Hipp, hipp hurra for eldstemann!

I dag flagges det for eldstemannen vår Dennis. Vår morsomme, snille og til tider rotete vimse av en sønn feires stort 🇳🇴

Tenk, nå er han hele 29 år, og det eneste han ønsket seg i gave var “snilt barn”. Hahaha, jaja nå er det faktisk hans tur til også å flire vekk det spørsmålet der med samme tåpelig svar som faren hans har gjort i alle år. 

“Snilt barn” har han, så det ble å bla opp med de samme grunkene som resten av flokken vår får, samt å hoppe i taket av glede over få han hitover til Stavanger for å klemme han. 

Høyest oppe på ønskelista var å dra til Kongeparken og vise den frem til vesle Falk for aller første gang. Så fornøyelsespark ble det. Deretter gikk turen til golfbanen med lillebror Pelle og bestekompis Omar, for så å avslutte dagen med en helaften på byen med kjæreste Kristin og overnatting på hotell.

“Kjære, kjære prinsen vår, gratulerer så mye med dagen. Du har et eventyrlig år å se tilbake på, og spennende ting er som alltid i gjære i tiden fremover også. Livet smiler, du er heldig, så nyt og ta vare på hver bidige lille stund. Vit at vi er umåtelig stolte av deg, og glad i deg herfra, til månen, og tilbake igjen. Kos deg i kveld. Klem fra pappa og mamma❤️”  

Tiden med kattungene går mot slutten

Åhhh hjertesukk, dagens overskrift fikk det rett og slett til å klø litt i øyekroken. Tenk at kattungene snart er leveringsklare da dere, hvor har tiden blitt av?

Nå børner tre eventyrlystne nøster rundt meg i ett sett. Alt skal prøves ut. Det klatres opp i bjørketrærne og jorden spruter ut av potteplantene mine. Sistnevnte er jeg ikke så glad i, da kommer kjeftesmella frem i meg, men det går fort over når de få minutter etterpå ligger strødd og sover som verdens søteste små nurk.

Egentlig er ikke kattunger leveringsklare før i uke 12, men denne gangen har jeg valgt å la de flytte til nye hjem allerede i uke 11. Vi drar nemlig på ferie, og for at de skal slippe å være hos ukjente i en uke før de drar, velger jeg å slippe de avgårde litt før. Tror egentlig det skal gå veldig bra, for nå går det lengre og lengre tid mellom hver gang de dier Mia eller i det hele tatt gir henne oppmerksomhet.

Lykken oppi det hele, er at Pusur (tidligere Helsinki) og Rio nå kommer til verdens beste hjem. Jeg kjenner begge de nye “mammaene”, og kunne ikke vært mer fornøyd. Det er så mye kjærlighet i disse hjemmene, så jeg tenker egentlig det skal blir godt for dem å slippe å sloss om oppmerksomheten sånn som de må nå.

Veslejenta Nairobi skal ingen steder, vel så sant mamma som skal passe huset mens vi er borte ikke insisterer på at hun gjerne vil ha katt igjen. Jeg tviler på det, men skal aldri si aldri. Jeg tenker også det kan være litt koselig for mamma Mia og ikke miste alle nøstene sine på en gang. Om hun kommer til å trives videre med å dele territorium med minsten her hjemme, er jeg litt usikker på, men den tid den sorg. Det ordner seg nok, garantert 🐾

Å elske hvem man vil er en menneskerett!

Jeg savner pride, en av årets største og viktigste begivenhet. Jeg savner alle vennene jeg møter den dagen og savner å få vise min støtte.

Det stopper meg derimot ikke å ha min egen lille personlige pride markering, gjør det titt og ofte året rundt. Da ikler jeg meg favorittplagget mitt, som dere nå vet er en onepiece, og selvsagt en som oser av mangfold lang vei. I tillegg har jeg skaffet meg Amnesty International sitt armbånd, der inntekten de får inn av salget hovedsakelig går til å kjempe for folks menneskerettigheter i hele verden.

I Norge kan mennesker av samme kjønn inngå ekteskap med samme rettigheter som heterofile par, men dessverre så synes fortsatt hver femte nordmann at det er kleint å se homofile kysse eller klemme. Helt ubegripelig spør du meg, forferdelig trist.

Det å elske noen er det vakreste vi mennesker kan oppleve, men i alt for mange land er det fortsatt livsfarlig. Så kanskje vi alle bør bli flinkere til å avstå fra å reise til alle disse landene hvor mangfold blir oversett? Hvorfor oppsøke steder der myndighetene er fiendtlig innstilt og undertrykkende?

Jeg har tidligere feriert i noen av disse landene, hvor jeg tydelig ble undertrykt som kvinne, og nå i etterkant angrer jeg bittert på å ha satt mine ben der. Nå er jeg derimot mer opplyst, og har derfor ingen planer overhodet å dra tilbake. Listen nedenfor gir meg grøssninger, jeg blir regelrett kvalm. Homofili er ulovlig kjærlighet, og kriminaliseres og straffes hardt.

Afrika

ALGERIE- Inntil 2 års fengsel
BURUNDI – Inntil 2 års fengsel
KAMERUN – Inntil 5 års fengsel
KOMORENE – Inntil 5 års fengsel
ERITREA – Inntil 7 års fengsel.
ETIOPIA – Inntil 5 års fengsel
GABON – 6 måneders fengsel
GAMBIA – Inntil 14 års fengsel
GHANA – Inntil 3 års fengsel
GUINEA – Inntil 3 års fengsel
KENYA – Inntil 14 års fengsel
LIBERIA – Inntil 1 års fengsel
LIBYA – Inntil 5 års fengsel
MALAWI – Inntil 14 års fengsel
MAURITANIA – Inntil 2 års fengsel for kvinner; mulighet for dødsstraff for menn
MAURITIUS – Inntil 5 års fengsel
MAROKKO – Inntil 3 års fengsel
NAMIBIA – Kriminalisert, men straffen ikke spesifisert
NIGERIA – Dødsstraff
SENEGAL – Inntil 5 års fengsel
SIERRA LEONE – Strafferamme ikke fastsatt i lov
SOMALIA – Dødsstraff
SØR-SUDAN – Inntil 10 års fengsel
SUDAN – Dødsstraff
SWAZILAND – Strafferamme ikke spesifisert
TANZANIA – Livstid fengsel
TOGO – Inntil 3 års fengsel
TSJAD – Inntil 2 års fengsel
TUNISIA – Inntil 3 års fengsel
UGANDA – Livstid i fengsel
ZAMBIA – Livstid i fengsel
ZIMBABWE – Inntil 1 års fengsel
EGYPT – Ingen eksplisitt kriminalisering, men LHBT-personer blir strafferettslig forfulgt gjennom bruk av ulik moral-lovgivning.

Amerika

ANTIGUA OG BARBUDA – Inntil 15 års fengsel
BARBADOS – Livstid fengsel
DOMINICA – Inntil 10 års fengsel
GRENADA – Inntil 10 års fengsel
GUYANA – Livstid i fengsel
JAMAICA – Inntil 10 års fengsel
SAINT KITTS OG NEVIS – Inntil 10 års fengsel
SAINT LUCIA – Inntil 10 års fengsel
SAINT VINCENT OG GRENADINENE – Inntil 10 års fengsel

Asia

AFGHANISTAN – 2 års fengsel med mulighet for dødsstraff
BANGLADESH – Livstid fengsel
BHUTAN – Inntil 1 års fengsel
BRUNEI – Mulighet for dødsstraff
IRAN – Dødsstraff.
KUWAIT – Inntil 7 års fengsel
LIBANON – Inntil 1 års fengsel
MALAYSIA – Inntil 20 års fengsel
MALDIVENE – Inntil 8 års fengsel
MYANMAR -Inntil 10 års fengsel
OMAN – Inntil 3 års fengsel
PAKISTAN – Inntil 10 års fengsel, med mulighet for dødsstraff
QATAR – Livstid, med mulighet for dødsstraff
SAUDI ARABIA – Dødsstraff
SINGAPORE – Inntil 2 års fengsel
SRI LANKA – Inntil 10 års fengsel
SYRIA – Inntil 3 års fengsel
TURKMENISTAN – Inntil 2 års fengsel
DE FORENTE ARABISKE EMIRATER – Inntil 15 års fengsel, med mulighet for dødsstraff
USBEKISTAN – Inntil 3 års fengsel
JEMEN – Dødsstraff
GAZA – Inntil 10 års fengsel
INDONESIA – Kriminalisert i visse provinser med inntil 8 års fengsel
IRAK – Ingen formell kriminalisering av homofili, men LHBT-personer er blitt strafferettslig forfulgt gjennom annen morallovgivning.

Oceania

KIRIBATI – Inntil 14 års fengsel
PAPUA NY-GUINEA – Inntil 14 års fengsel
SAMOA – Inntil 5 års fengsel
SOLOMONØYENE – Inntil 14 års fengsel
TONGA – Inntil 10 års fengsel
TUVALU – Inntil 14 års fengsel
COOKØYENE – Inntil 14 års fengsel 

En “første gang” for alt…

I går var Mille hos veterinæren med Poppy for aller første gang. Poppy fikk sin aller første vaksine hos oppdretter, men nå som hun snart er tre måneder gammel, var det på tide med en ny.

Mille som gjerne er noe mer følelsesladd enn andre, synes dette var skummelt. Hun har selv måtte ta en rekke sprøyter, og det kan jo som sagt gjøre litt vondt, så hun var engstelig over at Poppy skulle bli redd og begynne og hyle.

Mille hadde derimot ikke tenkt å uro seg, for vesle Poppy merket ingenting. For vi avledet henne med en rekke go´biter undeveis, og da enset hun ikke hva veterinæren gjorde med henne i det hele tatt.

I tillegg til å bli vaksinert, fikk Poppy en skikkelig gjennomgang. Jeg ble overhodet ikke overrasket, men Mille synes nå allikevel det var kjekt å få høre at hun hadde en valp av ypperste klasse. I tillegg var det gøy å vise frem at den lille allerede er nokså samarbeidsvillig, trygg og tillitsfull.

Etter endt vaksinering gikk turen videre til stallen. Islandshoppa Sol vil for aller første gang ikke ha besøk av oss. Vel, hun vil gjerne ha litt kos og stell, men vegrer seg for å komme ut av beite. Hun ble nemlig flyttet til et gigantisk overvokst beite i går, og det er mat (les gress) så langt øye kan se.

De er en fin liten trio blitt allerede. Mille, Poppy og Sol. Denne sommeren veit jeg blir fin ❤️ 

 

En smak av sommer 🍓

Bak i hagen veks det jordbær
Fine jordbær, raude jordbær
Heile væla er berre jordbær
Finn ein skål og hiv dom på

Eit er for gammalt, det ska få stå
Eit er for grønt, det går vi ifrå
Men aille andre ska vi ta med hemmat
Og slafse i oss med vaniljesaus på

 

Endelig fikk vi det til. Det har tatt noen år med prøving og feiling, men nå høstes vi godene.

I dag var det Mille sin tur til å nyte. Hun plukket alt av modne jordbær, og klarte faktisk å lage til en liten skål. 

Møysommelig og varsomt ble bærene vasket og rensa, og så ble vaniljesausen hentet frem. For å si det sånn, det ble ikke jordbær med vaniljesaus på. Heller bær druknet i deilig tykk saus 🍓

Drømmehelg!

“Nå kan du godt komme hjem, mamma, for nå har du fått nullstilt deg”!

Med disse ordene fra minsten Mille, satte jeg nesa hjemover igjen fra Sørlandet og vakre Søgne. At jeg hadde fått “nullstilt meg”, eller i alle fall ladet batteriene, var helt sant. Etter dager med strålende vær i naturskjønne omgivelser, var jeg så absolutt klar for en ny uke igjen.

Jeg må innrømme at jeg faktisk hadde litt sommerfugler i magen i forkant av denne helgen. Jeg var nemlig invitert med av bestis Tonje, og kjente hverken de som eide dette paradiset eller flesteparten av de andre som også var så heldige å bli invitert. Ikke misforstå meg, jeg er sjeldent redd for å møte nye mennesker, men å skulle bo sammen døgnet rundt uten å ha muligheten til å trekke seg tilbake, er uvant. Jeg hadde derimot ikke trengt å uro meg, for dette var virkelige reale folk. Imøtekommende og inkluderende mennesker, som jeg antagelig kommer til å ha stor glede av å bli bedre kjent med i fremtiden.

Kort oppsummert, helgen ble magisk. Det var velvære døgnet rundt med masse god mat og drikke, bading og båtturer langs kystens sørlandsperle. Latter og gode historier, samt dansing inn i den lyse natten er kjære minner jeg kommer til å ta med meg videre livet. Dette var virkelig kjærkomment og jeg er dypt takknemlig.

Hormonspiral, gamlebyen og date med hunken

God kveld, kjære dere.

Det er ingen ting som er kjedeligere enn å snakke om været, men hallo dere, dette er virkelig sjelden kost, særlig for oss i Stavanger. Jeg kan ikke huske sist gang jeg virkelig nøyt å være ute slik som nå, det er rett og slett magisk.

I dag har jeg vært i byen. Hormonspiralen skulle ut for aller siste gang, og som vanlig grudde meg noe skikkelig. Først og fremst fordi jeg synes prosessen i seg selv er ekstremt ubehagelig, men også for å møte en helt ny gynekolog. Jeg går nemlig ikke til fastlegen med understellet. Ikke misforstå meg, hun jeg har hatt i årevis nå er helt fantastisk, men fordi jeg foretrekker å gå til noen som har alt av utstyr, som blant annet ultralyd, velger jeg å skaffe meg henvisning så jeg kan gå til en spesialist. Min gode gamle gynekolog har derimot siden sist pensjonert seg, så derfor måtte jeg altså gå til en annen.

Det er fem år siden spiralen ble satt inn, så i dag skulle den altså ut. Vel, det var i alle fall planen, men det skjedde altså ikke. Den nye gynekologen, som forresten var en veldig likanes person, synes nemlig jeg burde fortsette å ha den inne i tre år til. Det er nemlig fullt mulig for sånne “gæmlisser” som meg å la den sitte i mye lenger, så da gjorde jeg det. Jeg har nemlig ingen blødninger lenger, aner ikke når i måneden jeg har tia mi, men kunne risikere å få tilbake hele sulamitten hvis jeg tok den ut nå.

Spiralen fikk altså bli, men siden jeg nå først lå der med beina i været, tok jeg en skikkelig ultralydundersøkelse samt en celleprøve. Så da er jeg altså “good to go” i tre år til før spiralen skal ut for aller siste gang. 

Selv om Stavanger sentrum kun ligger en fem minutters kjøretur fra øya vår, er det sjeldent jeg tar meg en skikkelig rusletur i den. I dag ble jeg derimot bedt på lunsjdate av hunken min, og da var jeg selvsagt ikke vanskelig å be. Endelig fikk vi skikkelig kvalitetstid i sammen, uten mobil og andre forstyrrelser til stedet ❤️

Sankthansfeiring på nydelig perle

Vet dere hva jeg gleder meg til? Til den planlagte sommerferien i år, som selvsagt finner sted i vakre Norge. For i går samlet vi oss til sankthansfeiring med gode venner, og det er faktisk den samme flokken vi skal feriere med, vel i tillegg til en rekke andre finfine folk også.

Jeg har lenge hatt lyst til å få reise på ferie med venninnene mine og deres familie. Høyest oppe på ønskelista mi står det skrevet ” Kanalbåt ferie i England”, men den drømmen må vi nok vente med. Det vi derimot ser frem i mot nå, er en hel uke i Topcamp Hallingdal Feriepark. Der skal vi henge sammen som erteris fra morran til kveld, og jeg kan faktisk ikke se for meg noe som blir mer koselig enn akkurat det.

I går var vi derimot samlet hos svigerforeldrene til en venninne av meg. De eier vestlandets nydeligste perle ute på Vestre Åmøy, kun en liten kjøretur fra Stavanger sentrum. Åmøy Fjordferie er et paradis for både store og små, og jeg er jammen meg ikke vanskelig å be dit når det inviteres til koselig fest. 

Vi har hatt mang en sankthansfeiring i sammen her før, men jeg kan ikke huske å ha opplevd at værgudene har vært så snille mot oss som nå. Det at ungene kan ta seg et kveldsbad og etterpå varme seg rundt et bål i fjæringen uten å blåse vekk, er sjeldent kost. Det var altså så god stemning, skikkelig idyllisk, så ingen ville bryte opp når det etterhvert var sengetid

Åmøy Fjordferie er rett og slett en unik perle.

“Kom an, Mille-mor! Under med deg, så jeg får skaffet meg et bildebevis på at du faktisk har badet i sjøen”.

Potet- og sekkeløp på gang.

Så klart alle pappaene også måtte stille til start.

Sååå sliten!

 

 

 

 

Takk for et fintfint år!

For en morning, og for en fantastisk start på dagen ☀️

Jeg kan ikke huske sist gang Mille hadde en så knallfin avslutning på skoleåret sitt. Hun formelig strålte av lykke der hun klemte meg farvel etter å ha kjørt henne til dagens møtested, et sommerparadis et par øyer utenfor der vi bor. Humøret hennes smitter selvsagt lett over på meg. Jeg er så glad på hennes vegne, og jeg har lenge følt meg helt trygg på at jentungen vår har det bra.

Tenk, nå kan vi altså huka av enda et år på skolen. Niende klasse på Lunde skole har vært et godt år for minsten. Hun har trivdes og hengt med i timene, og det beste av alt er at hun har knyttet enda sterke bånd til den fine lille gjengen sin. De er en 5-6 stykker som stadig holder kontakten. De har bygd opp stor tillit til hverandre, de støtter og heier på hverandre. 

Det var egentlig ikke meningen at Mille skulle ha med seg Poppy på skoleavslutningen, men hun ville selvsagt vise henne frem. Gleden var derimot stor når Poppy fikk bli. Jeg fikk akkurat tilsendt et bilde som viser dem begge godt planta på en benk under en gedigen parasoll med gode venner rundt seg.

Livet smiler  💕

☀️ ☀️ ☀️

Kattungene Helsinki, Rio og Nairobi har flyttet inn i telt

God mandags morgen, kjære dere ☀️

Da har kattungene Helsinki, Rio og Nairobi (oppkalt etter serien “Papirhuset”), rukket å bli hele 6 uker gamle. Det betyr at de er halvveis i oppholdet og starten på livet hos oss, og jeg kjenner tiden flyr så alt for fort. De er på ingen måte de små hjelpeløse nurkene som sov mesteparten av døgnet for litt siden. Nå er det mye lek på gang, regelrett brutal herjing søsknene i mellom.

Kattungene har som sagt vært planlagt lenge, så kontrollfriken meg hadde selvsagt for lengst fått i hus den nye boplassen de skulle flytte inn i når pappesken ble for liten. De har allerede bodd i teltet sitt i over en uke nå, og stortrives med å klarte rundt på både vegger og tak. Jeg er sjeleglad for at det faktisk går an å lukke igjen takåpningen også, for i går klarte Helsinki, den oransje hannkatten, å knekke koden ved å komme seg ut i det fri. Det er selvsagt helt greit på dagen, men om natta vil jeg fortsatt ha kontroll på hvor de befinner seg til enhver tid.

De to store guttene har forresten begynt å spise tørrfôr og drikke vann, mens minstejenta Nairobi fortsatt får noen omganger med flaske hver dag. Alle ligger også ved puppen til Mia, men ikke like ofte og lenge som før 💕

💛💛💛