Vår jul 🌟

Fortsatt gledelig jul, dere 🌟

Her hjemme er vi fortsatt i julemodus. Vi har hatt noen pauser med julematen, men i dag tenker jeg vi finner den frem igjen til en litt sein lunsj/middag. Dette er faktisk den første julen vi ikke har gått helt bananas hverken når det kommer til mat eller kaker, så her er vi på ingen måte lei ennå.

Julen har vært stille og rolig. Vi hadde familie på besøk i forkant av julaften, og har i disse dager gleden av å ha folk her igjen. I sammen med gode venner skal det feires nytt år på Åmøy, noe jeg virkelig ser frem til siden barnebarnet Falk også skal være med.

Jeg elsker julen og all kosen den bringer med seg. I år var vi også så heldig og fikk levert det perfekte juletreet på døra. Vi har nemlig kjøpt tre av samme leverandør i årevis, og de kjenner meg såpass godt nå at de tar sjansen på å plukke ut et på forhånd til oss. Jeg må faktisk innrømme at det er det fineste Disney treet vi har hatt. Det kom i hus andre uken i desember, drysser ikke, og grenene nederst har fortsatt ikke begynt å sige ned over julelandsbyen.

Julelandsbyen er mitt lille egne eventyrprosjekt. Jeg trodde først jeg måtte spare og ønske meg små fine LuVille kreasjoner i flere år fremover for å fylle alle tomrommene rundt treet, men allerede til neste år er jeg i mål. Fikk nemlig mye fint i julegave i år også, så det eneste som gjenstår er å få tak i mange trær med lys i som jeg vil ha i bakgrunnen av hele byen. Bjørn Erik synes jeg bør finne et annet sted å ha den, og kanskje til og med utvide den, men jeg elsker å ha alt under treet.

Nei, nå romler magen min skikkelig, så da er det på tide å komme igang med det planlagte etegilde vårt. Jeg håper dere som meg nyter dagene, koser dere skikkelig ❤️

 

 

 

Mye frem og tilbake, men nå er den nye bildeveggen ferdig ✨

-reklame, men ikke sponset produkt-

Hei, hei igjen, kjære dere.

Her i huset har alle tatt juleferie nå, og vi er mer eller mindre helt klare for en stille og rolig julefeireing. Det meste er altså på stell, så nå driver jeg bare å småpusler her og der, koser meg med diverse små prosjekter.

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med veggen bak sofaen. Bytte ut det store skogsbilde med flere små, men har ikke klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal velge. Når jeg derimot kom over et kjempetilbud på både bilder (Poster Store) og rammer (Rusta), 50% på alt, var det mye enklere å velge. Flere fine vinterbilder ble derfor valgt i denne omgangen og planen er å finne typiske vår- og sommerbilder når den tiden nærmer seg.

Når bildene etter mye frem og tilbake kom opp på veggen, ble jeg nokså skuffa over at den store “WOW”-effekten uteble. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg har valgt veldig billige rammer og derfor ga glasset enormt mye gjenskinn. Så mye gjenskinn at det til tider var vanskelig å se selve bilde. Sååå irri irri rattata!

Dette gjenskinnet måtte på en eller annen måte løses, så jeg ble som Professor Balthazar (min yndlingstegneserie på 70-tallet), desperat etter å komme opp med en ny vri. Det tok derimot ikke lange stunden før Hilde (Brukbart) ga meg den geniale idéen om å fjerne selve glasset. Vel, jeg kunne ikke fjerne det helt, for det trengtes for å stive av rammen, men jeg flyttet selve bilde frem så glasset kom bak. Jippi, jada!

Så kjære dere, hva synes dere om den nye bildeveggen min?

Slik så veggen ut før, og jeg har lenge likt skogsbilde vi har hatt der. Nå har det derimot fått ny eier og veggen øynet nye muligheter.

Jeg hadde overhodet ingen planer ved valg av nye bilder eller hvor mange som trengtes, men temaer som vinter, jul og selvsagt skog gikk igjen.

Etter mye frem og tilbake ble veggen ganske så koselig, men det slo meg med en gang at bildene var vanskelig å se på grunn av gjenskinnet i glasset.

Takket være gode råd fra Hilde (Brukbart), fjernet jeg glasset, og da dere ble frøkna her endelig fornøyd.

 

 

 

 

 

Førjulskos 🌟

Ho, ho, ho, det er bare meg her igjen fra go´sofaen. Jeg sitter og smiler for meg selv når titter bort mot kjøkkenet. Der ligger det nemlig stabler med pepperkaker, sirlig bakt av tre generasjoner. 

Jeg har aldri hatt tålmodige unger selv som har likt å bake pepperkaker, det er som regel mamma og jeg som står igjen med hele jobben, men denne gangen fikk jeg hjelp helt til siste brett gikk inn i ovnen.

Med Putti Plutti Pott i bakgrunnen, sang vi oss gjennom kjevlingen. Samtidig var jeg var nødt til å servere 9,90 boks pepperkaker, så jeg slapp å få syk unge som hadde det med å smake og slikke på deigen i et sett.

I morgen har Mille stallfri etter skolen, og da tenkte jeg Falk skulle få lov å være med på pyntingen også. Det er nemlig så koselig å være samme om disse gode gamle tradisjonene. Det lille forkle er faktisk brukt av alle de tre ungene våre, og nå også av barnebarnet, så stas ❤️

 

Ny venninne tradisjon ❤️

Ho, ho, ho, hei igjen fininger!

Vi venninnene har vært ganske så flinke å ta vare på hverandre de siste åra. Da verden plutselig ble mye skumlere å forholde seg til, fant vi sammen på en annen måte enn før. Kanskje ikke så fysisk, men vi dannet en chattegruppe på femten stykker, og oppdaterte jevnlig. Vi holdt motet oppe ved å være positive og humoristiske, og delte fine øyeblikk med hverandre. 

Etterhvert fikk vi muligheten til å treffes litt igjen. Vi rant ikke ned dørene til hverandre, men alle gjorde så godt de kunne. Hver jul forsøker vi å samle så mange som mulig til en slags julefeiring. I år valgte vi å møtes til tidlig frokost. Faktisk så tidlig at vi fikk muligheten til å benke oss fast i flere timer uten at unger måtte hentes på skole eller i barnehage. Ved å bli sittende lenge var det også flere som kunne stikke innom i lunsjpausen på jobben.

Vi kledde oss alle opp i noe julete. Julegensere og finfin blinkende ørepynt ble funnet frem, og endelig fikk jeg tatt i bruk julekjolen jeg kjøpte på salg i januar. I hele fire hele timer nøt vi hverandre. Faktisk så lenge at kaffekoppen ble fylt opp både to og tre ganger. Samtalene gikk lett, historier ble delt og latteren steg til værs gang på gang. Jeg glemte gang på gang at jeg faktisk var på en restaurant med andre og kanskje burde ta litt hensyn, men det er ikke så enkelt å legge bånd på seg, vi er og blir en sprudlende gjeng, det er til tider mye lyd.

Det ble ingen klemmer denne gangen, men sånn er det bare. Det viktigste var å få til et treff før jul. Det var forresten ganske så koselig å ha juletreff på morgenen enn til kvelds sånn som vi pleier. Kjekt å kle seg opp i noe julete. Noen mente vi burde gjøre det til en tradisjon, og jeg er helt enig. Julefrokost med jentene har kommet for å bli  🌟

 

Julestemning til tusen 🌟

Takket være min kjære venninne Simone, så har julestemningen allerede nådd toppen. Hun inviterte nemlig til liten minikino ute i vinterhagen sin i går, og det gjorde jammen meg susen.

Dere kan tro jeg har gledet meg til denne dagen her, og det var litt kjekt å endelig ta i bruk onepiecen i den heldekkende juksepelsen. Det er ikke ofte vi opplever minusgrader i vakre Stavanger, og i hvert fall ikke snø, men rammen rundt opplevelsen i går kunne ikke vært vakrere.

Vi pakket oss godt inn i luer, votter og pledd samtidige som det ble servert de deiligste nybakte kaker med gløgg og kakao til. I det skumringen gikk over til svarte natta rullet Brede film på julepyntet lerret, og filmen “Love Actually” har aldri vært mer koselig å se. Liten og stor satt tett i tett og hjalp hverandre med å holde varmen, og allerede før filmen hadde begynt skikkelig, måtte jeg grine litt. Gledes tårer. Takknemlighets tårer. 

Nå er det jul dere, og om to dager vil huset fylles med deilig barnelatter også. Jeg kjenner hjertet banker fortere bare av å tenkte på det, åhhh som jeg gleder meg ❤️

 

 

Aldri for gammel for små overraskelser ❤️

Mille:”Du trenger ikke å lage pakkekalender til meg i år, mamma”.

Ehhh, jo selvsagt trenger jeg det. For er det noe mamma liker, så er det å planlegge små overraskelser til hele flokken sin. Jeg elsker å sitte å plundre for meg selv, og denne gangen var det ekstra kjekt siden jeg var nødt til å lime, trikse og mikse pakkeposene på egen hånd.

Minsten har blitt 16 år nå, tenk det dere. Hun blomstrer for tiden og er ganske så koselig å være rundt. Det blir lengre og lengre tid mellom hver gang vi krangler, hun er hjelpsom og selvstendig, og får til akkurat det hun vil. Det miste jeg kunne gjøre for henne, var å fortsette med denne koselige juletradisjonen.

Alle de små søte reinsdyrpakkene ble som vanlig hengte opp på det tykke tauet som henger fra taket. I tauet er det knyttet inn tretten ringer. En ring til kroken i taket og de andre tolv fikk altså to og to pakker på seg. Tauet har derimot blitt pimpet opp siden sist. Far i huset er nemlig noe i overkant glad i lys, så en fin lyslenke ble tvunnet rundt det.

Nå føler jeg at juleforberedelsene er skikkelig i gang, dere. Jeg har ikke som mål å bli ferdig med alt på lenge ennå, men sørger for at det kommer litt på plass hver dag. Stresser ikke, har hele roa, veit jo at det uansett blir jul til slutt ❤️