Gjett hvem som har kjøpt seg sin første bil, mopedbil?

Se på hu her da dere, gjett om hun er stolt ❤️

Tenk at vår kjære Mille snart skal begynne å ta mopedlappen. Vi gjorde som vi først planla, gikk til legen vår og snakket om Mille og hennes syndrom med tanke på det å begynne. Legen gikk igjennom noen tester og spørsmål, og ga henne altså tommelen opp. Vi fikk med attest på at det var ok, og så begynte ballen å rulle. Dere kan tro det var ei som plutselig fikk hastverk med å sette i gang.

Mille er nå meldt opp på å ta selve mopedbil sertifikatet. Det er obligatorisk og består av grunnleggende kjøretøy behandling, kjøring i trafikken, sikkerhetskurs og til slutt teoriprøve. Siden Mille ikke er vant til slikt press, har vi gitt beskjed til kjøreskolen om tilstanden hennes. De har gode rutiner på å behandle mang en elev individuelt, så vi håper det blir en god match og at jentungen vår senker skuldrene litt og får dette til på beste vis.

For at Mille skal få den aller beste opplevelsen, var vi og sjekket ut en av de aktuelle bilene vi har lest oss opp på. Det gikk så bra at Mille valgte å kjøpe seg en splitter ny en der og da. Hun har nemlig fortsatt igjen penger fra forsikringen sin, og synes helt klart det var innafor at noe går til bil også, ikke bare hest, hest og atter hest.

MEV City mopedbil, maks 45 km/t
– 100% elektrisk
– 2 seter
– varmeapparat
– ca. 10 mil rekkevidde
– panoramatak
– elektriske vinduer
– ryggekamera
– HIFI anlegg
– LCD skjerm
– 12v sigarett tenner
– varme i front og bakvindu
– varmeanlegg
– fjernopplåsing av dører

Tenk det da dere, jentungen vår har kjøpt seg bil, og hun svever derfor på en stor, stolt og spennende sky for tiden. For det er ikke til å stikke under en stol at dette er noe skummelt. Det er derimot noe betryggende at hun må holde seg unna motorveiene og disse evinnelige lange tunnelene vi har fått. I stedet for å uroe oss for mye, tenker vi på hvor befriende dette må være for henne. Hun kan slutte å bli kjørt frem og tilbake fra skolen og stallen, slutte å være avhengig av andre. Dette blir helt klart utrolig godt for henne, en helt ny hverdag.

Gratulerer så mye med ny snerten fin liten bil, du fineste jenta vår ❤️

Soltak har den også.

 

Det var overveldende, hardt, sexy, himmelsk og glitter overalt ⚓️

Hei, hei, her er jeg igjen kjære dere!

Vi har vært på jomfrutur til Hamburg, altså mitt og Bjørn Erik sitt første Turbojugend treff i St. Pauli. Vi har hørt om denne elleville turen i åresvis, og endelig var det altså vår tur å få oppleve St. Pauli & Weltturbojugendtage (WTJT).

Det var et fyrverkeri av en fest fra begynnelse til slutt, egentlig fra torsdag til lørdag, men for mange startet den flere dager i forveien og varte i alle fall til søndag, eller til mandag som for oss. Jeg ble faktisk litt smågrinete allerede i begynnelsen av uken, for flere og flere proklamerte sin ankomst mange dager i forveien av eventen, og for dere som kjenner meg, så vet dere at jeg er livredd for å gå glipp av noe moro.

Jaja, så gikk vi kanskje glipp av noe, men ikke så alt for mye, for søvn kunne vi tross alt sørge for når vi kom hjem igjen. Så vi beit tenna sammen fra første stund, og dro ut på det ene eventyret etter det andre. Møtte gode gamle venner, sanket mange nye og fikk et skikkelig innblikk i hva Turbojugend faktisk står for og hva de får til. La meg få nevne noen stikkord: Turbonegro, samhold, musikk, konserter, glitter, vennskap, pizza, patcher, nakne romper, korte shortser, minigolf, fotoboks, skjegg, pinup, båttur, pupper, øl, band, sang, karakoke, Rock ‘n’ Roll, junk food og klemmer, faktisk mange gode lange klemmer, hva mer kan man ønske seg?

Vi hadde det altså så gøy dere. Vi lekte og kosa oss fra morgen til kveld, og fikk til og med til å døgne en av dagene så vi fikk vært med på å ta gruppebilde klokken seks om morgenen på Hamburg Fischmarkt.

Alt klaffet, både kroppen og været viste seg fra sin aller beste side. Dette var så oppfriskende at vi faktisk bestilte hotell nå og går for St. Pauli & Weltturbojugendtage 2023. Herrefred som jeg gleder meg allerede ⚓️

Lå oss først ta en kort gjennomgang av hva Turbojugend egentlig er dere;

 ⚓️ Bildedryss ⚓️

Jeg hadde over lengre tid fått med meg at kofferter ikke kom frem i tide, så TJ jakka var selvsagt ved min side hele tiden.

Det offisielle programmet;

Ja, da var vi altså endelig i gang!

Noen hadde helt klart større divanykker enn andre.

Det pågikk en hel den i fotball sjappa til St. Pauli. Øl kostet ingenting, men man putte gjerne en peng eller to i krukka som gikk til Ukraina. Det gikk også en hatt rundt og samlet inn litt til bandene som opptrådte.

Nina doesn’t share candyfloss!

We did it!

Looking forward to see you all again next year ❤️

Knalldag på date i egen by med minsten ❤️

God helg, kjære dere.

Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.

Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.

Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.

Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.

God helg dere, nyt ❤️

PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️

Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.

 

Kjole utfordring dag 2 💃

Hallaisen daisen!

Kjoleeventyret fortsetter på dag to, og jeg jubler. Flere og flere sender meg nemlig bilder av dagens kjolevalg og innrømmer ofte at plaggene sjeldent blir brukt. Så synd, for det er som Bjørn Erik sier:”Dere damer stråler helt klart litt ekstra når dere pynter dere med kjole, I løøøve it!”.

Gårsdagens kjole var et skikkelig bomkjøp for 3-4 år siden. Impulskjøpt etter å ha blitt bombardert med “browser cookies” av billige kjoler på nett. Dere vet de noe usikre leverandørene som leverer noe helt annet enn det bildene forteller oss. Særlig når det kommer til størrelser. Deres XL er gjerne en M her hjemme, og selv om man bestiller 3XL, så får man så vidt kjolene over puppene.

Bjørn Erik kan ikke fordra disse kjøpene, men når det er sagt så er nok han en flittigere shopper fra Kina enn meg. Så et slikt kjolebomkjøp i ny og ne får han bare tåle. Denne kjolen fikk jeg altså ikke på meg, så derfor forsvant den raskt opp på loftet med sine medsøstre. Nå derimot er den rett og slett en innertier synes jeg, og særlig med tanke på at den kostet under to hundre kroner. Jeg må derimot fortsatt tåle følgende frase fra gubben:” Javel, shoppet ny kjole…igjen?”. Hvorpå jeg har standardsvaret klart:” Denne?! Nei, nei, nei, den kom i hus for flere år siden…men da passet den ikke”. Hmmm, vet ikke helt om han alltid kjøper det, men denne gangen var det altså helt sant.

En ukes koselig utfordring – blir du med?

Heihei!

Nå trengte jeg noe å pusle med dere. Trengte motivasjon og inspirasjon til å finne på noe. Så hva med å gjøre som for to år siden, ta utfordringen med å gå i kjole hver dag i en uke?

Jøss, tenker sikkert mange nå, er det en vanskelig utfordring det da? Nei, kanskje ikke, det er garantert mange som elsker det og går i kjole titt og ofte, men av erfaring fra sist gang jeg kjørte en slik “challenged”, er det mange som dytter kjolene de har langt inn i skapet og glemmer at de har dem. Nå har vi altså en god unnskyldningen til å finne de frem igjen og stolt danse oss gjennom dagene så skjørtet flagrer.

Denne utfordringen kjører jeg på snappen (ninasprell) min nå, og det er altså så koselig å åpne den ene meldingen etter den andre med bilder av vakre og stolte bærer av den ene fine kjolen etter den andre. Folk synes det er gøy med en utfordring som hverken handler om å trene eller hva de døtter i seg. Dette koster oss hverken svette, tårer eller energi, det er rett og slett bare kos.

På dagens første kjoledag valgte jeg en rosa drøm jeg har fått av min kjære svigerdatteren. Det er Elsa Fredrikke design, og de av dere som har fulgt meg en stund nå vet at jeg elsker “Høst & Vår” plaggene. Denne kjolen har alt. Nydelig farge, detaljrikt stoff med mønster, morsom knyting i siden med en ring og en helt spesiell gjennomsiktig rygg. Jeg rett og slett elsker den, og det var virkelig på tide å få luftet den for aller første gang.

Noe av det kjekkeste med denne utfordringen er at jeg også får tørket støv av kameraet mitt igjen. Denne gangen valgte jeg å ta det med i stallen, og dere kan tro det var noen som lo godt når jeg tilbød meg å møkke for de som red. Jaja, jeg var vel kanskje ikke kledd for det, men det var i alle helt nydelig å få lukte på Sol igjen og ikke minst se minsten Mille og hun i aksjon igjen. De er altså så fine i sammen ❤️

Dennis sin dag ❤️

Eldstemann, prinsen vår blir 31 år i dag 🇳🇴

Det blåser i alle retninger rundt gutten vår for tiden. Han er en opptatt ung mann som lever ut drømmene sine. I dag var det derimot tid for bursdagsfeiring igjen, og vi var alle glade for at han satte ned tempoet for en stakket stund og kom hjem til mamsen og papsen for å ta seg en liten pust i bakken.

Ønskematen ble servert og i tillegg hadde han bestilt seg kake. Selvsagt ikke fra meg som overhodet ikke kan bake, men fra vår alles fine Vibecke. Vibecke med familie dukket opp med kake og broder Pelle og hans Camilla stakk innom, og stemningen rundt bordet steg med latteren.

Kjære gutten vår, gratulerer så mye med dagen. Det var godt å se deg. Godt å klemme deg og høre deg le. Det var også fint å se deg krølle deg sammen på sofaen under pleddet og etterhvert høre deg snorke i takt med pappa sine heiarop til fotballkampen på TV′n . 

Veldig glad i deg! Klem fra mamma og pappa ❤️

En ellevill helg!

Løddepønk Wakestock Festival 2022, så rått! En minifest på en dag med fire band. Top festivalcamp, med top stemning. Gamle gode venner og helt klart nye bekjentskaper. Hva mer kan man ønske seg? Jo, man kan håpe på fint vær, og sannelig fikk vi det også. Heaven!

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Hele opplegget hørtes sprøtt ut, litt for godt ut til å være sant. En minifestival jeg aldri hadde hørt om før, men med Bjørn Erik sine favorittband “The Dogs” og “Bokassa”. I tillegg så synes BE det var gøy å dra tilbake til gamle trakter, Rykene, han er jo tross alt fra Arendal, han fine sørlendingen min. Det var også et stort pluss at vi hadde fått plass på campingplassen. Vi elsker nemlig å telte, og denne gangen visste vi at vi fikk verdens beste teltnaboer også, nemlig en stor flokk Turbojugend fra nært og fjernt.

Jeg tror jeg skal la bildene under tale for seg selv denne gangen også. Opplevelsen rundt dagen bestod av det ene klimakset etter det andre. Så vet dere hva? Løddepønk Wakestock Festival 2023 er allerede ført opp i kalenderen, for dette vil jeg rett og slett ikke gå glipp av.

Sjekk den varme velkomsten vi alle fikk på teltplassen vi var tildelt.

Turbojugend i skjønn forening. Noen kom allerede dagen i forveien, noe vi så absolutt vil vurdere til neste år.

Her oppstod det helt klart en “situasjon”. Mor ville ut i den vakre åkeren å forevige stemningen…

…men noen hadde helt klart andre planer, og det fikk jeg selvsagt ikke med meg før det var for seint, til alles elleville jubel.

Too good to be true, har dere sett noe så vakkert?

“Wakeboard Band Battle 2022” seieren gikk overlegent til “Chemtrails Oslo”.

Om jeg koste meg? Ehhh, kan man ha det bedre?!

“Camp Abby”

“Chemtrails Oslo”

Jeg får fortsatt vann i munnen når jeg tenker på maten vi ble tilbudt.

“Bokassa” i sikte, mens jeg forsynte meg av det gode kjøkkenet for tredje gang den dagen.

“The Dogs”

“The Dogs” og en ellevill rå Jorun Stiansen. Må innrømme at dette ble en av kveldens store overraskelse for min del. Så ikke den komme.

Turbojugend Denim Den Stavanger takker for en helt rå festivalopplevelse i alldeles vakre omgivelser. Vi gleder oss allerede til neste år.

 

Fineste turkamerat ❤️

God kveld i stugo, dere.

Her hjemme er TVén opptatt med fotballkamp, og vi nyter den nydelige sommerkvelden ved å ha verandadørene åpne på begge sider av huset. Hunder og katter løper inn og ut av hagene så mye vi vil, og vi andre har shuttle trafikk mellom iskremboksen og sofaen. Det er deilig at minsten endelig har sommerferie, helt herlig faktisk å slippe å sette på vekkerklokken. Mille og jeg reiser om litt til Oslo på en liten hotellferie for å oppleve Harry Styles og etterpå går turen til Sørlandet og Løddepønk Wakestockfestival.

Jeg synes det er veldig rart å ikke ha barnebarnet Falk rundt meg til enhver tid nå som vi har sett så mye til han i det siste. Må innrømme at jeg har blitt skikkelig bortskjemt med klemmene hans i det siste. Nå var det derimot tid for etterlengtet ferie på han i Danmark med mamsen og papsen, og kjenner jeg han rett så storkoser han seg som midtpunktet i klatrepark og Legoland. Jeg fant derimot en hel del fine minner på kameraet fra turen han og jeg hadde sist gang jeg var på besøk i Drammen. Vi har gått sammen til Hellashytta tidligere også, men Falk har aldri gått på egne bein dit før. Jeg var litt usikker på om han klarte det denne gangen også, så vi tok med vogna for sikkerhets skyld, men det hadde jeg ikke trengt. Som treåring elsker han å gå selv, og han vil helst dytte vogna si selv også. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og rusle av gårde, eller rettere sagt småløpe, det er det han liker best.

Jeg vil aldri glemme den dagen her. En liten hånd i min. Små skravling, hele veien. Sommerfugler. Blåveis og hvitveis. Maurtuer. Vaffel og Krone-is. Sol ☀️

Dette ble med meg hjem fra USA 🇺🇸

God kveld i stugo, fininger.

Her hjemme lever vi i vår egne lille boble for tiden, for det måtte jo skje en gang at vi også fikk korona. Jeg fikk det nok først og kan nok ha hatt det en hel uke før de andre, og det virker som om alle vi har vært sammen med i det siste også har fått det. Jeg synes derimot det går veldig fint, og vi takker skaperen for at vi alle er grundig vaksinert så vi ikke får det kraftigere enn det her. Det er som å være forkjøla, og det kan vi fint deale med.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lovet å blogge fra USA turen vår, og nå kommer det et innlegg, men kanskje ikke helt det dere har gledet dere mest til. Jeg begynner nemlig i helt feil ende, nemlig med en liten oversikt over hva jeg shoppet med meg hjem. Jeg fatter egentlig ikke at vi hadde tid til å handle noe som helst på den allerede nøye planlagte agendaen vår, men helt tomhendte kom vi altså ikke hjem igjen.

Jeg ser alltid etter ting vi gjerne ikke har her hjemme i Norge, og jeg tror helt klart jeg har funnet noen fine skatter, eller hva synes dere?

Jeg har alltid elsket snekkerbuksene mine, og har en hel haug av dem allerede, men ikke de classy helt vanlige, og heller ingen i shorts.

Vi er alltid på utkikk etter julepynt, og jeg tror jammen meg vi tok med noen ekstra for å gi i julegave også.

Mille og jeg skal på Harry Styles konsert om litt, så denne måtte selvsagt bli med hjem.

Jeg så en kul kis under punk konserten vi var på i San Diego, og sa til Bjørn Erik at jeg ønsket meg samme bukse som han…tenk at vi fant den!

Disse glassene som de drikker av i klassikeren “Hjelp, det er juleferie”, har vært på ønskelista mi i mange år. Frakten har derimot vært like dyr som selve glassene, så det har bydd meg litt i mot å kjøpe de. Nå derimot, bestilte vi de til kompisen vår Dave i Las Vegas, og plukket de opp underveis.

Det er vel ingen som lurer på om vi feirer pride eller ikke. Den hodepryden blinker også, thihiii.

Et kjempekupp, sååå på salg.

Ganske greit å ha eget hårhåndkle som takler fargen min.

Elsker merket Dickies, og i USA så har det vært arbeidstøy i flere tiår. Her hjemme selges de som oftes i skatebutikker og er da selvsagt mye høyere pris.

Faktor 70, gjett om jeg fikk vann i munnen?!

For å slippe for mye rot i veska mi har jeg alltid en liten veske oppi den med “must” ting.

Siden jeg kjøpte Care Bears sko i Mexico, så følte jeg at jeg trengte en t-skjorte med dem også.

 

Stavanger, du er helt rå!

Heihei igjen, kjære dere. Nå sitter jeg her og mimrer over uken som har gått med et stort smil om munnen. Vi har hatt storinnrykk av Turbojugend fra Danmark, Tyskland, Canada, USA, Australia og selvsagt fra vårt kjære moderland. Bjørn Erik og jeg har åpnet hjemme vårt for våre venner og i sammen har vi skapt gode minner for evig og alltid.

Høydepunktet mitt var selvsagt konserten med Guns N´Roses og Turbonegro, men jeg hang meg også på flokken som skulle overvære Judas Priest. Jeg kan med en gang skrive under på at dette ble litt i tyngste laget for min del, men så absolutt noe jeg klarte å komme meg gjennom takket være det lystige laget. Jeg tenker de fleste har godt av å oppleve noe utenfor egne rammer en gang i blant, og med tanke på hvor mange ganger Bjørn Erik har vært med meg på mine favoritter, så skyldte jeg han å vise min interesse.

Jeg hadde store forventninger til Guns N´Roses, og jeg gledet meg altså så til de grader etter å ha fått oppleve en Axl Rose i storform i Barcelona for fire år siden. Jeg skal ikke lyve å si at Mr. Rose til tider ikke ble litt sliten, men da dro Slash en tyve minutters solo på gitaren sin, mens han gikk ut en tur for å hente seg inn igjen. Egentlig helt greit, for er det noe man blir paralysert av, så er det Slash og gitaren hans.

Av erfaring, så håpet jeg altså på en kveld med den ene oppturen etter den andre, og jeg ble på ingen måte skuffet denne gangen heller. Vi stod på femte rad uten noe form for knuffing, og vi var like heldige nå som den gangen i 2018. De spilte i overkant av tre timer og det blir nesten som en liten minifestivaldag i seg sjæl. Nytt og gammelt om hverandre, og da kan man med god samvittighet legge inn do-, pils- og skravlepauser.

I vakker solnedgang med silkerusen like om hjørnet, ble Turbonegro og Guns ´N Rosse den perfekte konsertopplevelsen. Fyttikatta som vi storkoste oss, helt der foran ved scene, med allsang og den karakteristiske vugge dansinga til Mr. Rose. Stavanger på sitt aller beste, åhhh som jeg elsker denne byen, den er helt rå!