Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.

 

 

 

 

Ja vi elsker 🔥

Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.

Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.

Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️

Og vips, så var hun i avisen igjen ❤️

 

Det er ingen tvil, du beriker vårt liv ❤️

Uken har vært følelsesladd. For det er ikke et hvilket som helst kapittel som i disse dager avsluttes. 10 år på trygge Lunde skole er over, og det er og blir kjempeskummelt for både Mille og oss foreldre.

Mille har grua seg til det her, og det er ingen hemmelighet at det har blitt noen tårer. Nære vennskap har blitt knyttet over lang tid, verdifulle felleskap, og redselen for å slippe opp og frigjøre seg fra dette gode, har skapt en del usikkerhet.

Veien videre har derimot vært nøye planlagt. Øverst på ønskelista var å få gå videre på en skole nærme hesten sin. Gleden var derfor stor da hun kom inn på første valget sitt, Randaberg videregående skole. Hun ble søkt inn på særskilt grunnlag under linjen “Helse- og oppvekstfag”, og klassen vi spesifikt ville ha henne inn i var på kun 15 elever. Dette er et 2-årig studie, men hvis vi får det som vi vil, skal hun ta det over fire år. For Mille har overhodet ingen hastverk, og 35 timers uke frister lite. Vi krysser derfor fingre og tær for at den kommende timeplanen gjør det mulig.

Det er ingen tvil om at Randaberg videregående skole får noen store sko å fylle, men vi har virkelig trua på denne planen og det viktigste av alt, det har jammen meg Mille-mor også fått nå. For tidligere denne uka fikk vi endelig til et besøk på skolen, og det første Mille sa når vi tok farvel var: “Jeg skulle ønske jeg kunne begynne her allerede i morgen, jeg trenger ikke sommerferie”.

Den kommende læreren hennes, møtte henne positivt på absolutt alle plan. Hun fikk svar på absolutt alt hun lurte på, og litt til.

Hun vet hvor og hvem hun blir hentet av på første skole dag. Hun vet hun ikke trenger å uroe seg for hvor og hvem hun skal sitte ved siden av i klasserommet, for læreren har allerede satt opp navneskilt og valgt for dem alle. Hun vet det vil bli utnevnt en VIP elev for henne som vil sørge for å ringe henne og spørre om hun har det bra hvis hun en dag ikke dukker opp på skolen. Hun vet hvor klasserommet er. Hun har fått mobilnummeret til både lærer og en rådgiver og hun vet det vil stå rådgivere i blåe hettegensere overalt i korridorene den første uken og veilede og hjelpe til der det trengs. Hun vet hun ikke kommer til å få lekser og heller ikke denne gangen trenger hun å uroe seg for karakterer, for det skal hun ikke ha. Hun er forresten fritatt for kroppsøving også. Hun vet at alle bøkene kan legges igjen i et skap med hengelås på. Hun vet hun skal gå i D klassen, og at de er totalt syv klasser på denne linjen. Hun vet at koseligste Tove fra stallen jobber i kantinen, og at flere av stalljentene allerede går på samme skole. Hun vet hun kommer til å bli hentet av en drosje hjemme hver dag, og at drosjen vil kjøre henne rett til stallen ved skoleslutt. Som dere skjønner, hun vet en hel del allerede nå, og det føles så bra.

Kjære fineste Mille-mor. Gratulerer så mye med vel overstått 10 års skolegang. Dette mestret du med glans. Vi er ekstremt stolte, for du har overrasket oss gang på gang med å mestre de fleste utfordringer. Takk for at du er du, og husk, det er ingen tvil om at du beriker våre liv ❤️

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…

 

For en overraskelse!

Den fine mannen min har klart det igjen. Klart å holde spenningen oppe over flere dager, ved å ha en hemmelig overraskelse for meg i helgen. Det eneste jeg fikk beskjed om på forhånd, var at jeg ikke måtte legge planer midt på dagen på lørdag. Åhhh, jeg var altså så spent, og forsøkte å fritte ut av han og venninne mine hva det kunne være, men denne gangen visste faktisk ikke jentene noe, og Bjørn Erik var stum.

Dagen kom og vi stod opp og ordnet oss som vi pleier. Bjørn Erik sa fortsatt ingen verdens ting, og til min store overraskelse tok han på seg helt vanlige klær og gikk ut for å klippe gresset. Hmmm, det var helt merkelig, for ingenting skjedde, og han bare trakk på skuldrene når jeg spurte. Klokken tolv fikk jeg derimot beskjed om å pynte meg litt. På en skal fra 1 til 10, hvor onepiece var 1 og brudekjole 10, ba han meg ikle meg noe på skala 7. Så da ble den gamle Isle Jacobsen kjolen igjen tørket støv av, og selvsagt begynte forventningene å stige igjen.

Jeg forstod selvsagt etterhvert at vi skulle ut på byen, for jeg fikk litt jodlevann å kose meg med rett før vi dro. Med Twisyen vel parkert i byen, begynte vi å rusle, men denne gangen i helt motsatt retning enn det vi pleier når vi f.eks. skal ut å spise. Da han derimot førte meg videre mot motsatt side av byen, forstod jeg plutselig hva som var i gjære. Jaaa, vi skulle på takterassen “Tom and Lello”!

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg elsker musikken til dj Doc Lello. Han mikser stort sett god gammalsdags disco, og jeg er megafan. Uansett hvor han spiller så blir det stor fest, og jeg har hatt gleden av å oppleve det opptil flere ganger. Denne gangen hadde altså han fine hunken min bestilt stedets aller beste bord til oss, med masse bobler og god mat, og jeg kunne altså ikke vært mer happy. En slik overraskelser var så absolutt en innertier, og med tanke på musikksmaken til Bjørn Erik, ihuga rocker som han er, synes jeg han er umettelig raus.

I hele ti timer ble jeg oppvartet den dagen, og jeg hadde altså “the time of my life”. Tusen, tusen takk fineste Bjørn Erik for nok en minnerik dag, du er virkelig den beste ❤️

 

 

 

 

En feiring utenom det vanlige

God fredagskveld, kjære dere.

Min kjære ville gjerne se ishockey i kveld, så da fant jeg liksågodt frem macén og tenkte å dele noen ord med dere. Jeg tenker de fleste med meg hadde en annerledes 17 mai feiring i år også. Planen var egentlig å se minstemannen Mille ikle seg den nye bunaden sin og stolt danse seg gjennom barnetoget for aller siste gang. Slik ble det hverken for oss eller noen andre heller for den saks skyld, og for å være helt ærlig, så hadde jeg nok uansett måtte kaste inn håndkle. Jeg gikk nemlig fortsatt på medisiner etter allergisjokket på sykehuset, så etter en bitteliten luftetur ned på brygga her, så holdt jeg rett og slett på å gjøre på meg. Jeg fikk altså akutt diaré, og rakk med et nødskrik de få meterne hjem igjen. Da var det bare å slenga av seg kjolen og komme seg på do, og etterpå ble det senga.

Bjørn Erik og jeg koste oss derimot igjen seinere på kvelden. Vi tok en telefonrunde med hele familien og etterhvert kom Mille hjem også. Hun bodde hos Hege-mor hele helgen, og ble hoppende glad når hun ble invitert med i Kongeparken. Pelle var også innom en tur, så med tanke på at vi tross alt fortsatt må forholde oss til en pandemi, så ble ikke dagen så verst allikevel. 

Kvelden ble avsluttet med grillings og Netflix sin helt fantastiske nye tegnefilm “The Mitchells vs. The Machines. Den anbefales på det sterkeste, jeg har faktisk ikke sett Bjørn Erik le så mye på lenge.

Jeg var så glad over å endelig få ikle meg den nye kjolen min, men kinnet var fortsatt veldig betent, så jeg kunne ikke være så lenge ute av gangen.

 

Jaaa, vi fikk feiret 🎈

Hei igjen, kjære dere.

Dere kan tro gleden stod taket da jeg endelig fikk lov å reise fra sykehuset og hjem til flokken min og fineste Bjørn Erik som hadde bursdag.

Det var helt himmelsk å endelig komme inn i de trygge gode armene hans igjen, og på nullkommaniks klarte ungene og jeg å skape litt ekstra kos rundt jubilanten.

I hui og hast ble pakkene pakket inn og den forhåndsbestilte kaken funnet frem, og for å gjøre det så enkelt som mulig ble det bestilt inn pizza.

I sammen som familie ble kvelden en av de fineste vi har hatt på lenge. Rause og staute, Bjørn Erik, tryggheten og min aller beste venn, fikk allikevel en form for feiring, så fortjent ❤️

Hvilepuls hele dagen i gjennom…

Koronapåske

Fullstappa bil, 11 liter melk, 26 liter Pepsi Max.
Ulltøy, tursko og koseklær.

Hytte oppi lia, helt for oss selv, så stille og rolig.
Ti dager med hvilepuls.

Furuvegger, tradisjonelt og nostalgisk.
Forbrenningsdo, brønnvann og vedovn.

Ingen vekkerklokke på.
Late morninger og sein frokost.

Liniær TV, nyheter og engelsk påskekrim på NrK.
Kom i gjennom årets første bok.

Bålbrenning og bålpanne.
Grillpølser og stekte kyllinglår.

Familietid ❤️

 

 

 

 

 

Hyttelivet langt fra folk og fe, bursdagsfeiring og Knut 🐥

Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

 

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.

Det er sukker overalt, og jeg klikker!

Hei igjen!

Minsten Mille og jeg har hatt utallige samtaler om det samme temaet i det siste, nemlig “inntak av sukker”. Av en eller annen grunn har “bare snop på lørdager” glidd fullstendig ut. Jada, jada, jeg er førstemann til å rekke opp hånda og innrømme at jeg er en av de som skeier ut mest her i huset og da er det lett for resten av flokken å følge etter, men i det siste så har vi kuttet drastisk ned på alt. Problemet er derimot at hele miljøet rundt oss byr på sukkerholdige ting hele tiden, og jeg kjenner at jeg klikker snart. For det er ingen bombe at en 15 åring takker ja til alt som kommer hennes vei. Det er vanskelig å si nei, og det skaper som sagt en del at del konflikter for oss.

Det virker som om det har blitt en vane å ha snop og snacks til alle anledninger. Hvis Mille skal ha overnatting, selv på en fredag, så må de ha snop. Skal hun på kino, så må hun ha snop. Skal hun på venninnebesøk, sånn som i dag hvor hun har hestefri, ja da vil hun gjerne ha med seg snop. Det verste av alt, er diskusjonen rundt: “alle andre får lov å ha snop med seg på tentamen”. Denne uka her derimot, har jeg vært steil. Mille har ikke fått lov å ha med seg snop eller kjeks på heldagsprøvene, kun matpakke og frukt, og det mener hun har vært så urettferdig. Det er jammen meg ikke enkelt.

Når jeg i år skulle sende påskeegg til farmor sitt gull, barnebarnet Falk på snart 2 år, var målet å finne alternativer til godteri med sukker i. En 2 åring trenger overhodet ikke vanlig snop som man finner i hyllene overalt, og selvsagt ikke snop uten sukker med haugevis av tilsetninger i heller. Jeg kunne selvsagt fylt egget med klistremerker og fargeblyanter, ting jeg vet han elsker, men han har snart bursdag og får heller leker da. Så da var det bare å hive seg rundt å finne alternativt snop.

Jeg fant til slutt plenty snadder å ha i påskegget takket være min gode venninne Andrea. Hun har alltid bombandert meg med formaninger om å kutte ned på alt sukkeret vi gir ungene våre. Om jeg ikke har hørt så godt etter før, så er jeg lutter øre nå som det gjelder det kjære barnebarnet vårt. Jeg må faktisk le litt av meg selv, men det er jo en kjensgjerning at jeg har mer tid og overskudd til å dille nå enn det jeg hadde før. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg skal være tålmodig og ikke kjefte på han og i tillegg er jeg ekstremt opptatt av hva han døtter i seg også. Jaja, kall meg gjerne tullerusk, det går helt greit, men jeg er altså så forelska i den lille kroppen, og veit ikke hva godt jeg kan gjøre for han ❤️