Løddepønk Wakestock Festival 2022, så rått! En minifest på en dag med fire band. Top festivalcamp, med top stemning. Gamle gode venner og helt klart nye bekjentskaper. Hva mer kan man ønske seg? Jo, man kan håpe på fint vær, og sannelig fikk vi det også. Heaven!
Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Hele opplegget hørtes sprøtt ut, litt for godt ut til å være sant. En minifestival jeg aldri hadde hørt om før, men med Bjørn Erik sine favorittband “The Dogs” og “Bokassa”. I tillegg så synes BE det var gøy å dra tilbake til gamle trakter, Rykene, han er jo tross alt fra Arendal, han fine sørlendingen min. Det var også et stort pluss at vi hadde fått plass på campingplassen. Vi elsker nemlig å telte, og denne gangen visste vi at vi fikk verdens beste teltnaboer også, nemlig en stor flokk Turbojugend fra nært og fjernt.
Jeg tror jeg skal la bildene under tale for seg selv denne gangen også. Opplevelsen rundt dagen bestod av det ene klimakset etter det andre. Så vet dere hva? Løddepønk Wakestock Festival 2023 er allerede ført opp i kalenderen, for dette vil jeg rett og slett ikke gå glipp av.
Vi har fått mamma og Morten på besøk fra Oslo, og i sammen har vi bodd ute i den solfylte hagen i hele dag. Vi hadde en ørliten plan om å kanskje dra til byen for å se på folketoget, men lille snupps har hanglet i flere dager, så hun fikk heller sove ut.
Det var faktisk deilig å sette ned tempoet helt og bare nyte hverandre. Rusle rundt i nabolaget med de tre- og firbeinte, ta innover seg den fine sommerdagen og ikke minst finne ut at absolutt alt av planter og blomster rundt oss spirer og gror nå.
Nå er det på tide å finne senga, for morgendagen er siste pakkedag før vi drar avgårde på nytt eventyr. Nattinatt, jeg håper virkelig dagen har vært god mot dere ❤️
Endelig helg igjen, dere, og denne dagen har jeg virkelig gledet meg til. For i skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Østlandet, nærmere bestemt Drammen…så klart. Farmorekspressen trengs og da er jeg ikke vanskelig å be. I tre hele dager dager skal minsten Falk og jeg henge sammen, så nå sitter jeg her og har sommerfugler i magen, for snart skal det klemmes.
Det er derimot ikke så lenge siden vi sist så hverandre. Jeg hadde faktisk helt glemt at filmrullen er full av gode minner fra da Mille og jeg nylig hadde jentetur i sammen til Oslo. Da valgte vi å bo hos mamma på Grefsen, hadde Falk der på overnatting også, noe som gledet både store og små. Jeg liker derimot å få med meg litt her og der når jeg først er på besøk, så mamma sine store planer om å varte oss opp med tre-fire måltider gikk dessverre i vasken. For vi jentene hadde full timeplan fra vi kom til vi dro. Frognerparken skulle gjennomgås ikke bare en med to ganger, venninnetreff i Mathallen stod også på agendaen, vi var heldige å igjen få oppleve at Vålerenga dro inn seieren på flotte Intiity arena og drømmen om å få oppleve RuPaul sine store dragartiser på scenen ble en realitet.
Vi fikk som sagt med oss det meste denne helgen, samtidig som det var helt nydelig å få synke ned i sofaen til mamma å slappe av litt mellom slaga. Må forresten også nevne at Mille er litt av en drømmevenninne å reise på tur med. Sweet sixteen, en liten dame, og det er en lykke at vi deler mange av de samme interessen ❤️
Jeg kan med hånden på hjerte fortelle dere at jeg for noen dager siden opplevde en av det fineste jeg har gjort på lenge. Jeg hadde null forventninger, siden jeg var overbevist om at jeg ikke klarte å gjennomføre hverken det å bade eller sitte i ro i en badstue, men der tok jeg skammelig feil. Besøket på “Damp Sauna” gikk over all forventning, det var rett og slett så behagelig (foruten om de første dukkertene) at vi liksågodt utvidet besøket vårt fra to til tre timer.
Det hele startet med at venninne Britti gang på gang snakket varmt om at dette var noe vi i venninnegjengen burde gå sammen om å utforske. Hun var allerede bitt av basillen, mens jeg vegret meg mer enn noensinne. For som mange allerede vet, har jeg hull i neseveggen pga av år med overforbruk av nesespray (sluttet for 7 år siden), og jeg har ennå friskt i minne at jeg holdt på å gå i taket av smerten i nesa da jeg for noen år siden forsøkte å gå inn i en badstue i Budapest. Etter den sviende hendelsen sverget jeg på å aldri sette mine bein i slik varme igjen, men Britti klarte altså å overtale meg. Med medbragt ispose og klut som skydd, følte jeg meg godt rustet, men til min store overraskelse uteble ubehaget. I stedet ble jeg møtt med et skikkelig velbehag, en indre ro.
Tiden stod stille, skuldrene senket seg, og det virket som om det høye lydnivået vi jentene som oftes kommer opp i når vi møtes, senket seg betraktelig. Vi ble gradvis varmet opp, og når vi følte oss svette nok, gikk turen i det 9 grader kalde vannet. Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk å bade de to-tre første gangene, det var bitende kaldt, men den siste gangen drister jeg meg til å si at det var deilig. Faktisk forfriskende deilig, og jeg kan nesten ikke vente til vi venninnene skal møtes igjen på denne måten. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så rolig, harmonisk og fornøyd der jeg kun iført badekåpen min, ruslet bortover til bilen etterpå. Kroppen spilte virkelig på lag så dette ble den fineste starten på dagen på lenge. Så dette dere, skal garantert gjentas, og hvis det er opp til meg ganske så snart.
Det er god stemning i jentegruppa nå, og vi prøver å treffes jevnlig minimum et par ganger i måneden. Jeg er alltid åpen for nye forslag å treffes på, og denne gangen gikk turen til Stavanger Øst.
Jakobs Brød, ja hva kan jeg si om min første opplevelse? Lun stemning, varme farger og god lukt. Jeg elsket atmosfæren den behagelige stemning. Jeg valgte dagens suppe, som jeg tror var med spinat og søtpoteter. Det smakte himmelsk og brødet med smøret på som fulgte med var reine festen.
Det er med stor takknemlighet at vi venninnene klarer å få til å treffes så ofte vi kan, og disse dagene er nok noe av det jeg gleder meg mest til i hverdagen. Energilagrene får etterlengtet påfyll, lattermusklene får kjørt seg og det er alltid tid til litt alvorlig preik også.
Nå skal vi derimot begynne med noe nytt. Vi skal begynne å bade. Britti og Andrea har allerede holdt på en stund, og de har klart å overtale noen av oss andre til å bli med. Jeg var først litt usikker på om dette kun er en trendy greie alle hiver seg ut på, men når jeg fikk snakket med en lege om det, var talen klar: Dette kan være ekstremt sunt for både hode og kropp. Forskere spekulerer faktisk i om det kan gi bedre immunsystem, lavere blodtrykk og bedre kolesterolnivå. Samtidig ble det nevnt at det kalde vannet får i gang blodsirkulasjonen og øker forbrenningen. Det ble også nevnt at badingen redusere psykisk stress og øker kroppens opplevelse av velvære, så da dere, var jeg solgt. Noen av oss jentene har nå bestilt flytende badstue, og da dere skal det bades. Tro dere det blir gøy?
Vår kjære spreke Britti badet for oss alle etter frokosten denne dagen, men neste gang blir vi med på “leken”. Kjenner jeg grugleder meg litt.
Kakemonsen hilser, altså meg. I dyp takknemlighet må jeg bare få takke alle dere som har tatt dere bryet å skrive noen ord. Det er selvsagt ingenting spesielt med denne dagen, jeg skulle på ingen måte feire, men så vil noen av dere det annerledes, og da er jeg ikke vanskelig å be.
Jeg går fortsatt rundt og smiler over opplevelsene jeg hadde i helgen. Ingen av oss jentene hadde egentlig planlagt dette, men hvor sprøtt er det ikke at vi alle tenkte i samme bane?
Noen av oss venninnene, gir fortsatt julegaver til hverandre, og denne gangen tenkte vi altså helt likt. Vi ønsker så sårt hele tiden å ha mer tid med hverandre, samtidig som vi gjøre noe kjekt i sammen. Så da dere, har vi altså hver for oss kjøpt opplevelsesgaver til hverandre. Boblelunsj, standup en helaften på byen. I hele tolv timer varte denne festen av en dag, og for hver skål vi tok underveis, ble latteren høyere når vi samtidig ønsket hverandre “god jul”.
Hele moroa startet høytidelig kl. 14 på det som nå helt klart har blitt min nye favorittrestaurant her i Stavanger, nemlig Bellies. Menyen er satt, man aner ikke hva man får på forhånd, og jeg må nesten klype meg i armen når jeg nå forteller dere at de ikke serverer kjøtt. Jeg er overhodet ingen vegetarianer, så hadde selvsagt noen tanker rundt det å skulle gå gjennom en hel 5-retters, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Jeg vil ikke røpe for mye, men vi var alle enige om at det ene kunstverket av en matrett etter den andre var en rein matglede. Jeg har aldri noensinne brukt så mange positive adjektiver på diverse matretter før, det var rett og slett eksplosivt i munnen, og bedre start på denne speseille dagen kunne vi ikke fått.
Ikke bare hadde vi reservert bord lang tid i forveien på Bellies, det usedvanlig vakre cotailstedet Bella Rosa hadde også et bord ventende på oss. I nydelig vårsol trasket vi jentene muntert gjennom Stavanger by og er dere alle klar for et friskt pust hele den lange Pedergata har blitt? Det har poppet opp nye restauranter og kaféer overalt, blitt nesten som “Løkka” i Oslo, og det ga oss altså den boostén…vel, det kan også hende at boblene også var begynt å kicke inn. Jeg tror bildene under taler for seg selv, når det kommer til hva Bella Rose har å tilby. I rosa omgivelser utforsket vi den ene lekkerbisken etter den andre, og det var altså så kos. Klokka var bare fem på ettermiddagen, og stemningen gikk allerede i taket.
Klokken syv gikk turen videre til konserthuset. For første gang skulle vi få oppleve standup med selveste Dr. Bergeland (Jonas). Jeg vet et og annet om mannen fra før av, det er ingen hemmelighet at han til tider synes livet lugger litt, og spørsmålet var om han ville dele noe av dette med oss, få det til å bli humoristisk. For å være helt ærlig så tror jeg aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Han er helt klart en av de aller beste i sitt fag, han ga ikke latterkrampen et sekunds pause, han var rett og slett helt rå.
Det neste punktet på venninnekvelden er faktisk litt flaut å dele. Vi var alle enige på forhånd om at vi så absolutt ville ut og danse, så vi hadde også ordnet oss bord på funky “Tom and Lello”. Kvart på ti, altså allerede klokken 21:45, stod vi og skrapte for å komme inn på nattklubben. De hadde selvsagt ikke åpnet ennå, så Lello sjølv kom gapskrattet ut og ba oss roe det litt ned. Herrefred altså dere, du veit du har begynt å bli gammal når du vil på nattklubb så tidlig på kvelden at du er nødt å komme tilbake seinere fordi de ikke har åpnet.
Jaja, vi damene hadde ikke vondt av å rusle rundt hjørnet og besøke Gnu. Det var faktisk godt å sette seg ned og roe ned tempoet litt. Hmmm, når jeg tenker meg om, så gjorde vi jo egentlig alt annet enn å roe oss ned, for da fant nemlig undertegnende ut at vi for sikkerhetens skyld skulle begynne å shotte, noe jeg egentlig har slutta med for mange år siden. Jägeren kom altså på bordet, og dere vet, har man først begynt med det tullet der, så er det vanskelig å slutte.
Til slutt så fikk vi altså danset, og jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi gjorde det. Vi stod på dansegulvet fra vi kom til vi gikk, så det er ikke rart leggene mine skriker i dag. Men ikke misforstå, det gjør overhodet ingenting. De minner meg bare på at vi jentene fortsatt har det som skal til for å skape den perfekte helaften for hverandre. Vi rocket den kvelden, i hvert fall i våre egne hoder, og jeg veit at vi garantert kommer til å fortsette å gjøre det i mange år til. Opplevelsesgaver er virkelig tingen. Avsette tid til å skape gode minner, for en fantastisk dag ❤️
Ikke bare var maten helt unik, servicen vi fikk var også fantastisk. Vil med dette også sende en ekstra takk til servitøren som faktisk hostet opp egen håndkrem til meg, da jeg hadde glemt min hjemme.
Nå tror sikkert dere at hu Nina-mor har hele kontrollen og sitter klappet og klar for å dra på feire. Av en eller annen merkelig grunn så er jeg ikke det, kofferten er ikke åpnet engang, men det viktigste er nå i alle fall unnagjort.
Pippi og Poppy er vel plassert hos venninnene mine og hesten er sørget for av flink ny fôrvert og en knippe andre gode venninner av Mille i stallen. Akkurat det der dere, er noe av det aller viktigste å få på plass før hver bidige ferie, hvis ikke så klarer jeg ikke å slappe av. Jeg sitter faktisk og smiler for meg selv her nå, for jeg får den ene filmen etter den andre av hunder som plutselig spiser mer nå enn hjemme og som plutselig får hyppigere og lengre turer enn vanlig. De blir regelrett skjemt bort, og jeg synes altså det er så koselig.
Jeg har også rukket å ta et skikkelig farvel med venninnene mine, både på søndag og i dag. Det har blitt ledd mye, og det er virkelig en deilig boost å ta med seg videre på ferden. En liten bursdagsfeiring ble det også tid til, men jeg var litt engstelig for å bli smittet, så det ble å sitte på enden av langbordet, og klemmene unngikk vi. Jeg forsøkte jo med vilje å bli smittet for noen uker siden, for å styrke immunforsvaret før vi dro, men det lyktes jo ikke, så nå håper jeg vi klarer å unngå det i et par tre uker til.
Nei, nå må jeg løpe. Mille roper, hun trenger litt hjelp med pakkingen. Vi får heller skrives igjen i morgen. De fleste av dere vet at jeg elsker å blogge når det skjer ting, og særlig når vi er ute og reiser, så nå skal blekket sprute og kameraet endelig få kjørt seg litt igjen.
I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Drammen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, dette er altså en så fantastisk måte å reise på. I strålende sol legger vi mil etter mil bak oss og gang på gang blir jeg minnet på at Norge er vakkert.
Det blir en kort tur som farmor denne gangen, men det er verdt hver minste lille time jeg får i sammen med han vesle skøyeren vår. Eldstemannen vår Dennis er på et drømmeoppdrag i Tyskland, nærmere bestemt Dortmund, og Kristin skal på litt av hvert i tigerstaden, så da iler jeg selvsagt til.
Jeg har forresten vært på nydelig date siden sist. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske flinke i hverdagen til å bekrefte ovenfor hverandre at vi begge er verdifulle og viktige, men jeg sier overhodet ikke nei til en dag med oppvartning fra morran til kveld. Det har blitt en tradisjon at noen av mannfolka i venninnegjengen vår går i sammen og planlegger en koselig kveld på oss alle på selveste valentines, og i år var intet unntak. Vi ble derimot fire stykker i stedet for åtte pga sykdom, men jeg som i utgangspunktet trodde kvelden kun var for BE og meg, ble hoppende glad over at det allerede satt venner og ventet på oss når vi ankom en av favoritt restaurantene mine.
Magen min er ikke så vant til full middag og dessert for tiden, alt er nøye planlagt og ganske så magert, men den kvelden her var det fritt fram for alt. Når det er sagt så vet de som kjenner meg godt at jeg gjerne skipper mat fremfor søtsaker, så høydepunktet var selvsagt desserten. Den måtte selvsagt deles med min bedre halvdel, hvis ikke hadde jeg gått på en skikkelig smell, men neste gang så vurderer jeg faktisk å kun velge dessert. Den er nemlig så himmelsk at den bør nytes i lange drag, hver bidige lille bit av et kunstverk.
Jeg må forresten nevne at jeg holdt på å dette av stolen når jeg så hva BE hadde fått tak i til valentinesgave i år. Ikke bare til meg, men til prinsessa vår Mille også. Vi fikk Harry Styles konsert billetter, og Mille og jeg skreik altså så til de grader av glede. Vi har tidligere vært så heldige å se han opptre med One Direction også, men nå har jeg selvsagt fått opp øynene opp for denne kreative sjelen på en hel annen måte. Han er og blir et unikum for oss jentene, så vi gleder oss så allerede ❤️
Er det noen som lurer på hva Bjørn Erik fikk av meg i gave? Jeg er selvsagt ikke like kreativ som han, men han fikk altså en brun velur shorts. Jeg vet ikke om dere husker at han fikk skjorter i velur og kordfløyel av meg til jul, og at det skapte litt drama, men jeg kan med en gang si at de allerede er flittig brukt. Hver bidige gang han skal på noe spesielt med jobben, venner eller meg, så henter han de frem, og jeg veit han synes han er fin, det sitter bare litt langt inn å innrømme det.
Se så fin Bjørn Erik har blitt. Han har alltid vært fin, men -18 kg er mye, så hele han oser av stolthet. Jeg har forresten arva strømpebukse av Mille. Hun fatter ikke hvorfor hun noensinne har fått slike sexy/søte, kall det hva du vil, strømper av meg tidligere, så de gikk rett i sølpa hvis jeg ikke ville ha de.
Vi lever alle mer eller mindre i konstant karantene nå. Vi har hjemmeskole og hjemmekontor, og titt og ofte får vi meldinger om kansellerte konserter og andre begivenheter. Det er selvsagt surt for alle det berører både økonomisk, fysisk og psysisk, men jeg ser faktisk lyset i tunellen.
Jeg er og blir en evig optimistisk og mener at vi med litt forsiktighet snart kan leve akkurat som før. Vi får alle tilbud om nødvendige vaksiner og folk blir ikke så syke som før, og det beste av alt, skammen over å ha blitt smittet har forsvunnet. Tidligere turde ikke folk å nevne at de var syke. Man kjente ingen i egen krets før flere måneder etterpå, fordi de var engstelige over å få en overhaling. Nå derimot hører jeg om nære tilfeller ganske ofte, og priser meg lykkelig over at de faktisk ikke blir så syke.
Til tross for begrenset kontakt oss venninnene i mellom, har vi allikevel klart å få til en del kjekke sammenkomster i det siste. Ungene våre er i forskjellige aldre, men i løpet av alle de årene de har hengt i sammen, har det bygd seg opp stor kjærlighet til hverandre. De elsker å henge sammen og blir skikkelig gira når vi treffes. Derfor var gleden stor når noen av oss igjen klarte å karre til oss billetter til årets juleforestilling i Sola kulturhus.
Det var som før store forventninger til kvelden. Vi vil nemlig alltid sitte igjen med følelsen av å bli skikkelig underholdt, le masse i sammen. Bli overrasket og gapskratte så vi griner. Se på hverandre fordi vi blir flaue, og dø litt fordi ungene våre plutselig har blitt så store at de skjønner voksenhumoren som kommer i stikk titt og ofte. I tillegg så må jeg få nevne at dette er den eneste gangen i året Mille får med meg på McDonald´s. Bare det å møte hele gjengen og sitte å spise masse junk før forestillingen, har blitt en stor slager.
“Julefjerten” ble en suksess. Jeg synes faktisk dette var noe av det beste gjengen har levert noensinne, og tiden gikk som alltid så alt for fort. Gleden var også stor når jentene våre igjen fikk sjansen til å hilse på og takke artistene etterpå. Jeg legger ved noen bilder fra noen av de forrige årene også, og som dere ser så er det alltid god stemning. Dette har blitt en av våre juletradisjoner, faktisk en av de fineste ❤️
