Hyttelivet 🍂

Tenk at vi er på vår første ferie med barnebarnet Falk (2,5 år). Jeg har drømt om det lenge, og nå klaffet det med gjøremålene til mamsen og pappsen så vi kunne låne han i mange dager. Jeg var ikke i tvil et sekund om at vi skulle ta Falk med på hytta til svigers, for med deilig vill natur tilgjengelig rett utenfor døra, visste jeg at han ville stortrives. 

Hytta ligger på Mykland (Åstveit) og kjøreturen på ca tre timer fra Stavanger gikk knirkefritt siden vi valgte å kjøre når Falk tar ettermiddagsluren sin. Mille satt bak med han, og i sammen sang de seg gjennom fortellingen om “Dyrene i Hakkebakkeskogen”.

Det er deilig avslappende å være her på hytta. Roen og stillheten har inntatt oss alle og til og med Falk sover unormalt lenge om morgenen. Selv om vi ikke styres av klokka og rutiner, prøver vi allikevel å få til å gå en tur både før og etter middagsluren, og både farfar og Falk er i ekstase over at store maskiner rydder skogen rett borti høgget her. Jeg synes det er ganske så fascinerende selv å se hvordan en maskin ene og alene gjør trefellejobben, men er nok ikke like hekta som gutta. Det er godt vi har med nistepakke og kakao og kan slå oss ned for en stund, for jeg har ikke hjertet til å haste avgårde når de to har det så kjekt.

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag, nyt den 🍁

 

 

Slutte å blogge?

Heihei igjen, kjære dere, jeg håper dere har savnet meg bittelitt, eller kanskje det har vært godt med en pause?

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det ikke faller seg naturlig å blogge litt i ny og ne som før. Det er som om noe holder meg tilbake. Tankene svirrer rundt om hvorvidt det er like interresant som før med disse små innblikkene i en helt vanlig hverdag. Har som sagt holdt på i åtte år nå, og føler jeg gjentar meg om og om igjen. Til tider så er jeg jo så aktiv på snap også, og hvis jeg i tillegg kjører det opp et par hakk på Instagram, blir det jo veeeldig mye Nina-mor rundt omkring.

For min egen del er det helt klart dumt å ikke få ut disse innleggene, for jeg føler meg så mye bedre etterpå. Det er nemlig godt å foreta seg noe i en ellers så forutsigbar hverdag. Jeg synes fortsatt det er veldig gøy å ta bilder også, akkurat som jeg gjorde når noen av venninnene mine kom på besøk for noen dager (les uker) siden. Da vanket det blomster fra egen hage, egg fra naboen og ikke minst hjemmestrikka nydelig jakke som jeg garantert kommer til å få brukt for i dagene som kommer. Slike koselige øyeblikk er gull verdt, og bloggen trenger jo egentlig ikke å formidle noe mer enn det. Det å blogge i bilder er helt klart min greie, og jeg håper som sagt dere alle vil være med videre på ferden ❤️

Her i Stavanger har vi forresten igjen fått besøk av trioen fra Drammen. Kristin er på jobb og Dennis nyter godt av at vi andre sloss om oppmerksomheten til Falk. Denne gangen skal pjokken få være med på hyttetur også, noe jeg som farmor synes er kjempestas. Herrefred som jeg gleder meg.

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina 💋

Nå trekker vi inn og finner sammen 🍂

Heihei igjen, kjære dere.

Jeg har hele tiden ment at våren er den aller beste tiden på året, men nå tror jeg heller jeg slår meg til ro med at alle årstidene har sin egne spesielle sjarm. Jeg føler at vi mer eller mindre har bodd ute det siste halve året siden værgudene har vært så gode mot oss, men nå kjenner jeg det skal bli godt å ikke få dårlig samvittighet over å heller ville krølle seg sammen i hjørnet av sofaen med pledd og gode serier.

Nå som alle vennene våre og omtrent hele familien også er vaksinert, ser jeg frem til å treffes mye mer. Jeg har tidligere hatt som regel å aldri avslå en invitasjon til å samles, uansett hvordan formen er, og det har jeg aldri angret på. Vi har allerede planlagt bursdagsfeiringer og hytteturer, konserter og rideshow, så med andre ord ligger vi overhodet ikke på latsiden.

Vi går forresten nesten aldri på kino om sommeren, men nå er vi i gang igjen for fullt. Ledsagerbeviset til Mille brukes flittig, og vi  bare elsker den nye luksus salen (sal 5 luxe) vi har fått her i Stavanger. Setene kan legges helt ned elektrisk og man kan også få varme i dem. Så her for leden raidet vi først godteskapet og dro deretter avgårde for å se den nye superheltfilmen “Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings”. Den medbragte dunkåpa mi ble brukt som dyne, bordet slått opp med snop og drikke, så dere kan tro jeg lå godt der i go´stolen og bare nøt det. 

Kjære høsten, velkommen skal du være 🍁

Endelig fikk jeg luftet den fargeglade hettekjolen her.

Før vi dro til Hellas klippet jeg ned alle de hvite margerittene, og jammen kom de opp igjen og blomstret like fint.

De to små skjønner at noe er i gjære.

Tenk at disse ble kjøpt inn i april.

Hver dag høstes det epler til Sol.

“Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings” er så absolutt en film å anbefale hvis du liker superheltfilmer, enn sjanger hele vår familien elsker og alltid prioriterer. 

Noen kaller det SUP andre padlebrett og jeg “helt umulius”…

Hei igjen, kjære dere ☀️

Dere har nok for lengst fått med dere at jeg fortsatt mimrer litt om den fine sommeren vi har lagt bak oss. Det er jo selvsagt ikke til å stikke under en stol at alt blir så mye mye bedre når været også er med på vår side, så den dagen her vil jeg huske til evighet tid. Ikke kun for at camping i Hallingdal er tipp topp i fra før av, men fordi alle og enhver (unntatt meg) følte på et enormt mestringsbehov.

Topcamp Hallingdal, er som sagt en ferieplass vi digger noe helt hinsides godt, og en av de tingene de tilbyr, er å leie SUP brett, altså sånt fancy padlebrett. Jeg klarte så vidt å stå på det for noen år siden i Hellas, men da jeg igjen skulle prøve det et år etterpå, ble det knall og fall i ett sett. Det ser gjerne enkelt ut ved første øyekast, men jeg kan love dere at det er nokså vrient. Det skal ingenting til før man kommer i ubalanse, og har man først begynt å dirre og virre, ja da ender man som regel ganske så snart rett tilbake i vannet igjen.

Feriegjengen fikk altså lånt to slike brett en dag, og pappaene Bjørn Erik og John var nogså optimister der de tok på seg oppgaven å padle brettene til badeplassen vår. Jeg vet ikke egentlig hva som skjedde, men de endte nå opp til slutt med å sitte på knærne og rompa i stedet for å stå. Jaja, jeg trenger ikke å pirke noe mer borti det, men ungene våre, og Vibecke og Jannicke stod med glans resten av dagen.

Den ene etter den andre tok utfordringen, og glisene og latteren kunne ingen ende ta. Det ekstra kjekke var at minsten Mille som var nokså ustø på samme brett for noen somrer siden, fikk det skikkelig til denne gangen. For å være helt ærlig så tror jeg endelig at alle timene på hesteryggen har gjort flere gode ting for jentungen vår. Fra å ikke ha balanse i det hele tatt, er hun nå suveren. Faktisk så god at hun valgte å padle det ene brettet helt hjem på egenhånd. 

For en en unge, for en bragd, jeg kunne altså ikke vært stoltere ❤️

 

Det var i alle fall ingenting å utsette på innsatsen fra hverken store elle små.

Tenk at den lille prikken der ute er mi Mille…

 

 

Farmor i farta!

Endelig er favorittdagen her, fineste fredagen og jeg skal til og med ut på tur 🌻

I skrivende stund storkoser jeg med te og verdens fineste utsikt, nemlig skuet fra et togvindu. Nå klarte jeg nemlig ikke å holde meg unna småen lenger, så neste og siste stasjon er Drammen.

Det var jammen meg flaks at Kristin og Dennis faktisk trengte litt hjelp. De skal nemlig i bryllup denne helgen, så allerede i dag drar turtelduene avgårde for å nyte et bedre hotellopphold. Det betyr at jeg skal få ha Falk helt for oss selv, og det er jo så ekstra stas.

Bjørn Erik, Mille og den tre- og firbeinte skal også være med, men siden vi allerede nå har bestemt oss for å ta Mille ut av skolen for å reiste langtvekkistan i februar, trenger hun ikke fravær. Så de starter heller på bilturen rett etter skoleslutt. Jeg kunne selvsagt det jeg også, men for at K&D skal få mest mulig alenetid, er jeg allerede langt på vei.

Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg liker å ta tog. Ikke bare liker, men eeelsker. På grunn av smittevern får man jo også to seter helt for seg selv nå, så dette er jo reine luksusen. Heldige meg hadde jo også venner som tok toget i dag, så nå har jeg fått plapra i vei, ledd og kost meg, så tiden flyr jo avgårde.

Ønsker dere alle en helt nydelig helg, kos dere masse, og så skrives vi igjen i fra Drammen 💋

Jeg trengte vel egentlig ikke å legge ut sååå mange bilder av “ses snart” kosen med Pippi, men litt gøy å se sjalusipetra nederst til venstre der.

Flaks for meg at jeg sitter i vogn to med servering, siden den gode teen jeg lagde hjemme med masse deilig honning i fortsatt er hjemme…den står igjen i gangen.

 

Se på denne rykende ferske videregående jenta da dere ❤️

For eksakt to måneder siden var minsten Mille for første gang på besøk på skolen hun begynte på i dag. Da var den vonde klumpen i magen rundt alt det ukjente stor, men etter en god runde på skolen med sin kommende klasseforstander, gledet hun seg.

Randaberg videregående skole virker som et trygt sted der Mille blir møtt på de fleste behovene sine. Det er full forståelse for at hun fortsatt trenger å bli sett og ivaretatt i forhold til utfordringene sine, og Bjørn Erik og jeg føler faktisk skolen er genuint opptatt av å bli kjent med henne. Vi tror igjen vi har vært svært heldige med valgene som er tatt, og takket være et overføringsmøte der gamle skolen hennes var godt representert, føler vi endelig at alle brikkene har falt på plass. Hun skal som tidligere gå på en helt normal skole, linje “Helse og oppvekst”, og er søkt inn på særskilt behov. Det blir lite om ikke ingen lekser og i første omgang er hun fritatt karakterer. I tillegg har vi også søkt fritakelse for gym. Vil også nevne at vi søkte Mille inn i en klasse med 15 elever. Alternativet var enten en full vanlig klasse eller en klasse kun med 8 elever, men vi krysser fingrene for at det i en 15´klasse, er mulig å finne noen å knytte sterkere bånd med.

Mille har vært klar for denne dagen lenge. Helt fra det ble klart at hun kom inn på førstevalget sitt, har hun hatt nedtelling. Nå virker det også som om planen om ta videregående over flere år går i boks. Det første året skal hun ha 23 timer i uka og konsentrere seg om programfagene, altså de timene som er rettet mot helse- og oppvekst fagene, og til neste år blir skoleuken kort med 10 timer og da står naturfag, matematikk og engelsk i fokus.

Først trodde vi at Mille ville gå ut med et såkalt kompetansebevis i stedet for fagbrev etter endt skolegang (4-5 år), men nå har vi fått vite at man kan søke fagbrev uten matematikk. Mille er sterk faglig når det kommer til de muntlige fagene, så kanskje hun burde hatt karakterer, så vi vet ikke ennå hva som blir best for henne. Enten går hun ut med et fagbrev eller så blir det et kompetansebevis, og begge deler er for oss like mye verdt.

Det er et nytt kapittel som skrives nå, og for å være helt ærlig så har jeg som mamma gruet meg masse. Vel ikke etter de to siste møtene vi har hatt, men før det var jeg ganske så urolig og frynsete. For det er ikke til å stikke under en stol at Randaberg vgs har store sko å fylle etter Lunde skole som tross alt har tatt ekstremt godt vare på Mille i alle hennes første ti skoleår. Det er ikke en ting de ikke har klart å løse, og vi har særlig sett at Mille har stortrivdes og blomstret de siste årene på ungdomstrinnene.

Vel, vel nå har skolejena vår løpt opp trappene til badet for å forberede seg til nok en kjekk skoledag i morgen. Nå skal det dusjes og legges frem klær, og før det pakket hun sekken og lagde saft som hun satte til kjøling ved siden av iskaffen hun også skal ha med seg. Den lille jentungen vår har helt klart blir stor, og Bjørn Erik og jeg føler på en stolthet uten sidestykke.

Lykke til Mille-mor, vi vet du klarer akkurat det du vil med det pågangsmotet som ingen ende vil ta ❤️

Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.

 

 

 

 

Ja vi elsker 🔥

Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.

Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.

Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️

Og vips, så var hun i avisen igjen ❤️

 

Det er ingen tvil, du beriker vårt liv ❤️

Uken har vært følelsesladd. For det er ikke et hvilket som helst kapittel som i disse dager avsluttes. 10 år på trygge Lunde skole er over, og det er og blir kjempeskummelt for både Mille og oss foreldre.

Mille har grua seg til det her, og det er ingen hemmelighet at det har blitt noen tårer. Nære vennskap har blitt knyttet over lang tid, verdifulle felleskap, og redselen for å slippe opp og frigjøre seg fra dette gode, har skapt en del usikkerhet.

Veien videre har derimot vært nøye planlagt. Øverst på ønskelista var å få gå videre på en skole nærme hesten sin. Gleden var derfor stor da hun kom inn på første valget sitt, Randaberg videregående skole. Hun ble søkt inn på særskilt grunnlag under linjen “Helse- og oppvekstfag”, og klassen vi spesifikt ville ha henne inn i var på kun 15 elever. Dette er et 2-årig studie, men hvis vi får det som vi vil, skal hun ta det over fire år. For Mille har overhodet ingen hastverk, og 35 timers uke frister lite. Vi krysser derfor fingre og tær for at den kommende timeplanen gjør det mulig.

Det er ingen tvil om at Randaberg videregående skole får noen store sko å fylle, men vi har virkelig trua på denne planen og det viktigste av alt, det har jammen meg Mille-mor også fått nå. For tidligere denne uka fikk vi endelig til et besøk på skolen, og det første Mille sa når vi tok farvel var: “Jeg skulle ønske jeg kunne begynne her allerede i morgen, jeg trenger ikke sommerferie”.

Den kommende læreren hennes, møtte henne positivt på absolutt alle plan. Hun fikk svar på absolutt alt hun lurte på, og litt til.

Hun vet hvor og hvem hun blir hentet av på første skole dag. Hun vet hun ikke trenger å uroe seg for hvor og hvem hun skal sitte ved siden av i klasserommet, for læreren har allerede satt opp navneskilt og valgt for dem alle. Hun vet det vil bli utnevnt en VIP elev for henne som vil sørge for å ringe henne og spørre om hun har det bra hvis hun en dag ikke dukker opp på skolen. Hun vet hvor klasserommet er. Hun har fått mobilnummeret til både lærer og en rådgiver og hun vet det vil stå rådgivere i blåe hettegensere overalt i korridorene den første uken og veilede og hjelpe til der det trengs. Hun vet hun ikke kommer til å få lekser og heller ikke denne gangen trenger hun å uroe seg for karakterer, for det skal hun ikke ha. Hun er forresten fritatt for kroppsøving også. Hun vet at alle bøkene kan legges igjen i et skap med hengelås på. Hun vet hun skal gå i D klassen, og at de er totalt syv klasser på denne linjen. Hun vet at koseligste Tove fra stallen jobber i kantinen, og at flere av stalljentene allerede går på samme skole. Hun vet hun kommer til å bli hentet av en drosje hjemme hver dag, og at drosjen vil kjøre henne rett til stallen ved skoleslutt. Som dere skjønner, hun vet en hel del allerede nå, og det føles så bra.

Kjære fineste Mille-mor. Gratulerer så mye med vel overstått 10 års skolegang. Dette mestret du med glans. Vi er ekstremt stolte, for du har overrasket oss gang på gang med å mestre de fleste utfordringer. Takk for at du er du, og husk, det er ingen tvil om at du beriker våre liv ❤️

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…