Heihei!

Er det bare jeg som synes at avisene er litt lettere, mer positive rundt koronaviruset for tiden? Det er selvsagt titt og ofte fortsatt negative overskrifter å se, men det virker som om det største trøkket er over. Eller hva synes dere?

Avisene spyr selvsagt fortsatt ut side opp og side ned med elendighet, men jeg synes allikevel jeg selv er lettere til sinns, blir ikke like nedbrutt og tung i hodet etter en leserunde som for tre-fire uker siden.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Som de fleste andre lever vi fortsatt i vår egen boble her hjemme. Jeg trives som sagt med det, for til en forandring er det godt å ikke være aleine hjemme hele dagen. Jeg vet derimot ikke om de andre synes det er like kjekt, for jeg går jo etter dem konstant. Jeg liker og trenger å ha det meste på stell. Det må ha det ryddig, og støvsugeren tas ofte frem både to og tre ganger daglig, siden vi tross alt har litt dyr i hus.

Over til noe helt annet, sjekk hva jeg fikk i posten i dag, da dere. Dette er ikke sponsede produkter, men noe jeg bestilte for litt siden. Mammaen til en tidligere god kollega av meg, er nemlig like levedyktig som min kjære mor. Når jeg derfor så hva hun en dag hadde lagt ut på Facebook siden sin, Fru Flekk, bestemte jeg meg for å bestille noen av de nydelige kreasjonene hennes. Denne gangen hadde hun laget flotte 17. mai rosetter og smokkholder. Et virkelig blikkfang, og helt klart stas å ikle seg på festdagen vår. Disse måtte jeg ha, og når jeg først var i gang, så kunne jeg jo liksågodt kjøpe smokkholder til Falk også. Var de ikke fine?

Det er viktig oss kvinner i mellom å fremsnakke hverandre. Jeg synes Mary Ann legger så mye kjærlighet i alt hun lager. Hun er virkelig kreativ og flink, og jeg har masse på ønskelista mi ❤️

#håndarbeid #17mai #17mairosetter #smokkholder 

God morgen, fininger 🌻

Da gyver vi løs på ny uke. Temperaturen ute har sunket drastisk, og det siste døgnet har det begynt å regne også. Det gjør derimot ingenting, for det trengs nok sårt for alt som skal spire og gro nå.

Apropos spire og gro, nå kan dere tro Mille er glad. Beitene er klare rundt stallen, og det betyr at islandshesten hennes Sol kan få stå ute hele døgnet. Det sparer hun masse tid på, for da faller det bort en del kjedelig rutinemessig jobbing. Hun trenger hverken å lage til fôr eller å møkke, og kan derfor starte rett på pelsstell, kos og ridning. I tillegg så ser vi jo at Sol har det mye bedre også, hun elsker å være ute i det fri så mye som mulig, hun stråler.

Vi foreldre er også ganske så happy for tiden, for det store tunellprosjektet her på Hundvåg er endelig ferdig og åpnet. Løsningen er helt rå, og vi kommer oss til stallen på kun 12 minutter. Vi kjører ned i tunellen rett borti veien her, kjører under havet og kommer opp ved motorveien. Der kjører vi ned i en ny tunell, som altså ender 5 minutter fra stallen. Dette gir oss en hel ny hverdag i positiv forstand, virkelig verdt å vente tålmodig på i alle disse årene.

Når Mille er i stallen og Bjørn Erik tar en tur med den andre dama si, les Harley sykkelen, benytter jeg meg ofte av favorittstedet mitt i stua. Jeg setter altså så stor prist på hengekøya mi, og når jeg veit jeg kan ligge der en stund, rigger jeg meg til etter noter. Med fyr på peisen, tykk dundyne å ligge på og krim på øret, er livet rett og slett ekstra herlig. Når Pippi-luska sitter og ser på meg med bedende øye og vil opp også, ja da er livet komplett.

Ønsker dere alle en finfin dag på uken ❤️

God helg, kjære dere!

Jeg har aldri noensinne vært i Drammen før, og gleder meg derfor stort til å få undersøkt hva byen har å by på, men i påvente av at verden skal bli frisk igjen, har vi storkost oss i marka. Hver dag tok Falk og jeg oss en tur, gjerne to ganger om dagen, så folket der hjemme kunne få skikkelig arbeidsro. Det som også var veldig kjekt, var at Mille også etterhvert ville være med.

Det er noen sinnsyke bakker oppover i skauen der, men Mille klagde ikke en eneste gang. Hun imponerte meg altså så til de grader. Forserte hver bidige bakke med herlig stå på mot, og vel fremme oppe ved hytta, kom tårene hennes. Gledestårer over å ha klart målet, så da vanket det selvsagt premie. Oppskåret frukt og kjeks, var virkelig kjærkomment.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Så da satt vi der da, oppe på toppen, svette og fornøyde. Vesle Falke-mann våknet også og han synes det var så kjekt å få komme ut av vogna og ned på bakken. Han er litt skeptisk til stikkende gress, det er uvant, men herregud så morsom han er. Lager grimaser på grimaser, knytter nevene og roper ut sitt misnøye, men det går fort over. Det er nemlig alltid noe annet som frister, som steiner, kongler og pinner, og det skal gjerne puttes rett i munnen. Alt skal prøvesmakes og han er lynrask. Så artig .

Det er uvant å være tilbake i Stavanger. Jeg kjenner jeg savner å ha den fine gjengen rundt meg, men vi sees jo igjen om litt. Planen er å få besøk allerede om tre uker ❤️ 

Dere vet hva jeg synes om å bære Pippi, jeg gjør det aldri. Hun har derimot begynt å høre litt dårlig, og reagerer derfor ikke like raskt på kommandoene mine. Derfor fikk hun sitte under vogna den lille biten opp til skogholtet. Veien opp er nemlig litt trafikkert, og siden båndet hennes ble igjen hjemme i Stavanger, ordnet vi oss på denne måten.

Jeg har en liten følelse av at noen mener jeg er i overkant paranoid når det kommer til dette forferdelige koronaviruset. Jeg får nemlig små stikkord som indikerer det, de mener jeg stresser og overtenker. Er nok litt enig, for jeg lever ennå som om jeg er i karantene, selv om den var over for flere uker siden.

Jeg møter ingen andre utenom noen få familiemedlemmer, går sjeldent i butikken, går på tur hvor jeg kun møter noen få andre turgåere, og vasker handlenettene mine hver gang jeg har brukt dem. I tillegg så bruker jeg fortsatt hansker i butikken, tar de på i bilen og kaster de med en gang jeg kommer ut av butikken. Jeg har ikke med meg mobil eller lommebok, kun bankkort.

Ved fortsatt å være forsiktig, så jeg nemlig muligheten til å besøke barnebarnet Falk. Det var sukkerbiten som gjorde hverdagen så mye enklere, og var så absolutt verdt det. Mamsen og papsen hans benyttet seg selvsagt av anledningen. De fikk gjort en hel haug av ting når jeg så etter minsten, og det må jeg si var en vinn-vinn situasjon for oss alle.

Falk har altså rukket å bli et år gammel, og bursdagsgaven fra farmor og farfar ble en gåsykkel. En trehjulssykkel uten pedaler, som altså skal trene opp balansen til de aller minste. Hjelm måtte han også ha, og den ble med oss hele veien hjem fra Mexico. Jeg kan vel ærlig innrømme at han ikke likte den noe særlig, ville helst ha den av seg i en fei, men med litt trening så går det seg nok til.

En noe overivrig krabat ville vel egentlig bare løpe avgårde med sykkelen med en gang, men den er veldig lett, så uten støtte fra voksen velter den. Det skjer derimot mye i den alderen der, det læres noe nytt hver bidige dag, så om ikke så alt for lenge så fikser han det nok ❤️

Heihei, igjen kjære dere.

Selv er jeg i himmelriket, for endelig fikk vi møte eldstemann og den lille flokken hans. Det betyr masse kvalitetstid med vesle Falk, noe jeg sårt har lengtet etter.

Jeg var som sagt litt engstelig for at han hadde glemt oss, men han fantes ikke skeptisk i det hele tatt. Det var helt greit å få besøk av farmor, farfar og tante Mille, og han sjarmerte oss i senk som vanlig fra første sekund.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det var altså så deilig å klemme dem igjen, og selvsagt stor stas for Bjørn Erik og Mille å få se det nye huset med den majestetiske utsikten over hele Drammen. Det er enkelt å forstå at Kristin og Dennis falt pladask for denne drømmepakken. Huset er helt rått og beliggenheten kunne altså ikke vært bedre.

Jeg hadde ikke trengt å uro meg for ikke å oppnå mine daglige turer på minimum 10.000 skritt. Lysløypa ligger bare et steinkast unna, med deilig skau akkurat som jeg er vant med fra oppveksten min i Oslo.

I går tok jeg med meg Falk og dytta vogna utallige bakker opp til Hellashytta i Drammnesmarka. Jeg må innrømme at jeg angret et lite øyeblikk der da pusten omtrent tok livet av meg og svetten silte, men etter å lagt inn noen vannpauser underveis kom vi frem til slutt.

Det frista veldig med nystekte vafler og kakao, men vi valgte å holde avstand til hytta siden vi tross alt ikke skal omgås masse mennesker. Jeg har også bestemt meg for å prøve å holde meg til en utskeielse i uka, og den dagen hadde jeg jo allerede brukt opp.

Turen hjemover var unnagjort på et blunk, for da gikk det tross alt bare nedover. Vi storkoste oss i solsteika og det yrende vårlivet som var rundt oss på alle kanter. Denne opplevelsen var faktisk så kjekt at vi skal gå samme turen i dag også. Da skal Mille være med også, og det kan jo bli spennende. Jeg har nemlig ikke fortalt henne at det kun er oppover bakker til å begynne med. Vi får pakke med oss en sekk med frukt og kjeks tenker jeg, og dobbelt så mye drikke, for i dag skal det blir varmt ☀️

Se på all den blåveisen, så vakkert.

Det er en grunn for at jeg valgte dette bildet i svart/hvitt. Jeg var nemlig helt pumpa her, helt blodrød faktisk.

#familietid #drammen #barnebarn #hellashytta #utpåtur

Rekk opp hånda aller dere som har sett en eller annen venn eller bekjent sitte å legge puslespill på sosiale medier de siste to ukene. Jeg har nok sett bortimot 20-25 stykk, helt forståelig, for selv har jeg vært bitt av denne basillene hele livet.

De siste åra har jeg derimot kun kjøpt forskjellige varianter av Wasgij puslespillene. Det er nemlig en kul tvist med dem, du aner ikke hva du pusler. Bildet på lokket gir deg selvsagt en del ledetråder på hva du skal frem til, men det er mye mer vrient og spennende enn alt hva jeg har puslet før. Jeg håper forresten jeg etterhvert får tak i noen med mer enn 1000 brikker, så jeg slipper å bli så fort ferdig.

Jeg elsker denne formen for tidsfordriv. Jeg kan sitte i timesvis å sortere og leite etter den rette brikken, og blir så til de grader revet med. To ganger i påsken glemte jeg klokka helt, og rusla altså ikke i seng før i seks tiden. Blir helt gira etterhvert som det ene lille prosjektet etter det andre tar form. Skal bare gjøre ferdig rammen, skal bare gjøre ferdig den blomstrete stolen, den fargeglade damen, osv, og vips så har jeg glemt å gå å legge meg. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg ble derfor litt fortvila her om dagen da jeg ikke fant de nye puslespillene jeg hadde kjøpt for litt siden. I tillegg hadde de fleste bokhandlere og lekebutikker gått tomme, noen får faktisk ikke inn noe før i begynnelsen av mai. Jubelen stod derfor i taket da jeg fikk låne fire stykker, vi byttelånte. Så nå vet dere hva jeg holder på med for tiden…

Det er ikke noe problem lenger å pusle på spisebordet, så lenge det ikke er større enn 1500 brikker. Legger det nemlig på en puslematte. Hvis du ikke gidder noe mer den dagen og trenger bordet til andre ting, ruller du det bare sammen med en sånn sylinderdings uten å ødelegge det du har begynt på.

Minsten Mille kommer titt og ofte bortom for å se hva som skjer underveis.

Jeg vil jo helst ikke røpe noen av disse fantastiske puslespillene, men her har dere et eksempel på et typisk Wasgij spill. På bildet ser du en storfamilie som sysler med sitt over hele stua. Faren er på vei inn med et stort brett med kakao til alle, og utfordringen er å pusle hva som skjer de neste minuttene. Denne formen er ganske så enkel, for du forholder deg til de samme menneskene, de samme tingene i rommet. De har derimot flyttet på seg, alt er kaos, og jeg elsker det.

Jaja, sånn kan det gå.

Denne formen for Wasgij puslespill er de beste, og de er mye mer kompliserte. Du skal nemlig pusle det denne personen ser. Et av de morsomste puslespillene jeg har lagt noensinne.

Denne varianten skal jeg begynne på nå. Jeg skal som vanlig ikke pusle det jeg ser, men denne gangen skal jeg pusle fremtiden. Gleder meg!

#påske #påskesyssel #puslespill #wasgij #påskekos

Tenk at det lille mirakelet av et barnebarn allerede fyller 1 år. Jeg synes ikke det er lenge siden vi pakket og dro bortover til kjente og kjære trakter og satt nervøse dag og natt og ventet på hans etterlengtede ankomst. Vesle Falk herjet vilt med mammaen sin i nesten tre døgn før han ville komme ut å hilse på, så dere kan tro vi dro et lettelsens sukk når han endelig var her. 

1 års feiringen er viktig, selv om jubilanten selv ikke skjønnet bæret av hva som foregår. Selv så kjenner jeg veldig på at veslegutten er alt for langt unna akkurat nå. Vi har diskutert lenge hvem som skal besøke hvem først i denne skumle tiden vi lever i, og har kommet frem til at vi drar til Drammen og ikke omvendt. For vi klarer fint å reise dit uten noen stopp underveis. De derimot måtte ha lagt inn en overnatting, og det er alt for risikabelt akkurat nå.

Jaja, så hva gjør en farmor på en sånn dag som det her da? Joda, hun tar selvsagt på seg bursdagsgenser til ære for pjokken, spiller inn bursdagssang til han med resten av flokken i huset og pakker inn gaver. Videre så facetimer hun flere ganger med gjevne mellomrom, og lar en tåre trille når hun får tilsendt video av hans første kakespising. Åhhh, som han koste seg der han satt og griste og sørget for at smitt og smule ble med på fingeren inn i munnen. Med jevne mellomrom kom det lyder som “nam nam nam”, han var regelrett i himmelriket. Tror neppe han er vant til noe særlig sukker, så dette var helt klart stas, et stort øyeblikk.  

Jeg har ikke sett lille Falke-mann siden februar. Før den tid hadde vi faktisk klart å få til et besøk hver bidige måned siden han ble født. Det er et stort savn å ikke ha hatt han i armene, så det skal bli godt å snart få klemme han igjen. Men til tross for at vi har sett hverandre via mobilen hver dag, så er jeg fortsatt litt usikker på om han kjenner meg igjen. For det er jo helt normalt å være skeptisk i den alderen der, men jeg kan love dere at jeg ikke reiser hjem igjen før vi er bestevenner igjen. 

“Kjære lille gledessprederen vår, gratulerer så mye med første fødselsdag. Vit at du er vårt alt. Hjertene våre flommer over av kjærlighet og omsorg til deg. Vi sees snart lille venn. Klemmer sendes i fleng fra farmor og farfar ❤️

#1år #barnebarn #farmor #familie

Dæven døtte der var maksvekta nådd igjen! For tredje gang i livet ser jeg nesten et tresifra tall, og det er som om kroppen og sjelen skriker, nå er det nok, Nina, skjerp deg! Jaja, sånn kan det gå, når man i over et år nå har lekt at det har vært lørdag hver bidige dag.

Påsken er slutt og det er også etegildet. Så nå dere, har jeg alliert meg med mellomstemannen Pelle at jeg skal ta print screen av aktivitetsloggen Helse-appen, minst fem ganger i uka. Avtalen er at den må vise at jeg har klart 10.000 skritt de dagene. Egentlig ikke all verden for ei som har verdens vakreste natur å traske i rett utenfor døra si, men når man har hatt sofaen som bestevenn i ukesvis, ble det litt pusting og pesing den første gangen nå i kveld.

Påsken er altså over for denne gang, men pynten ryker ikke før i morgen. Jeg elsker å gjør det fint til påsken, gult er et friskt pust i hverdagen, eller hva synes dere?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Nå er det slutt på egg, bacon og rundstykker til frokost fremover for hele gjengen. 

#påske #påskepynt #gulterkult

Før påsken, trodde jeg helt seriøst at jeg skulle få ut et innlegg hver bidige dag. Jeg har nemlig plenty av historier å fortelle dere med bilder i haugevis, men neida, tiden strekker rett og slett ikke til når en koser seg og putler rundt med forskjellig småting.

Angsten for at at samfunnet skal åpnes litt opp igjen, er satt på hold. For det er ingen vits i å la hjernen gå på høygir, når man allikevel ikke for gjort noe med det. Vi som familie er faktisk også veldig gode i fra før av på å feire påsken hjemme, har gjort det utallige ganger før, så dagene har gått som en drøm.

Det er med andre ord gode påskevibber her hjemme. Vi holder på med hvert vårt gjennom mesteparten av dagen, og så samles vi på kvelden foran tittekassa og stuebordet fullt av snop. Vi har endelig kommet oss gjennom alle episodene av NrK serien “Side om side”, men så fort snuppeline har fått nok av oss og fyker opp på rommet sitt, kommer den ultimate spanske spenningsserien “Money Heist/Papirhuset”på. Noen synes kanskje det er litt slitsom å hele tiden måtte følge en spansk serie, man må følge godt på teksten, men det er virkelig verdt det. 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Dagene går som sagt på et vis, og vi har det veldig bra for tiden selv om hele verden gråter. Det er ikke til å unngå å kjenne på dårlig samvittighet over å faktisk klare å kose seg når så mange sliter, men vi har nå tross alt veldig mye å være glad for. Så fortsatt god påske kjære dere, vær forsiktig og hold dere friske 💛 

#påske #påskeferie #påskedrakt #utkledning #påskekylling

Nå er det like før hele flokken her hjemme kan ta påskeferie. Som jeg har nevnt tidligere så jobber Bjørn Erik på spreng, det er mye å ta tak i for en fagforeningsmann, så i morgen tenker jeg det skal bli godt for han også å slippe å stille vekkerklokka.

Hva synes dere forresten om at vi om ikke så alt for lenge skal begynne å ta ørsmå skritt tilbake til normalen igjen? Selv fikk jeg en enorm reaksjon. Jeg har som alle andre kjent på det skrekkscenariet hele verden går igjen nå, men i går kom tårene. Jeg gråt altså så mye, at jeg omtrent ikke fikk puste. Dere vet når en unge slår seg og åpner munnen på vidt gap for å begynne å grine uten at det kommer en eneste lyd, den lar vente på seg, sånn var jeg. Bjørn Erik trøstet og trøstet, og når jeg endelig fikk roet meg skikkelig ned, kom alle bekymringene på løpende bånd. 

Jeg har på ingen måte problemer med å forstå at det som skal skje nå er helt nødvendig. Jeg har den fulle tillit til Erna & Co. Vi må jo på et tidspunkt begynne å ta hverdagen tilbake igjen, men jeg fikk plutselig et snev av panikk. Det har nemlig vært så trygt og godt å ha Bjørn Erik og Mille gående her hjemme. Trygt å vite at alle jeg kjenner har tatt godt vare på seg selv, at de som oss kun har gått de helt nødvendige ærender. Plutselig så jeg for meg at ting allikevel kan gå veldig galt, og ble altså skikkelig redd for aller første gang.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I dag har jeg det derimot mye bedre, men jeg kjenner allikevel på en uro. Jeg kvier meg til å lese nyhetene, høre siste døgns dødstall og smittede. Går det opp eller ned? Det er umulig å ikke føle sorg over at så mange mennesker må bukke under før vi har en løsning vi kan leve med. Jeg synes rett og slett det er helt umenneskelig å ta det inn over seg, så jeg sliter.

Jeg er allikevel ekstremt takknemlig for at det er mulig for mange å fortsette som før. Bjørn Erik kommer til å jobbe hjemmefra og Mille skal ha hjemmeundervisning i lang tid fremover, og det gjør at jeg slapper litt av. Det er derimot ikke alle som har muligheten til det, så nå krysser jeg alt jeg har av fingre og tær for at det kommer opp smittervernsløsninger gode nok, så alle kan føle seg trygge. Det er nemlig ikke verdt å ta risikoer, når prisen en da kanskje må betale er så høy.

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg trives veldig godt her hjemme. Jeg har alltid noe å pusle med, alltid kjekke prosjekter på gang. Jeg fikk bl.a. tak i en sånn eldgammal barnestol her forleden. Jeg har angret lenge på at jeg kastet den Pelle og Dennis brukte da de var små, og fant derfor ut at jeg ville følge med på bruktmarkedet om det dukket opp noe av interesse. Det gjorde det, men prisene varierte veldig. Det tok derfor litt tid før jeg fant den rette, til kun hundre kroner. Det ble plukket fra hverandre, vasket, pusset, grunnet to ganger og til slutt også malt hvit to ganger. Nå står den her og skinner og venter på at farmor sin go´gutt skal komme å bruke den. Det blir antagelig en stund til ennå, men jeg venter gjerne tålmodig på lillegutt ❤️ 

Jeg tenker det er flere enn meg som husker denne her…

Ugg, ugg, pølse med lugg! Når jeg så hvor skittent vannet ble etter å ha vasket den, fant jeg ut at den måtte plukkes helt fra hverandre og alle deler legges i vann, skikkelig såpevann.

Jeg maler aldri selv, men i disse dager hvor man virkelig trenger noe annet å tenke på, var det rett og slett veldig kjekt.

Hvit halvblank bengalakk gjorde susen.

#oppussing #barnestol #retro