Min egen lille oase hengende fra taket 🌿

Hei igjen, kjære dere ❣️

Jeg har bestemt meg for å kjøre på for fullt med bloggen i år. Få den opp å gå som før, investere i alt og ingenting. Slutte å overtenke, blogge om stort og smått, synliggjøre meg litt mer igjen.

De siste årene har jeg fått mer og mer sansen for å leke meg med grønne planter. Jeg var helt nødt til å finne på noe mer kreativt utover det å dra med seg kamera overalt, og det å omgi seg med et hav av spirende grønne vekster tok til tider helt av og ga meg helt klart mye glede.

Først var målet å få femti levedyktige arter i hus, men det tok ikke lange tiden før tallet steg til åtti og da sluttet jeg å telle for husfredens skyld. For de tar helt klart mye plass, men interiørmessig synes jeg det er sååå vakkert.

Det å få alle disse plantene til å vokse og trives er stort, men jeg vil ikke at plantene skal ta over huset, så jeg forsøker å ikke få de til å vokse seg ut av pottene sine. Det krever at de hele tiden klippes og i stedet for å kaste disse stilkene, lager jeg avleggere.

Jeg har funnet ut at de fleste mennesker elsker å få planter og avleggere i gave, og for meg er det stas å lage “babyer” ut av mine egne fine. Det var derfor med stor entusiasme jeg pakket ut den verdens fineste julegave fra Bjørn Erik. Det danske merke “Leer Baek” har nemlig en tak kreasjon, med 15 små reagensrør man kan ha stiklinger i. Jeg har ønsket meg “Mega Flora Lage” lenge, og visste overhode ikke at min kjære hadde fått tak i den lokalt på butikken “Hygge” på Bryne.

Er den ikke fin dere? 

Man trenger nødvendigvis ikke å kun bruke den til avleggere. Jeg gleder meg også til å fylle den opp med fargeglade blomster til sommeren.

Et friskt pust

God morgen!

I dag spratt jeg opp klokken syv, livredd for å ikke våkne opp i tide til minsten Falk. I dag drar nemlig trekløveret tilbake til Drammen, så timene i forkant er dyrebare.

Feiring av jul og nyttår med en liten pjokk i huset har rett og slett vært magisk. Jula er forresten alltid magisk, men det er noe helt spesielt å glede seg med de aller minste. Vi har jo selvsagt Mille også som er gledessprederen i huset året rundt, og det er gøy å se at hun tar rollen som tante på strak arm.

Det har ikke blitt så mange turer ut på oss i det siste, for det blir jo så fort mørkt og Falk sover jo fortsatt lange middagslurer midt på dagen, men en og annen rusling i nabolaget har det jo blitt. Faktisk rusling med rosa onepiece i boblestoff.

Dere vet, meg og onepiece, det er vanskelig å styre unna, så når man får gavekort i julepresang, ja da er det ikke vanskelig  å øremerke det med akkurat det. Er og blir hekta, sånn er det bare.

Nå har jeg derimot lovet meg selv shoppestopp i ukene fremover. Turen vår til Mexico nærmer seg nemlig med stormskritt, og det i seg selv bør være god nok grunn til å være mer fornuftig. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at klesskapet inneholder nok onepiecer…tror jeg.

Ønsker dere alle en superduper start på uken, klem Nina

Velkommen du kjære 2022 ❤️

God morgen kjære dere.

Det nye året har så vidt begynt, og i skrivende stund sitter jeg alene og venter på kjærkomne lyder fra andre etasje, mon tro om flokken snart våkner?

Fjoråret ble avsluttet med gode venner og familie, hele året har faktisk vært en arena for akkurat det, og ønskene for tiden som kommer er helt likt. Familie og gode venner, hva mer trenger man egentlig?

De gir meg mot til å leve livet i oppriktighet. Av og til trenger jeg rett og slett litt ekstra styrke til å bryte ut av uheldige mønstre. Hverdagen blir ikke alltid som man hadde planlagt, men de nye og andre alternativene trenger faktisk ikke å være så ille. 

Jeg er i stadig i lære med et åpent sinn, og det er spennende. Samtidig setter jeg grenser, og det kan være litt skummelt. Det er til tider krevende, til og med ubehagelig, men det er nok enda et tydelig tegn på at man stadig er i forandring, forhåpentligvis til det bedre.

Men nå dere, hører jeg tassende skritt i gangen og om litt vet jeg at verdens vakreste lille gutt kommer inn døren her med et stort glis. Så vi får heller skrives igjen snart dere, klemmer sendes i fleng ❤️

Vår jul 🌟

Fortsatt gledelig jul, dere 🌟

Her hjemme er vi fortsatt i julemodus. Vi har hatt noen pauser med julematen, men i dag tenker jeg vi finner den frem igjen til en litt sein lunsj/middag. Dette er faktisk den første julen vi ikke har gått helt bananas hverken når det kommer til mat eller kaker, så her er vi på ingen måte lei ennå.

Julen har vært stille og rolig. Vi hadde familie på besøk i forkant av julaften, og har i disse dager gleden av å ha folk her igjen. I sammen med gode venner skal det feires nytt år på Åmøy, noe jeg virkelig ser frem til siden barnebarnet Falk også skal være med.

Jeg elsker julen og all kosen den bringer med seg. I år var vi også så heldig og fikk levert det perfekte juletreet på døra. Vi har nemlig kjøpt tre av samme leverandør i årevis, og de kjenner meg såpass godt nå at de tar sjansen på å plukke ut et på forhånd til oss. Jeg må faktisk innrømme at det er det fineste Disney treet vi har hatt. Det kom i hus andre uken i desember, drysser ikke, og grenene nederst har fortsatt ikke begynt å sige ned over julelandsbyen.

Julelandsbyen er mitt lille egne eventyrprosjekt. Jeg trodde først jeg måtte spare og ønske meg små fine LuVille kreasjoner i flere år fremover for å fylle alle tomrommene rundt treet, men allerede til neste år er jeg i mål. Fikk nemlig mye fint i julegave i år også, så det eneste som gjenstår er å få tak i mange trær med lys i som jeg vil ha i bakgrunnen av hele byen. Bjørn Erik synes jeg bør finne et annet sted å ha den, og kanskje til og med utvide den, men jeg elsker å ha alt under treet.

Nei, nå romler magen min skikkelig, så da er det på tide å komme igang med det planlagte etegilde vårt. Jeg håper dere som meg nyter dagene, koser dere skikkelig ❤️

 

 

 

Mye frem og tilbake, men nå er den nye bildeveggen ferdig ✨

-reklame, men ikke sponset produkt-

Hei, hei igjen, kjære dere.

Her i huset har alle tatt juleferie nå, og vi er mer eller mindre helt klare for en stille og rolig julefeireing. Det meste er altså på stell, så nå driver jeg bare å småpusler her og der, koser meg med diverse små prosjekter.

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med veggen bak sofaen. Bytte ut det store skogsbilde med flere små, men har ikke klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal velge. Når jeg derimot kom over et kjempetilbud på både bilder (Poster Store) og rammer (Rusta), 50% på alt, var det mye enklere å velge. Flere fine vinterbilder ble derfor valgt i denne omgangen og planen er å finne typiske vår- og sommerbilder når den tiden nærmer seg.

Når bildene etter mye frem og tilbake kom opp på veggen, ble jeg nokså skuffa over at den store “WOW”-effekten uteble. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg har valgt veldig billige rammer og derfor ga glasset enormt mye gjenskinn. Så mye gjenskinn at det til tider var vanskelig å se selve bilde. Sååå irri irri rattata!

Dette gjenskinnet måtte på en eller annen måte løses, så jeg ble som Professor Balthazar (min yndlingstegneserie på 70-tallet), desperat etter å komme opp med en ny vri. Det tok derimot ikke lange stunden før Hilde (Brukbart) ga meg den geniale idéen om å fjerne selve glasset. Vel, jeg kunne ikke fjerne det helt, for det trengtes for å stive av rammen, men jeg flyttet selve bilde frem så glasset kom bak. Jippi, jada!

Så kjære dere, hva synes dere om den nye bildeveggen min?

Slik så veggen ut før, og jeg har lenge likt skogsbilde vi har hatt der. Nå har det derimot fått ny eier og veggen øynet nye muligheter.

Jeg hadde overhodet ingen planer ved valg av nye bilder eller hvor mange som trengtes, men temaer som vinter, jul og selvsagt skog gikk igjen.

Etter mye frem og tilbake ble veggen ganske så koselig, men det slo meg med en gang at bildene var vanskelig å se på grunn av gjenskinnet i glasset.

Takket være gode råd fra Hilde (Brukbart), fjernet jeg glasset, og da dere ble frøkna her endelig fornøyd.

 

 

 

 

 

Førjulskos 🌟

Ho, ho, ho, det er bare meg her igjen fra go´sofaen. Jeg sitter og smiler for meg selv når titter bort mot kjøkkenet. Der ligger det nemlig stabler med pepperkaker, sirlig bakt av tre generasjoner. 

Jeg har aldri hatt tålmodige unger selv som har likt å bake pepperkaker, det er som regel mamma og jeg som står igjen med hele jobben, men denne gangen fikk jeg hjelp helt til siste brett gikk inn i ovnen.

Med Putti Plutti Pott i bakgrunnen, sang vi oss gjennom kjevlingen. Samtidig var jeg var nødt til å servere 9,90 boks pepperkaker, så jeg slapp å få syk unge som hadde det med å smake og slikke på deigen i et sett.

I morgen har Mille stallfri etter skolen, og da tenkte jeg Falk skulle få lov å være med på pyntingen også. Det er nemlig så koselig å være samme om disse gode gamle tradisjonene. Det lille forkle er faktisk brukt av alle de tre ungene våre, og nå også av barnebarnet, så stas ❤️

 

Ny venninne tradisjon ❤️

Ho, ho, ho, hei igjen fininger!

Vi venninnene har vært ganske så flinke å ta vare på hverandre de siste åra. Da verden plutselig ble mye skumlere å forholde seg til, fant vi sammen på en annen måte enn før. Kanskje ikke så fysisk, men vi dannet en chattegruppe på femten stykker, og oppdaterte jevnlig. Vi holdt motet oppe ved å være positive og humoristiske, og delte fine øyeblikk med hverandre. 

Etterhvert fikk vi muligheten til å treffes litt igjen. Vi rant ikke ned dørene til hverandre, men alle gjorde så godt de kunne. Hver jul forsøker vi å samle så mange som mulig til en slags julefeiring. I år valgte vi å møtes til tidlig frokost. Faktisk så tidlig at vi fikk muligheten til å benke oss fast i flere timer uten at unger måtte hentes på skole eller i barnehage. Ved å bli sittende lenge var det også flere som kunne stikke innom i lunsjpausen på jobben.

Vi kledde oss alle opp i noe julete. Julegensere og finfin blinkende ørepynt ble funnet frem, og endelig fikk jeg tatt i bruk julekjolen jeg kjøpte på salg i januar. I hele fire hele timer nøt vi hverandre. Faktisk så lenge at kaffekoppen ble fylt opp både to og tre ganger. Samtalene gikk lett, historier ble delt og latteren steg til værs gang på gang. Jeg glemte gang på gang at jeg faktisk var på en restaurant med andre og kanskje burde ta litt hensyn, men det er ikke så enkelt å legge bånd på seg, vi er og blir en sprudlende gjeng, det er til tider mye lyd.

Det ble ingen klemmer denne gangen, men sånn er det bare. Det viktigste var å få til et treff før jul. Det var forresten ganske så koselig å ha juletreff på morgenen enn til kvelds sånn som vi pleier. Kjekt å kle seg opp i noe julete. Noen mente vi burde gjøre det til en tradisjon, og jeg er helt enig. Julefrokost med jentene har kommet for å bli  🌟

 

Julestemning til tusen 🌟

Takket være min kjære venninne Simone, så har julestemningen allerede nådd toppen. Hun inviterte nemlig til liten minikino ute i vinterhagen sin i går, og det gjorde jammen meg susen.

Dere kan tro jeg har gledet meg til denne dagen her, og det var litt kjekt å endelig ta i bruk onepiecen i den heldekkende juksepelsen. Det er ikke ofte vi opplever minusgrader i vakre Stavanger, og i hvert fall ikke snø, men rammen rundt opplevelsen i går kunne ikke vært vakrere.

Vi pakket oss godt inn i luer, votter og pledd samtidige som det ble servert de deiligste nybakte kaker med gløgg og kakao til. I det skumringen gikk over til svarte natta rullet Brede film på julepyntet lerret, og filmen “Love Actually” har aldri vært mer koselig å se. Liten og stor satt tett i tett og hjalp hverandre med å holde varmen, og allerede før filmen hadde begynt skikkelig, måtte jeg grine litt. Gledes tårer. Takknemlighets tårer. 

Nå er det jul dere, og om to dager vil huset fylles med deilig barnelatter også. Jeg kjenner hjertet banker fortere bare av å tenkte på det, åhhh som jeg gleder meg ❤️

 

 

Aldri for gammel for små overraskelser ❤️

Mille:”Du trenger ikke å lage pakkekalender til meg i år, mamma”.

Ehhh, jo selvsagt trenger jeg det. For er det noe mamma liker, så er det å planlegge små overraskelser til hele flokken sin. Jeg elsker å sitte å plundre for meg selv, og denne gangen var det ekstra kjekt siden jeg var nødt til å lime, trikse og mikse pakkeposene på egen hånd.

Minsten har blitt 16 år nå, tenk det dere. Hun blomstrer for tiden og er ganske så koselig å være rundt. Det blir lengre og lengre tid mellom hver gang vi krangler, hun er hjelpsom og selvstendig, og får til akkurat det hun vil. Det miste jeg kunne gjøre for henne, var å fortsette med denne koselige juletradisjonen.

Alle de små søte reinsdyrpakkene ble som vanlig hengte opp på det tykke tauet som henger fra taket. I tauet er det knyttet inn tretten ringer. En ring til kroken i taket og de andre tolv fikk altså to og to pakker på seg. Tauet har derimot blitt pimpet opp siden sist. Far i huset er nemlig noe i overkant glad i lys, så en fin lyslenke ble tvunnet rundt det.

Nå føler jeg at juleforberedelsene er skikkelig i gang, dere. Jeg har ikke som mål å bli ferdig med alt på lenge ennå, men sørger for at det kommer litt på plass hver dag. Stresser ikke, har hele roa, veit jo at det uansett blir jul til slutt ❤️

Overraskelsesfest!

Mille var overbevist om at hun ikke ville bli feiret på onsdag. Vi forsøkte faktisk å få til et selskap i helgene både før og etter dagen hennes, men aldri før har kalenderen vår vært så travel som i år. Bjørn Erik var i tillegg på landsmøte i Oslo, så Mille fikk den triste beskjeden for lenge siden at det i år kun ble middag og kino med Pelle og meg.

Den fine jentungen vår smilte tappert i dagevis. Hun ville på en måte skåne meg, ikke gi meg dårlig samvittighet for å ikke kunne trylle det året her. Men de som kjenner meg vet jo at jeg får til det meste, og selvsagt var det feiring på gang, men hvorfor ikke holde det helt hemmelig så lenge som mulig?

Det hadde derimot ikke blitt rare festen hvis ikke de rause vennene våre hadde stilt opp. Mille forstod ingen verdens ting, men når den ene etter den andre plutselig dukket opp bare for å gi henne en bursdagsklem, ble hun veldig usikker. For måtte ikke vi gå snart for å rekke den planlagte middagen i byen?

Det var selvsagt ingen middag å rekke, eller film å se, og det ble hun overbevist om da pappaen plutselig prikket henne på ryggen. Da falt hun sammen i krampegråt, gledestårene ville ingen ende ta, og starten på tidenes overraskelsesfest kunne omsider begynne.

Pølsefest er og blir undervurdert. Jeg fatter faktisk ikke hvorfor vi ikke spiser det oftere, og enklere blir det jo ikke. Takket være vårt kjære lokale bakeri, ble det mengder av sukker på oss også. Alt ble tryllet frem fra steder Mille ikke hadde hatt tilgang på i det siste, og hun stod bare der å måpte, for hvordan hadde jeg klart å lage tre lag med gelé uten at hun hadde fått nyss i det.

Jeg så Mille hadde litt problemer med å omstille seg fra den nedstemte følelsen av å mer eller mindre skulle hoppe over feiring av henne, men gleden kom etterhvert, og dagen kunne ikke blitt bedre. “Den fineste dagen i mitt liv”, ble igjen nevnt, og den rykende ferske 16-åringen sovnet med et stort smil den kvelden ❤️

Pelle hadde nok den morsomste gaven…Mille elsker nemlig iskaffe, og som dere ser, det fikk hun.

Jeg takket bakeren for at slike som han faktisk finnes, ofr jeg kan jo ikke bake. Han sa det aldri var for seint å begynne, men hvorfor skulle jeg det? Jeg har jo han, thihiii.

Klart den tre- og firbeinte måtte bades for anledningen.

Jeg ler ennå av Tilla Marie som trodde vi ikke så henne når hun lekte gjemsel med tante Gitte. 

Her har snuppa funnet seg nok et gjemmested.