt stellet av hesten og pushet henne i å delta i samtaler med de andre jentene. Denne helgen ordner hun alt sjøl.

Dette er helt nytt for oss, så i går valgte jeg å besøke en venninne like i nærheten av stallen, i tilfelle det skulle være noe. Dere kan tro jeg var spent på hvordan det hadde gått når det nærmet seg hennes egentid med trener. I løpet av hele dagen var det intensiv trening med få deltagere av gangen. De skulle ri over bommer, lære seg løyper og dette er helt nytt for Mille. Det er slik man begynner tankegangen for hvordan man hopper hinder. Utrolig spennende og ikke minst litt skummelt.

Bjørn Erik og jeg var selvfølgelig på plass når det var hennes tur. Fikk så vidt sagt hei til henne, og jeg merket med en gang at hun virket en smule irritert på meg. Litt merkelig, for jeg hadde allerede snakket med henne et par ganger på telefon og da var hun blid som ei lerke. Nesten hver gang hun red forbi meg fikk jeg “killerlook” øyne, og jeg forstod ingen verdens ting. Det er kanskje ikke alltid så heldig å ha oss foreldre på sidelinja. Det kan nok til tider være litt forstyrrende. Var litt redd for at noe hadde skjedd i forkanten av ridetimen, og at det ødela for konsentrasjonene hennes. 

Hun var gullgod, og klarte seg veldig bra. Til tross for litt dårlig attitude, ble det en god gjennomgang med bomrdining. På vei hjem tok vi selvfølgelig en prat om “suretrynet” hun stadig hadde sendt meg, og etterhvert fikk jeg forklaringen. Hun var klinkede klar i at hun hadde hatt en fantastisk dag, og kost seg fra begynnelse til slutt. Det hun derimot ikke likte var at jeg ikke kom ut på banene til henne før ridestart og hjalp henne som jeg pleier med justering av stigbøyler og stramming av sal. Jøssenavn! Er det mulig?! Da jeg fikk forklart henne at jeg faktisk var på vei ut for å bistå henne, men ble stoppet av trener fordi det faktisk er på tide at hun klarer dette sjøl, ble hun helt paff. Hun visste ikke dette, og ble så flau og skamfull stakkar.

Uff, det er ikke mer som skal til for å vippe henne av pinnen. Nå som hun vet at alt var en misforståelse, er jeg sikker på at jeg får oppleve en lekende Mille på banen i dag. Får gi henne en liten “peptalk” før hun går inn og minne henne på at hun ikke skal se min vei i det hele tatt. Jeg er uansett så stolt av henne der hun sitter så stødig og flott oppe på snilleste Vilja. Hun trenger ikke å finne blikket mitt for å se om hun kan tyde de. Det er bare forstyrrende. Har sagt at jeg må gå ut av hallen da, og det syntes hun i hvert fall var en kjempedårlig idé. 

Kjør på videre i samme stil du Mille-mor! Du tar et steg videre i riktig retning for hver bidige dag som går! Er så stolt av deg ❤











Er ikke Vilja skjønn?! For en fantastisk hest ❤

Ønsker dere alle en super søndag. Her skinner sola så det er på tide å få på seg stallklærne og komme seg avgårde.

Klem Nina

Beautiful days…

Ohh helliga laurdag!

Jeg nevnte jo nylig at jeg plutselig kom over enda flere Bali-minner som jeg ikke har fått delt med dere. Kanskje litt tidlig å savne sommeren, men jeg elsker som så mange andre å mimre og drømme meg bort.

Vi valgte ikke de dyreste hotellene som lå langs strendene når vi var der nede. Vi ville nyte å bo i 4-5 stjerners hoteller, men det ble for dyrt å ha havutsikt. Taxi kostet uansett nada, så det tok oss kun et par minutter å få sand mellom tærne.

Det som var så greit, var at vi alltid var velkomne på besøk på alle disse fancy hotellene. Det var ingen som stoppet oss i å slentre inn dørene der for en deilig lunsj. Det gjorde vi titt og ofte, særlig etter å ha fått tips om hva som virkelig var verdt å besøke. 

Bali har et par superhippe strandklubber, som det er ganske så kult å henge litt på. Jeg ble hypnotisert av å sitte å se på alle disse “superpenerikedeiligemenneskene”. Den ene perfekte silikonkroppen i gullbikini dukket opp etter den andre, med speedokjekkassene på slep. Det var et skuespill uten like å se hvordan musklene ble fleksa på vei bort til baren, og jeg var skrekkslaget et øyeblikk der da han ene kisen sklei og holdt på å gå på snørra. Det kan ha vært fordi han var noe i overkant mye smurt inn i olje…

Vi nøyt i alle fall denne luksusen. Slafsa i oss burgere og et par fargerike paraplydrinker, mens vi hadde underholdning rundt oss på alle kanter. Samtidig var det deilig å kunne forlate disse “høypåsegsjæl” folka, meg i utrendy haremsbuske, fortsatt uten BH og min egne snuppeline i den hånda og verdens beste “hunk” i den andre ❤












Nå skal Mille kjøres til stallen hvor fellesfrokost venter allerede klokken 08:30. Hun er på kurs hele helgen med et knippe flotte jenter, og jeg gleder meg til å se henne ri bommer i dag for aller første gang. 

Ønsker dere alle en fab lørdag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen  

Marerittnatt…

Endelig helg!

Uff, denne natta har vært grusom. I alle fall for dyra våre.

Jeg ligger med silikonpropper i øra for å holde han snorkebamsen min borte fra drømmene mine, men sånn rundt fire i natt våkna jeg av at det brakte løs. Tror aldri jeg har opplevd makan til balder, så jeg var ikke sein med å løpe ned å se hvordan dyra våre hadde det.

Katta Lala ble sluppet grinende inn fra verandaen, men Pippi fant jeg ikke. Ropte og ropte og forstod ikke hvor hun kunna ha gjemt seg. Vi har ikke så stor stue, og lurte et øyeblikk på om Pelle hadde tatt henne med opp før meg. 

Til slutt fant jeg henne skjelvende inne i hullet under kattesenga. Ørene hang flatt og hun nektet å røre på seg stakkars. Dere kan tro det var ei som fikk lov å bli med opp igjen og krype inn under dyna til “mor”, men det tok lang tid før hun slutta å riste…


I dag skal det tas klassebilde og Mille har plukket ut denne kjolen som de snille Mynte-damene lagde til henne tidligere i år. Husker dere hvor heldig vi var som ble kontaktet av dem? Historien kan leses her


Nå er go´jenta sendt av gårde på skolen, og jeg skal hoppe i dusjen. Jeg har vippetime snart og håper også jeg kan få klemt på noen av venninnene mine før hestehelgen starter.

Dere får tenne stearinlys og hente frem pleddet. Nyt helgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen  Snapchat: ninasprell

Beste dagen…

God morgen fine dere.

Håper virkelig ikke dere er lei av Bali, selv om jeg tror det nærmer seg tredve innlegg fra reisen vår. Har fortsatt et par ting til jeg må få vise dere. 

Mens vi bodde på Hotel Vila Lumbung, fikk vi oppleve en av de beste guideturene ever. Vi valgte hotellets egen sjåfør, husker dessverre ikke navnet hans, men angrer stort på at vi ikke brukte han på alle utfluktene våre. Selv om vi byttet hotell underveis, er jeg sikker på at han hadde plukket oss opp uansett hvor vi var.

Guiden var tydelig på at vi skulle starte tidlig om morningen for å unngå den enorme trafikken som oppstod, og han ville også styre unna alt av turistfeller, eller turister i det hele tatt virket det som. Det passet oss midt i blinken, og vi fikk så absolutt valuta for pengene (320,- for hele dagen).

Elsker Bali ❤

















Hjertesukk, ikke rart man ønsker seg tilbake hit. Ved dette fruktbarhetstempelet fikk vi være helt alene. Stillheten var til å ta og føle på og jeg ble helt hypnotisert av alle de flotte karpene som fredfylt svømte rundt i den hellige kilden. Vi fikk ikke lov til å ta i vannet, men kunne bade i et lite basseng der. Vi hadde ikke planlagt dette, men anger på at vi ikke hadde tatt med badetøy. Det eldgamle lille murbassenget var delt i to, gutter og jenter var adskilt, og så utrolig friskende ut. Maby next time…

Ja det var dagens gode Bali-vibber. Er det ikke vakkert der?! Hadde egentlig tenkt å vise dere enda flere bildeoppleveser derifra, men syntes dette stedet burde vises helt for seg selv.

Ønsker dere alle en finfin tirsdag, smask

 

#bali #reiselyst #ferie

Løken er satt og jeg skal teste ut pepper i bedene…

God kveld dere.

I dag har jeg bare vært hjemme. Jeg har endelig klart å lese ut boka jeg startet på for over to år siden. Tror rett og slett jeg mista interessen, når synet begynte å bli dårligere. Nå derimot har jeg endelig fått skaffet meg lesebriller, så leselysten er på topp igjen.

Ellers har jeg liggi med rompa i været…i bedene. Jeg var på Håland Hagesenter i forrige uke, og ble helt bergtatt av fargehavet der. Ville helst tatt med meg et lass av Krysantemum hjem, men nå er det nok seinsommerblomster synes jeg. Har allerede hatt to runder med dem, så det får holde.

Jeg elsker tulipaner, så det var det jeg først og fremst handlet inn. Nå har løken ligget i posen i gangen i en uke, men endelig fikk jeg mannet meg opp til å gjøre jobben. Det er ikke det at det tar så sabla lang tid, det er vel heller all kattebæsjen i bedene som har fått meg til å drøye det. Fikser det dårlig, men det er min egen katt, så jeg kan egentlig ikke klage. 

Det tok tre timer å skuffe møkk å få herligheten på plass. I tillegg prøver jeg ut et gammalt kjerringråd. Jeg har strødd pepper i bedet foran. Fint om Lala heller gjør i fra seg i bedet bak, så slipper jeg å slippe folk inn døra her i en ei eim av dritt. Neida, det er ikke så ille, men jeg har luktet det et par ganger, når jeg har tatt farvel med besøket mitt. Not nice, så nå venter jeg i spenning på om hu snella mi tar hintet. Driiiiit bak, please!

Fristende, men nå syntes jeg det var på tide å få på plass litt lyng i stedet.

No more poop in my yard?

Lyskjeglene med fugler er byttet ut med fargeglade kuler i stedet. Epletreet til Mille skal lyse opp på lang avstand.
Gleder meg allerede til våren…


Kjekt med alt som er gjort!

Nå lurer jeg på om jeg får lokka med meg han far på kino. Han gjemmer seg i garansjen med babyen sin akkurat nå, men det kan jo hende han har lyst på en luftings seinere.

Ønsker dere alle en god kveld!

Klem Nina

 

PS! Nå har jeg fått eksperthjelp, så tror designet mitt på mobilversjonen skal være som før igjen. Me like a lot!

Elsk vennene dine i plenum ❤

God ettermiddag fininger!

Ja, da har jeg vært på jobb og rukket en kaffekopp (te) i byen med Vibecke. Gud så deilig det er med venninnepåfyll. Uten disse ukentlige planlagte møtene hadde livet vært fattig.

Men over til noe helt annet. En venninne av meg hadde bursdag for litt siden, og ble hoppende glad over å ha fått over 200 hilsninger på Facebook. Skulle bare mangle, tenkte jeg. Eller er det så utenkelig at man får 200 hilsninger når man har rundt 800 venner på lista si? Personlig synes jeg hun burde ha fått dobbelt så mange jeg!

Det første jeg gjør når jeg stikker innom Facebook, er å sjekke hvem som har bursdag. På det meste har det vært syv stykker på samme dag, men det hindrer ikke meg å gratulere alle og enhver. Det tar meg et par minutter, og har blitt en fin gest. 

Hvis man ikke klarer å skrive et par tre ord i året til de man faktisk har valgt å ha som venner/bekjente, hva er vitsen med å være venner da? Synes det er flott å kunne glede folk i plenum på denne måten, og jeg tror det gjør den bittelille forskjellen i hverdagen.

Jeg støttet borti en kompis her om dagen, og han lo stokkete og nervøst fram at han hadde vært nødt til å blokkere blogginnleggene mine på Facebook. Det ble noe i meste laget å høre nytt fra meg hver bidige dag. Jeg ble litt masete, mente han. I samme setning klarte han å si at han egentlig var for opptatt til å være på sosiale medier, at han sjeldent fulgte med på hva som skjedde der inne. Det var for lavmålt…

Jøss, tenkte jeg da. Han snakket arrogant om tiden folk brukte på sosiale medier, tok avstand fra sånne slitsomme gammal-rosa-bloggere som meg, MEN hvem tror dere takket og bukket for alle bursdagshilsningene han fikk noen dager seinere. Han syntes det var såååååå kjekt å bli gratulert i plenum…fra meg også. Djiiiisus!

Ja, det er deilig å bli “elsket” i plenum. Det koster så lite, og er nok like kjærkommet for bestemor på 65, kjekkassen på 25 eller klassekompisen du ikke har snakket med eller sett på over 40 år ❤ 

Ønsker dere alle en superduper kveld!

Klem Nina

 

PS! Blogg.no bestemte seg i går for å forandre på designet på mobilversionen for alle oss bloggere. Det skal visstnok gi dere lesere en bedre leseopplevelse, men det er litt irriterende for meg som har påkostet meg eget design. Får se om jeg får overstyrt det på en eller annen måte etterhvert.

Ikke så langt da mamma!

God ettermiddag dere!

Jøssenavn, i dag begynte dagen og uka brått. Jeg har som regel fri fra jobben på mandager, og hadde glemt at jeg hadde byttet jobbdag for å være med på et viktig møte fra morningen av. Kysset Mille i panna og ønsket henne en god dag når drosjen kom og hentet henne, og skulle til å krype i sammen i hjørnet av sofaen og drømme meg inn i Jørn Lier Horst sin verden. 

Plutselig slo det meg at jeg burde ha vært et annet sted. Løp og fant avtaleboka mi, og joda, det var bare å hive seg i dusjen og få sendt melding om at jeg var på vei. Det ble ingen drømmestarten på uka, men jeg rakk gudskjelov møte, og det var det viktigste.

Kropp og sinn var i alle fall godt rustet til en slik pangstart. Vi har ikke vært på noe særlig sprell denne helgen, bare på en liten rusletur i Sørmarka. Mille ville egentig ikke være med. Hun orket rett å slett ikke tanken på å gå så langt. Må le litt, for hun sa ja til runden i marka med løfte om kanlebolle på toppen av bakken. Underveis ville hun selvfølgelig også sjekke terrenget for Geocaching. Vi fant flere poster, så da ble ikke turen så kort allikevel. Det spilte tydeligvis ingen rolle. Så lenge hun kan gå på skattejakt, kan turen vare evig.















Nå skal jeg diske sammen noe lett middag, for så å være med Mille på trening i hallen. Drømmen om å finne sofakroken og ta frem krimboka får vente litt til.

Ønsker dere alle en god middag!

Håper dagen har vært god så langt, klem Nina