Heihei igjen, kjære dere.

Mange har helt sikkert fått med dere at det å ha dyr ofte fyller tomrommet Mille har hatt når det kommer til savnet av gode venner. Det har alltid vært vanskelig for henne å skape trygge rammer rundt andre barn, men rundt dyr har hun alltid hatt det bra. Det ble derfor stor ståhei når undulaten hennes gjennom drøye 5 år, Snow, døde lille julaften. Hun var utrøstelig, og tårene ville ingen ende ta.

Vi visste at Snow sang på siste verste allerede to dager før. Nebbet var blitt for langt, noe vi dessverre oppdaget for seint. Jeg klarte på et vis å file det, men da var kroppen allerede på vei til å gi tapt. Han heiv seg over maten, noe som førte til dårlig mage, så selv om vi stelte rundt han på alle mulig måter, sluttet hjertet til den lille krabaten å slå. I hendene på Mille, og det var altså så sårt.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Mille ble så lei seg og utafor og hun klarte ikke å løsrive seg fra sin lille bestevenn. Derfor  var vi nødt til å skape en fin liten ramme rundt en slags begravelsen, så hun kom seg videre. Joda, dere, begravelse var vi nødt til å ha. Snow ble lagt i en eske full av glitter, svøpt inn i mitt fineste broderte lommetørkle. Deretter skrev Mille et brev som fortalte alt hva Snow hadde vært for henne og la det oppi esken. 

Kjære lille Snow ble altså begravd 23.12. 2019 kl. 23:55, under pæretreet bak i hagen. Pappa Bjørn Erik fikk æren av å si noen gode ord, og det gjorde også jeg. Det var en dyster forsamling ute i striregnet, og jeg var livredd der et øyeblikk at hylekoret skulle vekke opp alle husstandene i mils omkrets. 

Livet med Snow er altså over, men allerede dagen etter, 5 minutter før alle butikkene åpnet, stod Mille og jeg klare utenfor dyrebutikken. For vesle Sunny, den såkalte enken etter Snow, skulle selvsagt få seg en ny partner. Vi fikk vel egentlig beskjed om at det er en ganske umulig situasjon å sette en ung fugl i sammen med en gammel, men det gikk helt smertefritt. Lille Petter ble tatt vel i mot av vakre snille Sunny, så alle hjerter gleder seg ❤

God ettermiddag, er dere fortsatt i julestemning som meg?

Dere kan tro jeg koser meg. Trekløveret har nok en gang kommet på besøk fra Oslo til Stavanger, og det gjør noe ekstra godt med hele huset. Det å ha en 8 måneder gammel blidfis rundt seg, får det beste frem i oss alle. Vi formelig slåss om å få ha han, for han gjør ikke noe annet enne å smile og le mot oss med de bittesmå tennene sine. Et av dagens høydepunkt er kveldsbadet, for da skriker farmor av fryd der hun blir spruta ned. Jeg blir skikkelig dassass, kliss våt, så etterpå kommer vi begge to ned pysj.

Men hallo dere, se på juletreet vårt nå da, er det ikke fint? Jeg har vært på romjulssalg, så nå har LuVille landsbyen vår under treet vokst ytterligere. Julenissen er på plass, flere salgsboder med kaker og ost, og det beste av alt flere barn som leker i snøen og går på ski. Jeg falt også pladask for det nygifte paret i hestevognen, samt en rekke juletrær med lys i. Det er flaut å si det, men klokka ble faktisk tre i natt, før jeg var ferdig med å “leke” med alt dette nye. Jeg har blitt helt hekta, barnet i meg har våkna til livet igjen.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Nå ble det forresten alt for omfattende å sette batterier i alt, så jeg har fått tak i en strømtilførsel jeg kan koble flere gjenstander til samtidig. Ser at jeg trenger flere av dem, så dere skal ikke se bort i fra at landsbyen vokser bittelitt til når jeg må ut å kjøpe flere. I tillegg så har jeg skaffet oss en tykk rund snøduk til å ha under hele juletreet, men det ble alt for omfattende å få den under i år. Til neste år skal snøduken selvsagt på plass, dere kan tro jeg gleder meg 🎄

Mia er titt og ofte og finne under treet for tiden, og jeg skjønner godt at hun liker seg der. Det hender jeg finner et lite mini juletre i hjørnet av stua som hun har lekt med, men ellers så har hun nøyd seg med å se og ikke røre.

#julen #julelandsby #luville #smågleder

God kveld i stugo, kjære dere.

Jeg er flau og har dårlig samvittighet. Bjørn Erik insisterte nemlig på at han og jeg ikke skulle kjøpe julegaver til hverandre, siden vi snart skal på tidenes ferie. Han sier faktisk hver bidige jul at han ikke vil ha noe, men nissemor synes nå allikevel at han fortjener noe. Det ble derfor truser, sokker, bøker, herresåpe og skjeggprodukter på han, mens jeg ble overraska med flunkende ny PC. Aiaiai, helt toppers, jeg ble selvsagt ydmyk glad til tusen, men det var jo ikke helt etter planen. “Ingen gaver til hverandre”, var som vanlig fra hans side bare tullball. I tillegg så er jo jeg så inni hampen dårlig på å gå over til nye elektriske duppeditter. Jeg må nok innrømme at jeg ikke lærer nye ting like lett som før. Blir litt som Ludvig i Flåklypa, alt nytt er farlig og vanskelig.

Så nå sitter jeg her da, og må ha hjelp til hver minste lille ting. Ser dårlig, så jeg må ha større skrift og ikke minst bedre lys. Den nye musen klikker for hver bidige ting jeg gjør, så den må byttes i en lydløs en. Jeg må ha hjelp til å få lastet opp en rekke programmer, som forøvrig ingen bruker, fordi de ikke har vært oppdatert på fem år, osv. osv. Listen er uendelig, og han kjære hunken min løper til og fikser og trikser alle mulige ønsker, mens han helt sikkert forsøker å puste rolig og teller til ti for ikke å miste tålmodigheten med meg.

Nok om det dere, tilbake til noe mye hyggeligere. Vi har nemlig vært hos våre fargerike og gode venner Simone og Brede i dag. De inviterte til julelunsj, og da var vi selvsagt ikke seine med å takke “ja”. Det er altså så koselig i “huset på prærien”, “huset med alt det rare i”. Jeg kan rusle rundt der hjemme i en evighet og kose meg med alle de sjeldne tingene de har samlet. Alle trives her, antagelig for det er så høyt under taket, hjerterom og varme ❤

#jul #venner #husetmeddetrarei #nostalgi

Første juledag, min favorittdag i julen. Da sover alle mann så lenge de vil, ingen vekkerklokke blir stilt, og vi har superlang frokost/lunsj. Den startet ikke før to i dag, siden julaften for min del ikke ble avrundet før fem i natt. Resten av gjengen la seg et par timer før, men jeg synes satte pris på å ha hele den fine julestua vår helt for meg et par timer før også jeg fant senga. Pippi og jeg lå langstrakte i sofaen her. Leste julehilsninger og så på bilder og små filmsnutter fra kjente og kjære i hele vårt langstrakte land. Så koselig, tiden fløy av sted, og plutselig var klokka blitt alt for mye.

Selve julaften ble altså feiret her hjemme med mamma, Morten, mellomstemannen, attpåklatten, min kjære og meg. Tidligere var vi ganske så tradisjonelle. Sto opp til nydelig frokost, pyntent oss, gikk i kirken, så Donald Duck og vennene hans og spiste nøyaktig klokken fem når julen ringes inn. Det er derimot historie. Nå tar vi det litt mer med ro. Spiser lang frokost/lunsj i pysjen, ser julefavorittene på tittekassa og så drar i stallen. Vi har ikke lenger noe fast klokkeslett og spise på, tar det som det kommer når maten er ferdig, og kommer i finstasen fem minutter før vi setter oss til bords. 

I går ble klokke litt over seks før vi landet rundt det julepynta spisebordet, og stemningen var så god at vi ble sittende i drøye to timer å fråtse. Vel, det var vel bare jeg og Morten som spiste den siste halvtimen. Han nyter og spiser sakte, mens jeg skravler så fælt at det tar en evighet før jeg blir ferdig. Synes uansett vi bør bli sittende en stund også, for vi har jo tross alt brukt noen timer på kjøkkenet.

Etterhvert ble det kaker og pakketid, og selv om vi denne gangen kun var seks stykker tok det tid. Vi pakker nemlig opp etter tur, og det hender ting må prøves ut til minste detalj. Batterier må hentes og bruksanvisninger leses, så dere kan tro Pelle etterhvert ble nokså utålmodig. Han ville nemlig til byen og treffe kompisene sine på Beverly, noe de har begynte med de siste åra. I fjor var vi ikke ferdig med pakkene før puben var stengt, og han ville på ingen måte at det skulle gjenta seg denne gangen også. 

Det ble etterhvert bytur på han Pelle-mann, og for at han skulle spare tid og komme seg fort på plass, kjørte jeg han innover. Etterhvert ble det også på tide å trekke seg tilbake for minstemann, for hun gledet seg til å teste nytt hesteutstyr i stallen i dag. Da ble det film på oss andre. “Rambo, last blood”, er vel kanskje ikke en typisk julefilm, men det stod nå på ønskelista til hele hurven. Det ble som vanlig høy knall og fall faktor, action delux, og derfor var det litt godt for meg å lande litt etterpå. Det var derimot himmelsk å etterhvert finne senga. Deilig og tilfredstillende og vite at vi nok en gang har klart å legge bak oss en innholdsrik julefeiring. 

Fortsatt god jul, dere ✨

#familietid #jul #julaften

Roen har senka seg, og alt er i hus, og det viktigste, folket fra Oslo er endelig på plass.

Kun noen få timer etter at Kristin, Dennis og Falk satte nesa hjemover, kom altså min kjære mamma og hennes Morten inn dørene her. Da senket jeg skuldrene. Vel, de skuldrene har vel egentlig aldri vært så høye denne førjulen, men jeg får alltid en helt spesiell ro i sinnet når mamma flytter inn og rett og slett bare er mamma.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville sette alt på stopp når vesle Falk kom, ville ikke gå glipp av dyrebar tid med han. Det fikk bli så som så med den julebaksten, vasking av vinduer i 2. etg., stryking av duker og tøyservietter, plukking av granbar og misteltein, ja listen var lang. Jeg har derimot heller valgt noen enklere løsninger og dermed fått tid til det viktigste…familie.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Jul blir det uansett, eller rettere sagt, det er jul. Tenk det dere, nå er det jul igjen. Omfavn nuet, lag fine dager, GOD JUL ✨

#lillejulaften #familietid #kromkaker

God bittelille juleaften, dere 🌟

I dag reiser den lille trioen min hjem til Oslo igjen for å feire julaften med den fine mammaen til Kristin og hennes like fine Jon. Jeg er derimot ikke så veldig lei meg, for jeg har tross alt vært heldig og hatt Kristin og Dennis her i julen to år på rad, og nå har jeg jo tross alt fått storkost meg med Falk i flere dager. Det ser også ut som om de kommer tilbake til Stavanger i romjulen, så her er det ingen surmuling.

Det er derimot ingen hemmelighet at farmor satte på vekkerklokka i dag, så hun kunne være ferdigstelt og klart når minsten skulle ha første morgenflasken sin. For hvis jeg ikke hadde fått han da, hadde han sovnet igjen, og da kan klokka fort bli ti før vi sees. Det måtte ikke skje, så jeg våknet faktisk opp tre timer før klokken ringte. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Dere kan tro vi storkoste oss i morgenmørket, med stearinlys tent på alle kanter. Vi nøt stillheten og roen, den lille lanken i min og vi hadde god øyekontakt mens melken gikk ned. Da kunne tiden godt stått stille, for guriland som hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille pjokken. Nå har han forresten akkurat kommet ned i stuen igjen. Falk og farfar har hatt en drøy time på øyet i sammen, og smilet på de begge går trill rundt her nå ❤️

Oi, sååå mye lys…

#julen #barnebarn #julekort #førjulstid

Jøss, nå ble det plutselig veldig tomt rundt meg her. Mille har dratt i stallen til Sol, Bjørn Erik reiser rundt og leverer pakker og julekort til vennene våre og trekløveret Kristin, Dennis og lille Falk er på “Kvaddå” og handler julegaver. Jeg lurte først på om jeg skulle sette i gang og bake kransekaker og krumkaker, men sofaen fristet så mye mer.

Tenk, endelig har hele huset juleferie, og det nytes. Vel, Bjørn Erik var ikke helt på latsiden i morges, for han hadde lovet seg bort som nisse i barnehagen til mellomstemannen Pelle. Mille måtte også opp med vekkerklokka for å få med seg avslutningen på skolen, men ikke før klokken ti, siden de hadde det årlige skoleballet i går, som varte til midnatt.

Mille var egentlig ikke så gira på å gå på ball i år, det er ikke helt hennes greie, men når Bjørn Erik ville stå vakt der, ville hun allikevel. Det tryggeste i verden er nemlig å ha papsen sin i nærheten, så da ble kvelden primaballerina allikevel. 

Annonsørinnhold

Bli festens midtpunkt: Her er årets lekreste festkjoler

Ikke bare var det kjekt å ha pappa å kunne gå til hele tiden, det ble stor ståhei og hæla i taket ved kveldens slutt også. Da kom nemlig storebror Dennis og hans fine Kristen overraskende på besøk og hentet henne. Dere skulle sett smilet hennes når hun kom inn dørene her. Alt tydet på at dette var en superduper fin opplevelse ❤️

#juleball #familie

Nå skulle jeg ønske tiden stod stille. Trekløveret vårt fra Oslo er nemlig kommet på førjulsbesøk, og det er jo den største gaven i seg selv. Da slipper farmor alt hun har i hendene, og har kun øyet fra fine lille Falke-mann. Tenk det da dere, den aller første julen med et barnebarn i hus, det er stort.

De fleste gavene er i havn, de siste julekortene sendes avgårde i morgen, og sannelig har juletreet stått og prydet stua i et par dager allerede. Treet forteller mange historier. Minner på minner er samlet etter utallige eventyr. Ikke alltid like “snaisne” og fine, men det spiller ingen rolle. Dette kaoset av et tre gjenspeiler oss som familie på mang en måte, og er et koselig og morsomt skue. Enda et tog har også blitt tilføyd, så nå har vi ikke bare tog i selve treet, men et skranglete og bråkete et under også.

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne 🎄

Vår kjære Lala på 19 år måtte gi slipp i sommer, men er fortsatt med i hjertene våre…og som julekule på treet.

#juletre #edelgran #disneytre #julepynt #tradisjon #juletog #togundertre #togitre

God morgen 🌟

Siden jeg sovnet på sofaen tidlig i går kveld, var jeg lys våken klokken fire i natt. Av erfaring er det da best å bare stå opp, og for å være helt ærlig dere, passet det veldig godt. For i morgen kommer trekløveret fra Oslo på besøk, og da vil jeg være farmor på heltid. Da må de fleste gavene være innkjøpt og de kjære julekortene sendt. Så da er det på tide å sette opp tempoet et par hakk.

Jeg ser det er fler og fler som har kuttet ut det å skrive julekort til hverandre, og det dere, gjør meg så trist. Det å få julekort er nemlig en av de koseligste tingene jeg veit om, og det å sette av noen minutter i ny og ned og skrive til sine kjære, er rett og slett finfint. Det føles nesten litt andektig ut.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Jeg glemmer aldri den pirrende følelsen det var å åpne postkassa hver dag som liten og finne postkort av nydelige gamle motiver. Det var snø, nisser, engler og ikke minst  dompaper i julenek, husker dere det? Man kan faktisk få tak i de ennå, men hvorfor er det så mange som har kuttet ut å ta seg tid til dette?

Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å sende julekort i år, det er ennå ikke for seint. Vi har alle garantert noen rundt oss, som hadde satt stor pris på det. La oss hjelpe hverandre til å ta tilbake denne tradisjonen for fullt, for det er jo så koselig.

Hvis noen av dere lesere har lyst på julekort av meg, så legg gjerne igjen en kommentar, eller send meg mail på [email protected]. Jeg bestiller alltid noen ekstra, så ikke vær redd for å spørre ❤️

#julen #tradisjon #julekort

God kveld i stuen, kjære dere 🌟

Nå sitter jeg her og smiler. Smiler fordi jeg har fått Bjørn Erik på gli. Han har sagt “go for it”, så da er jeg blitt offisiell hobbysamler av “LuVille” julelandsby. Det er noe av det mest “julete” jeg veit om, og etter å ha gått noen runder med meg selv, tenk på om jeg skal eller ikke skal begynne med denne galskapen, har jeg altså valgt å kjøre på.

Neida, jeg skal ikke bare “kjøre på” og handle inn over enn lav sko, for dette koster flesk, for det er jo kvalitet. Men Bjørn Erik og jeg ble enige om at en stor lapp er innafor å bruke på dette hvert år. I tillegg så kan jeg jo ønske meg denne herligheten til jul og bursdager, så nå kjære venner og familie, nå veit dere hva som står øverst på ønskelista mi til enhver tid: LuVille julelandsby duppedipper, som blant annet kan kjøpes på Hageland Edens Have her i Tananger og en rekke andre steder rundt om i landet.

Annonsørinnhold

Bli festens midtpunkt: Her er årets lekreste festkjoler

Bjørn Erik fikk lov å velge aller første julelandsby ting. En gammeldags campingvogn, gjort om til en rullende bod hvor det selges juletrær. Deretter valgte jeg ni trær med snø på utenom, samt en forelsket (må lage gode historier rundt det hele) mann og kone med en liten hund som bærer på et nylig valgt tre. 

Planen er å skape en julelandsby rundt juletreet vårt. For hvert år som går skal den vokse, og jeg gleder meg altså så til å skape magi med dette. Jeg tenker jeg allerede neste år kjøper hvit duk og har under med kunstig snø på. Det skal altså bli så vakkert, det lover jeg 🌟

Man må ha god tid når man skal velge hva man skal ta med seg hjem, for det er et hav av forskjellige ting å velge mellom.

Disse tre pakkevalgene ble starten på vårt eventyr.

Se de flotte detaljene.

Det tok Mia to minutter å velte alle juletrærne, men etter litt skjenn lot hun de være, i hvert fall enn så lenge.

#julen #julelandsby #luville #samlemani #juleglede #hageland

“Ikke sponset produkt”