Takk for denne gang!

God kveld igjen, kjære dere.

Da har jeg kommet meg hjem fra Bergen igjen, og jeg må innrømme at denne byen bare vokser og vokser på meg. Den er gedigen i forhold til lille Stavanger, og mye vakrere enn mitt kjære Oslo med alle sine praktfulle bygninger og dens historie. Jeg stiller meg faktisk undrende til at Bergen ikke ble Norges hovedstad, for den har altså så mye mer å tilby og er på en måte så majestetisk.

Uff, nå får jeg nok på pukkelen av mine kjære Oslo- og Stavanger-venner, men jeg får altså aldri nok av denne byen. Den rommer så mye, og jeg elsker at man kan rusle opp og ned gatelangs og hele tiden oppdage noe nytt. Det er selvsagt lett å bli litt forelska når man alltid er i så godt lag her også, og som vanlig tittet sola frem. Det er ikke mer som skal til for å bergta denne dama her.

Denne langhelgen har gått i ett, og det har vært en fryd å for en gang skyld å bare være meg alene på tur. Det er reine luksusen og kun pakke til seg selv, ordne seg selv og sørge for at man er på rett plass til rett tid. Det i seg selv har vært en guddommelig ferie, og jeg har kost meg hvert bidige sekund.

Sånn kort oppsummert har vi venninnene og John vært på sightseeing i Bergen by, fått med oss Pride, vært på Phil Collins konsert, vært ute og feiret en bursdag, vært på voksenfest, og besøkt familien til venninnen min. Vi har døtta i oss en hel del digg is, vafler, pizza, kebab og fiskekaker, men også besøkt restauranter med lekker gourmet mat fra begynnelse til slutt. Vi har hangla oppe hele natta, fått masse ut av dagen, men også våknet opp til tolv timers søvn. Hva mer kan man ønske seg?

Bergen har altså igjen vist seg fra sin aller beste side, men nå er det på tide å takke for seg. Håper vi sees snart igjen ❤️

#bergen #fisketorget #fisketorgetbergen #venner #festligllag

For et flott skue 🏳️‍🌈

God morgen fra Bergen!

Vi var lenge usikre på om vi skulle gå Pride her i Bergen også, men for en gangs skyld så tenkte vi det kunne være gøy å se på også. Vi går nemlig alltid i Pride hjemme i Stavanger, sminker oss og henter frem de fargeglade boaene og møtes en hel gjeng, men denne gangen var det gøy å være tilskuer.

Guriland så moro Pride er dere. Det er altså en så til de grader flott event, og helt herlig å få stå å se på så mange fantastiske mennesker som brenner for så viktige temaer. Mangfold og likeverd for alle, uansett hvem man elsker. Det å få lov å heie på dem alle fra sidelinja er også stort, for jeg kan love dere det, er det noe vi er gode på så er det å hoie, rope og vifte med flaggene våre.

Tusen, tusen takk Bergen for et spektakulært arrangement, dere var gullgode 🏳️‍🌈

I dag er det endelig konsert. Phil Collins kal oppleves for aller første gang, og det gledes!

Klem Nina

#pride #bergenpride #regnbuedagene #rb2019 #pride2019

 

En kommende god tradisjon?

God kveld, kjære dere 🌸

For de av dere som kjenner meg godt, så vet dere at jeg er ganske så bedagelig av meg. Så sant det lar seg gjøre, så kjøper jeg meg ut av en del situasjoner. Er glad i Toro ferdigsupper og sauser, og bestiller gjerne en pizza i ny og ne. Jeg var ikke helt sikker på hva vi skulle gjøre på 17. mai, men jeg hadde et håp om å få til å gå ut å spise med flokken min, rett og slett slippe å lage i stand noe her hjemme. Jeg var derimot lenge usikker på om vi kunne bestille bord noe sted, for her i Stavanger som i de fleste byer, yrer det av folk i byen hele dagen, så bordbestillinger er egentlig ikke nødvendig for restaurantene. 

Snarrådige Bjørn Erik tok på seg oppgaven å finne ut hva vi finne på, og jammen var han heldig og fikk det siste ledige bordet på den nydelige restauranten de i har her i konserthuset. Jeg har vært der et par ganger før og hatt noen ellevill matopplevelser hver gang, og servicen har vært helt upåklanderlig. I tillegg fikk jeg vite at venninnen min Simone og hennes familie også skulle dit, så dette ble så absolutt en primabollerina opplevelse å glede seg til.

Buffeen var himmelsk og når kjøkkenet i tillegg lagde den ene spennende veganer retten etter den andre til Kristin og Dennis, var vi alle frelst. Vi åt og åt, storkoste oss, og ble sittende og skravle lenge etter at kjøkkenet var stengt. Det var altså så kjekt at jeg tror vi skal forsøke å satse på dette til neste år også. Kanskje gjøre det til en tradisjon, ja hvorfor ikke?

Nå har jeg bedt på mine knær om å få lov å passe Falk et par timer helt aleine, så nå er mamsen og papsen sendt til byen på date. Farmor meg og farfar skal altså være barnevakt for aller første gang, så da får vi heller skrives mer i morgen.

Klem Nina

 

#stavanger #17mai #spiseriet #familie #venner 

Vår dag 🇳🇴

Vel overstått 17. mai, kjære dere 🇳🇴

I år feiret vi den store dagen med Kristin, Dennis og lille Falk og seinere med min kjære venninne Simone og hennes nydelige familie. Det var lenge usikkert om vi kom til å rekke barnetoget her på øya vår Hundvåg, for det er jo en del ting som skal på plass med en liten baby og bunader som skal på, men takket være min dårlige husk, peilet jeg oss inn på helt feil klokkeslett. Jeg fikk nemlig alle til å tro at vi måtte stå klare på oppmøtetiden da Mille skulle møte klassen sin på helt andre siden av øya, ikke når toget faktisk begynte å gå, så vi hadde plutselig all verdens tid. Så da stod vi der da, og blomstra i hele 20 minutter før noe skjedde, men det var nå allikevel en helt fantastisk dag å stå ute å nyte dagen på.

Toget kom, og Mille også etterhvert, og det var et fantastisk syn. Lunde skole er nemlig kjent for å vise seg frem i all sin glans i form av dans. Først kom de nydelige konfirmantene dansende, og etterhvert Mille og gjengen også i skikkelig flott innøvd Polonese-stil. Da hun derimot så oss, var dansinga overfor for denne gang. Hun ville heller henge med oss, enn å følge med videre, og for å være helt ærlig dere, så var det helt greit å avslutte for henne der. Hun klarte nemlig å pådra seg noen gedigne gnagsår under fotsålene etter all gåinga i London sist helg, så det var greit at beina fikk hvile.

17. mai er vi så glad i,
moro vi har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang 🇳🇴

Lille fine Falk var alt for liten til bunaden sin i år, så den fikk heller henge fint til pynt resten av dagen.

Farfar passet på så mamma og pappa fikk tatt på seg bunaden i fred og ro.

Mille i farta!

Lunde skole sine flotte konfirmanter.

Rektor Anne gikk stolt i tet for de flotte elevene på skolen sin.

Jeg håper dere alle hadde en flott feiring i går, klem Nina

 

#17mai #hundvåg #stavanger #familie #bunader

Da er vi klare for den store dagen 🇳🇴

God kveld, kjære dere.

I skrivende stund, sitter jeg på kjøkkenet og skuer utover en skinnende rein stue. Vinduene er også pusset, og spise- og stuebordet pyntet med blomstervaser fulle av blomster i rødt, hvitt og blått. I tillegg til lukten av grønnsåpe kjenner man at Bjørn Erik har bakt cookies, deilige varme sjokolade cookies. Et stort brett om skal på skolen til Mille og et tilsvarende her hjemme som vi alle kan kose oss med.

Om ikke så alt for lenge for vi besøk. Fint besøk hele veien fra Oslo. For aller første gang kommer lille Falk, barnebarnet vårt, og de stolte foreldrene. Jeg er fortsatt like tullerusk forelska i den lille krabaten, og kjenner faktisk at det kiler i magen når jeg trekker pusten godt inn. Jeg gleder meg altså så til å få se han igjen, og tenk det dere, denne gangen får jeg god tid til å bli mye bedre kjent med han.

Oioioi, der kom de inn dørene her, så da får vi heller skrives igjen i morgen. Ha en superduper feiring, kos dere max 🇳🇴

Klem Nina

 

 

Once in a lifetime 💕

Innerst inne trodde jeg egentlig at jeg var temmelig lei av alt som har med ABBA å gjøre. Jeg spiller i alle fall låtene svært sjeldent, for som ung gikk de kontinuerlig på kassett- og platespilleren, så til slutt fikk jeg nok…trodde jeg. 

Når Mamma Mia filmen kom i 2008, ble de kjente og kjære sangene vekket til live igjen. Jeg elsket filmen og falt pladask for alle de fantastiske skuespillere. Når Mille var liten og mye syk, var det denne filmen som gjorde henne rolig og ga henne en pust i bakken. Derfor ble den spilt om og om igjen, helt til både replikker og sangtekster satt som klistra i hjernen på oss begge to. 

En spire begynte å gro, drømmen om å en gang få lov å oppleve musikalen i selveste London. Jeg har hele tiden sagt til Mille at hun skal få denne opplevelsen i 18-års gave, men pappa Bjørn Erik ville det annerledes. Sist jul skrapet han nemlig sammen pengegavene vi hadde fått, og overrasket oss med billetter til en forestilling nå mai. Så på lørdag satt to spente jentunger (følte meg som det jeg også) og en noe blørhjerta Bjørn Erik på andre rad og ventet i spenning. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse, vi var alle superklare for Mamma Mia! 

Allerede før refrenget på første sang, rant tårene mine i strie strømmer. Det ble rett og slett for overveldende, følelsene tok helt av. Det samme gjorde Bjørn Erik, og Mille klarte heller ikke å holde seg. Det var altså sånn en fin opplevelse, så vakkert og levende, og tenk at vi var så heldig å få gjøre det i sammen. 

Mor og datter sang for full hals gjennom hele forestillingen, og var først oppe til å stå på de to siste numrene hvor det faktisk oppfordres til allsang. Vi hadde som sagt sunget med hele tiden, men dette var ekstra kjekt. Vi stod, klappet og sang for full sang samt smilte, lo og grein om hverandre. Mille:”Åhhh, dette må vi gjøre igjen, for dette er noe av det beste jeg har opplevd!” Hmmm, noe gjør man bare en gang. “Once in a lifetime”, men man skal aldri si aldri…

Minner for livet 💕

 

#mammamia #mammamiamusikalen #musikal #abba #london

 

Jeg har faktisk vært med i en pilot realityserie…

Happy Sunday, dere!

Innimellom hagearbeid, Mille kjøring og deilige lufteturer med hundene, ble det faktisk tid til en bitteliten svipptur inn til Stanger sentrum i går kveld også. Bjørn Erik hadde nemlig klart å hoste opp to billetter til favorittgutta mine Harm og Hegseth, til ekstraforestillingen, og jeg var i ekstase. 

Jeg tror terskelen for hva jeg synes er ekstremt morsomt, er temmelig lav. Det er ikke mye promp og tiss prat som skal til før jeg trekker på smilebåndet, og det er svært få artister jeg ikke liker. Jeg er altetende, liker det meste, og sannelig er det godt å vite at min venninne Vibecke også har det sånn.

På vei fra bilen til Stavangeren kultur- og revyscene, møtte jeg plutselig på Stian (Staysman), eldstemannen Dennis sin kompis. Vi slo derfor selvsagt av en liten prat før jeg føyk videre. Han mente blant annet at det var på tide at jeg også snart heiv meg på en realityserie, siden det nå tross alt begynner å bli en del av historien til den lille familien vår. Da kunne jeg derimot fortelle han at denne frøkna her faktisk har vært med på en del filming, pilotopptak, for en stund tilbake.

I 2014 var det altså noen som hadde en gryende idé om å lage “fruer”-reality her i Oljebyen også. Problemet var bare at det ikke fantes sære nok folk å filme. De sa kanskje ikke “sære”, men de ville altså ha med et knippe hustruer med “karisma”. Jaja, karisma eller ei dere, til da hadde produsenten godkjent meg og en annen, og sistnevte var faktisk ikke en “frue”, men den ene parten av et homofilt par. Han passet visstnok perfekt som “venninne” til meg under filminnspillingene, men der stoppet mer eller mindre hele prosjektet. De fant ikke flere medspillere til oss, og det var kanskje like greit, ikke sant?

Jaja, da veit dere det…

Den ene så engasjert i alt som skjer her i samfunnetog den andre ei skrulle uten sidestykke, love them!

Et stort heierop og trampeklapp til vår kjære Kristin som ble parodiert. Vegard mente Morten måtte skjerpe seg med alle reklameinnleggene sine på Instagram, hvis ikke så ville Kristin snart ta grep og smekke han over fingrene. Sååå morsomt!

Stavangeren var stappfull av Vibecke og meg, fem menn og resten elleville ungjenter på tyve. Gøy!

Håper dere alle er ute og nyter finværet. Det er litt kaldere i dag enn i går, men så lenge sola dominerer, er jeg strålende fornøyd.

Kiss and hugs Nina

 

#harmoghegseth #stavangeren #show

Luftings med bestissene…

God kveld!

Nå står Stavanger stille, for nå har endelig snøen kommet hit også. Vel, vi snakker faktisk kun om to skarve centimeter, men det skal ikke mer til før det skapes bittelitt panikk. Jeg husker godt første året jeg flyttet hit, mitt siste år på videregående. Det var en gledens dag når snøen kom. For jeg elsker den, men i denne delen av landet er den ikke like kjærkommen av alle. Det morsomme var at vi da plutselig hadde gyldig grunn til å komme litt for seint på skolen, for alle var inneforstått med at snø betydde kaos på veiene. Det er nemlig ingen hemmelighet at mange rogalendinger skipper det å bytte til vinterdekk. De ser ingen vits i å ta seg bryet med det, når vi tross alt kan telle på en hånd hvor mange snødager vi får totalt.

Vinteren har altså endelig kommet hit også, og jeg håper virkelig den har kommet for å bli i mer enn bare et par dager. Det er så forfriskende deilig, og inspirere meg til å gå den lille turen ekstra ute med Pippi. Hun er derimot ikke så altfor glad i å gå så alt for langt, for snøen klistrer seg til pelsen hennes som digre fotballer (les klinkekuler), så det hender hun må oppunder jakke i blant for å tines opp.

I helgen så fikk altså vi turtelduene plutselig barnefri, da Mille fikk gledelig tilbud om å overnatte hos en venninne, og da er ikke han far sein med å sjekke ut hva som skjer i byen vår. Jeg er egentlig ikke så veldig keen på å gå ut mer, men hvis det skjer noe spesielt, er jeg ikke sein med å takke “ja”. Så når Bjørn Erik ville på stand-up show, ble jeg villig med, og heldige meg, fikk med meg to venninner også. 

Hadde vi bodd i Oslo, så hadde vi garantert gått mer på stand-up, og hver gang favorittene vårer kommer hit og har show, går vi alltid, men det er dessverre sjeldent. De fem som gjestet byen vår i helgen, var nokså ukjente aktører for min del, men de fikk meg nå til å le, faktisk gapskratte til tider, så jeg var strålende fornøyd. Pubtur bort til Fargegaten etterpå ble det også tid til. Vi fikk både dansa og sunget oss hese, og selvsagt skravla høl i hue på hverandre. I kjent stil avrundet vi kvelden med å gå på hamburgersjappe, og hånd i hånd, som de gode vennene vi er, gikk vi for å ta nattbussen hjem. Så da dere, har jeg fått stilnet metta mi for en god stund fremover.

 

#standup #fargegaten #stavanger #venner

 

 

Årets største førjulsbegivenhet…

Det er bare meg igjen, dere ✨

Jeg hadde helt glemt å fortelle dere om den aller kjekkeste opplevelsen for Mille før jul. Det å få oppleve “Barnas store julerevy” på Sola kulturhus, er nok på topp tre lista hennes hvert bidige år, hun blir aldri lei, og det gjør ikke mora heller. Både Bjørn Erik og jeg synes dette er hysterisk morsomt, men siden det nå har blitt en tradisjon å gå med venninnene mine og barna deres, trekker jeg alltid det lengste strået.

I åt fikk vi billetter på første rad, og bare det i seg selv var stort. Det er noe med det å sitte så nærme at man omtrent blir svetta på, neida vi gjorde ikke det, men man med seg hver minste lille ting. Vi satt omtrent oppå orkesteret, og som dere vet, da kommer korpsdama frem i meg med en gang. Det kribler i fingrene etter å ta frem klarinetten igjen, og som alltid lurer jeg på om jeg fortsatt husker grepene og notene.

Men tilbake til forestillingen igjen, dere. Vet dere hvorfor det er så kjekt også for oss voksne å gå å se dette? Jo, rett og slett på grunn av all voksenhumoren, som stadig dukker opp. Man får servert den ene skarpe, eller tørre også for den saks skyld, replikken etter den andre, og til tider gir de meg helt bakoversveis. Jeg har altså så vondt i kjevemuskulaturen etterpå, og tårene renner i strie strømmer. Jeg ser skuespillerne ler til tider også, for jeg tror det improviseres av og til, og da er det altså så gøy å se de faller ut litt for så å hente seg inn igjen.

Det aller aller beste med denne tradisjonen her, er at venninnen min kjenner en av gutta. Så de tre siste årene har vi fått lov å komme på besøk bak scenen etterpå. Mille er altså så i ekstase over dette, for nå er hun på en måte også på “hils” med gutta. Det er raust, og jeg tror de for lengst har forstått at dette betyr mye 💕

Ny fantastisk rollefigur med i år, “Unge Lovende” stjernen, Ole Christoffer Ertvaag.

Vi sees garantert igjen!

 

 

#solakulturhus #svartnissen #barnasstorejulerevy #barn #revy

 

 

Magisk feiring 🎂

God morgen ☀️

Det er en drøy måned siden Mille fylte 13 år nå, men da lå som mange av dere vet bloggen min nede i påventa av ny verktøysløsning. Jeg foreviget selvsagt dagen allikevel, jeg går nemlig aldri ut av dørene her uten kamera, så da tenkte jeg å dele med dere andre del av go´jenta vår sin feiring.

Dette var som sagt en overraskelsesfest, Mille visste ikke hvem som var invitert eller hva som skulle skje, så gleden stod derfor i taket, når åtte hesteglade jenter fra stallen veltet inn dørene her. Det var ingen tvil om at vi igjen akkurat som i fjor og året før der igjen, planla overnatting på alle man, for på nullkommaniks ble gangen her fylt til randen av bagger og sengetøy. Det er nemlig det Mille liker aller best, for da tar som sagt feiringen av henne aldri slutt den dagen.

Etter fire magiske timer med ridetur til fjells, quiz, hesteskokasting og mye ny lære om den flotte islandshesten (les gjerne om det feiringen her), gikk turen hjemover igjen. Der hadde Bjørn Erik og jeg allerede kvelden i forveien gjort alt klart til middag, faktisk til hele 38 mann som skulle komme innom på feiring de to neste døgnene, så mens jentene i tur og orden dusjet og hoppet inn i kveldens koseklær, gjorde vi i klart til et realt tacomåltid.

Jeg var først litt engstelig for at jentene kanskje ville kjede seg i all ventingen, men der tok jeg skammelig feil. På kort tid ble hele huset forvandlet til en herlig røre av sprudlende fornøyde jenter, og den ene ferdigdusja jenta etter den andre slag seg ned i sofaen, og tok rask del i alle samtalene som foregikk på kryss og tvers. For er det noe tenåringsjenter kan, så er det å skravle, og de godlydene der, dere, ga meg akkurat den gode og varme følelsen om at denne feiringen ville bli akkurat det vår kjære Mille fortjente.

Det som overrasket meg stort denne gangen, som igjen viser at Mille har modnet og vokst den siste tiden, er at hun ikke en gang til nå den dagen, hadde spurt etter pakkene sine. Vi hadde på forhånd forklart henne at det dessverre ikke ville være tid til dette på morningen som vi pleier, og hun grein selvsagt litt på nesa av det, men i all ståheien og gleden av å få så celebert besøk, hadde hun helt glemt alt som heter pakker. Nå derimot, når alle jentene var i klare etter å ha skiftet, var det selvsagt pakketid.

Etterhvert ble det altså tacoetegildet, film, premieutdelig etter dagens lagkonkurranse oppe på gården, kake og deretter film igjen. Det må forresten nevnes at jeg ikke er noe stor fan av konkurranser unger i mellom. De blir målt og veid på absolutt alt for tiden, så det å sette de opp mot hverandre og skape vinnere og triste tapere i et bursdagslag, er ikke min stil. Alle fikk derfor akkurat samme premie i form av en sjokolade, de ble selvsagt litt overraska, men det beste av alt, det ble ingen sure miner eller triste sjeler.

Kvelden ble avsluttet med nok en film, og hele flokken lå da samla hulter til bulter på en haug av madrasser inne i sofakroken vår. Popcorn, ostepop og saft ble servert underveis, og de var virkelig et herlig skue der de lå og koste seg. Når klokka derimot nærmet seg midnatt, ble de spredt litt mer utover i stua, og ei av jentene ble hoppende glad når hun fikk sove i den mye omdiskuterte hengekøya vår (les gjerne her). Jeg kan selv underskrive på at den er gullgod å sove i, og det fikk jeg også bekreftet dagen etter, da jeg fant hele gjengen fortsatt sovende bare en halvtime før de skulle bli hentet av foreldrene sine. Først måtte jeg derimot få i dem alle en real frokost, for de fleste skulle rett i stallen, Mille også. Så på 1-2-3 var plutselig hele flokke ute, og jeg helt ene og alene. Jeg hadde derimot litt å fylle den nærmeste timen med, så etter en rask rydding og vask, var huset igjen klar for nok en fest. Klar for å ta imot våre kjære venner og deres barn, med andre ord huset sydet av liv denne helgen.

Mille har takket oss utallige ganger for denne dagen, men det er heller vi som foreldre som bør få takke henne. For med en så glad og takknemlig unge, er det ingen sak å få til det her. Med god planlegging, er det nemlig det enkleste i verden å sette av et par dager til en slik feiring. Det var kjekt fra begynnelse til slutt for oss alle, så vi gjør det gjerne igjen 🎂

 

#bursdag #overnatting #tenåringer #kakefest #feiring