Steinkasting på turistene og problematisk bildør…

Denne gangen har vi satt av to hele dager til å være skikkelig turister. Paros skal taes nøyere i øyesyn, vi er skikkelig klare for lokal historie og sightseeing. Bil er leid, med gir, noe som viste seg å bli en liten utfordring…jeg nevner ikke navn.

Vel, utfordringene startet faktisk allerede når vi skulle ta fatt på turen. For Mille og jeg fikk av en eller annen merkelig grunn for oss at dette kun var en 3-dørs bil. At Mille med andre ord var nødt til å gå inn i bilen via hoveddøra ved å få skjøvet frem setet foran, sånn som vi gjorde i “gamle dager”. Snuppeline ollet og bollet på, uffet og akket seg, og jeg, jo jeg stod der og blomstret. Etterhvert kom Bjørn Erik ut, og med et fårete smil lurte han fælt på hvorfor vi ikke brukte bakdøren. Ja, hvorfor gjorde vi ikke det mon tro? Så flaut, ikke visste vi at håndtaket til døra var fin integrert i vinduet. Jaja, da vet vi det, og det var faktisk verdt det, for gud som vi alle lo.

Første stopp for dagen var marmorgruven i Marathi. Marmorutvinning var tidligere en av Paros sin fremste kilde til rikdom. Den var viden kjent og ettertraktet i hele verden på grunn av sin hvite og delvis gjennomsiktige tekstur. I dag ligger gruvedriftene nede over hele øya, men man kan allikevel besøke flere av stedene. Vi dro som sagt til Marathi, og angret ikke et sekund. Det var ikke et menneske å se der, ikke en eneste bil var parkert, så vi trodde lenge det kun var oss til stede. Målet var vel egentlig å ta seg et stykke inn i selve gruven, men jeg som egentlig ikke er særlig redd for edderkopper fikk helt noia da det ene gigantiske edderkoppspinnet dukket opp etter det andre. Jeg hadde heller ikke skikkelig sko på meg, så jeg valgte å stoppe opp litt før de andre. Bjørn Erik og Mille kom seg som sagt inn i gruva, som forresten var bekmørk. Litt skummelt, og for å gjøre det enda litt skumlere begynte duoen min å kaste stein ned i grotta. Lyden av ekko og rullende stein hørtes, men det tok brått slutt da vi plutselig skimtet små lysglimt. Jeg holdt på å daue av skam der jeg stod, og gjorde raskt retrett, for tenkt at vi faktisk stod og kastet stein på de stakkars turistene som var på vei fra det spennende eventyret sitt.

Etter å shoppet nydelig hestesko i marmor av verden gladeste gamle mann, som snakket og snakket på gresk med armer og bein, dro vi videre. Denne gangen til vakre Lefkes. Denne byen ligger ganske så høyt og midt på øya. Den har en nydelig kirke som vi ennå ikke har orket å besøket, rett og slett fordi det er så mye trasking for å komme dit, men vi fikk nå i alle fall spist frokost, lunsj og middag på en gang. Et gigantisk måltid på en restaurant med utsikt over hele den nydelig lille byen.

Det ble ennå et stopp, før sjø og bading kalte, og det var til sommerfuglparken. Vi visste på forhånd at parken kun bestod av en type sommerfugl, og at de sov på det tidspunktet vi var der, men vi ville nå allikevel ta en titt. Var kanskje ikke det mest spennende, det var fort gjort, men vi fikk allikevel med oss to høydepunkter der og da. Nemlig en gledelig nyhet fra en venninne hjemme (fortsatt litt hemmelig) og skype med lille pratesalige Falk. Det er ganske så flott at vi faktisk kan sitte på en benk i en sommerfuglpark på Paros og snakke og le med skøyeren vår hjemme i Norge. Helt herlig!

Gårsdagen ble avsluttet på den mest familievennlige stranda her, Monastiri Beach. Her går og går man med vann til knes i en evighet før man får svømt, så her liker barnefamiliene seg. Her kan man forøvrig også se utendørs kino, noe vi egentlig hadde lyst til, men thrilleren Cape Fear fra 1991 med Robert De Niro var neppe noe for Mille. Vi tok oss derfor heller en blund på stranda i solnedgangen, og var vel egentlig ganske så fornøyde med dagens fangst av opplevelser. Fine Mille-mor har også stor sans for humor har vi funnet ut, for hver gang hun går inn i bilen nå så sier hun:” Se, jeg bare åpner bakdøra jeg”.

To minutter etterpå begynte altså Bjørn Erik og Mille å kaste stein så langt de kunne inn her, helt uvitende om at det faktisk var folk på vei oppover.

Tenk at man allerede for 1700 år siden, dro opp marmor fra denne grotta her. Ganske sprøtt å tenke på, ikke sant? Selveste Napoleon fikk marmor herifra til gravplassen sin.

Frem fra ingenting kom plutselig den karen her frem, og var altså verdens koseligste og stolteste herremann. Vi var ivrige lyttere mens han snakke og snakka om all historien han kunne…på gresk.

Vi trengte selvsagt ikke noe marmor med oss hjem, men synes alle burde legge igjen et liten penge hos han hyggelige karen. 

Vakre Lefkes. Byen ble bygd midt på øya og høyt oppe i terrenget så de gikk fri for piratene som raiden før i tiden.

Kanskje ikke så spennende å se hundrevis av samme sommerfugl art sove, men vi synes nå vi fikk litt lærdom av dette allikevel, og synes det var verdt et lite besøk. 

Gresshoppene kan til tider være nokså irriterende.

Ja sånn ser sommerfuglen ut når den ikke sover.

Kino ute i det fri? De dubber kun de animerte filmene, så vi hadde egentlig lyst til å tilbringe kvelden her med en film, men kveldens valg var for skummel for Mille.

På tide å komme seg hjemover igjen til vakre Nouassa. Vi bor altså kun noen få meter bak kirken dere ser på midten der.

#hellas #paros #lefkes #marmorgruve #monastiribeach #marathi

Er det bare meg som impulsshopper i “saiden”?

Noen har helt sikkert fått med seg at jeg har impulsshoppet…igjen. Av en eller annen grunn så får jeg det nemlig for meg at jeg mååå ha akkurat “DEN” kjolen, for den er sååå fin. Fargerik til tusen, full av pong-ponger og i det nydelige mønsteret langs utringningen er det bitte små speil. En kjole til å dø for, med andre ord. Eller er den kanskje ikke det?

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har gjort akkurat det der. Falt pladask for typiske plagg som egner seg fint i “saiden”, men som blir helt malplasserte hjemme i Norge. Dyr var den også, eller i hvert fall dyr for ei som sjeldent bruker mer enn 500,- på et plagg, og tenk der dere, jeg hadde ikke engang ølbrillene på!

Så i går, var jeg nødt til å få lufta den. Bruke den, så jeg i alle fall kan si at den har vært litt nyttig. Takk gud for at jeg hadde med kort sykkelbukse (låra mine gnisser, så jeg bruker det under kjoler), for denne var nok litt i korteste laget for min del.

Jaja dere, da var i alle fall jeg ferdigshoppa for denne gang. Det er forresten litt stas å tenke på at den ble kjøpt i den samme butikken jeg fant yndlingskjolen min for tre år siden. Tenk, kjolen som i utgangspunktet fikk oss hit til denne øya. Hadde det ikke vært for at vi traff på ei nydelige italiensk dame to ganger på Santorini med en drøm av en kjole, så hadde vi faktisk aldri havnet her på Paros i det hele tatt. Så en god historie rundt dette, blir det jo 🇬🇷

 

#hellas #paros #kjole #fargerik

Wow, tenk om vi hadde gått glipp av det her!

God morgen, kjære dere ☀️

Det er fort gjort å låse seg til en fast rutine. Hvis noe fungerer bra, ja da er vi mennesker av natur tilfredsstilt, og nøyer oss gjerne med det. Vår trio er likedan. Finner vi noe vi liker, da fortsetter vi gjerne med det. Ta for eksempel strandvalgene vi har gjort her nede på Paros. Vi elsker “lille” Santa Maria Beach, det er det ingen tvil om. Vi elsker beliggenheten, at den er litt bortgjemt. Den er liten, derfor veldig sjarmerende, og vannet og sanden er helt perfekt. Så hvorfor prøve å hige etter noe annet, vil vi finne noe bedre?

Bjørn Erik er helt rå på å lese seg opp på stedene vi besøker. Han higer alltid etter noe nytt og spennende, og jammen fikk han fristet både Mille og meg til å være med til Kolymbithres strendene. Bor man i Naoussa by sånn som oss, er det kjekkest å ta båt fra kaia for å komme dit, synes jeg, men man kan også komme dit via buss og bil.

Kolymbithres består av mange små strender. Yndige små viker rad på rad, omgitt av nydelige klippeformasjoner. Det er også veldig barnevennlig der, da det er langgrunt. Her trivdes jeg veldig godt, nesten på lik linje som på yndlingsstranda vår, så hit skal vi garantert igjen. Faktisk allerede i dag, siden vi har gjort avtale, betalt 5 Euro til George, eieren av restauranten som tilhører plassen og som rår over strandstolene vi gjerne vil ha. De pengene får vi igjen når vi lunsjer hos han, så dette var en helt grei avtale synes jeg.

Siste båten hjemover igjen gikk 19:30. Litt i tidligste laget for oss, siden vi liker å få med oss solnedgangen på stranda om kvelden, men båttur i solnedgang var heller ikke så dumt, det var faktisk helt magiskt 🇬🇷

Billetter til båten som tar deg over til Kolymbithres kjøpes på den lille kaia i Naoussa, og har avgang hver halvtime. Overfarten tok ca 20 minutter.

Bjørn Erik er like glad i alle solhattene mine som jeg er i singletene hans…med andre ord, ikke noe særlig begeistra.

Har man med egen parasoll, så kan man legge seg ned hvor som helst. eg så mange valgte å ligge rett på steinene også, siden de i hundrevis av år har blitt slipt ned så fint av bølgene.

Langt der ute, koser flokken min seg.

Endelig fikk jeg tatt i bruk denne geniale “dingsen”. Et lite minihåndkle med tre lommer på hver side. Legges under badehåndkle, og oppi lommene puttet jeg briller, mobil, solkrem, børste, ja alt jeg trengte og vil ha lett tilgjengelig den dagen. Det grønne badehåndkle mitt henger over det blå igjen, så alt holdes skjult.

Dere kan tro vi skvatt da denne karen plutselig satt og skreik på oss fra toppen av en parasollen. Fikk i etterkant vita at dette er “Vito”. Han eies av vedkommende som driver den lille stranda ved siden av vår. Hver ettermiddag kommer Vito flygende på tiggerjakt, eller bitejakt hvis noen blir for nærgående. Det var selvsagt noen som hadde lyst til å erte han litt, men for dere som kjenner meg, så vet dere at jeg ikke tolererer slik oppførsel. Jeg ropte selvsagt høyt “OHHHNOOO”, så da var den “leken” raskt over. Så den fikk sitte fint i fred og stelle vingene sine og gjøre seg til, før den gikk lei og fløy videre.

Kjører man hit på egenhånd, kan man nyte disse plassene ganske så ene og alene. Vi derimot var nødt til å rekke siste båt hjemover igjen, som det forøvrig var veldig god plass på selv om den er liten. 

 

#hellas #kolymbithres #paros #familieferie #sommerferie #strender

Havnen i Naoussa er som en postkort 🇬🇷

På grunn av Mille sin solbrenthet, har vi mer eller mindre holdt oss unna sola de to siste dagene. Men vi har allikevel vært ute dagen lang, fått bada og kost oss der vi bor, og for første gang rakk vi solnedgangen i havna. Det er da man skjønner hvorfor mange mener byen Naoussa her på øya er den vakreste på Paros. Uansett hvor man ser, så er det som klipt ut av et postkort. Det er nesten som hjertet hopper over et slag og man minster pusten.

Vi rusla som sagt ned til byen i åtte-tiden, og etter å ha gått på kryss og tvers i de kjente trange smugene, stod vi nede i havna. Her ligger restaurantene og barene tett i tett, og atmosfæren er til å ta og kjenne på. Det er altså så vakkert, dere, med de små båtene tett i tett foran hvitkalka lave hus.

Vi stoppet ikke opp for å spise, for vi hadde helt andre planer for kvelden, men vi tok oss selvfølgelig tid til å la alt dette nydelige synke inn 🇬🇷

Vi bor fem minutters gange fra kirken på toppen her.

Bjørn Erik nektet Mille og meg å vandre ut på denne muren for å se det lille eldgamle fortet fra 1600-tallet. Han var selvsagt redd for at vi skulle gli når bølgene slo over, men vi skal gjøre det en dag, okke som.

“Venetian Fortress”

 

#hellas #praos #naoussa #havna #familieferie #solnedgang

Ja, sånn går no dagen 🇬🇷

Mens jeg sitter på min faste plass i bakhagen under en gedigen parasoll, ligger folket mitt fortsatt inne og sover. Ytterdøren og verandadøren står på vidt gap, og det eneste man hører er lyden av bølgene som slår innover den lille stranden vår. Dette er nesten for godt til å være sant, livet smiler og jeg kjenner en deilig indre ro bre seg.

Vi skulle egentlig hatt besøk i dag. Besøk av venner fra Stavanger som snart er på vei hjemover til Stavanger igjen, som bor på naboøya Ios. Men de er nok neppe klar for vårt slabbedask liv rundt leiligheten vår. Planen var å vise dem øya, hva den har å tilby, men det passer litt dårlig akkurat nå. Snuppeline har nemlig blitt bittelitt solbrent på beina og føttene, så vi må holde oss unna sola i et par dager. Det er sånt som skjer når vi er på stranda før 12, da hjelper det ikke å smøre seg inn med faktor 50. Vi er rett og slett for bleike for så mange timer på strand og i vann, men klager ikke.

Bjørn Erik er langt inne i boka si, den nærmer seg slutten. Den er visstnok så spennende at han i ny og ne er nødt til å stoppe opp og dele scenariet med oss. Jeg skjønner ingenting av det han prøver å fortelle, men nikker med og sier “wow”. Mille er Mille. Hun fletter hår, er litt på nett og leser bøkene hun leide på biblioteket før vi dro. Når klokka bikker tre, våger hun seg ut i sola igjen. Da rusler hun de fem meterne bort til stranda vår og tar seg en dukkert. Hodet er forresten mer under enn over vann.

Jeg iakttar det hele med knusende ro. Vi sprer oss rundt, er litt her og der, litt alene og i sammen. Vi har ferie, og det kjennes på hele kroppen nå.   

Det blåser deilig i bakhagen vår, så vi starter alltid dagen her.

Mille og jeg foretrekker toast lagd i stekepanna til frokost, mens han far lager seg egg og bacon.

Vi var nok noe overivrig når vi trodde vi kunne være på stranda i over åtte timer så tidlig i ferien. For selv om vi bor under parasollene og smører oss med faktor 50, bades det mye, og våre bleike kropper tåler ikke det.

Vi reserverer alltid bord her på “To Dichti” når vi er på stranden, lille Santa Maria. Gresk kjøkken på sitt beste, maten og servicen er upåklanderlig og de har myyye ost.

Tyri saganaki, pannestekt ost, alles favoritt. Smaker forskjellig hver gang den prøves ut, for grekerne har hele 300 oster å velge i til akkurat det her.

Fetaost stekt i sesamfrø med honning, rett og slett magiskt.

Med brød dyppet i tzatziki (gresk yoghurt, agurk, hvitløk, salt og pepper) med en ostebit på, helt himmelskt.

 

#Nauoussa #paros #hellas #greskmat #familieferie #santamariabeach

Lille bortgjemte Santa Maria 🇬🇷

Vår lille trio er nok ikke noen typiske strandfolk. For å si det sånn, vi jakter ikke på brunfargen, og det har faktisk hendt at vi er bleikere når vi kommer hjem fra ferie enn når vi dro. Allikevel så elsker vi å være på stranda, og er garantert de siste som pakker strandveska og forlater den hver kveld i det sola går ned. 

Her på Paros har vi funnet den perfekte plassen å tilbringe dagen på. Lille Santa Maria, ligger kun ti minutter med buss unna, og busstoppet er rett borti veien her. Stranden er selvsagt merket av på kartet, men da må man være oppmerksom på at det er den “store” stranda med samme navn, ikke vår lille perle.

Det er fort gjort å gå feil, for 99,9% av alle på bussen går av på stasjonen før. Det kan faktisk se ut som om bussen ikke går lenger, men fortvil ikke, den tar deg etterhvert enda lenger utover i ødelandet. På neste stopp, på endestasjonen går man av i veikryss, da ser man ikke stranda, men et skilt viser vei. Etter 250m dukker enda et skilt opp, og etter å ha forsert enn sti lagt med planker, dukker herligheten opp.

Vi fant dette vakre bortgjemte stedet den gangen vi øyhoppet for tre år siden. Det var i september, utenfor sesong når skolen her også hadde startet, og da var det null stress å få seg solseng. Denne gangen er det flust av folk her, så da må man enten komme på ettermiddag rundt 3-4 for å få seg seng, eller gjøre som oss, reservere seng dagen før. Det gjøres ved å spise lunsj på den eneste restauranten her. Man gjør da en avtale med dem om at du vil ha seng dagen etter og i samme slengen reserverer man bord i restauranten. Deretter gjør du utleiefolka oppmerksom på dette når du kommer ned stranda, og da kan man også legge inn et ønske om hvor du vil at sengene dine skal være. Du må derimot være på stranda før 12 dagen etter, hvis ikke gis sengene bort til noen andre. Enkelt, tenker kanskje de fleste nå, men ikke alltid for den gjengen vår, for vi er tross alt noen skikkelige latsabber på ferie.

Under parasollene eller lekende uti vannet på “lille” Santa Maria, finner dere altså oss i dagene fremover. Her blir vi til nest siste buss kommer og henter oss klokken 20:15. Da har sola akkurat gått ned her i sanddynen, men de siste solstrålene følger med oss hele veien hjem. Hjem i en buss fullstappa med leende og energiske ungdommer som kom på på neste stopp. De er alle et herlig skue, og vi smiler til dem der vi sitter på våre nå faste plasser på første rad, skal si livet leker dere 💕

Mille er alltid raskt ute med å slenge seg ned på den senga med mest skygge.

Det skal blåse mye den neste uken og gradestokken er oppi 30 grader, så vannet kjennes faktisk litt kaldt ut med en gang vi går uti. Veldig forfriskende.

Vi lastet alle ned appén Storytel før vi dro, så det blir noen timer med krim på na mor hver dag nå.

☀️ Nina  ☀️

 

#santamariabeach #paros #hellas #sommerferie #bestestrand

Vi sjekker kveldsstemningen i byen…

Den greske vakre øya Paros er og blir en turistøy. Vi støter på noen få skandinavere med spredte mellomrom, men akkurat nå er det flest italienere og steinrike grekere her. Vi i familien Thorsen liker jo egentlig å gå litt mot strømmen, vi er nok ikke så glade i å menge oss med så alt for mange folk, men det er nå allikevel stas å ta seg en tur til byen på kvelden å få i seg en god matbit.

Det tar kun ti minutter å rusle bort til byen, en spasertur vi alle har begynt å like ganske så godt nå. Det er nemlig så mange fine hus og hager her, og etterhvert som vi nærmer oss sentrum, dukker den ene koselige intime restauranten opp etter den andre.

Vi går altså bort en vei, opp en bakke og rundt en kirke, deretter bærer det nedover flotte steintrapper til trange mystiske og vakre smug. Her finner man spennende nisjebutikker, og restaurantene ligger på rekke og rad, det er bare å velge å vrake.

Jeg ser det er mange som pynter seg med fine kjoler og blinkende smykker, det er litt “show off” “look at me”, men vi er de samme her som vi er hjemme. Vi dusjer, grer gjennom håret og hiver på oss noe behagelige klær som ikke strammer over magen. Vi er her kun for å ha ferie. Leve slappedasklivet fra morran til kveld, uten noe form for jåleri. 

Ingen av oss er i shoppingmodus denne gangen, men Mille hadde glemt solbrillene sine hjemme, så noe blir selvsagt med oss hjem hver dag.

Den kvelden her var i vi ekstremt trege med å komme oss avgårde til byen. Klokka var vel nærmere 01 på natta, og til vårt hell var alle restaurantene fortsatt åpne.

Snuppeline var ikke så sulten, så da passet det perfekt med en Gyros.

Varm kanellsnurrkjeks med vaniljeis.

Klem Nina

 

#naoussa #paros #hellas #familietur #bylivet

En god dag ☀️

Vår første hele dag her i Paros startet seint, for denne gjengen her er glade i å sove når de er på ferie. Jeg sov hele åtte timer, de andre ti, så dere kan tro vi alle våknet blide og fornøyde rett over klokka ti.

Bjørn Erik dro i butikken rett borti gata her, og lagde etterhvert ostesmørbrød i stekepanna til hele gjengen. Den ble fortært ute i bakhagen her på hotellet, samtidig som Bjørn Erik forsøkte å lære oss litt gresk. De som driver dette hotellet er nemlig så koselige, og plaprer i vei på gresk til oss hver gang de går forbi, så nå var det på sin plass å lære seg “god morgen”, “god kveld” og “tusen takk”.

Bjørn Erik har forresten for lengst funnet ut hvordan vi skal komme oss til favorittstranda vår her på øya. Bussen går rett borti gata her, og tar oss til endestasjonen på 10-15 minutter.  Det finnes to strender som ligger nesten ved siden av hverandre med navnet Santa Maria. Den lengst bort er minst og er nokså stille og rolig, så her trives vi best.

Vi slo ihjel noen fine timer på Santa Maria, og det passet perfekt å ta 20:15 bussen hjemover igjen. Jeg sørget selvsagt for på at ingen ble solbrente, så i dag bærer det tilbake igjen.

Utsikten fra andre etasjen på hotellet vårt.

Her er min “arbeidsplass” de neste to ukene. Har ikke noe særlig nettverk inne i leiligheten.

Det er stas å se at Mille bruker min gamle strandtunika som jeg kjøpte i Hellas den sommeren hun lå inne i magen min.

Sjekk ut den nye strandbaggen vår. Sommer posen fra Ikea til 30,- passer perfekt til alt strandstæsjet vårt.

☀️ Klem Nina ☀️

 

#hotelcaptainnicolas #paros #santamariabeach #familieferie #sommerferie

Endelig på plass i vakre Paros 🇬🇷

God morgen, kjære dere 🇬🇷

Da har vi altså endelig våknet opp til vår aller første dag her på Paros i vakre Hellas. Captein Nicolas Hotel i fiskelandsbyen Naoussa, ligger kun ti minutters gange fra koselige travle smug hvor alt skjer, så jeg er igjen mektig imponert over hva han fine hunken min får til.

Turen hit gikk kjempefint, og jeg må innrømme at det er deilig for en gang skyld å ikke fly så langt. Vi var grytidlig oppe, Kristin kjørte oss til Sola flyplass allerede klokken 5 i går morges, men selv om vi var tidlig på an, klarte vi å holde koken ganske så seint i går. Det kan kanskje ha noe med at vi traff på herlige kjentfolk allerede på flyplassen, noe som gjorde reisen mye kjekkere. Vi hadde en hel haug å snakke og tøyse om underveis, så på 1-2-3 var vi plutselig fremme. De skulle Ios, og etter at de hoppet av ferjen, var det kun en liten båttur igjen for oss før vi var fremme i paradiset vårt.

Hotellet er spartansk, men helt nydelig, og ligger rett ved en liten sandstrand. Jeg gleder meg noe helt enormt til å utforske nærmiljøet her de neste to ukene. Dette blir garantert bra for den lille flokken vår. Nå legges alt kjas og mas hjemme, for dette skal nytes maksimalt 

 

#paros #hellas #familieferie #barn

 

 

Da var det vår tur 🇬🇷

God morgen, kjære dere!

Da var det endelig vår tur til å ha sommerferie i sammen. Turen går til nydelige Paros, og akkurat nå er det boarding fra Sola med direkte fly til Santorini. 

Tenk det, nå blir det sommer, sol og sand mellom tærne i to hele uker, og mat, mat mat, herlig gresk kjøkken fra morran til kveld. 

Nå er vi sistemann ombord, så jeg må løpe. Vi skrives fra Hellas 🇬🇷

 

#hellas #ferie #familieferie