I dag har jeg surra og styra hjemme til langt på dag, før jeg fikk opp brumlemann så vi kunne komme oss på trening. Bjørn Erik er altså så snill og spretter opp med meg hver bidige morning, for så å lage god frokost og matpakke til ungene. Når vi først er oppe pleier vi å snurre i gang hjulet og sette i gang med dagens gjøremål, men i dag var det godt for han far å krype tilbake til sengs igjen når ungene var gått. Så da ble alle planene forskjøvet. I skrivende stund sitter jeg faktisk i bilen, med macén på fanget og titter innom her.
For jeg MÅ innom bloggen hver bidige dag, og siden planene i dag er mange er jeg redd jeg ikke rekker det seinere. For nå skal vi på shopping. Vi har henta Pelle, som for tiden er på utplassering i Tananger. Han har altså et ønske om å gå på Kvaddå (Kvadrat) for å få brukt gavekortene han fikk til jul. Er ikke særlig keen på å tråkke der en mandags ettermiddag, men vi skal nå forsøke å gjøre det til noe kjekt. Vi har pønta (Stovner slang) oss, og tar middagen ute etterpå. Bjørn Erik reiser offshore tidligere enn forventet, så vi må utnytta tiden vi har igjen maksimalt.
Ønsker dere alle en riktig god middag og fin kveld!
Nå må jeg sette inn shopping-giret og få dette unnagjort i en fei så Mille ikke går lei og Bjørn Erik ikke begynner å surmule…
Det er med tårer i øyekroken jeg sitter og mimrer over gårsdagens juletrefest. Gledestårer vel og merke. For dere kan tro vi ble glade for nok en gang å få delta på stiftelsen Sykehusbarn sin store begivenhet. Dette er nemlig dagen hvor barn som tilbringer mye tid på sykehuset, være seg de selv er syke eller andre familiemedlemmer, får et skikkelig avbrekk fra alvoret i hverdagen. Sammen med familien sin får de en drømmedag av dimensjoner, takket være en haug av frivillige. Det varmer et mammahjerte ♥
Jeg håper og tror at våre lille solstråle Mille en gang skal slippe helt å måtte sove over på sykehuset et år. Til nå har vi altså ikke opplevd det, men vi klager så absolutt ikke. Mille hadde langt færre sykedager i fjor enn året før, så vi er positive og tar hver dag som kommer med åpent sinn.
I hele fem timer fikk altså snuppeline kost seg. Jeg merker selv jeg storkoste meg, for denne gangen klarte jeg å slappe skikkelig av. Dette er nemlig trygge og hyggelige omgivelser for jentungen min. Her er det høyt under taket, og hvorhen hun henvendte seg i går, ble hun mottatt med åpne armer og et varmt smil. For som dere gjerne har fått med dere, så elsker Mille å komme i kontakt med folk. Hun snakker rett fra levra, oser av følelser og kan med andre ord være meget intens, men i går var det helt innafor, helt ok. Jeg lot Mille være Mille, og hun strålte med alle de andre.
I fjor var det selveste ordføreren i Sola kommune som åpnet festen ved å klippe over den røde snora. Dere kan jo gjette hvem som var med i år og hjalp til? Dere skulle sett ansiktet på Mille-mor når konfransieren Jan Rune ropte henne opp på scenen. Hun visste ingenting på forhånd og spratt altså opp til han på nullkommaniks. Hun var så stolt (jeg og), og klarte seg så bra der oppe. Sjarmerte nok Jan Rune litt, for de to endte til slutt opp som “bestevenninner” hvorpå Mille fikk overta den kule Marilyn Monroe button hans. Den tror jeg nesten jeg må få låne neste gang jeg skal ut på noe sprell.
For en fest, for en dag! Jeg har altså ikke ord!
Dere kan tro de selvbetjente popcorn- og softismaskinene fikk kjørt seg!
Skulle nesten trodd jeg hadde kjent Trond og Ingrid hele livet. De tar deg i mot med en stor klem, setter seg ned ved bordet ditt og får deg til å føle deg så velkommen. Tror aldri jeg har møtt større engasjert hos noen mennesker før ♥
Hilde Selvikvåg sang så vakkert at vi ble helt satt ut…
Jeg tror sannelig ballongskrekken er kurert! For aller første gang spurte Mille selv om hun kunne få en. Jeg stod lamslått og så på mens han flinke her lagde en svaneballong til henne. Ba inni meg om at den ikke måtte sprekke…og det gjorde den ikke ♥
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å vise dere tallerkenen min. Kremt, noe pålessa, MEN Quality Airport Hotel på Sola har altså så god mat. Jeg kunne ikke dy meg…
Nå er det tredje gangen Mille har fått den glede av å møte Laila. Hun tryller med farger og maling ♥
Jammi!
Jeg er så takknemlig! Det siste Mille sa i går når hun la seg var:”For en luksus dag! Thihiii, hun får sagt det hun snuppa vår ♥ Ingen er vel i tvil om at dette var stort. Vi som foreldre setter så utrolig stor pris på alle ildsjelene som har klart å skape denne magien.
Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag. Vi skulle egentlig en tur ut nå å gå på Hellestøstranda, men været ville noe helt annet. Vil blir inne og forblir i kosedressen i stedet.
På denne tiden her, for et år siden unnet jeg meg selv en Visia hudanalyse på Avea Klinikken. Sjokkbildene og resultatene kan du eventuelt lese om i blogginnlegget her. Blir nesten litt deppa de få gangene jeg tar mot til meg og mimrer over forfallet den gangen. Den hendelsen der, kall det gjerne oppvekkeren, ble begynnelsen på reisen min mot en mindre problemhud som i tillegg så og ble friskere etterhvert. Det ble kjekkere å møte sitt eget speilbildet hver dag, jeg trivdes mer med det jeg så, og det ga meg det lille sparket bak til å ta mer vare på hu Nina-mor.
De flinke folka på Avea klinikken skreddesydde et program til meg, som bestod av flere behandlinger og produkter som passet meg mye bedre enn det jeg holdt på å klæsje på meg den gangen.
Hele denne måneden kan du altså ta en slik analyse for kun 199,-. Et unikt tilbud hvis du har spørsmål rundt huden din, være seg rynker, pigmenteringer, leverflekker, linjer, oppstramming eller aldring. Har du gått og tenkt på dette en stund, så ta gjerne kontakt med de flinke jentene på 51 800 100 eller send de en e-post på [email protected]
Grip sjansen, gjør noe med det!
Uff og dobbeluff, de UV-flekkene var jammen ikke mye å skryta av husker jeg. MEN når det er sagt, så hadde det vært morsomt å ta en ny analyse om ikke så lenge. For i dag er jeg sikker på at resultatene hadde blitt mye bedre. Tror jeg hadde skåret høyere i samtlige grener. Har jobbet mye med de røde områdene mine og ikke minst rynkene. Produktene jeg bruker i dag sammenlignet med den gangen har nok også helt sikkert gjort noe med hudkonsistensen og alle porene mine. Time will show!
Nå skal jeg opp og vekke Mille-mor. Vi skal på juletrefest med Sykehusbarn. Kjenner jeg henne rett, ligger hun nok våken allerede og venter på å få lov til å komme på badet for å pynte seg fra topp til tå.
Jeg klarte altså å komme meg gjennom denne uka på et vis. Det er alltid litt ekstra som må tas tak i de første dagene i året, så jeg har absolutt ikke ligget på latsiden. Men nå er det kun en ekstra treningsøkt igjen, så tar jeg helg med de aller beste.
Dagene som kommer er altså fulle av begivenheter. Øverst på lista er juletrefesten med Sykehusbarn i morgen. Dere kan tro Mille ble glad i går når hun fikk vite om invitasjonen i går. Hadde egentlig ikke tenkt å si noe før i morgen fem minutter før vi skulle dra avgårde, men jeg klarte altså ikke å holde meg. Ellers blir det kanskje litt øllebøll på oss, flere skal på visning i leiligheten på Buøy og vi skal på dugnad hos en venninne. Med andre ord, “plenty to do”!
Stallen blir det altså ikke, men tenkte jeg skulle dele noen fine øyeblikk med dere fra forrige helg. Fine Mille-mor i kjent stil ute på tur med Vilja og den tre-beinte Pippi hakk i hæl. Det er altså så deilig som mamma å skue det lille trekløveret. Kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for at jentungen vår mestrer det å ha hest. Jeg tror hun kunne bodd i stallen hver bidige dag, men det får holde med ti dager i måneden foreløpig.
Vilja får det beste stell, og jo mer vi er rundt henne jo mer lærer vi. Mille har funnet ut at Kristin sitt håndkle fra kleskollesjonene hennes StyleConnection passer veldig bra på Vilja når vi dusjer henne. Fargene står nemlig i stil til den nye grima hennes…
Treløveret ♥
Det er en drøm å få være hestejente på Leikvoll.
Nå blir det altså trening og litt mathandling før vi får besøk. I kveld blir det som phungfolk å heie frem Lisa Tønne i “Mitt Dansecrew” på TV 2. Ellers blir det å følge med på hva som skjer i Frankrike. Sitter med en stor vond klump i magen nå, når jeg ser hva som skjer der nede. Nyhetene ruller i bakgrunnen her, jeg er lamslått…
Phuuu, da var leiligheten endelig klar for ny leieboer!
Dennis er vaska og rydda helt ut, så dere kan tro han far puster lettet ut. En skulle ikke tro det var mye å ordne i et 19 kvm krypinn, men joda han sønnen vår er flink til å “rote”. Men når det er sagt så var det utrolig deilig at duoen Kristin og Dennis klarte å flytte alt pikkpakket avgårde til Oslo på egenhånd. For det å flytte er for meg et megamas uten like!
Nå er det altså klart, superklart faktisk! Man kan faktisk troppe opp med et par kofferter i hånda og flytte rett inn for her mangler det ikke på noe. Vi har pussa, gnidd, fiksa og triksa i dagesvis, for at den skal bli i tipp topp stand. Ypperlig for en person som trenger et krypinn ikke langt fra Stavanger sentrum. Nå håper vi på snarlig avgjørelse, så han far kan reise offshore i neste uke med senka skuldre.
Åhhh guriland så deilig det var å få lagt den ut på “Finn” nå. Mission Completed!
Ønsker dere alle en fortsatt super kveld. Nå skal snuppeline snart i seng, og så skal jeg benke meg foran TV´n med god samvittighet.
Åhhh da var dagen endelig her! “Vår” kjære Kristin, ja det må være lov å kalle henne litt “vår”, skal igjen på TV. Denne gangen er det i TV2 Bliss sin tredje sesong av Bloggerne. Hipp hurra som vi gleder oss! For der Kristin er, er jo gjerne vår eldste sønn Dennis også. Så da må vi få heie litt ekstra synes jeg.
Atter en gang skal altså turtelduene eksponere seg for oss alle, og det kan jo bli spennende. Regner med at den dønn ærlige bergenseren ikke sparer på noe, så som mamma og “svigermor” må jeg kanskje belage meg på å holde for både ører og øyne. Time will show! Paret har nå “blottet” seg på TV et par ganger før og jeg synes vel egentlig jeg har sluppet ganske så billig unna til nå.
Spennende blir det i alle fall. Så da vet dere hvor dere finner meg kl 21:30 i kveld. Godt planta i sofakroken (ikke så uvanlig en torsdags kveld), med en ganske så uinteressert pappa Bjørn Erik i det andre hjørnet. Vel, til nå har han vært ganske så lite opptatt av “Bloggerne”, ganske forventa egentlig, men regner med at han følger litt med i øyekroken nå når lerka Kristin og Dennis setter i gang…
Pusta og pesa på stepmaskinen på Pulz i dag når denne søtnosen plutselig dukka opp på “God Morgen Norge”.
Regner med at vi takler en runde til med eksponering av turtelduene ♥ Har begynt å bli vant til det nå…
Da er det bare å ønske Kristin lykke til i kveld! Regner med at hun kommer til å ta oss med storm som hun pleier ♥
Ja, nå er vi kommet godt i gang med uka, og jeg begynner å få sånn nogenlunde oversikt over de kommende aktivitene for de tre første månedene. Hjelpedumeg som jeg skal få kjørt meg, men så er det mye kjekt på tapeten også da. I slutten av januar går turen til Oslo og stor “Kick off” samling for Me&i sin fargesprakende vårkolleksjon. Da blir det fest! Jeg kan nesten ikke vente, for som dere vet er dette klærne jeg virkelig kan gå god for og som jeg elsker av hele mitt ♥
Men Me&i trenger flere selgere! Særlig i Akershus, Rogaland og Agder fylkene. Elsker du klær av god kvalitet, er opptatt av miljø og arbeidsforholdene bak plaggene, og ønsker du en ekstra inntekt, så ikke nøl med å søke her. Husk å skriv “Nina Sprell Levende” i “Annet” feltet.
Ja, da var dagen godt i gang, og vet dere hva? I dag ble jula endelig pakket bort. Siden Bjørn Erik kom seinere hjem enn forventet fra jobb i romjulen, dro vi liksågodt jula ut i det lengste. Både Bjørn Erik og jeg er nemlig enige om at dette er en av de koseligste dagene i året, så derfor har vi ikke hastet med å rydde den vekk. Men ser nå som alle julelysene er borte og det dårlige været fortsetter utenfor, at det plutselig ble veldig mørkt og dystert her. Derfor har vi vært og handlet inn nye blomster og flytelys. Må jo forsøke å få fram litt kos igjen.
En ting er i alle fall sikkert. Det kjennes på hele kroppen at man har begynt å trene igjen. I går kveld satt både Bjørn Erik og jeg her og hangla i hvert vårt sofahjørne og ikke pokker om vi klarte å se hele den siste Transformers filmen. I kjent stil slumra vi inn før klokka ti og da var det bare å karre seg opp trappene til andre etasje og finne senga. Ikke rart denne dama her våkna klokka fem i morges, full av energi og følte hun måtte begynne på noe. Derfor ble det altså slutt på jula…i dag.
Da har Bjørn Erik og jeg kommet oss heseblesende ned fra Pulz treningssenter. Våknet i dag og visste at vi var nødt til å karre oss opp dit etter noen ukers fravær, men det var søren meg ikke enkelt. Bjørn Erik var så negativ, helt ulikt han. Mente det var viktigere å få rydda vekk restene fra jula, men da måtte jeg sette foten ned, selv om han ikke ga seg med det første. Vi burde bare gjøre ditt og bare gjøre datt først, for hvis jeg dro på trening, ja da ble jeg kanskje så dårlig etterpå at jeg ikke orket å gjøre noe annet.
Fuck “bare”! Nå er det trening som er viktigst. Kroppen er stiv og støl, skulderen må mykes opp igjen og de ekstra kiloene som har kommet på den siste måneden skal vekk. Dermed basta! Søte mannen min. Bare smilte og sa seg jo egentlig enig i det. Det lå bare litt langt inne. Det gjør da ingenting om det ligger noen rester fra jula her og der ennå, det viktigste nå er å komme i gang igjen med det som gir oss positiv energi tilbake. Ingen unnskyldninger, og ingen “bare, bare”. Få det trent, sette del-mål og komme i form er tingen.
Fikk noen bekymra blikk fra treneren oppe på Pulz et par ganger for jeg holdt faktisk på å gå i bakken. Skulle selvfølgelig kjøre rett på med samme treningsprogram som før, og det var nok kanskje ikke det lureste. Gulpa litt banan der et øyeblikk og fikk noen prikker foran øyene, men etter noen ekstra lange pauser, kom jeg i gjennom på et vis. Føles ikke særlig godt sånn rett etterpå, men skulderen og nakken overlevde, så da er jeg fornøyd. Formen derimot, må bygges opp igjen, men jeg er i gang!
Jeg måtte friske opp hukommelsen…husket ikke programmet mitt.
Hva da dårlig form?!
Nå skriker dusjen på meg. Har fått ned pulsen og fått i meg et egg og et glass melk.
Ønsker dere alle en god start på uken og husk: Ikke utsett det uungåelige, få det gjort!
Nå går det i skytteltrafikk mellom stallen, leiligheten på Buøy og huset her hjemme. Nå er vi nemlig nødt til å få fingeren ut med hensyn til det å få leid ut det søte krypinnet vårt. Ting har gått litt tregt, men det har først og fremst hatt noe med at naboleiligheten fikk vannlekkasje som gjorde litt skader også på vår. Nå ser vi derimot lyset i tunnelen og regner med å bli klar til uka.
Det er eldstemannen Dennis som har hatt gleden av å bo der i fem år. Nå skal vi altså ha inn en ny leieboer før Pelle eventuelt har lyst til å prøve seg. Alle knøtta våre skal nemlig få muligheten til å forsøke seg. Bo billig og spare penger. Dennis var utrolig flink til å flytte ut på egenhånd kun med hjelp av kjæresten, men må nok innrømme at det har vært en del å fikse på før vi kan leie den ut igjen. Vegger og tak er malt, gulv byttet ut og Bjørn Erik “the handyhunk” har friska opp kjøkkenet. Det meste har min kjære tatt seg av, men nå er det altså jeg som må inn å med litt kvinnelig touch.
