Da er vi klare for den store dagen 🇳🇴

God kveld, kjære dere.

I skrivende stund, sitter jeg på kjøkkenet og skuer utover en skinnende rein stue. Vinduene er også pusset, og spise- og stuebordet pyntet med blomstervaser fulle av blomster i rødt, hvitt og blått. I tillegg til lukten av grønnsåpe kjenner man at Bjørn Erik har bakt cookies, deilige varme sjokolade cookies. Et stort brett om skal på skolen til Mille og et tilsvarende her hjemme som vi alle kan kose oss med.

Om ikke så alt for lenge for vi besøk. Fint besøk hele veien fra Oslo. For aller første gang kommer lille Falk, barnebarnet vårt, og de stolte foreldrene. Jeg er fortsatt like tullerusk forelska i den lille krabaten, og kjenner faktisk at det kiler i magen når jeg trekker pusten godt inn. Jeg gleder meg altså så til å få se han igjen, og tenk det dere, denne gangen får jeg god tid til å bli mye bedre kjent med han.

Oioioi, der kom de inn dørene her, så da får vi heller skrives igjen i morgen. Ha en superduper feiring, kos dere max 🇳🇴

Klem Nina

 

 

Once in a lifetime 💕

Innerst inne trodde jeg egentlig at jeg var temmelig lei av alt som har med ABBA å gjøre. Jeg spiller i alle fall låtene svært sjeldent, for som ung gikk de kontinuerlig på kassett- og platespilleren, så til slutt fikk jeg nok…trodde jeg. 

Når Mamma Mia filmen kom i 2008, ble de kjente og kjære sangene vekket til live igjen. Jeg elsket filmen og falt pladask for alle de fantastiske skuespillere. Når Mille var liten og mye syk, var det denne filmen som gjorde henne rolig og ga henne en pust i bakken. Derfor ble den spilt om og om igjen, helt til både replikker og sangtekster satt som klistra i hjernen på oss begge to. 

En spire begynte å gro, drømmen om å en gang få lov å oppleve musikalen i selveste London. Jeg har hele tiden sagt til Mille at hun skal få denne opplevelsen i 18-års gave, men pappa Bjørn Erik ville det annerledes. Sist jul skrapet han nemlig sammen pengegavene vi hadde fått, og overrasket oss med billetter til en forestilling nå mai. Så på lørdag satt to spente jentunger (følte meg som det jeg også) og en noe blørhjerta Bjørn Erik på andre rad og ventet i spenning. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse, vi var alle superklare for Mamma Mia! 

Allerede før refrenget på første sang, rant tårene mine i strie strømmer. Det ble rett og slett for overveldende, følelsene tok helt av. Det samme gjorde Bjørn Erik, og Mille klarte heller ikke å holde seg. Det var altså sånn en fin opplevelse, så vakkert og levende, og tenk at vi var så heldig å få gjøre det i sammen. 

Mor og datter sang for full hals gjennom hele forestillingen, og var først oppe til å stå på de to siste numrene hvor det faktisk oppfordres til allsang. Vi hadde som sagt sunget med hele tiden, men dette var ekstra kjekt. Vi stod, klappet og sang for full sang samt smilte, lo og grein om hverandre. Mille:”Åhhh, dette må vi gjøre igjen, for dette er noe av det beste jeg har opplevd!” Hmmm, noe gjør man bare en gang. “Once in a lifetime”, men man skal aldri si aldri…

Minner for livet 💕

 

#mammamia #mammamiamusikalen #musikal #abba #london

 

Jeg har faktisk vært med i en pilot realityserie…

Happy Sunday, dere!

Innimellom hagearbeid, Mille kjøring og deilige lufteturer med hundene, ble det faktisk tid til en bitteliten svipptur inn til Stanger sentrum i går kveld også. Bjørn Erik hadde nemlig klart å hoste opp to billetter til favorittgutta mine Harm og Hegseth, til ekstraforestillingen, og jeg var i ekstase. 

Jeg tror terskelen for hva jeg synes er ekstremt morsomt, er temmelig lav. Det er ikke mye promp og tiss prat som skal til før jeg trekker på smilebåndet, og det er svært få artister jeg ikke liker. Jeg er altetende, liker det meste, og sannelig er det godt å vite at min venninne Vibecke også har det sånn.

På vei fra bilen til Stavangeren kultur- og revyscene, møtte jeg plutselig på Stian (Staysman), eldstemannen Dennis sin kompis. Vi slo derfor selvsagt av en liten prat før jeg føyk videre. Han mente blant annet at det var på tide at jeg også snart heiv meg på en realityserie, siden det nå tross alt begynner å bli en del av historien til den lille familien vår. Da kunne jeg derimot fortelle han at denne frøkna her faktisk har vært med på en del filming, pilotopptak, for en stund tilbake.

I 2014 var det altså noen som hadde en gryende idé om å lage “fruer”-reality her i Oljebyen også. Problemet var bare at det ikke fantes sære nok folk å filme. De sa kanskje ikke “sære”, men de ville altså ha med et knippe hustruer med “karisma”. Jaja, karisma eller ei dere, til da hadde produsenten godkjent meg og en annen, og sistnevte var faktisk ikke en “frue”, men den ene parten av et homofilt par. Han passet visstnok perfekt som “venninne” til meg under filminnspillingene, men der stoppet mer eller mindre hele prosjektet. De fant ikke flere medspillere til oss, og det var kanskje like greit, ikke sant?

Jaja, da veit dere det…

Den ene så engasjert i alt som skjer her i samfunnetog den andre ei skrulle uten sidestykke, love them!

Et stort heierop og trampeklapp til vår kjære Kristin som ble parodiert. Vegard mente Morten måtte skjerpe seg med alle reklameinnleggene sine på Instagram, hvis ikke så ville Kristin snart ta grep og smekke han over fingrene. Sååå morsomt!

Stavangeren var stappfull av Vibecke og meg, fem menn og resten elleville ungjenter på tyve. Gøy!

Håper dere alle er ute og nyter finværet. Det er litt kaldere i dag enn i går, men så lenge sola dominerer, er jeg strålende fornøyd.

Kiss and hugs Nina

 

#harmoghegseth #stavangeren #show

Luftings med bestissene…

God kveld!

Nå står Stavanger stille, for nå har endelig snøen kommet hit også. Vel, vi snakker faktisk kun om to skarve centimeter, men det skal ikke mer til før det skapes bittelitt panikk. Jeg husker godt første året jeg flyttet hit, mitt siste år på videregående. Det var en gledens dag når snøen kom. For jeg elsker den, men i denne delen av landet er den ikke like kjærkommen av alle. Det morsomme var at vi da plutselig hadde gyldig grunn til å komme litt for seint på skolen, for alle var inneforstått med at snø betydde kaos på veiene. Det er nemlig ingen hemmelighet at mange rogalendinger skipper det å bytte til vinterdekk. De ser ingen vits i å ta seg bryet med det, når vi tross alt kan telle på en hånd hvor mange snødager vi får totalt.

Vinteren har altså endelig kommet hit også, og jeg håper virkelig den har kommet for å bli i mer enn bare et par dager. Det er så forfriskende deilig, og inspirere meg til å gå den lille turen ekstra ute med Pippi. Hun er derimot ikke så altfor glad i å gå så alt for langt, for snøen klistrer seg til pelsen hennes som digre fotballer (les klinkekuler), så det hender hun må oppunder jakke i blant for å tines opp.

I helgen så fikk altså vi turtelduene plutselig barnefri, da Mille fikk gledelig tilbud om å overnatte hos en venninne, og da er ikke han far sein med å sjekke ut hva som skjer i byen vår. Jeg er egentlig ikke så veldig keen på å gå ut mer, men hvis det skjer noe spesielt, er jeg ikke sein med å takke “ja”. Så når Bjørn Erik ville på stand-up show, ble jeg villig med, og heldige meg, fikk med meg to venninner også. 

Hadde vi bodd i Oslo, så hadde vi garantert gått mer på stand-up, og hver gang favorittene vårer kommer hit og har show, går vi alltid, men det er dessverre sjeldent. De fem som gjestet byen vår i helgen, var nokså ukjente aktører for min del, men de fikk meg nå til å le, faktisk gapskratte til tider, så jeg var strålende fornøyd. Pubtur bort til Fargegaten etterpå ble det også tid til. Vi fikk både dansa og sunget oss hese, og selvsagt skravla høl i hue på hverandre. I kjent stil avrundet vi kvelden med å gå på hamburgersjappe, og hånd i hånd, som de gode vennene vi er, gikk vi for å ta nattbussen hjem. Så da dere, har jeg fått stilnet metta mi for en god stund fremover.

 

#standup #fargegaten #stavanger #venner

 

 

Årets største førjulsbegivenhet…

Det er bare meg igjen, dere ✨

Jeg hadde helt glemt å fortelle dere om den aller kjekkeste opplevelsen for Mille før jul. Det å få oppleve “Barnas store julerevy” på Sola kulturhus, er nok på topp tre lista hennes hvert bidige år, hun blir aldri lei, og det gjør ikke mora heller. Både Bjørn Erik og jeg synes dette er hysterisk morsomt, men siden det nå har blitt en tradisjon å gå med venninnene mine og barna deres, trekker jeg alltid det lengste strået.

I åt fikk vi billetter på første rad, og bare det i seg selv var stort. Det er noe med det å sitte så nærme at man omtrent blir svetta på, neida vi gjorde ikke det, men man med seg hver minste lille ting. Vi satt omtrent oppå orkesteret, og som dere vet, da kommer korpsdama frem i meg med en gang. Det kribler i fingrene etter å ta frem klarinetten igjen, og som alltid lurer jeg på om jeg fortsatt husker grepene og notene.

Men tilbake til forestillingen igjen, dere. Vet dere hvorfor det er så kjekt også for oss voksne å gå å se dette? Jo, rett og slett på grunn av all voksenhumoren, som stadig dukker opp. Man får servert den ene skarpe, eller tørre også for den saks skyld, replikken etter den andre, og til tider gir de meg helt bakoversveis. Jeg har altså så vondt i kjevemuskulaturen etterpå, og tårene renner i strie strømmer. Jeg ser skuespillerne ler til tider også, for jeg tror det improviseres av og til, og da er det altså så gøy å se de faller ut litt for så å hente seg inn igjen.

Det aller aller beste med denne tradisjonen her, er at venninnen min kjenner en av gutta. Så de tre siste årene har vi fått lov å komme på besøk bak scenen etterpå. Mille er altså så i ekstase over dette, for nå er hun på en måte også på “hils” med gutta. Det er raust, og jeg tror de for lengst har forstått at dette betyr mye 💕

Ny fantastisk rollefigur med i år, “Unge Lovende” stjernen, Ole Christoffer Ertvaag.

Vi sees garantert igjen!

 

 

#solakulturhus #svartnissen #barnasstorejulerevy #barn #revy

 

 

Magisk feiring 🎂

God morgen ☀️

Det er en drøy måned siden Mille fylte 13 år nå, men da lå som mange av dere vet bloggen min nede i påventa av ny verktøysløsning. Jeg foreviget selvsagt dagen allikevel, jeg går nemlig aldri ut av dørene her uten kamera, så da tenkte jeg å dele med dere andre del av go´jenta vår sin feiring.

Dette var som sagt en overraskelsesfest, Mille visste ikke hvem som var invitert eller hva som skulle skje, så gleden stod derfor i taket, når åtte hesteglade jenter fra stallen veltet inn dørene her. Det var ingen tvil om at vi igjen akkurat som i fjor og året før der igjen, planla overnatting på alle man, for på nullkommaniks ble gangen her fylt til randen av bagger og sengetøy. Det er nemlig det Mille liker aller best, for da tar som sagt feiringen av henne aldri slutt den dagen.

Etter fire magiske timer med ridetur til fjells, quiz, hesteskokasting og mye ny lære om den flotte islandshesten (les gjerne om det feiringen her), gikk turen hjemover igjen. Der hadde Bjørn Erik og jeg allerede kvelden i forveien gjort alt klart til middag, faktisk til hele 38 mann som skulle komme innom på feiring de to neste døgnene, så mens jentene i tur og orden dusjet og hoppet inn i kveldens koseklær, gjorde vi i klart til et realt tacomåltid.

Jeg var først litt engstelig for at jentene kanskje ville kjede seg i all ventingen, men der tok jeg skammelig feil. På kort tid ble hele huset forvandlet til en herlig røre av sprudlende fornøyde jenter, og den ene ferdigdusja jenta etter den andre slag seg ned i sofaen, og tok rask del i alle samtalene som foregikk på kryss og tvers. For er det noe tenåringsjenter kan, så er det å skravle, og de godlydene der, dere, ga meg akkurat den gode og varme følelsen om at denne feiringen ville bli akkurat det vår kjære Mille fortjente.

Det som overrasket meg stort denne gangen, som igjen viser at Mille har modnet og vokst den siste tiden, er at hun ikke en gang til nå den dagen, hadde spurt etter pakkene sine. Vi hadde på forhånd forklart henne at det dessverre ikke ville være tid til dette på morningen som vi pleier, og hun grein selvsagt litt på nesa av det, men i all ståheien og gleden av å få så celebert besøk, hadde hun helt glemt alt som heter pakker. Nå derimot, når alle jentene var i klare etter å ha skiftet, var det selvsagt pakketid.

Etterhvert ble det altså tacoetegildet, film, premieutdelig etter dagens lagkonkurranse oppe på gården, kake og deretter film igjen. Det må forresten nevnes at jeg ikke er noe stor fan av konkurranser unger i mellom. De blir målt og veid på absolutt alt for tiden, så det å sette de opp mot hverandre og skape vinnere og triste tapere i et bursdagslag, er ikke min stil. Alle fikk derfor akkurat samme premie i form av en sjokolade, de ble selvsagt litt overraska, men det beste av alt, det ble ingen sure miner eller triste sjeler.

Kvelden ble avsluttet med nok en film, og hele flokken lå da samla hulter til bulter på en haug av madrasser inne i sofakroken vår. Popcorn, ostepop og saft ble servert underveis, og de var virkelig et herlig skue der de lå og koste seg. Når klokka derimot nærmet seg midnatt, ble de spredt litt mer utover i stua, og ei av jentene ble hoppende glad når hun fikk sove i den mye omdiskuterte hengekøya vår (les gjerne her). Jeg kan selv underskrive på at den er gullgod å sove i, og det fikk jeg også bekreftet dagen etter, da jeg fant hele gjengen fortsatt sovende bare en halvtime før de skulle bli hentet av foreldrene sine. Først måtte jeg derimot få i dem alle en real frokost, for de fleste skulle rett i stallen, Mille også. Så på 1-2-3 var plutselig hele flokke ute, og jeg helt ene og alene. Jeg hadde derimot litt å fylle den nærmeste timen med, så etter en rask rydding og vask, var huset igjen klar for nok en fest. Klar for å ta imot våre kjære venner og deres barn, med andre ord huset sydet av liv denne helgen.

Mille har takket oss utallige ganger for denne dagen, men det er heller vi som foreldre som bør få takke henne. For med en så glad og takknemlig unge, er det ingen sak å få til det her. Med god planlegging, er det nemlig det enkleste i verden å sette av et par dager til en slik feiring. Det var kjekt fra begynnelse til slutt for oss alle, så vi gjør det gjerne igjen 🎂

 

#bursdag #overnatting #tenåringer #kakefest #feiring

Dagen før den store dagen…

Kort innpå, kjære dere!

Nå sitter Bjørn Erik og jeg på kjøkkenet og forbereder taco-stæsj, til hele 40 personer som skal innom her og feire bursdagen til Mille i helgen. Vi kutter grønnsaker til den store medaljen, og gleder oss noe enormt til å feire 13-åringen to dager til ende.

Den kommende jubilanten har forresten sovnet for lengst. Rett etter at hun kom hjem fra stallen, kom hun en rask tur innom stua og konstaterte at pyntinga var i gang, før hun hastet inn i dusjen og så videre rett til sengs. Hun orket rett og slett ikke å vente lenger på den spennende dagen i morgen, og fant derfor ut at det lureste var å legge seg tidlig.

Vi har nok et par timer til på å forberede en del småting her, men da trenger vi ikke å gjøre særlig mye i morgen. Da er det bare for oss å flyte med å nyte timene med alle de spente tenåringene. Gjett om vi gleder oss! 

Jeg har faktisk fått mange gode råd om hvor mye kjøttdeig jeg trenger til 40 mann, inkl 7 barn, men her i huset tar vi ingen sjanser. Ingen skal måtte gå sultne hjem.

Kortet er viktig, og ordene er nå omhyggelig valgt ut.

God helg!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#bursdag #selskap #barnebursdag

Helt på tuppa!

God kveld, kjære dere.

Nå er det nesten helt uutholdelig å være her hjemme, særlig hvis minsten Mille er i hus. For nå er det kun to dager igjen til bursdagen hennes, og hun gleder seg så mye at hun nesten blir syk. Hun gleder seg, og så gruer hun seg, og så gleder hun seg, og så gruer hun seg, ja sånn går no dagene.

Mille hadde egentlig ikke de helt store planene for dagen sin. Hun hadde ingen ønsker og hun visste heller ikke hvem hun ville be. Hun har som sagt begynt i en helt ny klasse på ungdomsskolen, og selv om hun trives, var hun var ikke særlig gira på å be noen av jentene der, noe hun til i fjor har gjort hvert bidige år. Hun har nok alltid hatt et indre ønske om at det å be til selskap skal være gjensidig, at de hun ber også ber henne tilbake, men det har som sagt stort sett uteblitt. Derfor gjorde vi en vri på det i år, Mille har overlatt hele kalaset til meg. Hun vet ingen verdens ting, mens jeg har kontroll på alt…vel, nesten.

Jeg kan selvsagt ikke røpe noe riktig ennå, men jeg er overbevist om at hun blir storfornøyd. Det skal ikke mangle på noe, hverken gode venner eller kjekke ting å finne på. Hun skal på ingen måte føle seg hverken utenfor eller aleine. Det skal bli tidenes selskap fra morran til kveld, to dager til ende. Nå er hun derimot veldig nyskjerrig. Nyskjerrig på hva som skal skje og hvem som kommer. Jeg er derimot tett som ei potte, forteller henne ingen verdens ting…tenk, bare to dager igjen.

– Nina –

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#bursdag #selskap #barnebursdag

Høstferien startet med en real lekedag 🎃

God kveld, kjære dere!

I år kom ikke høstfargene ute snikende inn på meg som vanlig, men braste på meg med et real pang…i dag. Vel, grunnen kan kanskje være at jeg ikke har fulgt så nøye med denne gangen, men det slo meg i alle fall i dag, hvor utrolig vakkert det er ute i naturen nå.

Jeg har nemlig vært ute i hele dag, og regelrett tatt alt det nydelige innover meg i dype drag. Jeg var egentlig ikke klar over at Kongeparken var åpen nå i høstferien, men Bjørn Erik kom plutselig over noen billetter og de formelig skreik etter Mille og stallvenninnen hennes om å bli brukt asap. 

Vi har opplevd plassen både sommer- og vinterstid, men høstarrangementet har vi aldri vært på, og vet dere hva, det er nok det aller beste. Nesten alle attraksjonene var åpne, og det beste av alt, det fantes ikke kø. 

Jentene var over hele parken to ganger, og prøvde alt flere ganger etter hverandre. Når parken stengte klokken fem i ettermiddag, nærmest slepte de seg til bilen, helt utmatta. Vel, det kan kanskje ha noe med at de var dassas våte også da, for selvsagt måtte “Fossen” også tas, selv om det for vår del blir som å leke russisk rulett med basiluskene til Mille i dagene fremover.

Neida, jeg har bestemt meg for at det skal gå bra denne gangen også. For en flott start på høstferien 🍁

🍁Nina 🍂

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

I dag måtte jeg på æresord love å ikke forelske meg i ny valp…

God lørdagskveld, dere!

Nå som Mille-mor har hatt hjernerystelse, må hun på alvor sette ned tempoet. Hun kan ikke ri, og heller ikke lenke seg til sofaen og mobilen. Hodet og kropp må få slappe av, og det er selvsagt en utfordring for en som mer eller mindre liker å leve etter faste rutinger hver bidige dag. Derfor tenkte jeg det kunne være kjekt å finne på noe helt annet til en forandring. Så hvorfor ikke dra på hundeutstilling?

Så i går var hele flokken i seng et par timer tidligere enn vanlig og vekkerklokka var stilt inn på 07:00 sharp. Da var det selvsagt veldig typisk av meg å våkne allerede klokka seks. Jaja, ikke verdens undergang, og både tre- og firbeinte gledet seg over morgenturnen i svarte natta. Allerede halv ni var vi på plass på Orre, og med grillpølse, sjokolade og Pepsi-max til frokost, storkoste vi oss ved å snodig iaktta alle de entusiastiske hundeeierne. Det er egentlig litt morsomt det uttrykket “som hund, så eier”, for det stemmer i utrolig mange tilfeller. Jeg tok meg faktisk i å humre litt for meg selv der et øyeblikk, for det er søren meg mange hundeeiere som er helt sykt lik hunden sin. 

Det var faktisk litt planlagt denne gangen å stille opp så tidlig som vi gjorde, for jeg har nemlig en plan som skal gjennomføres etterhvert med ennå en hund i heimen. Dette er selvsagt hemmelig for et av familiemedlemmene her hjemme, men jeg fikk nå til å snoke og lære litt om denne interessante nye hunderasen uten at vedkommende skjønte noe. Det siste jeg derimot måtte gjøre når vi forlot hjem ifra, var å love å ikke forelske meg i ny valp og signere på en eller annen vanvittig kontrakt. Det klarte jeg å overholde, og jeg tror heller ikke noen var i nærheten av å skjønne oppdraget mitt.

Vi avsluttet dagen på Orre med å heie på datteren til venninnen min, som for aller første gang skulle vise frem hunden sin. Jeg veit ikke helt om det er innafor å klappe på noen etter endt dommeravgjørelse, men vi gjorde nå det allikevel vi. Flinke Kylie var proffen sjøl der hun stolt viste frem ungtispa si Lucy, og selv med litt startsnerver for både henne og oss som stod og svetta på sidelinja, tror jeg det fristet til gjentagelse. Dette var rett og slett morsomt!

Her er det få minutter igjen til Kylie skal vise sin Lucy, og jeg veit ikke helt om det var mora eller datteren som beit mest negler på forhånd her…

Flinkisser!

Jeg skulle egentlig ha vært på plass på Orre i morgen også, og fortsatt det hemmelige oppdraget mitt, men vi har en kjempespennende avtale her i huset, som jeg virkelig gleder meg til å dele med dere etterhvert. Man kan rett og slett ikke få med seg alt, særlig ikke når minsten samtidig trenger litt ro i dagene fremover nå.

Kos dere videre!

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell