Han fant, han fant!

Sjekk været da dere! Har akkurat kommet hjem fra en liten rusletur med de små, og møtte på en kar som mente det ikke har vært et så godt år for Stavanger siden -76, og det tror jeg på. Så i dag var det bare å ikle seg kjoleskjorte og finne frem sandalene igjen, for denne deilige sola må jo bare nytes.

Jeg går fortsatt rundt med solbrune legger og smiler av minner fra venninne- og familieferiene våre, og i disse dager har vi faktisk allerede flybillettene på plass til neste års vinterferie. Om jeg lever for feriene våre? Helt klart, jeg elsker å ha nedtelling å planlegge, det er jo neste halve moroa. Neida, joda…neida.

La meg forresten igjen få ta dere tilbake til vår egen lille perle på stranden Tsoukalia. Vi valgte denne plassen gjennom halve ferien vår, rett og slett fordi vi fikk være alene og fordi det alltid var vind her. Me and my hunk, en god lydbok og to fullstappa melonfryseposer stappfulle med frossen iste til meg, øl til han far og gule M&M. Åhhh som jeg lengter, men tror nok kroppen har godt av en pause på den “dietten” der.

Må forresten nevne at det lå en flott dykkemaske på “campen” vår den første dagen vi ankom. Stakkars de som hadde lagt den igjen, men vi tok den da med og tilbake igjen på stranden dagen etter i tilfelle noen lette etter den. Det rare er at tre dager etter kom det ei dame gående på tur og spurte om vi ville ha et par svømmeføtter hun hadde funnet på veien, og joda vi var jo ikke vanskelig å be. Jøss, synes det var så merkelig av folk å ikke se at noe ligger igjen etter dem på en så folketom strand, men vi koste oss med det vi da. I tillegg ble det jo en spøk rundt hva vi skulle finne neste gang. Bjørn Erik sa han ville tilbake hver dag, for nå manglet han bare et SUP brett. Vel, det ble ikke noe brett, men det er kanskje like greit, for det hadde blitt noe trøblete å få med seg hjem, thihiii.

Paros ❤️

 

Endelig i blanke messingen!

Hei, hei igjen 🇬🇷

I går var vi igjen på plass på Lageri stranden, og denne gangen la vi oss litt mer diskre til. Må si jeg trivdes mye mer litt for oss selv, i stedet for midt i tråkket. For dette er tross alt en nudiststrand, og jeg har egentlig ikke så behov for å slenge rundt på hele meg der absolutt alle liker å bade.

Lageri er den mest utilgjengelige stranden på øya, men så absolutt verdt å pese litt for å finne. Det er best å kjøre bil og parkere enten i den ene eller andre enden av hele den langstrakte bukta. På den nærmeste delen kommer man til nudiststranda mens man i motsatt ende finner folk som liker å ha badetøyet på. Jeg må derimot advare folk mot å kjøre vanlig bil dit, for veien er nokså hullete og steinete. Man må også belage seg på å gå et stykke til begge to, så jeg anbefaler joggesko da terrenget er nokså ulendt.

Jeg har alltid elsket å være litt nudist, men når det er sagt så velger ikke alle på denne stranden å være nakne. Her er det derimot helt innafor å være toppløst, noe en sjeldent ser ellers på greske strender. I tillegg er det mye kjærlighet her, for her tør de homofile å vise seg frem i all sin prakt. Så med andre ord er det høyt under taket og mangfold her, noe vi liker.

Nei nå må jeg ordne meg, har nemlig time klokken ni på torget her til gratis antigen koronatest som kreves når jeg i morgen skal fly innenlands her.

Ønsker dere alle en finfin dag ☀️

 

 

Bobledate fra morran til kveld 🇬🇷

God morgen ønskes dere alle fra vakre Paros igjen 🇬🇷

I dag var jeg tidlig på´an. For i forgårs hadde Bjørn Erik lagt opp til boblefest fra morran til kvelds, så da ble det selvsagt å stupe tidlig til sengs i går.

De av dere som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker alkohol. Ikke misforstå, jeg elsker nemlig rusen den gir, men selve alkoholsmaken er pyton. Jeg er også alt for glad i Pepsimax til å bytte ut den med noe annet, men av og til så kliner jeg altså til, og da går jeg virkelig inn for det også.

På fredag lot vi altså beach boogien stå, og startet liksågodt med Mimosa (bobler/juice/isbiter) til frokost. Åhhh, det var faktisk veldig godt dere. Lot nemlig drikken stå og godgjøre seg i flere minutter så isbitene smelta litt, for da dere, da er jeg jammen ikke vanskelig å be med opp til dans.

Dagen gikk deretter som følger: frokost, bobler, backgammon, bystranda, bobler, backgammon, verandaen, bobler, backgammon, sentrum, bobler, bar, bobler, enda en bar, rompedansing, bobler og til slutt masse drinker. Sa jeg “liker ikke alkohol”?

Phuuu, blir nesten litt sliten igjen bare av å tenke på det, men Bjørn Erik og jeg hadde det altså så gøy. Det var også helt magisk å klare å karre seg inn på en av de hotteste barene her. Man må egentlig bestille bord minst en uken i forveien, men takket være hårfargen min, fikk vi innpass. De kjente oss nemlig igjen fra sist gang vi var her, og de var helt imponert over at jeg faktisk klarte å holde denne hårgalskapen ved like. Jaja, moro var det nå i alle fall, selv om vi egentlig ikke passet inn med resten av gjesten som var der, men musikken og som sagt drinkene var helt innafor, så vi var der liksågodt til det stengte klokken tre på natta.

Formen dagen derpå var faktisk ganske så bra, men vi krasjlanda som sagt tidlig i går. Glemte forresten å nevne at Paros-kjolen kom på igjen. Det er jo takket være den at vi faktisk havna på dennne fine øya her for aller første gang under en øyhopping for 5 år siden, kan leses både her og her. Har vært innom kjolebutikken denne gangen også, og selv om mamma har sydd om kjolen et par ganger, kjenner de både den og meg igjen.

Var forresten innom Hellas kategorien min her på bloggen og ser at det faktisk ligger hele 72 innlegg der. Vi elsker Hellas, det er helt sikkert og visst ❤️

Slik bor vi 🇬🇷

Kalimera ☀️

Det er helt merkelig at det allerede har gått en uke her på vakre Paros i Hellas. Vi nyter dagene til det fulle og tar godt vare på hverandre. Lader opp til nok en hektisk hverdag der hjemme, tenk, nå er det ikke mange dagene igjen til minsten begynner på videregående skole.

Noen lurer kanskje på hvordan vi bor? Det er ingen hemmelighet at vi bruke lang tid på å planlegge hver bidige ferie, og denne var intet unntak. Vi liker å bo bra, men ikke så alt for dyrt, så vi saumfarer alt av leiligheter på kryss og tvers. Gjesteomtalene er også viktig å få med seg, og til slutt så dukker gjerne den samme leiligheten opp gang på gang, og da slår vi til.

Det er altså sjeldent vi reiser charter, vi synes det er kjekkest å tråkke vår egen sti, og denne gangen traff vi midt i blinken igjen. Det sa vi sist gang vi var her også, men leiligheten hos Katarina Apartmenst & Studios er altså så fin på så mange måter. Den er stor og lys, har delikat bad med dusj og et lite tekjøkkent med stort kjøleskap/frys. Det aller aller beste med denne leiligheten, er verandaen. Den er megastor, helt på toppen, og vi har hele oversikten over byen. Selv om vi kun er noen trappesteg (maaange trappesteg) fra sentrum, så er det veldig rolig her. Vi bor nemlig i en blindevei, så det er ingen gjennomfart her av festglade mennesker på vei til eller fra byen.

Jeg må forresten også få rose vertinnen som styrer stedet her. Hun er altså så koselig, og spør hver dag om vi trenger noe. Her om dagen lurte vi på hvor vi kunne få kjøpt oss en parasoll til å ha med oss på stranda, og da fant hun liksågodt frem en vi kunne få låne. Her for leden hadde hun også lagt på en stor overmadrass på sengene våre. Det er nemlig enkeltsenger her som vi satte i sammen når vi ankom, og en overmadrass var jammen meg ikke dumt.

Vi er som regel på stranda når det er solnedgang, men har allikevel fått med oss et par nydelig her på verandaen vår også. Jeg har sagt det før, men må få si det igjen, de er noen av de vakreste jeg har opplevd noensinne. Jeg blir faktisk helt målløs.

Nei, nå må jeg komme meg opp av senga så jeg får begynt på dagen. Jeg grugleder meg litt, for jeg har lovet  Bjørn Erik å være med på boblefrokost på verandaen her. I dag lar vi altså beach boggien stå, og tar dagen som den kommer. Det er nesten vindstille her og lovnad om nærmere 40 grader, så jeg regner med at vi etterhvert “ruller” ned på bystranda her og forskanser oss i vannkanten. Deretter skal vi stase oss opp litt tidlig, spise en bedre middag og rusle rundt hånd i hånd og forhåpentligvis fnise mye.

Ønsker dere alle en finfin dag og en superduper helg!
Det hadde forresten vært koselig om dere stakk innom snappen til “Mammabloggerne” i dag. Der finner dere nemlig meg, og selvsagt han finingen min, kjære Bjørn Erik ❤️

Leiligheten vår ligger over seilet dere ser øverst til venstre i bildet.

Trapper, trapper og atter trapper, men kun et steinkast unna leiligheten ligger altså sentrum av Naoussa by med alle sine restauranter, flotte butikker, barer og nattklubber.

 

Vår egen lille perle 🇬🇷

Helt uvirkelig men sant, tenk nå er vi her dere!

Det er ikke bare bare å reise til utlandet nå. Risikofylt til tusen, så diskusjonene var mange og lange før avgjørelsen ble tatt. Det var også en hel del regler å sette seg inn i. Bjørn Erik er derimot, er gull verdt når det kommer til slikt, så til slutt var vi ganske så sikre på at vi hadde alt i boks, turen ble en realitet.

Vi kjørte Stavanger-Oslo, satte bilen igjen hos familie på Jessheim, og booket oss inn på hotellet nærmest Gardemoen flyplass. På avreisedagen stod vi opp 04:00, var klare til å sjekke inn en halv time seinere, og takket være effektive BE gikk det helt knirkefritt. Vi hadde på forhånd mailet inn BE sitt vaksinebevis på at han er fullvaksinert samt min antigen koronatest (gyldig i 48 timer) siden jeg kun har tatt første vaksinedose. I tillegg hadde vi også fylt ut og sendt inn PLF skjemaet (Passenger Locator Form), som Hellas krever. Vi visste også at SAS kun godtar medisinsk munnbind på alle sine reiser. De som hadde på seg fancy tøy munnbind og skulle reise med vårt fly, fikk så øra flagra foran alle oss andre. Det var altså så flaut, særlig når denne infoen stod på alle skjermene rundt oss.

På flyplassen i Athen gikk det også knirkefritt. Jeg var litt usikker der et øyeblikk på om jeg kanskje var nødt til å ta en koronatest til, men etter en liten diskusjon mellom skrankepersonellet ble jeg vinket forbi. “So far so good”, og resten av turen gikk også fint. For å unngå store folkemengder, fant vi oss en stille hvilekrok bortgjemt på flyplassen, og der ble vi til neste fly tok oss videre til selve paradisøya vår, vakre Paros.

Dette er vår tredje tur til Paros, og jo mer vi er her, jo gladere blir vi i stedet. Vi pleier å farte rundt med lokalbussen eller de små båtene når vi skal ut til de flotte strendene her, men de er alltid overfylte når vi skal hjem, så i år var vi nødt til å finne på noe annet. Løsningen ble å leie seg en beach boogie bil til 7000,- for 12 dager. Helt perfekt, for nå kan vi gjøre akkurat hva vi vil og vi slipper å uroe oss for klynger av folk på bussen.

Vi pleier alltid å besøke lille Santa Maria strand når vi er her, men siden vi nå har eget kjøretøy har vi bestemt oss for å utforske helt nye steder. Målet er å finne strender med mindre folk, og jeg tror jammen vi allerede nå har funnet vår egen perle. Stranden Tsoukalia ligger 20 minutter unna, er ubetjent og i løpet av dagen er det gjerne ti mennesker der. Det er en del steiner der, men i selve vannet er det sand og fjellbunn så det trengs ikke badesko. Det er også flere steder på selve stranda kun med sand, så det er ikke noe problem å ligge godt på håndkler.

Vi nyter altså dagene her til det fulle, og gleder oss stort over å skulle være her i hele fjorten dager. Hellas med alle sine spennende øyer er og blir vårt deilige fristed og vakre Paros er enn så lenge vår favoritt ❤️

Ser dere plassen vår langt der borte?

Jeg elsker stranda selv om jeg ikke soler meg. Bor under parasollene eller i vannet med stor solhatt på.

Det blir ikke like mye blogging som før, men er aktiv på Snap (ninasprell) og Instagram (nthorsen), så heng gjerne med dere.

 

❤️ Klem Nina ❤️

Antiparos

Det ble et koselig møte igjen med Antiparos, rett og slett en deilig avslappa dag. Vi har utforsket denne øya før, den gangen vi øyhoppet (finner mange innlegg om den reisen under kategorien “Hellas”). Da besøkte vi spennende dype grotter, testet strender og ruslet langs kaia og i gågata, så denne gangen var vi mye mer avslappa. Det eneste som stod på agendaen var å spise, bade, bade, bade, se solnedgang og spise igjen, og dette er som sagt Antiparos helt rå på.

Fergen fra Paros til Antiparos tar ikke mer enn tyve minutter, og båtene går mer eller mindre hele tiden, hele dagen og langt ut på natta. Vi elsket steinstranden “Soros” forrige gang vi var der, men jeg med andre sliter veldig med å komme meg opp fra vannet på slike strender, så denne gangen ville vi prøve noe nytt.

Sør på øya fant vi stranden Saint George. Her blåste det godt, noe som passet perfekt siden vi valgte å ikke leie solsenger og parasoll den dagen. Vi ville bare bare bade, bade og atter bade, og supermannen Bjørn Erik slo rekorden sin ved å ta åtte saltomortaler i vannet akkopagnert av ei klappende og leende snuppeline.

Solnedgangen var magisk på flere måter, for den hadde vi ennå ikke sett denne ferien. Mille tok dette dønn seriøst, mens Bjørn Erik prøvde alt han kunne for å sabotere det hele, les gjerne her. Moro var det nå i alle fall, og ble et godt supplement til en avslappende og fargerik dag ☀️

Godt jeg ikke kjørte denne dagen, for man får kun lov å rygge inn på ferja fordi at det skal bli enkelt seinere for alle å kjøre av den igjen.

Det er reine paradiset for surfere og kitere her, og jeg var ganske imponert over at ingen kræsjet i hverandre.

 

#hellas #antiparos #strandlivet #solnedgang #familieferie #sommerferie

Kvledssysler

God morgen ☀️

Naoussa er og blir en helt fantastisk by. Vi prøver å få til den lille spaserturen inn til den sentrale kjernen i byen for middag hver kveld, men det er ikke alltid vi stiller til hvite duker og deilig gresk gourmentmat. Av og til holder det nemlig i massevis å innta rykende fersk pizza stående på hos en kar som tryller frem de deiligste smaker. Det var bare flaks at vi gikk feil en kveld og fant denne lille perlen, og jeg må innrømme selv om jeg tidligere sa vi ikke skulle gå i den fella, at vi har spist her flere ganger. Bjørn Erik har til og med tatt seg en liten spasertur på egenhånd, og kommet hjem med herlig “takeaway” pizza fra samme plassen.

Denne kvelden her klarte jeg til og med å lure gjengen min med på en heseblesende og noe skummel kveldstur ut på den urgamle borgen, Venetian Fortress. Fortet ble bygd allerede på 1400-tallet for å forsvare byen for pirater, og jeg var fast bestemt på at vi var nødt til å ta dette nærmere i øyesyn. Bjørn Erik nektet oss å forsere den gamle lange muren tidligere denne uken, for da slo bølgene over den i ett sett, men denne gangen nådde ikke sjøen opp. Det var derimot bekmørkt og noe creepy siden vi var der helt ene og alene. Han fine hunken min ramset selvsagt opp på løpende bånd alt som kunne gå galt, men han diltet nå allikevel etterhvert etter Mille og meg, for han måtte jo selvsagt passe på oss og redde oss hvis vi ramla uti sjøen som går på begge siden av muren.

Den isen her er kan bli litt av et fyrverki. Man velger føst smaken på basen, deretter type sjokolade og til slutt hvilken toppings man vil ha.


Min favoritt ble vanilijeis, jordbær sorbet, lys melkesjokolade og til sist tutti frutti strø.

Bare min, sukkerspinn deles ikke…

Venetian Fortress, sjekk ut alle hullene som kanonene stod i.

#hellas #paros #venetianfortress #sommerferie #naoussa #familie

Tenk, babyen min er 6 år i dag!

Bloggen er 6 år i dag!

Tenk det dere, jeg har mer eller mindre klart å blogge hver bidige dag i hele 6 år. Det har blitt 2566 innlegg, og sånn jeg ser det og føler det akkurat nå, så blir det mange mange fler.

Det å kunne fylle hverdagen med noe, ha en rutine rundt det å ta bilder og lage tekst hver bidige dag, har vært en god selvhjelp. Det er en av rutinene som holder meg oppe og gående, det er blitt min ting, som jeg har blitt glad i. 

Jeg mener bestemt at det bør være rom for at godt voksne også kan blogge om hverdagslivet. Jeg er derimot ikke helt blind for latterliggjøringen. Fra venner også dessverre. Jeg kjenner igjen det litt skjelmske smilet “jeg leser ikke blogger”, og så refereres det til fjollete jentunger som viser dagens “outfit” med trutmunn, rosa trutmunn.

Jeg kan med en gang skrive under på at jeg til tider er meget fjollete og “outfits” viser jeg også. Det ser derimot ut som om det faller i smak, så da fortsetter jeg. Så lenge dere leserne henger med, så er jeg her.

Tusen, tusen takk for laget så langt dere!

Klemmer sendes i fleng, Nina

Vi prøver å ikke gå i pizza og pasta fella…

Ferie for oss, betyr masse god mat. Det er nok der budsjettet alltid ryker, men det gjør ingen verdens ting, for mat er jo selve livet. Det er derimot sjeldent vi bare dumper ned på en hvilken som helst restaurant. Vi bruker som regel alltid tid på å lese oss opp på hvor det er verdt å gå, og hvor primært det greske kjøkkenet står i fokus.

Bjørn Erik elsker kjøtt, kjøtt og kjøtt, mens Mille og jeg er typiske pasta og pizza folk. Det spiser vi derimot veldig mye hjemme, så her nede i vakre Hellas, forsøker vi å teste ut alt det greske kjøkkenet har å by på. Vi elsker nemlig gresk mat. Det går mye i Stiffado (min absolutte favoritt), Gyros og alle varianter av sjømat. Bjørn Erik som det siste året også har blitt helt hekta på å ikke få i seg for mye karbohydrater, har prøvd ut en rekke forskjellige salater. Så denne ferien har virkelig vært fargerik på mange forskjellige måter.

Navnet “Meat Bar” er kanskje ikke så spennende, og det er vel ikke den restauranten man slår seg ned på sånn uten videre ved første øyekast. Den har derimot fått veldig gode tilbakemeldinger, og vi kan med hånden på hjertet si at de leverer så til de grader, alt på menyen smaker helt magisk.

Vi fant fort ut at betjeningen var utsulta på tålmodige gjester for tiden. Byen er nemlig invadert av høylytte italienere med masse penger, så de blir ropt og knipsa på i hytt og pine. Så når Bjørn Erik pent og rolig sa at vi gjerne ville sitte utenfor å vente på ledig bord og i tillegg la til at vi hadde all verdens av tid, ikke stress, tok det ikke lange tiden før de hostet opp et bord til oss og ga oss verdens beste service. Er dere på visitt i vakre Paros, så anbefales denne restauranten på det sterkeste.

Det går mye i ost her nede, faktisk til hvert eneste måltid. Favoritten er “spicy cheese” og “Tyri Saganaki”.”Spicy  cheese” består oftest av Fetaost, yoghurt og chilli og smaker altså helt himmelsk.

Vi har etterhvert funnet ut at vi liker kylling Souvlaki mye bedre enn kylling Gyros. Vi trodde først dette var helt like retter, men i Souvlakien blir kyllingen tilbredt på grillspyd i steden for på en sånn stor “spatter”, som de fleste forbinder med måten man lager kebab på. 

Vi orker som regel ikke å bestille dessert etter etegildene våre, og får de som kjenner meg så er det veldig uvanlig uvanlig til meg å være, men når vi ble “prakket” på disse små is-herlighetene her, var vi ikke seine med å døtte dem i oss.

#hellas #greskmat #greskkjøkken #paros #spicycheese #souvlaki

Feriens eneste trim, stod for tur…

God morgen, fininger 🇬🇷

I dag våkna jeg før sola, og sitter i skrivende stund i svarte natta og hører bølgeskvulp slå innover stranda her. Vi av alle, som tenker solkrem til alle døgnets timer egentlig, klarte altså på dag ti av ferien å bli litt solbrent. Helt ubegripelig, jeg kan ikke huske sist gang det skjedde, så da var det bare å stå opp i steden for å ligge å vri seg.

Vi har lagt all sightseeing bak oss for denne gang, og er endelig tilbake på yndlingsstranda vår “lille” Santa Maria. Vi har alle kommet frem til at dette er og blir den aller beste stranda her på Paros, så fra nå av blir vi boende her. De gode solsengene med parasoll er derimot helt fullbooket, men vi har klart å få til en deal der vi i alle fall har noen vanlig solsenger vi kan sleske oss på. Dessverre uten parasoll, vi vil jo helst ha en hver, men da får vi badet mye mer, og i dette krystallklare og forfriskende vannet er jo det reine magien hver bidige gang.

Det har sluttet å blåse, så i går spurte jeg Mille om hun hadde lyst til å leie et sånt stort brett man kan stå å padle på. Hun har ikke mast om dette i år, faktisk ikke mast om noe i det hele tatt, men dette ville hun.

De fleste tror kanskje dette er enkelt, men jeg kan love dere at dette ble litt av en utfordring for lille snuppeline. Hun sliter med balansen i fra før av, og for å være helt ærlig så tror jeg de fleste som prøver det her, være seg at de er atletiske eller ei, kan ha noe startvansker.

Her legger jeg inne en liten pause dere, og går og får med meg soloppgangen…

Tenk at jeg skulle få oppleve det også. Soloppgangen på vakre Paros, akkompagnert til hanegal, jeg er stum av beundring.

Men tilbake til gårsdagen. Mille sin stahet kom for en gangs skyld godt med, for det ble mye prøving og feiling. Hun ga seg aldri, og kom seg opp til slutt. Smilte fra øret til øret og padlet i vei som hun aldri hadde gjort noe annet. Så da stod vi der da, Bjørn Erik og jeg og holdt om hverandre, heiet og vinket, stolte som bare det…igjen 💕

#hellas #paros #familieferie #sommerferie #santamariabeach #standuppaddleboard