Emosjonell til tusen!

I am back, etter tre dager i dvale!

Jeg aner ikke hva som skjedde i helgen, men en ting er sikkert, jeg smuldra helt opp under Gabrielle konserten. Popdronning har bare vokst og vokst på meg den siste tiden, og det nyeste albumet “Snart Gabby”, har gjort meg til et emosjonelt nervevrak. Tekstene er altså så fine, de trenger inn under huden på deg. De er så vakre, såre og ærlige, og jeg tror alle og enhver kan relatere seg til innholdet, hun synger om noe alle har opplevd.

I det Gabrielle entret scenen her i Stavanger på lørdag, sa det rett og slett pang i topplokket på meg. Jeg var altså så lykkelig over å få være akkurat der den kvelden, og musikken som strømmet i mot meg eksploderte i hjertet og sjela mi. Tårene flomma over, jeg var helt tusset, og snudde meg til Bjørn Erik, Vibecke og Hanna under hver bidige sang og stotret  frem “eg må bara grina litt”…. og de, jo de lo.

Jeg stod altså der og hoppa og sang og grein meg gjennom kvelden, og veit dere hva, til og med Bjørn Erik begynte å tute, han som i utgangspunktet ikke hører på sånn musikk i det hele tatt. Følelsene foran scenen var til å ta og føle på for oss alle, tror jeg, opplevelsen ble så fargerik og sterk. Egentlig så latterlig, men jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at dette er en av de aller aller beste konsertopplevelse jeg har opplevd. 

Alle var enige om at kvelden var storartet. Dama ga virkelig jernet, men vi burde gjort som Hannah og Vibecke, vært takknemlig, vært fornøyde og dratt hjem. Det gjorde vi derimot ikke, vi ramle heller inn på “Fri bar”, hvor vi traff på en rekke fine kjentfolk. 80-talls musikken ruvet på anlegget og vi hadde det så kjekt, men kanskje litt for kjekt? Dagen etterpå våknet jeg nemlig opp sååå forbaska fyllesjuk. Jeg kan ikke huske sist gang jeg opplevde å bli så dårlig, det var rett og slett uutholdelig. Jeg mer eller mindre bodde på toalett de første timene av dagen, for deretter å ligge å holde på hodet mitt samtidig som jeg forsøkte å holde vannet i munnen borte.

Gjett om jeg synes synd på meg selv da dere? Samtidig skammet jeg meg. For akkurat den søndagen her hadde Mille og jeg gledet oss til i en evighet. Vi skulle nemlig feire Mie sin 9 års dag, og vi venninnene skulle overraske ungene våre med det tradisjonelle “Svartnisse” teateret seinere på kvelden. Fanken, så dumt, så forbaska dårlig planlagt av meg. Hvorfor kunne vi ikke ha gått rett hjem etter konserten?

Takk gud for snill, omgjengelig og omtenksom mann. Bjørn Erik plasserte meg fint i sofaen, pakka meg godt inn i pleddet , og dro selv til de kjekke vennene våre og var sosial. De sendte meg alle bilder og videoer av de fine ungene våre, så da dere, jo da grein jeg igjen. Jeg har med andre ord lagt bak meg noen skikkelig sippe dager nå, men sipping på en god måte. Det er faktisk litt deilig å la det “renne over” av og til ❤️

Jeg ble altså etterhvert sååå rødøyd…Bjørn Erik også, thihiii.

Ler godt her, men ikke dagen derpå.

Mamma, hva betyr det å være “Harry”?

Gledelig laurdag, kjære dere!

Bjørn Erik og jeg har barnefri i dag. Mille er hos Hege, hun er som sagt det en helg i måneden, så da skal vi snart ut på date. Jeg har derimot ikke hørt et kvekk fra Mille siden i går, så jeg regner med at de er godt i gang med korpsbesøk og kosedag. 

Mille og jeg elsker forresten sminkekonkurranse programmet “Glow Up” som går på TVén hver uke nå. Underveis dukker det opp mangt et nytt ord som Mille gjerne vil ha forklart. Sist gang så sa dommeren at hun var redd for at resultatet skulle blir for “Harry”, og da spurte selvsagt Mille om forklaringen på akkurat det ordet der.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å finne på eksempler som gjerne var litt “ukult, blant annet at pappa Bjørn Erik er kul når han går med capsen sin helt normalt, men når han tar den på bak frem, så var det gjerne litt “Harry”. Ukult i forhold til den alderen han er i. Samtidig så forklarte jeg at det som gjerne var “Harry” for meg, gjerne ikke var “Harry” for andre. Det er rett og slett smak og behag.

I dag min kjære Mille-mor, så kan det godt være at noen synes mammaen din er litt “Harry”. Jeg er nemlig i ekstase over at han snille pappaen din har skaffa meg verdens kuleste paljett topp. For noen blir dette kansje litt for mye av det gode, litt “Harry”, og ja jeg må nok innrømme at jeg ofte liker det som er noe overdrevet og prangende.

“Harry” eller ei, sjekk ut denne staselige julebord genseren min da dere. Litt for trang, her trengs det god holdning og og inn med magen når den er i bruk, but who cares? Når den er på, føler jeg meg litt gæærn, fin og “Harry”….

En finfin dag samtidig som den er vemodig og trist ❤️

Dagen startet så fint i dag. Jeg gledet meg. Venninnen min Silvia, som nylig fikk ei lita jente, inviterte meg nemlig på babykino i byen. Jeg husker disse stundene som utrolig koselige når jeg og Mille gikk der. Det ble vårt lille fristed, mitt ukentlige gjøremål i et helt år, med deilige kanelboller og te i luksussalen. Dette ble helt klart et av ukas høydepunkt.

Filmen “Last Christmas” var akkurat så sukkersøt som jeg hadde forestilt meg. 80-tallets Wham låter kom som perler på en snor, og “The Mother of Dragons” skuespilleren Emilia Clarke, passet fint i rollen som et rotehue av et kvinnfolk. Jeg storkoste meg med te og kanelbolle og en livlig gjeng nydelige bebisser, og oppfordrer alle nybakte foreldre til å teste ut det her. Filmen vises som sagt i luksussalen, med lyset på og lyden lavere enn normalt, og man får lov til å ta med seg toppdelen av vogna inn. Barneskrik underveis gjør ingen verdens ting, for folk har mer enn nok med sin egen lille tass, så her blir ingen sure. Vi uten barn bør selvsagt ikke gå på disse visningene, det er ikke store salen så de med barn skal selvsagt ha førstepri, men nå var jeg altså så heldig å få overta en billett som ingen kunne bruke, og stilte derfor opp på flekken.

Vel hjemme igjen, tok jeg imot en motivert stalljente fra skolen, som ville kjøres ut til sin kjære Sol med en gang. Hun gikk opp for å skifte, men kom ned igjen ganske kjapt helt forgrått. Den triste nyheten om at vår alles kjære Viggo i stallen, var død. Jeg har i to år nå forsøkt å nevne for Mille at den 30 år gamle fjordingen kanskje ikke har så lang tid igjen, men kjente selv at det var en tung beskjed å ta inn over seg. For uansett hvor mye vi har snakket om det, var vi ikke forberedt på at dagen plutselig var her.

Så satt vi der da. Kjente på tristheten mens tårene rant, og tenkte sårt på de kjære eierne som har mistet sin aller beste og trofaste venn gjennom et langt liv. Viggo etterlater seg et enormt stort tomrom, men også et hav av gode minner. Dette er nemlig hesten alle ble glad i, han var lett å like. Så trygg og snill, at selv de aller aller miste turde å ri på han. Det var nesten som om han justerte seg, tok ekstra hensyn ut i fra hvem som red han. Fine Viggo ❤️

“Snart skal blakken sove
Ikke mer slit i dag
Ikke mer sele-gnag
Og ikke mer tråve”

 

#hest #barnoghest #sorg #høst

Det er så gøy å stelle til fest 🌵

Det er fortsatt en stund igjen til den lille frøkna vår blitt 14 år, hele 12 dager, men det er godt å allerede være godt i gang med planleggingen.

Det blir ingen overnatting denne gangen, men jeg tenker ungene allikevel skal få metta si etter 5-6 timer i sammen, hele fredags kvelden. I dag går invitasjonene ut til de 12 utvalgte, og denne gangen har Mille gjort en fin vri, hun skal la jentene på skolen få møte jentene i stallen og omvendt. Det er med andre ord mange som ikke har møtt hverandre før, men nå var det på tiden å la alle få oppleve hvilke fine blomster av noen gode og trygge jenter Mille omgås med.

Siden det de siste gangen har vært ønskelig å få servert taco, har vi laget et tema rundt festen denne gangen, nemlig “Mexico” fest. Ingen trenger selvsagt å kle seg ut, men vi har nå allikevel gitt de muligheten å lage litt moro rundt dette, ved å legge ved “Day of the dead” masker og tatoveringer. I tillegg laget vi innbydelser ved å ta bilde av Mille i min gamle sombrero med tilhørende poncho, så alle ser hva det finnes av muligheter.

Sirkus-pappa, Bjørn Erik, har selvsagt også bidratt masse med diverse idéer. Han har kjøpt inn en nydelig fargeglad duk, kule girlandere, ballonger (kremt, for se om vi tør å ta de i bruk), klistremerker, ja masse effekter som kommer til å bidra til å gjøre dette enda morsommere. I tillegg så har vi jo som sagt begynt å endevende loftet og der fant vi oppblåsbare kaktuser, palmer og bananer. Jeg vet ikke helt om det passer å pynte med bananer, men muligheten er der i alle fall.

Det er altså så gøy å stelle i stand til fest, særlig når hele gjengen er så entusiastisk.

 

#bursdag #temafest #tacofest #meksikanskfest #dayofthedead #ungdomsfest #14år

Endelig fikk bestis innkassere fjorårets julegave

Har dere som meg så smått begynt på julegavene?

Slapp helt av, jeg har så vidt begynt, og for å være helt ærlig så er det mest til vesle Falk. Helt sykt egentlig, for han kommer jo uansett ikke til å skjønne et kvekk av hva julen er, men det er nå litt ekstra stas å overraske foreldrene som opplever sin aller første jul med en liten i hus.

Vet dere forresten hvor jeg var her for leden? Jo, i Stavanger konserthus med bestisene Tonje og Vibecke. Det var nemlig på høy tid å la Tonje innkassere fjorårets julepresang fra meg, nemlig en kveld på byen med revyartistene Hege Schøyen, Linn Skåber og Cess (Cecilie Steinmann Neess). Vi var altså å så “Tre elefanter i rommet”, som omhandler alt det snodige og slitsomme som skjer i hver en venninnegjeng, det åpenbare vi ikke tør å ta opp i plenum. Syting og klaging rundt sykdom, ekteskap, barn, kroppspress, nyhetsbildet, ja alt, og jeg tipper som sagt at vi alle tar den stafettpinnen i ny og ne og er “elefanten i rommet” enten vi vil det eller ei. 

Linn Skåber er helt klart min store favoritt, men vesle Cess er så absolutt på god vei til å bli Norges største entertainer. Hege Schøyen er selvsagt også utrolig dyktig, men blir noe gammaldags i forhold til frekkisen Linn som skåret høyt på sin 80-talls opptreden. Vi jentene storkoste oss i alle fall, latteren satt løst og det er jo ingenting som er kjekkere enn å more seg i sammen med folk man er glad i.

Stakkars Tonje, det var noe lenge å måtte vente helt til nå med å få julepresangen sin, men jeg synes nå uansett dette er en fin gave å gi. Jeg gir alltid opplevelse i julegave til mammaen min også, og denne gangen regner jeg med at hun blir ekstra glad og entusiastisk. Jeg kan selvsagt ikke røpe noe, men er overbevist at hun blir kjempeglad og tar noen dansetrinn for oss på juleaften i ekstase 💕

Hvor mange damer tror dere kom pynta opp i leopard den kvelden her? Mange, de var å se overalt. 

 

#treelefanterirommet #revy #gave #venninner #festligheter #stavanger

Sååå crazy!

Det er jammen meg koselig å hente ned alle disse gamle tingene fra loftet. Et kvart århundre er tross alt lagret der oppe, og vi var mye flinkere før til å ta vare på ting og tang enn nå. Det satt langt inne å kaste noe før, og jeg kjenner det er litt vemodig å kvitte seg med ting nå også, men det blir jo ikke brukt lenger.

Dere kan tro jeg ble lettet og glad når Bjørn Erik kom ned med et par helt crazy sko jeg kjøpte i Camden, London, for lenge, lenge siden, og rask proklamerte at disse rare greiene her fikk jeg ikke gi bort. Skoen er så til grader meg, de roper “Nina” lang vei, og selv om jeg antagelig aldri mer kommer til å bruke dem, så er de morsomme å ta vare på.

Jeg må faktisk innrømme at jeg elsker disse “doningene”. De bringer frem det lekne og barnslige i meg, som jeg håper jeg aldri kommer til å slutte med. Jeg har selvsagt ikke bilder fra den tiden jeg brukte dem, men jeg husker jeg også kjøpte noen helt spesielle bukser til skoene. De hadde lys på siden som gikk på batterier og de blinket i mørket når jeg var ute på vift – jeg følte meg så kul, thihiii.

Har dere sett noe så rart?

 

#sko #crazysko #camden #london

Forfriskende start på helgen

God kveld, kjære dere, og en riktig god helg!

Da var det tacofredag på oss også. Taco i stua, mens Norge Rundt sin kjenningsmelodi i kjent stil dukker opp på titte-kassa. Bjørn Erik sprengfyrer, så nå tar det nok ikke lange tiden før vi er tint og får tilbake varmen i kroppen igjen.

I dag har jeg nemlig vært med Mille i stallen. og det har vært beinkaldt. Dere tror kanskje det er dagligdags for meg å være med henne, men det er mer eller mindre historie. Mille har den siste tiden stort sett vært i stallen aleine, og det har vært hennes valg. Vi har nemlig kommet til en avtale at hvis Mille planlegger å være i stallen i mer enn tre timer, noe som er mer enn nok for meg i den kulda her, ja da får hun være der aleine. Mille vil på sin side helst være der så lenge som mulig. Alt fra fem timer og mer, og det nytter ikke for meg.

Mille og jeg har derimot storkost i stallen i dag, men nå er det sofatid og snaddermat.

Jeg satte meg ned blant de kompisene her en stund. Den største her fant ut at han skulle slikke meg på hånda i ett sett, snodig.

 

#leikvoll #hesterbest #islandshest #morbarn

 

 

Jeg fant, jeg fant!

One happy and lucky girl, det er meg det!

Sist fredag hadde jeg min månedlige frokostdate med en venninne av meg. På veien hjem, gikk vi innom Fretex, og da fant jeg altså en helt aldeles nydelig kjole. Jeg kjøpte den ikke, var ikke i shoppingmodus, men jeg fikk den ikke ut av hodet de neste dagene. Den var altså så vakker. Fotsid, A-formet, og blomstene på den var altså så vakre og levende.

Helgen kom og gikk, og når jeg vendte nesa mi hjemover fra Oslo etter barnebarnpass, bestemte jeg meg for å sjekke om den fortsatt hang der. Dere kan tro jeg var spent der jeg saumfarte alle kjolestativene. Den dukket ikke umiddelbart opp i synsfeltet, men etter tre runder med intens leting, så jeg den. JAAA, så fin, og tenk nå er den min 💕

Jeg aner ennå ikke om den passer meg, regner faktisk med at den er et par-tre nummer for liten, men det spiller ingen rolle. Her og nå kan jeg love dere at den en gang skal tas i bruk. Helst av meg, men minsten Mille har allerede spurt om hun kan få låne den.

Se så nydelig arbeid da dere.

Jeg skulle så gjerne visst opphavet til denne fantastiske kreasjonen. Kanskje det finnes en “Tore på sporet” kjolefinner der ute et sted? Den er nok hjemmesydd, for det finnes ingen merkelapp på den. Arbeidet er nøye utført, underkjolen sitter perfekt, så vedkommende som har laget den må ha visst hva hun/han gjør. Hvem kan ha laget denne drømmen av en kjole?

#drømmekjolen #fretex #gjenbruk 

Et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter og sønn, er alfa omega

God kveld, kjære dere.

Dere kan tro den her farmora her svever nå. Svever på en sky av kjærlighet. Kjærlighet til en liten krabat. En liten krabat, en prins som fyller hjertet mitt med varme for hver bidige dag som går.

Falk er altså så skjønn. En blidfis fra morran til kveld, så lett å lese, så lett å underholde. Farmor går aldri lei. Til og med det å bli tissa på (to ganger) er herlig. Alt den lille prinsen gjør, får farmor til å bare bli enda mer og mer glad i han.

De siste dagene har jeg altså flyttet inn i det koselige lille redet til trioen Kristin, Dennis og Falk. Mens mamma og pappa har vært på kjendisgalla, mens de har bodd på hotell, har jeg fått ha ene ansvaret for minsten. Den tilliten har jeg tatt dønn seriøst, for dette har jeg sett frem til lenge. Lenge før det egentlig var påtenkt et barnebarn i det hele tatt. Dette har vært en drøm, som endelig har gått i oppfyllelse.

Nå skjønner jeg plutselig hvorfor min egen mor alltid sa “ja” til å passe våre små. Hun stod alltid på tilbudssiden. Være seg om ungene ble kjørt hjem til henne, eller hun kom hjem til oss for å passe dem. For det kommer en tid da dette verdsettes høyt, da man for lengst har flydd fra seg og hverdagen så og si er nokså lik. Ikke misforstå, jeg synes på ingen måte livet er kjedelig, men en ny og kjærkommen epoke i livet har startet. En ny tid med overflod av kjærlighet, og jeg elsker den.

Bjørn Erik og jeg har alltid hatt gode og respektfulle forhold til de to guttene våre Pelle (22) og Dennis (28). Det har aldri vært noe tvil om at vi er enormt stolte over hva de får til og hvor glade vi er for at de er så omgjengelige å snille mot alle de møter på sin vei. Disse båndene skal vi selvsagt fortsette å dyrke, og nå er det like viktig å bygge opp et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter Kristin også. For det er en ting jeg er ganske sikker på. Veien til et barnebarns hjertet går som oftes via mammaen. Har man et godt forhold til henne, er døra som regel alltid åpen når farmor sårt trenger barnebarn tid, og denne farmora trenger mye slik kvalitetstid i årene som kommer 💕

Jeg har ikke kasta bort et minutt på å komme meg fra toget i sentrum til det lille koselige huset til trioen på Grunerløkka. “Farmor i farta” – sparkesykkel er utrolig effektivt og gøy.

Planen var egentlig å følge med “live” på festen mamma Kristin og pappa Dennis var på, men det startet midt i dagens siste kosetime, så da fikk vi heller ha det til gode.

Foto under: Lånt/printscreena fra Se og Hør

I skrivende stund er jeg på vei hjem fra Oslo til Stavanger med toget igjen. Som dere ser, så mangler jeg ikke noe.

#familie #barnebarn #passebarnebarn #godefamiliebånd

Tut, tut, farmor er i farta!

Tenk det dere, nå bære det tilbake til Oslo igjen. Jeg har hele tiden hatt et mål om få se vesle Falk hver bidige måned, og var litt lei meg når det så ut som om jeg måtte vente helt til desember med å se han, men sannelig åpnet det seg en mulighet allikevel. Mamsen og papsen, Kristin og Dennis, skal på kjendisgalla, for Kristen er blant annet nominert til pris for “årets influenser”, så da iler farmor til som ivrig barnevakt.

Dere kan tro jeg har venta lenge på den dagen her. Jeg fikk helt hakeslepp når Dennis i Pappapodden nylig ymtet innpå at antall barnpassdager gikk i tråd med barnets alder. Var jeg nødt til å vente til Falk var fylt ett år for å kunne å passe han en dag, to år for å passe han to dager, osv? Åhhhnei, det synes farmor meg var fryktelig lite. Fine venninnen trøstet meg derimot med at jeg antagelig ikke måtte vente så alt for lenge, og jammen fikk hun rett. Tenk det, Falk og jeg skal få henge i sammen helt alene i et døgn nå, gjett om vi skal kose oss?

I skrivende stund sitter jeg altså på toget til Oslo. Med sola lekende i ansiktet og helt fantastisk utsikt til vårt kjære langstrakte land, storkoser jeg meg i komfort sonen. Kristin og Dennis spurte først om de skulle bestille flybilletter til meg, men neida, jeg foretrekker tog. Fikk akkurat en melding av Bjørn Erik:”Har vi blitt sånne togfolk nå?” Og “ja” det er jeg ganske sikker på. Så sant vi ikke har dårlig tid så blir det tog fra nå av. Det er så behagelig og det gir meg sånn en indre ro. Jeg rett og slett elsker å ta tog 🚂

Bjørn Erik har laget en skikkelig god og stor matpakke til meg. Seks blingser fersk frøloff med fløtemysost og Taffel sin tomatos. Jeg skal med andre ord på ingen måte sulte underveis.

Jeg har en visjon underveis om å få unnagjort gjestelisten til neste års konfirmasjon. Tenk at minsten Mille har blitt så stor allerede.

Kristin sa hun kunne hente meg på togstasjonen etterpå, men Bjørn Erik oppdaterte alle el-sykkel appene før jeg dro, så det trengs ikke. Farmor kommer derfor etterhvert ilende på sparkesykkel.

Kjære Moi-venner, ha en finfin dag!

Ønsker dere alle en strålende lørdag, klem Nina

 

#tog #togstavangeroslo #komfort