Som evig optimist tror jeg det går min vei!

Fredag og helg jo!

Falk er på plass og stua er derfor gjort om til en skikkelig lekeplass. Det går i tog og biler, og det ser ikke ut som om den lille pjokken blir lei med det første. Vi klarte derimot å komme oss ut på en langtur bort til Kuvika for litt steinkasting, sauene møtte vi også, men tenker klærne skal få bli skikkelig tørre igjen før vi begir oss ut igjen.

I forrige uke ble det skikkelig diskusjon rundt returkartonglotteriet her til lands. Ikke noe oppheta stemning altså, det var god tone, men uenigheten gikk på om man kunne returnere melkekartongene i kubbe (en vaska kartong med minimum seks stk. bretta melkekartonger oppi) eller enkeltvis. Her i familien har vi alltid laget kubber, men siden vi tilhører gjenvinningsstasjonen IVAR, så ble det noe usikkerhet.

I stedet for å “tro” noe som helst, ville jeg vite. Derfor kom jeg i kontakt med ei koselig dame på IVAR her på Forus. Hun kunne fortelle at alle som var knyttet til deres anlegg skulle sende inn de brukte kartongene enkeltvis. Alle dere andre her til lands kunne fint lage kubber. Jaja, da vet vi det folkens.

Jeg var faktisk overraska over at så mange trodde denne ordningen var avviklet for lengst, men den lever altså i beste velgående. Man kan fortsatt vinne 10.000,- (hele 30 stykk blir trukket ut) og den største pengepremien er på hele 100.000,-. Slik gjør du: Skyll kartongen, press den flat og skriv på navn og nummer. Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske som for eksempel kartonger til bønner, knuste tomater, sauser og puddinger. Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, sammen med annen papp og papir.

Som evig optimist, tror jeg på gevinst, gjør du også?

Vi som har IVAR skal ikke lage kubber lenger, vi legger kartongene enkeltvis i papirsøppla.

 

På sykehuset og forebygger nytt utbrudd

Heihei igjen, fininger.

Heldige meg har vært på hudavdeligen på sykehuset igjen og fått laserbehandling mot alle de små sprengte blodkarene i ansiktet mitt. Jeg skriver “heldig”, for det er ikke alle med Rosacea som får det automatisk. Jeg tror derimot de fleste legene der kjenner meg for godt nå, og de vil gjøre alt for at jeg slipper en tredje innleggelse med “asymmetrisk oppbluss av Rosacea”.

Jeg aner egentlig ikke hva “asymmetrisk oppbluss av Rosacea” betyr, jeg gjengir bare det som står i epikrisen etter siste store utbrudd. De velger altså å tro at det er denne hudlidelsen som er roten til alt vondt, siden de etter biopsien sist hverken fant bakterie eller betennelse i kinnet. Uansett det ene eller andre, jeg velger å bare smile og nikke jeg, er sjeleglad for å få hjelp.

Det var først meningen at jeg skulle få behandling hver tredje måned, men nå vil de at jeg skal komme hver sjette uke. Jeg drar derimot til Mexico i begynnelsen av mars, og sol på nybehandlet hud er ingen god kombinasjon, så da blir det litt venting allikevel. Det gjør derimot ingen verdens ting. Bare det å vite at man er innunder systemet og blir ivaretatt på best mulig måte, får skuldrene mine til å senke seg, det er rett og slett gull verdt. 

Vet dere forresten hva jeg gjør nå? Teller timer og minutter til vi får besøk. I morgen kommer nemlig den lille tassen vår igjen, og farmor er selvsagt kjempeklar ❤️

Ispose av og på, av og på. Helt nydelig, men må ta pauser innimellom så man ikke får frostskader.

Jeg har tidligere brukt Fiancea gel 15% krem, men den har gjort huden min alt for tørr. Så nå skal jeg over på noe nytt. En ting er i alle fall sikkert, vi med Rosacea blir helt klart behandlet og vurdert individuelt. Den ene dagen er det best å bruke det ene og like etterpå noe helt annet. Vi prøver og feiler, og begynner på nytt igjen.  

Jeg var ganske avslappa til utbruddet jeg fikk i februar 2019, og venta til det lengste før jeg foretok meg noe. Da var det derimot for seint å pleie det hjemme, så da var det å ligge på sykehus en uke med hestekur intravenøst tre ganger om dagen. 

Innleggelse var heller ikke til å unngå i mai 2021.

Minsten Mille sitt rom har blitt oppgradert

God mandag, kjære dere, er dere klar for ny uke?

I over et år har Bjørn Erik og jeg hatt esker på esker med nytt nydelig gulv til hele andre etasjen liggende ved siden av senga vår. Vi var vel noe i overkant optimistiske når vi kjøpte det hele inn. Trodde vel at alle rommene var lagt på en helg eller to, men det ble selvsagt mye mer omfattende enn det. For Bjørn Erik insisterte på at alle garderobeskapene på hvert enkelt rom skulle demonteres, rett og slett fordi han ville legge gulv under der også. I tillegg må tak males på to av soverommene, og der må alle veggene også veggfornyes med en spesiell tapet og deretter males. I etterkant er jeg jo helt enig. Når man først skal oppgradere et rom med helt nytt gulv så må det jo gjøres skikkelig. Men bare tanken på å rydde ut alle klærne og haugevis av stæsj dyttet dobbelt inn i hyller og skuffer, ga meg vegring, og hverken Bjørn Erik eller jeg klarte å heie frem vilje god nok på hverandre så vi fikk begynt.

Det var jo ikke akkurat sånn at vi plutselig glemte alle disse eskene med gulv som hindret Bjørn Erik i å gå til sengs hver kveld på normal måte. Neida, det ble bare et større og større irritasjonsmoment, men nå på nyåret brettet vi begge opp ermene og ga gass. Mille og jeg tømte hele rommet for alt av tøy i skuffer og skap, samt alt annet vi klarte å bære, mens Bjørn Erik tok de tyngre taka. Alt ble fordelt på de to andre soverommene på en drøy time, og vips så var det altså klart for legging av nytt gulv.

Selve gulvleggingen ble lagt på en dag, det ble altså så fint, og motivasjonen var fortsatt på topp når vi skulle begynne å få ting på plass igjen. Det tok derimot noe lengre tid, for nå skulle nye løsninger på plass og hver bidige lille ting nøye gjennomgås. Beholde, gis bort eller kastes. Det tok sin tid, men nå er vi endelig ferdig. Ble det ikke fint?

Mille fikk bilder av Poppy og Sol til jul, og de er selvsagt kommet opp.

Mille har hatt hestefri helg og da spiller hun så ofte hun kan med venninne Marta over nett. Mindcraft er tingen, og det høres ganske så hektisk ut til tider. Hun kan ikke bruke sofaen sin akkurat nå, for den er reid opp til Dennis som er på besøk. 

Tallet på premiesløyfer har vokst de siste årene, så nå sørget papsen for en ny rad å henge de opp på. Som dere skjønner, hest er fortsatt best.

Mille er og blir en skikkelig lesehest, men vi klarte å luke vekk halvparten av bøkene som stod i hyllen fra før av.

Hmmm, noen har lært å brette klær av mammaen sin.

Til onsdag kommer Kristin og Falk på besøk også, så da tenker jeg sofa og bord kommer på plass igjen. Falk får gjesterommet, mens Mille camper inne hos oss.

Petter ble enkemann i fjor, men han har virkelig blomstret opp i det siste. Er ute og flyr hver bidige dag, den blidfisen, så jeg tror neppe han har noe særlig savn lenger etter sin kjære.

Må forresten nevne at Mille så smått begynner å like å ha planter rundt seg. Hun fikk seks små avleggere av meg for noen måneder siden, og alle lever i beste velgående.

 

 

Uforglemmelig morgen ❤️

Det er surt og kaldt i Stavanger nå, vel, det er det vel på de fleste steder i vårt langstrakte land, men inne på kaféen Frk. Krag tidlig i morges, fant vi venninnene sammen og skapte magi. Det er litt flaut å nevne det, men det er faktisk første gangen på over tredve år at jeg har besøkt gamlebyen og kost meg med noe som helst, så det var sannelig på tide.

Vår alles kjære Gitte og eier Sissel var så absolutt godt forberedt på storinnrykket. De disket opp med nydelig bakverk og all slags pålegg, så det var bare for oss å slå oss ned å nyte til det fulle. Det var også ekstra kjekt, var eldstemannen Dennis og kompis Øyvind tok seg tid til å stikke innom. Det er rart det der, men nå har ungene våre blitt så store at de vil henge med oss igjen, og det synes jeg selvsagt er kjempestas.

Jeg har faktisk savnet en god grunn for å besøke gamlebyen oftere. Jeg har bodd i Stavanger over halve livet mitt nå og kan dessverre kun telle på en hånd de gangen jeg har ruslet gjennom de små koselig smugene. Nå derimot, vil jeg garantert besøke plassen oftere. Kaker og deilig te lokker så absolutt, for ikke å snakke om kvalitetstid med de aller aller beste ❤️

Bente og Hilde er rett og slett råflinke!

– fremsnakking av venner/reklame, ikke spons –

Hei igjen, kjære dere fininger.

I dag har jeg lyst til å heie frem noen virkelig kreative sjeler jeg beundrer stort. Mamma Bente og datter Hilde står bak skaperen av “Knusbart”, og jeg synes altså de er så flinke. De er stadig på jakt etter gamle lysestaker, askebegre, lampeskjermer, rettere sagt alt av nips vi andre ikke vil ha, og så mikser de flere av disse tingene i sammen til de nydeligste kreasjoner.

Like før jul spurte jeg disse snaisne (Stavanger uttrykk for fine) om de kunne ha i bakhodet at jeg var ute etter noe fargerikt til min kjære svigerdatter. Det er nemlig ingen hemmelighet at Kristin elsker det litt spesielle. Jeg synes egentlig det er ganske enkelt å finne julegaver til Kristin, for hun er jo så tydelig på hva hun liker, men denne gangen hadde jeg jo muligheten til å gi henne noe ingen andre har. Det tok ikke lange tiden før Hilde tok kontakt, med en helt genial idé. Hun og mammaen hadde nemlig laget noen helt fantastiske lysestaker i lilla, og noen av glassdelene fortalte fine familiære historier også . Jeg slo selvsagt til med det samme, og ikke mange dagene etter var Bjørn Erik og jeg på vei for å hente en gedigen rosa eske med to genuine kunstverk oppi.

Veien til Sandnes var ikke lang, og lite visste jeg at denne turen bragte med seg mer en gaver til vår kjære. Bjørn Erik fikk nemlig med seg at jeg falt i dyp beundring for et par kreasjoner i blankt glass og med noe grønt/turkis i seg. Så til min store overraskelse pakket jeg opp en gedigen eske med noe av det nydeligste jeg har sett på lenge. Jeg var ikke i tvil om hvor de nydelige lysestakene skulle stå. Selvfølgelig der jeg kan observere de mest, på hver side av TV-benken. Har dere sett noe så vakkert? Tenk at man kan få så stor glede av det andre ikke ser noe fint i, ganske flott, ikke sant?

Jeg aner ikke om lysestakene består av tre eller fire deler. Flotte er de i alle fall, jeg er helt bergtatt.

Denne nydelige lille saken er også fra Knusbart.

Ja her har dere duoen, datter Hilde og mor Bente, fargerike til tusen.

Disse to nydelige herlighetene fikk vår kjære Kristin til jul. Det måtte jo være midt i blinken for ei som har malt rom etter rom lilla hjemme. Den til høyre kan faktisk brukes begge veier.

Altså, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et rom hvor disse rosa herlighetene kunne lyse opp hverdagen min. De er altså bare så lekre.

Gå gjerne inn på Instagram siden Knusbart og se mere til hva duoen har laget.

Favorittplantene mine på badet 🌿

Hei igjen.

“Nå vil jeg også ha planter på badet mitt, Nina. Kan du sende meg bilder av dine”, spurte snilleste Sesilie meg om på lørdag.

Selvfølgelig, tenkte jeg omgående, men hvorfor ikke lage et innlegg rundt temaet. For selv om jeg til dags dato har elleve levedyktige grønne planter på badet i dag, så betyr det ikke at jeg vil anbefale alle. For noen trenger kun en skvett vann en gang i uken, andre mye mer og en og annen trenger enda mer kjærlighet og tålmodighet, og da må man selvsagt stille seg spørsmålet om det virkelig er verdt det.

Jo enklere jo bedre, spør du meg, men jeg gir uansett ikke opp noen selv om de er noe umedgjørlige. Mine absolutte plantefavoritter på badet i dag er;

  • Smaragdpalmen. Denne robuste finingen har aldri sviktet meg. Jeg har den midt i stua også uten noe form for lys, og den på badet har heller ikke tilgang til noe særlig. Der står den på gulvet hvor varmekablene alltid er på, og den stortrives. Får litt vann i potten en gang i uken, men kan fint stå lenger uten veske. Måtte faktisk flytte den nylig, siden den har vokst seg alt for stor for plassen den først stod på.
  • Bostonbregnen. Jeg elsker denne gode gamle slageren. Den stortrives i fuktighet på badet, men trenger gjerne å vannes og sprayes to ganger i uken. Den har også godt av å ristes av og til, så brune blader fjernes. Jeg pleier også å klippe vekk små tynne døde stilker, rett og slett rydde og ordne den litt. Det drysser som sagt litt, det kan være noe irriterende, men jeg elsker det ville og robuste utseende på den.
  • Calathea Freddie. Jeg får rett og slett ikke nok av alle plantevariantene i Calathea familien. Jeg er litt usikker på om det er en “Freddie” jeg har. Det står ikke skrevet noe på potten, så det blir rein gjetting. Den vokser helt vilt, og siden jeg ikke vil potte den om og la den vokse seg større, klipper jeg stadig vekk stilker på den. Den henger med hodet med en gang den ikke får nok vann, men kommer seg raskt igjen med en skvett.

Ja, dette var altså mine topp tre liste over planter på badet. De var ikke favorittene mine i begynnelsen, men etter å ha lært de mer å kjenne, har de “vokst” på meg. Jeg vil gjerne få trekke frem noen av de andre plantene også, skriver litt om de under hvert bilde.

Har dere noen favorittplanter på badet? Del gjerne erfaringene dine med meg 🌿

Golden Neon Pothos (over), har dere sett noe så vakkert? Ligner veldig på gullranken, men vokser dessverre ikke like vilt. Den spesielle fargen på bladene lyser opp og den passer altså så fint på badet. Veldig enkel å håndtere. Får ikke noe lys, men litt vann en gang i uka.

Ficus Elastica Belize, står bak en kommode på badet og får ikke en eneste stråle lys. Mille lurte på om den var råtten fordi alle bladene var så stygge på kanten, men det er jo de lyse sjatteringene som gjør den så fin og spesiell.

Tradescantia Nanouk planten fikk meg først til å dåne. Det finnes faktisk ingen andre planter med vakrere underside på baldene. Min derimot, har forandret seg. Den er fortsatt rosa under, men ikke på langt nær så sterk og fin som før. Jeg plukker den for brune blader og vanner litt hver uke, og håper stadig på at den skal bli like fin som før.

Jeg har valgt å ha tre små potteplanter i det lille vinduet i stedet for en stor som stenger alt lyset ute. Utfordringen er det direkte sollyset de får hele sommeren igjennom. Da tørker de fort ut, så jeg må stadig fjerne brune blader og vanne, vanne og atter vanne. 

Er du snart ferdig med å ta bilder nå, bestemor?

Jeg skulle ønske jeg brukte mer tid på plantene på badet, særlig når jeg ser hvor godt de har av å stå litt i dusjen. Gjorde det i går, og i dag så de alle helt nye og freshe ut. 

Tidligere lærte jeg å beholde gamle blader, legge de oppe på jorden og la de gi næring til planten. Nå derimot nevner flere at bladene kan være tegn på sykdom og parasitter, så nå fjerner jeg de helt.

Det er lurt å tørke støv av hvert bidige blad på plantene i ny og ne. Dn tar nemlig opp lyset gjennom bladene. Veldig tidkrevende jobb, men jeg gjør det av og til.

Jeg “jukser” og sprayer “bladglans” på noen av favorittene mine. Det lukter ikke særlig godt, så jeg veit ikke om det er så sunt, men det har nå vært å få kjøpt i plantebuttikker i årevis, så jeg satser på at det er godkjent og innafor. 

 

 

Trippeldate på sparket

Heihei igjen, dere trodde kanskje dere fikk en pause fra meg i dag, men neida, hallo hallo.

For noen få timer siden, etter å ha hjulpet til å tømme rommet til Mille for alt siden hun skal få nytt gulv, tikket det inn en melding fra min venninne Simone. “Noen andre som tilfeldigvis har barnefri i kveld og vil gå ut å spise i sammen?” Barnefri og barnefri fru Blom, her i huset blir vi jo nesten sparka ut av huset nå for at 16 åringen skal få litt fri fra alt maset vårt, så egentlig har vi alltid barnefri. Men det å gå i dusjen å fjonge seg opp en lørdagskveld når en egentlig har planlagt å krølle seg sammen under pleddet i sofaen med masse snop, var jo ikke akkurat det jeg hadde tenkt meg. Men så slo det meg at jeg har lovet meg selv, i år som i fjor, å takke “ja” til alt som kommer min vei. Jeg vet også med sikkerhet at jeg kommer til å angre hvis jeg trekker meg, for det er aldri kjedelig med de vennene der.

Så på 1-2-3 så var jeg i dusjen og ikledd finstasen, og tenk, han kjære hunken min valgte uten at jeg nevnte det å ikle seg julegaven han fikk av meg. Vi snakker i brun velour kordfløyel t-skjorte, noe han i utgangspunktet aldri har ønsket seg, men som jeg synes er kjempefin (derfor fikk han tre stykker). Jeg tror egentlig at han synes han er veldig fin i den, men det kommer han nok aldri til å innrømme, for han er altså så lei av alt gnålet mitt om dette.

I kveld ble det altså plutselig duket for årets første trippeldate med jentene mine og deres fininger. Pakistansk og indisk mat stod på menyen, og på grunn av restriksjonene ble det kun brus og vann i glassene. Egentlig veldig deilig for allerede tre timer seinere er kvelden ennå ung her hjemme igjen. I skrivende stund sitter far og datter og skriker til hverandre fordi de spiller “It takes two” på PS5. Jeg derimot skal ta et dypt dykk i fryseren og hente de tolv siste saftposene jeg veit jeg har gjemt der et sted fra sommeren. Det er fortsatt noen timer igjen av ukas eneste snopedag, og den skal selvsagt nytes til det fulle.

Fortsatt god kveld, dere, klem Nina

Bjørn Erik + Lady Diana = Sant

God fredag, fininger 💋

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kongefamilien både her i Norge og i England. Jeg pløyer meg gjennom alt som skrives om dem, og storkoser meg med filmer og dokumentarer. Jeg kan med hånden på hjertet si at “The Crown” er en av de aller beste seriene jeg noensinne har sett så jeg er derfor sååå klar for neste sesong.

Hele familien har for lengst fått med seg min “mani” og de elsker å overraske meg med forskjellige kongelige duppeditter. Til ellevill jubel fikk jeg i forfjor et stort bilde av Lady Diana tegnet av flinkeste Anette Moi, og til jul fikk jeg jammen meg et til i tillegg til et mindre et av vårt kjære kongepar. Jeg ble helt vill, var rett og slett i ekstase.

Så nå dere, har Bjørn Erik sin lilledo blitt smykket opp etter noter. I tillegg til alle disse fine tegningene har jeg hengt opp en diskokule med hengeplante i og på vasken står det en noe mindre kule med blomster i. For å si det sånn, man må faktisk smile litt av alle øynene som hviler på en når man gjør sitt fornødne. Man føler seg aldri alene der inne.

God helg kjære kings and queens, nyt den 👑

Askepott✨

God kveld, kjære dere 💋

Det er trettende dag jul og i følge gamle tradisjoner så pakker man vekk julen i dag. For en gang skyld så klarte jeg det, og det var rett og slett litt deilig. Jeg har egentlig aldri hastverk med å få alt julestæsjet opp på loftet, blir aldri lei, men hadde som mål å være ferdig til helgen så jeg endelig får vasket huset skikkelig igjen. I morgen skal jeg nemlig snappe på to andre kontoer i tillegg til min egen (ninasprell), og da er det faktisk litt ok å ha huset litt på stell igjen.

Samtidig som jeg pakket vekk julen i dag, planla jeg allerede nå litt til neste jul. Den julen her fikk tre venninner av meg og vår kjære Kristin “Tre nøtter til Askepott” bilde i julegave. I alt finnes det tre forskjellige motiver i denne serien, og planen nå er å sørge for at de alle havner under juletreet til disse finingene mine. Hvert år skriver jeg ned alt av hva vi gir i gaver for å forsøke å ha en rød tråd i gavevalget hvert år, og denne gangen har jeg i tillegg lagt inn forskjellige huskelapper til meg selv i kalenderappen min på mobilen. For når jeg vet hva jeg skal kjøpe, så kan jeg liksågodt kjøpe det inn et par-tre måneder i forveien, spre utgiftene vedrørende julen utover flere måneder i stedet for å blakke oss fullstendig i desember. Så allerede i september så synes jeg det er innafor å kjøpe inn de neste Askepott bildene. Jeg har forresten en uvane med å ville ha en del av julegavene som kjøpes inn til meg selv også, så jeg har akkurat vært inne på kalenderen og oppdatert den “Husk å kjøp Askepott bilde til 4 stk + meg selv”.

Hmmm, er det flere som kjøper julegaver tidlig?

Aldri et år uten 🌟

God kveld i stugo kjære dere.

Vi lever alle mer eller mindre i konstant karantene nå. Vi har hjemmeskole og hjemmekontor, og titt og ofte får vi meldinger om kansellerte konserter og andre begivenheter. Det er selvsagt surt for alle det berører både økonomisk, fysisk og psysisk, men jeg ser faktisk lyset i tunellen.

Jeg er og blir en evig optimistisk og mener at vi med litt forsiktighet snart kan leve akkurat som før. Vi får alle tilbud om nødvendige vaksiner og folk blir ikke så syke som før, og det beste av alt, skammen over å ha blitt smittet har forsvunnet. Tidligere turde ikke folk å nevne at de var syke. Man kjente ingen i egen krets før flere måneder etterpå, fordi de var engstelige over å få en overhaling. Nå derimot hører jeg om nære tilfeller ganske ofte, og priser meg lykkelig over at de faktisk ikke blir så syke.

Til tross for begrenset kontakt oss venninnene i mellom, har vi allikevel klart å få til en del kjekke sammenkomster i det siste. Ungene våre er i forskjellige aldre, men i løpet av alle de årene de har hengt i sammen, har det bygd seg opp stor kjærlighet til hverandre. De elsker å henge sammen og blir skikkelig gira når vi treffes. Derfor var gleden stor når noen av oss igjen klarte å karre til oss billetter til årets juleforestilling i Sola kulturhus.

Det var som før store forventninger til kvelden. Vi vil nemlig alltid sitte igjen med følelsen av å bli skikkelig underholdt, le masse i sammen. Bli overrasket og gapskratte så vi griner. Se på hverandre fordi vi blir flaue, og dø litt fordi ungene våre plutselig har blitt så store at de skjønner voksenhumoren som kommer i stikk titt og ofte. I tillegg så må jeg få nevne at dette er den eneste  gangen i året Mille får med meg på McDonald´s. Bare det å møte hele gjengen og sitte å spise masse junk før forestillingen, har blitt en stor slager.

“Julefjerten” ble en suksess. Jeg synes faktisk dette var noe av det beste gjengen har levert noensinne, og tiden gikk som alltid så alt for fort. Gleden var også stor når jentene våre igjen fikk sjansen til å hilse på og takke artistene etterpå. Jeg legger ved noen bilder fra noen av de forrige årene også, og som dere ser så er det alltid god stemning. Dette har blitt en av våre juletradisjoner, faktisk en av de fineste ❤️