Det er trettende dag jul og i følge gamle tradisjoner så pakker man vekk julen i dag. For en gang skyld så klarte jeg det, og det var rett og slett litt deilig. Jeg har egentlig aldri hastverk med å få alt julestæsjet opp på loftet, blir aldri lei, men hadde som mål å være ferdig til helgen så jeg endelig får vasket huset skikkelig igjen. I morgen skal jeg nemlig snappe på to andre kontoer i tillegg til min egen (ninasprell), og da er det faktisk litt ok å ha huset litt på stell igjen.
Samtidig som jeg pakket vekk julen i dag, planla jeg allerede nå litt til neste jul. Den julen her fikk tre venninner av meg og vår kjære Kristin “Tre nøtter til Askepott” bilde i julegave. I alt finnes det tre forskjellige motiver i denne serien, og planen nå er å sørge for at de alle havner under juletreet til disse finingene mine. Hvert år skriver jeg ned alt av hva vi gir i gaver for å forsøke å ha en rød tråd i gavevalget hvert år, og denne gangen har jeg i tillegg lagt inn forskjellige huskelapper til meg selv i kalenderappen min på mobilen. For når jeg vet hva jeg skal kjøpe, så kan jeg liksågodt kjøpe det inn et par-tre måneder i forveien, spre utgiftene vedrørende julen utover flere måneder i stedet for å blakke oss fullstendig i desember. Så allerede i september så synes jeg det er innafor å kjøpe inn de neste Askepott bildene. Jeg har forresten en uvane med å ville ha en del av julegavene som kjøpes inn til meg selv også, så jeg har akkurat vært inne på kalenderen og oppdatert den “Husk å kjøp Askepott bilde til 4 stk + meg selv”.
Vi lever alle mer eller mindre i konstant karantene nå. Vi har hjemmeskole og hjemmekontor, og titt og ofte får vi meldinger om kansellerte konserter og andre begivenheter. Det er selvsagt surt for alle det berører både økonomisk, fysisk og psysisk, men jeg ser faktisk lyset i tunellen.
Jeg er og blir en evig optimistisk og mener at vi med litt forsiktighet snart kan leve akkurat som før. Vi får alle tilbud om nødvendige vaksiner og folk blir ikke så syke som før, og det beste av alt, skammen over å ha blitt smittet har forsvunnet. Tidligere turde ikke folk å nevne at de var syke. Man kjente ingen i egen krets før flere måneder etterpå, fordi de var engstelige over å få en overhaling. Nå derimot hører jeg om nære tilfeller ganske ofte, og priser meg lykkelig over at de faktisk ikke blir så syke.
Til tross for begrenset kontakt oss venninnene i mellom, har vi allikevel klart å få til en del kjekke sammenkomster i det siste. Ungene våre er i forskjellige aldre, men i løpet av alle de årene de har hengt i sammen, har det bygd seg opp stor kjærlighet til hverandre. De elsker å henge sammen og blir skikkelig gira når vi treffes. Derfor var gleden stor når noen av oss igjen klarte å karre til oss billetter til årets juleforestilling i Sola kulturhus.
Det var som før store forventninger til kvelden. Vi vil nemlig alltid sitte igjen med følelsen av å bli skikkelig underholdt, le masse i sammen. Bli overrasket og gapskratte så vi griner. Se på hverandre fordi vi blir flaue, og dø litt fordi ungene våre plutselig har blitt så store at de skjønner voksenhumoren som kommer i stikk titt og ofte. I tillegg så må jeg få nevne at dette er den eneste gangen i året Mille får med meg på McDonald´s. Bare det å møte hele gjengen og sitte å spise masse junk før forestillingen, har blitt en stor slager.
“Julefjerten” ble en suksess. Jeg synes faktisk dette var noe av det beste gjengen har levert noensinne, og tiden gikk som alltid så alt for fort. Gleden var også stor når jentene våre igjen fikk sjansen til å hilse på og takke artistene etterpå. Jeg legger ved noen bilder fra noen av de forrige årene også, og som dere ser så er det alltid god stemning. Dette har blitt en av våre juletradisjoner, faktisk en av de fineste ❤️
Jeg har bestemt meg for å kjøre på for fullt med bloggen i år. Få den opp å gå som før, investere i alt og ingenting. Slutte å overtenke, blogge om stort og smått, synliggjøre meg litt mer igjen.
De siste årene har jeg fått mer og mer sansen for å leke meg med grønne planter. Jeg var helt nødt til å finne på noe mer kreativt utover det å dra med seg kamera overalt, og det å omgi seg med et hav av spirende grønne vekster tok til tider helt av og ga meg helt klart mye glede.
Først var målet å få femti levedyktige arter i hus, men det tok ikke lange tiden før tallet steg til åtti og da sluttet jeg å telle for husfredens skyld. For de tar helt klart mye plass, men interiørmessig synes jeg det er sååå vakkert.
Det å få alle disse plantene til å vokse og trives er stort, men jeg vil ikke at plantene skal ta over huset, så jeg forsøker å ikke få de til å vokse seg ut av pottene sine. Det krever at de hele tiden klippes og i stedet for å kaste disse stilkene, lager jeg avleggere.
Jeg har funnet ut at de fleste mennesker elsker å få planter og avleggere i gave, og for meg er det stas å lage “babyer” ut av mine egne fine. Det var derfor med stor entusiasme jeg pakket ut den verdens fineste julegave fra Bjørn Erik. Det danske merke “Leer Baek” har nemlig en tak kreasjon, med 15 små reagensrør man kan ha stiklinger i. Jeg har ønsket meg “Mega Flora Lage” lenge, og visste overhode ikke at min kjære hadde fått tak i den lokalt på butikken “Hygge” på Bryne.
Er den ikke fin dere?
Man trenger nødvendigvis ikke å kun bruke den til avleggere. Jeg gleder meg også til å fylle den opp med fargeglade blomster til sommeren.
I dag spratt jeg opp klokken syv, livredd for å ikke våkne opp i tide til minsten Falk. I dag drar nemlig trekløveret tilbake til Drammen, så timene i forkant er dyrebare.
Feiring av jul og nyttår med en liten pjokk i huset har rett og slett vært magisk. Jula er forresten alltid magisk, men det er noe helt spesielt å glede seg med de aller minste. Vi har jo selvsagt Mille også som er gledessprederen i huset året rundt, og det er gøy å se at hun tar rollen som tante på strak arm.
Det har ikke blitt så mange turer ut på oss i det siste, for det blir jo så fort mørkt og Falk sover jo fortsatt lange middagslurer midt på dagen, men en og annen rusling i nabolaget har det jo blitt. Faktisk rusling med rosa onepiece i boblestoff.
Dere vet, meg og onepiece, det er vanskelig å styre unna, så når man får gavekort i julepresang, ja da er det ikke vanskelig å øremerke det med akkurat det. Er og blir hekta, sånn er det bare.
Nå har jeg derimot lovet meg selv shoppestopp i ukene fremover. Turen vår til Mexico nærmer seg nemlig med stormskritt, og det i seg selv bør være god nok grunn til å være mer fornuftig. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at klesskapet inneholder nok onepiecer…tror jeg.
Ønsker dere alle en superduper start på uken, klem Nina
Det nye året har så vidt begynt, og i skrivende stund sitter jeg alene og venter på kjærkomne lyder fra andre etasje, mon tro om flokken snart våkner?
Fjoråret ble avsluttet med gode venner og familie, hele året har faktisk vært en arena for akkurat det, og ønskene for tiden som kommer er helt likt. Familie og gode venner, hva mer trenger man egentlig?
De gir meg mot til å leve livet i oppriktighet. Av og til trenger jeg rett og slett litt ekstra styrke til å bryte ut av uheldige mønstre. Hverdagen blir ikke alltid som man hadde planlagt, men de nye og andre alternativene trenger faktisk ikke å være så ille.
Jeg er i stadig i lære med et åpent sinn, og det er spennende. Samtidig setter jeg grenser, og det kan være litt skummelt. Det er til tider krevende, til og med ubehagelig, men det er nok enda et tydelig tegn på at man stadig er i forandring, forhåpentligvis til det bedre.
Men nå dere, hører jeg tassende skritt i gangen og om litt vet jeg at verdens vakreste lille gutt kommer inn døren her med et stort glis. Så vi får heller skrives igjen snart dere, klemmer sendes i fleng ❤️
