Nydelig feiring av nydelig dame!

I går var det fest for fine Line-mor, en god kollega av meg gjennom mange år. I sammen med en fargerik gjeng venner og familie, vel og merke kun kvinns, feiret vi den spreke 40-åringen.

Jeg elsker når noen byr til fest, da sier jeg aldri nei, og med en gjeng på hele tyve kaklende høner, ble det selvsagt hæla i taket. Spisebordet var fjernet for å gi plass til de dansende, og det tok ikke lange tiden før latteren stod i taket og jentene vrikka seg etter den ene gode slageren etter den andre.

Jeg angrer stort på at jeg selv ikke deltok i dansen, men jeg satt rett og slett og storkoste meg med noen utrolig gode gamle kollegaer av meg. For ikke bare har Line og jeg jobbet i sammen, fineste Lene, Merete og Anne Lise var der også, og vi har alle stått hverandre nærme i mange år. Vi har delt opp- og nedturer i nesten to ti år. Vært i brylluper og gravferder i sammen, støttet hverandre i mang et svangerskap, delt kjærlighetssorger og gleden i å starte nye forhold, så det er jammen meg ikke rart at vi føler en viss tilknytning til hverandre. Jeg føler mye for disse flotte damen, og det var altså så kjekt å få henge med dem igjen.

Finkjolen var på, men den forsvant ganske fort etter at Bjørn Erik hentet meg i går etter midnatt en gang. Jeg tok nemlig på meg “hold-in” under, og selv om det så fint ut der og da, er det etter min mening ikke verdt det. Jeg føler jeg får trykt puppene opp under haka og det er vrient å gå på do, så det opplegget der er nok ikke oss damers beste venn. “Hold-in” eller ei, festen ble en innertier og jeg er så takknemlig som fikk være med å hylle stjerna vår. Fineste Line-mor 💕

Denne kaka her var rett og slett en drøm, og skal helt klart på bordet under feiringen av Mille sin konfirmasjon neste år. Naturligvis-Botanisk Bakeri.

Klokka nærmet seg halv tre om natta og “tante-Ruth” kjolen (Bjørn Erik sine ord), kom på i en fart så jeg kunne ta fatt på varme boller før vi fant senga.

– Nina –

 

#naturligvisbotaniskbakeri #40år #godevenner #kollegaer

 

 

Her senker jeg alltid skuldrene…

Wow, for noen deilige solskinnsdager vi har her i Stavanger nå. Helt supert, og jeg kan love dere at det settes pris på nå som vi passer hund. Ynwa er hjemme hos eierne siden igjen men lille Milo har flyttet inn, og det er en fryd å gå på tur uten i slikt strålende vær.

Helgen ble blant annet tilbragt i hagen til venninnen min Simone og hennes bedre halvdel Brede. Venninnen vår Vibecke og hennes flokk hadde også tatt turen dit, og jeg elsker når vi alle kommer i sammen og nyter hverandre.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hagen til Simone og Brede. Den er altså så fargerik og nydelig der den ligger i all sin prakt, og er det et sted jeg virkelig senker skuldrene, så er det her. Det har selvsagt noe med de godhjerta folkene som bor der også, alltid like varme og generøse, I love them all 🌻

 

#venner #familie #barn #sommer #hage

Oslo, nå viser du deg jammen fra din aller beste side!

God morgen ☀️

Nå er jeg jammen meg glad for at jeg ikke våknet opp på campen oppe på Ekeberg, men i stedet kan ligge her og dra meg i en deilig hotellseng. For det ble seint i går, etter vår 12-timers lange pub til pub runde, og vi er jo tross alt ikke ikke tyve lenger, det merkes godt på kroppen.

Vi har akkurat inntatt frokost som de aller siste gjestene, så nå er det rett tilbake i senga for å lade opp til dagens første konsert. Om et par timer ankommer bestis Tonje med fly fra Stavanger, så da må vi være klare for alle dagens strabaser, herregud som jeg gleder meg!

Dagen i går ble rett og slett magisk, for vårt kjære Oslo viste seg fra sin aller beste side. Det var bare å hive på seg kjole med korte ermer og komme seg ut i finværet. Som vanlig var vi heldige og fant de elektriske sparkesyklene rett utenfor hotellinngangen, og på de kom vi oss raskt rundt til alle de gamle gode plassene vi hadde lyst til å besøke.

Turen gikk altså fra Scandic Vulkan, Sofienbergparken, Tøyenbadet/parken, Vålerenga stadion, Vålerenga Vertshus, Jordal Amfi, barnehagen til Dennis på Kampen, Kampen kirke hvor vi gifte oss, den gamle leiligheten vår på Brinken, Tøyensenteret og til slutt ned på fargerike Prindsen Hage, hvor jeg anbefaler alle å besøke i løpet av sommeren.

Vi fikk med andre ord med oss ganske mye, og det var altså så koselig å dra tilbake dit hvor eventyret for vår lille familie først begynte. Det er ikke til å stikke under en stol at vi savner Oslo til tider, vi kunne så absolutt ha trivdes å bo i byen, men vi er nå allikevel glade for at vi i dag har landa på Hundvåg i Stavanger, særlig med tanke på hvor godt vår lille snuppeline Mille har fått det.

Vi avsluttet som sagt i vakre Prindsen Hage, og der møtte vi min kjære gode barndomsvenninne Tine fra Vestli og hennes bedre halvdel Espen som jeg spilte i Vestli skolekorps med. Etterhvert kom også Kristin, Dennis og en sovende Falk på en liten stolt “vise frem barnebarnet vårt” tur, så alt i alt ble dette en svært minnerik dag. For Tine og jeg er som søstre. Tenk, besteforeldrene våre tok faktisk feil av oss som små, så like var vi til tider. Hun er meg så kjær og nær, og det er ikke en ting vi ikke kan snakke om, fine Tineén min ❤️

Tenk at det allerede har gått 23 år siden Bjørn Erik og jeg ga hverandre et “ja” i denne nydelige kirken, Kampen Kirke.

Det var selvsagt fristende å kjøpe denne til Falk, men med en mamma som er Brann supporter og en pappa som er vokst opp med en bestefar som heiet på Rosenborg, hadde den neppe blitt brukt.

Endelig frokost!

Det er en skam at jeg aldri har vært på Vålerenga Vertshus før. De har altså verdens koseligste bakhage man kan sitte i.

Her i Brinken kjøpte vi vår aller første leilighet og i samme gate ligger huset der alle Olsenbanden filmene er spilt inn. Det synes Dennis var kjempekult der han gikk forbi hver dag til barnehagen sin.

Her skapte vi gode minner. I Brinken 16c, i 3 etg.

Dennis ble faktisk først skrevet inn her på Kampen skole i første klasse, men rett etterpå ble jeg tilbudt jobb i Stavanger igjen, og siden Bjørn Erik tross alt hadde kontorbasen sin der bestemte vi oss for å flytte tilbake.


Vakre Tøyenparken, og tenk, plutselig så vi et kjent fjes komme ruslende gjennom Tøyensenteret hvor vi hadde en liten øl pit-stop igjen.

Inn en port i et ganske så lugubert strøk, og bak noen murbygninger, ligger Prindsen Hage med alle sine små søte matboder, solstoler og lange benker. Ingen turister, bare chille folk som liker å nyte en kald pils med gode venner.

 

Dagens snap…

Nei, nå skal jeg komme meg i dusjen, få på noe selvbruning på de hvite leggene mine igjen og sist men ikke minst få hjelp av Bjørn Erik til å tape puppene mine. Det blir nemlig en meget lang dag i dag, så i dag skal skuldrene få slippe BH, og i tillegg så har jeg lyst til å ikle meg fargesprakende kjole. I dag kommer nemlig sola for fullt ☀️

 

#oslo #østkanten #familie #venner #prindsenhage #vålerenga #kampen #vålerengavertshus #kampenkirke

Nei, hva har du rota deg borti nå da, Nina?!

God søndag, kjære dere 🌸

Dette er en av de beste dagene i uka, synes jeg. Da gjør som regel alle i flokken akkurat hva de vil. Bjørn Erik er på den etterlengta langturen sin med babyen, altså Harleyén, og Mille har pakket med seg kakao og dratt i stallen for å bli der helt til i kveld. Selv så var jeg som sagt på farta i hele går, så da blir det hengekøya i dag, ikke dumt det heller.

For et par søndager siden, var det derimot helt andre ting som stod på tapetet. En venn av meg spurte nemlig om Mille ville ta med seg en god venninne og komme på besøk på jobben hennes. Ehhh, på selveste Freedome Trampolinepark? Jeg trengte vel egentlig ikke å spørre jentene, for jeg visste på forhånd at de garantert ville bli helt elleville for å få lov til det der, og jeg hadde helt rett.

Så for de av dere som trodde det var gamla sjøl som stod for hoppinga, så kan jeg fortele dere at dere kunne ikke tatt mer feil. Jeg forsøkte meg bittelitt to ganger, hoppa hele ti centimeter over bakken, med det utfallet at jeg nesten tissa meg ut den ene gangen og fikk en smell i armen på neste og siste forsøk. Denne kroppen er med andre ord helt stengt for all form for fart og moro, neida ikke helt, men akkurat den formen her for sprell, er jeg ikke bygd for lenger.

Disse fine jentene mine derimot, Kaja og Mille, hadde det helmax. Vi valgte å dra dit ganske seint på en søndags kveld, når de fleste smårollingene allerede er på vei i seng, og de storkoste seg. De er begge to til vanlig så disiplinerte og opptatt av å ta godt vare på hestene sine hele uka i gjennom, så dette var et herlig avbrekk i alle pliktene. Ikke misforstå meg nå dere, disse jentene kunne ikke hatt det bedre, de elsker hestene sine over alt på jord, men av og til så er det kjekt for de å gjøre noe helt annet også. Ikke minst var det godt å sette av tid til hverandre. De snille jentungene våre, fortjente det her ❤️


Nei, nei, nei, nå går det galt!

Det ble hopp og sprett i ett sett, helt til svetten silte.

Så var det for´na mor å prøve igjen…to hopp, så var det stopp igjen.

“Hvor er du, Mille?”

HER!

 

Tanken var god om å forsøke å lage til en hjerte ❤️

Så fine ❤️

Det var slettes ingen dårlig idé det her, seint en søndags ettermiddag. To trøtte og slitne hestjenter sovna nok fort og sov godt den kvelden der.

🌸 Nina 🌸

 

 

#freedome #freedometrampolinepark #stavanger #barn

Impulsiv lørdag!

Gledelig lørdag, dere!

Jøss, denne dagen ble noe helt annet enn det jeg først hadde forventet. Jeg hadde egentlig ikke planlagt noe verdens ting, men så tok det ene det andre, så for en liten stund siden, kom jeg inn dørene her etter å ha vært åtte timer på farta – helt herlig!

Både Mille og Bjørn Erik var klare i talen på hva de skulle i dag. Mille ville være hele dagen i stallen og Bjørn Erik, jo han skulle til byen og starte valgkampen sin med AP-gjengen sin. Så da satt jeg her da, satt og blomstra helt ene og alene, og det kunne jeg jo ikke fortsette med.

Jeg tenkte først jeg skulle gå en real lufting med Pippi, men i det jeg tok ut dultet på hodet, altså håret, kom jeg plutselig på at jeg hadde krølla håret dagen før. Impulsivt fikk jeg derfor veldig lyst til å dra til byen, til byen for rett og slett å lufte krøllene mine. Jeg ville besøke Bjørn Erik, vise hvor stolt jeg er av alle engasjementene hans, vise at jeg bryr meg.

I det jeg gikk ut dørene her, tok jeg en Snap om at jeg impulsivt skulle til byen, og da tok det ikke lange tiden før både den ene og andre venninnen meldte at de var i byen allerede og an andre var på vei. Så da dere, endte vi plutselig opp å være ti stykk som var i byen samtidig, tenk, uten å ha planlagt noe i forveien.

Jeg hadde selvsagt ikke spist frokost, ingen bombe, og det å forsøke å finne et bord til ti mann er vel egentlig en umulighet i Stavanger by på en lørdag. Vi venninne er derimot så heldige å ha unger som har begynt i restaurantbransjen, de har tatt over etter oss gæmlissene, så da endte vi opp med å få lov å spise på eget rom, et VIP rom helt alene på Ostehuset. Pizza, kaker (i flertall ja), brus og te gikk derfor ned på høykant hos undertegnede, samtidig som praten gikk livlig rundt bordet. Servicen var upåklanderlig, maten likeså og selskapet helt herlig. For ei lykke.

Når vi etterhvert skulle gå hver til vårt, viste det seg at bilen min var innesperret i parkeringshuset på grunn av sykkelrittet som pågikk. Jaja, så fikk jeg altså plutselig med meg innspurter på innspurter av verdens beste syklister også. Har alltid elska dette, for husk, jeg har tross alt stått midt på Champs Élysées i Paris også og fått med meg siste etappe i Tour de France. Med andre ord, dette ble en bra lørdag!

Jeg er egentlig mett ennå etter alt som gikk ned på høykant tidligere i dag, men nå er Mille i gang med å mekke i gang nachos i langpanna for deretter å sprøsteke det i ovnen. Vi har akkurat lært den vrien der, og må innrømme at dette har blitt en skikkelig favoritt her hjemme.

Ha en fortsatt finfin lørdag!

 

#godevenner #ostehuset #stavanger #hammer #sykkelritt

Tuppene på haugen…

Jeg sov til halv ti i dag, tenk det dere, halv ti! Da lurte Tonje meg opp i fei ved å si at vi kom for seint til frokosten, så da kan dere tro na´mor var rask med å få på seg fillene.

Det er helt magisk, noe fortryllende å våkne opp i dette paradiset. Fjellheimen er så spektakulær i seg selv, og det er deilig for en gangs skyld og ha tid til å nyte den. Jeg har som sagt bodd her på Hordatun før, men da har vi vært hudreogfjørti feststemte folk på hugget, og da har jeg på en måte aldri hatt tid til å heve blikket og ta innover meg alt det vakre. Nå har jeg fullstendig roen, så dette er bare digg.

Bestis Tonje og jeg gjør akkurat det som først var planlagt, nemlig ingenting. Jeg vil derimot ikke la Bjørn Erik få rett i at vinen jeg tok med oppover, blir med hjem like uåpna. Derfor var jeg litt gæærn i går kveld og tok to hele glass vin-wow! Ble skikkelig god og varm i kinna, og fikk knallrøde øreflipper, deilig. 

Snille hotelleier Anne, gjør alt hun kan for at vi jentene skal ha det helmax. Vi fikk velge hvilket rom vi ville ha, og disker opp med mat og god drikke som om vi var kongelige. Livet er med andre ord, veldig veldig deilig her i Røldal. Vi nyter 💕

Nyt lørdagen, kisses an hugs Nina

 

#venninner #Røldal #Hordatun #tilfjells

Vi har dratt til Anne på landet!

Gjett hvor jeg er? Langt til fjells!

Tenk, bestis Tonje har altså tatt meg med på en skikkelig fjelltur. For å gå tur i fjellheimen? Neppe, vi skal kun slappa av, gjøre niks nada.

Planen var egentlig å være med på årsavslutningen på skisesongen her oppe i Røldal, men når de fremskyndet festen med en uke pga lite snø, fant Tonje og jeg ut at ingen av oss egentlig var klar for noe hæla i taket party. Vi ble faktisk letta over å få slippe, en fredfylt helg passet oss mye bedre.

Så da var vi her da dere, hos Anne på landet, på Hordatun Hotel, og her skal vi altså boltre oss hele helgen. Med masse god mat og vin, og vri åtter i sikte er venninnene klare. Koseklærne og tøflene er på og BHén er kasta, nå er det helg!

Take care, dere, klem Nina

 

 

#venninner #Røldal #Hordatun #tilfjells

Hva skulle jeg gjort uten venninnene mine?

Endelig, fredag!

Denne dagen har jeg gledet meg til. For presis klokken tolv veltet den ene fine venninnen etter den andre inn dørene her. Vi klarte faktisk å bli åtte stykker til slutt, til eplekakelunsj med is, og det er slettes ikke hverdagskost. 

Jeg er overhodet ingen racer på kjøkkenet, jeg kan et par tre gode enkle middagsretter sånn passe “greit” og holder meg til de, safer, og lar andre ta seg av de litt større tingene. Baker gjør jeg heller ikke, faktisk aldri. Foreldrekontaktene i klassene til unga gjennom alle åra, har aldri kontaktet meg når det trengs dugnadshjelp på bakefronten, da går de strake veien rett til Bjørn Erik. Han lager nemlig de beste sjokoladecookiene ever, og stiller stort sett med glede opp med et gedigent fat.

Derfor tenker jeg venninnene mine stilte seg ganske så undrende til innbydelsen “hjemmelaga eplekake”. Jeg hadde derimot en del backupér på lur i tilfelle alt skulle skjære seg. Mille lagde en stor porsjon rosinboller med sjokoladebiter i til meg, sånn “just in case”, og så stekte jeg en god porsjon vafler (smakte forresten som kjeks) utenom. Alt smakte og eplekaka kunne faktisk spises den også. Vel, det kan jeg kanskje takke Simone for, for i oppskriften fra lærene til Mille i fra tredje klasse, stod det ingenting om at stekeovnen burde ha stått på varmluft. Etter 35 minutter på 180 grader var kaka fremdeles ganske blaut, så da steppet altså Simone inn og redda meg. Hun lot den steke i 15-20 minutter til, og brukte tannpirkertrikset for å se om den til slutt var ferdig. By the way, ikke spør meg om hvordan hun gjorde det, det satte jeg meg ikke inn i der og da. Det viktigste var at det faktisk fungerte.

Tre deilige timer fikk jeg altså med jentene mine i dag, og jeg er sjeleglad for at både Mille og Bjørn Erik kom hjem før de siste dro, så huset ikke ble så plutselig tomt. For er det noe jeg setter stor pris på, dere, så er det disse stundene med venninne mine. Det er sjeldent vi klarer å møtes så mange på en gang, noen ser jeg faktisk ikke mer enn et par ganger i året, og jeg kjenner jeg savner dem titt og ofte, alle og enhver. De er rett og slett dyrbare 💕

Eplene ble forresten ikke på noen måte plukket med kjærlighet av Bjørn Erik klokken klokken syv i morges. Da begynte det nemlig å styrtregne, så de ble brakt til meg med en del edder og galle gloser.

Mille fikk eplekakeoppskriften i mattelekse for fem år siden, les gjerne her, og den fungerer fortsatt fint, så sant du steker den med varmluft.

God helg, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Tuppen, lillemor og dronninga Lisa 💕

God søndag, dere!

I dag våknet jeg opp med et stort smil om munnen, glad og fornøyd over gårsdagens kveld med bestis. Tonje sin femtiårsgave til meg, var nemlig et storslått måltid nydelig mat med bobler, med en storslagen avslutning på konserthuset med favorittartisten vår Lisa Nilsson.

En perfekt opplevelsesgave fra begynnelse til slutt. Tonje og jeg har nemlig et meget spesielt forholdt til dronninga Lisa. Låtene hennes har vært med oss på mang en opp- og nedtur. Det er nemlig noe helt spesielt med tekstene hennes, så levende og sanne, så vi to tuppene satt og grein oss gjennom de første sangene. Helt lattelig egentlig, men den dama der klarer å formidle kjærlighet og smerte på en så vakker måte at man blir reint trollbundet hver bidige gang man tar seg tid til å lytte på henne. 

Tonje og jeg fikk altså endelig kvalitetstid i sammen igjen. Den var etterlengta og sårt trengende. Vi har nemlig ikke sett hverandre på over to måneder, og det er egentlig en stor skam siden vi tross alt bor i samme by. Ferier, jobb, familie, hest og helse har hatt førsteprioriteten, og det har dessverre gått litt utover det gode forholdet vårt. For det skal dere vite, når Tonje og jeg først er i form til det, og kommer i sammen, da er vi uovervinnelige.

Det fine er at vi om en liten uke, skal henge sammen igjen. Da er det nemlig Tonje sin store jubileumsdag, og den skal selvsagt opp og frem. Gode venner fra Oslo, Moi og Stavanger skal møtes i skjønn forening, og jeg gleder meg noe sykt allerede. Jeg setter derfor utrolig stor pris på at vår koselige feiring i går, stoppet etter endt konsertopplevelse. Vi valgte å dra hjem, fine i formen etter å ha gomlet i oss yoghurt is og cheeseburger på fortauskanten, og undertegnede var faktisk i seng før midnatt. Slettes ikke dumt, siden vi skal møtes til lystig lag om så kort tid 💕

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag 🌻

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Ta godt vare på” dagen vår 💚

Heihei!

En gang i året møtes vi venninnene i Kongeparken med jentene våre. Det hender mannfolka også stiller opp, men denne var vi altså kun kvinns og det er ikke så ille gæli det heller. Nå er det forresten ikke sånn at vi kun produserer jenter, selv om det nesten ser sånn ut, men aldersmessig sett, så er det kun jenter igjen som ønsker å være med å leke.

Denne dagen har blitt utrolig viktig for gjengen. Noen av oss møtes relativt ofte over en kaffekopp i byen, men det er sjeldent ungene våre også samles. Utrolig dumt, for de tiltrekker hverandre som magneter. De har også blitt så store nå, løper hit og dit uten stopp, og i følge min Mille så kommer hun aldri til å bli lei.

Mille var forresten tøffeline delux. Vel, hun har faktisk alltid vært positiv til å prøve alt i en fornøyelsespark, finnes ikke redd, men denne gangen ville hun også pushe seg selv i klatreparken de har der. Det har jeg tidligere egentlig alltid sagt “nei” til, for jeg har ikke trodd hun har hatt styrken i kroppen til å klare det. Noen var derimot altså helt klar for å motbevise det, ti ville hester kunne ikke ha stoppet henne.

Ikke bare klarte Mille utfordringen i klatreparken, hun tok pinamegdø zip-linen flere titalls meter oppe i lufta også. Det kan kanskje ha noe med at jeg har lovet henne et besøk i den gigantiske klatreparken på Evje den dagen hun mestrer det her. Hun tvilte ikke et sekund på at hun ikke ville stå løpet ut, så det er bare å bøye i støvet, she did it, you rock Mille!

Det er ikke enkelt å ta karusellbilder, for det går så alt for fort. Flaks at jeg i det hele tatt fikk tatt noen av mine egen unge.

Trollungene våre er så fine i sammen.

Ungene styrer på, mens mammaene “tatler”.

OMG. there she goes!

Her var det bare å holde tunga rett i munn.

Konsentrert til tusen og i mål med stil.

Mora blir som sagt ikke med på slike sprell mer, liker seg best som tilskuer godt planta nede på bakken…eller i en solseng.

Vibecke derimot, hun tar fortsatt sjansen.

Jeg lo så jeg grein av de dårlige vitsene (under her): fleirbruks øks, skjeiv hendt øks, svenske øks, øks 2.0, bortevekk øks – den var best!

For en energi, ved stengetid kl 18, var de fortsatt like gira.

Godt vi fortsatt har “småtisser” som vil i fornøyelsespark og ikke minst godt vi fortsatt har venninner som yngler, så vi kan se frem til flere år med slike fine dager. For jeg blir nå aldri for gammal.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell