Pappaene deler!

Jeg digger å høre på podcaster. Det er nesten som å høre på radio, med den forbedringen at man selv kan plukke ut akkurat hvem man vil høre på til enhver tid.

Jeg hører alle via appén “Podkaster” på mobilen min, men vet mange finnes på Spotify også. Hver bidige uke laster jeg ned 3-4 stykker, og jeg må faktisk få innrømme at dette ofte er høydepunktene i hverdagen min. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har humra og høylytt gapskratta til det som siger inn, men det har også skjedd at det felles noen tårer. Man blir nemlig servert selve “livet”, og det er vel og bra, synes jeg.

Det er tullball å si at man ikke har tid til å høre på podkaster. Mang en gang når jeg kommer med råd om hva folk kan høre på, fnyser de det vekk med det dårlige argumentet om at de ikke har tid. Altså for noe tull, dere. Selv så henter jeg de frem når jeg kjører bil og ofte når jeg pusler med ting jeg ikke trenger å bruke hodet på, og det er selvsagt titt og ofte.

Etter at det kom podkaster, har kjøreturen til stallen som til sammen tar 40 minutter, blitt en lek. I tillegg så frister det mer nå å lage både middag, henge opp tøy og vaske hus, når en har en pod surrende i bakgrunnen. Timene i fly og på stranda i feriene våre blir også flittig brukt til det her, for jeg rett og slett digger det.

Da er det jammen meg flaks at eldstemannen Dennis også i disse dager lanserer sin egen podkast, Pappapodden. De 27 minuttene på første episode gikk unna på et blunk, samtidig som jeg redigerte bilder. Jeg har alltid visst at han kan snakke for seg, men at det skulle skli så lett, og i tillegg være underholdende til tusen, var noe overraska. Vel, nå er jeg kanskje ikke hel objektiv her, men mener virkelig at gutta har noe å komme med.

Så da dere, ble det å føye enda en pod inn i den allerede voksende rekka mi. Ellers så kan jeg jo nevne at jeg følger, altså abonnerer på mange av NrK sine, Koht vil leve, Krisemøte, Tusvik & Tønne, Støme & Jerman samt finingene Adam og Tore. Hos disse henter jeg masse inspirasjon til hverdagen og får med meg en haug av dagsaktuelle temaer som opptar folk flest. Jeg blir også bedre kjent med alle disse fargerike menneskene, jeg er jo så til de grader nysgjerrig på alt og alle, så dette koser jeg meg med.

Det begynner å bli noen år siden disse to gutta her lekte i sammen i Mexico, og tenkt det dere, i løpet av året har de begge to blitt pappaer. Livet har forandret seg drastisk, og det er for meg som mamma til den ene av dem helt fantastisk og jeg gleder meg til eventyret videre. Klikke gjerne her, for å høre første episode av Pappapodden.

Mine tips:

Nei, nå skal jeg gå og hente meg en stor skål med vaniljeis og legge til en stor dæsj fruktsalat som vi hadde til dessert etter grillingsen her på søndag.

Klem Nina

 

#pappapodden #podkaster

Familietid ❤️

Jeg er altså så glad for at Kristin og Dennis valgte å komme hit til Stavanger og bli i en liten uke. Det å ha de rundt seg her hjemme har vært et ekstra pluss, for da har vi besteforeldre samt onkel og tante fått oppleve lille Falk på en helt spesiell og nær måte. Den lille krabaten forandrer seg i rekordfart dag for dag, så denne stunden vi har fått i sammen har vært minnerik. 

Dere skulle forresten sett Bjørn Erik og meg rundt øya her i går. Vi kunne ikke vært stoltere der vi trillet rundt på vårt nydelige barnebarn for aller første gang. Til og med Pippi var i ekstase, selv om jeg tror grunnen til det var at hun for en gangs skyld fikk gå en real tur uten at jeg hadde med meg en annen hund.

Vi måtte derimot dra hjemover litt tidligere enn planlagt, for onkel Pelle var kommet på besøk for å få treffe nevøen sin for første gang. Et magisk øyeblikk for oss alle…igjen. Jeg ser det blir mye “første gangs” opplevelser for tiden og helt sikkert i fremtiden også, og jeg elsker det ❤️

Håper dere alle får en finfin start på uken, klem Nina

 

 

#familietid #onkel #baby #farmorogfarfar #trilletur

Vår dag 🇳🇴

Vel overstått 17. mai, kjære dere 🇳🇴

I år feiret vi den store dagen med Kristin, Dennis og lille Falk og seinere med min kjære venninne Simone og hennes nydelige familie. Det var lenge usikkert om vi kom til å rekke barnetoget her på øya vår Hundvåg, for det er jo en del ting som skal på plass med en liten baby og bunader som skal på, men takket være min dårlige husk, peilet jeg oss inn på helt feil klokkeslett. Jeg fikk nemlig alle til å tro at vi måtte stå klare på oppmøtetiden da Mille skulle møte klassen sin på helt andre siden av øya, ikke når toget faktisk begynte å gå, så vi hadde plutselig all verdens tid. Så da stod vi der da, og blomstra i hele 20 minutter før noe skjedde, men det var nå allikevel en helt fantastisk dag å stå ute å nyte dagen på.

Toget kom, og Mille også etterhvert, og det var et fantastisk syn. Lunde skole er nemlig kjent for å vise seg frem i all sin glans i form av dans. Først kom de nydelige konfirmantene dansende, og etterhvert Mille og gjengen også i skikkelig flott innøvd Polonese-stil. Da hun derimot så oss, var dansinga overfor for denne gang. Hun ville heller henge med oss, enn å følge med videre, og for å være helt ærlig dere, så var det helt greit å avslutte for henne der. Hun klarte nemlig å pådra seg noen gedigne gnagsår under fotsålene etter all gåinga i London sist helg, så det var greit at beina fikk hvile.

17. mai er vi så glad i,
moro vi har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang 🇳🇴

Lille fine Falk var alt for liten til bunaden sin i år, så den fikk heller henge fint til pynt resten av dagen.

Farfar passet på så mamma og pappa fikk tatt på seg bunaden i fred og ro.

Mille i farta!

Lunde skole sine flotte konfirmanter.

Rektor Anne gikk stolt i tet for de flotte elevene på skolen sin.

Jeg håper dere alle hadde en flott feiring i går, klem Nina

 

#17mai #hundvåg #stavanger #familie #bunader

Hipp, hipp hurra for Bjørn Erik 🇳🇴

En av de fineste menneske jeg kjenner har bursdag i dag 🇳🇴

Det er Bjørn Erik sin tur til å bli feiret. Den rause mannen min som ved min side alltid står, skal hylles, og det er herlig å få elske han høyt i plenum, for herregud så heldig jeg er.

Godhjerta, varm og myk og ikke minst målretta, rettferdig og sterk, han er alt hva en kan ønske seg i en trygg partner.

Jeg tenker faktisk ofte på det horrible om at livet en dag tar slutt. Derfor spøker jeg alltid rundt det groteske om at jeg håper jeg forsvinner først. For uten denne klippen ved min side, hadde livet vært meningsløst. 

Det er som Hellibillies synger;

“Det e jaggi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går i lag med meg.
Og om det bles kalt, e eg varm og heit,
for du e den finast e veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit. ”

Den 22 år gamle trillebåra, så litt sliten ut nå, så jeg tenkte det var på tide å freshe opp med den her i stedet. Sant han kledde den godt?

Gratulerer så mye med dagen, Bjørn Erik, gjett om jeg elsker deg da ❤️

 

#bursdag #bursdagspresang #gultrillebåre

14 dager og allerede turbo-fan…

“En farfar har varme hender og et lunt fang. Han tar deg med tilbake til gamledager og har kunnskap og erfaring uten like. I sammen med han er det alltid tid til lek og moro. Dere deler mange opplevelser, og han far deg til å le. Hos farfar er det trygt og godt å være”

Disse orene fikk vi innrammet til jul av Kristin og Dennis, og Bjørn Erik og jeg har det stående foran oss når vi spiser frokost hver bidige dag. Tenk, Falk er 14 dager i dag, og altså så fersk i vår lille familie at det må påpekes og mimres over allerede. Dere vet:”Tenk nå er det hele fjorten dager siden han han. Gud som tiden flyr”. Ja, det går i den duren der, så derfor ble det helt naturlig å vise dere den litt spesielle gaven farfar forærte gullgutten sin. En Turbonegro babybody så klart til ære for farfar sin musikksmak. 

Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli, er det noe som heter, og det gjøres altså allerede nå et tappert forsøk på å få gutten på redd spor, i følge Bjørn Erik. Selv om det akkurat nå mest går i jazz for den lille pjokken.


Grip dagen 🌸

 

#farfar #barnebarn #turbonegro

Første møte med farfar…

Åhhh, smelt, har dere sett noe så fint?

Jeg veit jeg gjentar meg selv gang på gang nå, men se på de gutta da dere. For en deilig ro, samhørighet og garantert gryende forelskelse.

Endelig var det også farfar sin tur til å bli bergtatt. Det kunne ikke passet bedre med to dagers møter i Oslo akkurat nå, og kjenner jeg farfar rett, er hjemturen i dag planlagt seint.

Dette er så vel unt han, for de små nurkene vokser og forandrer seg så alt for fort. Tenk første barnebarn, første klem og lukt på ungdomskilden. Tre generasjoner Poppe…

 

 

#tregenerasjoner #farfar #barnebarn

Forelska 💙

Tusen, tusen takk for alle de varme gratulasjonene. De strømmer stadig inn, og minner oss gang på gang hvor heldige vi er. Det er rart det der dere, at et så lite vesen knytter så mange i sammen. Kjærligheten formelig flommer over, og det er rett og slett herlig.

I dag har Falk allerede rukket å bli en uke, og det har ikke gått en dag uten at vi har fått se han “live”. Jeg blir altså aldri lei av å se på det lille nurket, og vi tøyser og tuller med at vi burde ha et kamera på han hele tiden, så vi kunne sitti her i Stavanger og nistirra på han. Jeg må nok få innrømme at jeg synes vi er alt for langt fra hverandre akkurat nå, men når jeg tenker meg om, så er det kanskje like greit. For jeg er litt redd for at jeg hadde stått på døra og klort for å komme inn hver bidige dag, og det er jo heller ikke greit. Skrulla av en farmor må helt klart ta et steg tilbake, for tross alt kommer det nok av stunder fremover hvor vi kan ta igjen all den tapte tiden. 

Den lille trioen på “Løkka” trenger uansett ro nå til å bli bedre kjent med hverandre og alle de nye rutinene, og da trenger de ikke en super forelska farmor på døra i ett sett. Vi skal dessuten feire 17 mai sammen i år, og det er tross alt ikke så lenge til. Nedtellinga har allerede begynt… 💙

Kjærlighet ved første blikk, Nina

 

#nyfødt #barnebarn #farmor #besteforeldre

Da har vi blitt besteforeldre 💕

Den fineste hemmeligheten kan endelig se dagens lys, endelig kan vi rope ut til alle og enhver at vi har blitt farmor og farfar 💕

I nesten en hel uke har vi visst det, og jeg kan ikke få sagt hvor sprekkferdige stolte vi er. Stolte til vakre lille Falk, vår lille hjerteknuser.

Da Dennis fortalte at fødselen ville bli satt i gang på fredag for over en uke siden, tok det oss akkurat to minutter å bestemme oss for å kjøre innover til Oslo. Presis klokken fire på natta var vi klare, for den farmora her ville selvsagt være i nærheten når mirakelet skjedde.

Så var det i gang, og vår kjære Dennis tok seg av all kommunikasjon underveis, informerte oss om hver minste lille utvikling som skjedde og drøyde, men tre døgn seinere var han altså her. Dyktige Kristin hadde kontrollen hele veien, og var med på å gjøre dette til en god opplevelse for oss alle. Jeg var faktisk aldri bekymra for henne, for hun virket så dedikert med en konstant ro hele tiden. Det var faktisk mye latter og humor underveis, og det kan ikke alle skryte av.

Den lille familien vår har altså blitt utvidet med en til, og Bjørn Erik og jeg føler oss altså så lykkelige. Tenk at det nydelige lille vesenet der er en grein av oss, vi kunne ikke vært stoltere 💕

Farmor og farfar elsker deg allerede høyt herfra til månen og tilbake igjen 💕

Bjørn Erik har laget bok…til meg 💕

Det er alltid gøy å få gaver. Men å få bursdagsgaver i min alder er egentlig en sjeldenhet for de fleste, tror jeg. Vi, eller i alle fall jeg, har ingen forventninger om å få noen, for det har blitt viktigere å omgås, å finne tid til hverandre.

Jeg valgte å ikke ha noe bursdagsselskap i år heller. Jeg var rett og slett ikke istand til å ordne eller kokkelere, så vi gjorde det enkelt. Det ble to konserter i stedet, et par lunsjer med gode venninner og familiebesøk i Bergen. Jeg måtte med andre ord kun stille opp der og da til riktig klokkeslett, jeg trengte ikke å bruke noe form for energi på å forberede noe. Jeg nevnte tidligere at jeg heller ikke forventet å få presanger, men det ble noen allikevel, og her er en av dem. En bok, laget av Bjørn Erik til meg, og jeg er målløs.

Jeg ble helt satt ut og jeg har egentlig ikke ord for hvor stort jeg egentlig synes dette er. Han fine hunken min har altså funnet ut en mulighet til å lage dette til meg, animert oss, og over tid laget små fine tekster som omhandler ting som han liker med meg og oss i sammen. Det er lekent og kjærlig, rett og slett fint. Så fint at fjollete meg lot tårene flomme over av takknemlighet når jeg leste meg igjennom det ene arket etter det andre. Igjen har Bjørn Erik klart å overraske meg. Han med det store hjertet målbinde meg.

Her ser dere noen av sidene, og jeg regner med at dere skjønner hvorfor jeg fortsatt er forelska 💕

– Nina – 

 

#kjærlighet #kjærlighetsbok #kjærlighetserklæring

Det er min dag i dag!

Heihei dere fantastiske lesere!

Ja, i dag er det altså min dag. Gud bedre, tenk det dere, da var det første året i de skumle 50 åra over, og for å være helt ærlig så har var det ikke vært så ille. Jeg får jo uansett ikke gjort noe med disse åra som renner på så alt for fort, og til slutt så blir vi jo alle gæmlisser allikevel, så det er bare å leve livet, nyte det.

Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av å feire så stort, men allikevel så har familie og venner overrasket meg hele dagen. Det skal jeg selvsagt dele med dere etterhvert, men først må dere få se hva Bjørn Erik har holdt hemmelig for meg i en evighet. Jeg har altså endelig fått meg min helt egen Turbonegro jakke – YES!

Jeg har i utallige år ønsket å tilhøre dette unike samholdet, og selv om dette “kun” er en “Turbonegro” jakke og ikke en “Turbojugend”, er jeg strålende fornøyd. Bjørn Erik har faktisk allerede en plan på hvordan jeg også etterhvert skal få være med i en egen “avdeling” (finnes over 2300 over hele verden), men enn så lenge skal jeg nyte og kose meg med denne herligheten.

I tillegg til selve jakka har Bjørn Erik spurt i plenum på Turbojugend sin Facebookside om hjelp til patches til meg. Så i går fikk jeg altså overrakt en gedigen bunken fra hele verden. Noen var til og med så rause å skrive noen koselige ord til meg, så denne “fødselen” var jo helt magisk.

Kort fortalt for dere som ikke vet hva dette “virrvarret” egentlig er, så er det altså en verdensomfattende fanklubb til det norske rockebandet, Turbonegro. Alle går med disse spesielle deminjakkene, med avdelingsnavnet (klubben) sin sydd på bak, og de fleste får også laget sin egen patch, sånt eget lite tøymerke, som sys på jakka. Man bytter gladelig, så til slutt blir jakke et fargerikt smykke. Så nå dere, har jeg den megajobben foran meg. For jeg gjør ikke den tabben Bjørn Erik har gjort, og stryker på disse merkene med strykejern, for halvparten er på vei til å falle av allerede. Nei, det vil jeg ikke ha noe av, så jeg syr. Syr og tråkler som en gal, og forhåpentligvis blir jeg ferdig når festivalene begynner i sommer.

Nei, nå har bestis Tonje kommet på besøk, så nå skal ostepopen og kokosbollene fortæres. Deretter skal jeg begynne å takke alle og enhver som har brukt tid på å sende meg en bursdagshilsen. Det er så snilt og varmer langt inn i hjerterota  💕

 🌸 Nina 🌸

 

#bursdag #turbonegro #turbojugend #fanklubb