I ekstase på Skal Vi Danse!

Ja, da har vi tuppene altså vært så heldige å få oppleve “Skal vi danse” på veldig nært hold. For som mange sikkert har fått med seg, så er min kommende svigerdatter, Kristin, en av de spennende deltagerne i år, så da var vi jammen meg ikke seine med å takke høylydt “ja” til publikumsbilletter.

Allerede uka før vi dro bortover, var kveldens antrekk til minsten nøye valgt ut. En kort sort silkekjole, som de flinke sydamene ved Breiavannet hadde tilpasset hennes mål, min røde rockeskinnjakke fra London og matchende rutete strømpebukse, også gravd frem fra en av mine skuffer. Hun følte seg altså så fin, og jeg må ærlig innrømme at hun var litt av et syn, faktisk et blikkfang der hun hoppedanset avgårde på vei til drømmeopplevelsen sin.

Minsten var ikke bare fin i tøyet. Håret var møysommelig krøllet også og for en gang skyld ville hun ha litt sminke på. Nærmere bestemte kobberfarget glitterøyenskygge og for aller første gang, et forsiktig lag med rød leppestift.

“Skal vi danse” (SVD), foregår ikke så langt fra Fornebu Arena, nærmere bestemt H3 Arena. Normalt skulle vi vært 800 tilskuere, men på grunn av korona situasjonen var vi kun 200 familiemedlemmer og venner av deltagerne. For å begrense smittefaren ble vi spredt utover fire innganger. Vi var invitert til inngang D, og der ble vi nøye og ofte informert om å holde god avstand. Etterhvert ble vi geleidet inn to og to, og ble fulgt helt frem til de oppmerkede stolene våre, som vi forøvrig ikke fikk lov til å forlate under sendingen. Vi kunne selvsagt gå på do, men kun når det var vår sektor sin tur. 

For at SVD skulle klare å bli gjennomført dette spesielle året, har deltagerne mang en regel å forholde seg til. De får ikke lov til å være særlig sosiale i denne perioden. Hverken med oss familie, venner eller med de andre danserne. Vi som familie liker å klemme hverandre, men nei, denne gangen ble det å holde god avstand. Deltagerne får heller ikke lov til å oppsøke oss i publikum etterpå, så jeg hadde forberedt Mille godt i forveien om at hun ikke kunne ta bilde med favoritten sin, altså Youtuberen Agnete Husebye. Kristin hadde uansett klart å overraske henne med en videohilsen fra henne et par dager før, så hun var mer en fornøyd der hun satt og sitret over endelig å få være tilstede. Hilsningen har jeg for øvrig langt med helt nederst i innlegget her.

Jeg må innrømme at jeg synes det var skrekkelig stas å få være med på SVD jeg også. Tårene rant faktisk to ganger på kort tid i begynnelsen der, og nakkehåra reiste seg. For det hele ble mye mer intimt enn det jeg først hadde trodd. Dansegulvet var nemlig mye mindre, så man satt mer eller mindre midt i det hele, uansett hvor man var plassert. Man følte også på en enorm spenning. Konkurranseinnstinktet var så absolutt på plass hos de alle, de tok det dønn seriøst, og når avstanden mellom oss alle ble så kort, fikk vi med oss hver minste lille ting..

Vi ventet selvsagt i spenning på vår fine Kristin, og når det endelig var hennes tur, så tror jeg alle, også dere i sofaen hjemme, hørte oss. Vi ble nemlig oppfordret til å heie på favoritten vår, gjerne stå opp og hoppe, hoie og danse, og da dere, var vi jammen meg ikke vanskelig å be. For dere kjenner oss, vi er ikke redd for hverken å ses eller høres. For å si det sånn, hvis det hadde vært en premie til den i publikumet som var mest høyrøstet, så hadde den garantert gått til oss, eller rettere sagt Mille. Dere kan tro hun var engasjert der hun satt. Hun hadde “the time of her life”, dette var virkelig gøy.

Jeg må forresten få lov til å nevne en artig episode til. Mille er som sagt stor fan av Agnete, så når det var hennes tur til danse, og hun i tillegg kom inn fra den inngangen vi satt, gikk Mille i taket. Hun ropte og vinket på Agnete, og joda, det fikk hun med seg, og vinket så snilt tilbake. Mille dånte selvsagt, og ga meg ørten klemmer med tårer på skinn, gledestårer. Det som derimot skjedde da Mille vinket igjen litt seinere på kvelden, og som hun til sin store overraskelse fikk samme reaksjon på igjen, var minnerikt på en artig måte. For da ble hun altså så hoppende glad at hun i rein opphisselse fant frem den knallrøde leppestiften, og tok den på seg med harde stressende bevegelser, om og om igjen. Alle som har brukt rød leppestift vet at det der ikke er særlig lurt, og dere skulle sett reaksjonen min når jeg plutselig skjønte hva hun holdt på med. Det var altså rød leppestift her i fra til månen og tilbake igjen, hun var reine “The Joker” der hun satt med rødt klin “all over”. Av min reaksjon så skjønte hun selvsagt hva hun hadde gjort, og vi jobbet febrilsk med å dempe skaden. Det ordnet seg selvsagt, så ikke lenge etter var hun like elektrisk igjen. Men fra nå av, tror jeg den røde leppestiften skal ligge i min veske ❤️ 

Snille Agnete og ikke minst Kristin som fikk til denne hilsningen her;

Gjest på “Skal vi danse” 💃

God kveld, kjære dere.

Det var helt klart morsomt å ha kjoleutfordringen. Ikke bare var det gøy for meg, men også for alle dere andre som hang dere på. Jeg er helt klart ikke aleine om å dytte dette plagget lengst inn i skapet, men fra nå av forsøker jeg å ha på kjole minst en gang i uken.

Jeg klarte å vise dere seks av kjoleplaggene som ble valgt, altså alle utenom den sist valgte. Jeg må derimot innrømme at den ble plukket ut kun på grunn av kjoleutfordringen og fotoshooten vi da måtte ta. Den ble kun på i et par timer, for dette er klart ingen hverdagskjole. 

Zebrakjolen er nok en billig kjole under 500,- men er kun vært brukt en gang. Det var under en valentines date, på en restaurant hvor jeg ville føle meg litt fin. Jeg likte derimot ikke kjolen. Det var alt for mye stoff oppi halsen, og jeg som er noe røslig, så bare enda større ut med den enorme bysten som var helt dekket til.

Min kjære mamma ble redningen…igjen. Hun vet hvordan jeg liker det, og har for lengst slått seg til ro med at hun må tukle med helt nye plagg for å få dattera fornøyd. Hun tok opp hele sømmen foran, og ordna det til så jeg fikk en skikkelig utringing, noe jeg alltid har likt. Særlig etter at Bjørn Erik har blitt reine proffen med å tape på plass puppene mine. Da får jeg holdning og skuldre som holder i timesvis, med andre ord, da blir kvelden alltid ekstra fin og god.

Nå er kjolen brukbar, og jeg gleder jeg meg til å ta den i bruk. Jeg leker faktisk med tanken om å kanskje bruke den under “Skal vi danse” om to uker. Mille og jeg har fått lov å være med Kristin den dagen, og dere kan tro vi gleder oss. Mille er faktisk i ekstase, og er overbevist at dette blir minner for livet. Hun skal selvsagt heia ekstra på vår kjære Kristin, men er helt starstruck når det kommer til youtuber Agnete. Det å få være i nærhetene av henne er visstnok en stor drøm, og nå får hun det.

Javel dere, tror dere det er innafor å ha på den kjolen her som publikum under “Skal vi danse”. På en noe mer stylet Nina-mor?

Etterlengtet!

Tenk det dere, da har vi endelig fått oppleve å gå på teaterforestilling igjen. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor minsten Mille som omtrent ikke fikk oppleve noe slikt i fjor, og årets teater besøk ble det selvfølgelig heller ikke noe av. I Hallingdal derimot, i ferieparken vi har bodd i, har det vært uteforestilling hver onsdag og lørdag i hele juli, og det måtte vi alle selvsagt få med oss.

“Tråll 2” var både spennende og morsom, og skuespillerne helt fantastiske, skikkelig proffe. La meg forresten få komme med en liten digresjon her. Jeg ble nemlig litt satt ut her om dagen, da en nokså kjent skuespiller, nærmere bestemt Jesper Malm, kom ruslende forbi teltet vårt. Egentlig ikke så rart, for selvsagt kan skuespillere også dra på campingferie, men forstod jo etterhvert at han var en av rolleinnehaverne i skuespillet. 

Både store og små storkoste seg altså på forestilling. Mille var helt elektrisk, hun hadde gleda seg sånn, og det smitta nok over på oss alle. Når det hele var over, og det var mulighet for å møte alle skuespillerne og ta bilde med dem, var hun jammen ikke sein med å ta beina fatt og komme seg først frem i rekka. Møte ble det, bilde også, og nå gleder hun seg allerede til neste års ferie, for da øyner hun en mulighet med å få med seg “Tråll 3”.

En familie per benk, pga smittefaren.

 

Denne sommeren er og blir historisk fin

Heihei igjen, kjære dere!

Nå er det lenge siden sist, men som de fleste sikkert har skjønt av de utallige Instastoryene, så har jeg hatt besøk. Trioen Kristin, Dennis og vesle Falke-mann kom nemlig overraskende vår vei igjen, og når sjansen byr seg, elsker jeg å være farmor på heltid. Det er altså så koselig å ha den vesle pjokken rundt seg, for nå skal absolutt alt undersøkes. Han børner rundt i hundre, alt nytt er gøy og skravla går i ett sett.

Jeg kan forresten ikke huske sist gang jeg fikk muligheten til å feire bursdagen til eldstemannen Dennis. Vi eller han er alltid på ferie på den tiden her, men i år klaffet det altså for alle. Litt merkelig egentlig, men høyest oppe på ønskelista til bursdagsbarnet var et besøke i Kongeparken, og det ble det.

Det er nesten litt nostalgisk å tenke på at min egen pjokk kun var et par måneder selv når han var i Kongeparken for aller første gang for 29 år siden. Han hadde selvsagt ingen glede av det den gangen, men Falk som nå har blitt 15 måneder, synes det var stas. Det var kjempetøft å kjøre traktor, og ganske så spennende å sitte på mamma Kristin sitt fang som hvinte av fryd i de minste tekoppene.

Det er ganske så herlig å se hvordan livet går i sirkel, som far så sønn ❤️  

En spent liten pjokk.

Ledsagerbeviset var igjen godt å ha. Da blir man nemlig Brumles bestevenn og får lov å gå foran køen. 

Lillesøster synes det er hysterisk morsomt å ha en storebror som er livredd for fart og spenning.

Jeg eeelsker…

…sukkerspinn.

Drømmehelg!

“Nå kan du godt komme hjem, mamma, for nå har du fått nullstilt deg”!

Med disse ordene fra minsten Mille, satte jeg nesa hjemover igjen fra Sørlandet og vakre Søgne. At jeg hadde fått “nullstilt meg”, eller i alle fall ladet batteriene, var helt sant. Etter dager med strålende vær i naturskjønne omgivelser, var jeg så absolutt klar for en ny uke igjen.

Jeg må innrømme at jeg faktisk hadde litt sommerfugler i magen i forkant av denne helgen. Jeg var nemlig invitert med av bestis Tonje, og kjente hverken de som eide dette paradiset eller flesteparten av de andre som også var så heldige å bli invitert. Ikke misforstå meg, jeg er sjeldent redd for å møte nye mennesker, men å skulle bo sammen døgnet rundt uten å ha muligheten til å trekke seg tilbake, er uvant. Jeg hadde derimot ikke trengt å uro meg, for dette var virkelige reale folk. Imøtekommende og inkluderende mennesker, som jeg antagelig kommer til å ha stor glede av å bli bedre kjent med i fremtiden.

Kort oppsummert, helgen ble magisk. Det var velvære døgnet rundt med masse god mat og drikke, bading og båtturer langs kystens sørlandsperle. Latter og gode historier, samt dansing inn i den lyse natten er kjære minner jeg kommer til å ta med meg videre livet. Dette var virkelig kjærkomment og jeg er dypt takknemlig.

Fortsatt god 17. mai feiring 🇳🇴

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen 🇳🇴 

I år var vi invitert på feiring både til Drammen og noen venner av oss her i Stavanger, men jeg hadde aldri kunnet overlate ansvaret av de snart 14 dager gamle kattungene til noen andre på det stadiet her. Minsten som ennå må flaskemates hver 2,5 time har snart fordoblet vekten sin på en uke, endelig høstes de gode resultatene av all arbeidet, så nå kan dere tro det fryd og gammen her. 

Feiring har det nå blitt allikevel. Finstasen er på og vi har benket oss foran fjernsynet og fått med oss alt det fargerike og flotte feiring i vårt langstrakte landet vårt har å by på. Vi koser oss med deilig mat og drikke, og ringer våre kjære som stor sett feirer dagen som oss.

Kattungene har forresten fått midlertidige navn. Gutt nr. 1 heter Helsinki, gutt nr. 2 lyder navnet Rio og minsten som vi skal beholde selv, er oppkalt etter Nairobi. Det er helt sikkert noen av dere som trekker på smilebåndet nå, og som dere skjønner, ja vi er ihuga fan av Netflix serien La Casa de Papel (Papirhuset).

Dere får ha en riktig fortsatt finfin 17. mai feiring dere. Kos dere videre, og så skrives vi snart igjen 🇳🇴 ❤️ 🇳🇴

Mille storkoser seg med Rio (fra venstre), Nairobi og Helsinki.

Mye å feire!

Har dere hatt en fin søndag så langt, kjære dere?

Jeg har storkost meg, faktisk hele helgen, for som sagt så har vi hatt masse besøk fra Oslo. Trioen Kristin, Dennis og Falk, fylte som sagt huset igjen med ekstra fryd og glede, for som mange helt sikkert har fått med seg, så er både Bjørn Erik og jeg helt bergtatt av dette lille vesenet de har skapt. Vi slipper alt vi har i hendene og formelig sloss om oppmerksomheten hans, men ser jo nå at vi egentlig kan ta helt med ro. For vi er tross alt veldig heldige som får se han hver bidige måned selv om avstanden er stor. Denne gangen var det derfor ikke så alt for vondt å ta farvel med dem, for allerede om fire dager sees vi igjen. Da drar jeg nemlig til Oslo for å passe nurket mens mamma og pappa deltar på Vixen.

Apropos barnevakt, gjett hvem som passet Falk fredag kveld? Jo det dere, var overlykkelige farfar, Bjørn Erik. Kristin stod nemlig på ærbødige Stavangeren scene med sin kjære Belinda, hvor de underholdt med sin raskt voksende podkast, Snikk Snakk. Dennis var også til stedet som publikum, og vi var selvsagt begge bittelitt skeptiske på om alt som skulle tas opp på scenen var for våre ører. Det er tross alt ikke alt jeg som svigermor trenger å høre, ikke alt jeg trenger å vite, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Noe var selvsagt veldig personlig og til tider litt flaut, men det var jo også hysterisk morsomt. Jentene byr på seg selv, både på godt og vondt, og jeg håper og tror at publikumet storkoste seg. Det virket i alle fall sånn når showet var over, og jentene forlot scenene til ellevill jubel og trampeklapp.

Etterpå dro vi en hel gjeng bort på Fri bar, møtte flere venner, og ble der til det stengte. Det var ekstra stas å klemme på venninne Vibeke, som også er på besøk fra Oslo, og det var deilig å være ute og lufte seg, mingle rundt å fjase, tulle og prate med alt og alle. Jeg må derimot innrømmet at denne dama her holdt seg til tre enheter jodlevann hele kvelden. For jeg hadde nemlig et stort håp om å få lov å stå opp med Falke-mann dagen etter.

Jeg fikk selvsagt lov til å stå opp med minsten, og sammen med Bjørn Erik hadde vi tre herlig aleinetid. Jeg var også heldig å få lunsje lenge med bestis Tonje og Vibeke, for deretter å dra i stallen for Mille og stelle Sol. Kvelden ble avrundet med hjemmelaga italiensk pizza, hvor mellomstemannene Pelle også kom på besøk. Sammen så vi den nye Terminator filmen, hvor vi nok en gang fikk oppleve selveste Arnold Schwarzenegger, men jeg må nok innrømme at farmor måtte ty til en ørliten powernap for å klare seg gjennom all action. Terminator er på en måte ikke like spennende som før, du vet hva som kommer til å skje rundt hver bidige sving.

En variert og spennende helg har det altså vært, med gode venner og familie ❤

#snikksnakk #stavangeren #familie #venner #fribar

 

Ønskebarn 💕

Venninnegjengen har vokst de siste åre, med flere barn, og det er så stas. Lite visste vi at vi skulle være så heldig. For vi er alle 40-50+, så det å få barn nå, er rett og slett et mirakel.

I helgen var jeg i navnfest for et av disse miraklene. Lengtet etter så lenge. Kjære, vakre, vene, søte, lille Tilla Marie. Silvia sin vesle prinsesse, som vi alle har så kjær.

Jeg visste ikke at det stod “ønskebarn” på et at de fine vimplene, før jeg så bildene nærmere i øyesyn. Da rant det noen tårer, for det er så sårbart og ærlig det ordet der, så fint.

“Kjære Tilla Marie, du skulle bare visst hvor takknemlig vi alle er for at du har kommet. Mammaen din har alltid vært vakker, men nå formelig stråler hun. Dere er så fine i sammen, og det skal bli så moro å følge med videre på dette vakre eventyret”

Silvia + Tilla Marie = ❤ 

Se som de stråler!

 

 

 

Godt nytt år ✨

Kjære dere, da var jeg endelig tilbake igjen.

Det er flere grunner til bloggpausen, blant annet sykdom og prioritering av viktig barnebarn besøk. I tillegg så er jeg ikke komfortabel med å ha fått meg PC i stedet for Mac. Kvaliteten på skjerm, mus og brukervennlighet er ikke optimal, så nå vurderer jeg faktisk å benytte meg av angreretten, levere den tilbake. Synd, siden dette var en overraskelsesgave fra Bjørn Erik, men jeg regner med at han forstår at dette er et viktig arbeidsverktøy i hverdagssysselen min.

Hadde dere forresten en fin nyttårsfeiring?

I år ble dagen feiret noe annerledes enn det vi pleier. Som regel rømmer vi i fra byen, siden minsten Mille og hunden Pippi er livredd for raketter. Denne gangen hadde vi som sagt besøk fra Oslo, og valgte derfor å bli hjemme. Til min store glede ba venninnen min Vibecke seg selv hjem til oss med sin fine familie, og når hun i tillegg tilbød seg å stå for all kokkeleringen, var jeg sannelig ikke vanskelig å be.

Guriland som den dama der kan lage mat. Jeg pleier som regel ikke å spise så alt for mye kalkun, synes ofte det blir for tørt, men denne var altså så saftig og smakfull. Middagen ble faktisk så til de grader vellykket, at det kun var to små kjøttbiter igjen av et kalkunbryst på 2 kg. Fordelt på fire voksne, barna spiste julepølser, er det nesten brutalt spør du meg, reine fråtsingen.

Vi har alltid pakkeleken nyttårskvelden for å forkorte ventetiden til midnatt. Hadde planlagt det denne gangen også, men fikk plutselig så lyst til å spille Kahoot. Har dere prøvd det? Alle laster ned appen på sin mobil, og så kobler vi oss opp mot samme spørrespill, denne gangen “For hele familien”. Så kjøres det opp på TVen, og det er altså så kjekt. Så moro at vi faktisk glemte tid og sted, og derfor måtte haste avgårde til fellesoppskytingen av raketter.

Mille er som sagt fanatisk redd for raketter, noe som er nokså kjent blant de som har Sotos Syndrom. Fikser ikke noe form for smell i det hele tatt, liker ikke høye lyder generelt, og klarer ikke å venne seg til det. Derfor valgte hun å bli hjemme og inne med en syk Kristin. Vi andre dro derimot bortover, og fikk med oss et helt magisk fyrverkeri som ingen ende ville ta. For å være helt ærlig dere, så skjønner jeg ikke hvorfor folk i Stavanger kjøper raketter selv i det hele tatt. Ingenting slår nemlig fellesoppskytingen. Så da fatter jeg ikke hvorfor folk gidder å stå på sidelinja å kjøre opp noen små fiseskudd sammenlignet med dette.

En glad og fornøyd Mille tok imot oss i døra når vi kom hjem, og da turde hun faktisk å komme ut på verandaen iført hørselsvern, så også hun kunne få prøvd noen stjerneskudd. Deretter avsluttet vi kvelden med pakkeleken. Kjempa og sloss som vanlig om de samme pakkene med den fineste innpakningen. Like morsomt hver gang, og det slår aldri feil at den som i første runde karra til seg flest pakker, altså meg, mista dem i siste og avgjørende runde.

Godt nytt år, kjære lesere. Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere ❤ 

Farmor sin lille gogutt var ikke helt enig i at han måtte gå å legge seg med så mange kjekke mennesker rundt seg på besøk.

 

#nyttår #familietid #venner #tradisjon

I kveld blir det show med glitter og stas!

God helg, kjære dere!

Nå har Mille reist til Hege for å bli der over helgen for aller siste gang i år, og Bjørn Erik og jeg på vei ut dørene her for å dra på vors. Jeg har friskt i minne sist gang jeg var ute på sprell, Gabrielle konserten, så det byr meg egentlig litt i mot å hive inn på så alt for mye jodlevann i kveld, men vi skal derimot ut med Moi-gjengen, så da sier det seg selv at det blir ganske så hæla i taket. 

Vi skal på “Banged-up Burlesque Christmas Show” på Gnu bar, og vi er hele 10 stykker som skal avgårde. Planen er å ha på seg den nye glitrende toppen, den litt “harry” greia vet dere, les gjerne her, men siden den er så trang, har jeg hivd på meg en onepiece og begynner moro i den. Hysj, hysj, den er helt ny, Bjørn Erik vet det ikke ennå...

 

#onepiece #onesie