Uforglemmelig morgen ❤️

Det er surt og kaldt i Stavanger nå, vel, det er det vel på de fleste steder i vårt langstrakte land, men inne på kaféen Frk. Krag tidlig i morges, fant vi venninnene sammen og skapte magi. Det er litt flaut å nevne det, men det er faktisk første gangen på over tredve år at jeg har besøkt gamlebyen og kost meg med noe som helst, så det var sannelig på tide.

Vår alles kjære Gitte og eier Sissel var så absolutt godt forberedt på storinnrykket. De disket opp med nydelig bakverk og all slags pålegg, så det var bare for oss å slå oss ned å nyte til det fulle. Det var også ekstra kjekt, var eldstemannen Dennis og kompis Øyvind tok seg tid til å stikke innom. Det er rart det der, men nå har ungene våre blitt så store at de vil henge med oss igjen, og det synes jeg selvsagt er kjempestas.

Jeg har faktisk savnet en god grunn for å besøke gamlebyen oftere. Jeg har bodd i Stavanger over halve livet mitt nå og kan dessverre kun telle på en hånd de gangen jeg har ruslet gjennom de små koselig smugene. Nå derimot, vil jeg garantert besøke plassen oftere. Kaker og deilig te lokker så absolutt, for ikke å snakke om kvalitetstid med de aller aller beste ❤️

Aldri et år uten 🌟

God kveld i stugo kjære dere.

Vi lever alle mer eller mindre i konstant karantene nå. Vi har hjemmeskole og hjemmekontor, og titt og ofte får vi meldinger om kansellerte konserter og andre begivenheter. Det er selvsagt surt for alle det berører både økonomisk, fysisk og psysisk, men jeg ser faktisk lyset i tunellen.

Jeg er og blir en evig optimistisk og mener at vi med litt forsiktighet snart kan leve akkurat som før. Vi får alle tilbud om nødvendige vaksiner og folk blir ikke så syke som før, og det beste av alt, skammen over å ha blitt smittet har forsvunnet. Tidligere turde ikke folk å nevne at de var syke. Man kjente ingen i egen krets før flere måneder etterpå, fordi de var engstelige over å få en overhaling. Nå derimot hører jeg om nære tilfeller ganske ofte, og priser meg lykkelig over at de faktisk ikke blir så syke.

Til tross for begrenset kontakt oss venninnene i mellom, har vi allikevel klart å få til en del kjekke sammenkomster i det siste. Ungene våre er i forskjellige aldre, men i løpet av alle de årene de har hengt i sammen, har det bygd seg opp stor kjærlighet til hverandre. De elsker å henge sammen og blir skikkelig gira når vi treffes. Derfor var gleden stor når noen av oss igjen klarte å karre til oss billetter til årets juleforestilling i Sola kulturhus.

Det var som før store forventninger til kvelden. Vi vil nemlig alltid sitte igjen med følelsen av å bli skikkelig underholdt, le masse i sammen. Bli overrasket og gapskratte så vi griner. Se på hverandre fordi vi blir flaue, og dø litt fordi ungene våre plutselig har blitt så store at de skjønner voksenhumoren som kommer i stikk titt og ofte. I tillegg så må jeg få nevne at dette er den eneste  gangen i året Mille får med meg på McDonald´s. Bare det å møte hele gjengen og sitte å spise masse junk før forestillingen, har blitt en stor slager.

“Julefjerten” ble en suksess. Jeg synes faktisk dette var noe av det beste gjengen har levert noensinne, og tiden gikk som alltid så alt for fort. Gleden var også stor når jentene våre igjen fikk sjansen til å hilse på og takke artistene etterpå. Jeg legger ved noen bilder fra noen av de forrige årene også, og som dere ser så er det alltid god stemning. Dette har blitt en av våre juletradisjoner, faktisk en av de fineste ❤️

 

 

Ny venninne tradisjon ❤️

Ho, ho, ho, hei igjen fininger!

Vi venninnene har vært ganske så flinke å ta vare på hverandre de siste åra. Da verden plutselig ble mye skumlere å forholde seg til, fant vi sammen på en annen måte enn før. Kanskje ikke så fysisk, men vi dannet en chattegruppe på femten stykker, og oppdaterte jevnlig. Vi holdt motet oppe ved å være positive og humoristiske, og delte fine øyeblikk med hverandre. 

Etterhvert fikk vi muligheten til å treffes litt igjen. Vi rant ikke ned dørene til hverandre, men alle gjorde så godt de kunne. Hver jul forsøker vi å samle så mange som mulig til en slags julefeiring. I år valgte vi å møtes til tidlig frokost. Faktisk så tidlig at vi fikk muligheten til å benke oss fast i flere timer uten at unger måtte hentes på skole eller i barnehage. Ved å bli sittende lenge var det også flere som kunne stikke innom i lunsjpausen på jobben.

Vi kledde oss alle opp i noe julete. Julegensere og finfin blinkende ørepynt ble funnet frem, og endelig fikk jeg tatt i bruk julekjolen jeg kjøpte på salg i januar. I hele fire hele timer nøt vi hverandre. Faktisk så lenge at kaffekoppen ble fylt opp både to og tre ganger. Samtalene gikk lett, historier ble delt og latteren steg til værs gang på gang. Jeg glemte gang på gang at jeg faktisk var på en restaurant med andre og kanskje burde ta litt hensyn, men det er ikke så enkelt å legge bånd på seg, vi er og blir en sprudlende gjeng, det er til tider mye lyd.

Det ble ingen klemmer denne gangen, men sånn er det bare. Det viktigste var å få til et treff før jul. Det var forresten ganske så koselig å ha juletreff på morgenen enn til kvelds sånn som vi pleier. Kjekt å kle seg opp i noe julete. Noen mente vi burde gjøre det til en tradisjon, og jeg er helt enig. Julefrokost med jentene har kommet for å bli  🌟

 

Julestemning til tusen 🌟

Takket være min kjære venninne Simone, så har julestemningen allerede nådd toppen. Hun inviterte nemlig til liten minikino ute i vinterhagen sin i går, og det gjorde jammen meg susen.

Dere kan tro jeg har gledet meg til denne dagen her, og det var litt kjekt å endelig ta i bruk onepiecen i den heldekkende juksepelsen. Det er ikke ofte vi opplever minusgrader i vakre Stavanger, og i hvert fall ikke snø, men rammen rundt opplevelsen i går kunne ikke vært vakrere.

Vi pakket oss godt inn i luer, votter og pledd samtidige som det ble servert de deiligste nybakte kaker med gløgg og kakao til. I det skumringen gikk over til svarte natta rullet Brede film på julepyntet lerret, og filmen “Love Actually” har aldri vært mer koselig å se. Liten og stor satt tett i tett og hjalp hverandre med å holde varmen, og allerede før filmen hadde begynt skikkelig, måtte jeg grine litt. Gledes tårer. Takknemlighets tårer. 

Nå er det jul dere, og om to dager vil huset fylles med deilig barnelatter også. Jeg kjenner hjertet banker fortere bare av å tenkte på det, åhhh som jeg gleder meg ❤️

 

 

En festens dag!

Hei, hei!

Jeg heier på gårsdagens Halloween feiring, og hadde som vanlig forberedt meg godt…trodde jeg. Det viste seg derimot å være feil, og det fant jeg ut rett før vi skulle dra til venninnen min Simone. Bjørn Erik skulle ha ansvaret alene her hjemme til vi kom tilbake og tok over. Vi hadde altså pynte ferdig inngangspartiet med gresskar, hodeskaller og skummel belysning, vi hadde til og med installert høyttaler med tre timers creepy lydeffekter, og det eneste som manglet var den gedigne snopeskåla. Noen hadde forsøkt å mumle dagen i forveien at vi kanskje burde handle inn nytt snop, men jeg var skråsikker på at jeg hadde minimun 200 små poser med diverse gummisnacks i. Der tok jeg altså gruelig feil, en liten mus (kalt Mille) hadde forsynt seg godt av lageret, så den som måtte ut i hui og hast på snopetokt rett før det hele brakte løs, var meg. Jeg hadde derimot kjempeflaks, for på eneste åpen butikk i byen hadde de tilbud på Twist poser til 20 spenn. 20 kroner dere, så da kjøpte jeg liksågodt tyve poser. Jeg veit ikke helt om det falt i smak hos de forventningsfulle små som var på besøk, må innrømme at det lå mye marsipan og tofee igjen etter endt tokt, men far i huset var i alle fall fornøyd som nå har tredve banansjokolader (han plukket de ut på forhånd) på vent til lørdag.

Vi elsker altså Halloween, men den i gjengen som elsker det mer, som topper pyntingen år etter år, er vennene våre Simone og Brede. De begynner forberedelsene en måned i forkant, og de finner altså på de skumleste pek. Det er derfor et stort must og alltid ilegge Tasta-gjengen et besøk på denne dagen her, og gårsdagen var intet uttak.

Allerede i det jeg parkerte bilen, begynte nakkehåra å reise seg. Derfor var jeg sjeleglad for at vi ankom spetakkelet når det var lyst, og ikke to timer seinere når mørket gjorde alt så mye mye verre. Nytt for i år var den oppgraderte kirkegården i bakhagen samt prosjektoren med skummel film, og herrefred nå holdt jeg på å glemme han sinna klovnen i gyngestolen som klikka i vinkel hvis du forsøkte å røre noe i godteskåla hans. Åhhh for et herlig skummelt kaos de folka der får til, det er rett og slett magi, og tenk på alle de små som fikk oppleve det. For en glede!

Jeg trodde egentlig Mille ville slå seg til ro med den flotte Halloween festen Helle ordnet i stallen for ungene dagen i forveien, men nei, plutselig føk hun ut dørene her med et par venner som plutselig stod på døra vår. Hun er lik sin mor, sier aldri nei til lek og moro, og noen visket meg i øret at til neste år blir det voksen Halloween fest igjen, dere kan tro jeg ser frem til det. Jeg er allerede i gang med å planlegge kveldens antrekk, Bjørn Erik og jeg liker å kle oss likt, og denne gangen skal jeg klare å holde det hemmelig. Jeg er forresten på vei ut dørene her nå for å se om det er noe rester av Halloween ting i butikkene rundt omkring. Effekter til halv pris er nemlig alltid en innertier 🎃

Twist? Dessverre uten banan valg…

Høstferien kunne ikke ha startet bedre 🍂

Endelig ble det høstferie for oss på vestlandet også, og heldige som vi er, har vi atter en gang tatt turen til svigers hytte på Mykland. Det er strålende vær her, og de nydelige fargene ute i naturen nå er rett og slett magiske. Høsten er sannelig spektakulær vakker.

Siden Mille går på vidergående skole, og det derfor er strengere fraværsgrense, valgte vi å reise hit på lørdag i stedet for fredag. Det passet derimot meget bra, for da fikk jeg igjen et øyeblikks etterlengta gjensyn med venninnene mine. Jeg treffer som sagt et par av dem hver måned, men siden jeg ikke har sett flere av dem før koronaen slo til, var det ekstra kjekt å få samlet så mange på en gang. Siden barnebarnet Falk fortsatt er er på besøk, var det enklest å møtes hjemme hos meg, og for noen av dem ble dette første møte med sjarmtrollet vårt.

Jeg har forresten for lengst slutta å undre meg over alle plantene vi har hjemme, men for de som gjerne ikke er så ofte på besøk, skjønner jeg at det kanskje begynner å bli litt i overkant mye. Jeg finner nemlig gang på gang nye steder hvor det passer å supplere med litt mer grønt. Men jeg må allikevel få nevne at jeg veldig sjeldent potter de om, selv om noen av dem helt sikkert hadde elsket å få spre seg mer ut og vokse. Det er et helt bevisst valg, siden jeg ikke vil at de skal bli så store. For vi må jo ha litt plass vi mennesker og dyr også, thihiii.

Nei, nå er det en krabat som snart har sovet tre timers formiddagslur, så jeg tror jeg må begynne å hoppe og danse litt her, så han våkner. Dere få ha en finfin dag videre, og så skrives vi snart igjen fra heia her 🍁

Disse fargeglade pottene er relativt nye og alle de forskjellige sukkulentene fulgte med.

Den eldgamle venninnekjolen er et velkjent plagg for de fleste.

Det ble helt perfekt å sette planter på begge sider av romdeleren i bjørk.

Mens jeg venter i spenning på den nye utgivelsen til Gabrielle, duger det å spille den her.

 

 

 

Slutte å blogge?

Heihei igjen, kjære dere, jeg håper dere har savnet meg bittelitt, eller kanskje det har vært godt med en pause?

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det ikke faller seg naturlig å blogge litt i ny og ne som før. Det er som om noe holder meg tilbake. Tankene svirrer rundt om hvorvidt det er like interresant som før med disse små innblikkene i en helt vanlig hverdag. Har som sagt holdt på i åtte år nå, og føler jeg gjentar meg om og om igjen. Til tider så er jeg jo så aktiv på snap også, og hvis jeg i tillegg kjører det opp et par hakk på Instagram, blir det jo veeeldig mye Nina-mor rundt omkring.

For min egen del er det helt klart dumt å ikke få ut disse innleggene, for jeg føler meg så mye bedre etterpå. Det er nemlig godt å foreta seg noe i en ellers så forutsigbar hverdag. Jeg synes fortsatt det er veldig gøy å ta bilder også, akkurat som jeg gjorde når noen av venninnene mine kom på besøk for noen dager (les uker) siden. Da vanket det blomster fra egen hage, egg fra naboen og ikke minst hjemmestrikka nydelig jakke som jeg garantert kommer til å få brukt for i dagene som kommer. Slike koselige øyeblikk er gull verdt, og bloggen trenger jo egentlig ikke å formidle noe mer enn det. Det å blogge i bilder er helt klart min greie, og jeg håper som sagt dere alle vil være med videre på ferden ❤️

Her i Stavanger har vi forresten igjen fått besøk av trioen fra Drammen. Kristin er på jobb og Dennis nyter godt av at vi andre sloss om oppmerksomheten til Falk. Denne gangen skal pjokken få være med på hyttetur også, noe jeg som farmor synes er kjempestas. Herrefred som jeg gleder meg.

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina 💋

Skeivå Rogaland Pride på sitt aller beste!

I skrivende stund sitter jeg og koser meg på toget som skal ta meg til Drammen, og friskt i minnet har jeg fortsatt helgens fine feiring av Skeivå Rogaland Pride. Det er ikke første gangen jeg er med å markerer denne viktige uken, så når vi endelig fikk lov å tørke støv av sminke og glam igjen, var jeg jammen meg ikke sein med å skaffe meg billetter til en helaften i teltet på Tou hvor programmet i år var helt etter min smak.

Dørene åpnet allerede klokken to på dagen, og jeg takker skaperen for at vi kom oss på plass nokså tidlig. Hvis ikke hadde jeg gått glipp av Stavanger gruppa “Kriminell Kunst”, og det hadde faktisk vært en skikkelig nedtur. For dere aner ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få billetter til dem tidligere uten hell, men denne gangen var jeg altså en av de heldige.

Dessverre så var ikke alle det. For på grunn av koronarestriksjonene, var det ikke all verdens billetter å få tak. Teltet var delt opp i to soner, og alle var nødt til å holde seg i sin sone og sitte med sin gjeng. Det var ikke lov å svinse rundt eller danse, og det var selvsagt en utfordring for noen. Nå er jeg i utgangspunktet veldig glad i å klistre meg til en plass hele kvelden, så for min del gjorde det ingen verdens ting. Fikk i tillegg bestilte alt av drikke og snacks via mobilen og fikk det servert, så dette var prima ballerina opplegg for meg.

Åhhh, denne festen trengte vi nå dere, og ikke minst så trengte byen vår det. For vi må aldri glemme at det fortsatt lever folk rundt oss som ikke våger å stå frem om sin legning. Det er ikke alle som føler på friheten til å elske hvem de vil, og det skremmer meg. Jeg blir til tider skrekkslagen og etterhvert eltrande forbanna over all hatkriminalitet som fortsatt finnes, så det er jammen meg ikke rart at folk er redde og kvier seg. 

Pride er fortsatt viktig, og det var en fryd å få lov å være med å feire dette mangfoldet, og til tross for dansenekt, rompedanset vi på stolene og sang oss gladelig gjennom hele dagen med stor entusiasme og fryd. Det ble til og med nachspiel på oss etterhvert med full oppvartning og mer synging, for ingen hadde lyst å skilles fra hverandre. Jeg gleder meg allerede til å treffe gjengen igjen, håper virkelig ikke det blir lenge til. 

Hipp, hipp hurra for kjærligheten, uansett hvilken form den kommer i ❤️

Bjørn Erik var så heldig, han ble nemlig lagt an(d) på….

 

 

Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.

 

 

 

 

Nei, nei, nei ingen bading på den divaen her!

God søndag, kjære dere.

Her hjemme har vi i skrivende stund slapper vi av og har beina på bordet mens vi humrer og ler av Amazon Prime serien “Clarkson´s Farm” som har fått hele 8,8 score på IMDB. Den handler om den tidligere Top Gear programlederen Jeremy, som blir bonde. Utfordringene står i kø, og han er altså så klønete og uvitende. Det høres kanskje ikke så morsomt ut, men vi ler i alle fall godt.

Ellers så må jeg jo nevne at vårt vesle barnebarn Falk er på besøk igjen, og nå skal vi få være besteforeldre i en hel uke. Mamsen og pappsen skal på jobb, og det er altså så stas å endelig skulle få ha han helt for oss selv. Huset er gjort om til en gigantisk stor lekegrind, uteplassene også, og nå høster vi fruktene av at han far har laget hekk bak med to nye porter. Falk får lov å løpe inn og ut som han vil, og har allerede blitt en flittig liten kokk i lekehuset der han lager de deiligste retter til farmor og farfar. Eller rettere sagt, vi får en plastikk banan eller en drue.

På fredag var det derimot duket for litt aleinetid for hu farmor. Fineste Simone har nemlig fått seg et gigantisk basseng i hagen og hun inviterte altså til en aldri så liten dukkert. Jeg var selvsagt ikke sein med å takke “ja”, særlig når det skulle drikkes bobler i tillegg. 

Det er rett og slett magisk å kunne møtes på den her måten. Så avslappende og ukomplisert. Skravla går i hundre og latteren sitter løst, og det spises snaddermat på inn- og utpust. Prikken over i-en var selvsagt å få plaske i bassenget, men jeg må innrømme at jeg ikke dyppet stortåa en gang. Jeg hadde nemlig akkurat teipet på plass puppene igjen, og stod derfor over denne gangen. Jeg var også livredd for å fryse etterpå, pyse som jeg er, så da stod jeg heller for skravlinga på sidelinja i stedet.

Fredagen kom og gikk, og det fine med det hele var at vi alle kom hjem tidlig så vi kunne stupe fornøyd til sengs i normal tid. For dagen etter var nøye planlagt, da var det duket for nok en koselig “Falk og farmor dag”, og i et forsøk på å sette ord på hvor mye jeg gledet meg, så lå jeg altså våken i to timer og ventet på at han skulle våkne så jeg kunne ile inn for å hente han. Det gjør jeg faktisk nå også, venter og venter på at hvilen hans snart er over, så vi igjen kan finne på noe sprell. Det er forresten ekstra kjekt i dag, for han farfar er også med leken ❤️

Vi har alltid tid til litt Facetiming i all moroa.