Konfirmasjonsfesten – minner for livet

Familie + venner + fest = minner for livet ❤️

Det lå lenge i lufta at konfirmasjonen måtte avlyses nok en gang, men plutselig var koronasmitten under kontroll, i hvert fall her i Stavanger. Vi fikk endelig grønt lys, konfirmasjonen kunne gjennomføres og det var duket for fest.

Før jeg går videre, så må jeg nok en gang få takke alle som stod på for at denne dagens skulle bli helt perfekt. Jeg synes det er vanskelig å be om hjelp, og jeg er heller ikke så flink til å takke ja når folk spør om de kan gjøre noe for meg, men gudskjelov så har jeg venner og familie som tar seg til rette og trår til der det trengs uten at jeg trenger å si noe. For å si det sånn, jeg har takknemlighetsgjeld til alle nå, for makan til stå på vilje på gjengen min skal man leite lenge etter. De ordnet lokale, bar bord og stoler, pyntet, lagde mat, bakte og serverte, og jeg er altså så himla lykkelige over å ha slike fine folk rundt meg. Så et tips til dere alle som nå står ovenfor en konfirmasjon: Takk “ja” når du blir tilbudt hjelp og hvis mulig, inviterer hele vennegjengen til festen. Det er nemlig godt å ha de du til daglig har med deg i hverdagen rundt deg på en så viktig dag. De skaper en lekende god stemning rundt den store dagen og det er også kjekt for en gangs skyld å la familie og venner få møtes.

Mille var i ekstase. Hun så frem til alt som skulle skje. Gledet seg til å ta på seg den nye bunaden, kirke seremonien, ta i mot gjestene, maten og til og med å holde tale. Mille er som sagt en fest i seg selv, og hun storkoste seg i rollen som vertinne. Midtpunkt for en dag, hun var virkelig i sitt ess ❤️ 

Det var forresten viktig for meg å være til stedet hele tiden denne dagen, så jeg tok ikke mer enn et par hundre bilder selv, men jeg hadde hyrt inn Malin i stallen som fotograf for anledningen, hun er nemlig dyktig, og i tillegg tok Kristin og Terje plenty av bilder. Jeg hadde derfor nærmere tusen bilder å gå igjennom, så derfor har dette tatt tid. Jeg har derimot storkost meg, virkelig mimret og ledd. Så bær over med meg dere, dette ble litt av et bildebonzana, skikkelig bildedryss.   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Syvende Himmel

Om ikke så alt for lenge tar trioen her hjemme helg. Bjørn Erik har akkurat kjørt for å hente Mille og Poppy i stallen, og jeg tenker det skal bli godt for minstemann å komme ut av alle lagene med ull, hoppe i dusjen og etterhvert ikle seg kosedress og tøfler. Ellers så må jeg få nevne hvor glade vi ble når støpingen av baderomsgulvet plutselig ble fremskyndet i dag. Nå er det endelig gjort, og da øyner vi faktisk en mulighet til at det blir ferdig i løpet av måneden.

Jeg skulle egentlig ikke ha shoppet noe som helst nå, det nye badet trenger hver bidige krone vi har til overs og litt til, men jeg hadde noen gavekort til overs, miksa og triksa litt med dem, så da var kysten klar. Det hjalp også godt at julekjolen jeg har hatt på ønskelista mi lenge nå plutselig kom på 50% salg. Da var jeg jammen meg ikke sein med å komme meg så fort jeg kunne til byen før det eventuelt ble for seint og alt var borte vekk. Vi er nemlig mange som elsker alle de fargeglade kreasjonene “Syvende Himmel” har å by på, og det er ikke hver dag man kan gjøre slikt et stort kupp.

Det var reine andakten å få hoppe inn i kjolen, og jeg prøvde den flere ganger i tre forskjellige størrelser bare for å være helt sikker på hvilken jeg virkelig ville ha. Svingte meg rundt mens jeg sang “se min kjole, den er full av nisser”. Nisser, juletrær og røde sopper med en stor sløyfe i halsen, kan det bli mer julete?

Det var nesten så jeg hadde lyst til å hinkehoppe tilbake til bilen etterpå, med den fineste kjolen pakket inn i nydelig silkepapir. Gjett om jeg gleder meg til neste år? Da skal jeg be jentene på julelunsj og spre juleglede og god stemning mens jeg svinser rundt i denne drømmen av en kjole.

Sjekk ut det nydelige kjolemønsteret.

 

Jeg har rydda…igjen!

Til jul i forfjor, altså i 2019 fikk jeg pose på pose med deilig krydder av mamma til jul. Kjempekjekk gave å få,. men jeg stua det derimot langt inn i krydderskapet, på øverste hylle, og der har det stått urørt til nå, helt glemt bort.

Nå kom jeg derimot over noen smarte glass på Ikea med lokk med to åpninger. En til å drysse med og en til å helle. Helt perfekte for alle mine ubrukte krydderposer. Etter en runde i oppvaskemaskinen ble den ene etter den andre fylt opp til randen med deilig spennende kryddermikser, og Bjørn Erik ordnet runde klistreetiketter til meg på printeren.

I tillegg til å få dette på plass gikk jeg gjennom alle hyllene i skapet og kastet alt gammalt, alt som var gått ut på dato gikk rett i søpla. For hvor mange halvtomme karry krydderglass trenger man egentlig?

Føler noen av dere også for å rydde og ordne ting nå på nyåret? Dette er veldig typisk meg. Starter alltid med frisk mot på det ene prosjektet etter det andre, men det går som regel fort over.  

Ble ganske fint, ikke sant?

Nok et mesterverk av flinkeste Randi

Nå er jeg virkelig i slaget her dere. Har blitt inspirert til å blogge flere dager på rad, og jeg kjenner jeg elsker det. Jeg har sagt det før og sier det igjen, det er ekstremt viktig for meg å ha noe eget å holde på med hver dag, og jeg koser meg virkelig når jeg får brukt kameraet litt for så og sette meg ned med Macén og skrive litt.

Jeg er snart i mål med alle konfirmasjonsbildene fra den store dagen til Mille, men jeg tenkte å vise dere korthilsningen Mille fikk av meg og Bjørn Erik. Jeg elsker som sagt kort, har tatt vare på alt til alle ungene, Bjørn Erik og meg selv, så til denne spesielle dagen ble det viktig å finne på noe ekstra. Det er mye fint å få kjøpt, konfirmasjonskortene er ikke som den gangen jeg skulle i ilden, men igjen tok jeg kontakt med min venninne Randi som lager de flotteste kreasjoner.

Jeg er altså så glad for at det finnes så flinke folk der ute som spesialiserer seg på slikt, og Randi var ikke vanskelig å be. Hun spurte om jeg hadde noen ønsker, noen temaer som burde være med, men jeg stolte som vanlig blindt på at hun fant ut av det på egenhånd. Dere husker kanskje det nydelige navnedagkortet hun laget til Falk i fjor? Det var helt himmelsk fint, se gjerne her. Det må derimot nevnes at hun hadde noen spørsmål rundt selve bunaden Mille skulle få, og jammen fikk hun til å tegne både broderi og sølje. 

Jeg synes kortet ble helt nydelig, reine kunstverket, er dere ikke enig??

Radarparet Mille og Poppy

Den vesle Bolognese hunden Poppy har rukket å bli 9 måneder, og hun og Mille har virkelig blitt et morsomt og kjærlig radarpar. Ser man Mille så er Poppy garantert like i nærheten, de er sammen hele tiden unntatt timene Mille er på skolen. Rett før Mille kommer hjem derifra, legger Poppy seg lengtene i vinduskarmen og ser etter henne, og det er reine festen når Poppy blir løftet opp i armene hennes igjen.

Månedene med Poppy har vært reine drømmen. Hun var som sagt stuerein etter få uker og er nokså lettlært når det kommer til lydighet også. Ydmyk mot alle hun møter på sin vei, og en skikkelig koseklump for alle som har tid til overs for henne. I tillegg er hun verdens beste selskap for Mille i stallen. Jeg trodde først det ville bli et problem å ha henne der den tiden Mille rir, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg, for da legger hun seg bare ned for å sove på en stol til hun er ferdig.

Poppy er antagelig den snilleste hunden jeg noensinne har vært borti. Min Pippi er også en engel, men hun trengte tre ganger så mye trening og terping på lydighet som Poppy. I tillegg så gneldrer Pippi litt, hun er tross alt en terrier, men det gjør ikke Poppy. Hun kan kanskje gi fra seg tre bjeff i det noen ringer på døra, men det synes jeg er helt innafor.

I dag hadde Mille fri fra hesten sin Sol i stallen, for vi har som sagt fått oss ny fôrvert. Hun har allikevel ikke helt fri, for timene flyr fort når det kommer til pelsstell av en Bolognese. Det har derfor vært litt hyling ute på kjøkkenet i en drøy time nå, og ennå mer misnøye når neglesaksen ble funnet frem. Poppy liker det ikke, men jeg synes allikevel hun har blitt bedre. Hun må uansett finne seg i det, for Mille vil overhodet ikke klippe pelsen helt ned og miste muligheten til å gå på utstilling med henne. Hun har meldt seg inn i NKK (Norsk Kennel Klub), og håper med litt mer trening at hun en dag kan få prøve seg i ringen. Spør du meg, så tror jeg hun får til det også, for ingenting stopper den jentungen der ❤️

Ennå ikke lei ✨

Jeg ser det er mange som er i gang med å rydde bort jula nå. Ikke urimelig i det hele tatt, men vi koser oss nok med herligheten et par dager til. For jeg har overhodet ikke hastverk med å ta grep om hverdagen riktig ennå, og det virker som om Bjørn Erik og Mille er ganske avslappa til det de også. Vel, vi har faktisk holdt oss unna snop og søtsaker (halleluja, i hele to dager), en bragd til oss å være, og i tillegg har vi vært ute og rørt på oss. Så litt gira er vi vel med å komme i gang med en noe sunnere hverdag.

Det gikk forresten bra med alle koronatestene våre. Alle var negative. Det kom vel egentlig ikke som en overraskelse, og godt er det. Så da er det bare å fortsette som før, være forsiktige. 

I skrivende stund sitter han far og følger med på ishockey-thrilleren Narvik-Vålerenga, Mille fordyper seg i serien “Teen Wolf” på rommet sitt, og jeg gleder meg til å få tilbake TVén etterpå så jeg kan fortsette å se de nyklekka “Vikings” episodene. For de av dere som er like fan som meg, så har det altså kommet nye HBO episoder fra 11-20 i sesong 6. Skikkelig nervepirrende og helsvart.

Har dere fortsatt litt jul i stua rundt dere, eller begynner dere å bli lei nå? 

En uvanlig start på året

Nytt år, nye muligheter, jeg synes det er godt å begynne med helt blanke ark.

Hadde dere en fin og fredfylt nyttårsfeiring i går? Det hadde i alle fall jeg med den lille trioen min. Egentlig skulle vi vært med to vennepar av oss og deres barn, men siden jeg har vært litt pjusk i det siste, stod vi over. Jeg er egentlig ganske overbevist om at jeg kun er bittelitt forkjøla, men det er ekstremt lav terskel for å teste seg nå, så jeg ble anbefalt å gjøre det. Bjørn Erik og Mille har også hangla litt, så da bestilte legekontoret vårt likesågodt testtime til oss alle tre.

Jeg tror vi alle grudde oss litt, men vi hadde ikke trengt å uro oss. Vi tok test både i hals og i nese og jeg fikk faktisk latterkrampe der en stakket stund etterpå for det kilte altså så i nesa. Alt var unnagjort på 1-2-3, og vi vil få svar på prøvene innen tre dager. I mellomtiden lever vi som om vi er i karantene. 

Igjen ønsker jeg dere alle en riktig godt nytt år ✨

Tar du utfordringen, Dennis?!

God morgen.

Vi har på ingen måte hatt rolige morgninger etter at vi kom hjem fra julefeiringen i Drammen. Mille hadde nemlig et stort ønske om å ta private ridetimer i romjulen, og siden det ikke ble rideleir i år og budsjettet derfor tillot det, fikk hun lov. Jeg kan jo gjenta for dere som kanskje ikke vet det, Mille står altså for de fleste utgifter selv når det kommer til hest. Hun fikk nemlig utbetalt en forsikringssum som liten, som nå forvaltes av fylkesmannen, og hvert år søkes det midler derifra til å drifte hesten hun selv har kjøpt. Hest er som sagt hele livet for Mille, noe fylkesmannen raskt forstod, så dette får hun altså godkjent år etter år. Hun er derimot allerede innforstått med at når hun en gang blir “ung ufør”, da må hun betale de månedlige utgiftene med det å ha hest med de pengene i stedet. Men, men dette ble en digresjon, det jeg ville fram til i begynnelsen her er at vi på ingen måte ligger på latsiden i disse dager, for Mille som liker å ha god tid, har insistert på å være i stallen presis klokken 07 hver dag, så vi har med andre ord vært veldig tidlig påán.

I dag har Mille derimot pause fra Sol. Det er fôrverten vår Thea sin tur i dag, men når det er sagt så overnatter faktisk sistnevnte hos oss nå. Jentene har nemlig fått veldig god kontakt, de snakker timesvis i telefonene hver bidige dag, og nå ville de altså overnatte sammen også. Så ikke bare er “hest er best” en finfin daglig syssel for minsten, det drypper mye annet godt rundt dette også. Mang et langvarig og varmt vennskap har vokst frem, så Bjørn Erik og jeg slutter visstnok aldri å skrive under på at dette med hest er det mest fornuftige vi har funnet på for jentungen vår.

Vet dere forresten hva eldstemannen vår Dennis fikk til jul? Syv små pakker møysommelig pakket inn med et hav av teip og bånd (elsker å irritere ungene med å pakke alt så godt inn at det kreves tålmodighet og etterhvert saks). På pakkelappen ber jeg Dennis om å ta denne morsomme utfordringen meget alvorlig og ansvarsfullt. Jeg ba han altså om å omfavne en ny tradisjon i familien vår, nemlig det å la en rampenisse flytte inn og gjøren førjulstiden for Falk ekstra spennende og morsom i årene som kommer. Det takket han gudskjelov “ja” til, og jeg gleder meg til å se hva dette kan føre til. Jeg tror kanskje Falk er litt for liten neste år også, men som treåring er han helt sikkert mer mottagelig.

I tillegg til å få selve nissen med diverse tilbehør som seng, pysj, dør og en liten strikkegenser fikk han også en liten bok, “Rampenissens julekalender”. På humoristisk vis gir den foreldrene en mulighet til å begynne på denne tradisjonen veldig enkelt. Den forteller deg nemlig hva du trenger av utstyr hver dag, ting du garantert har i huset fra før av, slik at nissen får utført den ene lille uskyldige rampestreken etter den andre frem til jul. Disse små tipsene er hemmelig for de voksne og står bakerst i boken, men ellers så finnes det et kapittel man kan lese for ungene hver dag. Disse forklarer hvorfor rampenissen havner i alle disse “kjedelige” situasjonene gang på gang og hvordan rampenissen har viklet seg inn i en krangel mellom nissene fra Nisseland og fjøsnissene. Bokens små fine fortellinger legger også stor vekt på at julen bør omfavne godhet og kjærlighet. At nisser også kan trenge en påminnelse om at det er dette som er viktig i stedet for å la gaver være det største fokuset.

Jeg synes dette var en fin og morsom gave å gi bort, og det finnes så mye annet tilbehør å få tak i også. Kanskje rampenissen skal få seg en venninne til neste år?

Magisk julaften ✨

God kveld i stugo, kjære dere ❤️

Herremin som vi storkoser oss her i Drammen. Det er ikke til å stikke under en stol at det å ha et barnebarn som dagens store midtpunkt, skaper en magisk høytid. Han sjarmerer oss altså så til de grader i senk, han fineste Falk-mannen vår.

Morgendagen startet med tradisjonell lang julefrokost, alle selvsagt ikledd pysj. Deretter satt og lå vi henslengt overalt her i huset, fortsatt ikledd kosetøy, mens TVén rullet i bakgrunnen med kjente og kjære juleklassikere. Etterhvert hentet vi fineste Mommo og Morten på Grefsen i Oslo, og de ankom akkurat i tide til å få oppleve Falk sitt første møte med julenissen. Det gikk som de fleste andre slike førstegangsmøter, med skrekkblandet fryd. Det er på ingen måte normalt å få en rødkledd fremmed karakter (les Mille) inn i huset, med verdens styggeste maske. For å si det sånn, den ble ikke akkurat bedre av at jeg var nødt til å klippe den til rundt øynene så nissen kunne se hvor han gikk. Den var grim som bare rakkern, men allikevel ikke helt avskrekkende for nissen fikk en bitteliten pekefinger møter pekefinger øyeblikk der med minsten.

Vi gikk alle skrubbsultne til matbordet etterhvert, og avsluttet etegildet med å trille ned trappene her til kosestua med julekaker og gaver. Da stupte en dødstrøtt Falke-mann til sengs mens vi andre ble loset gjennom en og en pakke av en “mamma-Kristin” som virkelig var i støtet den kvelden. Stemningen steg i takt med at timene rullet avsted og plutselig var klokka to om natta. Da var et på tide å få kjørt de “gamle” hjem og etterhvert selv å finne den etterlengta senga, vel vitende om at vi igjen som familie har klart å gjennomføre en varm og innholdsrik julefeiring.

Fortsatt gledelig jul dere ✨

Saus-passeren.

Et meget sjeldent øyeblikk, alle mine fine samlet på en gang.

 

 

 

God jul 🌟

Ja, da var den altså her, dagen vi alle har ventet på så lenge, julaften ❤️

Vi kom oss vel frem til Drammen i går kveld, og jeg er altså så ivrig nå på å stå opp så jeg kan få den etterlengta vesle krabaten i fanget. Falk hadde nemlig for lengst lagt seg når vi kom, så han aner ikke at vi er her, så nå er jeg klar til å ile avsted.

Jeg vil derfor ønske dere alle en hjertelig og inderlig god jul. Måtte den bli fylt med kjærlighet og gode øyeblikk ❤️

Klemmer sendes i fleng, Nina ❤️