Endelig i blanke messingen!

Hei, hei igjen 🇬🇷

I går var vi igjen på plass på Lageri stranden, og denne gangen la vi oss litt mer diskre til. Må si jeg trivdes mye mer litt for oss selv, i stedet for midt i tråkket. For dette er tross alt en nudiststrand, og jeg har egentlig ikke så behov for å slenge rundt på hele meg der absolutt alle liker å bade.

Lageri er den mest utilgjengelige stranden på øya, men så absolutt verdt å pese litt for å finne. Det er best å kjøre bil og parkere enten i den ene eller andre enden av hele den langstrakte bukta. På den nærmeste delen kommer man til nudiststranda mens man i motsatt ende finner folk som liker å ha badetøyet på. Jeg må derimot advare folk mot å kjøre vanlig bil dit, for veien er nokså hullete og steinete. Man må også belage seg på å gå et stykke til begge to, så jeg anbefaler joggesko da terrenget er nokså ulendt.

Jeg har alltid elsket å være litt nudist, men når det er sagt så velger ikke alle på denne stranden å være nakne. Her er det derimot helt innafor å være toppløst, noe en sjeldent ser ellers på greske strender. I tillegg er det mye kjærlighet her, for her tør de homofile å vise seg frem i all sin prakt. Så med andre ord er det høyt under taket og mangfold her, noe vi liker.

Nei nå må jeg ordne meg, har nemlig time klokken ni på torget her til gratis antigen koronatest som kreves når jeg i morgen skal fly innenlands her.

Ønsker dere alle en finfin dag ☀️

 

 

Hu hei hvor det går!

God morgen igjen, kjære dere!

Nå er det ikke mange dagene igjen av denne deilige ferien her nede på Paros, så nå setter vi inn et ekstra gir og forsøker å komme oss opp og ut av dørene her litt tidligere enn vanlig. Vi har også utsatt returnering av vår trofaste venn, beach boogie bilen, for de siste solnedgangene må selvsagt oppleves på stranda.

Noen synes sikkert vi kaster bort litt av ferien med å sove bort de første timene av dagen (les dra oss i senga med mobilen), men vi foretrekker som sagt å være på stranda til åtte-ni om kvelden, så føler ikke vi går glipp av noe. Da er det nemlig få folk igjen der, ofte ingen, og stillheten som da rår der er helt magisk.

Jeg må jo også få nevne at vi har vært på vakre Paros to ganger før, begge gangen med minsten Mille, og da har vi besøkt her bidige krok her. Vi har leid bil og pløyd gjennom alt på “to do” på listene her nede og selvsagt også tatt ferjen over til den lille nabo øya, Antiparos.

Denne gangen har vi altså leita opp den ene fine stranda etter den andre, og da har beach boogien vært god å ha. For Bjørn Erik elsker de uoppmerkede veiene, gjerne de som ikke finnes på noe kart, og da nytter det ikke å kjøre rundt med vanlig bil. Jeg sitter selvsagt da med hjerte i halsen, og krysser alt som krysses kan for at vi kommer frem i god behold, og til nå så har vi jo gjort det.

Min kjære får oss alltid vel frem om morgenen, mens jeg at meg av kveldskjøringen. Jeg klekket tidlig ut planen om å kjøpe strandstol og fylle opp kjølebaggen med øl til han far, for da får jeg være på stranda så lenge jeg vil ☀️

PS! Nå har vi endelig funnet verdens fineste nudiststrand, så da blir det selvsagt så som så med den snapingen, men jeg skal forsøke å filme litt mer i dag uten at jeg blir forvist bort. Følg gjerne med, Snap :ninasprell

Bobledate fra morran til kveld 🇬🇷

God morgen ønskes dere alle fra vakre Paros igjen 🇬🇷

I dag var jeg tidlig på´an. For i forgårs hadde Bjørn Erik lagt opp til boblefest fra morran til kvelds, så da ble det selvsagt å stupe tidlig til sengs i går.

De av dere som kjenner meg godt, vet at jeg ikke liker alkohol. Ikke misforstå, jeg elsker nemlig rusen den gir, men selve alkoholsmaken er pyton. Jeg er også alt for glad i Pepsimax til å bytte ut den med noe annet, men av og til så kliner jeg altså til, og da går jeg virkelig inn for det også.

På fredag lot vi altså beach boogien stå, og startet liksågodt med Mimosa (bobler/juice/isbiter) til frokost. Åhhh, det var faktisk veldig godt dere. Lot nemlig drikken stå og godgjøre seg i flere minutter så isbitene smelta litt, for da dere, da er jeg jammen ikke vanskelig å be med opp til dans.

Dagen gikk deretter som følger: frokost, bobler, backgammon, bystranda, bobler, backgammon, verandaen, bobler, backgammon, sentrum, bobler, bar, bobler, enda en bar, rompedansing, bobler og til slutt masse drinker. Sa jeg “liker ikke alkohol”?

Phuuu, blir nesten litt sliten igjen bare av å tenke på det, men Bjørn Erik og jeg hadde det altså så gøy. Det var også helt magisk å klare å karre seg inn på en av de hotteste barene her. Man må egentlig bestille bord minst en uken i forveien, men takket være hårfargen min, fikk vi innpass. De kjente oss nemlig igjen fra sist gang vi var her, og de var helt imponert over at jeg faktisk klarte å holde denne hårgalskapen ved like. Jaja, moro var det nå i alle fall, selv om vi egentlig ikke passet inn med resten av gjesten som var der, men musikken og som sagt drinkene var helt innafor, så vi var der liksågodt til det stengte klokken tre på natta.

Formen dagen derpå var faktisk ganske så bra, men vi krasjlanda som sagt tidlig i går. Glemte forresten å nevne at Paros-kjolen kom på igjen. Det er jo takket være den at vi faktisk havna på dennne fine øya her for aller første gang under en øyhopping for 5 år siden, kan leses både her og her. Har vært innom kjolebutikken denne gangen også, og selv om mamma har sydd om kjolen et par ganger, kjenner de både den og meg igjen.

Var forresten innom Hellas kategorien min her på bloggen og ser at det faktisk ligger hele 72 innlegg der. Vi elsker Hellas, det er helt sikkert og visst ❤️

Slik bor vi 🇬🇷

Kalimera ☀️

Det er helt merkelig at det allerede har gått en uke her på vakre Paros i Hellas. Vi nyter dagene til det fulle og tar godt vare på hverandre. Lader opp til nok en hektisk hverdag der hjemme, tenk, nå er det ikke mange dagene igjen til minsten begynner på videregående skole.

Noen lurer kanskje på hvordan vi bor? Det er ingen hemmelighet at vi bruke lang tid på å planlegge hver bidige ferie, og denne var intet unntak. Vi liker å bo bra, men ikke så alt for dyrt, så vi saumfarer alt av leiligheter på kryss og tvers. Gjesteomtalene er også viktig å få med seg, og til slutt så dukker gjerne den samme leiligheten opp gang på gang, og da slår vi til.

Det er altså sjeldent vi reiser charter, vi synes det er kjekkest å tråkke vår egen sti, og denne gangen traff vi midt i blinken igjen. Det sa vi sist gang vi var her også, men leiligheten hos Katarina Apartmenst & Studios er altså så fin på så mange måter. Den er stor og lys, har delikat bad med dusj og et lite tekjøkkent med stort kjøleskap/frys. Det aller aller beste med denne leiligheten, er verandaen. Den er megastor, helt på toppen, og vi har hele oversikten over byen. Selv om vi kun er noen trappesteg (maaange trappesteg) fra sentrum, så er det veldig rolig her. Vi bor nemlig i en blindevei, så det er ingen gjennomfart her av festglade mennesker på vei til eller fra byen.

Jeg må forresten også få rose vertinnen som styrer stedet her. Hun er altså så koselig, og spør hver dag om vi trenger noe. Her om dagen lurte vi på hvor vi kunne få kjøpt oss en parasoll til å ha med oss på stranda, og da fant hun liksågodt frem en vi kunne få låne. Her for leden hadde hun også lagt på en stor overmadrass på sengene våre. Det er nemlig enkeltsenger her som vi satte i sammen når vi ankom, og en overmadrass var jammen meg ikke dumt.

Vi er som regel på stranda når det er solnedgang, men har allikevel fått med oss et par nydelig her på verandaen vår også. Jeg har sagt det før, men må få si det igjen, de er noen av de vakreste jeg har opplevd noensinne. Jeg blir faktisk helt målløs.

Nei, nå må jeg komme meg opp av senga så jeg får begynt på dagen. Jeg grugleder meg litt, for jeg har lovet  Bjørn Erik å være med på boblefrokost på verandaen her. I dag lar vi altså beach boggien stå, og tar dagen som den kommer. Det er nesten vindstille her og lovnad om nærmere 40 grader, så jeg regner med at vi etterhvert “ruller” ned på bystranda her og forskanser oss i vannkanten. Deretter skal vi stase oss opp litt tidlig, spise en bedre middag og rusle rundt hånd i hånd og forhåpentligvis fnise mye.

Ønsker dere alle en finfin dag og en superduper helg!
Det hadde forresten vært koselig om dere stakk innom snappen til “Mammabloggerne” i dag. Der finner dere nemlig meg, og selvsagt han finingen min, kjære Bjørn Erik ❤️

Leiligheten vår ligger over seilet dere ser øverst til venstre i bildet.

Trapper, trapper og atter trapper, men kun et steinkast unna leiligheten ligger altså sentrum av Naoussa by med alle sine restauranter, flotte butikker, barer og nattklubber.

 

Vår egen lille perle 🇬🇷

Helt uvirkelig men sant, tenk nå er vi her dere!

Det er ikke bare bare å reise til utlandet nå. Risikofylt til tusen, så diskusjonene var mange og lange før avgjørelsen ble tatt. Det var også en hel del regler å sette seg inn i. Bjørn Erik er derimot, er gull verdt når det kommer til slikt, så til slutt var vi ganske så sikre på at vi hadde alt i boks, turen ble en realitet.

Vi kjørte Stavanger-Oslo, satte bilen igjen hos familie på Jessheim, og booket oss inn på hotellet nærmest Gardemoen flyplass. På avreisedagen stod vi opp 04:00, var klare til å sjekke inn en halv time seinere, og takket være effektive BE gikk det helt knirkefritt. Vi hadde på forhånd mailet inn BE sitt vaksinebevis på at han er fullvaksinert samt min antigen koronatest (gyldig i 48 timer) siden jeg kun har tatt første vaksinedose. I tillegg hadde vi også fylt ut og sendt inn PLF skjemaet (Passenger Locator Form), som Hellas krever. Vi visste også at SAS kun godtar medisinsk munnbind på alle sine reiser. De som hadde på seg fancy tøy munnbind og skulle reise med vårt fly, fikk så øra flagra foran alle oss andre. Det var altså så flaut, særlig når denne infoen stod på alle skjermene rundt oss.

På flyplassen i Athen gikk det også knirkefritt. Jeg var litt usikker der et øyeblikk på om jeg kanskje var nødt til å ta en koronatest til, men etter en liten diskusjon mellom skrankepersonellet ble jeg vinket forbi. “So far so good”, og resten av turen gikk også fint. For å unngå store folkemengder, fant vi oss en stille hvilekrok bortgjemt på flyplassen, og der ble vi til neste fly tok oss videre til selve paradisøya vår, vakre Paros.

Dette er vår tredje tur til Paros, og jo mer vi er her, jo gladere blir vi i stedet. Vi pleier å farte rundt med lokalbussen eller de små båtene når vi skal ut til de flotte strendene her, men de er alltid overfylte når vi skal hjem, så i år var vi nødt til å finne på noe annet. Løsningen ble å leie seg en beach boogie bil til 7000,- for 12 dager. Helt perfekt, for nå kan vi gjøre akkurat hva vi vil og vi slipper å uroe oss for klynger av folk på bussen.

Vi pleier alltid å besøke lille Santa Maria strand når vi er her, men siden vi nå har eget kjøretøy har vi bestemt oss for å utforske helt nye steder. Målet er å finne strender med mindre folk, og jeg tror jammen vi allerede nå har funnet vår egen perle. Stranden Tsoukalia ligger 20 minutter unna, er ubetjent og i løpet av dagen er det gjerne ti mennesker der. Det er en del steiner der, men i selve vannet er det sand og fjellbunn så det trengs ikke badesko. Det er også flere steder på selve stranda kun med sand, så det er ikke noe problem å ligge godt på håndkler.

Vi nyter altså dagene her til det fulle, og gleder oss stort over å skulle være her i hele fjorten dager. Hellas med alle sine spennende øyer er og blir vårt deilige fristed og vakre Paros er enn så lenge vår favoritt ❤️

Ser dere plassen vår langt der borte?

Jeg elsker stranda selv om jeg ikke soler meg. Bor under parasollene eller i vannet med stor solhatt på.

Det blir ikke like mye blogging som før, men er aktiv på Snap (ninasprell) og Instagram (nthorsen), så heng gjerne med dere.

 

❤️ Klem Nina ❤️

Ål you need is love!

Heihei igjen, kjære dere!

I skrivende stund kjører Bjørn Erik og jeg Stavanger-Gardemoen, og for å få tiden til å gå, koser jeg meg med bildene fra ferieuka vår på Topcamp Hallingdal. Det kommer flere innlegg fra den minnerike turen vår, og de blir som det her, bildedryss i massevis.

Det er ingen som drar seg lengre om morran enn hun her. Mille stortrives like mye på telttur som oss. 

Vi lagde langbord mellom teltene og spiste alle måltider i sammen med familien til Jannicke og Vibecke.

Selv om venninne Ranveig, sjefen sjøl, jobbet lange dager, kom hun stadig innom og sjekket at vi oppførte oss. Neida, vi er godt skolert, men det var kjekt å endelig se blidfisen vår igjen.

Et av høydepunktene til ungene våre er teaterforestillling “Tråll”. Sånn passe skummelt, morsomt for både store og små og selvsagt med en skikkelig finfin slutt. Stykket vises to ganger i uka, og minsten vår klarte selvsagt å få med seg begge.

Mille er som sagt storfan av denne gjengen, så når skuespiller Jesper Malm plutselig var å se i restauranten, sneik hun seg til en hilsen (hun er lik mammaen sin der). 

Gjengen vår sier ikke nei til musikkbingo eller quiz, og går alltid inn for å vinne.

Ranveig måtte lage hele 60 milkshake den kvelden her.

Det er en rekke ting å gjøre for de små på dagen, og opplegget rundt ungdommene denne kvelden her falt virkelig i smak for jentene våre. 

På neste års camping skal jeg stjele med meg den lille krabaten her. Dere kan tro jeg ble glad når vi plutselig fikk besøk av trioen fra Drammen.

Ranveig sin Henrik i farta, med hele flokken vår med på lasteplanet.

Aldri kjedelig å vaske opp med han her.

 

Naturens badeland

Hallaisen!

Koronaviruset er og blir noe forferdelig drit, men det finnes faktisk en god ting å trekke frem i all denne elendigheten, nemlig de fantastiske Norgesferiene vi alle har måttet velge i vårt langstrakte flotte fedreland. Jeg tror neppe vi hadde landet i Hallingdal uten denne pandemien, vel vi ble selvsagt lokket av det å ha en venninne som driver dette stedet også, og nå ser det altså ut som om campinglivet en uke hver sommeren blir en tradisjon for meg og noen av oss i venninnegjengen.

Det er heller ingen hemmelighet at alt blir så mye bedre når værgudene også er med oss. Vi har hatt strålende sol fra morran til kveld gjennom hele uken utenom en liten etterlengta regnskur i går, så badetøyet har blitt flittig brukt. Vi har brukt Topcamp Hallingdal sin egne badeplass mest, men det å kjøle seg ned i Gol sitt badeparadis, Glitre Friluftsområde, er også noe jeg kan anbefale.

Dette er naturens eget badeland. Kulper og små stryk i forfriskende klart kaldt vann. Minsten Mille klarte selvsagt å bli tatt av strømmen der et lite øyeblikk, men vannet var jo ikke særlig dypt, så hun tok raskt tilbake kontrollen ved å plante beina i bunnen.

På land rigga oss til rundt en benk, og all verdens god snack og brus ble servert. Da jeg lå der og koste meg på pleddet med minsten Mille ved min side, kom jeg plutselig på gode ungdomsminner fra badeplassen “Stemmern”. Jeg kommer aldri til å glemme disse fine stundene med venninne mine hvor vi badet dagen lang og lå og delte matpakker og saft og leste Tuppen og Lillemor, og etterhvert også bladet Romantikk. Da hadde vi høytlesning og kniste rundt den faste spalten “Mitt første kyss”, så koselig ❤️

 

Vårt ferieparadis

En nydelig god morgen, ønskes dere igjen fra Hallingdal ☀️

Nå må tiden virkelig stoppe opp litt synes jeg, for nå fyker dagene her i Hallingdal Feriepark avgårde så alt for fort. Vi kaster overhodet ikke bort tiden, vi er oppe tidlig og legger oss seint, men ingen av oss 10 campere har lyst å tenke på at det kun er tre dager igjen i dette flotte paradiset.

I forhold til i fjor legger vi lite planer for dagen. Værgudene er så absolutt med oss denne gangen, tenk hele 30 grader i går, så det viktigste er vel egentlig bare å få avkjølt oss litt i ny og ned. Vi har nydelig badeplass rett borti høgget her. Forfriskende fjellvann som vekker en skikkelig opp, og det er stor stas med stupebrett og ikke minst flytebrygge som ungene selvsagt tar som en stor utfordring å svømme frem og tilbake til.

Kveldene går til grilling og plapring rundt langbordet vi har rigget opp mellom teltene, og mens vi voksne holder fortet, fyker ungene rundt omkring. For å si det sånn, ungene kommer til nød innom for å spise litt, og Bjørn Erik og jeg legger oss faktisk før snuppeline kommer ruslende (les fykende på el-sparkesykkel) rett over midnatt. Da skal det nemlig være ro her i leieren, og det overholdes faktisk av alle som bor her. Kanskje ikke så rart, for all denne friske fjellufta tar jo på. Litt søvn innimellom er et absolutt “must”.

Nei nå må jeg avslutte, for Bjørn Erik i gang med egg og bacon og nok en solrik dag er i anmarsj. Jeg fikk også verdens fineste melding akkurat nå, Falk er på vei, og jeg gleder meg altså så til å vise han alt dette fantastiske stedet har å by på.

Vi skrives snart igjen, og husk i morgen snappes det på “Mammabloggerne”, så det blir det mye “live”.

Nyt dagen dere ❤️

 

Gamlisser våkner tidlig fordi de må tisse…

God morgen fininger ☀️

Har dere sett noe så vakkert?

En soloppgang over elva er jammen meg ikke dagligdags, og takket være en blære som melder seg på grytidlig om morran, får jeg oppleve dette magiske helt ene og alene. Jeg kunne selvsagt krøpet inn i armkroken til Bjørn Erik igjen etterpå, men jeg foretrekker faktisk denne morgenstunden i eget selskap.

Endelig er vi altså på plass her i Hallingdal i sammen med våre kjære venner. I år ble vi seks voksne og fire barn, og er vi heldige får vi slått ihjel noen timer med sjefen sjøl her oppe også og hennes bedre halvdel. Det er derimot ekstremt travelt her nå for vår venninne Ranveig og Henrik her i Topcamp Hallingdal, men vi skal så absolutt få til å treffes.

Dette blir garantert en finfin uke. Tre telt tett i telt, med alt ungene kan ønske seg i gå avstand. Når ungene har det bra og stortrives har vi voksne det også prima. Hva mer kan man ønske seg?

Jeg ønsker dere alle en flott start på uken, og hvis ønskelig så følg meg gjerne på:

Snap: ninasprell
Instagram: nthorsen

Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.