God første advent kjære dere ✨

Jeg har sitti her i svarte natta på morgenkvisten og mimret. Kost meg med bilder fra feiringen av den fine jentungen vår. Tenk det dere, nå er hun blitt 18 år.

Lite visste Mille hva Bjørn Erik og jeg hadde planlagt. Hun vet av erfaring at det gjerne skjer noe på disse spesielle dagene, men denne gangen dro vi det lengre enn vi pleier, hun skulle nemlig få våkne opp i London på selve dagen sin. Derfor ba vi venner og familie hjem på bursdagsfeiring to dager i forkant. Vi unnskyldte det med at hun helt sikkert ville ut å feire myndighetsdagen sin på byen her i Stavanger med gode venner, hun skulle få slippe å sitte å holde oss i hånda den dagen, men realiteten som sagt var noe helt annerledes.

Med 31 gjester i hus, ble det som vanlig servert taco i kjent stil. Etterhvert ble kveldens midtpunkt bedt om å åpne pakker. Etter å ha åpnet den ene fine overraskelsen etter den andre, kom stunden der vi skulle fortelle henne hva som skulle skje de neste timene. Dere kan tro jubelen stod i taket da hun så hun skulle på ABBA konsert i selveste London. Vi hadde avtalt fri fra både skole og hest, så det var bare å sette i gang å pakke. London, og nærmere bestemt vakre Kingston, lå og ventet på oss.

Det er sikkert mange som lurer på hvorfor vi nesten alltid velger å bo i Kingston i stedet for i selveste London sentrum. Det er rett og slett fordi jeg foretrekker stillhet og ro mellom alle de travle aktivitetene. Det må også nevnes at jeg elsker Shoreditch, kunstnerområde med de kuleste spisestedene og vintagebutikkene, men Kingston har helt klart vunnet hjerte mitt. Det er gjerne litt grått og kaldt der på denne tiden av året, men får man muligheten til å besøke byen på våren eller sommeren, så er det helt klart en vakker perle man fort knytter seg til.

Vesle Mille-mor, som helt klart ikke er så lita lenger, våknet altså opp på 18-års dagen sin i Kingston, og lite visste hun hva som skulle skje den dagen utenom ABBA konserten. Tante Silvia hadde sendt med rosa bobler, som selvsagt måtte sprettes. Jeg vet ikke helt om det falt i smak når man ikke er vant til alkohol, men vi fikk nå alle ned et lite glass. Ikledd finstasen gikk veien videre til togstasjonen, for det var på tide å komme seg inn til sentrum at London.

Afternoon tea på flotte Sketch er og blir en magisk opplevelse. Allerede når man blir møtt av dørvakten utenfor og geleidet inne i den vakre gangen, blir man litt lavmælt og stum av beundring. Deretter blir man henvist til bordet sitt i den nydelige spisesalen, man får egen servitør, og så er det bare å nyte øyeblikket. Rosa bobler ble altså helt i de fineste krystallglass, og den ene småretten etter den andre blir nøye presentert, og da dere, var feiringen endelig i gang. På tampen her så må jeg også nevne at toalettene er en opplevelse uten sidestykke. De som vet, vet.

Gode og mette ruslet vi etterhvert inn lekebutikken Hamleys og deretter gikk turen videre til fargeglade Caranby street. Vi måtte nemlig slå ihjel litt tid før den store konsertopplevelsen med Abba. Mille og jeg er storfan av ABBA, og jammen tror jeg BE også har blitt frelst. Folkens, hvis dere noen gang for muligheten til å se ABBA Voyage, grip sjansen. Showet er en nyskapende greie, hvor du på en måte er på konsert med artistene. Det var hverken lov å filme eller ta bilde av begivenheten, men jeg kan skrive under på at dette ble en uforglemmelig kveld.

Tilbake i vakre Kingston dagen derpå, ble det shopping, pubkos og livekonsert på rockestedet “The Fighting Cocks”. Bandet “Man The Lifeboats”, arbeiderklasseband, engelsk folkemusikk, slo virkelig an, og det var altså så kjekt å vise minsten denne siden av engelsk kultur også.

De neste dagene ble tilbragt litt her og der. Vi fikk oss en liten tur på Camden market, Kingston market, mer juleshopping, tur langs Themsen og besøk på lokalpuben “Druids Head”. Vi lå med andre ord ikke på latsiden. Det var helt klart en skikkelig godt fornøyd jentunge som satte nesa hjemover til Stavanger igjen fire dager etterpå. I kofferten hadde hun julepresanger til kjæresten, og minner om en feiring jeg tenker hun vil huske til evig tid ❤️

Det er sikkert mange som lurer på hvordan Kingston ser ut om sommeren, så helt på slutten av bloggen legger jeg ved ved minner da vi som familie tok en snartur innom byen på vei til Thailand i 2010. Er det ikke vakkert?

 

Kingston 2010

 

 

 

– reklame –

 

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, takk skaperen for at ting tar tid her hjemme når det kommer til oppussing. For denne dama her er og blir alt for impulsiv. Den ene idéen etter den andre detter ned i hue på meg så alt for fort, og da hender det at tvilen også melder seg. Var det nå sånn jeg ville ha det? Så igjen, det er godt det ikke går så fort her hjemme, det er fint å få tenkt seg grundig om før prosjektene starter.

Denne gangen skulle barnerommet, eller rettere sagt barnebarnerommet pusses opp fra gulv til tak. Nytt gulv, nye vegger, tak males, seng bygges om og freshes opp, nye trådløse sengelamper, nye veggbilder og sist men ikke minst nytt teppe.

Det må nevnes at dette rommet lenge har vært et oppbevaringsrom og gjesterom. Bjørn Erik har også klærne sine her, så vi har lenge utsatt oppussingen fordi det er så mye som må taes tak i og ryddes. Det står også en gedigen kommode der inne med en haug av ting oppi, og et stort skap fullt av baderomsartikler. Litt av et marerittprosjekt, men nå er altså alt endelig på stell.

Det nye gulvet som har liggi under senga vår i over et år fikk altså endelig se dagens lys, og nye vegger kom opp på et blunk. I tillegg har vi valgt å bruke selvklebende oppheng på veggene til de nye bildene, så veggene enn så lenge er helt uten hull. De trådløse lampene over senga er også selvklebende, og det var altså så gøy å finne ut av slike små triks underveis.

Men kjære dere, la oss snakke litt om det fine teppe som pryder så fint på gulvet og som lyser opp hele rommet. Jeg ble nemlig kontaktet underveis av et kreativt koselig par som skreddersyr akkurat det du vil ha av tepper. Man finner duoen på Instagram RØGS by Karro & Rob (rogs.by.kr), og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ga de frie tøyler til å lage et teppe til temaet Disney Pixar Cars. Jeg hadde et ønske om at det ikke bare ble en gigantisk rød bil, og det synes jeg de løste helt glimrende. Nå vil selvsagt Bjørn Erik ha enda et teppe, noe med Vålerenga eller Turbonegro lua, men da får han faktisk finne ut hvor han vil ha det først, for det blir ikke på det rommet her. For barnerommet har kommet for å bli, for som mange sikkert har fått med seg så fødes det nytt barnebarn inn i familien rundt mars måned. Tenk det da dere, enda en gang skal vi bli besteforeldre. Vi gleder oss så, for en lykke 💕

Det har vært så koselig å hente frem leker fra loftet som både Dennis, Pelle og Mille har gode minner med. Woody og Jessie var populære, men jeg skulle ønske jeg snart fant Buzz Lightyear som helt klart var den største helten. Det kan faktisk hende jeg kastet den også, for Pelle lekte med den konstant, så den var ganske herpa.

Alle har vært med på å perle. Det ble ganske store biler hengt opp med fiskesnører.

Bildene ble kjøpt på nett som en link, og vi printet selv ut bildene og rammet de inn. Vi har brukt selvklebende oppheng med krok på og ingen har ennå falt ned. Tips: de må henge på veggen i 12 timer før de blir tatt i bruk.

RØGS har altså laget det fineste teppe ever til oss. Tusen takk!

Vi begynte å samle på The Cars etter å ha få kjøpt en del på nettet brukt for ti kroner stykk. Etter å ha sett alle Disney filmene deres var besettelsen et faktum, og fra da av vokste bilsamlingen drastisk.

Vi bruker mye tid på å samle oss rundt diverse temaer. Som små var gutta i Frankrike hvor de fikk opplevde Astrix parken, og selvsagt ble alle figurene med oss hjem den gangen.

Knerten er for oss alle kjær, selv om en valp i huset spiste opp beina til småen for mange, mange år siden.

De fleste har nok gode barndomsminner fra barbapapa gjengen.

Jeg må få nevne at dette er en gammel Hemnes Ikea seng som Bjørn Erik har fjernet den høye ryggen på. I tillegg har han malt frontene på skuffene og satt på nye hvite knotter.

Alle de andre bilene og togtingene er flyttet ut på gangen oppe. De blir alltid brukt nede i stua.

Se på hun her da dere, er hun ikke flott?!

Det har vært SpillExpo Stavanger Comic con, og da styres og stelles det iherdig oppe i andre etasjen her hjemme. Kostymer skal testes, parykker ordnes, og siden det er strenge regler rundt det å bringe med seg våpenkopier, hender det frøkna må legge seg i selen og lage et eller annet av doruller og gaffateip.

Dette er høydepunktene i året, og Mille går ikke glipp av et minutt. Hun fyker av gårde i egen bil tidlig om morgenen og kommer hjem høy som en skyskraper på opplevelser og historier. Vennskap blir sterke samtidig som nye knyttes. Det er en spennende tid, og jeg sitter bare på sidelinjen og koser meg, nyter og heier.

Jeg har sagt det før, og sier det igen:”Du er helt rå, Mille!”

Mille sin nydelige og særdeles snille islandshoppe fyller 20 år, og det er nesten litt vanskelig å fordøye at hun nå har vært i minsten sitt liv i hele syv år, hvor blir tiden av?

Jeg skulle virkelig ønske den gangen vi slo til på noe av det skumleste vi noensinne har gjort, at noen hadde klappet oss på skuldrene og sagt “det kommer til å gå bra”. For jeg var jammen ikke særlig høy i hatten når vi gikk til det store steget å bli hesteeiere. Men det gikk seg til på et vis. Vel og merke med god hjelp fra alles beste Helle, og i dag kan vi altså se tilbake på syv år med rein hesteglede. 

Sol har ikke forandret seg så mye på disse årene. Hun er fortsatt den energiske hesten med til tider mye motor, sprek til tusen. Rytteren derimot, har utviklet seg noe enormt. Hun klamrer seg ikke bare fast i svingene lenger, hun har hele roen. Med mye mer erfaren rir hun alltid med en plan for dagens ridetime, og hun storkoser seg, hun er helt trygg.

I disse dager ble Sol sluppet ut på beite, og hun blir nok gående ute dag og natt helt til oktober. Dette er den beste tiden på året å ha hest. Ingen møkking, ingen sanking av høy, bare later dager ute i frisk luft kun avbrutt av et par timers ridning og stell. Hesten har kommet for å bli, dette er livet for oss dere, lykken.

Gratulerer så mye med dagen Sol, du skulle bare visst hvor mye du betyr for minsten vår ❤️

Starten på noe fint, ja det er sikkert og visst. Nå spirer og gror det overalt, og det er akkurat denne tiden her jeg elsker høyest, og som jeg falt pladask for den gangen for 35 år siden da jeg valgte vestlandet fremfor mitt kjære Oslo.

Påsken har begynt, og i går samlet vi stort og smått hjemme hos gode venner for å feire at nå er våren her for fullt, og at vi hver for oss snart fyker til fjells. Bålpannen ble tent og pølsene funnet frem og jeg tenker bildene under taler for seg selv.

En riktig god påske ønskes dere alle og klemmer sendes i fleng 💛 

Ja, sånn ser altså en rykende fersk jentunge ut som nettopp har tatt førerkortet på mopedbil. Vel, det ble ikke helt riktig, for disse bildende har faktisk rukket å bli et par uker gamle allerede, men de ble nå i alle fall tatt den dagen hun klarte teoriprøven. En liten time etterpå, reiv hun ned L-skiltet i bakvinduet sitt, og bega seg ut på første biltur helt på egenhånd. Jeg som mamma stod igjen i gata vår, med hjerte i halsen og rusk i øynene. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så engstelig. Den vesle jentungen min var plutselig ikke så liten lenger, hun ble brått veldig selvstendig. En helt ny epoke stod for tur, en hel ny hverdag, og ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at denne dagen skulle komme.

Tenk det dere, nå kommer og går hun akkurat som hun vil her i huset. Hun blir ikke fraktet med drosje frem og tilbake til skolen og stallen lenger, men kjører sin egen nyinnkjøpte MEV City Mopedbil hit og dit akkurat som hun vil. For å komme i mål med dette har hun tatt vanlig trafikalt grunnkurs, kjøretimer og til slutt måtte hun i gjennom en tilrettelagt teoriprøve. Det er den samme prøven alle andre får, men hun fikk bedre tid inne på et kontor med en person som leste opp spørsmålene for henne.

Bjørn Erik og jeg er sprekkeferdig av stolthet, for som sagt så trodde vi ikke denne dagen skulle komme. Jeg så derimot muligheten, for hun har gjennomført den ene store oppgaven etter den andre her i livet. Hun går “all in” i alt hun foretar seg, og med litt ekstra trening har hun kommet hun i mål med det meste. Vi har derimot blitt enige om at hun foreløpig kun skal kjøre mopedbil, som har en toppfart på 45 kilometer. Hun får ikke lov å begi seg ned i de store nye tunnelene vi har fått her i Stavanger, og hun skal heller ikke ut på motorveien. Disse reglene gjør at vi føler oss tryggere og det holder i massevis med tanke på det behovet hun har i dag.

Gratulerer igjen Mille med lappen, som vanlig synes pappa og jeg du er helt rå  ❤️

Gjett om jeg fulgte med på appen Life360 hele veien til stallen?

Heihei igjen, kjære dere.

Det er litt snodig å tenke på at vi for en drøy uke siden nøt late dager langs Mexico sine streder, og nå har måttet finne frem alt av vintertøyet her hjemme i Stavanger. Særlig når det faktisk spirer og gror allerede i bedene, krokusene er på vei, men det var nok litt i tidligste laget.

Det er sjeldent vi får snø i denne delen av landet, og i hvert fall på denne tiden av året, så når kong vinter først viser seg, må det nytes. Særlig når vi nå har fått barnebarnet Falk på besøk, da blir en dag ute i friskt vintervær ekstra koselig.

Heldige oss ble plutselig bedt på nybakte boller av snilleste venninne Vibecke, og da var vi jammen meg ikke seine med å hive oss rundt. Både to-, tre- og firbeinte dro avsted til Åmøy, og der tilbragte vi resten av dagen ute i det fri.

Det er ikke så enkelt å grille vegtar pølser, men idéen med å kutte den opp og putte bitene inn i pinnebrødet sammen med litt ost, ble primaballerina.

God morgen, ønskes dere fra vakre Holbox i Mexico.

Vi ligger seks timer bak dere i tid, så nå er klokka ti, og familien Thorsen har så vidt begynt å røre på seg. Vi har på ingen måte hastverk etter å komme oss opp om morgenen. Det er på en måte ferie i dobbel forstand å ikke ha en plan for dagen, og som vanlig fikk vi bekreftet i går at solsengene våre som er godt plassert i skyggen, er ledige selv om klokken nærmer seg 12.

Holbox er like vakker som før, og det er mye mer liv her, deilig med masse folk, noe helt annet enn i fjor når verden og turismen ennå var preget av korona. De på Hotel Pueblito tok som vanlig godt i mot oss, og det er tydelig at de kjenner oss igjen. Jeg har på en måte forstått det sånn at Holbox gjerne er en plass man kun er i noen få dager, siden det skjer så lite her, så når vikingene i fra nord kommer og blir her i drøye to uker, så er det veldig unormalt, men velkomment.

I går tilbragte vi hele dagen på favoritt strandbaren vår Punta Caliza, og som vanlig betalte vi 300 pesos, del på 2, 150 kroner, per solseng. Det høres kanskje mye ut, men ikke glem at man spiser og drikker gratis for samme sum i baren. Det er derfor alltid spennende å gjøre opp regningen når vi setter nesa hjemover igjen, for vi putter jo noe i oss hele tiden, men i går var det ingen ting å betale ekstra for. Det dere, synes vi er et stort pluss, for vi hadde jo tross alt vært der i nesten åtte timer.

I dag startet karnevalet her, det blir nok skikkelig liv og røre, eller det er jeg faktisk litt usikker på, for hele sentrum er på størrelsen av fotballbane, så det er ikke stort. Litt annerledes blir det jo uansett, så frøkna gleder seg stort. Så mye at hun mente vi måtte skippe stranda for å ikke gå glipp av noe, men hallo, det er jo på kvelden det skjer.

Da er det bare å ønske dere en riktig god helg, kos dere!

Hvis ønskelig er det bare å følge meg på Snap: ninasprell ❤️

 

Jeg var litt stressa på om bagen med alt det sukkerfrie snopet kom frem, en baggasje lapp manglet nemlig på Sola og måtte printes og ettersendes, så dere kan tro jubelen stod i taket når den dukket opp.

 

 

 

 

Heihei dere, er dere klare for være med til Mexico igjen?

Tenk nå er vi på vei til favoritt stedet vårt igjen, Isla Holbox. Snart er vi kun en biltur og en ferje unna paradiset som har blitt oss så kjært. Vi vet med andre ord hva som venter oss. 16 dager i vater, på en solseng i skyggen, med bølgeskvulp og Harry Hole lydbok på øra. Dere kan tro jeg gleder meg.

Ferien startet derimot ikke der, men for en dag siden. For Bjørn Erik har klart det igjen. Klart å samle nok poeng så både han, Mille og jeg flyr på Business Class (det ligger et bilde nederst i innlegget som forklarer litt mer omfattende). Vi må selvsagt fly litt mer knotete, da disse “companion” billettene er i fåtall, men etter mye om og men, var reisen i boks. Noen synes kanskje det virker litt slitsomt å være i lufta i så mange timer på et døgn, men ikke vi. For mellom hver landing henger vi i loungen på flyplassen, og bare det i seg selv er en liten miniferie. Servicen og luksusen vi opplever i lufta er det heller ingen ting å klage på. Vi er i himmelrike, i dobbel forstand.

Eventyret er altså endelig i gang, Mexico nå kommer vi, vær beredt 🇲🇽

 

 

Hyttelivet

• Familietid, nærhet, kos
• Avkobling, senka skuldre, uthvilt, hvilepuls
• Frihet, natur, turer
• Nydelig utsikt, bålpanne
• Stillhet, ro, fred
• Små øyeblikk
• Sene frokoster, god tid
• Skape gode minner
• Ingenting å rekke, ingen avtaler, ingen klokke
• Onepiece, ulltøy
• Sjokolade
• Snø

Dagene nytes til det fulle 🤍