Endelig var jentene i armene mine igjen❤️

God lørdag, kjære dere!

Tenk, i går fikk jeg endelig møte venninnene mine igjen. Jeg har ikke sett dem siden februar, så dere kan tro gjensynsgleden var stor.

Egentlig var planen å møtes over en lunsj i byen, men det gikk jo selvsagt ikke med kattunger, valp og det beste av alt, vesle Falk på besøk. Valpen har dessuten ennå ikke vært aleine, og det var hverken tid eller sted å plutselig starte på den læringsprosessen.

Jentene var uansett ikke vanskelige å be hjem i hagen. Værgudene viste seg fra sin beste side, og da fristet det lite å sitte inne på en café. Frokosten ble etterhvert både til lunsj og middag, og siste gjest gikk faktisk ikke før klokka to i natt.

Vi ble etterhvert fem stykker, fineste venninnene mine som jeg setter så stor pris på og er så glad i ❤️

Igjen blir det klem fra prinsen ❤️

Da jeg fikk nyheten om at eldstemannen Dennis og hans kjære Kristin allikevel hadde bestemt seg for å få småtroll, eller i alle fall plutselig stod ovenfor valget, ble jeg overlykkelig. Jeg trodde faktisk ikke på dem der og da, og synes det var verdens dårligste spøk å lire ut av seg, men så viste det seg altså å være sant. Jeg skulle bli farmor, jeg var i lykkerus.

I begynnelsen var jeg usikker på om jeg kom til å klare å treffe småen så ofte, for det er tross alt 60 mil mellom oss, men i dag kan jeg se tilbake på mang en gode stunder. Det er ingen tvil om at vi har fått god kontakt allerede, og jeg må innrømme at jeg er hodestups forelska.

Om få strakser venter jeg faktisk på å få høre et “hallo farmor” i døren her, for i dag kommer den lille trioen på besøk igjen. Det er bare en uke siden sist vi klemte, og i dag får jeg altså muligheten til stjele til meg mange igjen ❤️

 

Aldri vært stoltere!

For en støttemarkering, dere! Aldri noensinne har jeg opplevd større engasjement her i Stavanger by, og jeg kunne ikke vært stoltere.

Det er derimot ikke til å stikke under en stol at flesteparten av de som møtte opp var av den yngre garde. Så det finnes med andre ord lys i tunnelen. Jeg tror på den kommende generasjonen, de er ekstremt reflekterte.

Den systematiske rasismen har nådd sitt bristepunkt, det er på tide å agere. Det foregår masseprotester i hele verden, og vi i lille Stavanger kan også si i fra.

Den fredelige støttemarkeringen i solidaritet med politidrepte George Floyd i Byparken i dag, var helt nødvendig. “Black Lives Matter” 

Ord blir fattige, jeg lar heller bildene tale for seg selv.

Over 8 minutter i stillhet sittende på kne…

Poppy fikk møte bessen ❤️

Tenk at det faktisk er hele 5 år siden vi mistet bessen. Det kjennes fortsatt ut som om det var i går, men livet går som sagt videre…i en rasende fart.

Jeg forsøker å besøke grava så ofte jeg kan. Tar først turen til bessen på Grefsen, og så drar jeg som regel videre til Ullevål der mine besteforeldre ligger. Jeg liker det. Får en indre ro hver bidige gang, og det gjør godt. Godt å få luftet luftet alt man har på hjertet. Fortelle om hva som skjer med meg og alle mine, og om verdensbildet generelt. 

Mille synes det er vanskelig, men jeg får henne allikevel med. Denne gangen synes hun faktisk det var litt koselig for en gangs skyld også. For hun hadde som sagt en overraskelse hun ville fortelle om.

“Mommo har gitt meg en nydelig valp i konfirmasjonsgave. Tenk at jeg har fått akkurat den samme fine gaven som mamma fikk den gangen hun konfirmerte seg. Ei nydelig Bolognese jente, og i dag er hun akkurat 8 uker. Jeg er så lykkelig, og klarer nesten ikke å fatte dette fine som skjer med meg” 

Ok dere, der kom tårene mine, samtidig som tårene til Mille også rant, og Poppy, jo hun ville bare leke i den nye jorden og blomstene vi hadde plantet. Blomstene som vi forsøkte å lage en slags hjerteformasjon ut av. Rosa hjerte og etterhvert kommer den blå kantlobeliaen også til å spire.

Det er sårt, det er vondt, men det stikker ikke like dypt som forrige gang vi var der. Minnene vokser, mens smertene avtar. For alle vi som fortsatt har livet så kjært, har det bra. Til tross for at verden rundt oss gråter, så kjenner vi på en takknemlighet av vi tross alt er heldige. Livet smiler ❤️

 

❤️ ❤️ ❤️

Mille + Poppy = ❤️

Da kan den lenge skjulte hemmeligheten endelig se dagens lys. Dere kan tro vi har ei lykkelig Mille-mor her nå. Hun har nemlig blitt eier av verdens skjønneste lille Bolognese valp. En stor drøm har gått i oppfyllelse og hun mener selv at hun nå er verdens heldigste 14-åring, og at hun fra nå av aldri noensinne mer, skal be om noe verdens ting.

Mille har nok hatt et stort ønske om egen hund helt siden hun kunne snakke. Vi som familie har jo fineste Pippi fra før av, en Yorkshire Terrier på snart 9 år, men de som kjenner denne rasen vet at den ofte knytter seg til en person. Hun er nok min lille hjerteknuser som følger meg hvorhen jeg går, og vil som sagt helst ikke ferdes noe sted uten meg på slep.

Så til alle dere som trodde vi skulle flytte, der tok dere feil. Så drastiske er vi ikke, men jeg mener nå allikevel at det er ganske så stort å få en ny firbeint i hus. Mille har en stor jobb fremfor seg nå, det blir en hektisk sommer for henne med hest, hund, fugler og kattunger, men vi foreldre er selvsagt der for å bistå med all den hjelpen hun måtte trenge.

Lille Poppy har vært planlagt en evighet. Hun har vært påtenkt i nærmere to år, og er faktisk en gave fra min mamma, kjære mommo. En kjærkomment konfirmasjonsgave, som egentlig skulle vært overrekt 9. mai i form av et bilde  med alt av familie og venner til stedet. Det skjærte seg selvsagt siden konfirmasjonene ble utsatt, så da dere, ble gaven i form av lille Poppy overlevert i går.

Mille ante ingen verdens ting. Bjørn Erik og jeg sa vi skulle overraske mommo med en litt for tidlig bursdagspresangen i form av en Goggle Nest Hub, men det var selvsagt et skalkesjul. Vi gjorde faktisk det noe seinere på dagen, men den egentlig seansen som fant sted oppe på Trollvann, ble selvsagt mye mer overveldende og rørende. Øyeblikket var rett og slett magisk. Mommo sa hun hadde glemt drikken til pikniken vi skulla ha, men i stedet skulle hun altså hente den vesle valpen. Den ble varsomt og sovende lagt i en kurv, og resten av hendelsen kan dere jo egentlig se på bildene her. Kjærlighet ved første blikk.

Mille + Poppy = ❤️   

Da var det på tide å ta et siste farvel med oppdretter Kristin.

🐾 ❤️ 🐾

Gammelt ble som helt nytt!

Helg igjen jo, kjære dere!

Jeg hadde egentlig veldig lyst til å nyte hagen vår nå i finværet, men vi er som sagt på vei ut på et nytt eventyr som kommer til å forandre hverdagen vår gledelig fremover. Det er fortsatt veldig hemmelig, rett og slett fordi noen av familiemedlemmene våre ikke vet om overraskelsen riktig ennå, men i løpet av helgen sprekker lykkeboblen.

Tenk, endelig er han flinke hunken min ferdig med prosjekt “platting”. De to verandaene våre, en foran og bak, har altså blitt slipt ned etter noter, så nå ser de faktisk helt nye ut.

Slik har han gått frem;

  • Plattingene ble høytrykkspylt og skrubba med husvask, all grønske ble fjernet.
  • Alle spikere ble slått ned med hammer og dor for at slipemaskinen ikke skulle komme borti spikerhodene.
  • Leide slipemaskin og grovslipte først med 40 slipepapir etterfulgt av 60.
  • Brukte deretter en håndholt båndsliper til hjørner og der den store slipemaskinen ikke kom til.
  • Beiset så med Jotun Trebitt terrassebeis med svamp. Kun et strøk.

Resultatet ble rett og slett strålende, så nå kan sommeren gjerne komme for fullt.

God pinse 🌸

Jeg trodde egentlig ikke det var mulig å fjerne all den gamle beisen, men joda, med riktig utstyr gikk den av i en fei.

Voilà – se så fint!

I år har det gamle Ikea blomsterstativet fått jordbærblomster.

Vi har bodd i samme hus i 23 år, og først i år fikk jeg plutselig ekstremt lyst på port. Port ble det og det er noe helt spesielt synes jeg å komme hjem til porten sin hver dag. I tillegg så har Bjørn Erik tetta alle de små hullene nederst i hekken med hønsenetting, så lille smula Pippi ikke kan komme seg ut lenger på egenhånd.

 

🌿🌿🌿

Nå har det klikka for meg!

Hei igjen, dere!

Nå har det seriøst klikka for meg. Vel å merke forhåpentligvis på en god måte, men jeg er dønn ærlig når jeg mener det kribler i hele kroppen bare av å høre ordet “Coleus”, altså planten, den gode gamle traveren som fantes i de tusen hjem den gangen jeg var liten.

Takket være Belinda Jakobsen, så har hun faktisk i løpet av ganske så kort tid, klart å åpne øynene til en hel haug av oss planteelskere når det kommer til denne blomsten. Hun har i månedsvis delt sin kjærlighet til denne lettstelte og og til tider fargesprakende herligheten, og den har steget og steget i popularitet. Det har derfor vært helt umulig for meg å få tak i den. 

Jeg var faktisk så desperat her for noen uker siden at jeg ba på mine knær i sosiale medier om det var noen som kunne avse en avlegger til meg, og joda, to fine eksemplarer kom plutselig min vei. De stod lenge i et glass med vann i vinduskarmen til røttene ble kraftige nok til å kunne pottes om, og lyser nå opp kjøkkenet mitt hver bidige dag.

I dag dere, er jeg derimot i ekstase, for i går gjorde jeg tidenes kupp. Jeg kom nemlig over en reklame fra Hageland Edens Have, og tror dere ikke de hadde et hav av forskjellige Coleus planter å velge i? Jeg var selvsagt redd alle var tatt, men ilte av sted og klarte altså å haie til meg seks nydelige varianter. OMG, 6 stykker!

Heldige meg, tenk nå har jeg hele åtte stykker å hvile øynene mine på. Alle noe helt for seg selv, helt unike, stående i vinduskarmen der de liker seg best. Er de ikke fine?

Har dere sett noe så vakkert?

Endelig er denne delen av stua/spisestua komplett. Alle plastikkblomstene har fått fyken, og jeg føler en indre ro.

Sjekk ut hvor store og fine avleggerne jeg fikk for to måneder siden er allerede.

    🌿🌿🌿

#coleus #planter #lettsteltplante #grønthjem

Bjørn Erik kliner til igjen!

God søndags morgen, kjære dere!

Nå skjer det store ting på den 23 år gamle verandaen vår bak. Bjørn Erik er virkelig i siget nå, han står på hver gang finværet gjør det mulig. Plattingen vår bak og for den saks skyld foran også, er under oppussing, og lekehuset skal også få seg et løft i form av ny maling.

Jeg synes derimot han var skikkelig god i går da han heiv seg rundt og boret hull i utebordet vårt og installerte den finfine biopeisen jeg fikk av bestiss til jul. Jeg brukte faktisk peisen mye inne i romjulen, men jeg fikk stadig advarende blikk av han hunken min, for han synes den var alt for skummel med de lange flammene under taklampa vår av fjær. Nå derimot har den virkelig kommet til sin rett.

Bjørn Erik har altså brukt passer og stikksag og laget et hull en halv centimeter større enn selv peisen. Selve underdelen av biopeisen, det sorte partiet, er hengt opp i et patentbånd under boret av stål. Så enkelt og fint gjort, og best av alt, nå slipper han å bekymre seg om bruken av den inne. Det er rart det der, men jo eldre han blir jo mer farlig er alt mellom himmel og jord.

Plattingen bak er langt fra ferdig, og selv om det lå regn i lufta, var jeg nødt til å teste ut herligheten. Det ble ganske så koselig, ikke sant?

 

Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt lenger!

Helg igjen jo!

I dag har vi jentene vært på shopping i byen. Minsten Mille har faktisk ikke dratt minibankkortet sitt siden januar. Både bursdag- og julepresangpenger har brent i en evighet på kontoen hennes, så nå var det på tide å få fornyet garderoben litt, syntes hun.

Mille er på ingen måte ei jente som liker å shoppe. Hun kan ikke fordra det, så det må planlegges nøye hvilke butikker som skal besøkes. Det kommer ikke på tale å “bare stikke innom en sjapp tur” i en til utenom det som er planlagt. I dag gikk turen i fire butikker, akkurat som vi ble enige om, så stemningen var god fra begynnelse til slutt.

De viser seg derimot at hun snuppa mi vil bestemme selv hva hun skal shoppe av klær, og det er faktisk ganske uvant å ikke lenger ha noe jeg skulle ha sagt. Vel, hvis hun hadde kommet dinglende med magetopper eller noe som oste av “sexy” voksen klær, så hadde jeg selvsagt satt foten ned, men ønskene hennes er ganske så uskyldige. Hun ville ha slengbukser, eller helt vide rette ben, og de skulle gjerne være litt høyvann.

Det ble både slengbukse og til min store glede sort slimfit snekkerbukse, men den søte hvite blusen jeg stakk innunder de andre klærne hun hadde med seg inn i prøverommet, ble raskt avvist og nedstemt. Jeg elsket den, men hun synes den var for barnslig, alt for pikeaktig, og måtte derfor raskt fjernes. Jeg fikk derimot grini meg til å ta et bilde av henne med den på, for å vise dere alle hvor nydelig hun var i den…i skarve to sekunder.

Jaja, hva kan jeg si her jeg sitter og smiler. Det er nå litt stas å ha en ungdom som veit hva hun vil ha også da. Hun vokser til, modnes, blitt ei lita ung dame. Så fornøyd der hun stod til slutt og dro bankkortet, insisterte på å få betale alt sjøl. Flinkissen min.

Ønsker der alle en superduper helg, kos dere! 

En uke med deilig påfyll ❤️

Heihei, igjen kjære dere 🌸

Dette blir en bra dag, kjenner jeg. Sola skinner, kattungen legger på seg i rekordfart og jeg skal ha en turfri dag. Det blir selvsagt flere småturer med Pippi-luska, men ikke den higende 10-12.000 skrittsturen. Målet er å få den unnagjort fem dager i uka, må som sagt fortsatt redegjøre for dette for mellomstemannen Pelle, men i dag tar jeg en pause. Jeg har nemlig en hvilepuls som ikke vil under 100 i dag, den gikk opp i 133 bare ved å børste håret, så da tenker jeg kroppen har godt av å hvile. Jeg er under utredning, venter på svar fra blodprøver tatt i forrige uke, og håper som sagt det er stoffskiftet mitt som bøller.

Apropos tur dere, jeg må si jeg savner den aller beste turkompisen min nå. Når Falk er på besøk, så tar jeg nemlig alltid beina fatt og forsvinner ut når han skal sove. Da går vi og går vi rundt om på den nydelige øya vår, og timene flyr avgårde. Vi tar med snacks og drikke, og drøyer i det lengste med å tusle hjemover igjen. Han er alltid så fornøyd der han sitter, selv om vi på akkurat den dagen her gikk ut i storm og kun fire grader. Det ser kanskje idyllisk ut, men som dere vet blir det bitende kaldt når vinden setter inn for fullt her på Vestlandet.

Jeg savner som sagt den lille flokken i Drammen, men jeg har et meget viktig oppdrag og overraskelse på østlandet snart, så vi sees snart igjen. Jeg gleder meg altså så til å få innviet dere i dette nye, men som sagt så drøyer det et par uker til før den store boblen sprekker. Jeg er nødt til å overlate kattungen til Pelle mens vi reiser, og da er det greit at flaskematingen er hver femte time først, ikke hver tredje som nå.

Ha en fortsatt fin dag dere, nyt den ☀️

Denne turen her visste jeg ville bli lang, og siden vi skulle gå en del strekninger langs veien, fikk Pippi med seg senga si under vogna i blåsten.

Hver dag gikk Falk og jeg og besøkte kopplammet Corona. Stor stas, men i disse dager er han derimot tilbake hos bonden for å venne seg seg til å spise kraftfor. Han skal nemlig føres tilbake til flokken sin, og må derfor lære seg å klare seg selv.