I dag feirer vi bestis ❤️

8. september er en viktig merkedag. Da er det nemlig bursdagen til min bestis Tonje. Tonje og jeg er fra samme drabantby i Oslo, fra Groruddalen, østkanten og har hengt sammen i tykt og tynt i hele 34 år.

Tonje er ganske enig med meg at det er kjipt å allerede ha kommet halvveis i livet. Vi har bikka 50, og det er jo umulig å stoppe tiden. Så da dere, er det bare å omfavne livet og feire hvert bidige år vi tross alt er så heldig å få oppleve. Ingen merkedag skal forbigås, bursdagsbarnet skal opp og frem i lyset, med kaker, brus og selvsagt en pakke eller to.

Det er egentlig aldri vanskelig å finne den riktige gaven til hu Tonje-mor. Hun er genuin tro til sitt Rock´n roll image, det holder hun ung til sinns, med blant annet skinnjakker, nagler, ringer og sist men ikke minst hodeskaller. Så når det plutselig dukket opp verdens råeste blomsterpotter, altså blomsterpotter som hodeskaller, var jeg jammen meg ikke sein med å haie de til meg. Blomsterpottene har stått under trappe i månedsvis, men endelig fikk de altså se dagens lys. Ja, gaven falt i smak den, og står allerede vel plassert fint i vinduskarmen hjemme hos bestis.

Jaja, vi fikk nå altså til en koselig feiring denne gangen også. 3,5 time fløy avgårde mens talatutten fikk kjørt seg skikkelig. Vi har nemlig ikke sett hverandre på evigheter, så vi måtte innom mang et tema før vi følte oss “mette”. Eller vi blir vel egentlig aldri helt ferdig med å skravle, kan faktisk holde på i det uendelig. Sånn blir det når man har levd livet side om side i over tre tiår og vært med på hverandres opp- og nedturer. Tuppen og Lillemor, i evig vennskaps bånd ❤️

Tidlig frokostdate, kjoledag og bursdagsfeiring 🎈

I dag startet dagen…holder dere fast…04:40. Ikke spør meg hvorfor, vekkerklokka var ikke stilt før syv, men av og til så blir det bare sånn. For å ikke romstere for mye og vekke opp alle dyra, lå jeg å dro meg lenge i senga. Alle avisene blir møysommelig lest, sosiale medier oppdatert og så er jeg jo en ihuga Candy Crush spiller. Har kommet til level 4366, så det hender med andre ord at denne dama tar en runde i ny og ne, rettere sagt hver dag.

Tiden går når man har det gøy, og plutselig er det lov å hoppe opp og begynne dagen. Fredag og kjoledag. Frokostdate og venninnebursdag. Eller det skulle nok egentlig ikke markeres at det var en bursdag. Andrea, sa ikke et pip om det da hun ville møtes til tidlig frokost, og teflonhjernen min går på ingen måte rundt å husker venninners fødselsdager.

Takket være Facebook som minner på oss venners bursdager og morgendagens, fikk jeg en påminnelse, så derfor var det enkelt å velge å ha på kjole i dag og også planlegge en liten overraskelse. For Andrea har det som meg, vi har ikke familie utenom barn og mann i nærheten. Vi må stille opp og heie på hverandre på slike spesielle dager. Som godt voksne er ikke gaver så viktig lenger, men å gjøre litt stas på hverandre er viktig. 

Andrea og jeg ble ikke gode venninner før i voksen alder. Vi traff hverandre første gangen når vi begge jobbet i utebransjen, men det skulle ta noen år til før vi ble skikkelig gode venninner. Forutenom at hun er livredd skrekkfilmer, eller filmer med litt action i generelt, og at hun ser mye mindre TV enn meg, er vi egentlig ganske like på mange måter. Vi er begge reflekterte og noe stae av natur, og har vel alltid tatt mye plass. Det har nok avtatt de siste åra, men vi liker fortsatt å ha kontroll og ikke minst være handlingskraftige. Ingen av oss liker å dille og dalle for mye, så derfor tar vi fort styringa når vi er flere “kokker” som skal finne på noe i sammen. Det kan nok til tider gjøre oss litt upopulære, men det er vanskelig for oss begge, tror jeg, å la være. For de fleste vet jo at vi til tross for å ta kontroll, ofte bare vil ha ting unnagjort…gjerne i en fei.

En liten minifeiring, en liten kake med brus ble det, og praten oss i mellom tar jo som sagt aldri slutt. For vi får ikke til å treffes så ofte som vi egentlig vil, så når det først skjer, er det mye som må frem i lyset, oppdateres og diskuteres. De tre timene fløy av gårde på et blunk, og plutselig måtte vi begge løpe. Jeg fikk ikke engang avtalt ny time hos henne. For joda, det er akkurat den fargerike dama her som sørger for at jeg våkner opp hver dag blå i topplokket. Det er hun som får frem den lekne siden der i meg, som gjør at jeg helt sikkert kommer til å bli en gammel krok med blått pistrete lokker den dagen jeg sier takk for meg. En blåhåret gammel farmor…kanskje til flere små barnebarn. Hvem vet hva fremtiden vil bringe?

God helg fininger, håper den blir finfin ❤️


Etterlengtet!

Tenk det dere, da har vi endelig fått oppleve å gå på teaterforestilling igjen. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor minsten Mille som omtrent ikke fikk oppleve noe slikt i fjor, og årets teater besøk ble det selvfølgelig heller ikke noe av. I Hallingdal derimot, i ferieparken vi har bodd i, har det vært uteforestilling hver onsdag og lørdag i hele juli, og det måtte vi alle selvsagt få med oss.

“Tråll 2” var både spennende og morsom, og skuespillerne helt fantastiske, skikkelig proffe. La meg forresten få komme med en liten digresjon her. Jeg ble nemlig litt satt ut her om dagen, da en nokså kjent skuespiller, nærmere bestemt Jesper Malm, kom ruslende forbi teltet vårt. Egentlig ikke så rart, for selvsagt kan skuespillere også dra på campingferie, men forstod jo etterhvert at han var en av rolleinnehaverne i skuespillet. 

Både store og små storkoste seg altså på forestilling. Mille var helt elektrisk, hun hadde gleda seg sånn, og det smitta nok over på oss alle. Når det hele var over, og det var mulighet for å møte alle skuespillerne og ta bilde med dem, var hun jammen ikke sein med å ta beina fatt og komme seg først frem i rekka. Møte ble det, bilde også, og nå gleder hun seg allerede til neste års ferie, for da øyner hun en mulighet med å få med seg “Tråll 3”.

En familie per benk, pga smittefaren.

 

Drømmehelg!

“Nå kan du godt komme hjem, mamma, for nå har du fått nullstilt deg”!

Med disse ordene fra minsten Mille, satte jeg nesa hjemover igjen fra Sørlandet og vakre Søgne. At jeg hadde fått “nullstilt meg”, eller i alle fall ladet batteriene, var helt sant. Etter dager med strålende vær i naturskjønne omgivelser, var jeg så absolutt klar for en ny uke igjen.

Jeg må innrømme at jeg faktisk hadde litt sommerfugler i magen i forkant av denne helgen. Jeg var nemlig invitert med av bestis Tonje, og kjente hverken de som eide dette paradiset eller flesteparten av de andre som også var så heldige å bli invitert. Ikke misforstå meg, jeg er sjeldent redd for å møte nye mennesker, men å skulle bo sammen døgnet rundt uten å ha muligheten til å trekke seg tilbake, er uvant. Jeg hadde derimot ikke trengt å uro meg, for dette var virkelige reale folk. Imøtekommende og inkluderende mennesker, som jeg antagelig kommer til å ha stor glede av å bli bedre kjent med i fremtiden.

Kort oppsummert, helgen ble magisk. Det var velvære døgnet rundt med masse god mat og drikke, bading og båtturer langs kystens sørlandsperle. Latter og gode historier, samt dansing inn i den lyse natten er kjære minner jeg kommer til å ta med meg videre livet. Dette var virkelig kjærkomment og jeg er dypt takknemlig.

Sankthansfeiring på nydelig perle

Vet dere hva jeg gleder meg til? Til den planlagte sommerferien i år, som selvsagt finner sted i vakre Norge. For i går samlet vi oss til sankthansfeiring med gode venner, og det er faktisk den samme flokken vi skal feriere med, vel i tillegg til en rekke andre finfine folk også.

Jeg har lenge hatt lyst til å få reise på ferie med venninnene mine og deres familie. Høyest oppe på ønskelista mi står det skrevet ” Kanalbåt ferie i England”, men den drømmen må vi nok vente med. Det vi derimot ser frem i mot nå, er en hel uke i Topcamp Hallingdal Feriepark. Der skal vi henge sammen som erteris fra morran til kveld, og jeg kan faktisk ikke se for meg noe som blir mer koselig enn akkurat det.

I går var vi derimot samlet hos svigerforeldrene til en venninne av meg. De eier vestlandets nydeligste perle ute på Vestre Åmøy, kun en liten kjøretur fra Stavanger sentrum. Åmøy Fjordferie er et paradis for både store og små, og jeg er jammen meg ikke vanskelig å be dit når det inviteres til koselig fest. 

Vi har hatt mang en sankthansfeiring i sammen her før, men jeg kan ikke huske å ha opplevd at værgudene har vært så snille mot oss som nå. Det at ungene kan ta seg et kveldsbad og etterpå varme seg rundt et bål i fjæringen uten å blåse vekk, er sjeldent kost. Det var altså så god stemning, skikkelig idyllisk, så ingen ville bryte opp når det etterhvert var sengetid

Åmøy Fjordferie er rett og slett en unik perle.

“Kom an, Mille-mor! Under med deg, så jeg får skaffet meg et bildebevis på at du faktisk har badet i sjøen”.

Potet- og sekkeløp på gang.

Så klart alle pappaene også måtte stille til start.

Sååå sliten!

 

 

 

 

Endelig var jentene i armene mine igjen❤️

God lørdag, kjære dere!

Tenk, i går fikk jeg endelig møte venninnene mine igjen. Jeg har ikke sett dem siden februar, så dere kan tro gjensynsgleden var stor.

Egentlig var planen å møtes over en lunsj i byen, men det gikk jo selvsagt ikke med kattunger, valp og det beste av alt, vesle Falk på besøk. Valpen har dessuten ennå ikke vært aleine, og det var hverken tid eller sted å plutselig starte på den læringsprosessen.

Jentene var uansett ikke vanskelige å be hjem i hagen. Værgudene viste seg fra sin beste side, og da fristet det lite å sitte inne på en café. Frokosten ble etterhvert både til lunsj og middag, og siste gjest gikk faktisk ikke før klokka to i natt.

Vi ble etterhvert fem stykker, fineste venninnene mine som jeg setter så stor pris på og er så glad i ❤️

Nytt eventyr i boks!

Heihei!

Nå er jeg altså så gira. For femte gang har vi venninnene klart å spinke og spare penger hver bidige måned, og det gikk lekene lett å velge ny destinasjon å reise til. Vi skal til Amsterdam, og det er altså så kjekt at ingen av oss har vært der før. Litt surt å miste den planlagte overnattingen på kanalbåten vi først ønsket, den ble snappa rett foran nesa på oss, men nå har vi funnet et nydelig ganske så nytt og moderne hus ute på landet. 

Eventyret starter ikke før i slutten av mai, så vi har god tid til å planlegge hva vi skal foreta oss de fire dagene vi er der. Jeg drømmer om bobler på en kanalbåt, vindmøller, tulipaner og tresko, men må nok se langt etter tulipanene i mai. Skulle noen av dere derimot ha noe gode tips til oss, så hyl ut.

I mellomtiden kan vi jo mimre litt, se bilder av turene vi har vært på før.

+

 

#jentettur #venninner #london #københavn #warszawa

 

Mye å feire!

Har dere hatt en fin søndag så langt, kjære dere?

Jeg har storkost meg, faktisk hele helgen, for som sagt så har vi hatt masse besøk fra Oslo. Trioen Kristin, Dennis og Falk, fylte som sagt huset igjen med ekstra fryd og glede, for som mange helt sikkert har fått med seg, så er både Bjørn Erik og jeg helt bergtatt av dette lille vesenet de har skapt. Vi slipper alt vi har i hendene og formelig sloss om oppmerksomheten hans, men ser jo nå at vi egentlig kan ta helt med ro. For vi er tross alt veldig heldige som får se han hver bidige måned selv om avstanden er stor. Denne gangen var det derfor ikke så alt for vondt å ta farvel med dem, for allerede om fire dager sees vi igjen. Da drar jeg nemlig til Oslo for å passe nurket mens mamma og pappa deltar på Vixen.

Apropos barnevakt, gjett hvem som passet Falk fredag kveld? Jo det dere, var overlykkelige farfar, Bjørn Erik. Kristin stod nemlig på ærbødige Stavangeren scene med sin kjære Belinda, hvor de underholdt med sin raskt voksende podkast, Snikk Snakk. Dennis var også til stedet som publikum, og vi var selvsagt begge bittelitt skeptiske på om alt som skulle tas opp på scenen var for våre ører. Det er tross alt ikke alt jeg som svigermor trenger å høre, ikke alt jeg trenger å vite, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Noe var selvsagt veldig personlig og til tider litt flaut, men det var jo også hysterisk morsomt. Jentene byr på seg selv, både på godt og vondt, og jeg håper og tror at publikumet storkoste seg. Det virket i alle fall sånn når showet var over, og jentene forlot scenene til ellevill jubel og trampeklapp.

Etterpå dro vi en hel gjeng bort på Fri bar, møtte flere venner, og ble der til det stengte. Det var ekstra stas å klemme på venninne Vibeke, som også er på besøk fra Oslo, og det var deilig å være ute og lufte seg, mingle rundt å fjase, tulle og prate med alt og alle. Jeg må derimot innrømmet at denne dama her holdt seg til tre enheter jodlevann hele kvelden. For jeg hadde nemlig et stort håp om å få lov å stå opp med Falke-mann dagen etter.

Jeg fikk selvsagt lov til å stå opp med minsten, og sammen med Bjørn Erik hadde vi tre herlig aleinetid. Jeg var også heldig å få lunsje lenge med bestis Tonje og Vibeke, for deretter å dra i stallen for Mille og stelle Sol. Kvelden ble avrundet med hjemmelaga italiensk pizza, hvor mellomstemannene Pelle også kom på besøk. Sammen så vi den nye Terminator filmen, hvor vi nok en gang fikk oppleve selveste Arnold Schwarzenegger, men jeg må nok innrømme at farmor måtte ty til en ørliten powernap for å klare seg gjennom all action. Terminator er på en måte ikke like spennende som før, du vet hva som kommer til å skje rundt hver bidige sving.

En variert og spennende helg har det altså vært, med gode venner og familie ❤

#snikksnakk #stavangeren #familie #venner #fribar

 

Ønskebarn 💕

Venninnegjengen har vokst de siste åre, med flere barn, og det er så stas. Lite visste vi at vi skulle være så heldig. For vi er alle 40-50+, så det å få barn nå, er rett og slett et mirakel.

I helgen var jeg i navnfest for et av disse miraklene. Lengtet etter så lenge. Kjære, vakre, vene, søte, lille Tilla Marie. Silvia sin vesle prinsesse, som vi alle har så kjær.

Jeg visste ikke at det stod “ønskebarn” på et at de fine vimplene, før jeg så bildene nærmere i øyesyn. Da rant det noen tårer, for det er så sårbart og ærlig det ordet der, så fint.

“Kjære Tilla Marie, du skulle bare visst hvor takknemlig vi alle er for at du har kommet. Mammaen din har alltid vært vakker, men nå formelig stråler hun. Dere er så fine i sammen, og det skal bli så moro å følge med videre på dette vakre eventyret”

Silvia + Tilla Marie = ❤ 

Se som de stråler!

 

 

 

Godt nytt år ✨

Kjære dere, da var jeg endelig tilbake igjen.

Det er flere grunner til bloggpausen, blant annet sykdom og prioritering av viktig barnebarn besøk. I tillegg så er jeg ikke komfortabel med å ha fått meg PC i stedet for Mac. Kvaliteten på skjerm, mus og brukervennlighet er ikke optimal, så nå vurderer jeg faktisk å benytte meg av angreretten, levere den tilbake. Synd, siden dette var en overraskelsesgave fra Bjørn Erik, men jeg regner med at han forstår at dette er et viktig arbeidsverktøy i hverdagssysselen min.

Hadde dere forresten en fin nyttårsfeiring?

I år ble dagen feiret noe annerledes enn det vi pleier. Som regel rømmer vi i fra byen, siden minsten Mille og hunden Pippi er livredd for raketter. Denne gangen hadde vi som sagt besøk fra Oslo, og valgte derfor å bli hjemme. Til min store glede ba venninnen min Vibecke seg selv hjem til oss med sin fine familie, og når hun i tillegg tilbød seg å stå for all kokkeleringen, var jeg sannelig ikke vanskelig å be.

Guriland som den dama der kan lage mat. Jeg pleier som regel ikke å spise så alt for mye kalkun, synes ofte det blir for tørt, men denne var altså så saftig og smakfull. Middagen ble faktisk så til de grader vellykket, at det kun var to små kjøttbiter igjen av et kalkunbryst på 2 kg. Fordelt på fire voksne, barna spiste julepølser, er det nesten brutalt spør du meg, reine fråtsingen.

Vi har alltid pakkeleken nyttårskvelden for å forkorte ventetiden til midnatt. Hadde planlagt det denne gangen også, men fikk plutselig så lyst til å spille Kahoot. Har dere prøvd det? Alle laster ned appen på sin mobil, og så kobler vi oss opp mot samme spørrespill, denne gangen “For hele familien”. Så kjøres det opp på TVen, og det er altså så kjekt. Så moro at vi faktisk glemte tid og sted, og derfor måtte haste avgårde til fellesoppskytingen av raketter.

Mille er som sagt fanatisk redd for raketter, noe som er nokså kjent blant de som har Sotos Syndrom. Fikser ikke noe form for smell i det hele tatt, liker ikke høye lyder generelt, og klarer ikke å venne seg til det. Derfor valgte hun å bli hjemme og inne med en syk Kristin. Vi andre dro derimot bortover, og fikk med oss et helt magisk fyrverkeri som ingen ende ville ta. For å være helt ærlig dere, så skjønner jeg ikke hvorfor folk i Stavanger kjøper raketter selv i det hele tatt. Ingenting slår nemlig fellesoppskytingen. Så da fatter jeg ikke hvorfor folk gidder å stå på sidelinja å kjøre opp noen små fiseskudd sammenlignet med dette.

En glad og fornøyd Mille tok imot oss i døra når vi kom hjem, og da turde hun faktisk å komme ut på verandaen iført hørselsvern, så også hun kunne få prøvd noen stjerneskudd. Deretter avsluttet vi kvelden med pakkeleken. Kjempa og sloss som vanlig om de samme pakkene med den fineste innpakningen. Like morsomt hver gang, og det slår aldri feil at den som i første runde karra til seg flest pakker, altså meg, mista dem i siste og avgjørende runde.

Godt nytt år, kjære lesere. Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere ❤ 

Farmor sin lille gogutt var ikke helt enig i at han måtte gå å legge seg med så mange kjekke mennesker rundt seg på besøk.

 

#nyttår #familietid #venner #tradisjon