Farmor i farta!

Endelig er favorittdagen her, fineste fredagen og jeg skal til og med ut på tur 🌻

I skrivende stund storkoser jeg med te og verdens fineste utsikt, nemlig skuet fra et togvindu. Nå klarte jeg nemlig ikke å holde meg unna småen lenger, så neste og siste stasjon er Drammen.

Det var jammen meg flaks at Kristin og Dennis faktisk trengte litt hjelp. De skal nemlig i bryllup denne helgen, så allerede i dag drar turtelduene avgårde for å nyte et bedre hotellopphold. Det betyr at jeg skal få ha Falk helt for oss selv, og det er jo så ekstra stas.

Bjørn Erik, Mille og den tre- og firbeinte skal også være med, men siden vi allerede nå har bestemt oss for å ta Mille ut av skolen for å reiste langtvekkistan i februar, trenger hun ikke fravær. Så de starter heller på bilturen rett etter skoleslutt. Jeg kunne selvsagt det jeg også, men for at K&D skal få mest mulig alenetid, er jeg allerede langt på vei.

Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg liker å ta tog. Ikke bare liker, men eeelsker. På grunn av smittevern får man jo også to seter helt for seg selv nå, så dette er jo reine luksusen. Heldige meg hadde jo også venner som tok toget i dag, så nå har jeg fått plapra i vei, ledd og kost meg, så tiden flyr jo avgårde.

Ønsker dere alle en helt nydelig helg, kos dere masse, og så skrives vi igjen i fra Drammen 💋

Jeg trengte vel egentlig ikke å legge ut sååå mange bilder av “ses snart” kosen med Pippi, men litt gøy å se sjalusipetra nederst til venstre der.

Flaks for meg at jeg sitter i vogn to med servering, siden den gode teen jeg lagde hjemme med masse deilig honning i fortsatt er hjemme…den står igjen i gangen.

 

Han fant, han fant!

Sjekk været da dere! Har akkurat kommet hjem fra en liten rusletur med de små, og møtte på en kar som mente det ikke har vært et så godt år for Stavanger siden -76, og det tror jeg på. Så i dag var det bare å ikle seg kjoleskjorte og finne frem sandalene igjen, for denne deilige sola må jo bare nytes.

Jeg går fortsatt rundt med solbrune legger og smiler av minner fra venninne- og familieferiene våre, og i disse dager har vi faktisk allerede flybillettene på plass til neste års vinterferie. Om jeg lever for feriene våre? Helt klart, jeg elsker å ha nedtelling å planlegge, det er jo neste halve moroa. Neida, joda…neida.

La meg forresten igjen få ta dere tilbake til vår egen lille perle på stranden Tsoukalia. Vi valgte denne plassen gjennom halve ferien vår, rett og slett fordi vi fikk være alene og fordi det alltid var vind her. Me and my hunk, en god lydbok og to fullstappa melonfryseposer stappfulle med frossen iste til meg, øl til han far og gule M&M. Åhhh som jeg lengter, men tror nok kroppen har godt av en pause på den “dietten” der.

Må forresten nevne at det lå en flott dykkemaske på “campen” vår den første dagen vi ankom. Stakkars de som hadde lagt den igjen, men vi tok den da med og tilbake igjen på stranden dagen etter i tilfelle noen lette etter den. Det rare er at tre dager etter kom det ei dame gående på tur og spurte om vi ville ha et par svømmeføtter hun hadde funnet på veien, og joda vi var jo ikke vanskelig å be. Jøss, synes det var så merkelig av folk å ikke se at noe ligger igjen etter dem på en så folketom strand, men vi koste oss med det vi da. I tillegg ble det jo en spøk rundt hva vi skulle finne neste gang. Bjørn Erik sa han ville tilbake hver dag, for nå manglet han bare et SUP brett. Vel, det ble ikke noe brett, men det er kanskje like greit, for det hadde blitt noe trøblete å få med seg hjem, thihiii.

Paros ❤️

 

Se på denne rykende ferske videregående jenta da dere ❤️

For eksakt to måneder siden var minsten Mille for første gang på besøk på skolen hun begynte på i dag. Da var den vonde klumpen i magen rundt alt det ukjente stor, men etter en god runde på skolen med sin kommende klasseforstander, gledet hun seg.

Randaberg videregående skole virker som et trygt sted der Mille blir møtt på de fleste behovene sine. Det er full forståelse for at hun fortsatt trenger å bli sett og ivaretatt i forhold til utfordringene sine, og Bjørn Erik og jeg føler faktisk skolen er genuint opptatt av å bli kjent med henne. Vi tror igjen vi har vært svært heldige med valgene som er tatt, og takket være et overføringsmøte der gamle skolen hennes var godt representert, føler vi endelig at alle brikkene har falt på plass. Hun skal som tidligere gå på en helt normal skole, linje “Helse og oppvekst”, og er søkt inn på særskilt behov. Det blir lite om ikke ingen lekser og i første omgang er hun fritatt karakterer. I tillegg har vi også søkt fritakelse for gym. Vil også nevne at vi søkte Mille inn i en klasse med 15 elever. Alternativet var enten en full vanlig klasse eller en klasse kun med 8 elever, men vi krysser fingrene for at det i en 15´klasse, er mulig å finne noen å knytte sterkere bånd med.

Mille har vært klar for denne dagen lenge. Helt fra det ble klart at hun kom inn på førstevalget sitt, har hun hatt nedtelling. Nå virker det også som om planen om ta videregående over flere år går i boks. Det første året skal hun ha 23 timer i uka og konsentrere seg om programfagene, altså de timene som er rettet mot helse- og oppvekst fagene, og til neste år blir skoleuken kort med 10 timer og da står naturfag, matematikk og engelsk i fokus.

Først trodde vi at Mille ville gå ut med et såkalt kompetansebevis i stedet for fagbrev etter endt skolegang (4-5 år), men nå har vi fått vite at man kan søke fagbrev uten matematikk. Mille er sterk faglig når det kommer til de muntlige fagene, så kanskje hun burde hatt karakterer, så vi vet ikke ennå hva som blir best for henne. Enten går hun ut med et fagbrev eller så blir det et kompetansebevis, og begge deler er for oss like mye verdt.

Det er et nytt kapittel som skrives nå, og for å være helt ærlig så har jeg som mamma gruet meg masse. Vel ikke etter de to siste møtene vi har hatt, men før det var jeg ganske så urolig og frynsete. For det er ikke til å stikke under en stol at Randaberg vgs har store sko å fylle etter Lunde skole som tross alt har tatt ekstremt godt vare på Mille i alle hennes første ti skoleår. Det er ikke en ting de ikke har klart å løse, og vi har særlig sett at Mille har stortrivdes og blomstret de siste årene på ungdomstrinnene.

Vel, vel nå har skolejena vår løpt opp trappene til badet for å forberede seg til nok en kjekk skoledag i morgen. Nå skal det dusjes og legges frem klær, og før det pakket hun sekken og lagde saft som hun satte til kjøling ved siden av iskaffen hun også skal ha med seg. Den lille jentungen vår har helt klart blir stor, og Bjørn Erik og jeg føler på en stolthet uten sidestykke.

Lykke til Mille-mor, vi vet du klarer akkurat det du vil med det pågangsmotet som ingen ende vil ta ❤️

Endelig i blanke messingen!

Hei, hei igjen 🇬🇷

I går var vi igjen på plass på Lageri stranden, og denne gangen la vi oss litt mer diskre til. Må si jeg trivdes mye mer litt for oss selv, i stedet for midt i tråkket. For dette er tross alt en nudiststrand, og jeg har egentlig ikke så behov for å slenge rundt på hele meg der absolutt alle liker å bade.

Lageri er den mest utilgjengelige stranden på øya, men så absolutt verdt å pese litt for å finne. Det er best å kjøre bil og parkere enten i den ene eller andre enden av hele den langstrakte bukta. På den nærmeste delen kommer man til nudiststranda mens man i motsatt ende finner folk som liker å ha badetøyet på. Jeg må derimot advare folk mot å kjøre vanlig bil dit, for veien er nokså hullete og steinete. Man må også belage seg på å gå et stykke til begge to, så jeg anbefaler joggesko da terrenget er nokså ulendt.

Jeg har alltid elsket å være litt nudist, men når det er sagt så velger ikke alle på denne stranden å være nakne. Her er det derimot helt innafor å være toppløst, noe en sjeldent ser ellers på greske strender. I tillegg er det mye kjærlighet her, for her tør de homofile å vise seg frem i all sin prakt. Så med andre ord er det høyt under taket og mangfold her, noe vi liker.

Nei nå må jeg ordne meg, har nemlig time klokken ni på torget her til gratis antigen koronatest som kreves når jeg i morgen skal fly innenlands her.

Ønsker dere alle en finfin dag ☀️

 

 

Hu hei hvor det går!

God morgen igjen, kjære dere!

Nå er det ikke mange dagene igjen av denne deilige ferien her nede på Paros, så nå setter vi inn et ekstra gir og forsøker å komme oss opp og ut av dørene her litt tidligere enn vanlig. Vi har også utsatt returnering av vår trofaste venn, beach boogie bilen, for de siste solnedgangene må selvsagt oppleves på stranda.

Noen synes sikkert vi kaster bort litt av ferien med å sove bort de første timene av dagen (les dra oss i senga med mobilen), men vi foretrekker som sagt å være på stranda til åtte-ni om kvelden, så føler ikke vi går glipp av noe. Da er det nemlig få folk igjen der, ofte ingen, og stillheten som da rår der er helt magisk.

Jeg må jo også få nevne at vi har vært på vakre Paros to ganger før, begge gangen med minsten Mille, og da har vi besøkt her bidige krok her. Vi har leid bil og pløyd gjennom alt på “to do” på listene her nede og selvsagt også tatt ferjen over til den lille nabo øya, Antiparos.

Denne gangen har vi altså leita opp den ene fine stranda etter den andre, og da har beach boogien vært god å ha. For Bjørn Erik elsker de uoppmerkede veiene, gjerne de som ikke finnes på noe kart, og da nytter det ikke å kjøre rundt med vanlig bil. Jeg sitter selvsagt da med hjerte i halsen, og krysser alt som krysses kan for at vi kommer frem i god behold, og til nå så har vi jo gjort det.

Min kjære får oss alltid vel frem om morgenen, mens jeg at meg av kveldskjøringen. Jeg klekket tidlig ut planen om å kjøpe strandstol og fylle opp kjølebaggen med øl til han far, for da får jeg være på stranda så lenge jeg vil ☀️

PS! Nå har vi endelig funnet verdens fineste nudiststrand, så da blir det selvsagt så som så med den snapingen, men jeg skal forsøke å filme litt mer i dag uten at jeg blir forvist bort. Følg gjerne med, Snap :ninasprell

Bobledate fra morran til kveld 🇬🇷

God morgen ønskes dere alle fra vakre Paros igjen 🇬🇷

I dag var jeg tidlig på´an. For i forgårs hadde Bjørn Erik lagt opp til boblefest fra morran til kvelds, så da ble det selvsagt å stupe tidlig til sengs i går.

De av dere som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker alkohol. Ikke misforstå, jeg elsker nemlig rusen den gir, men selve alkoholsmaken er pyton. Jeg er også alt for glad i Pepsimax til å bytte ut den med noe annet, men av og til så kliner jeg altså til, og da går jeg virkelig inn for det også.

På fredag lot vi altså beach boogien stå, og startet liksågodt med Mimosa (bobler/juice/isbiter) til frokost. Åhhh, det var faktisk veldig godt dere. Lot nemlig drikken stå og godgjøre seg i flere minutter så isbitene smelta litt, for da dere, da er jeg jammen ikke vanskelig å be med opp til dans.

Dagen gikk deretter som følger: frokost, bobler, backgammon, bystranda, bobler, backgammon, verandaen, bobler, backgammon, sentrum, bobler, bar, bobler, enda en bar, rompedansing, bobler og til slutt masse drinker. Sa jeg “liker ikke alkohol”?

Phuuu, blir nesten litt sliten igjen bare av å tenke på det, men Bjørn Erik og jeg hadde det altså så gøy. Det var også helt magisk å klare å karre seg inn på en av de hotteste barene her. Man må egentlig bestille bord minst en uken i forveien, men takket være hårfargen min, fikk vi innpass. De kjente oss nemlig igjen fra sist gang vi var her, og de var helt imponert over at jeg faktisk klarte å holde denne hårgalskapen ved like. Jaja, moro var det nå i alle fall, selv om vi egentlig ikke passet inn med resten av gjesten som var der, men musikken og som sagt drinkene var helt innafor, så vi var der liksågodt til det stengte klokken tre på natta.

Formen dagen derpå var faktisk ganske så bra, men vi krasjlanda som sagt tidlig i går. Glemte forresten å nevne at Paros-kjolen kom på igjen. Det er jo takket være den at vi faktisk havna på dennne fine øya her for aller første gang under en øyhopping for 5 år siden, kan leses både her og her. Har vært innom kjolebutikken denne gangen også, og selv om mamma har sydd om kjolen et par ganger, kjenner de både den og meg igjen.

Var forresten innom Hellas kategorien min her på bloggen og ser at det faktisk ligger hele 72 innlegg der. Vi elsker Hellas, det er helt sikkert og visst ❤️

Slik bor vi 🇬🇷

Kalimera ☀️

Det er helt merkelig at det allerede har gått en uke her på vakre Paros i Hellas. Vi nyter dagene til det fulle og tar godt vare på hverandre. Lader opp til nok en hektisk hverdag der hjemme, tenk, nå er det ikke mange dagene igjen til minsten begynner på videregående skole.

Noen lurer kanskje på hvordan vi bor? Det er ingen hemmelighet at vi bruke lang tid på å planlegge hver bidige ferie, og denne var intet unntak. Vi liker å bo bra, men ikke så alt for dyrt, så vi saumfarer alt av leiligheter på kryss og tvers. Gjesteomtalene er også viktig å få med seg, og til slutt så dukker gjerne den samme leiligheten opp gang på gang, og da slår vi til.

Det er altså sjeldent vi reiser charter, vi synes det er kjekkest å tråkke vår egen sti, og denne gangen traff vi midt i blinken igjen. Det sa vi sist gang vi var her også, men leiligheten hos Katarina Apartmenst & Studios er altså så fin på så mange måter. Den er stor og lys, har delikat bad med dusj og et lite tekjøkkent med stort kjøleskap/frys. Det aller aller beste med denne leiligheten, er verandaen. Den er megastor, helt på toppen, og vi har hele oversikten over byen. Selv om vi kun er noen trappesteg (maaange trappesteg) fra sentrum, så er det veldig rolig her. Vi bor nemlig i en blindevei, så det er ingen gjennomfart her av festglade mennesker på vei til eller fra byen.

Jeg må forresten også få rose vertinnen som styrer stedet her. Hun er altså så koselig, og spør hver dag om vi trenger noe. Her om dagen lurte vi på hvor vi kunne få kjøpt oss en parasoll til å ha med oss på stranda, og da fant hun liksågodt frem en vi kunne få låne. Her for leden hadde hun også lagt på en stor overmadrass på sengene våre. Det er nemlig enkeltsenger her som vi satte i sammen når vi ankom, og en overmadrass var jammen meg ikke dumt.

Vi er som regel på stranda når det er solnedgang, men har allikevel fått med oss et par nydelig her på verandaen vår også. Jeg har sagt det før, men må få si det igjen, de er noen av de vakreste jeg har opplevd noensinne. Jeg blir faktisk helt målløs.

Nei, nå må jeg komme meg opp av senga så jeg får begynt på dagen. Jeg grugleder meg litt, for jeg har lovet  Bjørn Erik å være med på boblefrokost på verandaen her. I dag lar vi altså beach boggien stå, og tar dagen som den kommer. Det er nesten vindstille her og lovnad om nærmere 40 grader, så jeg regner med at vi etterhvert “ruller” ned på bystranda her og forskanser oss i vannkanten. Deretter skal vi stase oss opp litt tidlig, spise en bedre middag og rusle rundt hånd i hånd og forhåpentligvis fnise mye.

Ønsker dere alle en finfin dag og en superduper helg!
Det hadde forresten vært koselig om dere stakk innom snappen til “Mammabloggerne” i dag. Der finner dere nemlig meg, og selvsagt han finingen min, kjære Bjørn Erik ❤️

Leiligheten vår ligger over seilet dere ser øverst til venstre i bildet.

Trapper, trapper og atter trapper, men kun et steinkast unna leiligheten ligger altså sentrum av Naoussa by med alle sine restauranter, flotte butikker, barer og nattklubber.

 

Vår egen lille perle 🇬🇷

Helt uvirkelig men sant, tenk nå er vi her dere!

Det er ikke bare bare å reise til utlandet nå. Risikofylt til tusen, så diskusjonene var mange og lange før avgjørelsen ble tatt. Det var også en hel del regler å sette seg inn i. Bjørn Erik er derimot, er gull verdt når det kommer til slikt, så til slutt var vi ganske så sikre på at vi hadde alt i boks, turen ble en realitet.

Vi kjørte Stavanger-Oslo, satte bilen igjen hos familie på Jessheim, og booket oss inn på hotellet nærmest Gardemoen flyplass. På avreisedagen stod vi opp 04:00, var klare til å sjekke inn en halv time seinere, og takket være effektive BE gikk det helt knirkefritt. Vi hadde på forhånd mailet inn BE sitt vaksinebevis på at han er fullvaksinert samt min antigen koronatest (gyldig i 48 timer) siden jeg kun har tatt første vaksinedose. I tillegg hadde vi også fylt ut og sendt inn PLF skjemaet (Passenger Locator Form), som Hellas krever. Vi visste også at SAS kun godtar medisinsk munnbind på alle sine reiser. De som hadde på seg fancy tøy munnbind og skulle reise med vårt fly, fikk så øra flagra foran alle oss andre. Det var altså så flaut, særlig når denne infoen stod på alle skjermene rundt oss.

På flyplassen i Athen gikk det også knirkefritt. Jeg var litt usikker der et øyeblikk på om jeg kanskje var nødt til å ta en koronatest til, men etter en liten diskusjon mellom skrankepersonellet ble jeg vinket forbi. “So far so good”, og resten av turen gikk også fint. For å unngå store folkemengder, fant vi oss en stille hvilekrok bortgjemt på flyplassen, og der ble vi til neste fly tok oss videre til selve paradisøya vår, vakre Paros.

Dette er vår tredje tur til Paros, og jo mer vi er her, jo gladere blir vi i stedet. Vi pleier å farte rundt med lokalbussen eller de små båtene når vi skal ut til de flotte strendene her, men de er alltid overfylte når vi skal hjem, så i år var vi nødt til å finne på noe annet. Løsningen ble å leie seg en beach boogie bil til 7000,- for 12 dager. Helt perfekt, for nå kan vi gjøre akkurat hva vi vil og vi slipper å uroe oss for klynger av folk på bussen.

Vi pleier alltid å besøke lille Santa Maria strand når vi er her, men siden vi nå har eget kjøretøy har vi bestemt oss for å utforske helt nye steder. Målet er å finne strender med mindre folk, og jeg tror jammen vi allerede nå har funnet vår egen perle. Stranden Tsoukalia ligger 20 minutter unna, er ubetjent og i løpet av dagen er det gjerne ti mennesker der. Det er en del steiner der, men i selve vannet er det sand og fjellbunn så det trengs ikke badesko. Det er også flere steder på selve stranda kun med sand, så det er ikke noe problem å ligge godt på håndkler.

Vi nyter altså dagene her til det fulle, og gleder oss stort over å skulle være her i hele fjorten dager. Hellas med alle sine spennende øyer er og blir vårt deilige fristed og vakre Paros er enn så lenge vår favoritt ❤️

Ser dere plassen vår langt der borte?

Jeg elsker stranda selv om jeg ikke soler meg. Bor under parasollene eller i vannet med stor solhatt på.

Det blir ikke like mye blogging som før, men er aktiv på Snap (ninasprell) og Instagram (nthorsen), så heng gjerne med dere.

 

❤️ Klem Nina ❤️