Hytta er mitt hvilested.
Jeg finner harmoni i dens fredfulle favn.
Livet pulserer gjennom hvert tre og stein,
en symfoni av stillhet og snillhet.
Morgensolens ømme kyss på tretoppenes kinn,
melder om nok en dag med åpent sinn.
Hver årstid danser sin evige vals her,
som omfavnes med takknemlighet.
Livet på hytta, en tidløs lengsel, en evig ro.
2 kommentarer
Så fint dikt og mange mange herlige bilder 🙂
Litt av en kjærlighetserklæring til hytta ^^