50 års feiringen!

Gudd mørning, fra junaiten!

Herrefred så moro vi hadde det i går! Vi ble kontakten av en annen Turbojugend fan som bor her i Las Vegas, og han viste oss en hel annen side av byen. Dette ble en opplevelse helt utenom det vanlige, men jeg er allikevel glad for at vi valgte “glam-style” på bursdagen min. For det var kjekt å pynte seg litt ekstra, få på seg kjole, penskjorte og (hold dere fast) høye hæler. Fylte jo tross alt femti gærne, og den dagen bør jo være litt utenom det vanlige.

Bursdagsfeiringen var nøye planlagt av Bjørn Erik på forhånd. Helt siden jentene mine og jeg var i London i fjor og spiste på restauranten Hakkasan der, har jeg hatt et ønske om å gjenta suksessen. Dele opplevelsen med Bjørn Erik, og nå var altså sjansen der. Bordet ble bestilt for en evighet siden, for det er nemlig umulig å komme inn uten reservasjon, og jeg gledet meg altså som en liten unge. 

Maten var en opplevelse uten sidestykke. Bjørn Erik ble helt stum, og kunne med hånden på hjertet si at dette var noe a det mest sinnsyke han noensinne hadde vært med på. Han fikk faktisk tårer i øynene der et øyeblikk, makan til kamskjell! Vi bestilte fem forskjellige retter, en forrett, tre hovedretter og til slutt en dessert. Kun en av hver, og delte underveis. Dere tror nå kanskje at dette kostet skjorta, men det gjorde det altså på ingen måte. For tre drinker, tre øl, to vin og all maten betalte vi litt i overkant av to tusen kroner, og det dere var det så absolutt verdt. Fra vi kom til vi gikk hadde vi hele syv kelnere, som alle hadde hver sin unike oppgave, en service som på ingen måte kan beskrives med ord, den må oppleves.

Maten var i og for seg den store feiringen den kvelden, men jeg hadde også et annen ønske. Nemlig å komme inn på den berykta nattklubben Hakkasan, som ligger vegg i vegg med restauranten. Det er på ingen enkel oppgave, når man er godt voksne og på ingen måte er en sprek ungfole lenger, men han fine hunken min visste nøyaktig hvordan han skulle hanke det her inn også. Inngangsbillettene inkludert en drikkepott på 100 dollar per person var bestilt, og det ga oss gudskjelov de riktige fordelene. For når vi var ferdige med å spise, var køen for å komme inn allerede milelang, og jada jeg hadde rett, her gjaldt det å ha riktig “trynefaktor” for å komme inn. 

Staselige fine mannen min gikk rett i døra og presenterte seg, og ble med en gang ønsket hjertelig velkommen. Vi seilte inn som to fnisende tenåringer, og jeg var altså som ei prinsesse i himmelriket. Fyttikatta for en opplevelse å ta heisen opp i tredje etasjen og bli møtt av vegger som formelig løftet en opp og ned i takten til musikken. Helt sykt, akkurat som jeg forestilte meg, eller vent nå litt, det var faktisk ennå litt bedre. 

Det spesielle på denne nattklubben og sikkert alle andre slike steder også, er at man ikke kan sette seg ned så sant man ikke kjøper sin egen hule, sittegruppe. Jeg aner ikke hva det koster, men hundredollarssedlene ble lagt i enorme bunker før de entret caven sin. Helt uaktuelt for oss så klart, “but who cares?” Jeg klarte å karre til meg verdens beste plass, i trappe ned til dansegulvet, og der stod jeg altså fra begynnelse til slutt. DJ Lil Jon stod for kveldens underholdning, og mellomstemannen vår Pelle hadde helt rett, dette var virkelig en mann som kunne sakene sine. Bjørn Erik visste selvsagt også hvem dette var, men jeg må innrømme at jeg ikke er så bevandra på dette feltet. Vel, takket være minsten Mille, så hadde jeg tidligere hørt det meste av det han spilte den kvelden, og jeg storkoste meg. Jeg var i hundre “til the bitter end”, og altså så overraska over å klare å holde ut i så mange timer. Tror det rett og slett var rusen på livet som gjorde at jeg stod rakrygga og klarte å danse meg gjennom hele kvelden. At Bjørn Erik derimot klarte seg gjennom det her, er helt ufattelig. Dette konseptet er så langt i fra det han liker, men det viste han ikke med en eneste mine. Han gjorde alt han kunne for at jeg skulle ha det så bra som mulig…og det hadde jeg 
 

I kveld skal vi på show, og jeg takker skaperen for at det er mange timer igjen til det skjer. Først skal det shoppes, spises og igjen soves litt. Vi er nemlig invitert ut på sprell med Dave igjen også, og da kreves det “a lot of energi”, og det har ikke han hunken min akkurat nå, thihiii…

Fortsatt god påskeaften, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #lasvegas #hakkasan

Jeg lever…men bare så vidt!

Hellu, hellu, herlige dere!

Jeg aner ikke helt hvordan jeg skal begynne på denne takketalen min, hvordan jeg skal klare å nå ut til alle som var med på å gjøre dagen min så fullendt bra. Selve rammen rundt selve feiring stod selvsagt Bjørn Erik for, og det var altså ikke en ting den mannen ikke hadde tenkt på. Alt var gjort i ekte kjærlighet til alt det jeg liker, og bare det i seg selv er jo stort. At han i det hele tatt holdt ut med dansinga og gaulinga mi i sååå mange timer, er helt ubegripelig, og jeg takker han av hele mitt hjerte.

Så var det alle dere fine venner, familie og sist men ikke minst fantastiske lesere. Fyttikatta så snille og rause dere er! Jeg har ikke ord, jeg er målløs over alle de fine hilsningene. Med en gang jeg får tid, så lover jeg å komme tilbake til dere, alle og enhver og takke dere. I love you all a lot 
 

Det kjennes så absolutt på kroppen i dag at den har vært med på litt av vært det siste døgnet, men det skulle jo bare mangle. Jeg kom meg nå uansett til slutt opp til frokost, selv om klokka hadde bikka over tolv, og han omtenksomme mannen min visste nøyaktig hva jeg trengte. Varm toast med ost og et gedigent glass cola. Etterhvert klarte han også å lokke meg ut av skyggen min og inn i sola, men der holdt jeg ut i nøyaktig 45 minutter. Vi er allerede tilbake på hotellet og det skal altså bli sååå deilig og krype til sengs igjen.

Jeg tok selvsagt et lass av bilder i går, og de kommer nok ut etterhvert, men nå må jeg som sagt legge meg til ladning. Vi skrives snart igjen, dere, og igjen TUUUSEN TAKK  

Klem fra ydmyk og takknemlig Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #lasvegas

50 i dag!

God, morgen!

Ja, tenk det dere, i dag fyller jeg år. Femti runde, og det er møøøye! Jeg har vel ikke akkurat gledet meg til å si farvel til de førti, men hva kan man gjøre? Nadaniks, det er bare å hoppe i det. Livet er uansett godt, jeg har ingenting å klage på 
 

Klem fra hu på femti…

 

Spektakulær kjøretur fra San Fransisco til Santa Cruz på Highway 1…

Good morning, friends!

Dere må nok dessverre holde ut med at jeg hopper litt frem og tilbake her. At bloggen dessverre henger noen dager etter i forhold til hva vi reelt holder på med. Det tar en del tid å velge ut og redigere alle bildene som tas, og teksten krever litt og legges på i siste liten.

Jeg vil anbefale alle som reiser langs vestkysten av California, å sette ned tempoet og ta kystlinjen, Higway 1, i steden for motorveien litt lengre inn i landet. Vi veit alle hvor vakkert Norge er, men USA har virkelig noen fantastiske perler de også. Vi kjørte ganske så ene og aleine langs Highway 1 denne gangen, og jeg aner ikke hvor mange ganger vi måtte stoppe for å trekke pusten over det nydelige og ville landskapet. Det bergtok oss så til de grader.

Før vi reiste, la Bjørn Erik ut en melding til alle medlemmene på Turbojugend siden. Han skrev at hvis noen ønsket og hadde tid, hadde vi satt stor pris på å få møte noen på ruten vår. Nikki i fra Santa Cruz, var en av de som raskt svarte oss. Hun var utrolig snill og kom rett fra jobb, og spiste frokost med oss i byen sin.

Takket være Nikki, fikk vi et ærlig bilde av hvordan det stod til med den populære surfe byen. Før var det få innbyggere her, men nå som den var blitt en populær studentby, hadde folketallet doblet seg. Før var det ganske dødt der utenom sommermånedene, men nå pustet og levde byen året rundt. Vel, akkurat nå om våren, var det litt stille, men snart ville byen eksplodere av turister.

Det som derimot forundret meg, var alle surferne. Vi så mange av dem den dagen, særlig på tuppen av bukta like i nærheten av der vi var. Der ble selungene også født, og de er dessverre et lett bytte for alle haiene. HAIENE, omg, jeg holdt på å daue når jeg fikk vite at det fantes haier i det grumsete vannet. Godt det ikke var sommerstid så vi måtte ha badet, for det hadde jeg aldri i verden begitt meg ut på…

 

I løpet av et brøkdels sekund, mente jeg plutselig at jeg så en liten gruppe seler liggende og sole seg lang ute på noen klipper. Bjørn Erik synes det var merkelig at jeg hadde fått det med meg på så kort tid, men stoppet bilen og snudde for å sjekke om jeg hadde sett rett. Hmmm, tenk det dere, der lå de og boltra seg, så fornøyde atte, og det var helt surrealistisk å være de eneste som gikk turen ut på stranda for å iaktta dem…

Det var utrolig koselig å få møte Nikki. Så til de grader spennende å høre om livet hennes og ikke minst om hva som forgikk i selve Santa Cruz.

Nå pakker vi til morgendagens avreise. Nå venter det oss en hel uke i lekende Las Vegas. Bjørn Erik ønsker derimot å ta en liten omvei for å komme dit, kjøre via Joshua Tree National Park. Det blir noen timer i bil, så det skal bli godt å ta det litt med ro i dag. Dagene i Las Vegas blir nokså intense med bursdagsfeiring og show, og her skal vi også møte Turbojugend folk som skal snu byen opp ned for oss, lære oss alt.

Ønsker dere alle en superduper fin dag, og frotsatt god påske!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #santacruz #highway1

I dag går tankene våre hjem, til mellomstemannen Pelle som fyller 21 år ❤

Hei igjen, fininger!

I dag savner jeg å være hjemme. Pelle, mellomstemannen vår, fyller 21 år, og da kjenner jeg på at jeg plutselig er veeeldig langt unna. Gutten vår har blitt så selvstendig og flink, og han gir oss aldri noe særlig hodebry lenger. Det hadde vært en ære å få feiret han, men det går selvsagt ikke. Da er derimot godt å vite at mammaen min er hjemme hos oss og tar grep. Han er bedt hjem på middag, og kjenner jeg henne rett, får han akkurat det han ber om.

Vi holder kontakten daglig, med de hjemme. Etterhvert som vi opplever nye ting, eller dumper bort i noe vi gjerne gjorde med ungene når de var med sist, sender vi dem små videosnurter. For selv om det er superdeilig å være på kjærestetur og kun ta hensyn til seg selv, savner vi “trollungene” våre. Vi veit de hadde digget mye av det vi velger på vår vei, og da føles det til tider rart å være uten dem.

Vegg i vegg med hotellet vi bodde i mens vi var i SF, var vi blant annet ute og øllet oss på verdens kuleste spillebar, og da savnet vi gutta vår. Vi er nok ganske nerdete hele gjengen når det kommer til elektroniske spill, og dette hadde vært midt i blinket for hele familien. Det som derimot var ekstra kjekt her, var at de hadde alle de historiske spillene fra 80-tallet. Vi storkoste oss med 36 valg av tappe øl, 80-talls musikk og spill, spill og atter spill. Vi var der derimot veldig tidlig ute på sprell den dagen, for allerede kl. 19 ville jeg sitte parat og ha nedtelling på årets tiende sesong av RuPaul´s Drag Race. Dette er en av mine yndlinsprogrammer, jeg har sett og fulgt med på absolutt alt av dette crazy spillet. Det å få oppleve dette på en stappfull bar med “skeive” herlige mennesker, er nok noe av det kuleste jeg har vært med på “ever”. Jeg trodde jeg var storfan jeg, men her møtte jeg altså på andre som var ennå mer hekta enn jeg. Vi delte blant annet gladelig bord med en jordmor, og han var drag selv på hobbybasis, og viste meg mang en bilder med noen av de flinkeste deltagerne. Bjørn Erik på sin side, som aldri har sett en eneste episode, brydde seg lite om alt oppstyret rundt oss, men fant allikevel tonene med folka rundt oss. Vi hadde “the time of our lives”, og holdt ut “til the bitter end”…
 

Nei, da får vi se å komme oss ut på by´n,  klokka er snart 21. Dere er vel snart på vei til å våkne og begynne dagen, tenker. Nyt den!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sanfrancisco #castro #ferie

Usminka, rått og brutalt, men med en stor porsjon humor!

Hei igjen, dere!

Bjørn Erik er i ekstase etter en helt uventa vending på dagen vår. Vi ankom San Diego uten særlig mål eller mening om hva vi skulle foreta oss, og reka gatelangs nokså trøtte og slitne etter gårsdagens mange sprell. Vi hadde vel egentlig gitt opp å finne på noe, et par timer på øyet lokka oss mer, da vi plutselig stod utenfor døra til American Comedy Co. De annonserte med besøk av legendariske Jason Mewes allerede i kveld, så da tok det ikke mange sekundene før han hunken min våkna til.

Jason er for meg han sløve duden som dukket opp i alt av morsomme ungdomsfilmer med kompisen sin Bob, som aldri sa noe. De spilte alltid nokså dumme, og var vel mer eller mindre høye på et eller annet. At han i tillegg er med i en haug av andre filmer også og ikke minst i tegneserier visste jeg overhodet ikke, men Bjørn Erik som er i overkant inni alt som skjer “over here”, har selvsagt fått med seg det meste. “Lucky for us”, så var det noen få billetter igjen til kveldens forestilling, så etter at de var i boks, hastet vi hjem og fikk oss en etterlengta hvil før det bar avgårde på show.

Både Bjørn Erik og jeg var innstilt på å gå på en stand-up kveld, men der tok vi sannelig helt feil. Det var mer en greie der vi i publikumet stilte han spørsmål. Usminka, rått og brutalt, men en touch av humor. Lite visste vi at han faktisk ble født som misbruker. Moren var hardbarka narkoman, så Jason og alle søsknene havna på skråplanet. At han i det hele tatt har klart å medvirke i hele 64 spillefilmer, er for meg helt uforklarlig.

En i publikummet var nyskjerrig på hva som fikk han til å bestemme seg for å ville bli nykter igjen, og det lange omfattende svaret var nokså hjerterått. Han nådde bunnen for drøye syv år siden nå, da han og ei venninne befant seg i et hus uten strøm og vann med en utkastelseordre hengende over seg. Han hadde i flere døgn kun oppholdt seg i stua, og hadde kun som mål for dagen å få i seg nok heroin. En natt våknet han opp av at sofaen ved siden av han hadde tatt fyr, da stearinlyset som satt fast på enden var brent ned mens han sov. Det så lenge stygt ut, men bøttene med urinen som stod i armlengdes avstand, holdt som slukking. Det å nesten brenne ihjel fikk han til å våkne, så han meldte seg for politiet som hadde en arrestordre på han. Han fikk dra på avvenning i steden for å sone den planlagte dommen sin. I dag, syv år etter, er han lykkelig gift og helt bergtatt av datteren sin på tre år. Tenk, sånn kan det altså gå.

I tillegg til engasjementet til familien sin, fyller han hverdagen sin med flere filmprosjekter og opptredener, og det var en sann glede for Bjørn Erik og meg å snuble over denne forestillingen akkurat i kveld. Det ble mye latter rundt alle de sprø fortellingene hans, men også mye alvor…
 

Nå er det snart midnatt her, så jeg tenker vi snart kryper til sengs. Bjørn Erik ønsker å dra en svipptur over til Mexico i morgen, og jeg kjenner jeg fæler litt. Det er liksom ikke helt det samme som å ta en svipptur over til Sverige og Strømstad.

Ønsker der alle en finfin dag, god natt!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sandiego #ferie #standup

Byen som setter spor…

Hellu, hellu, you rockers!

Vel, det var vel noe entusiastisk “wake up” her fra Hollywood, men jeg følte meg litt som en “rockebolle” når jeg nylig våkna opp etter alle opplevelse fra i går. Herregud for en kveld! Ytterpunkter til tusen, med full rulle fra begynnelse til slutt. Det var egentlig ikke meningen å stoppe i Hollywood i det hele tatt, men han kjære hunken min overraska meg med å få et av mine store “reality” ønsker oppfylt, men at jeg skulle være så heldig, hadde jeg aldri trodd. 

Det er på dager som det her, jeg er glad jeg har noen ferdiglagde go´biter lastet opp på Macén fra før av. Jeg logger meg opp mot et amerikansk data sim-kort og jobber iherdig fra bilen, for å ikke gå glipp av noe når vi ankommer bestemmelsestedet vårt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme i mål her med å få delt alt jeg opplever underveis, men jeg skal nå prøve så godt jeg kan.

Hvis vi ser bort i fra det sure været enn stadig opplever i San Francisco, så må jeg si at dette er byen som stadig overrasker meg. Vel, jeg får litt panikk når jeg er nede i selve sentrum av byen, det er som å traske på kjedelige Carl Johan i Oslo, men rundt omkring alle andre steder, har de små herlige perler å nyte. Vi var som sagt mest i Castro denne gangen, og denne gangen bodde vi midt i smørøyet. Vi har vært her med unger før, og det var selvsagt ikke deres “cup of tea”, men for oss som er ute etter å lufte oss kveldstid, var dette helt toppen.

Viktige på denne turen, er å styre unna all “fastfoodén”. Ikke fordi vi kun vil spise sunt, der har vi driti oss ut for lengst, men vi vil gjerne utforske spesialitetene de har å by på, restaurantene som gir det lille ekstra. Vi bruker daglig Tripadvisor og Yelp, leser oss opp på forhånd på hvert bidige besøk. Det hender vi er nødt til å traske rundt litt ekstra for å nå målene våre, men det er jo gjerne på disse utfluktene vi dulter borti andre spennende rariteter. Som historiske bygninger, viktige hendelser nedskrevet på hus og faktisk på bakken, og sist men ikke minst, vi kommer alltid i kontakt med koselige folk. 

 

Overalt i Castro, finner man tavler i bakken med historiske minnesmerker…

Dette var på ingen måte et spisested vi hadde valgt ut i fra utseende, men vi ble tipset om det og ble på ingen måte skuffet. Vi hadde en deilig frokostopplevelse og en lang prat med eieren. Når folk høre vi kommer fra Norge, går samtalen fort over på det politiske, og til nå har vi faktisk kun møtt på folk som tenker ganske så likt som oss. Vi har ennå til gode å treffe på noen som snakker varmt om presidenten sin… 

For en seier! San Francisco er den største byen i amerika som forbyr salg av pels. Her blir du altså karakterisert som kriminell fra nå av hvis du fører det inn i butikken din. YES!

Alcatraz er så absolutt et sted man bør besøke hvis man først er her. Vi tok med barna hit sist gang vi var her, og det har virkelig satt sine spor. Det er derimot viktig å få med seg at billettene må bestilles flere uker i forveien. Vi var her sommerstid, og da var det så vidt vi fikk billetter, selv om det var to måneder til vi skulle reise.

Hjemløse er dessverre et dagligdags syn. Det gjør vondt langt inni sjelen at disse stakkarsene ikke blir fanget opp, og minner oss igjen på hvor godt vi har det hjemme.

Da har vi kommet halvveis til neste stoppested og skal forsøke å få i oss litt frokost et sted før vi når San Diego. Vi har kun vært på gjennomreise der før, så det skal bli kjekt å få tre hele dager å leke på. 

Nyt dagen videre dere, skrives snart igjen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sanfrancisco #castro #ferie

Ekkelt!

Guuudd ørli mørning, dere!

Nå har vi kjørt nydelige Highway 1 i fra San Francisco til San Luis, Obispo. Her overnatter vi i et døgn for så å sette kursen videre til Hollywood, hvor vi har en utrolig spennende date på gang. Vi har forøvrig hatt en koselig stopp underveis i vakre Sant Cruz hvor vi møtte Nikki, som er også er storfan av den norske gruppa Turbonegro, og hun tok oss med på en historisk rundgang i alt som er verdt å vite om den flotte byen hennes. Jeg har selvsagt tatt en haug av bilder underveis, men tenkte jeg først skulle ta dere med på en liten “grøss og gru” greie her i San Luis.

Først og fremst må jeg få si at San Luis, Obispo, er en helt nydelig liten plass det så absolutt er verdt å ta seg en pause i. Byen er altså så flott, med alle sine vakre hus og gater, og ikke minst spennende butikker, spisesteder og puber på rekke og rad. Det er et enormt studentliv her, så det er mye liv og røre, men på en kontrollert og fin måte. Vi hadde vel egentlig tenkt å sjekke ut flere av de mange fargerike pubéne her, men sparer oss heller i morgen. Det vi derimot sørget for å oppsøke, var den berømte tyggegummigaten deres.

OMG, dette var ekkelt, pjuk! Jeg visste jo selvsagt det på forhånd, men klarte ikke å la være å få det med meg. Med en halv pakke Hubabuba i kjeften, gikk jeg mot smuget med åpent sinn, klar til dyst, men var ganske så rask med å bli ferdig med oppdraget mitt. 

Tenk det da dere, den 21m lange veggen ble opprettet i 1970, og er en av byens mest besøkte turistattraksjoner. Hit kommer altså folk med brukte tyggiser, og smeller dem opp på veggen. Ja, jeg også! Jeg så det var flere som hadde dandert “klysene” sine som hjerter og andre mer kreative greier, men jeg var altså så livredd for å komme nær andres uhumskheter. Men, men, “been there, done that”, og jeg må innrømme at det var bittelitt morsomt, selv om det var ekkelt til tusen, thihiii…

 

Nå går altså turen snart mot Hollywood, og stikkordet for dette besøket er “Lisa Vanderpump”. Så da kan dere jo kanskje gjette hvor jeg har date?

Happy Saturday, dere!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sanluis #ferie

Her i Castro føler jeg meg hjemme og fri…

God morgen, fra San Francisco!

Da går ferden videre til Santa Cruz. En drøy times kjøring sørover. Der skal vi møte Nicki, ei Turbojugend fan som Bjørn Erik. Jeg regner med at vi tar en frokost med henne og prater litt musikk. Etter at de har byttet “glansbilder”, går turen videre til San Luis, Obispo, hvor vi har en overnatting.

San Francisco og Castro besøket vårt, har vært magisk. Fra aller første stund når det ble snakk om ny Amerika tur, lå Castro øverst på ønskelista mi. De skeives verdens hovedstad, hvor det er akseptert å være fri og annerledes. Folket her har i flere tiår, kjempet og banet vei for vår generasjon. Her er det likhet for alle, og en helt herlig fornøyelse å få se og oppleve. Vi har faktisk på få dager klart å knytte bånd her, skaffet oss venner, så en skal ikke se bort i fra at vi tar turen hit og sees igjen.

Gårsdagen var rein moro, men før jeg kommer med den historien, kan dere jo få en liten sneakpeak på det deilige område vi har bodd i. Her fikk bilen stå, for alt vi kunne ønske oss var i kort gåavstand. I love Castro 

 

Håper alt står bra til der hjemme!

God påske, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sanfrancisco #castro #ferie

Fine rare hunken min ❤

Hei igjen, fininger!

I går gikk vi på en real smell. Etter å ha vært på farta siden klokka syv om morningen, ble det helt nødvendig å slenge seg nedpå for en stakket stund. Dessverre så våkna vi ikke igjen som først planlagt, så hele den planlagte “Happy Hour” greia vi skulle være med på, med påfølgende bar til bar runde gikk i vasken så det sang. 

For et par timer siden våkna vi derfor og var lys våkne og superklare for sprell, men selv “over here” sover man om natta. Så da var det bare å hoppe til sengs igjen og finne frem Doritos snacksen med det enorme salsa dippe-glasset til. Djiiisus så godt, men kanskje ikke så smart. For nå har han kjære hunken min søla i senga, og det ser ikke særlig pent ut.

Det er en ting Bjørn Erik har brent for på denne turen, og det er å få lov å klemme de gamle trærne i Muir Woods, kun to mil unna. Det ønsket han sist vi var her også, men det nektet ungene og jeg han plent. Denne gangen var jeg derimot ikke særlig sein med å imøtekomme ønsket hans som nå egentlig hadde blitt et krav, og jeg gledet meg faktisk der vi spent satte oss inn i bilen og føyk over Golden Gate Bridge.

Det var ganske så fascinerende og legge de få kilometerne bak seg og se landskapet forandre seg. Vi klatret høyere og høyere opp i fjellene og etterhvert åpenbarte det seg den spektakulære naturen med alle sine friske farger og dufter. Hadde det ikke vært for ildsjelene William Kent og ikke minst president Roosevelt så hadde område for lengst vært hugget ned for trær, men takket være dem er dette en nasjonalpark i dag. 

Bjørn Erik var som en liten unge i en lekebutikk, og det tok ikke lange tiden før jeg delte hans entusiasme. Endelig fikk han klemt de flere tusen år gamle trærne. I tillegg tok han på seg  oppgaven med å være guide for meg, leste seg opp på hver bidige lille ting, og fortalte det ivrig videre. Det er på sånne dager som det her, jeg kjenner at jeg elsker han hunken min høyere enn himmelen. For en mann, og for et stort hjertet han har for alt 

 

Jaja, dere, da har klokka rukket å bli seks om morran, så da kan vi endelig begynne å virke. I dag skal vi kun være her i Castro, og jeg gleder meg altså sååå. Vi skal bl.a. på en bar full av gamle spilleautomater, hvor kult ække det? De starter “happy hour” klokka 16, så da regner jeg med at det blir tidlig kveld igjen…

Skrives snart igjen, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#amerika #reise #muirwoods #sanfracisco

 

#ferie #reise