Kjærlighetsbegeret er fylt opp igjen ❤️

God søndags ettermiddag, kjære dere!

Jeg tenker det er mange som sitter med tynnslitte nerver og uggen mage akkurat nå. For cupfinalen er jo i gang, dessverre uten vårt kjære Enga, men det er allikevel umulig for oss som tross alt bor i Stavanger å ikke engasjere seg. For i tillegg til å ha en haug av venner og bekjente i Stavanger som antagelig i dag har blitt neglebitere, så kjenner vi mange i Haugesund også. Det er litt vanskelig å velge siden, men Mille og Bjørn Erik var soleklare i sin tale. Haugesund er favoritten, for Christian Grindheim, som har lagt bak seg ekstremt mange gode i kamper for Vålerenga, avslutter nå karrieren sin i Haugesund.  Selv håper jeg på masse god trøkk og at beste lag vinner.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei hjem fra Oslo og alle de ivrige fotballfolka. Dennis har nemlig  besøk av halve Stavanger denne helgen her, pga fotbalkampen, mens kjære fine mamma-Kristin feirer det årlige julebordet med alle venninnene sine. Til min store glede trengte de barnevakt, og som dere vet, denne farmora her sier alltid et ruvende “ja” til det.

Jeg kjenner derimot på hele sjela mi nå, at dette besøket ble alt for kort. Det å måtte dra fra den lille blidfisen vår Falk etter kun et døgn, var rett og slett forferdelig. Alle barnebarn forgudes og elskes selvsagt ihjel av besteforeldrene sine, men helt ærlig dere, jeg trodde ikke det skulle bli så sterkt. Jeg er altså så oppetter øra forelska i den lille pjokken, jeg får ikke nok, og i hvert fall ikke etter de få timene vi har hatt i sammen nå. Jeg var forresten litt redd for at han ikke skulle kjenne meg igjen, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Det har helt klart hjulpet å Facetime med han et par ganger om dagen, for smilet jeg fikk når jeg ankom var ikke til å ta feil av. Han kjenner meg igjen, han liker meg, og det er så innmari fint.

Vi storkoste oss så til de grader i går, og heldige meg fikk impulsivt besøk av ei venninne av meg også som kom med nybakte kaker. Så da satt det ikke bare en gal kjerring på gulvet med go´klompen og ga han all verdens oppmerksomhet, nei da var vi plutselig to om herligheten, og tiden fløy avgårde. Plutselig var vi en time over både grøt- og leggetid, men jeg håper det er innafor en gang i blant når vi har det så fint. Det var i alle fall en meget fornøyd Falke-mann som sovnet på brystet mitt i går under siste melkeflaska, og siden jeg visste jeg skulle hjem igjen allerede i dag, valgte jeg å fortsette å sitte i stolen på soverommet hans en stund etterpå, bare for å nyte øyeblikket. For å si det sånn, nå er kjærlighetsbegeret fylt opp igjen, og det var jammen meg deilig ❤️

 

#barnebarn #barnevakt #stoltfarmor #takknemlig #kjærlighet

I ekstase over å få gjenbruksgave som eneste presang

Da var bursdagen til minsten over for denne gang, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet over at så mange var med på å gjøre denne helgen så fin for henne.

Vi har som sagt ingen familie her i Stavanger. Det er kun oss tre og mellomstemannen Pelle, så vi har for lengst skjønt at vi er helt avhengig av gode venner som stiller opp. Så på selve bursdagen til Mille, ble vi altså hele 27 store og små til middag. Det var fullstendig kaos her et øyeblikk, jeg hadde for lengst slutta å telle antall gjester som hadde takket ja til å komme, men bekymret meg ikke. Jeg visste uansett at vi hadde nok mat og drikke, Brede skulle ordne finishen på maten og jeg hadde en hel haug av ekstra snille sjeler rundt meg som hjalp til. Jeg trodde en stakket stund der vi var nødt til å spise etter tur, men neida, alle sammen fikk plass rundt spisebordet eller stuebordet. Det var høylydt og knakende kjekt, og jeg så bursdagsbarnet storkoste seg som kvelden midtpunkt.

I år fikk Mille en helt spesiell gave av Bjørn Erik og meg. Hun synes kanskje først det var litt stusselig at vi ikke kom syngende inn om morgenen med favnen full av gaver som vi pleier, men nei, det gjorde vi altså ikke denne gangen. Hun fikk nemlig noe kostbart hun har ønsket seg i en evighet. Noe jeg har sagt hun er nødt til å kjøpe selv for egen penger når hun skal jobbe for Bjørn Erik neste sommer. Nå slapp hun altså å vente så lenge, for med god hjelp (skal komme tilbake til det senere), fikk hun den etterlengta salen, sprangsalen.

Sol, islandshesten til Mille, er selvsagt ingen spranghest, men Mille har nå klart å få henne til å hoppe 60 cm på det 1,5 året de har øvd. Det var vel egentlig målet, å hoppe den høyden, og nå har hun altså muligheten til å bruke riktig sal i anledningen når hun skal finpusse på det hun har lært. I tillegg så fikk hun sjabrak, dere vet det lille teppet til å ha under salen, som man ikke kan ha under en islandshestsal. Dette var stor stas å få, så derfor ble det ingen sure miner av å “kun” få en presang av oss foreldre denne gangen. Jeg må forresten nevne at salen er brukt, den er eldgammel, men med mye pussing og pleie i det skjulte den siste tiden, ble den så absolutt godkjent av lille fine snuppeline 💕

 

#14år #bursdagsselskap #godevenner #gjenbruk

 

Tenk, lille store frøken strøken er 14 år i dag 💕

Vår alles kjære Mille har bursdag i dag, og hjertene våre flommer over av kjærlighet til denne herlige jentungen 💕

Så nyskjerrig og ivrig,
leken og fjollete,
alvorl
ig og ærlig,
og til tider noe dramatisk.
Med deg ved vår side er livet aldri kjedelig 💕

Du skal vite at du lyser opp hvorhen du går, du gjør noe godt med de du møter på din vei, vi kunne ikke vært stoltere 💕

Så kjære lille frøken strøken, hipp, hipp hurra, gratulerer så mye med dagen, hilsen mamma og pappa 💕

 

Se som hun stråler!

Åhhh, herligheten for en gjeng  💕

Alle de fjorten inviterte gjestene fra klassen og stallen kom i går, så vår fargeglade snuppeline var i ekstase. En ting er i alle fall sikkert, Mille føler seg veldig rik for tiden. Hun er så takknemlig. Takknemlig for å ha en trygg sirkel av gode venninner rundt seg, og det dere, betyr alt.

Festen startet i kjent stil med at sirkus-pappaen ga ut gavene og leste kortene alle møysommelig hadde skrevet. Vel, de som kjenner Bjørn Erik godt nå, vet at han selvsagt ikke leser opp kortene sånn som de er. En skulle kanskje tro at hans tørre vitser har blitt avlegs, at ungene begynner å bli temmelig lei, men neida, som vanlig stod latteren i taket. Kortene er derimot ikke laget med varme forgjeves, for jeg tar vare på alle, alltid.

Maten gikk ned på høykant, ungene skravlet og koste seg, og ikke minst ble de bedre kjent med hverandre. Jeg er i etterkant veldig glad for at bursdagen var satt til å vare i fem timer, for nå som de har blitt så store, setter de mye mer pris på det å høre på historiene til hverandre. Noen er selvsagt mer glad i å prate enn andre, det er ikke alltid like lett å komme til ordet i den gjengen her, men jeg velger å tro at selv om neon gjerne var litt stille, så likte de livet og røren rundt seg.

Etter maten ble det film, med Bjørn Erik sine himmelske cookies. Et godt tips: velg en artig slager fra før ungene ble født, en som antagelig ingen har sett. Ungene fikk i går se klassikeren og den hysterisk morsomme “There´s Something About Mary”. Den kom 7-8 år før disse jentene kom til verden, og som jeg trodde, ingen hadde sett den før. Vi tok forresten en pause i filmen for å ta en del bilder foran fotoveggen og ikke minst synge for det kommende bursdagsbarnet, men overraskelseskaken må jeg få lov å vise dere i et helt eget innlegg, for det fortjener den.

Det er altså så gøy med bursdag, dere, og tenk i morgen braker det løs igjen. For da kommer vennene våre på besøk med ungeflokken sin, og det er jo da minsten, fine Mille, har bursdag 💕

#bursdag #bursdagsfest #14år #temafest #mexico #godevenninner

Et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter og sønn, er alfa omega

God kveld, kjære dere.

Dere kan tro den her farmora her svever nå. Svever på en sky av kjærlighet. Kjærlighet til en liten krabat. En liten krabat, en prins som fyller hjertet mitt med varme for hver bidige dag som går.

Falk er altså så skjønn. En blidfis fra morran til kveld, så lett å lese, så lett å underholde. Farmor går aldri lei. Til og med det å bli tissa på (to ganger) er herlig. Alt den lille prinsen gjør, får farmor til å bare bli enda mer og mer glad i han.

De siste dagene har jeg altså flyttet inn i det koselige lille redet til trioen Kristin, Dennis og Falk. Mens mamma og pappa har vært på kjendisgalla, mens de har bodd på hotell, har jeg fått ha ene ansvaret for minsten. Den tilliten har jeg tatt dønn seriøst, for dette har jeg sett frem til lenge. Lenge før det egentlig var påtenkt et barnebarn i det hele tatt. Dette har vært en drøm, som endelig har gått i oppfyllelse.

Nå skjønner jeg plutselig hvorfor min egen mor alltid sa “ja” til å passe våre små. Hun stod alltid på tilbudssiden. Være seg om ungene ble kjørt hjem til henne, eller hun kom hjem til oss for å passe dem. For det kommer en tid da dette verdsettes høyt, da man for lengst har flydd fra seg og hverdagen så og si er nokså lik. Ikke misforstå, jeg synes på ingen måte livet er kjedelig, men en ny og kjærkommen epoke i livet har startet. En ny tid med overflod av kjærlighet, og jeg elsker den.

Bjørn Erik og jeg har alltid hatt gode og respektfulle forhold til de to guttene våre Pelle (22) og Dennis (28). Det har aldri vært noe tvil om at vi er enormt stolte over hva de får til og hvor glade vi er for at de er så omgjengelige å snille mot alle de møter på sin vei. Disse båndene skal vi selvsagt fortsette å dyrke, og nå er det like viktig å bygge opp et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter Kristin også. For det er en ting jeg er ganske sikker på. Veien til et barnebarns hjertet går som oftes via mammaen. Har man et godt forhold til henne, er døra som regel alltid åpen når farmor sårt trenger barnebarn tid, og denne farmora trenger mye slik kvalitetstid i årene som kommer 💕

Jeg har ikke kasta bort et minutt på å komme meg fra toget i sentrum til det lille koselige huset til trioen på Grunerløkka. “Farmor i farta” – sparkesykkel er utrolig effektivt og gøy.

Planen var egentlig å følge med “live” på festen mamma Kristin og pappa Dennis var på, men det startet midt i dagens siste kosetime, så da fikk vi heller ha det til gode.

Foto under: Lånt/printscreena fra Se og Hør

I skrivende stund er jeg på vei hjem fra Oslo til Stavanger med toget igjen. Som dere ser, så mangler jeg ikke noe.

#familie #barnebarn #passebarnebarn #godefamiliebånd

En minnerik helg

Ja, da er jeg tilbake til prosjekt “rydde loft” og også godt i gang med å planlegge ny reise tilbake til Oslo igjen til helgen. Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg dro hjem for å snu i døra, men det har nå engang blitt sånn i livet mitt nå at jeg ikke helt klarer å planlegge så alt for langt frem i tid. Jeg er vel egentlig sånn delvis fornøyd med å få ordna et par ting hver dag, i stedet for å dvele over alt jeg ikke får gjort.

Helgen har vært minnerik, og det er ikke til å stikke under en stol at høydepunktet har vært å få være med den lille sjarmøren vår Falk. Jeg hadde vel egentlig som mål å få treffe han hver bidige måned, men september gikk dessverre uten en eneste barnebarn klem. Jeg kan derimot trøste meg med at vi Facetimer hver bidige dag, og på sikt så vet jeg jo at han forstår at det er farmor i den andre enden.

Det har som sagt vært mange fine stunder å se tilbake på denne helgen, og et av de første var ankomsten i Oslo for Bjørn Erik, Pelle, Mille og meg i Lakkegata på tjukkeste østkant. Først likte jeg ikke traskinga vår i de mørke bakgatene, men var raskt i å bite i meg skepsisen min ovenfor hotellvalget Bjørn Erik hadde tatt når vi etterhvert ble installert. Jeg elsket rommene og planløsningen, og det gjorde ungene også. Jeg kan ikke huske sist gang vi hadde med oss Pelle på tur, og jeg nøyt å ha han rundt meg. Det var så koselig å se søsknene dele lørdagsgodt i sakkosekkene de hadde slått seg ned i, og de pratet og lo om hverandre. Det har jeg savnet.

Navnedagfesten til Falk på Rådhuset startet med strålende solskinnsvær og frokost ute i det fri.

Rusleturen nedover mot Rådhuset var vakker og stemningen upåklanderlig.

Jeg synes denne form for feiring sammenlignet med en vanlig dåp i kirke er mye vakrere og mer rettet direkte til barnet. Jeg var aldri så gira på å døpe ungene våre, så det skjedde ikke før de var 5, 3 og 1/2 år. Med andre ord jeg tvilte og ikke hadde hastverk, men følte på presset. Mille som kom sist, ble døpt samtidig som eldstemannen Dennis ble konfirmert, og jeg overlot alt til en rekke staute menn i kretsen vår inkludert storebror. 

Dere kan tro tårene mine rant i strie strømmer når trioen “Thorsen Gjelsvik” dukket opp. Hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille familien, og bare tanken på at de er “våre” gjør meg så stolt.

For meg som har røtter på Torshov og derfor også Akerelva, ble Månefisken det perfekte sted å ha fest på for lille Falk etterpå.

Se så fine de er.

Jeg var heldig å få ha Falk for meg seg et par ganger denne helgen her, og han er altså en fryd å ha rundt seg. Han virker så fornøyd med livet og så enkel å please. Vi synger og leser, danser og herjer og etter litt mat, drikke og ny bleie er det kosetid med en liten hvil.

– Nina –

 

#navnedag #humanetiskforbund #barnebarn #familie 

Hjemme alene for første gang

Hei igjen!

I går var Bjørn Erik og jeg en liten svipptur over brua, nærmere sagt på konsert på Tou Scene. Vi var lenge usikker på om vi skulle gå, for vi hadde ikke barnevakt, men så tok jeg avgjørelsen om at Mille kunne få være aleine på kvelden for aller første gang.

Bjørn Erik var veldig skeptisk. Joda jeg er jo enig om at jeg tvilte litt selv også, men etter å ha snakka mange ganger med Mille om hva hun fikk lov til og ikke, så tok vi sjansen. I tillegg var vi enige om at vi skulle tekste underveis, og jeg hadde også en avtale med mamma om at hun skulle være tilgjengelig på mobil hvis Mille ble ensom eller lurte på noe.

Det er rart det der, hvor skummelt alle disse “første gang aleine opplevelsene” skal være med minstejenta vår. Bjørn Erik og jeg har blitt noen skikkelig reddharer, noen kaller det kanskje å være overbeskyttende, men det får så være. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi gikk igjennom “du får ikke lov” setningene. Det viktigste var å ikke nevne for en sjel at hun var hjemme alene for hun fikk ikke på noe tidspunkt lov å ha besøk.

Vi drøyde avreisen så lenge som mulig, dro ikke før ti. Da var Mille godt planta i sofaen, med en hund i hver favn. Hun hadde begynte å se “Skal vi danse” fra start av over en time senere enn det begynte. Victor Sotberg er hennes største favoritt, og hun var mer opptatt av hvordan det skulle gå med han enn at vi skulle gå. Det gikk med andre ord helt knirkefritt.

Det ble altså konsert, og etterhvert også en liten bytur. Vi tekstet som avtalt hjem et par ganger, og hun klagde ikke. Hun var fortsatt opptatt med å se på TV og hadde også skypet en stund med trioen i Oslo, lille Falke-mann.

Når vi kom hjem med bussen rett før to, så hadde hun for lengst sovnet med begge hundene på rommet sitt. Jeg spurte henne i dag om hun syntes det hele var gått greit, og da innrømmet hun at hun hadde syntes det var litt skummelt å legge seg. Hun trodde nemlig hun hadde hørt noen lyder hun ikke helt visste hva var, men slo det egentlig fort fra seg. I bunn og grunn så var det ikke så ille.

Jaja, da har vi prøvd det også. Jeg kjenner jeg har ambivalente følelser rundt dette. Synes nok egentlig fortsatt hun er litt ung, selv om hun fyller 14 år om en måned. Jeg tenker vi kommer til å fortette å spørre mellomstemann Pelle og Hege-mor om hjelp. Det er helt klart fortsatt det tryggeste.

 

#konsert# bokassa #touscene #hjemmealene kjærestetid

Tenk å grue seg så mye til noe som viste seg å være så gøy!

Tenk om dere alle hadde vært flue på veggen her på fredag før Mille skulle reise bort på overnatting, på konfirmasjonshelg. Hun gruet seg altså noe inni hampen mye, og remset opp det ene og andre som var galt. Værst gikk det utover regelen om at de ikke fikk lov til å ha mobil denne helgen. De fikk heller ikke lov til å ha mat å drikke i bussen, og da mente Mille at hun garantert kom til å sulte ihjel underveis. Alt var med andre ord galt, og det ble jo ikke noe bedre når Bjørn Erik og jeg bare stod å lo av det hele.

Jeg var forresten veldig glad for at Bjørn Erik valgte å bli med. Var som sagt usikker på om Mille ville like det, men det var uansett ikke opp til henne å få bestemme. Vi visste det var mange ukjente med, de var tross alt to fulle busser med tenåringer, og tenkte det var lurest at en av oss var med og hadde overoppsynet.

Jeg hadde ikke tenkt å bekymre meg hverken for det ene eller andre. Mille følte seg mye tryggere med det å ha med seg pappaen sin, og mobilen savnet hun ikke et sekund. Hun var heldig å få ligge på rom med alle sine nærmeste venninner fra klassen sin, de var fem til sammen, og hadde visstnok storkost seg fra begynnelse til slutt. Programmet var tett fra morran til kveld, de holdt faktisk på til over midnatt, så det fantes ikke tid til å kjede seg, og det meste var jo rett og slett bare gøy. Hun hadde også klart å ta opp kontakten med noen hun hadde mistet tråden med det siste året, og var altså så fornøyd over at hun valgte å konfirmere seg allikevel. Hun har nemlig vært usikker lenge, har ikke helt sett vitsen, men nå har pipa fått en annen lyd. Hun gleder seg til torsdagene fremover i kirken, selv om hun fortsatt ikke er helt sikker på om hun er så veldig kristen. Selv så synes jeg det er så fint å sitte tilbakelent å høre på alt hun har å fortelle. Hva hun mener og tror, deilig med engasjert ungdom.

Som sagt er jeg glad for at Bjørn Erik ble med, som nattevakt fra 03-07 i to netter. Han er ikke den ivrigste til å ta bilder, men jeg fikk nå tilsendt noen. En ting er i alle fall sikkert, det er utrolig vakkert på Åpta i Farsund.

 

#åpta #konfirmasjon #overnatting

Etterlengta barnebarn klem 💕

Javel kjære dere, da var vi altså hjemme igjen, etter to deilige avslappende uker i Hellas. Vel, hjemme i Norge er vi, men turen innom Stavanger ble langt fra lang. Vi kom hjem lørdags kveld, gikk og la oss tidlig, og så stod Bjørn Erik og jeg opp i svarte natta og kjørte strake veien til Oslo. Der ventet det oss nemlig Rammstein konsert på oss med gode venner.

Vi dro grytidlig, rett og slett for å få god tid til å stikke innom lille Falk og Dennis. De oppholder seg nemlig i Langesund for tiden, siden mamma Kristin stiller på årets vestlandslag i Camp Senkveld, som er å se på TV2 om ikke så alt for lenge, les gjerne her.

Jeg vet jeg er heldig, for jeg har tross alt vært med den lille trioen ganske ofte de siste fire månedene, men det er rart med det, jeg får på en måte aldri nok. Tenk det dere, nå har Falk rukket å bli fire måneder allerede, og det er ganske så fantastisk å se at han allerede i så tidlig alder har rukket å få så mye personlighet. Hvis humøret er på topp, noe det stort sett er hele tiden, får man han til å smile og le hele tiden, og han har for lengst begynt å prate med noen aldeles deilige lyder. Ellers så vil han ha kos. Masse kos i armkroken eller liggende på brystet vårt, og da skulle jeg ønske tiden stod stille.

Det var rett og slett helt nydelig å få se han igjen, Dennis også så klart, og tenk, om et par timer, så er han i armene mine igjen 💕

Det er ikke mange som får lov å leke med skjegget til Bjørn Erik, men han farfar synes det er helt greit at Falk røsker i det.

#familie #barnebarn

Stolt tante 💕

Nå har vi det jammen meg fint. Familien er samlet, alle ungene er under samme tak titt og ofte, og det er ingenting som gjør en mamma mer glad en akkurat det der. Vi har fått hengt med lille Falk så mye vi vil, og regelrett sloss om å få lov til å skifte bleiene på han.

Dere kan tro Mille storkoser seg der hun rusler rundt i nabolaget her med minsten og med yorkien Pippi og villstyringen Mia hakk i hæl. Det er nesten så de skjønner at det nå har kommet noe ekstra fint inn i flokken  vår som må passes på.

Stolte tante Mille-mor 💕

#stolttante #utpåtur #trilletur #barn