Fem dagers feiring av 18-åringen vår ❤️

God første advent kjære dere ✨

Jeg har sitti her i svarte natta på morgenkvisten og mimret. Kost meg med bilder fra feiringen av den fine jentungen vår. Tenk det dere, nå er hun blitt 18 år.

Lite visste Mille hva Bjørn Erik og jeg hadde planlagt. Hun vet av erfaring at det gjerne skjer noe på disse spesielle dagene, men denne gangen dro vi det lengre enn vi pleier, hun skulle nemlig få våkne opp i London på selve dagen sin. Derfor ba vi venner og familie hjem på bursdagsfeiring to dager i forkant. Vi unnskyldte det med at hun helt sikkert ville ut å feire myndighetsdagen sin på byen her i Stavanger med gode venner, hun skulle få slippe å sitte å holde oss i hånda den dagen, men realiteten som sagt var noe helt annerledes.

Med 31 gjester i hus, ble det som vanlig servert taco i kjent stil. Etterhvert ble kveldens midtpunkt bedt om å åpne pakker. Etter å ha åpnet den ene fine overraskelsen etter den andre, kom stunden der vi skulle fortelle henne hva som skulle skje de neste timene. Dere kan tro jubelen stod i taket da hun så hun skulle på ABBA konsert i selveste London. Vi hadde avtalt fri fra både skole og hest, så det var bare å sette i gang å pakke. London, og nærmere bestemt vakre Kingston, lå og ventet på oss.

Det er sikkert mange som lurer på hvorfor vi nesten alltid velger å bo i Kingston i stedet for i selveste London sentrum. Det er rett og slett fordi jeg foretrekker stillhet og ro mellom alle de travle aktivitetene. Det må også nevnes at jeg elsker Shoreditch, kunstnerområde med de kuleste spisestedene og vintagebutikkene, men Kingston har helt klart vunnet hjerte mitt. Det er gjerne litt grått og kaldt der på denne tiden av året, men får man muligheten til å besøke byen på våren eller sommeren, så er det helt klart en vakker perle man fort knytter seg til.

Vesle Mille-mor, som helt klart ikke er så lita lenger, våknet altså opp på 18-års dagen sin i Kingston, og lite visste hun hva som skulle skje den dagen utenom ABBA konserten. Tante Silvia hadde sendt med rosa bobler, som selvsagt måtte sprettes. Jeg vet ikke helt om det falt i smak når man ikke er vant til alkohol, men vi fikk nå alle ned et lite glass. Ikledd finstasen gikk veien videre til togstasjonen, for det var på tide å komme seg inn til sentrum at London.

Afternoon tea på flotte Sketch er og blir en magisk opplevelse. Allerede når man blir møtt av dørvakten utenfor og geleidet inne i den vakre gangen, blir man litt lavmælt og stum av beundring. Deretter blir man henvist til bordet sitt i den nydelige spisesalen, man får egen servitør, og så er det bare å nyte øyeblikket. Rosa bobler ble altså helt i de fineste krystallglass, og den ene småretten etter den andre blir nøye presentert, og da dere, var feiringen endelig i gang. På tampen her så må jeg også nevne at toalettene er en opplevelse uten sidestykke. De som vet, vet.

Gode og mette ruslet vi etterhvert inn lekebutikken Hamleys og deretter gikk turen videre til fargeglade Caranby street. Vi måtte nemlig slå ihjel litt tid før den store konsertopplevelsen med Abba. Mille og jeg er storfan av ABBA, og jammen tror jeg BE også har blitt frelst. Folkens, hvis dere noen gang for muligheten til å se ABBA Voyage, grip sjansen. Showet er en nyskapende greie, hvor du på en måte er på konsert med artistene. Det var hverken lov å filme eller ta bilde av begivenheten, men jeg kan skrive under på at dette ble en uforglemmelig kveld.

Tilbake i vakre Kingston dagen derpå, ble det shopping, pubkos og livekonsert på rockestedet “The Fighting Cocks”. Bandet “Man The Lifeboats”, arbeiderklasseband, engelsk folkemusikk, slo virkelig an, og det var altså så kjekt å vise minsten denne siden av engelsk kultur også.

De neste dagene ble tilbragt litt her og der. Vi fikk oss en liten tur på Camden market, Kingston market, mer juleshopping, tur langs Themsen og besøk på lokalpuben “Druids Head”. Vi lå med andre ord ikke på latsiden. Det var helt klart en skikkelig godt fornøyd jentunge som satte nesa hjemover til Stavanger igjen fire dager etterpå. I kofferten hadde hun julepresanger til kjæresten, og minner om en feiring jeg tenker hun vil huske til evig tid ❤️

Det er sikkert mange som lurer på hvordan Kingston ser ut om sommeren, så helt på slutten av bloggen legger jeg ved ved minner da vi som familie tok en snartur innom byen på vei til Thailand i 2010. Er det ikke vakkert?

 

Kingston 2010

 

 

 

Fargemagi som varer evig 🌻

Hei, hei, bare meg her igjen, og tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har kost meg med det siste døgnet.

Til jul i fjor fikk jeg en helt nydelig presang av fineste Bjørn Erik, nemlig lego. Ikke hvilken som helst lego, men muligheten til å bygge en helt nydelig blomsterbukett. Jeg hadde aldri noensinne sett dette nye, og var i ekstase, men fikk jeg det bygget? Nei, dessverre.

Den ene måneden etter den andre gikk uten at jeg fikk åpnet legoboksen, og jeg kan ærlig fortelle dere at jeg rett og slett grudde meg litt fordi jeg trodde det var knotete og vanskelig. I går kveld derimot kom iveren over meg og på 1-2-3 vokste den fineste blomstebuketten frem. Jeg kan derimot innrømme at jeg satt oppe til fire i natt for å bli ferdig. Det var nemlig såpass morsomt, jeg storkoste meg, så tiden fløy helt i fra meg.

Blomster som varer evig, hvem ønsker seg vel ikke det? Jeg vet i alle fall at denne buketten skal få lyse opp her hjemme i tiden fremover, og at jeg på juleønskelista mi faktisk har satt opp et nytt lego ønske 🌺 

Endelig er drømmerommet ferdig ❤️

– reklame –

 

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, takk skaperen for at ting tar tid her hjemme når det kommer til oppussing. For denne dama her er og blir alt for impulsiv. Den ene idéen etter den andre detter ned i hue på meg så alt for fort, og da hender det at tvilen også melder seg. Var det nå sånn jeg ville ha det? Så igjen, det er godt det ikke går så fort her hjemme, det er fint å få tenkt seg grundig om før prosjektene starter.

Denne gangen skulle barnerommet, eller rettere sagt barnebarnerommet pusses opp fra gulv til tak. Nytt gulv, nye vegger, tak males, seng bygges om og freshes opp, nye trådløse sengelamper, nye veggbilder og sist men ikke minst nytt teppe.

Det må nevnes at dette rommet lenge har vært et oppbevaringsrom og gjesterom. Bjørn Erik har også klærne sine her, så vi har lenge utsatt oppussingen fordi det er så mye som må taes tak i og ryddes. Det står også en gedigen kommode der inne med en haug av ting oppi, og et stort skap fullt av baderomsartikler. Litt av et marerittprosjekt, men nå er altså alt endelig på stell.

Det nye gulvet som har liggi under senga vår i over et år fikk altså endelig se dagens lys, og nye vegger kom opp på et blunk. I tillegg har vi valgt å bruke selvklebende oppheng på veggene til de nye bildene, så veggene enn så lenge er helt uten hull. De trådløse lampene over senga er også selvklebende, og det var altså så gøy å finne ut av slike små triks underveis.

Men kjære dere, la oss snakke litt om det fine teppe som pryder så fint på gulvet og som lyser opp hele rommet. Jeg ble nemlig kontaktet underveis av et kreativt koselig par som skreddersyr akkurat det du vil ha av tepper. Man finner duoen på Instagram RØGS by Karro & Rob (rogs.by.kr), og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ga de frie tøyler til å lage et teppe til temaet Disney Pixar Cars. Jeg hadde et ønske om at det ikke bare ble en gigantisk rød bil, og det synes jeg de løste helt glimrende. Nå vil selvsagt Bjørn Erik ha enda et teppe, noe med Vålerenga eller Turbonegro lua, men da får han faktisk finne ut hvor han vil ha det først, for det blir ikke på det rommet her. For barnerommet har kommet for å bli, for som mange sikkert har fått med seg så fødes det nytt barnebarn inn i familien rundt mars måned. Tenk det da dere, enda en gang skal vi bli besteforeldre. Vi gleder oss så, for en lykke 💕

Det har vært så koselig å hente frem leker fra loftet som både Dennis, Pelle og Mille har gode minner med. Woody og Jessie var populære, men jeg skulle ønske jeg snart fant Buzz Lightyear som helt klart var den største helten. Det kan faktisk hende jeg kastet den også, for Pelle lekte med den konstant, så den var ganske herpa.

Alle har vært med på å perle. Det ble ganske store biler hengt opp med fiskesnører.

Bildene ble kjøpt på nett som en link, og vi printet selv ut bildene og rammet de inn. Vi har brukt selvklebende oppheng med krok på og ingen har ennå falt ned. Tips: de må henge på veggen i 12 timer før de blir tatt i bruk.

RØGS har altså laget det fineste teppe ever til oss. Tusen takk!

Vi begynte å samle på The Cars etter å ha få kjøpt en del på nettet brukt for ti kroner stykk. Etter å ha sett alle Disney filmene deres var besettelsen et faktum, og fra da av vokste bilsamlingen drastisk.

Vi bruker mye tid på å samle oss rundt diverse temaer. Som små var gutta i Frankrike hvor de fikk opplevde Astrix parken, og selvsagt ble alle figurene med oss hjem den gangen.

Knerten er for oss alle kjær, selv om en valp i huset spiste opp beina til småen for mange, mange år siden.

De fleste har nok gode barndomsminner fra barbapapa gjengen.

Jeg må få nevne at dette er en gammel Hemnes Ikea seng som Bjørn Erik har fjernet den høye ryggen på. I tillegg har han malt frontene på skuffene og satt på nye hvite knotter.

Alle de andre bilene og togtingene er flyttet ut på gangen oppe. De blir alltid brukt nede i stua.

Ikke “Fine Art”, men “Fun Art” 🎨

For en begivenhet, for en kveld og ikke minst for en kjekk julegave å få.

Tusen takk Andrea for tidenes påfunn og ikke minst tusen takk kunstner Kjersti for varm velkomst og ikke minst store dose tålmodighet. Det var nok ikke bare bare å holde styr på 14 kvinns som etterhvert gikk på en liten snurr. Jeg kan i alle fall skrive under på at jeg var ganske så fin i farta da jeg som skikkelig blidfis ramla inn dørene hjemme. Rak i ryggen og med selvtilliten til topps, slentret jeg inn med “verdens fineste gave” under armen…nemlig mitt aller første maleri.

La oss ta det litt fra begynnelsen dere. La meg få ta dere med helt tilbake til julekvelden hjemme i stua mi. Der og da fikk jeg nemlig tidenes store overraskelse i presang, “Paint and Sip i Fargegaten”. Jeg på malerkurs? Har det klikka for deg, Andrea?! Denne dama her kan hverken tegne eller male. Barnebarnet mitt på 4 år, som har rimelig god fantasi, ser hverken om farmor har tegnet en hund eller hest, så dette lovet ikke godt. Ja, ja, tanken var i alle fall god. Så med null forventning troppet jeg opp i finstasen og med god vin i håndveska.

Tenk det dere, vi fikk lov å ha med egen drikke og all tvil rundt kveldens begivenhet forsvant på sekundet da jeg planta rompa mi ned på stolen. For de andre deltagerne var så herlige. Sprudlende til tusen, og overhodet ikke høytidelige. En god blanding ukjente kvinner i skjønn forening rundt tidenes rareste tema, maling av  bjørkeskog.

Vi er jo litt snodige vi kvinner noen ganger. Snakker oss selv ned når det kommer til artisten i oss. Kjersti derimot, var overbevist at dette skulle vi alle få til. Steg for steg tok hun oss gjennom bit for bit av maleriet. Tipset om fargevalg, pensel størrelse og ikke minst bruk av vannmenge. Hun var altså så til stor hjelp, og etterhvert som tiden gikk strømmet selvsikkerheten på. For det å male dere, det ble vi bare bedre og bedre på. Det kan også hende at skuldrene senka seg noen hakk etterhvert som vinen fikk bein å gå på. Stemningen steg i takt med de gode resultatene, og til vill jubel og god lagånd, ble et og et bilde vist frem i plenum.

Dette dere, må jeg helt klart sørge for å oppleve igjen. Det var helt magisk, og hvem vet, kanskje er det et “Paint and Sip” arrangement i nærheten av deg også. Det er lov å håpe 🧡

 

 

Høsten har inntatt stuen vår 🍂

God kveld i stugo dere. Det er lenge siden fingrene har løpt over tastaturet, og jeg fatter ikke hvorfor det må ta så lang tid mellom hver gang, for jeg storkoser meg jo.

Høsten er et faktum, og jeg må si den viser seg fra sin bedre side. Det er ennå varmt i været, faktisk så innafor ennå at islandshesten vår Sol fortsatt går døgnet rundt ute på beite og koser seg.

Mange gruer seg til den mørke tiden vi går inn i nå, men som min gode venninne sier:”Det man ikke får gjort noe med, bruker man ikke tid på”. Jeg forsøker å finne lyspunkter i de små ting og høsten kan være ganske så fin. Jeg elsker lukten av naturen nå, den virker friskere, og lyden av det raslende løvet som faller, er så levende. I tillegg så har noen begynt å fyre litt i peisen, og den lukta er jo helt himmelsk.

Inne i huset, skjer det også noen forandringer. Plantene flyttes vekk fra de varme kildene, og det er en del som trenger å friskes opp. Noen har vokst seg for store i løpet av sommeren, så de deles i mindre og flere planter, og alle får tilbringe god tid i dusjen.

Til vanlig bryter jeg opp alt det grønne i stua med rosa. Rosa lys og puter, men plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville hente inn litt oransje. Jeg har alltid vært litt engstelig for at det skal bli for Halloween-aktig, men det hadde jo egentlig ikke blitt så ille, for vi feirer jo Halloween. Så når jeg plutselig kom over et kjempetilbud på posters, gikk jeg til innkjøp av noen nye med høstlige motiver.

Hva synes dere? Selv så liker jeg det, og med tanke på hvor mange timer jeg tilbringer i kosekroken min, så er det helt klart viktig å trives 🍁

 

 

WTJT i Hamburg er og blir en deilig galskap ⚓️

Hunken og jeg har vært på Turbojugend (TJ) treff igjen, og lystighetsskalene ble rett og slett sprengt i fillebiter. Får som jeg har nevnt tidligere, det å henge med TJ er og blir magisk. Det er som en gedigen lekeplass for voksne. For voksne i fra hele verden med de samme verdiene som en selv. Det dyrkes vennskap og deles livserfaringer over en lav sko, samtidig som det drikkes massevis av øl over god rock´n´roll.

Det årlige TJ treffet i St. Pauli i Hamurg, (WTJT) ble Bjørn Erik og meg sitt andre bekjentskap med denne deilige galskapen. Dette året ble eventen også utvidet med noen ekstra dager, og vi var derfor i ekstase. For i året som har gått siden sist, har vi vært på flere treff og besøk med mange av de samme folka. Vi kjenner flere, og jeg er derfor ikke like avhengig av å dilte i rompa til BE lenger. Jeg tok meg faktisk i å ikke ha sett BE på evigheter flere ganger, rett og slett fordi jeg satt i dype og interessante samtaler med andre. Med disse menneskene føler jeg meg hørt og sett, det er trygt og godt, så ikke rart at vi allerede nå har bestilt ny tur til neste år.

Programmet til WTJT var fullstappa fra begynnelse til slutt, og vi visste vi ikke ville klare å få med oss alt. Det stresset selvsagt BE, for han er livredd for å gå glipp av noe, men vi håpet allikevel vi ville få med det meste.

Med disse stikkordene og bildene under, så håper jeg dere får et godt innblikk i hva dette betyr for oss: Turbonegro, vennskap, patcher, minigolf, nakne romper, båtturer, korte shortser, kilt, konserter, glam og glitter, øl, pupper, band, karaoke, pizza, karry pølser, skjegg og råbarske kutter (jakker). I tillegg så klemmes det mye, så kanskje ikke så rart jeg nå sitter her med korona. Men, men, shit happens, det var uansett verdt det  ⚓️ ❤️ ⚓️

Foto: Romeo Bumaye

 

Foto: Lars VegAss/FTJ

Du er helt rå Mille!

Se på hun her da dere, er hun ikke flott?!

Det har vært SpillExpo Stavanger Comic con, og da styres og stelles det iherdig oppe i andre etasjen her hjemme. Kostymer skal testes, parykker ordnes, og siden det er strenge regler rundt det å bringe med seg våpenkopier, hender det frøkna må legge seg i selen og lage et eller annet av doruller og gaffateip.

Dette er høydepunktene i året, og Mille går ikke glipp av et minutt. Hun fyker av gårde i egen bil tidlig om morgenen og kommer hjem høy som en skyskraper på opplevelser og historier. Vennskap blir sterke samtidig som nye knyttes. Det er en spennende tid, og jeg sitter bare på sidelinjen og koser meg, nyter og heier.

Jeg har sagt det før, og sier det igen:”Du er helt rå, Mille!”

Gratulerer med dagen ☀️

Mille sin nydelige og særdeles snille islandshoppe fyller 20 år, og det er nesten litt vanskelig å fordøye at hun nå har vært i minsten sitt liv i hele syv år, hvor blir tiden av?

Jeg skulle virkelig ønske den gangen vi slo til på noe av det skumleste vi noensinne har gjort, at noen hadde klappet oss på skuldrene og sagt “det kommer til å gå bra”. For jeg var jammen ikke særlig høy i hatten når vi gikk til det store steget å bli hesteeiere. Men det gikk seg til på et vis. Vel og merke med god hjelp fra alles beste Helle, og i dag kan vi altså se tilbake på syv år med rein hesteglede. 

Sol har ikke forandret seg så mye på disse årene. Hun er fortsatt den energiske hesten med til tider mye motor, sprek til tusen. Rytteren derimot, har utviklet seg noe enormt. Hun klamrer seg ikke bare fast i svingene lenger, hun har hele roen. Med mye mer erfaren rir hun alltid med en plan for dagens ridetime, og hun storkoser seg, hun er helt trygg.

I disse dager ble Sol sluppet ut på beite, og hun blir nok gående ute dag og natt helt til oktober. Dette er den beste tiden på året å ha hest. Ingen møkking, ingen sanking av høy, bare later dager ute i frisk luft kun avbrutt av et par timers ridning og stell. Hesten har kommet for å bli, dette er livet for oss dere, lykken.

Gratulerer så mye med dagen Sol, du skulle bare visst hvor mye du betyr for minsten vår ❤️

For en ellevill leken helg ⚓️

Åhhh herlighet for en sprø helg dette har vært!

Bare det å komme seg ut på veien igjen, det å være på tur, gjorde godt. Være trygge på at andre tar seg av våre kjære to-, tre- og firbeinte føltes befriende. Skuldrene har virkelig fått senket seg, mor og far har fått lekt seg.

Det er rart det der, men når man har blitt godt voksen sånn som meg, så har man mer enn nok med å ta godt vare på de vennene man allerede har. Jeg forsøker selvsagt å ta vel i mot nye bekjentskap som kommer min vei, føler på takknemlighet og spenning, men det må allikevel ikke gå på bekostningen av de fine vennene jeg allerede har. Bjørn Erik er likedan, han er egentlig ikke så gira alltid på å være så sosial han heller. Men med en gang det planlegges turer med Turbojugend, da våkner han, da blir det liv. For det er som han sier, i blant disse folka er det meste uproblematisk. Det går i råkkenråll og øl fra morran til kveld, og enklere enn det blir det jo ikke.

Denne gangen gikk turen til Turbojugend Kolding, i Danmark. Vi har aldri vært der før, men gla’gjengen som bor der, har vi møtt flere ganger. Det var duket for tre dagers moro, SliceTown MeltDown, med et tett program, og ikke minst skulle vi feire 40 års dagen til en av frontfiguren i TJ Kolding, Mr. Deppe. Med andre ord, det var bare å brette opp ermene og hoppe inn i galskapen. Håpe man klarte å få med seg det meste.

Jeg tenker bildene under kan tale for seg selv, og ha i bakhodet dere, øllen på puben kostet tyve kroner og min favoritt i butikken ti kroner…ikke rart man går litt bananas når man er nordmann i Danmark da…  

⚓️ ❤️ ⚓️

Tusen, tusen takk for denne gang, vi sees i Hamburg 🇩🇪

Åhhh dette var gøy!

Heihei, er dere i ferd med å lage dere en fin søndag?

Her hjemme tar vi det helt med ro. Jeg ser gårsdagens episode av Kompani Lauritzen, mens jeg småpusler med plantene mine. Det spirer og gror overalt nå, og jeg kan med hånden på hjerte si at tiden vi er inne i nå, er min soleklare favoritt.

Om litt skal jeg i gang med prosjekt “selge unna brukte klær, for å kjøpe meg nye tursko”. Det er helt sykt å tenkte på at jeg på nullkommaniks klarte å selge unna førti brukte plagg til en sum av fem tusen kroner. Det var takket være en av dere, at idéen tok form. Drømmejakka dukket plutselig opp i monitor, og jeg formelig døde. Jeg elsket den ved første blikk, men det kom ikke på tale å grave så langt ned i lommeboka for å få råd til den. Et lyst hode skrev da at jeg burde ta meg en tur opp på loftet og finne frem klær og leker som ikke var i bruk, selge de og kjøpe jakken for pengene. Vel, klærne kunne jeg sagtens prøve å få noen kroner for, men lekene har jeg aldri sett på som mine. De er ungene sine, og når jeg først har sagt at jeg skal ta vare på de for eventuelle barnebarn, så kan jeg ikke gå tilbake på det.

Fire kasser med brukte klær ble funnet frem, og i to omganger viste jeg frem tyve klær på snapkontoen “ninasprell” min. Dere kan tro jeg ble sjokkert når 307 meldinger omgående tikket inn. Klærne ble revet bort på en halvtime, og jeg ble altså 2500 kroner rikere på 1-2-3. Det var altså så stas dere, for ikke bare fikk jeg inn nok penger til den fine jakken. Etter å ha solgt tyve plagg til, ble det bukse på meg også, og helt råe festival boots i sølv med frynser på, er også på vei.

Jeg har ennå en kasse med klær igjen, og garantert også noe å avse i klesskapene mine, så seinere i dag går jeg i gang med runde nummer tre. Turskoene mine ga meg mye krøll i Mexico, og skulle for lengst vært bytta, så nå skal nye hankes inn. Men i mellomtiden dere, se på den nye jakka og buksa mi, er de ikke fine? Det er helt klart gode barndomsminner som hvisker meg i øret, dette har vi alle helt klart sett før, og jeg er oppover ørene forelska ❤️