Tilbake i salen

God morgen fininger!

Jeg har tilbakelagt noen fine kvalitetsdager med Falk i Drammen nå, og heldige meg får faktisk se han allerede her i Stavanger igjen i morgen. Derfor må jeg faktisk begynne å pakke til ferien allerede i dag, selv om det er en hel uke igjen til vi drar. Det er noe uvirkelig, og det står fortsatt oppført i kalenderen at vi fortsatt har en mulighet til å avbestille hotellet, men nå drar vi nok okke som.

I år som alle årene før, har jeg hatt et stort ønske om å få til å henge mer i stallen med minsten Mille. Når det er sagt, så er det faktisk ikke bare jeg som bestemmer her. Det har vært helt riktig å åpne opp for å la Mille få gjøre som hun vil de siste årene. Få friheten til å komme og gå som hun vil til sin kjære firbeinte, og det er ingen hemmelighet at hun helst vil gjøre dette alene. Jeg må faktisk le litt, for hun brukte lang tid på å bestemme seg om hun vill ha meg med i stallen eller ikke.

Jeg fikk altså lov, jippiii, og det var også rom for at jeg kunne få ri, litt, og siden jeg ikke har vært så mye i bevegelse i det siste, var det helt ok å ikke gå for hardt ut. Tretti minutter på hesteryggen var mer enn nok denne gangen, men guriland så kjekt det var. Sol er og blir en innertier. Hun har fortsatt mye motor, men er verdens snilleste og stødigste, det er aldri noe tullball. Jeg storkoste meg ganske så raskt etter at den første nervøsiteten hadde lagt seg. Det er ikke det at jeg er redd for å glemme hvordan man rir, det tviler jeg ikke, men kroppen spenner seg, og muskler som har ligget i dvale lenge blir plutselig brukt igjen, og det merkes godt. Følelsen er derimot litt sånn “godvond”, og det går jo fort over, og det beste av alt, jeg veit jo at jeg har så godt av det.

Jeg var nok litt snar i vendingen når jeg spurte om jeg kunne få ri litt mer fremover, kanskje annen hver tredje/fjerde uke. Det måtte hun tenke på, men jeg regner jo med at det ordner seg. Hun er en travel ung liten dame, med masse baller i lufta, og sier nok ikke nei til en stallpause i ny og ne ❤️

Dette synes snuppeline var gøy å ta bilde av…

 

Han hunken min, har alltid noe på lur ❤️

Heihei igjen, kjære dere.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Drammen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, dette er altså en så fantastisk måte å reise på. I strålende sol legger vi mil etter mil bak oss og gang på gang blir jeg minnet på at Norge er vakkert.

Det blir en kort tur som farmor denne gangen, men det er verdt hver minste lille time jeg får i sammen med han vesle skøyeren vår. Eldstemannen vår Dennis er på et drømmeoppdrag i Tyskland, nærmere bestemt Dortmund, og Kristin skal på litt av hvert i tigerstaden, så da iler jeg selvsagt til.

Jeg har forresten vært på nydelig date siden sist. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske flinke i hverdagen til å bekrefte ovenfor hverandre at vi begge er verdifulle og viktige, men jeg sier overhodet ikke nei til en dag med oppvartning fra morran til kveld. Det har blitt en tradisjon at noen av mannfolka i venninnegjengen vår går i sammen og planlegger en koselig kveld på oss alle på selveste valentines, og i år var intet unntak. Vi ble derimot fire stykker i stedet for åtte pga sykdom, men jeg som i utgangspunktet trodde kvelden kun var for BE og meg, ble hoppende glad over at det allerede satt venner og ventet på oss når vi ankom en av favoritt restaurantene mine.

Magen min er ikke så vant til full middag og dessert for tiden, alt er nøye planlagt og ganske så magert, men den kvelden her var det fritt fram for alt. Når det er sagt så vet de som kjenner meg godt at jeg gjerne skipper mat fremfor søtsaker, så høydepunktet var selvsagt desserten. Den måtte selvsagt deles med min bedre halvdel, hvis ikke hadde jeg gått på en skikkelig smell, men neste gang så vurderer jeg faktisk å kun velge dessert. Den er nemlig så himmelsk at den bør nytes i lange drag, hver bidige lille bit av et kunstverk.

Jeg må forresten nevne at jeg holdt på å dette av stolen når jeg så hva BE hadde fått tak i til valentinesgave i år. Ikke bare til meg, men til prinsessa vår Mille også. Vi fikk Harry Styles konsert billetter, og Mille og jeg skreik altså så til de grader av glede. Vi har tidligere vært så heldige å se han opptre med One Direction også, men nå har jeg selvsagt fått opp øynene opp for denne kreative sjelen på en hel annen måte. Han er og blir et unikum for oss jentene, så vi gleder oss så allerede ❤️

Er det noen som lurer på hva Bjørn Erik fikk av meg i gave? Jeg er selvsagt ikke like kreativ som han, men han fikk altså en brun velur shorts. Jeg vet ikke om dere husker at han fikk skjorter i velur og kordfløyel av meg til jul, og at det skapte litt drama, men jeg kan med en gang si at de allerede er flittig brukt. Hver bidige gang han skal på noe spesielt med jobben, venner eller meg, så henter han de frem, og jeg veit han synes han er fin, det sitter bare litt langt inn å innrømme det. 

Se så fin Bjørn Erik har blitt. Han har alltid vært fin, men -18 kg er mye, så hele han oser av stolthet. Jeg har forresten arva strømpebukse av Mille. Hun fatter ikke hvorfor hun noensinne har fått slike sexy/søte, kall det hva du vil, strømper av meg tidligere, så de gikk rett i sølpa hvis jeg ikke ville ha de.

 

 

 

Min mamma ❤️

God søndag kjære dere❤️

Ja, i dag er det alle “morenes” dag.

Jeg har nok en av de snilleste mammaene på jord. Hun er mild og omsorgsfull, og jeg er altså så takknemlig for at hun er min. 

Avstanden til Oslo er stor, så den store store drømmen er at hun en dag flytter hit til Stavanger. Jeg nevner det så ofte jeg kan, og jeg tror kanskje hun er litt på gli.

Så glad i deg, fine mammaen min ❤️

Forandring fryder, ikke sant?

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Åhhh elsk, elsk på rumpa mi!

Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.

Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?