Nytt eventyr i boks!

Heihei!

Nå er jeg altså så gira. For femte gang har vi venninnene klart å spinke og spare penger hver bidige måned, og det gikk lekene lett å velge ny destinasjon å reise til. Vi skal til Amsterdam, og det er altså så kjekt at ingen av oss har vært der før. Litt surt å miste den planlagte overnattingen på kanalbåten vi først ønsket, den ble snappa rett foran nesa på oss, men nå har vi funnet et nydelig ganske så nytt og moderne hus ute på landet. 

Eventyret starter ikke før i slutten av mai, så vi har god tid til å planlegge hva vi skal foreta oss de fire dagene vi er der. Jeg drømmer om bobler på en kanalbåt, vindmøller, tulipaner og tresko, men må nok se langt etter tulipanene i mai. Skulle noen av dere derimot ha noe gode tips til oss, så hyl ut.

I mellomtiden kan vi jo mimre litt, se bilder av turene vi har vært på før.

+

 

#jentettur #venninner #london #københavn #warszawa

 

Mye å feire!

Har dere hatt en fin søndag så langt, kjære dere?

Jeg har storkost meg, faktisk hele helgen, for som sagt så har vi hatt masse besøk fra Oslo. Trioen Kristin, Dennis og Falk, fylte som sagt huset igjen med ekstra fryd og glede, for som mange helt sikkert har fått med seg, så er både Bjørn Erik og jeg helt bergtatt av dette lille vesenet de har skapt. Vi slipper alt vi har i hendene og formelig sloss om oppmerksomheten hans, men ser jo nå at vi egentlig kan ta helt med ro. For vi er tross alt veldig heldige som får se han hver bidige måned selv om avstanden er stor. Denne gangen var det derfor ikke så alt for vondt å ta farvel med dem, for allerede om fire dager sees vi igjen. Da drar jeg nemlig til Oslo for å passe nurket mens mamma og pappa deltar på Vixen.

Apropos barnevakt, gjett hvem som passet Falk fredag kveld? Jo det dere, var overlykkelige farfar, Bjørn Erik. Kristin stod nemlig på ærbødige Stavangeren scene med sin kjære Belinda, hvor de underholdt med sin raskt voksende podkast, Snikk Snakk. Dennis var også til stedet som publikum, og vi var selvsagt begge bittelitt skeptiske på om alt som skulle tas opp på scenen var for våre ører. Det er tross alt ikke alt jeg som svigermor trenger å høre, ikke alt jeg trenger å vite, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Noe var selvsagt veldig personlig og til tider litt flaut, men det var jo også hysterisk morsomt. Jentene byr på seg selv, både på godt og vondt, og jeg håper og tror at publikumet storkoste seg. Det virket i alle fall sånn når showet var over, og jentene forlot scenene til ellevill jubel og trampeklapp.

Etterpå dro vi en hel gjeng bort på Fri bar, møtte flere venner, og ble der til det stengte. Det var ekstra stas å klemme på venninne Vibeke, som også er på besøk fra Oslo, og det var deilig å være ute og lufte seg, mingle rundt å fjase, tulle og prate med alt og alle. Jeg må derimot innrømmet at denne dama her holdt seg til tre enheter jodlevann hele kvelden. For jeg hadde nemlig et stort håp om å få lov å stå opp med Falke-mann dagen etter.

Jeg fikk selvsagt lov til å stå opp med minsten, og sammen med Bjørn Erik hadde vi tre herlig aleinetid. Jeg var også heldig å få lunsje lenge med bestis Tonje og Vibeke, for deretter å dra i stallen for Mille og stelle Sol. Kvelden ble avrundet med hjemmelaga italiensk pizza, hvor mellomstemannene Pelle også kom på besøk. Sammen så vi den nye Terminator filmen, hvor vi nok en gang fikk oppleve selveste Arnold Schwarzenegger, men jeg må nok innrømme at farmor måtte ty til en ørliten powernap for å klare seg gjennom all action. Terminator er på en måte ikke like spennende som før, du vet hva som kommer til å skje rundt hver bidige sving.

En variert og spennende helg har det altså vært, med gode venner og familie ❤

#snikksnakk #stavangeren #familie #venner #fribar

 

Ønskebarn 💕

Venninnegjengen har vokst de siste åre, med flere barn, og det er så stas. Lite visste vi at vi skulle være så heldig. For vi er alle 40-50+, så det å få barn nå, er rett og slett et mirakel.

I helgen var jeg i navnfest for et av disse miraklene. Lengtet etter så lenge. Kjære, vakre, vene, søte, lille Tilla Marie. Silvia sin vesle prinsesse, som vi alle har så kjær.

Jeg visste ikke at det stod “ønskebarn” på et at de fine vimplene, før jeg så bildene nærmere i øyesyn. Da rant det noen tårer, for det er så sårbart og ærlig det ordet der, så fint.

“Kjære Tilla Marie, du skulle bare visst hvor takknemlig vi alle er for at du har kommet. Mammaen din har alltid vært vakker, men nå formelig stråler hun. Dere er så fine i sammen, og det skal bli så moro å følge med videre på dette vakre eventyret”

Silvia + Tilla Marie = ❤ 

Se som de stråler!

 

 

 

Godt nytt år ✨

Kjære dere, da var jeg endelig tilbake igjen.

Det er flere grunner til bloggpausen, blant annet sykdom og prioritering av viktig barnebarn besøk. I tillegg så er jeg ikke komfortabel med å ha fått meg PC i stedet for Mac. Kvaliteten på skjerm, mus og brukervennlighet er ikke optimal, så nå vurderer jeg faktisk å benytte meg av angreretten, levere den tilbake. Synd, siden dette var en overraskelsesgave fra Bjørn Erik, men jeg regner med at han forstår at dette er et viktig arbeidsverktøy i hverdagssysselen min.

Hadde dere forresten en fin nyttårsfeiring?

I år ble dagen feiret noe annerledes enn det vi pleier. Som regel rømmer vi i fra byen, siden minsten Mille og hunden Pippi er livredd for raketter. Denne gangen hadde vi som sagt besøk fra Oslo, og valgte derfor å bli hjemme. Til min store glede ba venninnen min Vibecke seg selv hjem til oss med sin fine familie, og når hun i tillegg tilbød seg å stå for all kokkeleringen, var jeg sannelig ikke vanskelig å be.

Guriland som den dama der kan lage mat. Jeg pleier som regel ikke å spise så alt for mye kalkun, synes ofte det blir for tørt, men denne var altså så saftig og smakfull. Middagen ble faktisk så til de grader vellykket, at det kun var to små kjøttbiter igjen av et kalkunbryst på 2 kg. Fordelt på fire voksne, barna spiste julepølser, er det nesten brutalt spør du meg, reine fråtsingen.

Vi har alltid pakkeleken nyttårskvelden for å forkorte ventetiden til midnatt. Hadde planlagt det denne gangen også, men fikk plutselig så lyst til å spille Kahoot. Har dere prøvd det? Alle laster ned appen på sin mobil, og så kobler vi oss opp mot samme spørrespill, denne gangen “For hele familien”. Så kjøres det opp på TVen, og det er altså så kjekt. Så moro at vi faktisk glemte tid og sted, og derfor måtte haste avgårde til fellesoppskytingen av raketter.

Mille er som sagt fanatisk redd for raketter, noe som er nokså kjent blant de som har Sotos Syndrom. Fikser ikke noe form for smell i det hele tatt, liker ikke høye lyder generelt, og klarer ikke å venne seg til det. Derfor valgte hun å bli hjemme og inne med en syk Kristin. Vi andre dro derimot bortover, og fikk med oss et helt magisk fyrverkeri som ingen ende ville ta. For å være helt ærlig dere, så skjønner jeg ikke hvorfor folk i Stavanger kjøper raketter selv i det hele tatt. Ingenting slår nemlig fellesoppskytingen. Så da fatter jeg ikke hvorfor folk gidder å stå på sidelinja å kjøre opp noen små fiseskudd sammenlignet med dette.

En glad og fornøyd Mille tok imot oss i døra når vi kom hjem, og da turde hun faktisk å komme ut på verandaen iført hørselsvern, så også hun kunne få prøvd noen stjerneskudd. Deretter avsluttet vi kvelden med pakkeleken. Kjempa og sloss som vanlig om de samme pakkene med den fineste innpakningen. Like morsomt hver gang, og det slår aldri feil at den som i første runde karra til seg flest pakker, altså meg, mista dem i siste og avgjørende runde.

Godt nytt år, kjære lesere. Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere ❤ 

Farmor sin lille gogutt var ikke helt enig i at han måtte gå å legge seg med så mange kjekke mennesker rundt seg på besøk.

 

#nyttår #familietid #venner #tradisjon

I ekstase over å få gjenbruksgave som eneste presang

Da var bursdagen til minsten over for denne gang, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet over at så mange var med på å gjøre denne helgen så fin for henne.

Vi har som sagt ingen familie her i Stavanger. Det er kun oss tre og mellomstemannen Pelle, så vi har for lengst skjønt at vi er helt avhengig av gode venner som stiller opp. Så på selve bursdagen til Mille, ble vi altså hele 27 store og små til middag. Det var fullstendig kaos her et øyeblikk, jeg hadde for lengst slutta å telle antall gjester som hadde takket ja til å komme, men bekymret meg ikke. Jeg visste uansett at vi hadde nok mat og drikke, Brede skulle ordne finishen på maten og jeg hadde en hel haug av ekstra snille sjeler rundt meg som hjalp til. Jeg trodde en stakket stund der vi var nødt til å spise etter tur, men neida, alle sammen fikk plass rundt spisebordet eller stuebordet. Det var høylydt og knakende kjekt, og jeg så bursdagsbarnet storkoste seg som kvelden midtpunkt.

I år fikk Mille en helt spesiell gave av Bjørn Erik og meg. Hun synes kanskje først det var litt stusselig at vi ikke kom syngende inn om morgenen med favnen full av gaver som vi pleier, men nei, det gjorde vi altså ikke denne gangen. Hun fikk nemlig noe kostbart hun har ønsket seg i en evighet. Noe jeg har sagt hun er nødt til å kjøpe selv for egen penger når hun skal jobbe for Bjørn Erik neste sommer. Nå slapp hun altså å vente så lenge, for med god hjelp (skal komme tilbake til det senere), fikk hun den etterlengta salen, sprangsalen.

Sol, islandshesten til Mille, er selvsagt ingen spranghest, men Mille har nå klart å få henne til å hoppe 60 cm på det 1,5 året de har øvd. Det var vel egentlig målet, å hoppe den høyden, og nå har hun altså muligheten til å bruke riktig sal i anledningen når hun skal finpusse på det hun har lært. I tillegg så fikk hun sjabrak, dere vet det lille teppet til å ha under salen, som man ikke kan ha under en islandshestsal. Dette var stor stas å få, så derfor ble det ingen sure miner av å “kun” få en presang av oss foreldre denne gangen. Jeg må forresten nevne at salen er brukt, den er eldgammel, men med mye pussing og pleie i det skjulte den siste tiden, ble den så absolutt godkjent av lille fine snuppeline 💕

 

#14år #bursdagsselskap #godevenner #gjenbruk

 

Venninnegjengen samlet seg rundt dobbel bursdag 💕

God mandags morgen, dere ☀️

Jøss, hva er det som skjer? Vi har altså oppimot tyve grader og strålende sol her i Stavanger for tiden, og det er altså så nydelig og oppkvikkende. Det er rett og slett en fryd å stå opp om morran.

Jeg har allerede vaska to maskiner med klær etter konfirmasjonsgjengen og lufta Pippi og Mia, og om litt skal jeg ut og støvsuge inngangspartiet…ute. Jeg har nemlig lite lyst å spyle vekk alle de flyvende stankelbeina som har satt seg fast og dødd i alle kriker og kroker. Jeg vil ikke at alt skal bli så vått, så da drar jeg liksågodt sentralstøvsugeren med meg ut dørene her.

I går avsluttet jeg helgen på deilige Åmøy. Venninnen min som bor der ute har to døtre, og i løpet av samme uke fyller de år. Da stiller vi jentene selvsagt opp, for mamma Vibecke er vel den av oss som stiller mest opp for oss alle. I tillegg til energifylt samvær, veit vi jo også at det vanker velsmakende kaker med is, så jeg er i alle fall aldri vanskelig å be.

Når vi ankom, flytta vi stort som smått ut i den enorme deilige bakhagen, og der satt vi omtrent helt til sola gikk ned. Det er bare en ting å si om denne dagen og måneden:” Jeg elsker deg” 💕

 

#barn #bursdag #åmøy #sommeriseptember #godevenner

Venninnene stiller opp!

Hei igjen, kjære dere 🌻

I går var det bestis Tonje sin tur til å hanke inn 51 tallet. Hun synes alltid det er moro å si at hun er myyye yngre enn meg, men hver gang høsten kommer så er vi altså like gamle igjen.

Vi jentene er som sagt begge to fra Oslo og Groruddalen, Vestlig og Stovner jenter. Vi har ingen familie rundt oss her i Stavanger, så når viktige merkedager dukker opp, stiller venninnene våre alltid opp. De er som familie for oss, og vi hadde aldri klart oss uten dem så langt hjemmefra.

Bursdagsfeiring ble det, 11 mann, stort og smått, og bursdagsbarnet, fineste Tonje-mor, strålte på den nydelige solskinnsdagen 💕

Ballonger er alltid et must.

Nydelige bursdagsjenta vår 🎈

 

Vi fikk altså så mye mat, gigantiske porsjoner, så det var flere enn Monika som tvilte på om de klarte å spise opp alt de hadde bestilt.

 

#bursdagsfeiring #venninner #stavanger

 

Jeg ble helt satt ut av denne gaven 💕

God morgen, kjære dere.

Nå føler jeg meg litt tussete, for det innlegget her, burde vært skrevet for over et år siden. For her i stua, har jeg hatt stående en eske med mye godhet og varme oppi. En eske full av såkalte kjærlighetserklæringer. En gave til meg lagd over lang lang tid, en gave med mening, en gave til ettertanke. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne.

I ganske voksen alder har jeg altså fått ei venninne, som i dag står meg veldig kjær. Hun er vel noe av det klokeste menneske jeg kjenner, har hjulpet meg mang en gang med å få klarnet tankene. Stilt meg de riktige spørsmålene, bygget meg opp, rett og slett stått ved min side. Hver bidige dag er hun der. I latter og i tårer, og jeg setter altså så stor pris på det.

Plutselig en dag her hjemme blant mange av mine aller beste venninner, reiste hun seg opp og hostet altså opp en gedigen eske full av små overraskelser. Først fikk jeg en tale, noe hun er meget god på, får alle til å grine, vel seg selv også, og jeg kan ikke gå inn på hva som stod der, for da flommer tastaturet over her. Jeg er nemlig som veldig mange andre fryktelig dårlig på å høre fine ting om meg selv. Det er ganske trist det der egentlig, men jeg blir altså så utilpass, vil bare tulle og fjase det vekk. Men denne gangen, fikk jeg ikke muligheten til det.

Jeg fikk altså en helt nydelige tale, og etterhvert åpnet hun esken med det rare i. “Det er en tid for alt”, var tråden, og den ene fine lille tingen etter den andre med kloke og morsomme ord på ble min. Ikke “fine ting” som i dyre kostbare ting, men hverdagslige små nyttige ting. Jeg tror jeg telte bortimot tredve forskjellige overraskelser, og det første som slo meg var at dette må ha tatt lang tid å lage.

Hjertesukk, jeg har ikke ord, jeg er faktisk stum. Det er nok derfor jeg har latt esken stå der urørt så lenge. Den har vært et symbol på godhet, og jeg er så takknemlig. 

Tusen tusen takk for gaven min venn. Du med navnet som begynner på V og slutter på E, og har IBECK i midten ❤️

 

#bursdag #gave #godvenninne 

Et lite mirakel 💕

God morgen, kjære dere ☀️

Tenk det dere, mens jeg var i Miami og shoppet babyklær til vårt kjære kommende barnebarn, så gikk jeg samtidig og så etter gave til venninnen min som også ventet baby. Det er altså så magiskt at det fortsatt kommer babyer i blant oss, selvsagt en sjeldenhet, så dere kan tro dette gjør noe godt med kjemien og stemningen i blant oss.

Vi kan ikke få nok av denne lille skapningen. Hun er altså så bitteliten, yndig og fin at en reint holder pusten for å ikke ødelegge henne. Vi blir salige i blikket heile hurven, og vi prøver så godt vi kan å opptre anstendig ved å ikke sloss om å få holde henne. Vi kan alle sitte å observere henne i en evighet, nyte det vakre synet og kjenne på takknemligheten over å få lære henne å kjenne. 

Mor og barn er så nydelige i sammen. Mor formelig stråler, og en skulle nesten tro hun aldri hadde gjort noe annet enn å være mamma hele livet 💕

Nei da får vi se å ta fatt på uken dere. Mille skal hentes om et par timer, vi skal nemlig på sykehuset og ta noen grundige tester av synet hennes igjen, for det er ikke blitt gjort på mange år og nå klager hu på at hun ser dårlig. Deretter må vi haste avsted til stallen for å få Sol skodd, for nå er alle skoene løse. I ettermiddag får vi besøk av en Yorkshire Terrier som skal bo hos oss om litt, så det må vaskes og ordnes litt før jeg må løpe av gårde.

Grip dagen dere! Det er ventet 27 grader her og strålende sol så denne dagen må jo bli bra 💕

 

#venninner #babylykke

Nydelig feiring av nydelig dame!

I går var det fest for fine Line-mor, en god kollega av meg gjennom mange år. I sammen med en fargerik gjeng venner og familie, vel og merke kun kvinns, feiret vi den spreke 40-åringen.

Jeg elsker når noen byr til fest, da sier jeg aldri nei, og med en gjeng på hele tyve kaklende høner, ble det selvsagt hæla i taket. Spisebordet var fjernet for å gi plass til de dansende, og det tok ikke lange tiden før latteren stod i taket og jentene vrikka seg etter den ene gode slageren etter den andre.

Jeg angrer stort på at jeg selv ikke deltok i dansen, men jeg satt rett og slett og storkoste meg med noen utrolig gode gamle kollegaer av meg. For ikke bare har Line og jeg jobbet i sammen, fineste Lene, Merete og Anne Lise var der også, og vi har alle stått hverandre nærme i mange år. Vi har delt opp- og nedturer i nesten to ti år. Vært i brylluper og gravferder i sammen, støttet hverandre i mang et svangerskap, delt kjærlighetssorger og gleden i å starte nye forhold, så det er jammen meg ikke rart at vi føler en viss tilknytning til hverandre. Jeg føler mye for disse flotte damen, og det var altså så kjekt å få henge med dem igjen.

Finkjolen var på, men den forsvant ganske fort etter at Bjørn Erik hentet meg i går etter midnatt en gang. Jeg tok nemlig på meg “hold-in” under, og selv om det så fint ut der og da, er det etter min mening ikke verdt det. Jeg føler jeg får trykt puppene opp under haka og det er vrient å gå på do, så det opplegget der er nok ikke oss damers beste venn. “Hold-in” eller ei, festen ble en innertier og jeg er så takknemlig som fikk være med å hylle stjerna vår. Fineste Line-mor 💕

Denne kaka her var rett og slett en drøm, og skal helt klart på bordet under feiringen av Mille sin konfirmasjon neste år. Naturligvis-Botanisk Bakeri.

Klokka nærmet seg halv tre om natta og “tante-Ruth” kjolen (Bjørn Erik sine ord), kom på i en fart så jeg kunne ta fatt på varme boller før vi fant senga.

– Nina –

 

#naturligvisbotaniskbakeri #40år #godevenner #kollegaer