Vi jentene blir alltid skjemt bort ❤️

Helg jo!

Her hjemme holder jeg pusten akkurat nå, for infeksjonen på kinnet har bestemt seg for å blusse opp igjen. Vel, den hadde jo egentlig ikke stoppet helt, men i alle fall ikke blitt verre, helt til nå.

Jeg er helt skrekkslagen av å kanskje måtte dra tilbake på sykehuset igjen i morgen, alt i meg stritter i mot, men jeg har selvsagt dessverre ikke noe annet valg. Så akkurat nå, gjør jeg minst mulig i håp om at infeksjonen skal snu.

Her i huset feirer vi Valentines, og gårsdagen var intet unntak selv om min bedre halvdel og jeg var i hver vår by. Vel, hvis vi hadde vært i sammen, så kunne vi vel egentlig ikke ha gjort så mye ut av det allikevel, for jeg er nødt å ta det helt med ro, som den forba… sjuklingen jeg er.

Jeg våknet altså opp til at Bjørn Erik hadde reist til Østlandet igjen, men snill som han er hadde han hadde lagt igjen koselige oppmerksomheter både til Mille og meg. Til stor glede for meg og enorm stas for minsten ❤️

Morsomt å få ❤️ i dobbelt forstand av pappaen sin…

Hverken Mille eller meg hadde lyst til å rydde konfetti, og Mille hadde heller ikke lyst på et “smell”, så disse lot vi være.

Lag dere en superduper helg, klem Nina

 

#valentines #kjærlighet #love #gaver

Fyttikatta, så flink du er Kristin!

God kveld, kjære dere.

Endelig var det Kristin sin tur til å briljere på kjøkkenet i “4-stjerners middag”, og for en fantastisk opptreden dere. Jeg er altså så stolt, for dette var god underholdning fra begynnelse til slutt. For å si det sånn, Kristin, hvorfor er ikke du programleder på heltid? Jeg er kanskje ikke helt objektiv i utsagnet mitt, men den dama der er født til å være på skjermen.

Bjørn Erik er i Oslo igjen, så da styrer vi jentene skuta her hjemme. Vel, det gjør vi vel kanskje i ganske stor grad ellers også, men når han ikke er her kan vi i alle fall laga akkurat hva vi vil til middag. I kveld ble det seint før vi kom hjem fra stallen, så da valgte vi å spise foran TV´n og kose oss til primaballerina underholdning. Bondeomelett var slettes ikke verst, selv om Kristin sine retter fristet mye mer.

Snart natta her, klem Nina

 

 

#4stjernersmiddag #bondeomelett #TV

Øyeblikk

Når Nina ba meg og om å være gjesteblogger og skrive om de mest romantiske opplevelsene våre, fikk jeg øyeblikkelig panikk. Tenk hvis det var en felle? Tenk hvis jeg svarer feil? Tenk hvis jeg glemmer det mest romantiske vi noen gang har gjort, og ender med en opprivende skilsmisse der ungene blir brukt som våpen og Mille til slutt ender opp som narkoman, fordi vi glemmer henne i vår altoppslukende kamp om å vinne skilsmissen? Men så kom jeg på alt det andre dumme jeg har gjort i løpet av vår tid sammen, og fant ut at hvis hun ikke har kasta meg ut enda, så overlever vi sikkert dette også.

Så her kommer de mest romantiske/minneverdige øyeblikkene/opplevelsene våre, slik jeg husker dem. De er ikke rangert, da jeg ikke helt har sluppet ideen om dette er en felle.

1. Vårt første treff
En junifredag for evigheter siden, hadde jeg vært hjemme hos mine foreldre og sett Ole Klementsen bokse. Pappa hadde spandert godt med øl til kampen, og humøret mitt var på topp da jeg ruslet ned mot byen for å fortsette kvelden.
Endte til slutt opp på nattklubben Taket, der jeg svinset rundt og myste på utvalget. Da jeg gikk forbi en klynge jenter som sto med ryggen mot meg, luktet jeg verdens beste parfyme. En tidligere kjæreste hadde nemlig brukt en parfyme som heter «Tova», og den lukten er helt unik. Jeg presset meg inn blant jentene og deklamerte modig at jenter som brukte Tova, ikke trengte å trekke kølapp til å bli med meg hjem, de fikk VIP-billett og slapp å stå i kø. Verdens kleineste sjekketriks, men av en eller annen grunn så valgte Nina å fortsette å snakke med meg. Avslutningen på kvelden huskes best som en god blanding av dansing, klining og tørrjokking.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe min «soulmate» på Taket, men tydeligvis skal man aldri si aldri.

2. Vårt første ordentlige kyss (som tidlige kjærester)
Da jeg traff Nina bodde hun i Oslo, og jeg bodde i Stavanger. Det tok ikke lang tid før jeg flytta inn til Oslo, men før det gikk visakortet varmt på flybilletter frem og tilbake mellom Stavanger og Oslo.

Første turen til Oslo var kjempeskummel. Jeg og Nina hadde snakket masse på telefonen, jeg var veldig forelsket, men ingen av oss var 100% sikre på at det var «den rette» vi hadde møtt.

Første kvelden møttes vi på Elm Street, før Nina tok meg med ned på Beach Club på Aker Brygge for mat og drikke. Etter en burger og nok av øl skulle vi opp til John’s Bar. På veien opp gikk vi forbi Nasjonalteateret. Oslonatten var varm, jeg var kjempeforelsket og kjempenervøs, men tok mot til meg og under de store trærne utafor Nasjonalteateret trakk jeg Nina inn i armene mine og kysset henne. Kysset var fantastisk, og selv om vi har hatt mange gode kyss siden, så er det likevel denne kvelden og dette kysset som ligger fremst i hukommelsen.


3. Frieriet
Mange tror nok at frieriet vårt var på slaget midnatt, nyttårsaften, 6 mnd etter at jeg traff Nina. Men sannheten er at frieriet var mye enklere enn det virket som. Nina kom til meg i Stavanger i Romjula for å være til over nyttår. Romjula ble for det meste tilbrakt sammen i min leilighet på Storhaug. Vi var mer enn nok opptatt med hverandre, til å gidde å bruke verdifull tid på å henge med andre.

Jeg husker ikke nøyaktig dato, men det var i løpet av den romjula jeg bestemte meg for at det var Nina jeg skulle tilbringe livet mitt med. Jeg fridde, Nina sa ja, og “big surprise” jeg gråt som en liten unge. Helt perfekt, og for meg topp 3 av romantiske øyeblikk.

4. Bryllupet
Vi giftet oss 8. juni 1996, i Kampen kirke. Hele dagen var så bra som den kunne blitt. Det jeg husker mest fra bryllupet var at Nina var litt forsinket til kirka. I senere tid har jeg lært at det var med vilje, men de ekstra minuttene virket som timer for meg der jeg sto å ventet på henne. Heldigvis dukket hun opp til slutt, og vi fikk gitt våre ja.

Resten av dagen huskes i en lykketåke. Festen etterpå hadde alt, fra par som slo opp til voksne kvinner som tok for seg blant smårips av gutter. Uansett en av de beste dagene i mitt liv.

5. Mange av våre fine øyeblikk er forbundet med musikk/festivaler og rocknroll
Jeg kunne ramset opp titalls opplevelser, men en av dem jeg husker best (sikkert fordi det er en av de siste) er fra fjorårets Barcelona Rockfest.

Det var dag 3 i festivalen, og Scorpions spilte sitt sett. Scorpions leverte sinnsykt bra, og stemningen var på topp. Mot slutten av settet stoppet vokalisten opp og fortalte at på trommer hadde de med seg Mickey D, som vi alle vet var tromissen til Lemmy i Motorhead. Så spilte de en Motorhead sang med bilde av Lemmy på siden av scenen. Det ble en så sterk opplevelse at tårene mine bare rant, og Nina forsto med en gang hvorfor jeg ble lei meg. Jeg fikk trøst og kos, og der og da fikk jeg bekreftet at det var ingen andre i hele verden jeg heller ville delt slike øyeblikk med enn Nina. Hun forstår meg, og jeg synes det er helt utrolig flott at jeg skal få fortsette å oppleve slikt med henne.


6. Enda flere fine øyeblikk har vi hatt på våre ferier.
Det er vanskelig å bare velge ut 1, men jeg vil uansett velge ett øyeblikk fra min og Nina sin tur til USA i fjor påske.

Øyeblikket oppsto nok ikke på ett sted som jeg hadde endt opp på alene, men pga Nina sin kjærlighet til fryktelig dårlig reality-TV, så endte vi på restauranten til Lisa Vanderpump; SUR.
Jeg hadde bestilt bord i god tid, og til og med pakket med meg en penskjorte for ikke å se helt galen ut under middagen.

For Nina var dette livets største opplevelse. Mulig at hun rangerer fødsler av egne barn høyere, men jeg er ikke helt sikker. Hun var så nervøs og fjasete før vi kom dit, og da selveste fru Vanderpump kom inn, gikk hun helt i stå. Jeg har aldri sett Nina så starstruck før, og hun ble helt fnisete og sjenert. Jeg spurte om jeg skulle gå bort og spørre om vi kunne ta bilde, men fikk streng beskjed om at det var altfor mye. «Sett deg ned og se normal ut», fikk jeg beskjed om. Noe jeg prøvde på, så godt jeg kunne.

Den opplevelsen der viste meg nok en gang at jeg valgte rett da jeg valgte å tilbringe resten av livet med henne. Hun er fremdeles leken og fnisete, og det å være sammen med henne gjør meg til ett bedre menneske!

Bjørn Erik

 

#gjesteblogger #kjæremann #familie #romantikk

Hvordan farmor ønsker jeg å være?

Hei, igjen 🌸

Nå er det kun en måned igjen til vi reiser til Miami, og jeg kjenner allerede nå på et enormt sug på å få varme og sol på kroppen igjen. Det skal selvsagt shoppes litt også, og tenk det dere, denne gangen skal jeg se etter babyklær. Av erfaring så er det mest sommerklær å få tak i, men jeg håper selvsagt jeg finner noe annet fint også. Noe som er litt spesielt i forhold til det vi får tak i her hjemme. Jeg regner med at jeg kommer til å skryte til absolutt alle jeg møter på min vei:”I´m going to be a grandma for the first time”.

Tenk det dere, snart femtien år og farmor, det er litt av en gavepakke. Noen kaller det “livets dessert”, og det må jeg nok si meg enig i. Men hvordan farmor ønsker jeg å bli da? 

Det viktigste nå fremover, er nok å fortsette å holde på den gode tonen og kontakten jeg har med Kristin og Dennis. For det er jo tross alt gjennom dem jeg får lov å strekke ut ei hånd i ny og ne og være til hjelp. Uten det gode forholdet til dem, respekten og ærligheten, blir det vanskelig, men jeg skal i alle fall gjøre alt i min makt til å opprettholde det vi har i dag.. 

Avstanden, det at de bor i Oslo og jeg her i Stavanger, er selvsagt en ulempe, men jeg regner med at min kjære fine mamma, familie og alle de sårt savnende vennene mine der borte, ser frem til mer besøk av meg. Dennis og Kristin skal i alle fall ikke måtte engste seg for at jeg renner ned døren der hjemme i hytt og pine, for jeg har nok av overnattingssteder å velge i.

Det er derimot en haug av ting jeg gleder meg til som farmor allerede. Den lille pjokken skal altså få så mye omsorg og kjærlighet, og mitt største ønske er at han føler seg trygg i lag med meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal føle varme og ro i min favn, og selvsagt skal vi finne på mye lek og moro også.

Av bildet over, så skulle en jo nesten tro at denne “farmora” er både sprek og gæærn, men det er vel egentlig langt fra sannheten. Jeg finnes ikke sprek en plass, og det er lenge siden noen har kalt meg “gæærn”, og godt er vel egentlig det. Jeg håper derimot jeg klarer å håndtere en mini-Dennis, at vi får skapt gode minner gjennom gode opplevelser. En ting er i alle fall sikkert, den gutten skal lære å ri. Uansett hvor farlig pappa-Dennis synes det er.

Hest er en stor del av livet vårt, og alle 2-åringer har vel lyst til å begynne å ri?

Kanskje det blir flere teltturer på oss også, alle unger elsker jo det.

Jeg gleder meg noe enormt til alle høytidene. Jeg lager ennå påskeegg til alle ungene mine, samt kjærestene deres, og selvsagt skal et barnebarn også ha et gedigent et.  

Jeg vet ikke hvor populært det blir å ta han med på fotballkamp. Der må vi nok få en godkjenning først. For pappa-Dennis er Rosenborg fan og mammaen heier nok antagelig på Brann, så en Vålerenga kamp blir kanskje ikke helt innafor.

Åhhh, som jeg gleder meg til å ta frem de gode gamle barnesangene igjen. Pappa-Dennis likte Blekkulf veldig godt, og jeg har gjemt på både den og Lillebjørn Nilsen sine helt fantastiske barnesanger.

Det å lese for de små, er vel noe av det koseligste man kan gjøre i sammen.

Jeg vet det kanskje ikke er det viktigste en farmor gjør, men jeg må da få lov å skjemme han bort litt, sant? Bittelitt?

Herregud som jeg gleder meg!

 

 

#farmor #besteforeldre #barnebarn

Det blir en…

Heihei igjen, kjære dere.

I dag har Bjørn Erik og jeg vært hos legen med Mille, sånn at vi får registrert den noe uvanlige tilstanden hennes. Det er selvsagt vanskelig for legen å vite hvor han skal begynne i denne prosessen, men nå har det i alle fall blitt tatt utallige blodprøver av henne som skal sendes videre til analyse. Det er nok en ønsketenkning at det skal dukke opp noe uregelmessige der som indikerer hva som feiler henne, men det er lov å håpe. Vi er nødt til å begynne å utelukke ting, men jeg synes det er skummelt når ord som “diabetes” og “epilepsi” blir nevnt. Det viktigste er at vi er i gang med noe, så får vi heller ta tiden til hjelp og håpe i det lengte at det er noe som “går over” av seg selv.

Eldstemannen, Dennis, ringte meg fra London nå og fortalte meg en del spennende fremtidige planer. I tillegg gjorde han meg oppmerksom på at tredje episode av serien Kristin & Dennis: 1 + 1 = 3, ligger ute. Noen av dere har kanskje gjettet hvilken kjønn de venter, men det er ganske så koselig å få være med på hele seansen. Trykk dere gjerne inn her, så får dere se 💕

Lag dere en fin dag, Nina 🌸

#guttellerjente #farmor #barn

Årets grinefest?

God lørdag, dere!

I dag er hele huset på farta. Vi har mye kjekt på agendaen, så nå fyker også jeg ut av dørene her ganske så snart. Mille og Bjørn Erik har for lengst funnet veien til byen, de er på Kulturhuset hvor Mille går igjennom teorikurset på “Grønt kort” (det får vi ta seinere), og jeg skal møte bestiss Tonje for frokostdate, før jeg setter nesa mot stallen. Snøen er tilbake, jippi, så nå skal jeg se om jeg får karra kroppen min oppi en sånn derre stor og god varmedress. Den er egentlig Bjørn Erik sin, så den burde jo passe, men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke har blitt funnet frem for lengst. For jeg som så mange andre, fikser ikke å fryse.

Jeg håper dere orker litt mer babysnakk, for som dere sikkert har skjønt for lengst nå, dette er topp snakkissen vår her hjemme hver bidige dag. Den store overraskelsen kom som sagt som lyn fra klar himmel, jeg var helt uforberedt, og selvfølgelig ble dette foreviget. Jeg tar ikke bare litt til tårene, kremt, jeg stortuter, og det var ikke pent, but who cares?! Men for å si det sånn, jeg er vel ikke den eneste i huset som tar lett til tårene, det vet nok de fleste, men denne gangen så var nok jeg i overkant mer dramatisk. Vil dere se, så snurr gjerne filmen ved å klikke her 💕

Nyt dagen, klem Nina 🌸

 

#besteforeldre #farmor #video

Farmor-Nina 🌻

God kveld, kjære dere.

For et døgn det her har vært, nesten litt overveldende. Jeg var altså så spent på reaksjonene som ville komme etter gårsdagens Vixen Award, og som forventet lot de ikke vente på seg. Det tok ikke lange tiden før meldingene tikket inn på mobilene våre. Varme lykkeønskninger og gratulasjoner i fleng, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig. Jeg lover at jeg i løpet av kvelden skal få gått i gjennom dem, så jeg personlig får takket dere alle.

Jeg har aldri noensinne lagt meg oppi planene til Kristin og Dennis om hvorvidt de skal anskaffe seg barn eller ikke, men i kjølvannet av at de ikke ville ha, har jeg alltid hatt et ørlite håp om at mellomstemannen, Pelle, etterhvert kjente på suget. Han er tross alt bare 21 år, så vi har selvsagt ikke mast på han om dette, men tulla og fjåsa om det, gjør vi stadig. Nå kan han derimot slappe av i mange år til, han trenger ikke å stresse en plass, for tenk det dere, allerede om få måneder blir vi besteforeldre, farmor og farfar.

Like før nyheten var ute, føltes det nesten ut som om det var en fødsel på gang allerede. Det var altså så mange sommerfugler i magen på´na “farmor”, jeg var helt i hundre. Det er derimot godt jeg skal få forberede meg i et par måneder til. Forberede meg på å bli Farmor-Nina…

Det var stor stas å se pjokken sin på God Morgen Norge i dag, og på mandag er det “farfar” sin tur.

God helg 🌻

 

#farmor #besteforeldre #godmorgennorge

Endelig kan den store hemmeligheten se dagens lys ❤️

Kjære dere, denne nyheten har jeg venta en evighet på å få fortelle dere. Tenk, jeg skal bli farmor! Kan jeg få rope litt nå (dere vet jeg ikke er noe stor fan av store bokstaver og utropstegn), bare bittelitt, FARMOR! 

Hele familien er i ekstase, og vi har altså klart å bære på denne herlige overraskelsen i en evighet nå, men endelig skal vi få lov til å glede oss i plenum. Vel, nå må det nevnes at helt hemmelig har vi ikke klart å være. Jeg har faktisk lekki som ei sil til alle vennene mine, men det viktigste av alt her, er at Kristin og Dennis har klart å holde det skjult for media. Helt til i kveld. Da skal de stolte kommende foreldrene vise frem den store fine maven for aller første gang, og vi gleder oss.

1 + 1 skal altså bli 3, og heldige oss skal bli besteforeldre ❤️

🌸 Nina 🌸

 

#besteforeldre #familie #nykommer #barn

Ja, sånn ser en rykende fersk tenåring ut!

I dag skinner sola for den fine Mille-jenta vår. Hun visste ikke hva som var på ferde, før den ene stalljenta etter den andre plutselig entrer døra her i morges, med fullpakka bagger, klare for flytte inn her et helt døgn. Alt i alt ble de ni små frøkner, alle superklare til tusen for å feire den rykende ferske 13-åringen.

Hva dagen bringer, må jeg få lov til å komme tilbake til seinere, for akkurat nå gjelder det å nyte hverandre og øyeblikket.

Jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om den lille lange snuppelinen vår, og jeg har vel egentlig gjort det en rekke ganger allerede. Hun slutter nemlig aldri å overraske oss, hun når stadig nye høyder og mål, og er nok ei av de tøffeste vi kjenner. Hun er sårbar på en ærlig måte, noe som i seg selv kan være nokså skummelt for oss foreldre, men til nå har det vel egentlig gått ganske så bra. Hun elsker høyt på sin vinnende og appellerende måte, og er derfor ei jente det er lett å like å bli glad i. 

Kjære fine Mille-mor 💕
Gratulerer så mye med 13-års dagen!
Av gledestårene i dag,
vet vi at du allerede har 
“the time of you life”.
Kos deg videre,
det fortjener du 💕

 

Noe av overraskelsen i dag var å få ri tur på fjellet, og bildet under ble tatt like før de satte avgårde.

Klemmer sendes i fleng fra stolt pappa og mamma til en rykende fersk 13 åring 💕

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mine kjøreregler på sosiale medier…

God morgen, kjære dere.

Da har snuppeline blitt hentet og kjørt på skolen, og jeg sitter igjen med dyreflokken rundt beina mine, selv om de for lengst har fått fylt opp mat- og vannskålene sine. Tirsdager er ganske så “satte” dager. Da bør vi nemlig være i stallen så tidlig som mulig, for allerede klokken 15:30, skal hesten Sol stå klar for ukas sprangtime. Det er gjerne litt i tidligste laget, det stresses nok litt ekstra i det Mille entrer dørene her etter skolen og vi femten minutter seinere må være i bilen, men på den annen side er det deilig å komme hjem i sånn nogenlunde normal tid. Da er det fortsatt en del timer igjen av kvelden til andre syssler.

Selv så ser jeg at jeg bruker lengre og lengre tid på å få begynt skikkelig på dagen. Jeg har egentlig aldri vært helt sikkert på om været har noen innvirkning på sykdommen min, på hvordan formen min ter seg, men nå ser jeg helt tydlige tegn på at kulda ikke gagner. Ting tar som sagt tid, og raggsokkene og de lange strikkagenserne er for lengst blitt et kjærkomment bidrag til morningens opptining av ledd.

Mange av dere tror helt sikkert jeg bruker mye tid på sosiale medier. Jeg burde nok lagt opp en hel del gode rutiner rundt dette, særlig med tanke på hva jeg vil med alle blogginnleggene mine, men det gjør jeg altså ikke. For regel nummer en for både nakke og skuldre, er å holde seg mest mulig unna, og det klarer jeg faktisk ganske så bra ved å ha Macén stående fast på kjøkkenet. Jeg bruker heller ikke mye tid på mobilen, den kan faktisk brukes i tre hele dager uten å lades, og den legges også titt og ofte på kjøkkenet, så jeg ikke har den så lett tilgjengelig.

Jeg har derimot en del “kjøreregler” som jeg holder meg til, når jeg raskt titter innom Facebook. Kan kanskje kalle de en refleksjon av “mine verdier”, og de tenkte jeg faktisk å dele med dere. Jeg må forresten få nevne at jeg ser på meg selv som ganske så raus når det kommer til å trykke på “Liker” knappen, det koster nemlig så lite, men igjen så er de gitt innenfor disse såkalte “reglene mine”. Uff, det ble litt klossete det her, men la meg nå få ramse opp et par av poengene mine:

Dette prioriteres alltid:

  • Alle fortjener en bursdagshilsen på dagen sin. Det er et fett om vi er nære bekjente, kun har møtt hverandre på en ferie, eller gått i parallell klassen til hverandre. Det tar meg kun ti sekunder å skrive den hilsningen, og det synes jeg alle fortjener når vi først skal følge hverandre. På det meste har jeg rundt syv-åtte som har bursdag på samme dag, kun noen få ganger i året, og det minuttet der av hverdagen min, bruker jeg med glede på dette.
     
  • Hvis noen er stolte av familiemedlemmene eller vennene sine, og ber om hjelp til å stemme dem frem, så gjør jeg alltid det. Det være seg noen som har muligheten til å vinne et stipend eller noe så enkelt som å bli “årets leverpostei unge”. Det er så enkelt å bidra, og det er rett og slett min måte å si “jeg bryr meg om det du bryr deg om”.
     
  • Folk flest tør ikke å innrømme at de liker muligheten til å se hva naboen spiser til middag eller hvor årets ferie går. En ting er hva de sier, og en annen ting er hvordan de automatisk styres av nysgjerrigheten. Jeg må innrømme at jeg elsker å få ta del i folks feiringer. Være seg ferier, påske, jul og 17. mai. Noen velger altså å være “blomsterpotta” i vinduet som aldri bryr seg, de ytrer høylydt de ikke tar seg tid til slikt, mens jeg raskt “liker” og “hjerter”. Har dere forresten ofte fått med dere at de “sovende” Facebook brukerne nesten alltid er de som slipper nyheter om alt og alle først? Merkelig det der, for utad så bryr de seg jo ikke…

​Dette prioriterer jeg aldri:

  • Jeg holder meg langt unna politisk satire. Jeg foretrekker helst at politisk engasjerte mennesker bidrar med kunnskapsrik informasjon om eget parti, enn tid og energi på å nedsnakke andre. Det gir meg ingen tilfredsstillelse at noen soler seg i andres elendighet, det forvirrer bare. Kildekritikk er også et viktig tema her, og jeg ber på mine knær om at folk tar seg tid til å sjekke opphavet til disse artiklene. Magen min vrenger seg i avsmak til tider. Det er helt horribelt hva noen rett og slett får seg til å tro på, helt ukritiskt.
     
  • Jeg har meldt meg ut av alle grupper som omhandler min egen sykdom. Tar man nemlig innover seg alt som skrives der, kan man rett og slett bli enda sykere tror jeg. Det er mange sinnataggere som stadig kommer i klinsj med alt og alle i sin frustrasjon over å ikke bli frisk, og det tapper meg. Ikke misforstå, jeg har full empati for syke mennesker, tro meg, men jeg trenger rett og slett ikke daglig påminnelse om at livet suger og kan føles forferdelig urettferdig. Husk, det er alltid noen som har det verre.
     
  • Jeg kommenterer aldri på videoer som omhandler tortur av mennesker eller dyr. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor folk har behov for å dele flåing av levende dyr eller steining av unge jenter. Alle oppegående mennesker vet jo at dette skjer, for de leser jo nyhetene, men trenger vi virkelig å se det “live”? Vi må huske at i det vi klikker oss inn på noe av dette og gjerne legger igjen en kommentar eller emoji, så ser de som følger deg også dette. Jeg har på ingen måte lyst at mine yngre venner (noen er tross alt bare 13-år) skal måtte oppleve slikt i så ung alder. De trenger så absolutt ikke å få servert disse forferdelige scenene, for slikt brenner seg inn på netthinna for alltid . Alt til sin tid, og dette passer seg ikke. 

– Nina –

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell