Hva ble med hjem fra Miami?

God kveld, kjære dere!

Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle skrive om det her, det er litt fjortiss-aktig, og ja, noe jeg alltid har gjort, og helt sikkert noe jeg kommer til å gjøre igjen, så “let´s go” dere. Hva tok vi med oss hjem fra Miami-turen?

I utgangspunktet var ingen av oss i shoppingmodus i det hele tatt, vi var rett og slett for opptatt til å bruke tid på det, men allikevel så klarte vi å karre til oss litt her og der. Vel, nå lyver jeg, vi hadde en misjon, og det var å se etter babytøy til Kristin og Dennis (les gjerne her), men utover det så prioriterte vi ingenting annet. Allikevel så ble altså dette med oss hjem:

 

Er det noe vi ikke trenger, så er det påsketing, men alt er så “stort” der borte, så disse gigantiske serveringsbollene og og tallerknene med matchene servietter, ramle plutselig inn på hotellrommet vårt en dag…sånt skjer.

Mitt favorittsnop måtte bli med hjem, men jeg holdt på å klikke i vinkel da jeg i går fant ut at noen allerede hadde åpnet en av posene og begynt å spise av det. Jeg hadde altså spinka og spart en evighet på det, og da er det på ingen måte greit at noen tar for seg UTEN å spørre.

Det hadde på ingen måte gått tomt i skapene på badet for hundeshampo før vi dro, det skal nemlig ikke mange dråpene til for hver vask Pippi tar, men jeg klarer aldri å la vær å hamstre med meg noe nytt denne gangen også.

Jeg hoppet i taket av glede når jeg gikk på disse armbåndene hos de som arrangerte den turen med sjøkuene (les gjerne her). Jeg har i en evighet forsøkt å shoppe de på nettet, men når frakten er dobbel så dyr som selve armbåndet (300,-) trakk jeg kjøpet i ett sett.

Kjøper man et slikt armbånd bidrar man til at 0,5kg søppel ryddes fra havet og kystlinjen. Teamet som står bak denne idéen står altså bak ryddingen, men underviser også og gir plasten de samler inn ny verdi.

Av en eller annen grunn ble denne med oss hjem også. Bjørn Erik mente det var et kupp, og jeg gikk rett på.

Bjørn Erik har alltid ønsket seg høye joggisser, så etter ti minutter på egenhånd i en skobutikk, kom han ut med tre par. Ja, hvorfor ikke?

I tillegg til sko, speider han hunken min alltid etter capser og sixpence også.

Alltid et varp…

Solkremer til neste ferie står alltid høyt i kurs også.

Det hender jeg får lyst til å bleke tennene mine, og da er disse “stripsa” alltid greie å ha i hus.

Mine favoritter…

Jaja, da veit dere altså hva som blei med hjem fra ferien denne gangen også. Selv om man ikke er på utkikk etter noe eller trenger noe, så blir det uansett et eller annet?

Klem Nina

 

#shopping #ferieshopping

Dette kan jeg leve lenge på!

Hei igjen, kjære dere 🌸

Da har jeg omsider slått meg til ro med flokken min i go´sofaen. Det går i hockey, hockey og atter hockey, men det er sluttspill på gang, så det er helt innafor. 

Apropos ishockey dere, i dag måtte vekkerklokka på så jeg rakk å være i Siddishallen på morrakvisten. For som dere vet, kom Oslo-venninnen min Vibeke hit i går, og sønnen hennes spiller på Lørenskog U16. Det var kjekt å kunne stille opp som tilskuer å heie med, men sånn innerst inne så hadde jeg jo selvsagt en finger på Vålerenga. Det var derfor litt uvant å sitte blant “fienden” med VIF skjerf på, men av respekt for venninnen min, hennes sønn og venner, jublet jeg kun inni meg når laget mitt scoret. VIF slo Lørenskog, og da så det dessverre litt svart ut for sønnen til venninnen min med tanke på videre spill, men jeg mener VIF vant stort over Stjernen seinere på dagen, så de i alle fall får komme på banen igjen i morgen.

Jaja, dere, da setter vi punktum for hockeypraten. Etter kampen dro vi en hel gjeng videre inn til Stavanger sentrum for å slå ihjel tid før kamp igjen i kveld. Tonje og jeg dro folket med til “Harry Pepper”, Stavanger sin desiderte beste meksikanske restaurant. Høylydt skravling, fikk faktisk folk til å flytte seg både ett og to bord unna oss, men sånn er det når Oslo-gjengen i ny og ne endelig møtes. Da må man holde opp hånda for å få ordet, for det er mange som higer etter å få sagt noe. 

Åhhh, denne lange fem-timers lunsjen kan jeg leve lenge på. En bit av mitt kjære Oslo, servert på gullfat, I love you 💕

Hvor har dere sett den tapeten her før? Så klart, hjemme hos meg!

Sjekk ut huskene/dissene de har her på Harry Pepper da dere! Vibeke måtte være modell for meg, thihiii. Hvor kult er det ikke å kunne sitte å svinge seg frem og tilbake når man er ute på sprell?

Jeg håper dagen har vært god mot dere så langt, og at den fortsetter å være fin.

 

Klem Nina

 

#godevenner #utåspise #meksikanskmat

God helg!

Fredag, jo!

Denne helgen startet himmelsk med frokost sammen med ei venninne fra Oslo og bestis Tonje. Frokosten drøyde og varte i en evighet, akkurat som jeg liker det. Vennskapet oss i mellom går mange år tilbake i tid, vi har ingen hemninger ovenfor hverandre, så praten ble nokså livlig til tider. Jeg kjenner derimot på hele meg at det ikke holdt med en tre timers frokost, så jeg regner med at jeg dukker opp i ishallen i morgen der sønnene hennes skal spille kamp hele helgen. 

Ellers så må jeg få nevne at pasienten Mille har det ganske så bra. Hun går nesten ikke på smertestillende lenger og klager aldri. Jeg tenker hun også finner mye trøst i hunden Scarlet, som kom til oss i går gjennom Hjemmekennel ordningen. Den lille Pomeranianen fant tonen med oss alle med en gang, men liker seg best på fanget til Mille.

Hva synes dere forresten om den nye snekkerbuksa mi? Sprek farge, ikke sant? 

Da er det bare å ønske dere en riktig god helg! Tusen takk for nok en uke! Klemmer sendes i fleng, Nina 🌻

 

#hjemmekennel #snekkerbukse #monkistyle

Flink pasient…

God ettermiddag, dere.

Mille er tøffere enn toget, og takler å være “ute av drift” på en meget bra måte. Så lenge hun har mobilen sin i nærheten, og en mamma som henter litt snacks og drikke til henne i ny og ne, går dagen på et vis. Hun har lite smerter, og kunne vel egentlig ha gått på skolen, men hun skal ha beinet høyt i noen dager nå, så da er det best å ha kontroll på det her hjemme.

Nå som Mille ikke kommer til å røre så mye på seg de nærmeste dagene, prøver vi å være sunne.  Da er det ganske så greit at hun liker det meste. Hun spiser stort sett det som blir servert, uten å nøle. Ikke bare er Mille flink for tiden, Bjørn Erik og jeg prøver også å ta kontroll over kveldene. Vi prøver å ikke døtte i oss så alt for mye graps. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi gjør nå et forsøk.

I dag var det forresten helt herlig å våkne opp til det nydelig fargehavet av forskjellige sokker på folk på alt av sosiale medier. Rockesokk kampanjen ser ut til å ha slått rot overalt, og jeg elsker det. Ved å gå med to forskjellige sokker er man med på å støtte “Verdensdagen for Downs syndrom”. Vi viser at vi støtter mangfoldet, at vi alle er forskjellige. Så kult!

For aller første gang har jeg skaffet meg en ferdig tørket blomsterbukett. Blomster og blomster fru Blom, kan kanskje ikke kalle det det, men lekkert er det nå i alle fall.

 

 

#deninternasjonaledagenfordownsyndrom #rockesokk #mangfold

Tvi, tvi for at denne jæ….. ikke kommer opp igjen og lager bøll!

God kveld, kjære dere.

Endelig har Mille fått operert stortåa si igjen. Den har altså lagd så mye bøll for henne opp igjennom åra, men nå håper jeg legen har fått tatt knekken på jæ…skapen. Det er (hold dere fast) femte gangen den er under kniven, så jeg er kanskje ikke så alt for optimistisk, men vi kan jo ikke gi opp.

Ved å følge med på den amerikanske Facebook siden over de som også har barn med Sotos Syndrom, er ikke Mille den eneste med dette problemet. Når problemet derimot blir så ille som det her, er eneste alternativ å forsøke å fjerne hele neglen ved roten. Neglen i seg selv klarer nemlig ikke å vokse normalt over kanten. Den kommer opp både dobbelt og trippelt og stort sett er den full av verk. Den er konstant løs også og det oppstår sopp ganske ofte, så dette spetakkelet er det ingen vits å gjemme på.

Det fine oppi det hele, var at vi på vei til sykehuset i dag, kom frem til at vi kun operer den ene foten, i steden for begge som først var planlagt. For selv om neglen har kommet opp igjen der også, er den ikke vond. Den er heller ikke løs, så nå satser vi på at Mille kan leve fint med den videre uten særlig problemer. 

Nå krysser vi armer og bein dere, aldri mer vondt tå på´na Mille-mor 💕

Det er aldri et kjedelig øyeblikk rundt pappa Bjørn Erik.

🌸 Nina 🌸

 

 

#inngroddtånegl #sykehusbarn #sotossyndrom

Det shoppes babyklær!

Tenk, nå er det kun 33 dager igjen til termin!

Snart farmor og farfar, og vi snakker varmt om det hver bidige dag. På ferien, ble det selvsagt også nevnt flere ganger om dagen, for Bjørn Erik og Mille har allerede planlagt at vi skal besøke alle Disney-parkene igjen, men da med en liten pjokk tilstedet også.

Nå synes sikkert noen av dere at det er litt snodig av meg å vise frem det jeg har kjøpt til minsten her, for det burde jo selvsagt være en overraskelse for de kommende foreldrene. Det er jeg helt enig i, men det skjedde en “ulykke” i forrige uke, som gjorde meg så fortvila at jeg var nødt til å vise Kristin og Dennis hva som hadde skjedd, og da var de altså helt nødt til å se noe av gavene.

La meg starte fra begynnelsen. Vi shoppet ikke så mye i Maimi denne gangen, men som vanlig ønsket jeg å ta bilder av tingene, så jeg kunne blogge om det seinere. Alt ble derfor stablet opp ved siden av kjøkkenvasken i påventa av at jeg skulle ta meg tid til dette. Dere kan tro jeg angret på at jeg ikke gjorde det med en gang, for det skulle vise seg at jeg holdt på å ødelegge mye av det på få sekunder. Jeg stod nemlig å lagde matpakke til Mille her for leden, ostesmørbrød, og til det kreves det litt ketchup. Det ble derimot ikke “litt” ketchup. For i det jeg ristet på flaska og tok av korken, eksploderte hele skiten. Jeg kødder ikke, korken gikk i taket og det sa pang! Ikke bare tøyt det ketchup ut av selve tuppen, det fossa ut fra sidene på skrulokket også. Jeg stod panikkslagen å så på uten å røre meg, mens Bjørn Erik og Mille kom løpende med kluter og wipes. Det var som sagt rødt kliss overalt. I taket, på veggene, gulvet, vinduene, kjøleskapet og meg, men da jeg så at de øverste fine hvite klærne med barnetøy også var truffet, kom tårene. Jeg ble altså så lei meg, for der og da trodde jeg de nydelige må plaggene var tapt. Bjørn Erik beordret meg derimot i dusjen, samtidig som jeg tok tøyet med meg opp på vaskerommet og dynket det med flekkfjerning. Samtidig sendte jeg bildet av galskapen til Kristin og Dennis, med beklagelse over at de ikke fikk tøyet helt “ferskt” fra butikken, med merkelappene på. De lo bare og sa at alt uansett måtte vaskes før bruk, så dette gjorde ingen verdens ting.

Gudskjelov så forsvant flekkene, og kjøkkenet ble ketchupfritt etterhvert det også. En ting er i alle fall sikkert, jeg kommer aldri til å kjøpe sukkerfri ketchup igjen. Jeg har aldri noensinne opplevd at en litt gammel flaske eksploderer så til de grader som det der, så jeg innbiller meg at dette er grunnen, thihiii…

Har dere sett noe så smått og søtt?

Kan dere gjette hva det her er?

Nå skal vi jentene i stallen, siste dag for Mille på mange dager. I morgen skal hun som sagt under kniven med tottelottene sine, og denne gangen må det lykkes.

🌸 Nina 🌸

 

#snartfarmor #baby #babytøy

Nå blir det bråstopp igjen!

God mandag, dere ☀️

Jeg må innrømme at jeg startet dagen fryktelig seint i dag. Siden jeg ikke har en avtale å forholde meg til før i kveld, tillot jeg meg nemlig å ta en halv Sarotex pille før jeg la meg. Av erfaring så veit jeg at jeg trenger god tid dagen derpå når jeg har tatt dette. Den gjør meg nemlig til verdens verste mamma, joda det tør jeg faktisk å innrømme. Jeg blir som en treig zombie med kort lunte, men jeg våkner opp omtrent uten smerter. Pillene ble utskrevet til meg for over seks år siden, og jeg har ennå plenty igjen, så denne “luksusen” unner jeg meg svært sjeldent. Det skjer omtrent en gang hver tredje måned, når jeg veit jeg ikke trenger å være mamma dagen etter eller kjøre bil.

Sein start på dagen, betyr uansett en travel start på uken. Mille skal opereres igjen på onsdag, så det er mye som må organiseres før den tid. Det er disse hekkans neglene på tærne hennes som lager bøll igjen. Nå må hun altså under kniven for femte gang, og det er nokså fortvilende. Det er ikke store inngrepet, og hun lager ikke mye styr rundt dette, men hun blir allikevel satt ut av funksjon. I hvert fall når det kommer til hesten sin Sol, som tross alt er hele livet hennes (hennes ord). Vi har nå uansett bestemt oss for å kjøre løpet helt ut. Vi gir oss ikke før neglene er helt borte. Det er greit at Mille har høy smerteterskel, men det nytter ikke å ha en løs negl som til stadig kommer opp trippelt, full av verk.

Nei, nå må jeg slenge meg rundt her og sette i gang med all planlegginga. Sol må ha pass i dagene fremover, og skole og drosje må tilpasses. Jeg håper helgen har vært fin for dere alle, og at uka blir strålende!

Som flere av dere sikkert har skjønt, så har Mille hatt en strålende helg med Sol. Premier har blitt hanka inn i fleng, så ikke rart hun nå synes det er leit å måtte ta en pause.

 

#hverdag #hest 

 

Matvalgene våre er aldri tilfeldige på ferie…

Mat, mat, mat!

Ferie, betyr matorgier. Vi i familien Thorsen ramler sjeldent inn på et sted, uten at han far i huset har godkjent det på forhånd. Han leser seg alltid opp på alle eventene vi skal ut på, luker alltid vekk de med for mange negative kommentarer, og det gjør han konsekvent på spisestedene vi besøker også.

Bjørn Erik bruker appéne Yelp og TripAdvisor, og selvsagt lytter han til gode råd fra venner og bekjente. Jeg tror vi kan telle på en hånd at vi på slump bare har vandra inn på en tilfeldig spiseplass, og for å være helt ærlig så tror jeg hunken min elsker å være den som støtt og stadig beordrer oss hit og dit. Han liker å overraske oss. Når det er sagt, så må jeg også nevne at han alltid setter av et par minutter til å skrive litt om stedene etterpå også. Han er sjeldent opptatt av hvordan stedet ser ut, men maten må være god samtidig som servicen er upåklanderlig. Det er den jo stort sett alltid, siden han tross alt plukker ut alle disse stedene med omhu på forhånd.

Første dagen i Miami, før jeg i det hele tatt hadde fått opp øya, var planen for dagen klar. Vi skulle spise frokost på 11th Street Diner. Klassisk hjemmelaga amerikansk mat. Vi snakker selvsagt burgere, sandwicher, bacon, chips, plenty ost og pannekaker. Man spiser til man stuper, og tenker at akkurat den frokosten der, holder deg mett resten av dagen. Det hører til historien at denne plassen først ble til i en såkalt art deco tog spisevogn (vet ikke om dette er et ord), i Pennsylvanina for 44 år siden. Seinere ble den plukket fra hverandre og bygd opp igjen her i Miami i ´92. Menyen var lang, det manglet ikke på noe. Vel, foruten om ei sånn koselige serveringsdame som dukker opp i filmen “Grease”. Det hadde nemlig passet godt inn her.

Jeg er egentlig ikke så fan av å lage innlegg om mat. Jeg synes nemlig at all mat skal nytes til det fulle når den er rykende varm og fresh. Det er som jeg har nevnt tidligere også, svært vanskelig å ta gode matbilder, men har dere i alle fall noe glimt fra våre aller første timer i Miami. Anbefales.

Neste gang vi skal til Miami, så kommer vi til å skippe det å ha egen bil de første dagene. Særlig hvis vi skal bo sentralt på South Beach igjen. Det er nemlig umulig å få parkeringsplass, og alt som er verdt å se ligger ikke langt unna.

Hotell El Paseo lå midt i smørøyet.

“Nei, Mille, vi skal ikke på café med en haug katter! Glem det, vi har nok av dem tett oppå oss hjemme hver bidige dag.”

Hvor var hun koselige her denne dagen? Var bare det som manglet…

Foto: Lånt av Paramount Pictures

Håper helgen har vært god mot dere!

 

#restaurant #miami #diner #artdeco

Første dressurstevne…

God kveld, kjære dere.

Nå er vi jentene endelig på plass i sofaen, med lørdagssnop og nyoppstarta sesong 11 av Ru Pauls Drag Race (Netflix). Dette programmet er ikke akkurat Bjørn Erik sin favoritt, men han er hos en kompis og feirer bursdagens hans, så vi tuppene kan se på akkurat hva vi vil.

Før i dag derimot, var vi alle samla i stallen for å overvære Mille sitt aller første dressurstevne. Hun stilte i dressurklasse Lc1, og var altså så flink. Bjørn Erik og jeg ble rett og slett tatt skikkelig på senga, for vi visste ikke at programmet var så langt. Nå skjønner vi hvorfor hun har vært så opptatt av å være så lenge i stallen hver bidige kveld, for hun har tydeligvis øvd mye på det her.

Jeg blir egentlig litt stressa når det er stevne i stallen, for jeg er alltid så redd for at noen skal skade seg, men det er selvsagt i sprang og ikke i dressur, så i dag storkoste jeg meg uten at nervene tok overhånd. Alle jentene (og en gutt) var så flinke atte, og jeg synes altså det er så kjekt at Helle ordner til det her så de talentfulle ungene våre får testet seg litt. For mange av dem legger tross alt inn ganske mange treningstimer i uka på det her, og da er det gøy å se resultatene av all terpinga.

Nå har vi forresten kommet så langt at Mille ordner det meste i stallen selv på sånne dager som det her. Det eneste hun forlanger, er at vi stiller opp når det er hennes tur, og det gjør vi selvsagt med glede. Hun finner frem finstasen og fletter håret sitt, og sørger for at Sol ser helt nydelig ut. Hun har altså blitt så selvstendig, ikke rart Bjørn Erik og jeg oser av stolthet 💕

PS! Hvis noen lurer, så har Mille sikkerhetsvest på seg. Den er faktisk så fancy og tynn at den får plass under ridejakken…

Det bukkes høflig for dommeren før start.

Konsentrert til tusen.

Premiering på gang i klasse Lc1.

Helle, ildsjelen vår.

– Nina –

 

 

 

#islandshest #dressurstevne #hesterbest #hellehansenhestoghund

Jeg er nødt til å blande meg…i hvert fall litt.

God fredagskveld, dere.

Ja, i går så eksploderte det på sosiale medier, og min knallsterke svigerdatter stod i bresjen…igjen. Kristin, dama med det store hjertet, som selger tingene sine og starter kronerulling så hun selv kan dra ned til flyktningene i Hellas for å hjelpe til i dagevis. Hun slutter aldri å overraske meg. Ikke bare kjemper hun en kamp for de trengende, dyrs rettigheter har også blitt en fanesak for henne. Hun er klar i talen, og sterk til tusen med ord som ofte pisker. Det er ikke vanskelig å forstå når Kristin er engasjert, for da biter hun. Man hører pisken sveiper, samtidig som hun er kildebevisst og saklig, budskapet når alltid frem.

Nå er hun altså i vinden igjen, eller kan jeg kalle det ilden? For er det noe den stormfulle bergenseren vår er opptatt av, så er det våre unge ve og vel. Hun kan ikke fordra at influencere ikke tar rollen sin som gode forbilder på alvor. Hun har alltid vært tydelig på hva som er greit og ikke greit å presse på av budskap. Jeg mener faktisk å huske at hun også var en av de første toppbloggerne her i landet som stod rakrygget mot sine egne blogg-kollegaer og sa at de måtte komme til fornuft og bruke makten de hadde på en mye sunnere måte. Kroppspress og dårlig selvbildet var kommet i fokus på en meget uheldig og skadelig måte, og det rammet de unge og sårbare knallhardt.

Ja, hva kan en svigermor si oppi alt det her? Det ligger selvsagt i bakhodet mitt hele tiden nå at hun kan føde når som helst, og det hadde selvsagt vært svært uheldig. Det var derfor godt å høre at legen hennes tidligere i dag fortsatt ga den vordene moren grønt lys, hun er frisk som bare det. Denne gangen vet jeg også at hun har enormt mange med seg. Det tok ikke lange stunden før videoen hennes var delt over to tusen ganger i går, folket har virkelig våknet til livet. For dette angår oss alle. Vi har alle et ansvar å påvirke samfunnet i riktig retning, og jeg tror faktisk at noe er i ferd med å skje nå. Folk virker mer engasjerte og de tør å ta bladet fra munnen å ha en egen mening. Det er alt for mange “potteplanter” som aldri tør å ytre seg, men nå ser jeg en endring der også. 

Jeg har selv frontet fokus på utseende. Jeg har dratt dere lesere med meg på mang en runddans hvor jeg har fått utført kosmetiske behandlinger. Jeg har med andre ord vært med på å normalisere det å fikse litt på seg selv. Målgruppen min som stort sett er voksne kvinner, tåler dette, har jeg tenkt, men det er nå lenge siden. Jeg har for lengst begynt å slette disse innleggene. For selv om jeg hverken er toppblogger eller har unge mennesker som min målgruppe, har jeg et ansvar akkurat som alle andre.

Stå på videre, Kristin! Jeg heier på deg! Fortsett å vær engasjert og tro mot deg selv, og vit at du har mange med deg i kampen 💕

 

 

 

#kroppspress #influencere #