Byen som setter spor…

Hellu, hellu, you rockers!

Vel, det var vel noe entusiastisk “wake up” her fra Hollywood, men jeg følte meg litt som en “rockebolle” når jeg nylig våkna opp etter alle opplevelse fra i går. Herregud for en kveld! Ytterpunkter til tusen, med full rulle fra begynnelse til slutt. Det var egentlig ikke meningen å stoppe i Hollywood i det hele tatt, men han kjære hunken min overraska meg med å få et av mine store “reality” ønsker oppfylt, men at jeg skulle være så heldig, hadde jeg aldri trodd. 

Det er på dager som det her, jeg er glad jeg har noen ferdiglagde go´biter lastet opp på Macén fra før av. Jeg logger meg opp mot et amerikansk data sim-kort og jobber iherdig fra bilen, for å ikke gå glipp av noe når vi ankommer bestemmelsestedet vårt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme i mål her med å få delt alt jeg opplever underveis, men jeg skal nå prøve så godt jeg kan.

Hvis vi ser bort i fra det sure været enn stadig opplever i San Francisco, så må jeg si at dette er byen som stadig overrasker meg. Vel, jeg får litt panikk når jeg er nede i selve sentrum av byen, det er som å traske på kjedelige Carl Johan i Oslo, men rundt omkring alle andre steder, har de små herlige perler å nyte. Vi var som sagt mest i Castro denne gangen, og denne gangen bodde vi midt i smørøyet. Vi har vært her med unger før, og det var selvsagt ikke deres “cup of tea”, men for oss som er ute etter å lufte oss kveldstid, var dette helt toppen.

Viktige på denne turen, er å styre unna all “fastfoodén”. Ikke fordi vi kun vil spise sunt, der har vi driti oss ut for lengst, men vi vil gjerne utforske spesialitetene de har å by på, restaurantene som gir det lille ekstra. Vi bruker daglig Tripadvisor og Yelp, leser oss opp på forhånd på hvert bidige besøk. Det hender vi er nødt til å traske rundt litt ekstra for å nå målene våre, men det er jo gjerne på disse utfluktene vi dulter borti andre spennende rariteter. Som historiske bygninger, viktige hendelser nedskrevet på hus og faktisk på bakken, og sist men ikke minst, vi kommer alltid i kontakt med koselige folk. 

 

Overalt i Castro, finner man tavler i bakken med historiske minnesmerker…

Dette var på ingen måte et spisested vi hadde valgt ut i fra utseende, men vi ble tipset om det og ble på ingen måte skuffet. Vi hadde en deilig frokostopplevelse og en lang prat med eieren. Når folk høre vi kommer fra Norge, går samtalen fort over på det politiske, og til nå har vi faktisk kun møtt på folk som tenker ganske så likt som oss. Vi har ennå til gode å treffe på noen som snakker varmt om presidenten sin… 

For en seier! San Francisco er den største byen i amerika som forbyr salg av pels. Her blir du altså karakterisert som kriminell fra nå av hvis du fører det inn i butikken din. YES!

Alcatraz er så absolutt et sted man bør besøke hvis man først er her. Vi tok med barna hit sist gang vi var her, og det har virkelig satt sine spor. Det er derimot viktig å få med seg at billettene må bestilles flere uker i forveien. Vi var her sommerstid, og da var det så vidt vi fikk billetter, selv om det var to måneder til vi skulle reise.

Hjemløse er dessverre et dagligdags syn. Det gjør vondt langt inni sjelen at disse stakkarsene ikke blir fanget opp, og minner oss igjen på hvor godt vi har det hjemme.

Da har vi kommet halvveis til neste stoppested og skal forsøke å få i oss litt frokost et sted før vi når San Diego. Vi har kun vært på gjennomreise der før, så det skal bli kjekt å få tre hele dager å leke på. 

Nyt dagen videre dere, skrives snart igjen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #sanfrancisco #castro #ferie

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg