Litt av alt ❤

Da var det vel på tide å ta farvel med jula her hjemme også, og mens jeg finner frem eskene og pakker alt møysommelig ned igjen, smiler jeg. For til tross for litt uvel mage mot slutten, har jeg lagt bak meg en utrolig fin og minnerik tid.

Veldig mange fokuserer på følelsen rundt det å ha julestemning eller ikke. For meg så har det aldri vært noe alternativ. Jeg har faktisk aldri tillatt meg å kjenne på om jeg savner noe, om jeg trenger noe mer, noe konkret for at jula skal kjennes bedre ut. Bjørn Erik og jeg har mer eller mindre alltid hatt barn å ta hensyn til, i snart 30 år, og det ville aldri falt meg inn å så tvil om at jula er noe av det koseligste vi har i sammen.

Det er vel heller ingen hemmelighet at julemagien ble enda viktigere å holde ved like når vi fikk vesle Mille-mor. Det er faktisk ikke så alt for mange år siden hun fant ut at nissen ikke fantes, og det var rett og slett hjerteskjærende å se hvor lei seg hun ble der og da. Nå kan vi derimot le av det, og selv om hun i begynnelsen var skuffet, har vi fått henne med på laget om å være med å glede andre barn ved å holde nissen levende.

Nå er det Falk sin tur til å bli innlemmet i alle juletradisjonene, og selv om han fortsatt er litt for liten til å forstå noe, så tok vi han med på mye. Vi satt blant annet mang en gang på gulvet foran juletreet og lot toget gå utallige ganger rundt og rundt. Julelandsbyen under glitret og blinket så fint, og Falk hadde selvsagt veldig lyst til å røre, eller rettere sagt putta alt i munnen. Enn så lenge kan han hverken krype eller gå, så det var en lett match å holde han unna. Julekulene i skjegget til farfar var også veldig spennende, men “bare se, ikke røre” ble nok gjentatt en par ganger der også. Neste år må vi nok derimot løpe en hel del etter han, men det gjør ingen verdens ting, jeg gleder meg allerede ❤

Falk har helt klart fått øynene opp for Pippi og Mia. Pippi har han fått lov å ta på, til Pippi sin store skrekk, men tøffe Mia må han fortsatt holde seg langt unna.

Noe av det aller viktigste med julen er å sette av tid til venninnene sine, så julefrokost/lunsj i onepiece eller pysj ble en innertier.

Jeg må si jeg har vært ekstra heldig denne julen som har fått ha så mye kvalitetstid med vesle Falke-mann. Han har hatt mang en kosestund på fanget, og da har ønsket om at tiden skal stå stille aldri vært høyere.

#julen #familie #venner

 

Velkommen 2020

For dere er det helt sikkert kveld nå, men får meg er det morgen. Har akkurat stått opp, siden jeg la meg seks i morges. For jeg var visst ikke ferdig med den omgangssyken allikevel. Den blusset opp igjen for fullt. Spydde kun to ganger, men jeg har vel mer eller mindre tissa med rompa i et døgn nå. Krise, siden jeg ikke trives på do, men denne gangen var det bare å benke seg godt til rette og sitte til krampa tok en. Har faktisk fått blåmerke etter doringen, stiv og støl, men etter ni timer i koma, føler jeg meg mye bedre.

Nå er det på tide å ønske 2020 velkommen. Det er deilig å starte med blanke ark. Ikke misforstå meg, jeg har lagt et fargerikt og gledelig fjorår bak meg, men det er nå allikevel godt å få begynne litt på nytt. Forsøke å være målrettet, men allikevel være fornøyd med at dagen har vært god selv uten de store toppene. Det er et jag etter “livets lykke og gleder”, men for meg blir det viktigere og viktigere å ha god balanse. Litt av alt, både utfordringer og det enkle, men alt trenger nødvendigvis ikke å analyseres.

Jeg takker for kompleksiteten i livet, og siterer det Henriette Lien nylig skrev:“Ikke lys uten mørke, varme uten kulde, det myke uten det harde”

Jeg har tak over hodet, mat på bordet, folk som bryr seg om meg og ikke minst en rekke ting som holder meg sysselsatt, hva mer trenger jeg? Ingenting ❤ 

 

 

Julaften ✨

Første juledag, min favorittdag i julen. Da sover alle mann så lenge de vil, ingen vekkerklokke blir stilt, og vi har superlang frokost/lunsj. Den startet ikke før to i dag, siden julaften for min del ikke ble avrundet før fem i natt. Resten av gjengen la seg et par timer før, men jeg synes satte pris på å ha hele den fine julestua vår helt for meg et par timer før også jeg fant senga. Pippi og jeg lå langstrakte i sofaen her. Leste julehilsninger og så på bilder og små filmsnutter fra kjente og kjære i hele vårt langstrakte land. Så koselig, tiden fløy av sted, og plutselig var klokka blitt alt for mye.

Selve julaften ble altså feiret her hjemme med mamma, Morten, mellomstemannen, attpåklatten, min kjære og meg. Tidligere var vi ganske så tradisjonelle. Sto opp til nydelig frokost, pyntent oss, gikk i kirken, så Donald Duck og vennene hans og spiste nøyaktig klokken fem når julen ringes inn. Det er derimot historie. Nå tar vi det litt mer med ro. Spiser lang frokost/lunsj i pysjen, ser julefavorittene på tittekassa og så drar i stallen. Vi har ikke lenger noe fast klokkeslett og spise på, tar det som det kommer når maten er ferdig, og kommer i finstasen fem minutter før vi setter oss til bords. 

I går ble klokke litt over seks før vi landet rundt det julepynta spisebordet, og stemningen var så god at vi ble sittende i drøye to timer å fråtse. Vel, det var vel bare jeg og Morten som spiste den siste halvtimen. Han nyter og spiser sakte, mens jeg skravler så fælt at det tar en evighet før jeg blir ferdig. Synes uansett vi bør bli sittende en stund også, for vi har jo tross alt brukt noen timer på kjøkkenet.

Etterhvert ble det kaker og pakketid, og selv om vi denne gangen kun var seks stykker tok det tid. Vi pakker nemlig opp etter tur, og det hender ting må prøves ut til minste detalj. Batterier må hentes og bruksanvisninger leses, så dere kan tro Pelle etterhvert ble nokså utålmodig. Han ville nemlig til byen og treffe kompisene sine på Beverly, noe de har begynte med de siste åra. I fjor var vi ikke ferdig med pakkene før puben var stengt, og han ville på ingen måte at det skulle gjenta seg denne gangen også. 

Det ble etterhvert bytur på han Pelle-mann, og for at han skulle spare tid og komme seg fort på plass, kjørte jeg han innover. Etterhvert ble det også på tide å trekke seg tilbake for minstemann, for hun gledet seg til å teste nytt hesteutstyr i stallen i dag. Da ble det film på oss andre. “Rambo, last blood”, er vel kanskje ikke en typisk julefilm, men det stod nå på ønskelista til hele hurven. Det ble som vanlig høy knall og fall faktor, action delux, og derfor var det litt godt for meg å lande litt etterpå. Det var derimot himmelsk å etterhvert finne senga. Deilig og tilfredstillende og vite at vi nok en gang har klart å legge bak oss en innholdsrik julefeiring. 

Fortsatt god jul, dere ✨

#familietid #jul #julaften

 

 

Magisk morgen, kun vesle Falk og farmor 🌟

God bittelille juleaften, dere 🌟

I dag reiser den lille trioen min hjem til Oslo igjen for å feire julaften med den fine mammaen til Kristin og hennes like fine Jon. Jeg er derimot ikke så veldig lei meg, for jeg har tross alt vært heldig og hatt Kristin og Dennis her i julen to år på rad, og nå har jeg jo tross alt fått storkost meg med Falk i flere dager. Det ser også ut som om de kommer tilbake til Stavanger i romjulen, så her er det ingen surmuling.

Det er derimot ingen hemmelighet at farmor satte på vekkerklokka i dag, så hun kunne være ferdigstelt og klart når minsten skulle ha første morgenflasken sin. For hvis jeg ikke hadde fått han da, hadde han sovnet igjen, og da kan klokka fort bli ti før vi sees. Det måtte ikke skje, så jeg våknet faktisk opp tre timer før klokken ringte. 

Dere kan tro vi storkoste oss i morgenmørket, med stearinlys tent på alle kanter. Vi nøt stillheten og roen, den lille lanken i min og vi hadde god øyekontakt mens melken gikk ned. Da kunne tiden godt stått stille, for guriland som hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille pjokken. Nå har han forresten akkurat kommet ned i stuen igjen. Falk og farfar har hatt en drøy time på øyet i sammen, og smilet på de begge går trill rundt her nå ❤️

Oi, sååå mye lys…

 

#julen #barnebarn #julekort #førjulstid

Endelig juleball og ferie 🌟

Jøss, nå ble det plutselig veldig tomt rundt meg her. Mille har dratt i stallen til Sol, Bjørn Erik reiser rundt og leverer pakker og julekort til vennene våre og trekløveret Kristin, Dennis og lille Falk er på “Kvaddå” og handler julegaver. Jeg lurte først på om jeg skulle sette i gang og bake kransekaker og krumkaker, men sofaen fristet så mye mer.

Tenk, endelig har hele huset juleferie, og det nytes. Vel, Bjørn Erik var ikke helt på latsiden i morges, for han hadde lovet seg bort som nisse i barnehagen til mellomstemannen Pelle. Mille måtte også opp med vekkerklokka for å få med seg avslutningen på skolen, men ikke før klokken ti, siden de hadde det årlige skoleballet i går, som varte til midnatt.

Mille var egentlig ikke så gira på å gå på ball i år, det er ikke helt hennes greie, men når Bjørn Erik ville stå vakt der, ville hun allikevel. Det tryggeste i verden er nemlig å ha papsen sin i nærheten, så da ble kvelden primaballerina allikevel. 

Ikke bare var det kjekt å ha pappa å kunne gå til hele tiden, det ble stor ståhei og hæla i taket ved kveldens slutt også. Da kom nemlig storebror Dennis og hans fine Kristen overraskende på besøk og hentet henne. Dere skulle sett smilet hennes når hun kom inn dørene her. Alt tydet på at dette var en superduper fin opplevelse ❤️

 

#juleball #familie

Kjærlighetsbegeret er fylt opp igjen ❤️

God søndags ettermiddag, kjære dere!

Jeg tenker det er mange som sitter med tynnslitte nerver og uggen mage akkurat nå. For cupfinalen er jo i gang, dessverre uten vårt kjære Enga, men det er allikevel umulig for oss som tross alt bor i Stavanger å ikke engasjere seg. For i tillegg til å ha en haug av venner og bekjente i Stavanger som antagelig i dag har blitt neglebitere, så kjenner vi mange i Haugesund også. Det er litt vanskelig å velge siden, men Mille og Bjørn Erik var soleklare i sin tale. Haugesund er favoritten, for Christian Grindheim, som har lagt bak seg ekstremt mange gode i kamper for Vålerenga, avslutter nå karrieren sin i Haugesund.  Selv håper jeg på masse god trøkk og at beste lag vinner.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei hjem fra Oslo og alle de ivrige fotballfolka. Dennis har nemlig  besøk av halve Stavanger denne helgen her, pga fotbalkampen, mens kjære fine mamma-Kristin feirer det årlige julebordet med alle venninnene sine. Til min store glede trengte de barnevakt, og som dere vet, denne farmora her sier alltid et ruvende “ja” til det.

Jeg kjenner derimot på hele sjela mi nå, at dette besøket ble alt for kort. Det å måtte dra fra den lille blidfisen vår Falk etter kun et døgn, var rett og slett forferdelig. Alle barnebarn forgudes og elskes selvsagt ihjel av besteforeldrene sine, men helt ærlig dere, jeg trodde ikke det skulle bli så sterkt. Jeg er altså så oppetter øra forelska i den lille pjokken, jeg får ikke nok, og i hvert fall ikke etter de få timene vi har hatt i sammen nå. Jeg var forresten litt redd for at han ikke skulle kjenne meg igjen, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Det har helt klart hjulpet å Facetime med han et par ganger om dagen, for smilet jeg fikk når jeg ankom var ikke til å ta feil av. Han kjenner meg igjen, han liker meg, og det er så innmari fint.

Vi storkoste oss så til de grader i går, og heldige meg fikk impulsivt besøk av ei venninne av meg også som kom med nybakte kaker. Så da satt det ikke bare en gal kjerring på gulvet med go´klompen og ga han all verdens oppmerksomhet, nei da var vi plutselig to om herligheten, og tiden fløy avgårde. Plutselig var vi en time over både grøt- og leggetid, men jeg håper det er innafor en gang i blant når vi har det så fint. Det var i alle fall en meget fornøyd Falke-mann som sovnet på brystet mitt i går under siste melkeflaska, og siden jeg visste jeg skulle hjem igjen allerede i dag, valgte jeg å fortsette å sitte i stolen på soverommet hans en stund etterpå, bare for å nyte øyeblikket. For å si det sånn, nå er kjærlighetsbegeret fylt opp igjen, og det var jammen meg deilig ❤️

 

#barnebarn #barnevakt #stoltfarmor #takknemlig #kjærlighet

I ekstase over å få gjenbruksgave som eneste presang

Da var bursdagen til minsten over for denne gang, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet over at så mange var med på å gjøre denne helgen så fin for henne.

Vi har som sagt ingen familie her i Stavanger. Det er kun oss tre og mellomstemannen Pelle, så vi har for lengst skjønt at vi er helt avhengig av gode venner som stiller opp. Så på selve bursdagen til Mille, ble vi altså hele 27 store og små til middag. Det var fullstendig kaos her et øyeblikk, jeg hadde for lengst slutta å telle antall gjester som hadde takket ja til å komme, men bekymret meg ikke. Jeg visste uansett at vi hadde nok mat og drikke, Brede skulle ordne finishen på maten og jeg hadde en hel haug av ekstra snille sjeler rundt meg som hjalp til. Jeg trodde en stakket stund der vi var nødt til å spise etter tur, men neida, alle sammen fikk plass rundt spisebordet eller stuebordet. Det var høylydt og knakende kjekt, og jeg så bursdagsbarnet storkoste seg som kvelden midtpunkt.

I år fikk Mille en helt spesiell gave av Bjørn Erik og meg. Hun synes kanskje først det var litt stusselig at vi ikke kom syngende inn om morgenen med favnen full av gaver som vi pleier, men nei, det gjorde vi altså ikke denne gangen. Hun fikk nemlig noe kostbart hun har ønsket seg i en evighet. Noe jeg har sagt hun er nødt til å kjøpe selv for egen penger når hun skal jobbe for Bjørn Erik neste sommer. Nå slapp hun altså å vente så lenge, for med god hjelp (skal komme tilbake til det senere), fikk hun den etterlengta salen, sprangsalen.

Sol, islandshesten til Mille, er selvsagt ingen spranghest, men Mille har nå klart å få henne til å hoppe 60 cm på det 1,5 året de har øvd. Det var vel egentlig målet, å hoppe den høyden, og nå har hun altså muligheten til å bruke riktig sal i anledningen når hun skal finpusse på det hun har lært. I tillegg så fikk hun sjabrak, dere vet det lille teppet til å ha under salen, som man ikke kan ha under en islandshestsal. Dette var stor stas å få, så derfor ble det ingen sure miner av å “kun” få en presang av oss foreldre denne gangen. Jeg må forresten nevne at salen er brukt, den er eldgammel, men med mye pussing og pleie i det skjulte den siste tiden, ble den så absolutt godkjent av lille fine snuppeline 💕

 

#14år #bursdagsselskap #godevenner #gjenbruk

 

Tenk, lille store frøken strøken er 14 år i dag 💕

Vår alles kjære Mille har bursdag i dag, og hjertene våre flommer over av kjærlighet til denne herlige jentungen 💕

Så nyskjerrig og ivrig,
leken og fjollete,
alvorl
ig og ærlig,
og til tider noe dramatisk.
Med deg ved vår side er livet aldri kjedelig 💕

Du skal vite at du lyser opp hvorhen du går, du gjør noe godt med de du møter på din vei, vi kunne ikke vært stoltere 💕

Så kjære lille frøken strøken, hipp, hipp hurra, gratulerer så mye med dagen, hilsen mamma og pappa 💕

 

Se som hun stråler!

Åhhh, herligheten for en gjeng  💕

Alle de fjorten inviterte gjestene fra klassen og stallen kom i går, så vår fargeglade snuppeline var i ekstase. En ting er i alle fall sikkert, Mille føler seg veldig rik for tiden. Hun er så takknemlig. Takknemlig for å ha en trygg sirkel av gode venninner rundt seg, og det dere, betyr alt.

Festen startet i kjent stil med at sirkus-pappaen ga ut gavene og leste kortene alle møysommelig hadde skrevet. Vel, de som kjenner Bjørn Erik godt nå, vet at han selvsagt ikke leser opp kortene sånn som de er. En skulle kanskje tro at hans tørre vitser har blitt avlegs, at ungene begynner å bli temmelig lei, men neida, som vanlig stod latteren i taket. Kortene er derimot ikke laget med varme forgjeves, for jeg tar vare på alle, alltid.

Maten gikk ned på høykant, ungene skravlet og koste seg, og ikke minst ble de bedre kjent med hverandre. Jeg er i etterkant veldig glad for at bursdagen var satt til å vare i fem timer, for nå som de har blitt så store, setter de mye mer pris på det å høre på historiene til hverandre. Noen er selvsagt mer glad i å prate enn andre, det er ikke alltid like lett å komme til ordet i den gjengen her, men jeg velger å tro at selv om neon gjerne var litt stille, så likte de livet og røren rundt seg.

Etter maten ble det film, med Bjørn Erik sine himmelske cookies. Et godt tips: velg en artig slager fra før ungene ble født, en som antagelig ingen har sett. Ungene fikk i går se klassikeren og den hysterisk morsomme “There´s Something About Mary”. Den kom 7-8 år før disse jentene kom til verden, og som jeg trodde, ingen hadde sett den før. Vi tok forresten en pause i filmen for å ta en del bilder foran fotoveggen og ikke minst synge for det kommende bursdagsbarnet, men overraskelseskaken må jeg få lov å vise dere i et helt eget innlegg, for det fortjener den.

Det er altså så gøy med bursdag, dere, og tenk i morgen braker det løs igjen. For da kommer vennene våre på besøk med ungeflokken sin, og det er jo da minsten, fine Mille, har bursdag 💕

#bursdag #bursdagsfest #14år #temafest #mexico #godevenninner

Et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter og sønn, er alfa omega

God kveld, kjære dere.

Dere kan tro den her farmora her svever nå. Svever på en sky av kjærlighet. Kjærlighet til en liten krabat. En liten krabat, en prins som fyller hjertet mitt med varme for hver bidige dag som går.

Falk er altså så skjønn. En blidfis fra morran til kveld, så lett å lese, så lett å underholde. Farmor går aldri lei. Til og med det å bli tissa på (to ganger) er herlig. Alt den lille prinsen gjør, får farmor til å bare bli enda mer og mer glad i han.

De siste dagene har jeg altså flyttet inn i det koselige lille redet til trioen Kristin, Dennis og Falk. Mens mamma og pappa har vært på kjendisgalla, mens de har bodd på hotell, har jeg fått ha ene ansvaret for minsten. Den tilliten har jeg tatt dønn seriøst, for dette har jeg sett frem til lenge. Lenge før det egentlig var påtenkt et barnebarn i det hele tatt. Dette har vært en drøm, som endelig har gått i oppfyllelse.

Nå skjønner jeg plutselig hvorfor min egen mor alltid sa “ja” til å passe våre små. Hun stod alltid på tilbudssiden. Være seg om ungene ble kjørt hjem til henne, eller hun kom hjem til oss for å passe dem. For det kommer en tid da dette verdsettes høyt, da man for lengst har flydd fra seg og hverdagen så og si er nokså lik. Ikke misforstå, jeg synes på ingen måte livet er kjedelig, men en ny og kjærkommen epoke i livet har startet. En ny tid med overflod av kjærlighet, og jeg elsker den.

Bjørn Erik og jeg har alltid hatt gode og respektfulle forhold til de to guttene våre Pelle (22) og Dennis (28). Det har aldri vært noe tvil om at vi er enormt stolte over hva de får til og hvor glade vi er for at de er så omgjengelige å snille mot alle de møter på sin vei. Disse båndene skal vi selvsagt fortsette å dyrke, og nå er det like viktig å bygge opp et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter Kristin også. For det er en ting jeg er ganske sikker på. Veien til et barnebarns hjertet går som oftes via mammaen. Har man et godt forhold til henne, er døra som regel alltid åpen når farmor sårt trenger barnebarn tid, og denne farmora trenger mye slik kvalitetstid i årene som kommer 💕

Jeg har ikke kasta bort et minutt på å komme meg fra toget i sentrum til det lille koselige huset til trioen på Grunerløkka. “Farmor i farta” – sparkesykkel er utrolig effektivt og gøy.

Planen var egentlig å følge med “live” på festen mamma Kristin og pappa Dennis var på, men det startet midt i dagens siste kosetime, så da fikk vi heller ha det til gode.

Foto under: Lånt/printscreena fra Se og Hør

I skrivende stund er jeg på vei hjem fra Oslo til Stavanger med toget igjen. Som dere ser, så mangler jeg ikke noe.

#familie #barnebarn #passebarnebarn #godefamiliebånd