Spektakulært!

Jeg har ikke ord for hva jeg følte etter forestillingen i går, den var overveldende! For å si det sånn, både Mille og jeg ropte BRAVO i kor i det dirigenten avsluttet aller siste strofe, og DET har aldri skjedd før. Tårene trillet, av glede så klart, dette var magisk!

Vi var i Sandnes Kulturhus og så Disney sin aller første musikal i Norge “Skjønnheten og Udyret”. Vi hadde perfekte plasser midt på tredje rad, og ble sugd inn i forestillingen fra første stund. Jeg er litt i overkant glad i “korps/orkester”, og storkoste meg derfor med utsikt til et par av de som satt under scenen og tryllet fram de herligste toner. Elsket det!

Dette er altså forestillingen man ikke bør gå glipp av. I hele 2,5 time blir man trollbundet av alle de fantastiske artistene på scenen, og ikke minst kulissene og kostymene. Du får oppleve noen av de beste sangerne og skuespillerne Norge har å by på, mener nå jeg. I hvert fall når det kommer til slik en setting. Stavangerjenta Inger Lise Hope som spiller “Belle”, sang altså så vakkert at jeg fikk rusk i øyet flere ganger. Hun passet perfekt til rollen. Nå har vel kanskje ikke Rein Alexander en typisk “Gaston” kropp, men pytt, pytt, det glemmer man fort når han begynner å synge, for en mann! Espen Hana, var glimrende. Passet perfekt til rollen som “Maurice” pappaen til “Belle”. Han var altså så herlig. En varm og god gamling, en type bestefar man har lyst til å stappe i lomma og ta med seg hjem.

Hans Marius Hoff Mittet gjør seg utmerket som “Udyret”. Det er litt av en bragd han utfører. Fatter ikke hvordan han klarer å prestere så godt inni den gedigne maska. Fikk høre at den er støpt til han i statene, sånn at munnen beveger seg perfekt. Så flott og majestetisk!

Dette bør dere altså ikke gå glipp av. Om dere ikke selv har barn, så lån et for anledningen, grip sjansen. Vil nok anbefale at barnet i hvert fall har fylt 5 år, kanskje litt eldre, for det er til tider skummelt. Mille er Mille, og på slutten stortutet hun. Først var hun redd, og deretter kom tåreflommen med masse lyd, hulking. Stakkars lille jenta mi, hun var omtrent utrøstelig, selv om hun visste at det ville ende godt til slutt. Lot henne agere, men var sjeleglad når smilet hennes var tilbake ♥

Vi avsluttet som sagt med å hylle artistene med trampeklapp som ingen ende ville ta. For et eventyr! 

Snuppa har fortsatt snop igjen fra jula…

Ønsker dere alle en eventyrlig kveld! Klem Nina

Heihei fininger!

Ja, da var min bedre halvdel på vei ut i havet igjen. Hjertesukk som jeg savner han allerede ♥

Det er så typisk meg å lene meg så totalt på mannen min, når jeg føler meg sårbar og ikke minst umotivert. Da går jeg litt inn i meg selv, blir stille og noe ambivalent til alt. For Bjørn Erik gir meg rom til å ha slike dager, for han vet jo at det går over. Han lar meg senke skuldrene, for selv å gi gass på alle fronter. Han viser hvor stødig han er, han yter det lille ekstra når det trengs. Fikk nesten litt småpanikk i dag, når han plutselig skulle reise igjen, for da veit jeg at det er meg ene og alene som må styre skuta. Men kanskje det er like greit? På tide å komme seg opp av hullet sitt? Komme seg opp på hesten igjen?

Jeg har på en måte lenge grua meg litt til det nye året. For det er så mye som skal, eller rettere sagt MÅ på plass. Mista piffen når bessen ble syk og jeg så hvor aleine mamma var med ansvaret. Da ble mine planer, kalenderen som allerede var fylt opp de neste tre månedene, så meningsløse. Men hva kan man gjøre? Fortsette å grave seg ned, og utsette alt? Jeg kan jo selvfølgelig ikke det. For jeg har forpliktelser, mange, jeg må i alle fall forsøke å levere. 

De siste dagene har jeg tenkt og reflektert mye over hva som må til. For at målene som er satt skal bli nådd. Jeg skal virkelig forsøke å holde meg til planen. Men skulle det skje noe underveis, som gjør at ting må legges på is, så må det være lov å ta en pause fra alt. Det må være ok…

Opp klokka seks, ungene ute til halv åtte, i leiligheten og rydda bod, kondis og styrke trening på Pulz, tatt i mot ny leieboer, ordna med depositum i banken, fått superduper servise hos vippedama mi Fine Kahtrine, for så å rekke å kysse på mannen min i gangen her før han dro klokka 13 ♥

Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem, for vi skal pynte oss å dra i teater etterpå. Hjulene svinger…jeg er i gang!

Ønsker dere alle en fortsatt flott dag! Klem Nina

God tirsdag!

Sitter i go´kroken min og kjenner på at absolutt alle muskler i kroppen har fått kjørt seg i dag. For første gang på lenge, kjenner jeg at litt av treningsgleden er tilbake, endelig!

Men vet dere hva som er det aller beste? Mille er tilbake i Hundvåghallen, etter at hun i fjor kasta inn håndkle da hun ikke lenger klarte å henge med de andre jentene på håndballbanen. Det hele ble for anstrengende da de andre utviklet seg i et helt annet tempo enn henne. Det ble til slutt et slit for oss foreldre å motivert henne til å delta, og vi så at gapet mellom henne og de andre jentene rett og slett ble for stort. Vi var nødt til å legge dette på is, gå i tenkeboksen og finne på noe nytt. For en ting er Bjørn Erik og jeg veldig enige om, alle unger trenger fysisk trening. Mille er alt for glad i rommet sitt med alt av elektronikk, så vi var helt nødt til å skaffe henne noe fysisk å gjøre på fritiden. Vi er sjelegalde for at Mille deler min interesse for hest, og jeg kan skrive under på at hun er dausliten hver bidige gang hun har vært i stallen og ridd, men i går ble altså enda en drøm realisert.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For en måned siden ble jeg kontaktet av en lokal ildsjel via bloggen. Hun kjente godt til hvem vår Mille-mor var, og hun lurte på om hun kunne tenkt seg å delta på en treningskveld i Hundvåghallen en gang i uka. Hun hadde nemlig lyst til å starte opp med balltrening/fysisk fostring for barn med spesielle behov, og det syntes selvfølgelig jeg hadde vært helt topp for disse fine ungene våre. 

I går møtte vi opp, med verdens bildeste jente mellom oss. Hun hadde gledet seg i dagesvis og var veldig spent på hva dette her var. Jeg så hun strålte opp når vi igjen gikk inn dørene i den flotte hallen vår, tenk, endelig tilbake. Det krydde av småtroll som løp overalt, men gudskjelov fant Mille noen hun kjente fra før av. Jeg var nemlig litt redd for at det ville bli for kjedelig for henne hvis det ble for mange under hennes alder, men det gjorde ingen verdens ting. Lisa og Even fra skolen var der, alt var helt tipp topp. 

1,5 time gikk så altfor for syntes Mille. Hun hadde det jo så gøy! Det var mye variasjon i opplegget og det trigget henne, motiverte henne. Hun var superflink, hang med, og det både så og kjente hun på selv. Vi dro hjem med ei fornøyd og ikke minst svett frøken. “Eg har begynt å trena igjen, tenk det mamma! Kjempekjekt!”

Jeg er så utrolig takknemlig for at det finnes mennesker der ute som brenner for disse spesielle barna våre. Mille har allerede nedtelling til neste mandag, for dette var moro! 

Ønsker dere alle en fortsatt fin tirsdag, klem Nina

#sotos

God kveld fininger!

Noen dager er lite produktive, og da er det godt å ha noen gode gamle minner i bakhånd,som jeg har glemt å dele med dere. For i en hektisk periode på tampen i fjor, var Bjørn Erik og jeg så heldig å få oppleve selveste Elton John. Den gamle traveren på 67 år, som så absolutt fortsatt skinner og leverer så til de grader.

Alle de 7000 plassene i Sørmarka Arena var utsolgt, og alle ventet vi spenning på pianokongen. Vi hadde forhåndsbestilt billettene av Øivind Ekeland, mannen som gang på gang klarer å lage til fest for Stavangerfolka. Av en eller annen grunn hadde vi ikke hentet de, så jeg var noe stressa når vi skulle entre arenaen. Men selv om Øivind har tusen baller i lufta, stiller han alltid opp. Akkurat når vi trengte han som mest, dukket han opp fra intet, smilende som alltid. Overraska oss med å gi oss oppgraderte VIP billetter, så dere kan tro jeg svevde inn dørene der.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi ble altså sittende rett foran scenen på fjerde rad. Helt magisk, nesten ikke til å tro. Denne dama her er kanskje ikke så vant til å sitte i slike anledninger, liker helst å stå å hoppe, så dere kan tro jeg gikk i taket når jeg og en rekke andre heldige ble invitert opp til scenen. Der fikk de fleste av oss håndhilse på helten og kameraet mitt fikk kjørt seg skikkelig.

Elton John er nok kanskje ikke øverst på favoritt-lista mi, MEN når slike store celebre gjester først inntar byen, da kan man rett og slett ikke si nei. Bjørn Erik og jeg forsøker å få med oss det meste på vår vei, og jeg storkoste meg den kvelden. Vi fikk oppleve et storslått arrangement, med uttalige “greatest hits” på rekke og rad. A perfect date ♥

Ønsker dere alle en fortsatt finfin kveld, klem Nina

Kjære dere ♥

I natt sov jeg ikke, så i dag har jeg gått på autopilot. Det blir derfor lite fra hjertet denne gangen, kun noen stemningsbilder fra dagen i stallen. Det har vært en solfylt dag, men selve sola har dessverre ikke klart å nå helt inn til meg…

Klem Nina

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

God morgen kjære dere ♥

Dagen i går var tung, men ingen tjener på å grave seg ned. Det nytter ikke å la sorgen ta overhånd. Vi snakker heller mye om vår kjære Bessen. Mimrer, gråter litt og ikke minst ler. For oppi det hele har vi faktisk litt galgenhumor også. For mannen oser av karakter og stålvilje. Så vi tillater oss selv å tulle litt i alvoret. 

Timeplanen er ikke stappfull, men det skjer nå litt hver dag utenom treninga og stallbesøkene. Vi har bestemt oss for å forsøke holde oss til det som er planlagt så lenge vi kan. Siden jeg er så utrolig dårlig til å huske ting, er jeg helt avhengig av en viss form for struktur rundt meg. I tillegg til at Bjørn Erik og jeg samkjører kalenderne våre på iPhonen, skaffet jeg meg i fjor en personlig almanakk. Falt pladask for konseptet, for du lager din variant etter egne personlige ønsker. Du kan legge inn fødselsdager, bruke egne bilder, legge inn felt for handleliste, trening, “to do”- liste, ja valgene er mange.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Selv har jeg valgt en mellomstor kalender. En som passer perfekt i veska mi. Drar den med meg overalt. Den har blitt noe av det viktsigste jeg har rundt meg. Den styrer jo tross alt livet mitt, holder meg på rett kjøl, kremt…nesten. Ble nesten litt lei meg når jeg måtte pakke bort den gamle fra i fjor, har nesten blitt litt glad i den. Derfor kaster jeg den ikke, den legges i “skattekista” mi. 

Har i år laget en som har helt annerledes innmat i forhold til i fjor. Regner med at vi også skal bli fortrolige med hverandre etterhvert…min følgesvenn.

Bjørn Erik sin offshoretur ble utsatt. Vi er derfor så heldige og har han hjemme til over helgen. Kompisen hans har bursdag, og for en gangs skyld klaffer det for Bjørn Erik å være med på feiringen. Mille og jeg derimot, skal løpe i stallen nå. For vi har avtalt å møte et par venninner etterpå som har fått tak i billetter til den nye barnefilmen; Paddington. Deretter har jeg date med bestis Tonje. Regner med at sofaen kommer til å fange oss begge to etter en lang dag med kjekke ting på “to do”-listen.

Ønsker dere alle en super lørdag!

Klem Nina

Hei kjære dere ♥

Sitter her igjen og kjenner på at dagen er tung. Har akkurat hatt en lang samtale med mamma, som igjen gjør seg klar til nok en dag på Ullevål sykehus. For som mange av dere vet, fikk min stepappa konstatert kreft i hele kroppen for ikke så lenge siden. Det er en aggresiv form for kreft, og nå er han igjen veldig syk. Nå ligger han på lindringsavdelingen, så nå føler jeg ting er mye verre enn før.

Vel, en ting er sikkert, mannen er sterk som en okse, beintøff, og han har lurt oss mange ganger. Vi trodde jo det var slutten for et par måneder siden, men etter noen dager på sykehus kom han på pleiejem. Deretter fikk mamma han hjem en hel lykkelig måned. De fikk feiret julen i sammen, og hun vil aldri angre på at hun kjempet for å få han hjem i den perioden. I det siste har han deriomt vært veldig fraværende, og han har sovet mye og mamma ante uro. 

Vi har aldri fått noe spesifikk tid å forholde oss til, og det har egentlig vært helt greit. Nå derimot vet vi at det kan gå veldig fort nedover, 2 uker +-. Akkurat det var hardt å ta innover seg i går kveld. Har jo hele tiden visst hva vi har i vente, men jeg klarer allikevel ikke å forsone meg med det. Våknet i dag morges og hadde egentlig bare lyst til å bli i senga for alltid. Fornuften seiret, og treninga gikk på et vis, selv om tankene bare surret og surret. 

Jeg er egentlig ei dame som snakker i et sett, men i dag har jeg vært veldig stille. Helt til Bjørn Erik kom inn dørene her nå, med tre fine tulipanbuketter. Da kom tårene, og det var egentlig veldig deilig. Han vet jo ikke hva godt han skal gjøre for meg, han snille gode mannen min. Nå har jeg fått tømt meg, og er klar til å ta i mot Mille-mor. Vi skal i stallen og jeg merker det skal bli godt å gjøre noe rutinepreget resten av dagen. Det skal bli godt å stelle rundt hesten Vilja i dag ♥

Ønsker dere alle en god helg, ta vare på hverandre ♥

Klem Nina

God ettermiddag, kjære dere ♥

Lufta har gått helt ut av meg etter en hektisk dag. Vel, har vel ikke akkurat farta så mye, men det tar på en gammal skrott å tilbringe disse timene om morningen på treningssenteret. I tillegg er tordag vaskedag og da må det selvfølgelig ryddes først. Blæææ så forbaska kjedelig det er, men helgen er hellig, den skal nytes og da vil jeg være ferdig med absolutt alt av huslige sysler.

Det hjalp selvfølgelig ikke å plutselig bestemme seg for å tømme peisovnen for aske samtidig som man tømmer akvariumet og totalrenoverer det, MEN nå er det i alle fall unnagjort og premien er; sofaslabbedask med ukas opptak av Grey´s Anatomy. Phuuuu, så digg! Horisontal strekk med Pippiluska i fanget, en deilig før ungene renner inn dørene her og skriker etter maaaaat.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mat ja. I dag fant jeg ut at det faktisk går an å lage omelett med kun et egg. Holdt i massevis som lunsj med rista rugbrød under. Surra fersk chilli, ost, purreløk og bittelitt falunkorv i minipanna og piska altså et egg sammen med litt vann. Toppa det hele med en dasj karryketchup, slettes ikke verst. Jammi!

Dette er forresten en av yndlingsstillingene til Pippi. Kos av poter og mage gjør at hun faktisk sovner på denne måten. Det morsomme er at jeg har sett utallige bilder av det her fra andre York-eiere. Snodig rase, love it ♥

Ønsker dere alle en riktig god middag!

Klem Nina

God kveld.

Det å få barn er for mange noe av det største og beste med selve livet, men med disse barna følger det med noe jeg gjerne skulle vært foruten, nemlig BEKYMRINGER.

Jeg og en av gutta mine hadde en “big fight” for noen år siden. Han forstod nemlig ikke hvorfor jeg hadde så strenge regler i forholdt til innetider og meldeplikt. Han fattet ikke hvorfor jeg var så bekymra hele tiden, hvorfor jeg konstant ville vite hvor han var og med hvem. Det var en tøff periode, og vi klarte sjeldent å enes.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En god venninne av meg forklarte det veldig enkelt. Vi eier alle våre egne bekymringer og følelsene knyttet til dem. De kan ingen ta i fra oss. Vi vil alltid være bekymra for våre barn, men selve bekymringen vil selvfølgelig endre seg med tiden. Mine barn synes bekymringene mine til tider har vært svært grunnløse, men jeg har jeg stått på mitt. 

I går kom dagen jeg har venta så lenge på. Etter en samtale med eldstemann følte jeg meg plutselig bekymringsløs ovenfor barna mine, ja hele trekløveret. Jeg satt nemlig og smilte, for det gikk opp for meg at alle tre har det så bra som de kan ha det, og DET er lenge siden dere. Fortalte det til Bjørn Erik og han forstod akkurat hva jeg mente.

Minstejenta vår Mille sliter selvfølgelig innimellom med det å ha Sotos Syndrom og alt hva det innebærer, men akkurat nå så er hun veldig lykkelig. Hun stortrives på skolen, og samtidig har hun funnet ut at hun mestrer det å ha hest og elsker livet i stallen.

Pelle er for tiden på utplassering i samarbeid med skolen, og han smiler bare bredere og bredere for hver dag som går. Han trives, og gleder seg til å ta fatt på voksenlivet. Skal begynne på lappen og er bare positiv for tiden.

Dennis kom omtrent gjennom telefonrøret i går. Han var så lettet over å ha fått ny interessant stilling i firmaet han jobber for. Han ser utrolig lyst på fremtiden og gledet seg til å gå på jobb dagen etter. Samtidig får han lov til å kombinere jobben med det å reise som før, og jeg hørte han var soooo happy.

Plutselig følte jeg altså roen jeg så lenge har lengtet og ventet så sårt på. Hva fremtiden bringer vet man jo ikke, men akkurat nå, så falt plutselig alle brikkene på plass. Alle ungene har det bra med seg selv, alle holder på med noe som gjør dem lykkelige. Vi kommuniserer godt hele gjengen, oppdaterer hverandre jevnlig og deler små hverdagsglimt.

Jeg puster lettet ut og kjenner at vi lever…

Klem Nina

God morgen kjære dere.

Det er altså så nitrist å våkne opp til det været som blir servert oss nå om dagen. I dag har det i tillegg til styrtregn begynt å tordne igjen også, og det stresser jo opp hele dyrehagen her hjemme. Men vi depper ikke av den grunn. For alle vet jo at Stavangerværet snur, så plutselig skinner sola igjen.

For at jeg skal klare å holde på en nogenlunde sunn livsstil og ikke falle tilbake til gammel og dårlig “chips og dipp før middag” vane, trenger jeg noe som gir meg trua på at jeg gjør noe riktig hver morning. Jeg trenger gode rutiner og det har jeg hatt en god stund nå med unntak av perioden hvor bessen fikk diagnoisert kreft og etegilde i jula.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Djesa ble min reddende engel! Hun kom som bestilt for et par måneder siden. Jeg får tilbud hver bidige uke om å prøve diverse produkter og blogge om det, men i 99% av tilfellene takker jeg nei. Forever Living produktene har jeg derimot litt kjennskap til fra før av. Først og fremst leppebalsamen og ikke minst Aloe Vera geléen som alltid har gjort underverker for magen min. Derfor var det bare kjekt å bli kontaktet av den sprudlende dama, som forhandler disse gode produktene med de unike egenskapene.

Jeg har til nå vært mest opptatt av å få i meg kosttilskudd, vitaminer som jeg vet jeg ikke får nok av ellers. Jeg er nokså “kjedelig” i matveien og den gir meg ikke nok energi nå som jeg trener så hardt fem ganger i uka. Derfor har det vært kjekt å ha Djesa i bakhånden, for hun har kommet med veldig gode råd og veiledning underveis. For jeg velger å tro på at kosttilskuddet hjelper kroppen min til å fungere mer optimalt. Jeg føler meg mer vital og det gir meg en skikkelig “boost” til å ville fortsette med det jeg gjør nå.

Jeg starter hver morning med å ta diverse piller som Forever Active Probiotic, Forever Actic Sea og Forever Daily. Deretter blander jeg en skje med Argi+ pulver i vannet jeg har med meg på treninga. Smaker friskt og søtt og er et deilig avbrekk til det til tider kjedelige vannet som konstant står foran meg på bordet. Det er på en måte trygt å vite at bare ved å ta dette så vet jeg at jeg får i meg C, D, B6, B12 og folsyre. I tillegg inneholder den en fruktekstraktmiks av blåbær, bringebær, druer og granateple. Slettes ikke værst, og som sagt ganske så velsmakende. 

Jeg kommer til å fortsette med det her fremover. Velger å tro at dette er med på å hjelpe meg på min vei, når jeg nå skal forsøke å komme meg tilbake i arbeid. For dette er mitt år. Nina sitt år hvor hun skal ta tilbake mye av det som ikke har vært til stede de siste to-tre åra!

Ta gjerne kontakt med Djesa dere også hvis dere trenger råd og veiledning. Hun er virkelig super!

Ønsker dere alle en flott dag! Nå skinner faktisk sola, mens det regner…

Klem Nina

#foreverliving