Heihei igjen, kjære dere.
Mange har helt sikkert fått med dere at det å ha dyr ofte fyller tomrommet Mille har hatt når det kommer til savnet av gode venner. Det har alltid vært vanskelig for henne å skape trygge rammer rundt andre barn, men rundt dyr har hun alltid hatt det bra. Det ble derfor stor ståhei når undulaten hennes gjennom drøye 5 år, Snow, døde lille julaften. Hun var utrøstelig, og tårene ville ingen ende ta.
Vi visste at Snow sang på siste verste allerede to dager før. Nebbet var blitt for langt, noe vi dessverre oppdaget for seint. Jeg klarte på et vis å file det, men da var kroppen allerede på vei til å gi tapt. Han heiv seg over maten, noe som førte til dårlig mage, så selv om vi stelte rundt han på alle mulig måter, sluttet hjertet til den lille krabaten å slå. I hendene på Mille, og det var altså så sårt.
Mille ble så lei seg og utafor og hun klarte ikke å løsrive seg fra sin lille bestevenn. Derfor var vi nødt til å skape en fin liten ramme rundt en slags begravelsen, så hun kom seg videre. Joda, dere, begravelse var vi nødt til å ha. Snow ble lagt i en eske full av glitter, svøpt inn i mitt fineste broderte lommetørkle. Deretter skrev Mille et brev som fortalte alt hva Snow hadde vært for henne og la det oppi esken.
Kjære lille Snow ble altså begravd 23.12. 2019 kl. 23:55, under pæretreet bak i hagen. Pappa Bjørn Erik fikk æren av å si noen gode ord, og det gjorde også jeg. Det var en dyster forsamling ute i striregnet, og jeg var livredd der et øyeblikk at hylekoret skulle vekke opp alle husstandene i mils omkrets.
Livet med Snow er altså over, men allerede dagen etter, 5 minutter før alle butikkene åpnet, stod Mille og jeg klare utenfor dyrebutikken. For vesle Sunny, den såkalte enken etter Snow, skulle selvsagt få seg en ny partner. Vi fikk vel egentlig beskjed om at det er en ganske umulig situasjon å sette en ung fugl i sammen med en gammel, men det gikk helt smertefritt. Lille Petter ble tatt vel i mot av vakre snille Sunny, så alle hjerter gleder seg ❤
Så herlige undulater. Dere burde kjøpe saltstein så de får slipt nebbet og bruke pinner med bark fra naturen 🙂 men pass på, ikke alle tretyper egner seg for undulater.
Godt nyttår!
Tusen takk!
Ja, nå har vi kjøpt inn ekstra kalkstein med mineraler i og kalkpinner. Vil ikke gå gjennom det der en gang til. Trodde det vi hadde av steiner i buret var nok, men han klarte altså ikke å vedlikeholde nebbet sitt selv, trist.