Bjørn Erik har laget bok…til meg 💕

Det er alltid gøy å få gaver. Men å få bursdagsgaver i min alder er egentlig en sjeldenhet for de fleste, tror jeg. Vi, eller i alle fall jeg, har ingen forventninger om å få noen, for det har blitt viktigere å omgås, å finne tid til hverandre.

Jeg valgte å ikke ha noe bursdagsselskap i år heller. Jeg var rett og slett ikke istand til å ordne eller kokkelere, så vi gjorde det enkelt. Det ble to konserter i stedet, et par lunsjer med gode venninner og familiebesøk i Bergen. Jeg måtte med andre ord kun stille opp der og da til riktig klokkeslett, jeg trengte ikke å bruke noe form for energi på å forberede noe. Jeg nevnte tidligere at jeg heller ikke forventet å få presanger, men det ble noen allikevel, og her er en av dem. En bok, laget av Bjørn Erik til meg, og jeg er målløs.

Jeg ble helt satt ut og jeg har egentlig ikke ord for hvor stort jeg egentlig synes dette er. Han fine hunken min har altså funnet ut en mulighet til å lage dette til meg, animert oss, og over tid laget små fine tekster som omhandler ting som han liker med meg og oss i sammen. Det er lekent og kjærlig, rett og slett fint. Så fint at fjollete meg lot tårene flomme over av takknemlighet når jeg leste meg igjennom det ene arket etter det andre. Igjen har Bjørn Erik klart å overraske meg. Han med det store hjertet målbinde meg.

Her ser dere noen av sidene, og jeg regner med at dere skjønner hvorfor jeg fortsatt er forelska 💕

– Nina – 

 

#kjærlighet #kjærlighetsbok #kjærlighetserklæring

Det er min dag i dag!

Heihei dere fantastiske lesere!

Ja, i dag er det altså min dag. Gud bedre, tenk det dere, da var det første året i de skumle 50 åra over, og for å være helt ærlig så har var det ikke vært så ille. Jeg får jo uansett ikke gjort noe med disse åra som renner på så alt for fort, og til slutt så blir vi jo alle gæmlisser allikevel, så det er bare å leve livet, nyte det.

Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av å feire så stort, men allikevel så har familie og venner overrasket meg hele dagen. Det skal jeg selvsagt dele med dere etterhvert, men først må dere få se hva Bjørn Erik har holdt hemmelig for meg i en evighet. Jeg har altså endelig fått meg min helt egen Turbonegro jakke – YES!

Jeg har i utallige år ønsket å tilhøre dette unike samholdet, og selv om dette “kun” er en “Turbonegro” jakke og ikke en “Turbojugend”, er jeg strålende fornøyd. Bjørn Erik har faktisk allerede en plan på hvordan jeg også etterhvert skal få være med i en egen “avdeling” (finnes over 2300 over hele verden), men enn så lenge skal jeg nyte og kose meg med denne herligheten.

I tillegg til selve jakka har Bjørn Erik spurt i plenum på Turbojugend sin Facebookside om hjelp til patches til meg. Så i går fikk jeg altså overrakt en gedigen bunken fra hele verden. Noen var til og med så rause å skrive noen koselige ord til meg, så denne “fødselen” var jo helt magisk.

Kort fortalt for dere som ikke vet hva dette “virrvarret” egentlig er, så er det altså en verdensomfattende fanklubb til det norske rockebandet, Turbonegro. Alle går med disse spesielle deminjakkene, med avdelingsnavnet (klubben) sin sydd på bak, og de fleste får også laget sin egen patch, sånt eget lite tøymerke, som sys på jakka. Man bytter gladelig, så til slutt blir jakke et fargerikt smykke. Så nå dere, har jeg den megajobben foran meg. For jeg gjør ikke den tabben Bjørn Erik har gjort, og stryker på disse merkene med strykejern, for halvparten er på vei til å falle av allerede. Nei, det vil jeg ikke ha noe av, så jeg syr. Syr og tråkler som en gal, og forhåpentligvis blir jeg ferdig når festivalene begynner i sommer.

Nei, nå har bestis Tonje kommet på besøk, så nå skal ostepopen og kokosbollene fortæres. Deretter skal jeg begynne å takke alle og enhver som har brukt tid på å sende meg en bursdagshilsen. Det er så snilt og varmer langt inn i hjerterota  💕

 🌸 Nina 🌸

 

#bursdag #turbonegro #turbojugend #fanklubb

Fin feiring…

God morgen, kjære dere.

Ja, da var minsteguttens feiring over for denne gang. Han ønsket som sagt ingen stor tilstelning eller overraskelser, kun en stille og rolig middag med oss fire. Han kom rett fra jobb, rett fra den gamle barnehagen til Mille, og kom til ferdig dekket bord.

En av Pelles sine yndlingsretter er Finnbiff, altså reinsdyr, med potetstappe dynket i viltsaus med en liter fløte i. Det ble det selvsagt, og til dessert marsipankake. Bjørn Erik var til de grader stressa der et øyeblikk, siden det var hans oppgave å skaffe årets kake, for lite visste han at en marsipankake kunne inneholde så mye forskjellig. Hadde han valgt riktig?

For meg skal en marsipankake inneholde sukkerbunn, fløtekrem og bringebær, men i følge Bjørn Erik kan den godt ha flere ingredienser. Så gårsdagens kake overrasket smakssansene våre med litt ekstra stæsj. Han falt nemlig for flere ting som vaniljesaus, sjokoladebiter og hele bær. Det ble faktisk en suksess, til og med for Pelle som ikke liker de aller største forandringene. Kaken gikk ned på høykant til go´lyder fra allemann, så han hunken min kan faktisk fortsette å ha ansvaret for kakebestillingene fremover.

Alle ungene våre er nødt til å ønske seg noe til bursdagen sin. De kan ikke ønske seg penger, de må finne på noe konkret. Penger er selvsagt vel og bra, men da er jeg redd de går rett inn i husholdningen. Så vi forlanger alltid en ønskeliste til jul og bursdag fra hele hurven. Pelle klarte å hoste opp to ønsker. Helgepass til en rappefestival utenfor Amsterdam i sommer, samt gavekort på klær. Det fikk han, samt et par andre småting. Sengetøy til den ekstra lange dyna han fikk til jul, er selvsagt ikke verdens kuleste ting å få når man er 22 år, men jeg tenker det er greit å ha et ekstra sett å bytte på.

En feiring er altså over, mens en annen snart er i anmarsj. For hvem har bursdag i morgen? Jo, meg så klart! I kveld skal Bjørn Erik og jeg på konsert, på “The Dogs” med kjekkasen Kristopher Schau. Det er ingen hemmelighet at jeg digger den mannen der, så dette blir en herlig tyvstart på feiringen!

Se hatten de hadde laget til han i barnehagen!

JADA, endelig fikk jeg tatt i bruk det nye kakefatet mitt!

Vi synes det er stor stas å ha vår helt egen “onkel P”…

Ingen bombe at jeg ikke får lov å ta bilder av mellomstemannen, men jeg håper nå han likte den lille feiringen vi stelte i stand til han. Denne gangen fikk han det akkurat som han ville.

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

 

#bursdag #bursdagfeiring #familie #lovemyson

Det er din dag i dag, Pelle!

Mamma og pappa sin Pelle, fyller 22 år i dag ❤️

Denne vakre sjelen skal altså hylles, og denne gangen skal han få det akkurat som han vil. Ingen uventede overraskelser, ikke noe mas og kjas, kun en rolig feiring her hjemme, trygt og vant, akkurat som han liker det.

Pelle er en drøm av en gutt. Utrolig omsorgsfull og omtenksom samtidig som han er morsom til tusen på sin sjarmerende måte. Sta, ja, men det er også det som gjør han til den han er. Han tør å stå på sitt, og ikke minst stille opp for sine, selv om det til tider kan gi han trøbbel.

Gratulerer så mye med dagen, Pelle! Det er lett å elske deg, så fin som du er, sees om noen få timer ❤️

Det shoppes babyklær!

Tenk, nå er det kun 33 dager igjen til termin!

Snart farmor og farfar, og vi snakker varmt om det hver bidige dag. På ferien, ble det selvsagt også nevnt flere ganger om dagen, for Bjørn Erik og Mille har allerede planlagt at vi skal besøke alle Disney-parkene igjen, men da med en liten pjokk tilstedet også.

Nå synes sikkert noen av dere at det er litt snodig av meg å vise frem det jeg har kjøpt til minsten her, for det burde jo selvsagt være en overraskelse for de kommende foreldrene. Det er jeg helt enig i, men det skjedde en “ulykke” i forrige uke, som gjorde meg så fortvila at jeg var nødt til å vise Kristin og Dennis hva som hadde skjedd, og da var de altså helt nødt til å se noe av gavene.

La meg starte fra begynnelsen. Vi shoppet ikke så mye i Maimi denne gangen, men som vanlig ønsket jeg å ta bilder av tingene, så jeg kunne blogge om det seinere. Alt ble derfor stablet opp ved siden av kjøkkenvasken i påventa av at jeg skulle ta meg tid til dette. Dere kan tro jeg angret på at jeg ikke gjorde det med en gang, for det skulle vise seg at jeg holdt på å ødelegge mye av det på få sekunder. Jeg stod nemlig å lagde matpakke til Mille her for leden, ostesmørbrød, og til det kreves det litt ketchup. Det ble derimot ikke “litt” ketchup. For i det jeg ristet på flaska og tok av korken, eksploderte hele skiten. Jeg kødder ikke, korken gikk i taket og det sa pang! Ikke bare tøyt det ketchup ut av selve tuppen, det fossa ut fra sidene på skrulokket også. Jeg stod panikkslagen å så på uten å røre meg, mens Bjørn Erik og Mille kom løpende med kluter og wipes. Det var som sagt rødt kliss overalt. I taket, på veggene, gulvet, vinduene, kjøleskapet og meg, men da jeg så at de øverste fine hvite klærne med barnetøy også var truffet, kom tårene. Jeg ble altså så lei meg, for der og da trodde jeg de nydelige må plaggene var tapt. Bjørn Erik beordret meg derimot i dusjen, samtidig som jeg tok tøyet med meg opp på vaskerommet og dynket det med flekkfjerning. Samtidig sendte jeg bildet av galskapen til Kristin og Dennis, med beklagelse over at de ikke fikk tøyet helt “ferskt” fra butikken, med merkelappene på. De lo bare og sa at alt uansett måtte vaskes før bruk, så dette gjorde ingen verdens ting.

Gudskjelov så forsvant flekkene, og kjøkkenet ble ketchupfritt etterhvert det også. En ting er i alle fall sikkert, jeg kommer aldri til å kjøpe sukkerfri ketchup igjen. Jeg har aldri noensinne opplevd at en litt gammel flaske eksploderer så til de grader som det der, så jeg innbiller meg at dette er grunnen, thihiii…

Har dere sett noe så smått og søtt?

Kan dere gjette hva det her er?

Nå skal vi jentene i stallen, siste dag for Mille på mange dager. I morgen skal hun som sagt under kniven med tottelottene sine, og denne gangen må det lykkes.

🌸 Nina 🌸

 

#snartfarmor #baby #babytøy

Vi jentene blir alltid skjemt bort ❤️

Helg jo!

Her hjemme holder jeg pusten akkurat nå, for infeksjonen på kinnet har bestemt seg for å blusse opp igjen. Vel, den hadde jo egentlig ikke stoppet helt, men i alle fall ikke blitt verre, helt til nå.

Jeg er helt skrekkslagen av å kanskje måtte dra tilbake på sykehuset igjen i morgen, alt i meg stritter i mot, men jeg har selvsagt dessverre ikke noe annet valg. Så akkurat nå, gjør jeg minst mulig i håp om at infeksjonen skal snu.

Her i huset feirer vi Valentines, og gårsdagen var intet unntak selv om min bedre halvdel og jeg var i hver vår by. Vel, hvis vi hadde vært i sammen, så kunne vi vel egentlig ikke ha gjort så mye ut av det allikevel, for jeg er nødt å ta det helt med ro, som den forba… sjuklingen jeg er.

Jeg våknet altså opp til at Bjørn Erik hadde reist til Østlandet igjen, men snill som han er hadde han hadde lagt igjen koselige oppmerksomheter både til Mille og meg. Til stor glede for meg og enorm stas for minsten ❤️

Morsomt å få ❤️ i dobbelt forstand av pappaen sin…

Hverken Mille eller meg hadde lyst til å rydde konfetti, og Mille hadde heller ikke lyst på et “smell”, så disse lot vi være.

Lag dere en superduper helg, klem Nina

 

#valentines #kjærlighet #love #gaver

Fyttikatta, så flink du er Kristin!

God kveld, kjære dere.

Endelig var det Kristin sin tur til å briljere på kjøkkenet i “4-stjerners middag”, og for en fantastisk opptreden dere. Jeg er altså så stolt, for dette var god underholdning fra begynnelse til slutt. For å si det sånn, Kristin, hvorfor er ikke du programleder på heltid? Jeg er kanskje ikke helt objektiv i utsagnet mitt, men den dama der er født til å være på skjermen.

Bjørn Erik er i Oslo igjen, så da styrer vi jentene skuta her hjemme. Vel, det gjør vi vel kanskje i ganske stor grad ellers også, men når han ikke er her kan vi i alle fall laga akkurat hva vi vil til middag. I kveld ble det seint før vi kom hjem fra stallen, så da valgte vi å spise foran TV´n og kose oss til primaballerina underholdning. Bondeomelett var slettes ikke verst, selv om Kristin sine retter fristet mye mer.

Snart natta her, klem Nina

 

 

#4stjernersmiddag #bondeomelett #TV

Øyeblikk

Når Nina ba meg og om å være gjesteblogger og skrive om de mest romantiske opplevelsene våre, fikk jeg øyeblikkelig panikk. Tenk hvis det var en felle? Tenk hvis jeg svarer feil? Tenk hvis jeg glemmer det mest romantiske vi noen gang har gjort, og ender med en opprivende skilsmisse der ungene blir brukt som våpen og Mille til slutt ender opp som narkoman, fordi vi glemmer henne i vår altoppslukende kamp om å vinne skilsmissen? Men så kom jeg på alt det andre dumme jeg har gjort i løpet av vår tid sammen, og fant ut at hvis hun ikke har kasta meg ut enda, så overlever vi sikkert dette også.

Så her kommer de mest romantiske/minneverdige øyeblikkene/opplevelsene våre, slik jeg husker dem. De er ikke rangert, da jeg ikke helt har sluppet ideen om dette er en felle.

1. Vårt første treff
En junifredag for evigheter siden, hadde jeg vært hjemme hos mine foreldre og sett Ole Klementsen bokse. Pappa hadde spandert godt med øl til kampen, og humøret mitt var på topp da jeg ruslet ned mot byen for å fortsette kvelden.
Endte til slutt opp på nattklubben Taket, der jeg svinset rundt og myste på utvalget. Da jeg gikk forbi en klynge jenter som sto med ryggen mot meg, luktet jeg verdens beste parfyme. En tidligere kjæreste hadde nemlig brukt en parfyme som heter «Tova», og den lukten er helt unik. Jeg presset meg inn blant jentene og deklamerte modig at jenter som brukte Tova, ikke trengte å trekke kølapp til å bli med meg hjem, de fikk VIP-billett og slapp å stå i kø. Verdens kleineste sjekketriks, men av en eller annen grunn så valgte Nina å fortsette å snakke med meg. Avslutningen på kvelden huskes best som en god blanding av dansing, klining og tørrjokking.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe min «soulmate» på Taket, men tydeligvis skal man aldri si aldri.

2. Vårt første ordentlige kyss (som tidlige kjærester)
Da jeg traff Nina bodde hun i Oslo, og jeg bodde i Stavanger. Det tok ikke lang tid før jeg flytta inn til Oslo, men før det gikk visakortet varmt på flybilletter frem og tilbake mellom Stavanger og Oslo.

Første turen til Oslo var kjempeskummel. Jeg og Nina hadde snakket masse på telefonen, jeg var veldig forelsket, men ingen av oss var 100% sikre på at det var «den rette» vi hadde møtt.

Første kvelden møttes vi på Elm Street, før Nina tok meg med ned på Beach Club på Aker Brygge for mat og drikke. Etter en burger og nok av øl skulle vi opp til John’s Bar. På veien opp gikk vi forbi Nasjonalteateret. Oslonatten var varm, jeg var kjempeforelsket og kjempenervøs, men tok mot til meg og under de store trærne utafor Nasjonalteateret trakk jeg Nina inn i armene mine og kysset henne. Kysset var fantastisk, og selv om vi har hatt mange gode kyss siden, så er det likevel denne kvelden og dette kysset som ligger fremst i hukommelsen.


3. Frieriet
Mange tror nok at frieriet vårt var på slaget midnatt, nyttårsaften, 6 mnd etter at jeg traff Nina. Men sannheten er at frieriet var mye enklere enn det virket som. Nina kom til meg i Stavanger i Romjula for å være til over nyttår. Romjula ble for det meste tilbrakt sammen i min leilighet på Storhaug. Vi var mer enn nok opptatt med hverandre, til å gidde å bruke verdifull tid på å henge med andre.

Jeg husker ikke nøyaktig dato, men det var i løpet av den romjula jeg bestemte meg for at det var Nina jeg skulle tilbringe livet mitt med. Jeg fridde, Nina sa ja, og “big surprise” jeg gråt som en liten unge. Helt perfekt, og for meg topp 3 av romantiske øyeblikk.

4. Bryllupet
Vi giftet oss 8. juni 1996, i Kampen kirke. Hele dagen var så bra som den kunne blitt. Det jeg husker mest fra bryllupet var at Nina var litt forsinket til kirka. I senere tid har jeg lært at det var med vilje, men de ekstra minuttene virket som timer for meg der jeg sto å ventet på henne. Heldigvis dukket hun opp til slutt, og vi fikk gitt våre ja.

Resten av dagen huskes i en lykketåke. Festen etterpå hadde alt, fra par som slo opp til voksne kvinner som tok for seg blant smårips av gutter. Uansett en av de beste dagene i mitt liv.

5. Mange av våre fine øyeblikk er forbundet med musikk/festivaler og rocknroll
Jeg kunne ramset opp titalls opplevelser, men en av dem jeg husker best (sikkert fordi det er en av de siste) er fra fjorårets Barcelona Rockfest.

Det var dag 3 i festivalen, og Scorpions spilte sitt sett. Scorpions leverte sinnsykt bra, og stemningen var på topp. Mot slutten av settet stoppet vokalisten opp og fortalte at på trommer hadde de med seg Mickey D, som vi alle vet var tromissen til Lemmy i Motorhead. Så spilte de en Motorhead sang med bilde av Lemmy på siden av scenen. Det ble en så sterk opplevelse at tårene mine bare rant, og Nina forsto med en gang hvorfor jeg ble lei meg. Jeg fikk trøst og kos, og der og da fikk jeg bekreftet at det var ingen andre i hele verden jeg heller ville delt slike øyeblikk med enn Nina. Hun forstår meg, og jeg synes det er helt utrolig flott at jeg skal få fortsette å oppleve slikt med henne.


6. Enda flere fine øyeblikk har vi hatt på våre ferier.
Det er vanskelig å bare velge ut 1, men jeg vil uansett velge ett øyeblikk fra min og Nina sin tur til USA i fjor påske.

Øyeblikket oppsto nok ikke på ett sted som jeg hadde endt opp på alene, men pga Nina sin kjærlighet til fryktelig dårlig reality-TV, så endte vi på restauranten til Lisa Vanderpump; SUR.
Jeg hadde bestilt bord i god tid, og til og med pakket med meg en penskjorte for ikke å se helt galen ut under middagen.

For Nina var dette livets største opplevelse. Mulig at hun rangerer fødsler av egne barn høyere, men jeg er ikke helt sikker. Hun var så nervøs og fjasete før vi kom dit, og da selveste fru Vanderpump kom inn, gikk hun helt i stå. Jeg har aldri sett Nina så starstruck før, og hun ble helt fnisete og sjenert. Jeg spurte om jeg skulle gå bort og spørre om vi kunne ta bilde, men fikk streng beskjed om at det var altfor mye. «Sett deg ned og se normal ut», fikk jeg beskjed om. Noe jeg prøvde på, så godt jeg kunne.

Den opplevelsen der viste meg nok en gang at jeg valgte rett da jeg valgte å tilbringe resten av livet med henne. Hun er fremdeles leken og fnisete, og det å være sammen med henne gjør meg til ett bedre menneske!

Bjørn Erik

 

#gjesteblogger #kjæremann #familie #romantikk

Hvordan farmor ønsker jeg å være?

Hei, igjen 🌸

Nå er det kun en måned igjen til vi reiser til Miami, og jeg kjenner allerede nå på et enormt sug på å få varme og sol på kroppen igjen. Det skal selvsagt shoppes litt også, og tenk det dere, denne gangen skal jeg se etter babyklær. Av erfaring så er det mest sommerklær å få tak i, men jeg håper selvsagt jeg finner noe annet fint også. Noe som er litt spesielt i forhold til det vi får tak i her hjemme. Jeg regner med at jeg kommer til å skryte til absolutt alle jeg møter på min vei:”I´m going to be a grandma for the first time”.

Tenk det dere, snart femtien år og farmor, det er litt av en gavepakke. Noen kaller det “livets dessert”, og det må jeg nok si meg enig i. Men hvordan farmor ønsker jeg å bli da? 

Det viktigste nå fremover, er nok å fortsette å holde på den gode tonen og kontakten jeg har med Kristin og Dennis. For det er jo tross alt gjennom dem jeg får lov å strekke ut ei hånd i ny og ne og være til hjelp. Uten det gode forholdet til dem, respekten og ærligheten, blir det vanskelig, men jeg skal i alle fall gjøre alt i min makt til å opprettholde det vi har i dag.. 

Avstanden, det at de bor i Oslo og jeg her i Stavanger, er selvsagt en ulempe, men jeg regner med at min kjære fine mamma, familie og alle de sårt savnende vennene mine der borte, ser frem til mer besøk av meg. Dennis og Kristin skal i alle fall ikke måtte engste seg for at jeg renner ned døren der hjemme i hytt og pine, for jeg har nok av overnattingssteder å velge i.

Det er derimot en haug av ting jeg gleder meg til som farmor allerede. Den lille pjokken skal altså få så mye omsorg og kjærlighet, og mitt største ønske er at han føler seg trygg i lag med meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal føle varme og ro i min favn, og selvsagt skal vi finne på mye lek og moro også.

Av bildet over, så skulle en jo nesten tro at denne “farmora” er både sprek og gæærn, men det er vel egentlig langt fra sannheten. Jeg finnes ikke sprek en plass, og det er lenge siden noen har kalt meg “gæærn”, og godt er vel egentlig det. Jeg håper derimot jeg klarer å håndtere en mini-Dennis, at vi får skapt gode minner gjennom gode opplevelser. En ting er i alle fall sikkert, den gutten skal lære å ri. Uansett hvor farlig pappa-Dennis synes det er.

Hest er en stor del av livet vårt, og alle 2-åringer har vel lyst til å begynne å ri?

Kanskje det blir flere teltturer på oss også, alle unger elsker jo det.

Jeg gleder meg noe enormt til alle høytidene. Jeg lager ennå påskeegg til alle ungene mine, samt kjærestene deres, og selvsagt skal et barnebarn også ha et gedigent et.  

Jeg vet ikke hvor populært det blir å ta han med på fotballkamp. Der må vi nok få en godkjenning først. For pappa-Dennis er Rosenborg fan og mammaen heier nok antagelig på Brann, så en Vålerenga kamp blir kanskje ikke helt innafor.

Åhhh, som jeg gleder meg til å ta frem de gode gamle barnesangene igjen. Pappa-Dennis likte Blekkulf veldig godt, og jeg har gjemt på både den og Lillebjørn Nilsen sine helt fantastiske barnesanger.

Det å lese for de små, er vel noe av det koseligste man kan gjøre i sammen.

Jeg vet det kanskje ikke er det viktigste en farmor gjør, men jeg må da få lov å skjemme han bort litt, sant? Bittelitt?

Herregud som jeg gleder meg!

 

 

#farmor #besteforeldre #barnebarn

Det blir en…

Heihei igjen, kjære dere.

I dag har Bjørn Erik og jeg vært hos legen med Mille, sånn at vi får registrert den noe uvanlige tilstanden hennes. Det er selvsagt vanskelig for legen å vite hvor han skal begynne i denne prosessen, men nå har det i alle fall blitt tatt utallige blodprøver av henne som skal sendes videre til analyse. Det er nok en ønsketenkning at det skal dukke opp noe uregelmessige der som indikerer hva som feiler henne, men det er lov å håpe. Vi er nødt til å begynne å utelukke ting, men jeg synes det er skummelt når ord som “diabetes” og “epilepsi” blir nevnt. Det viktigste er at vi er i gang med noe, så får vi heller ta tiden til hjelp og håpe i det lengte at det er noe som “går over” av seg selv.

Eldstemannen, Dennis, ringte meg fra London nå og fortalte meg en del spennende fremtidige planer. I tillegg gjorde han meg oppmerksom på at tredje episode av serien Kristin & Dennis: 1 + 1 = 3, ligger ute. Noen av dere har kanskje gjettet hvilken kjønn de venter, men det er ganske så koselig å få være med på hele seansen. Trykk dere gjerne inn her, så får dere se 💕

Lag dere en fin dag, Nina 🌸

#guttellerjente #farmor #barn