Pelle 23 år ❣️

God lørdag, kjære dere 🌷

“I disse spesielle tider”, er en setning som brukes ofte nå. Det er som om vi alle holder litt pusten og har ekstra høye skuldre, i påvente av en bedre og lysere hverdag. Den ene dagen snakkes det varmt om den gode dugnadsånden, for så å bli irri irri rattata over at noen ikke oppfører seg helt etter boka.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet at her hjemme går livet sin vante gang, men det gjør jo ikke det. Bjørn Erik jobber mye mer enn før. Jeg hører mobilen gå varm der oppe i andre etasjen og at det skrives iherdig på tastaturet i ett sett. Det er mange som er redde for jobbene sine nå, så som fagforeningsmann er det derfor viktig å ha tunga rett i munn og veilede veien videre riktig.

Mille har det stort sett veldig bra. Det hjalp å få komme ut i frisk luft, til hesten sin Sol. Hun får derimot ikke lov å ri inne i hallen, heller ikke omgås de andre, for hun vet at hun overhodet ikke må bli smittet. For når hun ikke klarer å ri av seg en liten tarminfeksjon eller forkjølelse uten legehjelp, tar vi ingen sjanser.

Selv om vi som alle andre lever med begrenset frihet, så føler vi allikevel at vi er noen av de heldigste på jord. Hvis det å redde verden betyr å holde seg hjemme, med kjøleskapet og godteriskapet fullt, så er dette den enkleste oppgaven vi har fått. Venner og familie er kun en telefonsamtale unna, bedre kan man faktisk ikke få det.

I går ble forresten mellomstemannen vår Pelle 23 år. Jeg var først litt usikker på om vi kunne møtes, men han har sittet hjemme på vakt fra barnehagejobben sin siden vi gikk i karantene. Barnehagen er fortsatt i drift for et fåtalls barn, men for å begrense smittefaren, jobber det faste voksne i sammen hver dag. Pelle har hatt fri, men fra mandag av er det hans tur til å ta en ukes økt. 

Det ble altså en liten feiring i går, med favorittene finnbiff med potetstappe og marsipankake til dessert. Det var helt herlig å få henge litt sammen med den fine Pelle-gutten vår igjen. Den alvorlige skøyeren vår har helt klart blitt voksen. Han biter ikke lenger på terginga fra lille søstera, kanskje han rett og slett har savna det litt?

Jeg ønsker dere alle en fortsatt finfin lørdag. Ta vare på deg selv og dine og hold dere friske ❤️ 

 

 

Gjensynsglede, bakefiasko og gode venner

Da var karantenetiden over og vi i familien Thorsen derfor nødt til å begi oss ut i den skumle verden. Jeg må faktisk innrømme at det har vært godt å faktisk kun være her hjemme. Vi har på ingen måte tøyd strikken og bevegd oss ute blant folk. For selv om vi faktisk har lov å gå på butikken med visse  forskriftsregler, har vi droppet det. For det handler ikke om hva som er lov, heller om hva som er smart.

Jeg var superstressa når jeg satte meg i Twisyen for første gang på 5 uker. Planen var å kjøpe gulrøtter til Sol, rett inn i butikken og ut igjen, for deretter å dra i stallen. Så da dere, tok frøken på seg blå engangshansker og det gusjegrønne selvlysende bufftørkle fra lokalpuben i byen. Svetten piplet når jeg kom inn på Kiwién. Det var nesten ikke folk der, fire-fem stykker, og joda alle holdt avstand. Jeg lempa gulrøttene raskt i kurven og formelig løp til kasse. Jeg må si jeg følte meg litt dum der jeg stod, det så jo ut som jeg skulle rane hele kassa, but who cares? Ute av butikken gikk hanskene rett i søpla og jeg følte stor lettelse av å være ferdig med ukas handling, 10 poser gulrøtter. Jeg følte allikevel på uro i magen etterpå. Særlig når jeg fikk Snap fra en som syntes jeg burde hatt briller på meg også. Hmmm, holder det med vanlige lesebriller mon tro? Ulempen ved å gå med brillene mine er jo at jeg da føler meg dritas. Brillene er ikke laget for det, men det er uansett eneste alternativet, eller kanskje Bjørn Erik har noen vernebriller? Neste gang, jeg lover. 

Det var godt å se gjengen i stallen igjen. Det var ikke like mange der som før, men det skal det jo heller ikke være. Kun eiere og hestepassere har lov, resten må holde seg hjemme. Jeg var veldig tydelig på at Mille skulle holde god avstand til alle, og hun fikk kun ta på våre egne ting. Vi er heldig sånn, har vår egen trillebåre og møkkagreip, og for sikkerhetens skyld, tok Mille med seg Sol ut i paddock for å stelle henne. Gjensynsgleden var forresten stor. Det er ikke vanskelig å se at Sol gjenkjenner Mille. Hun er rask med å snu seg når hun roper, og kommer løpende for kos (les gulrøtter) med en gang.

Selv om karantenen er over for vår del, kommer vi til å fortsette å leve som om vi fortsatt er i det. Vel, forutenom det at vi handler selv så klart, med hansker, buff og briller. Vi skal også forsøke å begrense antall butikkbesøk ved å handle varer for to uker av gangen. Jeg har også funnet ut at vi kan få det meste levert på døra. Jeg jubla faktisk når jeg skjønte at det gikk an bestille reseptbelagte varer fra Apoteket levert på døra. Er det en plass jeg ikke har lyst til å ferdes på i disse dager, så er det der.

Jeg synes det er ganske så uproblematisk at alle mer eller mindre går hjemme. Bjørn Erik ser vi ikke før i kvellinga, han har laget seg eget kontor oppe, og Mille har to økter med hjemmeskole, for deretter å ta en kort økt i stallen. Selv er jeg vant til å pusle rundt her hjemme aleine. Jeg trives godt i mitt eget selskap, og har plenty av prosjekter å holde på med. I tillegg så har jeg tre vennegrupper jeg chatter med hver dag, i tillegg til å Facetime med Falk. Det oppfordrer jeg faktisk alle til å gjøre. Lag en gruppechat med noen du liker, hold kontakten. Det er ikke så viktig hvilket innhold man deler, kan være fjas og tull, men innimellom er det faktisk godt å lufte det man går å grubler på.

Der er altså så fine i sammen.

Dette bilde sendte jeg til gruppechatten med jentene, med spørsmålet:”Hva gjør dere akkurat nå?”

Endelig et bevis på at jeg IKKE kan bake. Venninnene mine Simone og Vibecke lovet å lære meg det før jeg var 50, men har nå lovet å forsøkte å lære meg det før jeg blir 60.

Så genialt! Om få dager blir medisinene mine og diverse apotekvarer levert direkte på døra mi. Gjøres på Farmasiet.no.

Lite visste jeg at Mille hadde spurt om oppskriften på en salat en venninne av meg la ut på Snap her forleden, før hun stod på døra med restene av den til henne.

Kontoret til Bjørn Erik i byen er helt stengt disse dager, alle jobber hjemmefra. Det første han derimot måtte gjøre når karantene tiden var over var å hente skjermene sine, for han har plenty å gjøre. I dag skal han også inn for å hente stolen sin, så Mille kan få tilbake sin spesiallagde.

Mille i samtale med læreren sin.Det går utrolig bra med de to skoleøktene hun må gjennom hver dag. Hun begynner klokken ni om morgenen og er ferdig halv to.

#familielivet #koronaviruset #hjemmeskole #hesterbest #islandshest

Hjemmeskole med en vri…

Heihei igjen, fra oss i karantene.

Jeg noterer meg karantenedag nummer 8, og trekker et lettelsens sukk. Alle tre er nemlig helt symptomfrie, noe som gjør at jeg endelig tør å tror på at vi kommer gjennom denne første runden uten å bli syke. Vi kommer selvsagt uansett til å fortsette å holde oss inne, forholde oss til karantenereglene, for uten om et par natt turer med Pippi, og tenker vel egentlig at vi vi kommer til å leve ganske så likt selv etter at de 14 dagene er over.

Mille er endelig skikkelig i gang med hjemmeskolen via “Google Hangouts”, hvor hele fem av bestevenninnene i dag var online i sammen og hjalp hverandre. I tillegg så har vi en del nye huslige sysler som også tilegnes minsten. Det er hennes oppgave å lage lunsj i huset hver dag, og samtidig skal hun denne uken her, lære seg å vaske tøy. Jeg er nemlig litt redd jeg feilet med det når det kommer til de to voksne guttene våre, men Mille slipper ikke unna. 

Det fine med Mille, er at hun i utgangspunktet elsker å ha frie tøyler på kjøkkenet. Særlig når hun får trumfet i gjennom at det blir vafler til lunsj. De ble forresten mye bedre enn mine som alltid smaker sprøe kjeks, så fra nå av må hun gjerne ta over den oppgaven der. Når det kommer til klesvasken, så likte hun faktisk det også. Jeg hadde på forhånd teipet forklarende lapper på vaskemaskinen på hvilke vaskeprogrammer vi bruker mest, i hvilke hull såpen og skyllemiddelet skal og i tillegg til hvordan hun velger kort, langt eller økonomisk program. Det var i følge henne kjempekjekt å begynne på dette læreprosjektet, så nå ser jeg gjerne for meg litt avlastning på det også, jippi!

Som avslutning vil jeg gjerne få gjengi noen ord jeg leste tidligere i dag, som igjen fikk meg til å tenke på situasjonen vi alle dessverre er i for tiden:

Tankene dine påvirker humøret ditt.
Humøret ditt påvirker nervesystemet ditt.
Et overaktivt nervesystem kan faktisk påvirke
immunforsvaret ditt.
Tankene dine er med andre ord like viktige som det du spiser.

Jeg synes virkelig det var på tide at både Bjørn Erik og Mille så musikalen “The sound of music”.

Deilig quesadilla på gang.

Sjekk ut hjelpeteksten jeg har teipet på. Fatter ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på dette før når gutta bodde hjemme.

#koronaviruset #convid19 #karantene #forholdsregler #hjemmeskole #hjemmesysler

 

For en snål uke!

God kveld kjære dere, og en riktig god helg!

Uken vi har lagt bak oss nå, har vært sykt merkelig. I løpet av de første dagen forsvant som sagt Bjørn Erik offshore og Mille til Ådneram på leirskole, og jeg gledet meg så til de grader å få huset (les fjernkontrollen til TV´n) helt for meg sjøl. Vel, helt til det hadde gått to dager over den planlagte hjemturen til Bjørn Erik, da var det ikke like morsomt å ha bodd på sofaen og sett alt av Nina sin “trash” TV. På grunn av alt for dårlig vær ut i havet ble et døgn til fire, og det var jo ikke like koselig. For vi skulle egentlig hatt mange dater i sammen denne barnefrie uken. Gått på kino og ut for å spise, men sånn ble det altså ikke. Jaja, det er godt jeg elsker timene foran tittekassa.

Om litt kommer Mille hjem fra leirskolen og Bjørn Erik har også hatt hellet med seg og fått haik med helikopteret. Så i det Mille kommer inn dørene her, pakker om bagen sin og drar videre til Hege for helgen, kommer altså Bjørn Erik også hjem. Da tenker jeg det blir filmdate på oss, med Pepsi-Max og chips, jammi ❤️


I dag fikk jeg forresten kjøpt inn 50 små vaser som skal brukes i konfirmasjonen til Mille. Jeg betalte under 10,- pr. stk., og det mener jeg er et røverkjøp. De skal pyntes med rosa og hvite blomster, kanskje roser og prestekrager i tillegg til masse grønt.

Det er fortsatt seks dager til vi drar til Mexico, så hyl ut hvis du har noe brukt etter hunden eller katten din. Gleder meg noe sinnsykt til å få gitt bort alt som er samlet inn.

Her i huset feires alt som feires kan. I kveld blir det derfor “valentines” kos.

Nå har jeg snart hun her i armene mine igjen, vel i alle fall for noen få minutter. En kjekke helg med Hege står nemlig for tur.

#konfirmasjon #småvaser #leirskole #valentines

Mye å feire!

Har dere hatt en fin søndag så langt, kjære dere?

Jeg har storkost meg, faktisk hele helgen, for som sagt så har vi hatt masse besøk fra Oslo. Trioen Kristin, Dennis og Falk, fylte som sagt huset igjen med ekstra fryd og glede, for som mange helt sikkert har fått med seg, så er både Bjørn Erik og jeg helt bergtatt av dette lille vesenet de har skapt. Vi slipper alt vi har i hendene og formelig sloss om oppmerksomheten hans, men ser jo nå at vi egentlig kan ta helt med ro. For vi er tross alt veldig heldige som får se han hver bidige måned selv om avstanden er stor. Denne gangen var det derfor ikke så alt for vondt å ta farvel med dem, for allerede om fire dager sees vi igjen. Da drar jeg nemlig til Oslo for å passe nurket mens mamma og pappa deltar på Vixen.

Apropos barnevakt, gjett hvem som passet Falk fredag kveld? Jo det dere, var overlykkelige farfar, Bjørn Erik. Kristin stod nemlig på ærbødige Stavangeren scene med sin kjære Belinda, hvor de underholdt med sin raskt voksende podkast, Snikk Snakk. Dennis var også til stedet som publikum, og vi var selvsagt begge bittelitt skeptiske på om alt som skulle tas opp på scenen var for våre ører. Det er tross alt ikke alt jeg som svigermor trenger å høre, ikke alt jeg trenger å vite, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Noe var selvsagt veldig personlig og til tider litt flaut, men det var jo også hysterisk morsomt. Jentene byr på seg selv, både på godt og vondt, og jeg håper og tror at publikumet storkoste seg. Det virket i alle fall sånn når showet var over, og jentene forlot scenene til ellevill jubel og trampeklapp.

Etterpå dro vi en hel gjeng bort på Fri bar, møtte flere venner, og ble der til det stengte. Det var ekstra stas å klemme på venninne Vibeke, som også er på besøk fra Oslo, og det var deilig å være ute og lufte seg, mingle rundt å fjase, tulle og prate med alt og alle. Jeg må derimot innrømmet at denne dama her holdt seg til tre enheter jodlevann hele kvelden. For jeg hadde nemlig et stort håp om å få lov å stå opp med Falke-mann dagen etter.

Jeg fikk selvsagt lov til å stå opp med minsten, og sammen med Bjørn Erik hadde vi tre herlig aleinetid. Jeg var også heldig å få lunsje lenge med bestis Tonje og Vibeke, for deretter å dra i stallen for Mille og stelle Sol. Kvelden ble avrundet med hjemmelaga italiensk pizza, hvor mellomstemannene Pelle også kom på besøk. Sammen så vi den nye Terminator filmen, hvor vi nok en gang fikk oppleve selveste Arnold Schwarzenegger, men jeg må nok innrømme at farmor måtte ty til en ørliten powernap for å klare seg gjennom all action. Terminator er på en måte ikke like spennende som før, du vet hva som kommer til å skje rundt hver bidige sving.

En variert og spennende helg har det altså vært, med gode venner og familie ❤

#snikksnakk #stavangeren #familie #venner #fribar

 

Litt av alt ❤

Da var det vel på tide å ta farvel med jula her hjemme også, og mens jeg finner frem eskene og pakker alt møysommelig ned igjen, smiler jeg. For til tross for litt uvel mage mot slutten, har jeg lagt bak meg en utrolig fin og minnerik tid.

Veldig mange fokuserer på følelsen rundt det å ha julestemning eller ikke. For meg så har det aldri vært noe alternativ. Jeg har faktisk aldri tillatt meg å kjenne på om jeg savner noe, om jeg trenger noe mer, noe konkret for at jula skal kjennes bedre ut. Bjørn Erik og jeg har mer eller mindre alltid hatt barn å ta hensyn til, i snart 30 år, og det ville aldri falt meg inn å så tvil om at jula er noe av det koseligste vi har i sammen.

Det er vel heller ingen hemmelighet at julemagien ble enda viktigere å holde ved like når vi fikk vesle Mille-mor. Det er faktisk ikke så alt for mange år siden hun fant ut at nissen ikke fantes, og det var rett og slett hjerteskjærende å se hvor lei seg hun ble der og da. Nå kan vi derimot le av det, og selv om hun i begynnelsen var skuffet, har vi fått henne med på laget om å være med å glede andre barn ved å holde nissen levende.

Nå er det Falk sin tur til å bli innlemmet i alle juletradisjonene, og selv om han fortsatt er litt for liten til å forstå noe, så tok vi han med på mye. Vi satt blant annet mang en gang på gulvet foran juletreet og lot toget gå utallige ganger rundt og rundt. Julelandsbyen under glitret og blinket så fint, og Falk hadde selvsagt veldig lyst til å røre, eller rettere sagt putta alt i munnen. Enn så lenge kan han hverken krype eller gå, så det var en lett match å holde han unna. Julekulene i skjegget til farfar var også veldig spennende, men “bare se, ikke røre” ble nok gjentatt en par ganger der også. Neste år må vi nok derimot løpe en hel del etter han, men det gjør ingen verdens ting, jeg gleder meg allerede ❤

Falk har helt klart fått øynene opp for Pippi og Mia. Pippi har han fått lov å ta på, til Pippi sin store skrekk, men tøffe Mia må han fortsatt holde seg langt unna.

Noe av det aller viktigste med julen er å sette av tid til venninnene sine, så julefrokost/lunsj i onepiece eller pysj ble en innertier.

Jeg må si jeg har vært ekstra heldig denne julen som har fått ha så mye kvalitetstid med vesle Falke-mann. Han har hatt mang en kosestund på fanget, og da har ønsket om at tiden skal stå stille aldri vært høyere.

#julen #familie #venner

 

Velkommen 2020

For dere er det helt sikkert kveld nå, men får meg er det morgen. Har akkurat stått opp, siden jeg la meg seks i morges. For jeg var visst ikke ferdig med den omgangssyken allikevel. Den blusset opp igjen for fullt. Spydde kun to ganger, men jeg har vel mer eller mindre tissa med rompa i et døgn nå. Krise, siden jeg ikke trives på do, men denne gangen var det bare å benke seg godt til rette og sitte til krampa tok en. Har faktisk fått blåmerke etter doringen, stiv og støl, men etter ni timer i koma, føler jeg meg mye bedre.

Nå er det på tide å ønske 2020 velkommen. Det er deilig å starte med blanke ark. Ikke misforstå meg, jeg har lagt et fargerikt og gledelig fjorår bak meg, men det er nå allikevel godt å få begynne litt på nytt. Forsøke å være målrettet, men allikevel være fornøyd med at dagen har vært god selv uten de store toppene. Det er et jag etter “livets lykke og gleder”, men for meg blir det viktigere og viktigere å ha god balanse. Litt av alt, både utfordringer og det enkle, men alt trenger nødvendigvis ikke å analyseres.

Jeg takker for kompleksiteten i livet, og siterer det Henriette Lien nylig skrev:“Ikke lys uten mørke, varme uten kulde, det myke uten det harde”

Jeg har tak over hodet, mat på bordet, folk som bryr seg om meg og ikke minst en rekke ting som holder meg sysselsatt, hva mer trenger jeg? Ingenting ❤ 

 

 

Julaften ✨

Første juledag, min favorittdag i julen. Da sover alle mann så lenge de vil, ingen vekkerklokke blir stilt, og vi har superlang frokost/lunsj. Den startet ikke før to i dag, siden julaften for min del ikke ble avrundet før fem i natt. Resten av gjengen la seg et par timer før, men jeg synes satte pris på å ha hele den fine julestua vår helt for meg et par timer før også jeg fant senga. Pippi og jeg lå langstrakte i sofaen her. Leste julehilsninger og så på bilder og små filmsnutter fra kjente og kjære i hele vårt langstrakte land. Så koselig, tiden fløy av sted, og plutselig var klokka blitt alt for mye.

Selve julaften ble altså feiret her hjemme med mamma, Morten, mellomstemannen, attpåklatten, min kjære og meg. Tidligere var vi ganske så tradisjonelle. Sto opp til nydelig frokost, pyntent oss, gikk i kirken, så Donald Duck og vennene hans og spiste nøyaktig klokken fem når julen ringes inn. Det er derimot historie. Nå tar vi det litt mer med ro. Spiser lang frokost/lunsj i pysjen, ser julefavorittene på tittekassa og så drar i stallen. Vi har ikke lenger noe fast klokkeslett og spise på, tar det som det kommer når maten er ferdig, og kommer i finstasen fem minutter før vi setter oss til bords. 

I går ble klokke litt over seks før vi landet rundt det julepynta spisebordet, og stemningen var så god at vi ble sittende i drøye to timer å fråtse. Vel, det var vel bare jeg og Morten som spiste den siste halvtimen. Han nyter og spiser sakte, mens jeg skravler så fælt at det tar en evighet før jeg blir ferdig. Synes uansett vi bør bli sittende en stund også, for vi har jo tross alt brukt noen timer på kjøkkenet.

Etterhvert ble det kaker og pakketid, og selv om vi denne gangen kun var seks stykker tok det tid. Vi pakker nemlig opp etter tur, og det hender ting må prøves ut til minste detalj. Batterier må hentes og bruksanvisninger leses, så dere kan tro Pelle etterhvert ble nokså utålmodig. Han ville nemlig til byen og treffe kompisene sine på Beverly, noe de har begynte med de siste åra. I fjor var vi ikke ferdig med pakkene før puben var stengt, og han ville på ingen måte at det skulle gjenta seg denne gangen også. 

Det ble etterhvert bytur på han Pelle-mann, og for at han skulle spare tid og komme seg fort på plass, kjørte jeg han innover. Etterhvert ble det også på tide å trekke seg tilbake for minstemann, for hun gledet seg til å teste nytt hesteutstyr i stallen i dag. Da ble det film på oss andre. “Rambo, last blood”, er vel kanskje ikke en typisk julefilm, men det stod nå på ønskelista til hele hurven. Det ble som vanlig høy knall og fall faktor, action delux, og derfor var det litt godt for meg å lande litt etterpå. Det var derimot himmelsk å etterhvert finne senga. Deilig og tilfredstillende og vite at vi nok en gang har klart å legge bak oss en innholdsrik julefeiring. 

Fortsatt god jul, dere ✨

#familietid #jul #julaften

 

 

Magisk morgen, kun vesle Falk og farmor 🌟

God bittelille juleaften, dere 🌟

I dag reiser den lille trioen min hjem til Oslo igjen for å feire julaften med den fine mammaen til Kristin og hennes like fine Jon. Jeg er derimot ikke så veldig lei meg, for jeg har tross alt vært heldig og hatt Kristin og Dennis her i julen to år på rad, og nå har jeg jo tross alt fått storkost meg med Falk i flere dager. Det ser også ut som om de kommer tilbake til Stavanger i romjulen, så her er det ingen surmuling.

Det er derimot ingen hemmelighet at farmor satte på vekkerklokka i dag, så hun kunne være ferdigstelt og klart når minsten skulle ha første morgenflasken sin. For hvis jeg ikke hadde fått han da, hadde han sovnet igjen, og da kan klokka fort bli ti før vi sees. Det måtte ikke skje, så jeg våknet faktisk opp tre timer før klokken ringte. 

Dere kan tro vi storkoste oss i morgenmørket, med stearinlys tent på alle kanter. Vi nøt stillheten og roen, den lille lanken i min og vi hadde god øyekontakt mens melken gikk ned. Da kunne tiden godt stått stille, for guriland som hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille pjokken. Nå har han forresten akkurat kommet ned i stuen igjen. Falk og farfar har hatt en drøy time på øyet i sammen, og smilet på de begge går trill rundt her nå ❤️

Oi, sååå mye lys…

 

#julen #barnebarn #julekort #førjulstid

Endelig juleball og ferie 🌟

Jøss, nå ble det plutselig veldig tomt rundt meg her. Mille har dratt i stallen til Sol, Bjørn Erik reiser rundt og leverer pakker og julekort til vennene våre og trekløveret Kristin, Dennis og lille Falk er på “Kvaddå” og handler julegaver. Jeg lurte først på om jeg skulle sette i gang og bake kransekaker og krumkaker, men sofaen fristet så mye mer.

Tenk, endelig har hele huset juleferie, og det nytes. Vel, Bjørn Erik var ikke helt på latsiden i morges, for han hadde lovet seg bort som nisse i barnehagen til mellomstemannen Pelle. Mille måtte også opp med vekkerklokka for å få med seg avslutningen på skolen, men ikke før klokken ti, siden de hadde det årlige skoleballet i går, som varte til midnatt.

Mille var egentlig ikke så gira på å gå på ball i år, det er ikke helt hennes greie, men når Bjørn Erik ville stå vakt der, ville hun allikevel. Det tryggeste i verden er nemlig å ha papsen sin i nærheten, så da ble kvelden primaballerina allikevel. 

Ikke bare var det kjekt å ha pappa å kunne gå til hele tiden, det ble stor ståhei og hæla i taket ved kveldens slutt også. Da kom nemlig storebror Dennis og hans fine Kristen overraskende på besøk og hentet henne. Dere skulle sett smilet hennes når hun kom inn dørene her. Alt tydet på at dette var en superduper fin opplevelse ❤️

 

#juleball #familie