Hva skulle jeg gjort uten venninnene mine?

Endelig, fredag!

Denne dagen har jeg gledet meg til. For presis klokken tolv veltet den ene fine venninnen etter den andre inn dørene her. Vi klarte faktisk å bli åtte stykker til slutt, til eplekakelunsj med is, og det er slettes ikke hverdagskost. 

Jeg er overhodet ingen racer på kjøkkenet, jeg kan et par tre gode enkle middagsretter sånn passe “greit” og holder meg til de, safer, og lar andre ta seg av de litt større tingene. Baker gjør jeg heller ikke, faktisk aldri. Foreldrekontaktene i klassene til unga gjennom alle åra, har aldri kontaktet meg når det trengs dugnadshjelp på bakefronten, da går de strake veien rett til Bjørn Erik. Han lager nemlig de beste sjokoladecookiene ever, og stiller stort sett med glede opp med et gedigent fat.

Derfor tenker jeg venninnene mine stilte seg ganske så undrende til innbydelsen “hjemmelaga eplekake”. Jeg hadde derimot en del backupér på lur i tilfelle alt skulle skjære seg. Mille lagde en stor porsjon rosinboller med sjokoladebiter i til meg, sånn “just in case”, og så stekte jeg en god porsjon vafler (smakte forresten som kjeks) utenom. Alt smakte og eplekaka kunne faktisk spises den også. Vel, det kan jeg kanskje takke Simone for, for i oppskriften fra lærene til Mille i fra tredje klasse, stod det ingenting om at stekeovnen burde ha stått på varmluft. Etter 35 minutter på 180 grader var kaka fremdeles ganske blaut, så da steppet altså Simone inn og redda meg. Hun lot den steke i 15-20 minutter til, og brukte tannpirkertrikset for å se om den til slutt var ferdig. By the way, ikke spør meg om hvordan hun gjorde det, det satte jeg meg ikke inn i der og da. Det viktigste var at det faktisk fungerte.

Tre deilige timer fikk jeg altså med jentene mine i dag, og jeg er sjeleglad for at både Mille og Bjørn Erik kom hjem før de siste dro, så huset ikke ble så plutselig tomt. For er det noe jeg setter stor pris på, dere, så er det disse stundene med venninne mine. Det er sjeldent vi klarer å møtes så mange på en gang, noen ser jeg faktisk ikke mer enn et par ganger i året, og jeg kjenner jeg savner dem titt og ofte, alle og enhver. De er rett og slett dyrbare 💕

Eplene ble forresten ikke på noen måte plukket med kjærlighet av Bjørn Erik klokken klokken syv i morges. Da begynte det nemlig å styrtregne, så de ble brakt til meg med en del edder og galle gloser.

Mille fikk eplekakeoppskriften i mattelekse for fem år siden, les gjerne her, og den fungerer fortsatt fint, så sant du steker den med varmluft.

God helg, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Tuppen, lillemor og dronninga Lisa 💕

God søndag, dere!

I dag våknet jeg opp med et stort smil om munnen, glad og fornøyd over gårsdagens kveld med bestis. Tonje sin femtiårsgave til meg, var nemlig et storslått måltid nydelig mat med bobler, med en storslagen avslutning på konserthuset med favorittartisten vår Lisa Nilsson.

En perfekt opplevelsesgave fra begynnelse til slutt. Tonje og jeg har nemlig et meget spesielt forholdt til dronninga Lisa. Låtene hennes har vært med oss på mang en opp- og nedtur. Det er nemlig noe helt spesielt med tekstene hennes, så levende og sanne, så vi to tuppene satt og grein oss gjennom de første sangene. Helt lattelig egentlig, men den dama der klarer å formidle kjærlighet og smerte på en så vakker måte at man blir reint trollbundet hver bidige gang man tar seg tid til å lytte på henne. 

Tonje og jeg fikk altså endelig kvalitetstid i sammen igjen. Den var etterlengta og sårt trengende. Vi har nemlig ikke sett hverandre på over to måneder, og det er egentlig en stor skam siden vi tross alt bor i samme by. Ferier, jobb, familie, hest og helse har hatt førsteprioriteten, og det har dessverre gått litt utover det gode forholdet vårt. For det skal dere vite, når Tonje og jeg først er i form til det, og kommer i sammen, da er vi uovervinnelige.

Det fine er at vi om en liten uke, skal henge sammen igjen. Da er det nemlig Tonje sin store jubileumsdag, og den skal selvsagt opp og frem. Gode venner fra Oslo, Moi og Stavanger skal møtes i skjønn forening, og jeg gleder meg noe sykt allerede. Jeg setter derfor utrolig stor pris på at vår koselige feiring i går, stoppet etter endt konsertopplevelse. Vi valgte å dra hjem, fine i formen etter å ha gomlet i oss yoghurt is og cheeseburger på fortauskanten, og undertegnede var faktisk i seng før midnatt. Slettes ikke dumt, siden vi skal møtes til lystig lag om så kort tid 💕

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag 🌻

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Ta godt vare på” dagen vår 💚

Heihei!

En gang i året møtes vi venninnene i Kongeparken med jentene våre. Det hender mannfolka også stiller opp, men denne var vi altså kun kvinns og det er ikke så ille gæli det heller. Nå er det forresten ikke sånn at vi kun produserer jenter, selv om det nesten ser sånn ut, men aldersmessig sett, så er det kun jenter igjen som ønsker å være med å leke.

Denne dagen har blitt utrolig viktig for gjengen. Noen av oss møtes relativt ofte over en kaffekopp i byen, men det er sjeldent ungene våre også samles. Utrolig dumt, for de tiltrekker hverandre som magneter. De har også blitt så store nå, løper hit og dit uten stopp, og i følge min Mille så kommer hun aldri til å bli lei.

Mille var forresten tøffeline delux. Vel, hun har faktisk alltid vært positiv til å prøve alt i en fornøyelsespark, finnes ikke redd, men denne gangen ville hun også pushe seg selv i klatreparken de har der. Det har jeg tidligere egentlig alltid sagt “nei” til, for jeg har ikke trodd hun har hatt styrken i kroppen til å klare det. Noen var derimot altså helt klar for å motbevise det, ti ville hester kunne ikke ha stoppet henne.

Ikke bare klarte Mille utfordringen i klatreparken, hun tok pinamegdø zip-linen flere titalls meter oppe i lufta også. Det kan kanskje ha noe med at jeg har lovet henne et besøk i den gigantiske klatreparken på Evje den dagen hun mestrer det her. Hun tvilte ikke et sekund på at hun ikke ville stå løpet ut, så det er bare å bøye i støvet, she did it, you rock Mille!

Det er ikke enkelt å ta karusellbilder, for det går så alt for fort. Flaks at jeg i det hele tatt fikk tatt noen av mine egen unge.

Trollungene våre er så fine i sammen.

Ungene styrer på, mens mammaene “tatler”.

OMG. there she goes!

Her var det bare å holde tunga rett i munn.

Konsentrert til tusen og i mål med stil.

Mora blir som sagt ikke med på slike sprell mer, liker seg best som tilskuer godt planta nede på bakken…eller i en solseng.

Vibecke derimot, hun tar fortsatt sjansen.

Jeg lo så jeg grein av de dårlige vitsene (under her): fleirbruks øks, skjeiv hendt øks, svenske øks, øks 2.0, bortevekk øks – den var best!

For en energi, ved stengetid kl 18, var de fortsatt like gira.

Godt vi fortsatt har “småtisser” som vil i fornøyelsespark og ikke minst godt vi fortsatt har venninner som yngler, så vi kan se frem til flere år med slike fine dager. For jeg blir nå aldri for gammal.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

På tide å avkjøle hue!

God morgen ☀️

I går køya vi tidlig, så det var bare for meg å stå opp med soloppgangen i dag. Jeg var faktisk sjeleglad for at uværet kom, for da slapp jeg den planlagte kveldsturen til byen for å gå på konsert med han far. Bjørn Erik derimot ble nokså skuffa, for Kvelertak er et av hans favorittband, men “belive you me”, sjansen for å oppleve dem igjen kommer garantert igjen.

Lite visste vi at det uansett skulle bli en så hektisk dag. Planen var først at Mille skulle være noen timer i stallen, for så å bli henta av papsen på Harleyen og kjørt ut til meg som allerede var installert på stranda med et knippe gode venninner. Det hendte, vi storkoste oss glugg der et øyeblikk, men så kom plutselig kontrabeskjeden om at hesten vår Sol skulle bli henta og kjørt opp på rideleiren et par dager før den begynte. Da måtte vi pakke sammen i hu og hast, og komme oss avgårde igjen. Nå er jeg derimot utrolig glad for at det skjedde, for da har vi hele roen i dag. Mille gjorde det forresten utrolig enkelt for meg, for hun hadde allerede gjort en flott jobb med å ha vaska alt utstyret og pakka det fornuftig inn i reiseskapet sitt.

Premien for å ha vært så dyktig i går, kan Mille innkassere i dag. Den årlige Kongeparken står for tur, så dere kan tro det var ei som spratt opp av senga og var megaklar allerede klokka seks i morges. Hun ble derimot beordra rett til sengs igjen, for hun kommer til å trenge masse energi om et par timer når hele gårsdagens gjeng samles igjen, superklare for nye sprell.

Pippi er ikke så veldig glad i å svømme, men på varme dager trenger også hun å kjøle seg ned. Hun er faktisk veldig flink, selv med sine tre bein. Styrer raka veien med halen sin.

Bjørn Erik og Mille hadde med seg de nye dykkermaskene våre, og det ble med en gang en stor hit.

Happy sunday, folkens! Count your rainbows, not your thunderstorms 💕

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Edens hage, uten Adam men full av Evaér…

Djiiisus, for en herlig sommerdag dere!

Jeg var neimen ikke sein med å takke ja når jeg ble bedt på frokost i dag, og det eneste kriteriet jeg hadde for møteplassen, var at vi måtte være ute. For i morgen er det meldt regn igjen, så denne dagen var nødt til å nytes fullt ut.

En finere og grønnere plass enn Simone og Brede sin hage, må man leite lenge etter, så dette ble det perfekte stedet for dagen. Der blomstrer det allerede for fullt, og den er altså så innbydende og så fredelig. Det å tilbringe de første timene av dagen der, var rein terapi for kropp og sjel.

Ny onepiece (sommer varianten), solhatt, tresko og 50 faktor, var alt jeg trengte å ikle meg i dag 

Da avslutter vi jentene dagen i stallen, så da skrives vi heller mer i morgen. Nyt resten av dagen, dere!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hage #sommer

Heldige meg!

God kveld i stugu, dere!

Nå har vi akkurat vært forsøkskaninger for Bjørn Erik. Han overrasket oss noe slitne stalljenter med en helt nydelig calzone, og det helt herlig å entre dørene her og synke ned i sofaen uvitende om den fine gesten. Jeg turde derimot ikke å ta så alt for mye, for jeg har fortsatt lørdagens spiseopplevelse friskt i minne, men det var såpass godt at jeg allerede nå gleder meg til restemat i morgen.

Jeg fikk meg altså en herlig overraskelse i dag, men heldige meg fikk faktisk en stor en i går også. Bestis Tonje troppet opp her med verdens nydeligste bolmsterbukett, og ikke nok med det, hun inviterte meg også på middagsdate og konsertopplevelse med en av mine absolutt favoritt artister, nemlig svenske Lisa Nilsson. Jeg blir aldri lei av den dama der, var på utallige konserter med henne på 90-tallet, og tenk, nå kommer hun altså tilbake til Stavanger…og meg 

Det er ikke enkelt å finne på bursdagsgaver når man har blitt et halvt århundre. Jeg har kommet dithen at jeg konstant forsøker å kvitte seg med ting fordi jeg rett og slett har alt for mye, men en opplevelsegave skaper jo gode minner for livet, så dette var virkelig en finfin gave, av fineste Tonje 

Nå ser Bjørn Erik stygt på meg, han vil jeg skal legge bort Macén for å endelig se første episode i sesong to av Westworld. Jeg er egentlig ikke helt klar for å surre meg inn i dette sinnsyke virvaret av noen forskrudde historier igjen, blir helt stressa av det, og man blir jo så hekta også. Har nok uansett ikke noe valg, så da får vi heller skrive mer i morgen dere.

Fortsatt god kveld, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hælj, jo!

Jøss, så fort dagene går dere, det er jo helg allerede!

Denne helgen var egentlig planlagt til punkt og prikke, men på grunn av sykdom rundt oss på alle kanter, blir den noe annerledes. Mille skulle egentlig til Hege, men der har hele gjengen ligget syke hele uka, og lille Aiden som vi skulle passe fra i morgen av, har også fått spysyken. Stakkars lille gullet, og ikke minst mora, som ligger langflat ene og alene i hytta i Hemsedal, mens alle de andre er ute og “leker”. Så kjipt!

Bjørn Erik hadde egentlig planlagt hemmelig middagsdate med meg i kveld, men jeg klager ikke her jeg sitter med både han, Pelle, Mille og bestis Tonje rundt meg. To katter og en gloheit Pippi ligger og dromer seg rundt peisen, og på TV´n ruller tredje Hunger Games filmen “Mockingjay”. Vi begynte på triologien i forrige uke, og nå som vi alle plutselig var sammen igjen, kjører vi på videre. Skikkelig filmkos, og tenk det dere, helt UTEN snop! Jeg har altså klart å gå ned 5,1 kg siden første januar, er superstreng mot meg selv, og det går faktisk sånn nogenlunde greit. Det er sannelig ikke enkelt, for sukkersuget melder seg på hver bidige kveld, men jeg må holde ut. Bikinien skal presses på om to måneder, okke som, og jeg nekter å kjøpe ny.

Dagen i dag startet forresten perfekt i byen med frokost “Sjå Inge”. Vi jentene forsøker å treffes et par fredager i måneden, men det var kun tre av oss som kunne, for som sagt så herjer det sykdom overalt nå. Etter et par timer, vel tre timer vel og merke, var stedet så sjokka fullt at vi følte vi burde gi fra oss bordet. Det var uansett på tide å komme seg hjemover igjen, for været var helt upåklanderlig og måtte derfor nytes. Det ble nydelig tur langs sjøen her, og jeg tror sannelig sola skal vise seg hele helga. Det er lov å håpe…

 

Da er det bare å få ønske dere en riktig god held, dere! Nyt og kos dere gløgg ihjæl!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #venner #matglede

Her har tiden stoppet opp, her er det godt å ta seg en pause…

Vi lengter, vi mimrer ❤

Det å gå inn ei dør i et hus som er over 300 år gammelt, gjør noe med en. Særlig når det er så vakkert og godt bevart. Det er selvsagt pusset opp gjennom årene og helt sikkert blitt gjort forandringer på, men her har allikevel tiden stoppet opp, og her liker vi jentene å ta oss en real pause. 

På “Skagen Bageri”, eller “Det Danske Bageri” som noen også kaller det, finner vi roen. Nostalgien treffer oss varmt i hjertet, og vi henter frem gode gamle minner. Minner fra da vi selv var små, da vi fortsatt hadde alle bautasteiene våre rundt oss. “Husker du disse femti-lappene, Tonje?”, “Slike lamper med frynser på, lagde min mor når jeg var liten”.

Jeg må gjøre alvor av å ta med minstemannen hit en dag. La henne få lære litt historie rundt det eldgamle handelsbygget. Her har det i sin tid blant annet foregått skip-, kjøpmanns- og faktisk vinhandel. Kanskje ikke så veldig spennende å høre om for en 12-åring, som for tiden er mest opptatt av at det er nok batteri på mobilen, men jeg tenker hun allikevel har godt av en pause hun også.

Mormoren til bestis Tonje, hadde akkurat den samme klokken hengende på veggen for over femti år siden. Den runger tungt hver hel og halv, og hun ser drømmende opp på den og sier:”Hei, mormor”…

 

Grip dagen, fininger!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #jul #venner

For en fest, for en feiring!

God kveld!

Denne jenta her lever fortsatt late og gode dager hjemme hos na mor. Dagene går kun med på å slappe av, skravle og ikke minst spise. Jeg tar livet med knusende ro, kun avbrutt av små meldinger i ny og ne med familie og venner der hjemme. I går derimot var det duket til fest. Stor 50 års feiring av en gammel barndomsvenn. Kenneth som altså er et år eldre enn meg, bodde i oppgangen ved siden av meg, og vi var faktisk kjærester i et par uker. For han Kenneth var jo litt av en storsjarmør, og vi jentene falt pladask etter tur. Etter to uker var derimot flørten og eventyret over, for jeg var sååå engstelig over at han skulle forsøke å kysse meg. Da slo jeg selvsagt opp, via en venninne så klart, for det var nå en gang sånn vi gjorde det, i de gode gamle dager.

I går pynta jeg meg derfor opp etter noter som seg hør og bør, og med sommerfugler i magen dro jeg ned for å møte en annen barndomsvenn som også skulle på festen. Tenk det dere, vi hadde altså ikke sett hverandre på hele 34 år. Det var altså så herlig å klemmes igjen, og jeg lo godt når han spurte om jeg kjente han igjen etter så lang tid. For noen holder seg altså så utrolig bra. Litt gråstenk i håret hadde selvsagt dukket opp, men ellers var han akkurat den samme fine, snille omtenksomme gutten.

Det var altså så godt å treffe han, og etterhvert også bursdagsbarnet. I tillegg kom en fra klassen min gjennom ni år, og vi veik ikke mange meterne unna hverandre denne kvelden. Det er altså så merkelig, men “Nico Hambros vei” gjengen, Vestli-gjengen, er altså så solide og sammensveisa. Selv om noen av oss ikke har truffet hverandre på en evighet, sitter vi alle igjen med de samme gode tankene rundt oppveksten vår. Selv med et sprik på hele fire år mellom den yngste og eldste, holdt vi i sammen. De to blokkene helt oppi skauen var i mange år den tryggeste og fineste plassen i hele universet. Jeg husker godt hvordan hjertet mitt hoppet hver gang vi kom hjem fra tre ukers sommerferie og synet av alle blokkene åpenbarte seg i all sin herlighet. Det var et privilegium å få vokse opp som barn på denne måten. Man hadde alltid noen å leke med, og vi hadde en enorm skog som tumleplass.

Festen på Queens Pub, med godt over hundre gjester var spektakulær. Kenneth har et enormt nettverk rundt seg, han er rik på gode venner, og den ene etter den andre stilte opp. Det er så rått å få oppleve private konserter, og jeg så bursdagsbarnet storkose seg med hele flokken sin rundt seg. Jeg må innrømme at jeg ikke var så flink til å mingle rundt å bli kjent med nye folk, for jeg hadde mer enn nok med å catche opp og ikke minst mimre om barndomsåra våre. Geipen dukka derfor raskt opp, når noen plutselig måtte hjem. Klokka nærmet seg to på natta, og noen skulle opp tidlig dagen etter. Det var jo så klart forståelig, men jeg hadde på ingen måte lyst å finne senga. Jeg kunne heller ikke henge på bursdagsbarnet som et slips, når så mange andre også ville ha oppmerksomheten hans. Jeg kjente ingen andre der, så jeg gikk derfor lutrygga ut etter de andre.

I dag angrer jeg ikke et sekund på valget om å bryte opp litt tidligere enn forventet. Jeg kom meg i seng tidsnok før jodlevannet tok over, og våknet derfor opp i dag ganske så frisk og rask. Med flere gode minner i dagboka, rik på godt vennskap…

 

To blokker tett i tett. Barn i hver bidige oppgang, som knyttet vennskap og gode minner for livet…

Nei, nå er det snart duket for “tvekamp” i Farmen her. Jeg har ikke fulgt med i år, men synes nå allikevel det er ganske så koselig underholdning. 

Har dere opplevd noe spennende i helgen da, eller har dere liggi på ladning for neste ukes strabaser?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Så klart vi stiller som barnevakt!

Hallaisen daisen!

Ja, da var vi i gang med en ny uke igjen, og overraskende nok er agenda for de kommende dagene nokså tom. Helt herlig egentlig, for da kan jeg ta ting litt på sparket etter hvordan formen er. 

Akkurat nå har jeg hatt en del telefonsamtaler med en nettbutikk, som ikke helt har levert tingene slik som de skal. Jeg bestilte noe gysla fint til Kristin til jul, men når jeg i går skulle pakke den inn, så jeg at originaleksen den ligger i er helt herpa. Veldig merkelig, for eksen den er sendt i er like hel. Ringte selvsagt fortvila til kundeservice, og de beklaget det hele med at det er en robot som pakker varene, og den oppdager selvsagt ikke slikt. Surt, for dette er rimelig tungt, og planen var at jeg skulle sende det med Bjørn Erik i kveld siden han skal til Oslo. Jeg er ganske sikker på at Kristin vil like gaven, men jeg kan ha bomma på fargen. Derfor var det viktig at dette lå i en fin original eske, så hun kunne bytte den seinere. Etter mye frem og tilbake, og noe surning, fikk jeg snakket med Dennis, og han har stor tillit til at mora nailer fargen og at Kristin derfor ikke trenger å bytte den. Time will show, men jeg kjente på at dette ble dumt. Til etterretning kommer jeg til å handle rett fra butikkene fra nå av. Vel, i hvert fall hvis det skal være gave som trenger byttelapp.

I går var jeg forresten barnevakt for lille Aiden, som er litt over fire måneder gammel. Mammaen hans er litt av en spreking som gjerne skulle ha reist innover øyene her og spilt et par innebandy kamper, så da var jeg den raskest frempå i venninneflokken til å si jaaa. Selvsagt ville jeg passe go´klumpen, jeg har jo nevnt det lenge før han ble født, og det var jammen meg på tide at vi fikk lov. Neida, han er jo ikke gamle karen stakkars, men nå håper jeg at Bjørn Erik og jeg fikk bevist at dette er vi gode på, for da får vi helt sikkert gjøre det igjen.

Jeg hadde egentlig planlagt langtur ute i det fine været, med killerdogen og det hele, men Aiden ville det annerledes. Han formelig sov seg gjennom hele dagen, og jeg kunne jo ikke vekke han for å putte han i vogna. På ettermiddagen, like før mamma Monica kom tilbake, fikk vi derimot til en liten tur i nabolaget, og det var søren meg stas. En hel evighet siden, og sååå koselig.  

 

Det var forresten litt morsomt å se at lille Aiden også likte Baby Einstein filmene, som Mille falt så pladask for som liten. 20 minutter lange snutter beregna på de helt nyfødte barn. Fargeglade frekvenser, akkompagnert av Mozart, stimulerende til tusen. Sjekk den her snutten, sett over tyve millioner ganger. 

Pippi som den siste tiden har måtte tåle et nytt familiemedlem i hus, ble noe stressa over å måtte konkurrere om oppmerksomheten med enda en til.

Nye lille Mia, elsket alle babytingene, og holdt faktisk på å rømme ut av huset under vogna.

Vi trodde en drøy times hvile i vogna var nok, men etter en liten melkeskvett med han far, var han i drømmeland igjen.

Der dukka jammen meg sola opp her, så da skal jeg ta meg en liten tur ut med Pippi før turen går videre til stallen.

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #hverdag #barn