Vår egen lille perle 🇬🇷

Helt uvirkelig men sant, tenk nå er vi her dere!

Det er ikke bare bare å reise til utlandet nå. Risikofylt til tusen, så diskusjonene var mange og lange før avgjørelsen ble tatt. Det var også en hel del regler å sette seg inn i. Bjørn Erik er derimot, er gull verdt når det kommer til slikt, så til slutt var vi ganske så sikre på at vi hadde alt i boks, turen ble en realitet.

Vi kjørte Stavanger-Oslo, satte bilen igjen hos familie på Jessheim, og booket oss inn på hotellet nærmest Gardemoen flyplass. På avreisedagen stod vi opp 04:00, var klare til å sjekke inn en halv time seinere, og takket være effektive BE gikk det helt knirkefritt. Vi hadde på forhånd mailet inn BE sitt vaksinebevis på at han er fullvaksinert samt min antigen koronatest (gyldig i 48 timer) siden jeg kun har tatt første vaksinedose. I tillegg hadde vi også fylt ut og sendt inn PLF skjemaet (Passenger Locator Form), som Hellas krever. Vi visste også at SAS kun godtar medisinsk munnbind på alle sine reiser. De som hadde på seg fancy tøy munnbind og skulle reise med vårt fly, fikk så øra flagra foran alle oss andre. Det var altså så flaut, særlig når denne infoen stod på alle skjermene rundt oss.

På flyplassen i Athen gikk det også knirkefritt. Jeg var litt usikker der et øyeblikk på om jeg kanskje var nødt til å ta en koronatest til, men etter en liten diskusjon mellom skrankepersonellet ble jeg vinket forbi. “So far so good”, og resten av turen gikk også fint. For å unngå store folkemengder, fant vi oss en stille hvilekrok bortgjemt på flyplassen, og der ble vi til neste fly tok oss videre til selve paradisøya vår, vakre Paros.

Dette er vår tredje tur til Paros, og jo mer vi er her, jo gladere blir vi i stedet. Vi pleier å farte rundt med lokalbussen eller de små båtene når vi skal ut til de flotte strendene her, men de er alltid overfylte når vi skal hjem, så i år var vi nødt til å finne på noe annet. Løsningen ble å leie seg en beach boogie bil til 7000,- for 12 dager. Helt perfekt, for nå kan vi gjøre akkurat hva vi vil og vi slipper å uroe oss for klynger av folk på bussen.

Vi pleier alltid å besøke lille Santa Maria strand når vi er her, men siden vi nå har eget kjøretøy har vi bestemt oss for å utforske helt nye steder. Målet er å finne strender med mindre folk, og jeg tror jammen vi allerede nå har funnet vår egen perle. Stranden Tsoukali ligger 20 minutter unna, er ubetjent og i løpet av dagen er det gjerne ti mennesker der. Det er en del steiner der, men i selve vannet er det sand og fjellbunn så det trengs ikke badesko. Det er også flere steder på selve stranda kun med sand, så det er ikke noe problem å ligge godt på håndkler.

Vi nyter altså dagene her til det fulle, og gleder oss stort over å skulle være her i hele fjorten dager. Hellas med alle sine spennende øyer er og blir vårt deilige fristed og vakre Paros er enn så lenge vår favoritt ❤️

Ser dere plassen vår langt der borte?

Jeg elsker stranda selv om jeg ikke soler meg. Bor under parasollene eller i vannet med stor solhatt på.

Det blir ikke like mye blogging som før, men er aktiv på Snap (ninasprell) og Instagram (nthorsen), så heng gjerne med dere.

 

❤️ Klem Nina ❤️

Ål you need is love!

Heihei igjen, kjære dere!

I skrivende stund kjører Bjørn Erik og jeg Stavanger-Gardemoen, og for å få tiden til å gå, koser jeg meg med bildene fra ferieuka vår på Topcamp Hallingdal. Det kommer flere innlegg fra den minnerike turen vår, og de blir som det her, bildedryss i massevis.

Det er ingen som drar seg lengre om morran enn hun her. Mille stortrives like mye på telttur som oss. 

Vi lagde langbord mellom teltene og spiste alle måltider i sammen med familien til Jannicke og Vibecke.

Selv om venninne Ranveig, sjefen sjøl, jobbet lange dager, kom hun stadig innom og sjekket at vi oppførte oss. Neida, vi er godt skolert, men det var kjekt å endelig se blidfisen vår igjen.

Et av høydepunktene til ungene våre er teaterforestillling “Tråll”. Sånn passe skummelt, morsomt for både store og små og selvsagt med en skikkelig finfin slutt. Stykket vises to ganger i uka, og minsten vår klarte selvsagt å få med seg begge.

Mille er som sagt storfan av denne gjengen, så når skuespiller Jesper Malm plutselig var å se i restauranten, sneik hun seg til en hilsen (hun er lik mammaen sin der). 

Gjengen vår sier ikke nei til musikkbingo eller quiz, og går alltid inn for å vinne.

Ranveig måtte lage hele 60 milkshake den kvelden her.

Det er en rekke ting å gjøre for de små på dagen, og opplegget rundt ungdommene denne kvelden her falt virkelig i smak for jentene våre. 

På neste års camping skal jeg stjele med meg den lille krabaten her. Dere kan tro jeg ble glad når vi plutselig fikk besøk av trioen fra Drammen.

Ranveig sin Henrik i farta, med hele flokken vår med på lasteplanet.

Aldri kjedelig å vaske opp med han her.

 

Naturens badeland

Hallaisen!

Koronaviruset er og blir noe forferdelig drit, men det finnes faktisk en god ting å trekke frem i all denne elendigheten, nemlig de fantastiske Norgesferiene vi alle har måttet velge i vårt langstrakte flotte fedreland. Jeg tror neppe vi hadde landet i Hallingdal uten denne pandemien, vel vi ble selvsagt lokket av det å ha en venninne som driver dette stedet også, og nå ser det altså ut som om campinglivet en uke hver sommeren blir en tradisjon for meg og noen av oss i venninnegjengen.

Det er heller ingen hemmelighet at alt blir så mye bedre når værgudene også er med oss. Vi har hatt strålende sol fra morran til kveld gjennom hele uken utenom en liten etterlengta regnskur i går, så badetøyet har blitt flittig brukt. Vi har brukt Topcamp Hallingdal sin egne badeplass mest, men det å kjøle seg ned i Gol sitt badeparadis, Glitre Friluftsområde, er også noe jeg kan anbefale.

Dette er naturens eget badeland. Kulper og små stryk i forfriskende klart kaldt vann. Minsten Mille klarte selvsagt å bli tatt av strømmen der et lite øyeblikk, men vannet var jo ikke særlig dypt, så hun tok raskt tilbake kontrollen ved å plante beina i bunnen.

På land rigga oss til rundt en benk, og all verdens god snack og brus ble servert. Da jeg lå der og koste meg på pleddet med minsten Mille ved min side, kom jeg plutselig på gode ungdomsminner fra badeplassen “Stemmern”. Jeg kommer aldri til å glemme disse fine stundene med venninne mine hvor vi badet dagen lang og lå og delte matpakker og saft og leste Tuppen og Lillemor, og etterhvert også bladet Romantikk. Da hadde vi høytlesning og kniste rundt den faste spalten “Mitt første kyss”, så koselig ❤️

 

Vårt ferieparadis

En nydelig god morgen, ønskes dere igjen fra Hallingdal ☀️

Nå må tiden virkelig stoppe opp litt synes jeg, for nå fyker dagene her i Hallingdal Feriepark avgårde så alt for fort. Vi kaster overhodet ikke bort tiden, vi er oppe tidlig og legger oss seint, men ingen av oss 10 campere har lyst å tenke på at det kun er tre dager igjen i dette flotte paradiset.

I forhold til i fjor legger vi lite planer for dagen. Værgudene er så absolutt med oss denne gangen, tenk hele 30 grader i går, så det viktigste er vel egentlig bare å få avkjølt oss litt i ny og ned. Vi har nydelig badeplass rett borti høgget her. Forfriskende fjellvann som vekker en skikkelig opp, og det er stor stas med stupebrett og ikke minst flytebrygge som ungene selvsagt tar som en stor utfordring å svømme frem og tilbake til.

Kveldene går til grilling og plapring rundt langbordet vi har rigget opp mellom teltene, og mens vi voksne holder fortet, fyker ungene rundt omkring. For å si det sånn, ungene kommer til nød innom for å spise litt, og Bjørn Erik og jeg legger oss faktisk før snuppeline kommer ruslende (les fykende på el-sparkesykkel) rett over midnatt. Da skal det nemlig være ro her i leieren, og det overholdes faktisk av alle som bor her. Kanskje ikke så rart, for all denne friske fjellufta tar jo på. Litt søvn innimellom er et absolutt “must”.

Nei nå må jeg avslutte, for Bjørn Erik i gang med egg og bacon og nok en solrik dag er i anmarsj. Jeg fikk også verdens fineste melding akkurat nå, Falk er på vei, og jeg gleder meg altså så til å vise han alt dette fantastiske stedet har å by på.

Vi skrives snart igjen, og husk i morgen snappes det på “Mammabloggerne”, så det blir det mye “live”.

Nyt dagen dere ❤️

 

Gamlisser våkner tidlig fordi de må tisse…

God morgen fininger ☀️

Har dere sett noe så vakkert?

En soloppgang over elva er jammen meg ikke dagligdags, og takket være en blære som melder seg på grytidlig om morran, får jeg oppleve dette magiske helt ene og alene. Jeg kunne selvsagt krøpet inn i armkroken til Bjørn Erik igjen etterpå, men jeg foretrekker faktisk denne morgenstunden i eget selskap.

Endelig er vi altså på plass her i Hallingdal i sammen med våre kjære venner. I år ble vi seks voksne og fire barn, og er vi heldige får vi slått ihjel noen timer med sjefen sjøl her oppe også og hennes bedre halvdel. Det er derimot ekstremt travelt her nå for vår venninne Ranveig og Henrik her i Topcamp Hallingdal, men vi skal så absolutt få til å treffes.

Dette blir garantert en finfin uke. Tre telt tett i telt, med alt ungene kan ønske seg i gå avstand. Når ungene har det bra og stortrives har vi voksne det også prima. Hva mer kan man ønske seg?

Jeg ønsker dere alle en flott start på uken, og hvis ønskelig så følg meg gjerne på:

Snap: ninasprell
Instagram: nthorsen

Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.

 

 

 

 

Nei, nei, nei ingen bading på den divaen her!

God søndag, kjære dere.

Her hjemme har vi i skrivende stund slapper vi av og har beina på bordet mens vi humrer og ler av Amazon Prime serien “Clarkson´s Farm” som har fått hele 8,8 score på IMDB. Den handler om den tidligere Top Gear programlederen Jeremy, som blir bonde. Utfordringene står i kø, og han er altså så klønete og uvitende. Det høres kanskje ikke så morsomt ut, men vi ler i alle fall godt.

Ellers så må jeg jo nevne at vårt vesle barnebarn Falk er på besøk igjen, og nå skal vi få være besteforeldre i en hel uke. Mamsen og pappsen skal på jobb, og det er altså så stas å endelig skulle få ha han helt for oss selv. Huset er gjort om til en gigantisk stor lekegrind, uteplassene også, og nå høster vi fruktene av at han far har laget hekk bak med to nye porter. Falk får lov å løpe inn og ut som han vil, og har allerede blitt en flittig liten kokk i lekehuset der han lager de deiligste retter til farmor og farfar. Eller rettere sagt, vi får en plastikk banan eller en drue.

På fredag var det derimot duket for litt aleinetid for hu farmor. Fineste Simone har nemlig fått seg et gigantisk basseng i hagen og hun inviterte altså til en aldri så liten dukkert. Jeg var selvsagt ikke sein med å takke “ja”, særlig når det skulle drikkes bobler i tillegg. 

Det er rett og slett magisk å kunne møtes på den her måten. Så avslappende og ukomplisert. Skravla går i hundre og latteren sitter løst, og det spises snaddermat på inn- og utpust. Prikken over i-en var selvsagt å få plaske i bassenget, men jeg må innrømme at jeg ikke dyppet stortåa en gang. Jeg hadde nemlig akkurat teipet på plass puppene igjen, og stod derfor over denne gangen. Jeg var også livredd for å fryse etterpå, pyse som jeg er, så da stod jeg heller for skravlinga på sidelinja i stedet.

Fredagen kom og gikk, og det fine med det hele var at vi alle kom hjem tidlig så vi kunne stupe fornøyd til sengs i normal tid. For dagen etter var nøye planlagt, da var det duket for nok en koselig “Falk og farmor dag”, og i et forsøk på å sette ord på hvor mye jeg gledet meg, så lå jeg altså våken i to timer og ventet på at han skulle våkne så jeg kunne ile inn for å hente han. Det gjør jeg faktisk nå også, venter og venter på at hvilen hans snart er over, så vi igjen kan finne på noe sprell. Det er forresten ekstra kjekt i dag, for han farfar er også med leken ❤️

Vi har alltid tid til litt Facetiming i all moroa.

 

Ja vi elsker 🔥

Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.

Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.

Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️

Og vips, så var hun i avisen igjen ❤️

 

Det er ingen tvil, du beriker vårt liv ❤️

Uken har vært følelsesladd. For det er ikke et hvilket som helst kapittel som i disse dager avsluttes. 10 år på trygge Lunde skole er over, og det er og blir kjempeskummelt for både Mille og oss foreldre.

Mille har grua seg til det her, og det er ingen hemmelighet at det har blitt noen tårer. Nære vennskap har blitt knyttet over lang tid, verdifulle felleskap, og redselen for å slippe opp og frigjøre seg fra dette gode, har skapt en del usikkerhet.

Veien videre har derimot vært nøye planlagt. Øverst på ønskelista var å få gå videre på en skole nærme hesten sin. Gleden var derfor stor da hun kom inn på første valget sitt, Randaberg videregående skole. Hun ble søkt inn på særskilt grunnlag under linjen “Helse- og oppvekstfag”, og klassen vi spesifikt ville ha henne inn i var på kun 15 elever. Dette er et 2-årig studie, men hvis vi får det som vi vil, skal hun ta det over fire år. For Mille har overhodet ingen hastverk, og 35 timers uke frister lite. Vi krysser derfor fingre og tær for at den kommende timeplanen gjør det mulig.

Det er ingen tvil om at Randaberg videregående skole får noen store sko å fylle, men vi har virkelig trua på denne planen og det viktigste av alt, det har jammen meg Mille-mor også fått nå. For tidligere denne uka fikk vi endelig til et besøk på skolen, og det første Mille sa når vi tok farvel var: “Jeg skulle ønske jeg kunne begynne her allerede i morgen, jeg trenger ikke sommerferie”.

Den kommende læreren hennes, møtte henne positivt på absolutt alle plan. Hun fikk svar på absolutt alt hun lurte på, og litt til.

Hun vet hvor og hvem hun blir hentet av på første skole dag. Hun vet hun ikke trenger å uroe seg for hvor og hvem hun skal sitte ved siden av i klasserommet, for læreren har allerede satt opp navneskilt og valgt for dem alle. Hun vet det vil bli utnevnt en VIP elev for henne som vil sørge for å ringe henne og spørre om hun har det bra hvis hun en dag ikke dukker opp på skolen. Hun vet hvor klasserommet er. Hun har fått mobilnummeret til både lærer og en rådgiver og hun vet det vil stå rådgivere i blåe hettegensere overalt i korridorene den første uken og veilede og hjelpe til der det trengs. Hun vet hun ikke kommer til å få lekser og heller ikke denne gangen trenger hun å uroe seg for karakterer, for det skal hun ikke ha. Hun er forresten fritatt for kroppsøving også. Hun vet at alle bøkene kan legges igjen i et skap med hengelås på. Hun vet hun skal gå i D klassen, og at de er totalt syv klasser på denne linjen. Hun vet at koseligste Tove fra stallen jobber i kantinen, og at flere av stalljentene allerede går på samme skole. Hun vet hun kommer til å bli hentet av en drosje hjemme hver dag, og at drosjen vil kjøre henne rett til stallen ved skoleslutt. Som dere skjønner, hun vet en hel del allerede nå, og det føles så bra.

Kjære fineste Mille-mor. Gratulerer så mye med vel overstått 10 års skolegang. Dette mestret du med glans. Vi er ekstremt stolte, for du har overrasket oss gang på gang med å mestre de fleste utfordringer. Takk for at du er du, og husk, det er ingen tvil om at du beriker våre liv ❤️

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…