Svikter aldri!

For et eventyr!

Jada, jada så ble det noe tårer i går også, MEN denne gangen gledestårer. For Disney de svikter aldri!

Men den koselige kvelden startet lenge før det. For av erfaring er det nesten umulig å få parkeringsplass til disse eventene. Simone foreslo at vi skulle møtes 2,5 time i forveien, på Clarion Hotel Energy. En super plan! Men selv om vi var tidlig ute, var det bare flaks at vi fikk parkeringsplass…jeg tok faktisk den siste.

Timene på Clarion var kjærkomne. Atmosfæren var så bedagelig og servitøren var til å spise opp. Han var altså så imøtekommende og hyggelig at vi nesten skulle ønske vi kunne ha klonet han for deretter å putte han i hver vår lomme. Thihiiii, it really made my day!

Etterhvert tuslet vi de få meterne bort til hallen. Endelig! Det var ikke bare de små som gledet seg. Vi voksne hadde også sommerfugler i magen. For alle og enhver har jo en eller annen forhistorie med Disney. Vi har jo levd med disse kjente og kjære figurene i årevis. 

Showet var forrykende, helt spektakulært! Det var omtrent umulig å få kontakt med ungene, for de forsvant rett inn i drømmeland, eventyrland. De vinket og klappet, sang og lo, og et par ganger holdt de faktisk litt rundt hverandre også, for det var bittelitt skummelt. Akkurat som det skal være. Simone gråt av seg all sminken, og jeg var ganske følelsesladet selv. Til og med storesøster Mayra, som egentlig ikke hadde lyst til å være med, smilte.

Takk Brede, Anne Mai, Simone, Mayre og lille Mie-Bie! Igjen har vi i sammen fylt på livsbegerne med gode minner ♥





























<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Nå kommer tante Tonje på besøk. Hun skal tilbringe resten av dagen med oss. Mille er full av feber, hun har hanglet lenge, men reagerer fint på litt Ibux, så kvelden skal nytes.

Ønsker dere en super lørdag!

Klem Nina

#disneyonice #mammablogg #hverdag

 

Invandert av jentene…

For en herlig overraskelse!

Egentlig trodde jeg timene før Mille og jeg skulle avgårde i kveld skulle gå sakte, men neida jentene mine ville noe annet. De troppet opp rett over klokken elleve, og fikk timene til å rase avgårde.

Vi har fyrt i peisen og kost oss med lunsj og deilige kanelboller. Samtidig har vi sett onsdagens episode av “Dropped”, for det er jo litt morsomt å ha lokale kjentfolk å heie på. Gøy å se hvordan Ole henger med. Vi hadde feiga ut for lenge siden.

Nå ligger det ei pjusk Mille ved siden av meg i sofaen, full på Ibux. Hun smiler tappert, men er ikke særlig i slaget.  Men vi er nødt til å raska på, for om ikke lenge skal vi ut og spise middag med gode venner før vi skal på “Disney on Ice”. Gledings!







Da får jeg se om jeg klarer å få lokket med meg snuppa opp på badet. På tide å skifte til “Frozen” effekter.

God helg!

Klem Nina

Ikke tilbake på skolebenken i dag heller…

God morgen ♥

Klumpen i magen har blitt noe mindre, og vi er klare for å smile litt igjen. Denne helgen byr på flere ting som gjør at vi kjenner at livet leker. Vi har først og fremst hesten Vilja å ta hånd om, og det er alltid en glede, men det som kommer til å toppe det hele er selvfølgelig forestillingen “Disney on Ice” i kveld.

Mille har allerede fått oppleve dette en gang tidligere, i Oslo i fjor. Da ble hun trollbundet. Hun ble helt paralysert av alt det som skjedde på isen, levde seg inn i det, og glemte tid og sted. Nyttet omtrent ikke å få kontakt med henne, hun drømte seg helt vekk…og jeg, jeg lente meg tilbake og lot tårene trille litt når jeg så hvor kjekt jentungen min hadde det. Rart det der, men rusket i øyet er aldri langt unna når Mille så tydelig viser følelser av at hun storkoser seg. Hun bryr seg ikke om at folka rundt henne stirrer litt, hun lever der og da, til det fulle med sprelske armer og bein og masse lyd ♥

Det ble dessverre ingen skole i dag heller. Snuppeline kom nemlig stolt og glad hjem fra skolen her forleden, etter selv å ha vasket håret sitt etter gymmen. Søte jenta mi hadde fortsatt museflettene i som jeg hadde laget på henne om morningen. Hun hadda altså ikke tatt ut strikkene før hun vasket det. Håret var klissklass, og dagen etter våknet hun selvfølgelig med ubehag i halsen. Nå har hun holdt det gående hele natta, hoster og produserer “lot of snott”. Men et par ganger nå har hun klart å friskmelde seg selv uten bruk av medisiner, så vi satser på det denne gangen også 🙂

Hun skal uansett på forestillingen i kveld, på real fest! Dermed basta!




Ønsker dere alle en super helg! Nyt den, klem Nina

En baby til hadde vært koselig…

Heihei fininger ♥

Ja, da surrer jeg rundt her hjemme og holder hjulene i gang. Jeg forsøker å ha en så normal hverdag som mulig, selv om den lille familien vår er midt oppi en stor sorg. Prøver å holde meg til rutinene, det produktive som får dagene til å gå. Det som gir meg mening og livsglede. Følger timeplanen ganske så slavisk, holder meg aktiv, så jeg ikke blir sittende å sture.

Noen synes kanskje det er litt merkelig at jeg i dag velger å fortelle om Me&i sammenkomsten jeg nylig var på, men jeg kan altså ikke grave med ned. Jeg vil ikke bli et offer for sorgen, kan rett og slett ikke tillate meg det. Livet går videre, selv om en viktig brikke mangler. En tøff realitet…

Det var i alle fall et positivt avbrekk og møte alle de flotte Me&i folka. For aller første gang fikk jeg være med på lanseringa av årets vår- og sommerkolleksjon sammen med alle selgerne i hele Norge. For et mangfoll! Det var altså så kjekt å møte flere som brenner for det samme. Brenner for klær av god kvalitet, som er Øko-Tex sertifiserte (de aller fleste) og som oser av komfort og brukervennlighet. Dere kan tro vi satt som tente lys og ventet i spenning på alle plaggene som hang på rekke og rad, gjemt under den hvite duken.

Det første som slo meg når herlighetene endelig kom oss for øyet var:”Åhhh, herrejemeni så søtt! Nesten så jeg må få meg en baby til!” Sa det selvfølgelig ikke inni meg, men høyt og tydelig. “Ja, det kan du vel!”, var svaret. Hjelpedumeg! Det toget har nok gått for lengst. Blir nok ingen baby her, den butikken er stengt. Men til dere der ute som fortsatt har noen å kle opp, GLED DERE!

Tenk at epleskrotter og epler med mark i, kan slå helt knockout på en! Elsket designet! Kunne faktisk ønsket de hadde noe til oss voksne også. Men, men, jeg skal ikke klage, for det er ikke bare de bittesmå som kommer til å skinne. De eldre barna og vi voksne kommer også til å stråle i noen sikre vinnerplagg. Jeg så med en gang noe hun llille snuppa mi kommer til å bli skikkelig glad for. Særlig genseren med skriften “RESPECT me”.

respect me hoodie

apple snufkins leggings & one apple tunic

jumpsuit with apple & apple & snufkins body

boatneck with tattoo & striped dance skirt

apples & snufkins tunic & best sweatpants


Hjertesukk, så mye fint! Er dere ikke enige? Trykk gjerne på klesnavnene over bildene og hent opp mer info som pris og størrelser.

Dette er bare et lite knippe av herlighetene. I går fikk jeg også tid til å legge min elsk på alt det andre. Det er masse mer fint til jentene og ikke minst til gutta. Dametøyet har også mange godbiter som står høyt på ønskelista mi. Igjen, GLED DERE! Tommel opp altså! Lover selvfølgelig å dele masse med dere i tiden som kommer. Nå går det mot vår snart og lysere tider og jeg ser virkelig fram til å ikle meg mine nye kreasjoner som snart kommer i posten.

Ønsker dere alle en fargerik dag!

Klem Nina

 

#meandi #mammablogger #mote #mamma #hverdag

Kanelboller, kremtopper, lakrisbåter og kakao…

God morgen kjære dere ♥

Da har vi lagt den tunge dagen bak oss, og er godt i gang med onsdagen. Mille som var utrøstelig i går, er hjemme fra skolen. Det er godt å ha henne rundt seg. Godt å ha en som trenger en, en å pusle og stelle for.

Jeg var ganske sikkert på at “Bessen” ville forlate oss i går, og plutselig stod jeg ovenfor en situasjon jeg aldri hadde vært i før. For selv om jeg har forberedt ungene i dagevis, visste jeg ikke helt hvordan de ville ta den endelige slutten. Utrolig tungt å være budbringeren, men det eneste rette. Dennis ringte jeg opp på jobben i Oslo, og det var vondt å vite at han satt der uten noen av sine nærmeste rundt seg. Pelle var på vei til åpen dag på skolen, sein skoledag, men snudde og kom sønderknust inn dørene her. Mille var akkurat kommet hjem fra skolen, og hun knakk helt i sammen i armene mine. Da “snubla” vi litt alle mann. Følelsene tok overhånd…igjen, men det var litt godt i alt det vonde. 

Var som sagt veldig klar over at dagen var kommet, og jeg følte jeg måtte gjøre noe spesielt for oss alle. Noe som minnet oss om “Bessen”. Kanelboller ble tingen! Mamma har alltid kanelboller tilgjengelig. I tillegg elsket “Bessen” lakrisbåter og kremtopper. Så får å stilne hulkinga til Mille etterhvert, spurte jeg om vi skulle lage i stand litt kos i stua. En slags minnekveld.

Mille tente lys og fant frem den nyinnkjøpte barnefilmen “Operasjon Arktis”. Kanelbollene gikk ned på høykant med deilig kakao, og etterhvert fant vi en slags ro med hverandre ♥ 








Mille klarte ikke å falle til ro når hun skulle legge seg. De vonde tankene tok overhånd gang på gang, og jeg visste ikke mine arme råd. Løsningen ble Pippi. Hun fikk ha Pippi i sengen, pappa sin seng. Da sovnet hun ♥

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

Lyset er slukket…

 

Farvel kjære “bessen” ♥

Ikke redd for døden, men for kapittelet som snart er over…

Hei kjære der.

Ja, i går var jeg altså i Oslo og tok farvel med min kjære stefar. Det var gripende der og da, men jeg er veldig glad for at jeg rakk det. Det føltes absolutt ikke ok i går, ikke bra i det hele tatt, men i dag kjennes det litt bedre. 

Første møte med han igjen, var litt av et sjokk. For han har blitt så liten og tynn siden sist jeg så han. Han har ikke fått næring på mange dager, kun morfin, og den hørte jeg tikket inn jevnlig. Ansiktet derimot så fredelig ut. Han sov tungt, og hadde en god jevn pust. 

Det tok litt tid før jeg turde å ta på han, var nesten litt redd for å “forstyrre” han, eller skade den puslete kroppen. Etterhvert kunne jeg ikke la være. Strøk han over håret, armen og de små varme hendene. Samtidig tok følelsene over. Jeg knakk helt i sammen. Ikke fordi jeg er redd for at han skal dø, det skremmer meg ikke, men det at det snart er slutt, er vanskelig å akseptere. Det å sette punktum, det er uutholdelig. Det er en tanke jeg ikke helt klarer å forsone meg med. Det vil ta tid.

Jeg hadde en flybuss å rekke, og klokka raste avgårde. Det ble en gripende avskjed. Mamma kom støttende til med gode klemmer og ord, og hjalp meg ut av rommet. Jeg fikk plutselig så vondt i magen, og det var fullt kaos i hodet mitt. Ute av rommet og i gangen, ble jeg også sint oppi det hele. Ordene som kom ut av munnen min i bilen på vei til flybussen var ikke akkurat fine. For man blir så fortvila, så rådvill og tanken på at man ikke kan gjøre noe verdens ting, er nedslående og trist.

I natt har mamma sovet med Steinar på pleiehjemmet. For selv om han ikke lenger er mentalt til stede, er det viktig at han ikke er alene den siste tiden. For vi er ikke hundre prosent sikre på at han ikke hører hva som skjer rundt han. Jeg velger å tro at han vet at mamma alltid er der, at han får med seg alle godordene og de varme kjærtegnede ♥




Ønsker dere alle en fin dag, klem fra en trist Nina

Oslo <3

Tidlig på´n!

Flyet mitt går klokken 09:05 fra Sola i dag, så det er bare å hive seg rundt. Det er med tungt hjerte jeg vender nesa mi mot Oslo denne gangen. Dagen kommer til å bli lang, og jeg regner med at det er en temmelig følelseladet Nina som vender hjem igjen i kveld.

Akkurat nå, må jeg manne meg opp, for denne turen var i utgangspuktet ment som en “kick-off” tur, for nylanseringa av Me&i sin vårkolleksjon. Nå er situasjonen snudd på hodet, men jeg skal og må selvfølgelig komme meg gjennom timene med de flotte folka i Me&i før jeg tar et siste farvel med “Bessen”. Det blir nok ikke lett å holde maska, men jeg håper jeg klarer det på et vis.

Søte bestis Tonje har vært hos meg hele helgen. Det har vært godt, for med henne kan jeg snakke om alt. Vi har begge to mammane våre i Oslo, og avstanden er søren meg vond til tider. Da er det godt vi har hverandre. I går kom hun innom dørene her med deilig marsipankake. Lørdag og snopedag, midt i blinket for sukkerglade meg. Elsker jo alt av kaker, og det passet godt etter mange timer med nesa langt nede i mimrealbumene.

Snille bestis ♥









Nå håper jeg de flinke gutta mine Pelle og Dennis ordner det punkterte dekket mitt mens jeg er borte, og tar godt i mot lille Mille-mor seinere i dag. Vel, jeg trenger ikke å bekymre meg. Stoler blindt på at de styrer fortet med stil til jeg er trygt hjemme igjen.

Ha en fin søndag dere, skrives seinere ♥

Klem Nina

Tiden renner ut…vi mimrer…

God kveld, kjære dere ♥

I dag har jeg kun vært hjemme…og inne. Til frokost tok jeg fram alle fotoalbumene, og satt og mimret i timesvis. For nå renner tiden ut for “Bessen” i Oslo. Plutselig over natta gikk han fra å være dårlig til kritisk syk. Smertene som han har vært skånet for hele tiden blusset opp, så nå går han på morfin og er lite til stede. Det alle er enige om, det aller viktigste, er å sørge for at han går smertefri gjennom sine siste dager. 

Jeg reiser til Oslo i morgen, og håper han holder ut for et siste farvel. Men hvis det ikke skulle bli sånn, så er det egentlig helt ok. Han har kjempet lenge nå, vår alles kjære “Bessen” ♥

Phuuu…det tar på med all denne mimringa, men det er litt godt også, og ikke minst helt nødvendig ♥

Ønsker dere alle en fin lørdag, klem Nina

 

Påfyll <3

Endelig helg dere!

I dag har det gått slag i slag, faktisk helt siden klokka fire i natt. Føler meg nesten litt fyllesjuk, helt uten grunn. Mille har det nemlig med å flytte inn i senga til pappaen sin når han reiser offshore, og det er selvfølgelig helt ok. Hun merker alltid når jeg kommer og legger meg, og da skal hun holde meg i hånda til hun sovner igjen. Hjertesukk, det er “vårt øyeblikk” og jeg nyter det til tusen ♥ I natt derimot var hun urolig. Jeg sover lett, og selv med øreplugger klarte hun å få liv i meg. Jaja, det er jo helg, så det spiller jo egentlig ingen rolle. Tar det igjen i natt.

Heldige meg fikk derimot en hygelig telefon i går av min kjære Vibeche. Hun trengte “påfyll”. Det betyr at hun trenger kvalitetstid med oss jentene. Da må vi treffes asap for å få kjørt snakketøyet. Det er balsam for sjelen ♥

Vibeche, Simone, Tonje og myself møttes derfor på Madlasenteret, på “gamlis” kaféen. Neida, nå er jeg litt slem, men vi hadde altså så lyst på salat hele gjengen, og da har de et perfekt tilbud på senteret hvor også alle pensjonistene i mils omkrets vanker. Det var faktisk ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive klokka 10:05, og med tanke på at senteret åpner da, og kaféen allerede var full av de “godt voksne”, ja da er den nok kjent for å ta vare på de “elderly”. Når vi var i gang med frokosten, satt de allerede å spiste snitzler og kjøttaker med ertestuing. De hadde nok som meg, vært våkne i mange timer allerede.

Uansett, det var jeg som hadde et ønske om å treffes tidlig i dag. For Mille går ikke på SFO på fredager lenger, og er derfor hjemme rett over ett. Siden hun skal være hos Hege de kommende dagene, ville jeg helst hjem tidlig for å ha mest mulig tid med henne før hun dro. Så når vi var ferdige med teen i dag og for noen også et kakastykke, hadde tre timer flydd unna på et blunk. Vi har så altfor mye å snakke om, går aldri tomme. Jentene er gullgode å ha. De tar meg på godt og vondt, lapper meg alltid litt sammen og løfter meg opp. De beriker virkelig livet mitt ♥




Simone sin Mie-bie var litt pjusk i dag, og fikk derfor være med oss “tantene” på kafé…




Tonje og Simone var i rette humør i dag…kuk-ur…




Nå har Tonje og jeg entret hvert vårt sofahjørnet, etter at hun har stelt med oss alle. Alle har vi fått oss en klipp og hun har mekka sammen deilig hjemmelaga pizza. Nå blir det onepieceén og TV resten av kvelden.

Ønsker dere alle en flott helg, klem Nina