Starten på noe fint, ja det er sikkert og visst. Nå spirer og gror det overalt, og det er akkurat denne tiden her jeg elsker høyest, og som jeg falt pladask for den gangen for 35 år siden da jeg valgte vestlandet fremfor mitt kjære Oslo.
Påsken har begynt, og i går samlet vi stort og smått hjemme hos gode venner for å feire at nå er våren her for fullt, og at vi hver for oss snart fyker til fjells. Bålpannen ble tent og pølsene funnet frem og jeg tenker bildene under taler for seg selv.
En riktig god påske ønskes dere alle og klemmer sendes i fleng 💛
I skrivende stund skrev jeg akkurat følgende melding til mamma i Oslo:”Åhhh, nå skulle jeg ønske dere bodde her, for det er så koselig og stelle i stand til bursdag og påske”. Mamma og henne kjære Morten snakker faktisk om å flytte hit til Stavanger, for det har vært en stor drøm for meg lenge, hvem vet? Kanskje dette er året for de store forandringene, det hadde vært så kjekt.
I år ble det ingen hyttekos på oss i svigers sin lille perle, for Kristin og Falk er her, og det var virkelig på tide at Dennis og Kristin fikk litt etterlengta egentid i sammen. Mille, Falk og jeg besøker museum, pusler og leker med tog, tog og tog, og innimellom blir det også litt tid til å planlegge bursdag. For på fredag fyller go´gutten vår 3 år, og det må selvsagt feires.
Det skal pyntes med Thomas tog effekter, bakes og lages gelé, og det er så kjekt å se at han nå forstår hva vi holder på med. Haugen av pakker på kjøkkenet er stor, og i følge han burde de åpnes med en gang. Det skjer selvsagt ikke, men det drypper nå allikevel ting på han hele tiden siden venninner som snart skal reise bort på påskeferie, kommer innom for å si hei. Pakkene fra dem får han selvsagt lov å åpne med en gang, så denne påsken er og blir en stor lang feiring.
Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.
Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.
Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.
Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.
Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.
Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥
Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.
Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.
I skrivende stund er vi på vei i bil til Mykland. Vi har nemlig vært så heldige å få låne svigers sin hytte, så der skal vi altså boltre oss de neste ni dagene.
Bilen er pakka til randen, for meny for dagene er laget, så absolutt alt vi skulle trenge samt litt til er med. Vi trenger med andre ord aldri å oppsøke butikker i dagene fremover, nå går vi inn i vår egne lille boble, stikker til skogs og blir der.
I går hadde vi besøk av mellomstemannen vår Pelle til middag. Vi feiret han, for tenk i dag blir han 24 år. Da ble det som sagt gave, kontoen hans fikk et lite innskudd, og i dag flytter han inn hos oss til nyvaska og påskepynta hus og selvsagt har vi fylt opp kjøleskapet med litt øl og marsipankake.
Den finne gutten vår er som et friskt vindpust der han kommer inn dørene våre om dagen. Over fire års godt forbildet for ungene i barnehagen oppi lia vår er snart over, og han er motivert til tusen over å snart skulle ta fatt på nye eventyr. Vi som foreldre står på sidelinja som verdens største heiagjeng, det er så spennende, og vi er altså så stolte. Fine, gode Pelle-mann, gratulerer så mye med dagen ❤️
Selvsagt måtte Pelle også få påske onepiece.
Jeg ønsker dere alle en riktig god påske, klemmer sendes i fleng 🐣
Minsten Mille og jeg har hatt utallige samtaler om det samme temaet i det siste, nemlig “inntak av sukker”. Av en eller annen grunn har “bare snop på lørdager” glidd fullstendig ut. Jada, jada, jeg er førstemann til å rekke opp hånda og innrømme at jeg er en av de som skeier ut mest her i huset og da er det lett for resten av flokken å følge etter, men i det siste så har vi kuttet drastisk ned på alt. Problemet er derimot at hele miljøet rundt oss byr på sukkerholdige ting hele tiden, og jeg kjenner at jeg klikker snart. For det er ingen bombe at en 15 åring takker ja til alt som kommer hennes vei. Det er vanskelig å si nei, og det skaper som sagt en del at del konflikter for oss.
Det virker som om det har blitt en vane å ha snop og snacks til alle anledninger. Hvis Mille skal ha overnatting, selv på en fredag, så må de ha snop. Skal hun på kino, så må hun ha snop. Skal hun på venninnebesøk, sånn som i dag hvor hun har hestefri, ja da vil hun gjerne ha med seg snop. Det verste av alt, er diskusjonen rundt: “alle andre får lov å ha snop med seg på tentamen”. Denne uka her derimot, har jeg vært steil. Mille har ikke fått lov å ha med seg snop eller kjeks på heldagsprøvene, kun matpakke og frukt, og det mener hun har vært så urettferdig. Det er jammen meg ikke enkelt.
Når jeg i år skulle sende påskeegg til farmor sitt gull, barnebarnet Falk på snart 2 år, var målet å finne alternativer til godteri med sukker i. En 2 åring trenger overhodet ikke vanlig snop som man finner i hyllene overalt, og selvsagt ikke snop uten sukker med haugevis av tilsetninger i heller. Jeg kunne selvsagt fylt egget med klistremerker og fargeblyanter, ting jeg vet han elsker, men han har snart bursdag og får heller leker da. Så da var det bare å hive seg rundt å finne alternativt snop.
Jeg fant til slutt plenty snadder å ha i påskegget takket være min gode venninne Andrea. Hun har alltid bombandert meg med formaninger om å kutte ned på alt sukkeret vi gir ungene våre. Om jeg ikke har hørt så godt etter før, så er jeg lutter øre nå som det gjelder det kjære barnebarnet vårt. Jeg må faktisk le litt av meg selv, men det er jo en kjensgjerning at jeg har mer tid og overskudd til å dille nå enn det jeg hadde før. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg skal være tålmodig og ikke kjefte på han og i tillegg er jeg ekstremt opptatt av hva han døtter i seg også. Jaja, kall meg gjerne tullerusk, det går helt greit, men jeg er altså så forelska i den lille kroppen, og veit ikke hva godt jeg kan gjøre for han ❤️
Rekk opp hånda aller dere som har sett en eller annen venn eller bekjent sitte å legge puslespill på sosiale medier de siste to ukene. Jeg har nok sett bortimot 20-25 stykk, helt forståelig, for selv har jeg vært bitt av denne basillene hele livet.
De siste åra har jeg derimot kun kjøpt forskjellige varianter av Wasgij puslespillene. Det er nemlig en kul tvist med dem, du aner ikke hva du pusler. Bildet på lokket gir deg selvsagt en del ledetråder på hva du skal frem til, men det er mye mer vrient og spennende enn alt hva jeg har puslet før. Jeg håper forresten jeg etterhvert får tak i noen med mer enn 1000 brikker, så jeg slipper å bli så fort ferdig.
Jeg elsker denne formen for tidsfordriv. Jeg kan sitte i timesvis å sortere og leite etter den rette brikken, og blir så til de grader revet med. To ganger i påsken glemte jeg klokka helt, og rusla altså ikke i seng før i seks tiden. Blir helt gira etterhvert som det ene lille prosjektet etter det andre tar form. Skal bare gjøre ferdig rammen, skal bare gjøre ferdig den blomstrete stolen, den fargeglade damen, osv, og vips så har jeg glemt å gå å legge meg.
Jeg ble derfor litt fortvila her om dagen da jeg ikke fant de nye puslespillene jeg hadde kjøpt for litt siden. I tillegg hadde de fleste bokhandlere og lekebutikker gått tomme, noen får faktisk ikke inn noe før i begynnelsen av mai. Jubelen stod derfor i taket da jeg fikk låne fire stykker, vi byttelånte. Så nå vet dere hva jeg holder på med for tiden…
Det er ikke noe problem lenger å pusle på spisebordet, så lenge det ikke er større enn 1500 brikker. Legger det nemlig på en puslematte. Hvis du ikke gidder noe mer den dagen og trenger bordet til andre ting, ruller du det bare sammen med en sånn sylinderdings uten å ødelegge det du har begynt på.
Minsten Mille kommer titt og ofte bortom for å se hva som skjer underveis.
Jeg vil jo helst ikke røpe noen av disse fantastiske puslespillene, men her har dere et eksempel på et typisk Wasgij spill. På bildet ser du en storfamilie som sysler med sitt over hele stua. Faren er på vei inn med et stort brett med kakao til alle, og utfordringen er å pusle hva som skjer de neste minuttene. Denne formen er ganske så enkel, for du forholder deg til de samme menneskene, de samme tingene i rommet. De har derimot flyttet på seg, alt er kaos, og jeg elsker det.
Jaja, sånn kan det gå.
Denne formen for Wasgij puslespill er de beste, og de er mye mer kompliserte. Du skal nemlig pusle det denne personen ser. Et av de morsomste puslespillene jeg har lagt noensinne.
Denne varianten skal jeg begynne på nå. Jeg skal som vanlig ikke pusle det jeg ser, men denne gangen skal jeg pusle fremtiden. Gleder meg!
Dæven døtte der var maksvekta nådd igjen! For tredje gang i livet ser jeg nesten et tresifra tall, og det er som om kroppen og sjelen skriker, nå er det nok, Nina, skjerp deg! Jaja, sånn kan det gå, når man i over et år nå har lekt at det har vært lørdag hver bidige dag.
Påsken er slutt og det er også etegildet. Så nå dere, har jeg alliert meg med mellomstemannen Pelle at jeg skal ta print screen av aktivitetsloggen Helse-appen, minst fem ganger i uka. Avtalen er at den må vise at jeg har klart 10.000 skritt de dagene. Egentlig ikke all verden for ei som har verdens vakreste natur å traske i rett utenfor døra si, men når man har hatt sofaen som bestevenn i ukesvis, ble det litt pusting og pesing den første gangen nå i kveld.
Påsken er altså over for denne gang, men pynten ryker ikke før i morgen. Jeg elsker å gjør det fint til påsken, gult er et friskt pust i hverdagen, eller hva synes dere?
Nå er det slutt på egg, bacon og rundstykker til frokost fremover for hele gjengen.
Før påsken, trodde jeg helt seriøst at jeg skulle få ut et innlegg hver bidige dag. Jeg har nemlig plenty av historier å fortelle dere med bilder i haugevis, men neida, tiden strekker rett og slett ikke til når en koser seg og putler rundt med forskjellig småting.
Angsten for at at samfunnet skal åpnes litt opp igjen, er satt på hold. For det er ingen vits i å la hjernen gå på høygir, når man allikevel ikke for gjort noe med det. Vi som familie er faktisk også veldig gode i fra før av på å feire påsken hjemme, har gjort det utallige ganger før, så dagene har gått som en drøm.
Det er med andre ord gode påskevibber her hjemme. Vi holder på med hvert vårt gjennom mesteparten av dagen, og så samles vi på kvelden foran tittekassa og stuebordet fullt av snop. Vi har endelig kommet oss gjennom alle episodene av NrK serien “Side om side”, men så fort snuppeline har fått nok av oss og fyker opp på rommet sitt, kommer den ultimate spanske spenningsserien “Money Heist/Papirhuset”på. Noen synes kanskje det er litt slitsom å hele tiden måtte følge en spansk serie, man må følge godt på teksten, men det er virkelig verdt det.
Dagene går som sagt på et vis, og vi har det veldig bra for tiden selv om hele verden gråter. Det er ikke til å unngå å kjenne på dårlig samvittighet over å faktisk klare å kose seg når så mange sliter, men vi har nå tross alt veldig mye å være glad for. Så fortsatt god påske kjære dere, vær forsiktig og hold dere friske 💛
Dette må være den snåleste påskeaften jeg har opplevd på lenge. Jeg har på en måte gravd meg ned, ikke i snø, men ned i min egne sofa. Helt crazy, siden det ser ut som om alle andre er ute og slikker sol, nyter og storkoser seg ut i det fine været.
Jeg tror jeg rett og slett har valgt å være inne fordi jeg ikke gidder å ta tak i hagearbeidet der ute. Bjørn Erik har vært superflink og spylt og feid om hverandre, og nå har han til og med hentet frem alle de ni gigantiske blomsterpottene mine, og kastet alt grapset i dem. Jeg har faktisk kjøpt inn hvite margeritter til den store gullmedaljen, men så var det det å få ræva i gir da dere, få startet på potte-prosjektet. For jeg kan selvsagt ikke bare hive i nye blomster, nei nei, det hadde vært alt for enkelt. Først må pottene tømmes for gammel jord, skal de skrubbes grundig med såpe, deretter spyles og til slutt skal de pensles med et tryllemiddel som visstnok får frem den gamle fargen på dem igjen. De skal bli som nye, og jeg er overbevist om at dette er et alt for stort prosjekt å ta tak i akkurat nå, eller i hvert fall i dag.
NrK krim på TV lokker altså mye mer, i hvert fall for et par timer til. Da kommer Bjørn Erik hjem fra Harley turen sin og Mille hjem fra stallen, og da skal hele hurven flytte ut i hagen for å grille og tenne opp i bålpanna. Nå derimot, sitter jeg og nyter alt den gule pynten innendørs. Gult er ganske fresht og fint, dere, sant?