Ikke “Fine Art”, men “Fun Art” 🎨

For en begivenhet, for en kveld og ikke minst for en kjekk julegave å få.

Tusen takk Andrea for tidenes påfunn og ikke minst tusen takk kunstner Kjersti for varm velkomst og ikke minst store dose tålmodighet. Det var nok ikke bare bare å holde styr på 14 kvinns som etterhvert gikk på en liten snurr. Jeg kan i alle fall skrive under på at jeg var ganske så fin i farta da jeg som skikkelig blidfis ramla inn dørene hjemme. Rak i ryggen og med selvtilliten til topps, slentret jeg inn med “verdens fineste gave” under armen…nemlig mitt aller første maleri.

La oss ta det litt fra begynnelsen dere. La meg få ta dere med helt tilbake til julekvelden hjemme i stua mi. Der og da fikk jeg nemlig tidenes store overraskelse i presang, “Paint and Sip i Fargegaten”. Jeg på malerkurs? Har det klikka for deg, Andrea?! Denne dama her kan hverken tegne eller male. Barnebarnet mitt på 4 år, som har rimelig god fantasi, ser hverken om farmor har tegnet en hund eller hest, så dette lovet ikke godt. Ja, ja, tanken var i alle fall god. Så med null forventning troppet jeg opp i finstasen og med god vin i håndveska.

Tenk det dere, vi fikk lov å ha med egen drikke og all tvil rundt kveldens begivenhet forsvant på sekundet da jeg planta rompa mi ned på stolen. For de andre deltagerne var så herlige. Sprudlende til tusen, og overhodet ikke høytidelige. En god blanding ukjente kvinner i skjønn forening rundt tidenes rareste tema, maling av  bjørkeskog.

Vi er jo litt snodige vi kvinner noen ganger. Snakker oss selv ned når det kommer til artisten i oss. Kjersti derimot, var overbevist at dette skulle vi alle få til. Steg for steg tok hun oss gjennom bit for bit av maleriet. Tipset om fargevalg, pensel størrelse og ikke minst bruk av vannmenge. Hun var altså så til stor hjelp, og etterhvert som tiden gikk strømmet selvsikkerheten på. For det å male dere, det ble vi bare bedre og bedre på. Det kan også hende at skuldrene senka seg noen hakk etterhvert som vinen fikk bein å gå på. Stemningen steg i takt med de gode resultatene, og til vill jubel og god lagånd, ble et og et bilde vist frem i plenum.

Dette dere, må jeg helt klart sørge for å oppleve igjen. Det var helt magisk, og hvem vet, kanskje er det et “Paint and Sip” arrangement i nærheten av deg også. Det er lov å håpe 🧡

 

 

WTJT i Hamburg er og blir en deilig galskap ⚓️

Hunken og jeg har vært på Turbojugend (TJ) treff igjen, og lystighetsskalene ble rett og slett sprengt i fillebiter. Får som jeg har nevnt tidligere, det å henge med TJ er og blir magisk. Det er som en gedigen lekeplass for voksne. For voksne i fra hele verden med de samme verdiene som en selv. Det dyrkes vennskap og deles livserfaringer over en lav sko, samtidig som det drikkes massevis av øl over god rock´n´roll.

Det årlige TJ treffet i St. Pauli i Hamurg, (WTJT) ble Bjørn Erik og meg sitt andre bekjentskap med denne deilige galskapen. Dette året ble eventen også utvidet med noen ekstra dager, og vi var derfor i ekstase. For i året som har gått siden sist, har vi vært på flere treff og besøk med mange av de samme folka. Vi kjenner flere, og jeg er derfor ikke like avhengig av å dilte i rompa til BE lenger. Jeg tok meg faktisk i å ikke ha sett BE på evigheter flere ganger, rett og slett fordi jeg satt i dype og interessante samtaler med andre. Med disse menneskene føler jeg meg hørt og sett, det er trygt og godt, så ikke rart at vi allerede nå har bestilt ny tur til neste år.

Programmet til WTJT var fullstappa fra begynnelse til slutt, og vi visste vi ikke ville klare å få med oss alt. Det stresset selvsagt BE, for han er livredd for å gå glipp av noe, men vi håpet allikevel vi ville få med det meste.

Med disse stikkordene og bildene under, så håper jeg dere får et godt innblikk i hva dette betyr for oss: Turbonegro, vennskap, patcher, minigolf, nakne romper, båtturer, korte shortser, kilt, konserter, glam og glitter, øl, pupper, band, karaoke, pizza, karry pølser, skjegg og råbarske kutter (jakker). I tillegg så klemmes det mye, så kanskje ikke så rart jeg nå sitter her med korona. Men, men, shit happens, det var uansett verdt det  ⚓️ ❤️ ⚓️

Foto: Romeo Bumaye

 

Foto: Lars VegAss/FTJ

For en ellevill leken helg ⚓️

Åhhh herlighet for en sprø helg dette har vært!

Bare det å komme seg ut på veien igjen, det å være på tur, gjorde godt. Være trygge på at andre tar seg av våre kjære to-, tre- og firbeinte føltes befriende. Skuldrene har virkelig fått senket seg, mor og far har fått lekt seg.

Det er rart det der, men når man har blitt godt voksen sånn som meg, så har man mer enn nok med å ta godt vare på de vennene man allerede har. Jeg forsøker selvsagt å ta vel i mot nye bekjentskap som kommer min vei, føler på takknemlighet og spenning, men det må allikevel ikke gå på bekostningen av de fine vennene jeg allerede har. Bjørn Erik er likedan, han er egentlig ikke så gira alltid på å være så sosial han heller. Men med en gang det planlegges turer med Turbojugend, da våkner han, da blir det liv. For det er som han sier, i blant disse folka er det meste uproblematisk. Det går i råkkenråll og øl fra morran til kveld, og enklere enn det blir det jo ikke.

Denne gangen gikk turen til Turbojugend Kolding, i Danmark. Vi har aldri vært der før, men gla’gjengen som bor der, har vi møtt flere ganger. Det var duket for tre dagers moro, SliceTown MeltDown, med et tett program, og ikke minst skulle vi feire 40 års dagen til en av frontfiguren i TJ Kolding, Mr. Deppe. Med andre ord, det var bare å brette opp ermene og hoppe inn i galskapen. Håpe man klarte å få med seg det meste.

Jeg tenker bildene under kan tale for seg selv, og ha i bakhodet dere, øllen på puben kostet tyve kroner og min favoritt i butikken ti kroner…ikke rart man går litt bananas når man er nordmann i Danmark da…  

⚓️ ❤️ ⚓️

Tusen, tusen takk for denne gang, vi sees i Hamburg 🇩🇪

Starten på noe fint 🐣

Starten på noe fint, ja det er sikkert og visst. Nå spirer og gror det overalt, og det er akkurat denne tiden her jeg elsker høyest, og som jeg falt pladask for den gangen for 35 år siden da jeg valgte vestlandet fremfor mitt kjære Oslo.

Påsken har begynt, og i går samlet vi stort og smått hjemme hos gode venner for å feire at nå er våren her for fullt, og at vi hver for oss snart fyker til fjells. Bålpannen ble tent og pølsene funnet frem og jeg tenker bildene under taler for seg selv.

En riktig god påske ønskes dere alle og klemmer sendes i fleng 💛 

Fra kritthvite strender til kritthvite Åmøy 🤍

Heihei igjen, kjære dere.

Det er litt snodig å tenke på at vi for en drøy uke siden nøt late dager langs Mexico sine streder, og nå har måttet finne frem alt av vintertøyet her hjemme i Stavanger. Særlig når det faktisk spirer og gror allerede i bedene, krokusene er på vei, men det var nok litt i tidligste laget.

Det er sjeldent vi får snø i denne delen av landet, og i hvert fall på denne tiden av året, så når kong vinter først viser seg, må det nytes. Særlig når vi nå har fått barnebarnet Falk på besøk, da blir en dag ute i friskt vintervær ekstra koselig.

Heldige oss ble plutselig bedt på nybakte boller av snilleste venninne Vibecke, og da var vi jammen meg ikke seine med å hive oss rundt. Både to-, tre- og firbeinte dro avsted til Åmøy, og der tilbragte vi resten av dagen ute i det fri.

Det er ikke så enkelt å grille vegtar pølser, men idéen med å kutte den opp og putte bitene inn i pinnebrødet sammen med litt ost, ble primaballerina.

Drømmehelg i trygge omgivelser

Se på hun her da dere, se som hun skinner og stråler ❤️

Mille har fra hun var tre år gammel elsket å kle seg ut. Hun har alltid vært tiltrukket av teater, dans og sang, og i motsetning til sine eldre storebrødre er hun helt klart ekstrovert. Hun liker og by på seg selv, hun er sjeldent sjenert, og de siste ukene har hun blomstret.

Den fargerike jentungen vår har i tillegg arvet Bjørn Erik og min interesse for film og serier. Det er ikke en ting hun ikke får med seg, og hun som oss kan dykke inn i filmens eventyrlige verden og drømme seg bort. Parallelt med denne interessen har Mille i sammen med ei jente hun ble venninne med under første trinnet på videregående, blitt introdusert for “Comic-con” miljøet. Noen mener det er der nerder blir til superhelter (jeg personlig elsker den setningen), det er der de finner likesinnede med samme interesse for tegneserie- og filmkarakterer.

I trygge omgivelser blomstrer disse fine folka, og det beste av alt, de heier høylydt på hverandre. Her er det lov å være akkurat hvem man vil, drømmer blir på en måte til virkelighet, og midt i dette deilige fargerike kaoset, finner dere altså vår unike Mille-mor. Kostymer, parykker, fargelinser og sminke står på ønskelisten både til bursdag og jul, og jubelen står i taket hvis vi foreldre klarer å innfri. Billetter til arrangementer blir hanket inn, og en intens nedtelling til begivenheten starter, og plutselig er dagen endelig her.

Det har nylig vært “Fandomatic Con” på Sola Kulturhus. Forberedelsene har vært mange og forventningene store. Mille gikk ikke glipp av et sekund av denne helgen, og Bjørn Erik var faktisk på vei ut av bilen for å “ta noen” når han skulle hente en gråtende Mille den dagen det hele var over. Lite visste han at det ville bli vanskelig å ta farvel med hverandre etter en slik en finfin helg med så begivenhetsrike opplevelser. Det er vanskelig å nullstille seg, vanskelig å finne tilbake til den normale hverdagen, men allerede helgen etter fant syv av de sammen igjen, og i kveld to uker etter det igjen, har de tilbragt hele dagen i sammen.

Livet smiler for jentungen vår, og da dere, har mammahjertet det ganske så bra det også ❤️

Harley Quinn

Wednesday Addams

Hvis ønskelig kan man opptre i karakteren sin, og Mille er ikke vanskelig å be.

 

Mangfold og samhold 🏳️‍🌈

Stavanger på Skeiva, Stavanger Pride, herrefred så god du var i år!

Bjørn Erik og jeg med gode venner var selvsagt på plass og feiret i år også. Dette er nok et av våre hovedbegivenheter i året og aldri har det vel denne markeringen vært viktigere. Nytt for i år var å få laget eget Turbojugend flagg. Det er nemlig fint å fremme noen av klubbens verdier som “familie”, nemlig respekt og likeverd for alle, så det var med stor stolthet jakkene ble tatt på den dagen her.

Det ble en lang og fargerik dag på oss alle. I år hadde vi derimot ikke fast plass i paraden som vi pleier, men “Stavanger Roller Derby Klubb” lot oss snike oss med dem. Vel snike og snike fru Blom, når man har et 18 meter langt flagg med tilhørende bærere “all over”, så er vi ikke akkurat få, men det gjorde gudskjelov ingen verdens ting. Det ble parade på oss i år også, og som vanlig storkoste vi oss med stor ståhei.

Paraden ble etterfulgt av festligheter til langt på natt kun avbrutt av en liten tur hjem for å skifte klær. Vi danset og sang oss gjennom dagen med finfine venner, og nå synes jeg faktisk jeg skal slutte å skrive noe mer, for bildene kan heller få tale for seg. Gjett om jeg gleder meg allerede til neste år dere? Pridefeiringen har kommet for å bli, og vi stiller selvsagt opp igjen og igjen 🏳️‍🌈

 

 

Det var overveldende, hardt, sexy, himmelsk og glitter overalt ⚓️

Hei, hei, her er jeg igjen kjære dere!

Vi har vært på jomfrutur til Hamburg, altså mitt og Bjørn Erik sitt første Turbojugend treff i St. Pauli. Vi har hørt om denne elleville turen i åresvis, og endelig var det altså vår tur å få oppleve St. Pauli & Weltturbojugendtage (WTJT).

Det var et fyrverkeri av en fest fra begynnelse til slutt, egentlig fra torsdag til lørdag, men for mange startet den flere dager i forveien og varte i alle fall til søndag, eller til mandag som for oss. Jeg ble faktisk litt smågrinete allerede i begynnelsen av uken, for flere og flere proklamerte sin ankomst mange dager i forveien av eventen, og for dere som kjenner meg, så vet dere at jeg er livredd for å gå glipp av noe moro.

Jaja, så gikk vi kanskje glipp av noe, men ikke så alt for mye, for søvn kunne vi tross alt sørge for når vi kom hjem igjen. Så vi beit tenna sammen fra første stund, og dro ut på det ene eventyret etter det andre. Møtte gode gamle venner, sanket mange nye og fikk et skikkelig innblikk i hva Turbojugend faktisk står for og hva de får til. La meg få nevne noen stikkord: Turbonegro, samhold, musikk, konserter, glitter, vennskap, pizza, patcher, nakne romper, korte shortser, minigolf, fotoboks, skjegg, pinup, båttur, pupper, øl, band, sang, karakoke, Rock ‘n’ Roll, junk food og klemmer, faktisk mange gode lange klemmer, hva mer kan man ønske seg?

Vi hadde det altså så gøy dere. Vi lekte og kosa oss fra morgen til kveld, og fikk til og med til å døgne en av dagene så vi fikk vært med på å ta gruppebilde klokken seks om morgenen på Hamburg Fischmarkt.

Alt klaffet, både kroppen og været viste seg fra sin aller beste side. Dette var så oppfriskende at vi faktisk bestilte hotell nå og går for St. Pauli & Weltturbojugendtage 2023. Herrefred som jeg gleder meg allerede ⚓️

Lå oss først ta en kort gjennomgang av hva Turbojugend egentlig er dere;

 ⚓️ Bildedryss ⚓️

Jeg hadde over lengre tid fått med meg at kofferter ikke kom frem i tide, så TJ jakka var selvsagt ved min side hele tiden.

Det offisielle programmet;

Ja, da var vi altså endelig i gang!

Noen hadde helt klart større divanykker enn andre.

Det pågikk en hel den i fotball sjappa til St. Pauli. Øl kostet ingenting, men man putte gjerne en peng eller to i krukka som gikk til Ukraina. Det gikk også en hatt rundt og samlet inn litt til bandene som opptrådte.

Nina doesn’t share candyfloss!

We did it!

Looking forward to see you all again next year ❤️

Dennis sin dag ❤️

Eldstemann, prinsen vår blir 31 år i dag 🇳🇴

Det blåser i alle retninger rundt gutten vår for tiden. Han er en opptatt ung mann som lever ut drømmene sine. I dag var det derimot tid for bursdagsfeiring igjen, og vi var alle glade for at han satte ned tempoet for en stakket stund og kom hjem til mamsen og papsen for å ta seg en liten pust i bakken.

Ønskematen ble servert og i tillegg hadde han bestilt seg kake. Selvsagt ikke fra meg som overhodet ikke kan bake, men fra vår alles fine Vibecke. Vibecke med familie dukket opp med kake og broder Pelle og hans Camilla stakk innom, og stemningen rundt bordet steg med latteren.

Kjære gutten vår, gratulerer så mye med dagen. Det var godt å se deg. Godt å klemme deg og høre deg le. Det var også fint å se deg krølle deg sammen på sofaen under pleddet og etterhvert høre deg snorke i takt med pappa sine heiarop til fotballkampen på TV′n . 

Veldig glad i deg! Klem fra mamma og pappa ❤️

En ellevill helg!

Løddepønk Wakestock Festival 2022, så rått! En minifest på en dag med fire band. Top festivalcamp, med top stemning. Gamle gode venner og helt klart nye bekjentskaper. Hva mer kan man ønske seg? Jo, man kan håpe på fint vær, og sannelig fikk vi det også. Heaven!

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Hele opplegget hørtes sprøtt ut, litt for godt ut til å være sant. En minifestival jeg aldri hadde hørt om før, men med Bjørn Erik sine favorittband “The Dogs” og “Bokassa”. I tillegg så synes BE det var gøy å dra tilbake til gamle trakter, Rykene, han er jo tross alt fra Arendal, han fine sørlendingen min. Det var også et stort pluss at vi hadde fått plass på campingplassen. Vi elsker nemlig å telte, og denne gangen visste vi at vi fikk verdens beste teltnaboer også, nemlig en stor flokk Turbojugend fra nært og fjernt.

Jeg tror jeg skal la bildene under tale for seg selv denne gangen også. Opplevelsen rundt dagen bestod av det ene klimakset etter det andre. Så vet dere hva? Løddepønk Wakestock Festival 2023 er allerede ført opp i kalenderen, for dette vil jeg rett og slett ikke gå glipp av.

Sjekk den varme velkomsten vi alle fikk på teltplassen vi var tildelt.

Turbojugend i skjønn forening. Noen kom allerede dagen i forveien, noe vi så absolutt vil vurdere til neste år.

Her oppstod det helt klart en “situasjon”. Mor ville ut i den vakre åkeren å forevige stemningen…

…men noen hadde helt klart andre planer, og det fikk jeg selvsagt ikke med meg før det var for seint, til alles elleville jubel.

Too good to be true, har dere sett noe så vakkert?

“Wakeboard Band Battle 2022” seieren gikk overlegent til “Chemtrails Oslo”.

Om jeg koste meg? Ehhh, kan man ha det bedre?!

“Camp Abby”

“Chemtrails Oslo”

Jeg får fortsatt vann i munnen når jeg tenker på maten vi ble tilbudt.

“Bokassa” i sikte, mens jeg forsynte meg av det gode kjøkkenet for tredje gang den dagen.

“The Dogs”

“The Dogs” og en ellevill rå Jorun Stiansen. Må innrømme at dette ble en av kveldens store overraskelse for min del. Så ikke den komme.

Turbojugend Denim Den Stavanger takker for en helt rå festivalopplevelse i alldeles vakre omgivelser. Vi gleder oss allerede til neste år.