Gjett hvem som har kjøpt seg sin første bil, mopedbil?

Se på hu her da dere, gjett om hun er stolt ❤️

Tenk at vår kjære Mille snart skal begynne å ta mopedlappen. Vi gjorde som vi først planla, gikk til legen vår og snakket om Mille og hennes syndrom med tanke på det å begynne. Legen gikk igjennom noen tester og spørsmål, og ga henne altså tommelen opp. Vi fikk med attest på at det var ok, og så begynte ballen å rulle. Dere kan tro det var ei som plutselig fikk hastverk med å sette i gang.

Mille er nå meldt opp på å ta selve mopedbil sertifikatet. Det er obligatorisk og består av grunnleggende kjøretøy behandling, kjøring i trafikken, sikkerhetskurs og til slutt teoriprøve. Siden Mille ikke er vant til slikt press, har vi gitt beskjed til kjøreskolen om tilstanden hennes. De har gode rutiner på å behandle mang en elev individuelt, så vi håper det blir en god match og at jentungen vår senker skuldrene litt og får dette til på beste vis.

For at Mille skal få den aller beste opplevelsen, var vi og sjekket ut en av de aktuelle bilene vi har lest oss opp på. Det gikk så bra at Mille valgte å kjøpe seg en splitter ny en der og da. Hun har nemlig fortsatt igjen penger fra forsikringen sin, og synes helt klart det var innafor at noe går til bil også, ikke bare hest, hest og atter hest.

MEV City mopedbil, maks 45 km/t
– 100% elektrisk
– 2 seter
– varmeapparat
– ca. 10 mil rekkevidde
– panoramatak
– elektriske vinduer
– ryggekamera
– HIFI anlegg
– LCD skjerm
– 12v sigarett tenner
– varme i front og bakvindu
– varmeanlegg
– fjernopplåsing av dører

Tenk det da dere, jentungen vår har kjøpt seg bil, og hun svever derfor på en stor, stolt og spennende sky for tiden. For det er ikke til å stikke under en stol at dette er noe skummelt. Det er derimot noe betryggende at hun må holde seg unna motorveiene og disse evinnelige lange tunnelene vi har fått. I stedet for å uroe oss for mye, tenker vi på hvor befriende dette må være for henne. Hun kan slutte å bli kjørt frem og tilbake fra skolen og stallen, slutte å være avhengig av andre. Dette blir helt klart utrolig godt for henne, en helt ny hverdag.

Gratulerer så mye med ny snerten fin liten bil, du fineste jenta vår ❤️

Soltak har den også.

 

Knalldag på date i egen by med minsten ❤️

God helg, kjære dere.

Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.

Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.

Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.

Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.

God helg dere, nyt ❤️

PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️

Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.

 

Dennis sin dag ❤️

Eldstemann, prinsen vår blir 31 år i dag 🇳🇴

Det blåser i alle retninger rundt gutten vår for tiden. Han er en opptatt ung mann som lever ut drømmene sine. I dag var det derimot tid for bursdagsfeiring igjen, og vi var alle glade for at han satte ned tempoet for en stakket stund og kom hjem til mamsen og papsen for å ta seg en liten pust i bakken.

Ønskematen ble servert og i tillegg hadde han bestilt seg kake. Selvsagt ikke fra meg som overhodet ikke kan bake, men fra vår alles fine Vibecke. Vibecke med familie dukket opp med kake og broder Pelle og hans Camilla stakk innom, og stemningen rundt bordet steg med latteren.

Kjære gutten vår, gratulerer så mye med dagen. Det var godt å se deg. Godt å klemme deg og høre deg le. Det var også fint å se deg krølle deg sammen på sofaen under pleddet og etterhvert høre deg snorke i takt med pappa sine heiarop til fotballkampen på TV′n . 

Veldig glad i deg! Klem fra mamma og pappa ❤️

Fineste turkamerat ❤️

God kveld i stugo, dere.

Her hjemme er TVén opptatt med fotballkamp, og vi nyter den nydelige sommerkvelden ved å ha verandadørene åpne på begge sider av huset. Hunder og katter løper inn og ut av hagene så mye vi vil, og vi andre har shuttle trafikk mellom iskremboksen og sofaen. Det er deilig at minsten endelig har sommerferie, helt herlig faktisk å slippe å sette på vekkerklokken. Mille og jeg reiser om litt til Oslo på en liten hotellferie for å oppleve Harry Styles og etterpå går turen til Sørlandet og Løddepønk Wakestockfestival.

Jeg synes det er veldig rart å ikke ha barnebarnet Falk rundt meg til enhver tid nå som vi har sett så mye til han i det siste. Må innrømme at jeg har blitt skikkelig bortskjemt med klemmene hans i det siste. Nå var det derimot tid for etterlengtet ferie på han i Danmark med mamsen og papsen, og kjenner jeg han rett så storkoser han seg som midtpunktet i klatrepark og Legoland. Jeg fant derimot en hel del fine minner på kameraet fra turen han og jeg hadde sist gang jeg var på besøk i Drammen. Vi har gått sammen til Hellashytta tidligere også, men Falk har aldri gått på egne bein dit før. Jeg var litt usikker på om han klarte det denne gangen også, så vi tok med vogna for sikkerhets skyld, men det hadde jeg ikke trengt. Som treåring elsker han å gå selv, og han vil helst dytte vogna si selv også. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og rusle av gårde, eller rettere sagt småløpe, det er det han liker best.

Jeg vil aldri glemme den dagen her. En liten hånd i min. Små skravling, hele veien. Sommerfugler. Blåveis og hvitveis. Maurtuer. Vaffel og Krone-is. Sol ☀️

Gratulerer 🇳🇴

God kveld, kjære dere ❤️

Vi har fått mamma og Morten på besøk fra Oslo, og i sammen har vi bodd ute i den solfylte hagen i hele dag. Vi hadde en ørliten plan om å kanskje dra til byen for å se på folketoget, men lille snupps har hanglet i flere dager, så hun fikk heller sove ut.

Det var faktisk deilig å sette ned tempoet helt og bare nyte hverandre. Rusle rundt i nabolaget med de tre- og firbeinte, ta innover seg den fine sommerdagen og ikke minst finne ut at absolutt alt av planter og blomster rundt oss spirer og gror nå.

Nå er det på tide å finne senga, for morgendagen er siste pakkedag før vi drar avgårde på nytt eventyr. Nattinatt, jeg håper virkelig dagen har vært god mot dere ❤️

 

 

 

 

Den magiske helgen i Oslo ❤️

Endelig helg igjen, dere, og denne dagen har jeg virkelig gledet meg til. For i skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Østlandet, nærmere bestemt Drammen…så klart. Farmorekspressen trengs og da er jeg ikke vanskelig å be. I tre hele dager dager skal minsten Falk og jeg henge sammen, så nå sitter jeg her og har sommerfugler i magen, for snart skal det klemmes.

Det er derimot ikke så lenge siden vi sist så hverandre. Jeg hadde faktisk helt glemt at filmrullen er full av gode minner fra da Mille og jeg nylig hadde jentetur i sammen til Oslo. Da valgte vi å bo hos mamma på Grefsen, hadde Falk der på overnatting også, noe som gledet både store og små. Jeg liker derimot å få med meg litt her og der når jeg først er på besøk, så mamma sine store planer om å varte oss opp med tre-fire måltider gikk dessverre i vasken. For vi jentene hadde full timeplan fra vi kom til vi dro. Frognerparken skulle gjennomgås ikke bare en med to ganger, venninnetreff i Mathallen stod også på agendaen, vi var heldige å igjen få oppleve at Vålerenga dro inn seieren på flotte Intiity arena og drømmen om å få oppleve RuPaul sine store dragartiser på scenen ble en realitet.

Vi fikk som sagt med oss det meste denne helgen, samtidig som det var helt nydelig å få synke ned i sofaen til mamma å slappe av litt mellom slaga. Må forresten også nevne at Mille er litt av en drømmevenninne å reise på tur med. Sweet sixteen, en liten dame, og det er en lykke at vi deler mange av de samme interessen ❤️

God helg, kjære dere!

Minstegullet vårt har blitt 3 år 🎈🎈🎈

Første innlegg med ny Mac, og jeg starter liksågodt med å skrive noen ord om vårt elskede lille gull Falk som ble 3 år denne påsken. I år skjønte han for første gang hva som var på ferde. Vi rundt han har nemlig utallige ganger snakket om hva som skal skje, hatt nedtelling av dager, og han har villig vist med fingrene hvor mange år han blir.

Tenk, nå er den lille fisen vår altså blitt 3 år, og det var ekstra kjekt å feire han her i Stavanger. Selv om de fleste var dratt på påskeferie, klarte vi allikevel å samle 16 stykk venner og familie. I strålende sol samlet vi oss rundt den lille, som var ivrig i å pakke opp den ene fine gaven etter den andre.

Alle har nok for lengst fått med seg at tog og togbaner stod høyt oppe på ønskelista, men han ble også hoppende glad for stor lekefisk som spyttet ut mange såpebobler av gangen. Jeg må heller ikke glemme å nevne at venninnen min som kom med den 23 år gammel store leketraktoren med tilhenger som en gang var vår Pelle sin. Vi ga den bort i 2 års gave til sønnen til venninnen min, og hadde vel egentlig aldri trodd den skulle komme i retur, men det satte vi helt klart stor pris på. Dette var leken som ble elsket stort fra første sekund, vi måtte faktisk ta traktoren inn på kjøkkenet for Falk nektet å komme inn fra verandaen uten.

Jubelen stod også i taket fra den lille da onkel Pelle og oldeforeldrenes gave ble hentet frem. Jeg har vært på jakt etter elektrisk bil på Finn i ukesvis, og heldige meg fikk tak i en fin en i siste liten. Bilen falt virkelig i smak, og han og Aiden, sønnen til venninnen min, kjørte opp og ned gatene her til bursdagsfesten tok slutt. Farfar synes nok det var greit at han til tider kunne overta kjøringen med en fjernkontroll, for det gikk selvsagt ikke beine veien hele tiden, men med litt trening tenker jeg vesle Falke-mann fikser det her finfint ❤️

Tenk at vår kjære Pelle fikk denne traktoren her for 23 år siden.

 

Kakemonsen har herved blitt 54 år 🎂

Kakemonsen hilser, altså meg. I dyp takknemlighet må jeg bare få takke alle dere som har tatt dere bryet å skrive noen ord. Det er selvsagt ingenting spesielt med denne dagen, jeg skulle på ingen måte feire, men så vil noen av dere det annerledes, og da er jeg ikke vanskelig å be.

Tusen, tusen takk, I love you ❤️

Siste dans med hunder, hest, venner og familie ❤️

Hei, hei igjen!

Nå tror sikkert dere at hu Nina-mor har hele kontrollen og sitter klappet og klar for å dra på feire. Av en eller annen merkelig grunn så er jeg ikke det, kofferten er ikke åpnet engang, men det viktigste er nå i alle fall unnagjort.

Pippi og Poppy er vel plassert hos venninnene mine og hesten er sørget for av flink ny fôrvert og en knippe andre gode venninner av Mille i stallen. Akkurat det der dere, er noe av det aller viktigste å få på plass før hver bidige ferie, hvis ikke så klarer jeg ikke å slappe av. Jeg sitter faktisk og smiler for meg selv her nå, for jeg får den ene filmen etter den andre av hunder som plutselig spiser mer nå enn hjemme og som plutselig får hyppigere og lengre turer enn vanlig. De blir regelrett skjemt bort, og jeg synes altså det er så koselig.

Jeg har også rukket å ta et skikkelig farvel med venninnene mine, både på søndag og i dag. Det har blitt ledd mye, og det er virkelig en deilig boost å ta med seg videre på ferden. En liten bursdagsfeiring ble det også tid til, men jeg var litt engstelig for å bli smittet, så det ble å sitte på enden av langbordet, og klemmene unngikk vi. Jeg forsøkte jo med vilje å bli smittet for noen uker siden, for å styrke immunforsvaret før vi dro, men det lyktes jo ikke, så nå håper jeg vi klarer å unngå det i et par tre uker til.

Nei, nå må jeg løpe. Mille roper, hun trenger litt hjelp med pakkingen. Vi får heller skrives igjen i morgen. De fleste av dere vet at jeg elsker å blogge når det skjer ting, og særlig når vi er ute og reiser, så nå skal blekket sprute og kameraet endelig få kjørt seg litt igjen. 


 

Tilbake i salen

God morgen fininger!

Jeg har tilbakelagt noen fine kvalitetsdager med Falk i Drammen nå, og heldige meg får faktisk se han allerede her i Stavanger igjen i morgen. Derfor må jeg faktisk begynne å pakke til ferien allerede i dag, selv om det er en hel uke igjen til vi drar. Det er noe uvirkelig, og det står fortsatt oppført i kalenderen at vi fortsatt har en mulighet til å avbestille hotellet, men nå drar vi nok okke som.

I år som alle årene før, har jeg hatt et stort ønske om å få til å henge mer i stallen med minsten Mille. Når det er sagt, så er det faktisk ikke bare jeg som bestemmer her. Det har vært helt riktig å åpne opp for å la Mille få gjøre som hun vil de siste årene. Få friheten til å komme og gå som hun vil til sin kjære firbeinte, og det er ingen hemmelighet at hun helst vil gjøre dette alene. Jeg må faktisk le litt, for hun brukte lang tid på å bestemme seg om hun vill ha meg med i stallen eller ikke.

Jeg fikk altså lov, jippiii, og det var også rom for at jeg kunne få ri, litt, og siden jeg ikke har vært så mye i bevegelse i det siste, var det helt ok å ikke gå for hardt ut. Tretti minutter på hesteryggen var mer enn nok denne gangen, men guriland så kjekt det var. Sol er og blir en innertier. Hun har fortsatt mye motor, men er verdens snilleste og stødigste, det er aldri noe tullball. Jeg storkoste meg ganske så raskt etter at den første nervøsiteten hadde lagt seg. Det er ikke det at jeg er redd for å glemme hvordan man rir, det tviler jeg ikke, men kroppen spenner seg, og muskler som har ligget i dvale lenge blir plutselig brukt igjen, og det merkes godt. Følelsen er derimot litt sånn “godvond”, og det går jo fort over, og det beste av alt, jeg veit jo at jeg har så godt av det.

Jeg var nok litt snar i vendingen når jeg spurte om jeg kunne få ri litt mer fremover, kanskje annen hver tredje/fjerde uke. Det måtte hun tenke på, men jeg regner jo med at det ordner seg. Hun er en travel ung liten dame, med masse baller i lufta, og sier nok ikke nei til en stallpause i ny og ne ❤️

Dette synes snuppeline var gøy å ta bilde av…