Heile hurven skal få…

God morgen!

Langhelgen hos mamma i Oslo nylig gjorde godt. Jeg var nesten ikke ute av huset hennes, foruten om kvelden jeg skulle i bursdagsselskap. I tillegg var jeg innom Grünerløkka for å betale julekalenderen til eldstemannen Dennis (26), pappaen hadde forhåndsbestilt. For fortsatt får heile flokken vår kalendere, og jeg veit sannelig ikke om jeg kommer til å slutte med dette selv om 2/3 har blitt voksne og har flyttet ut for lengst.

Tidligere var det jeg som stod for forberedelsene rundt overraskelsene, men i år har Bjørn Erik tatt over stafettpinnen. Han gjør det enkelt og gir altså Dennis øl-kalender fra Gulating ølutsalg, Pelle er som meg og foretrekker cider og får derfor det og minsten Mille var sjeleglad for sminkekalenderen hun fikk i bursdagen sin under vill jubel fra jentene i klassen sin. Det koster selvsagt litt, men det var kun Dennis sin som gikk på denne månedens budsjett. For sminkekalenderen ble bestilt for over tre måneder siden og alt Pelle fikk i sin hadde vi fra før av etter utallige utenlandsturer, samt en biltur for ikke så lenge siden til nabolandet vårt.

Visste dere forresten at Markveien på Grünerløkka har blitt gågate, i hvert fall på lørdagene? Har det alltid vært sånn? Mamma som kjørte meg opp og ned den dagen, fortalte meg at det var sånn når jeg var liten også og bodde på Torshov. Jeg erindrer vagt at “mommo” og jeg rusla rundt blant koselige blomster-, frukt- og grønnsaksboder, men jeg visste ikke at det var sånn i dag også. Det var altså så utrolig folksomt og koselig å gå den samme stien igjen, og ikke minst å se alle de små nisjebutikker man ikke finner på kjedelige Carl Johan. Hadde jeg visst dette på forhånd hadde jeg insistert på at mamma og jeg heller hadde tatt trikken ned og satt av noen timer til å rusle rundt her, og jeg oppfordrer alle dere i Oslo og omegn om å prioritere dette. Det er kanskje ikke helt som å rusle rundt i skomaker Andersens gate, men jammen meg ikke langt unna…
 

Mille er akkurat hentet av “taxi Erik”, Pippi har fått morgenturen sin og Lala og Mia kommet inn for å varme seg. Det er -3 grader ute, og jeg digger det, men for kattene er det i kaldeste laget å være ute om natta nå. De har derimot luke i verandadøra, så de velger selv hva de vil. Katte-kassa står ennå fremme etter at minsten Mia kom i hus, men jeg ser at det er kun gamlemor Lala på 17 år som bruker den. Nå krøller hun seg fornøyd foran peisen, som snart har fått varmen opp i hele huset.

Ønsker dere alle en finfin torsdag!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #jul

Overskuddsmennesket har tatt seg en pause…

Da var jeg tilbake, etter en bitteliten minibreak. Det har aldri i bloggens fireårige periode skjedd at jeg har tatt meg to dager fri på en uke, men jeg har altså ligget i fosterstilling et helt døgn uten å gjøre noe verdens ting. Fibromyalgien har slått til for fullt. Det brenner i alle ledd og muskler, til og med i fotsålene, så nå måtte jeg rett og slett kaste inn håndkle.

I dag måtte jeg derimot komme meg opp, for Mille hadde tidlig time på Ortopediteknikk. Bjørn Erik er offshore, så jeg beit tenna i sammen og ikledde meg tre lag med ull fra topp til tå, for jeg fryser altså noe inni hampen mye for tiden. Jeg var reine mimmiemammaen der jeg sprada rundt, jeg så helt crazy ut, men jeg takler altså så dårlig å fryse. I tillegg så skulle jeg i stallen rett etterpå, for Mille kan som regel ikke dra i stallen de dagene hun er med støttekontakten sin, og det har mer eller mindre blitt fast hver onsdag nå.

Det er sjeldent vi har så klar og rein himmel helt fri fra skyer og blåst her i Stavanger, så jeg tok ikke sjansen på å vente for lenge med å dra ut til Sol. For fint vær betyr som regel “ut på tur” for oss to, noe jeg verdsetter meget høyt. Det er nesten ingenting som slår en ridetur i så strålende vær. Helt aleine ute i det fri, stille og rolig kun avbrutt av lyden fra hestens høver som treffer bakken. Glemt er alt kjas og mas, og for en stakket stund glemmer jeg også smertene…

 

Nå skal jeg krype under pleddet på sofaen, samtidig som jeg sprengfyrer i peisen. Mille har dratt for å møte Mari, så da ser jeg mitt snitt til å se en episode av “Stranger Things” som alle snakker så varmt om. Jeg går rett på når noen mener jeg bør se ditt eller datt, for jeg kan jo ikke gå glipp av noe.

Skrives igjen i morgen!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #høst #foto #hesterbest

Tre dagers feiring går mot slutten…

Jøss, da var det jo mandag igjen, dere!

Denne helgen har vi lagt bak oss 12 års feiringen av Mille. Det startet med fem timers kalas med jentene i klassen på fredag, kinokos med ei i klassen på lørdag, og hele venninneflokken min med mann og barn i går. Det var med andre ord ei veldig takknemlig men stuptrøtt Mille-mor som gikk til skolen i dag. Søknaden om å få være lenger oppe om kveldene nå som hun har blitt hele 12 år, ble derfor dessverre avslått dette året også. Hun er ikke liten pike lenger, det er sikkert og visst, men skjønnhetssøvnen på 9,5 time, trenger hun nok i noen år til.

Selskapet med jentene i klassen ble en braksuksess. Bjørn Erik og jeg var først litt usikre på om det fortsatt var innafor med leker, og det var det så absolutt. “Detektiv og morder” var nok det som slo best an, men “Gjett gjenstandene” ble også godt mottatt. Det å lage til spa for dem, med “bobler”, ansiktsmasker og fruktspyd håper jeg vi kan gjenta en annen gang også. Nytt og spennende, og en koselig syssel hvor de samarbeidet med å ta på maskene, og koste seg med å skåle i sjampis.

Ellers ble det altså servert taco, gul og rød saft, gelé, cookies og kake. Det var helt unødvendig å hente frem noe annet, for av erfaring vet jeg at jentene ikke orker noe mer etter all tacospisingen. Litt popcorn til filmen ble det selvsagt plass til, men det var plenty med kaker og gelé igjen etterpå. 

Mille var i lykkerus etter feiringen. Hun synes det var supert at så mange i klassen ville komme på den store dagen hennes. Hun valgte den første “Guardians of the Galaxy” filmen med vilje, så hun kunne gi alle en ny invitasjon om at de var hjertelig velkomne tilbake for å se toeren. Det er en snedig liten frøken vi har, men kjempelurt og koselig tenkt ❤

 

Hesteting, hesteting og hesteting…

For første gang pakket hun opp alle gavene sine på kvelden…

…med Mia som midtpunkt.

“Morder og Detektiv” var kult, og ble gjentatt mange ganger. Alle stod først med ryggen til, og Bjørn Erik banket enten 1, 2 eller 3 ganger på ryggen dems. Den med to bank var morder og den med tre bank detektiven. Man forteller høyt at man er detektiv, og så kan spillet begynne. Den hemmelige morderen går rundt og tar alle de andre enten hardt eller vanlig i hånda. Blir du tatt hardt i hånda må du etter en liten stund legge deg ned og spille dø. Morderen trenger selvsagt ikke å trykke hardt hver gang, det er lov å forvirre detektiven. Detektiven for en mulighet til å gjette hvem morderen er. Klarer han det, er han vinneren og men tar han feil, vinner morderen.

Denne leken er også innafor for de som fyller 12 år. Jentene fikk memorere hvilke gjenstander som lå hvor, og etterpå fikk de et ferdig ruta opp ark, hvorpå de fikk tre-fire minutter på seg til å skrive ned hva de husket. De fem beste gikk videre. I neste omgang ble noen av tingene byttet ut og plasserte på helt nye steder.

Spa var tingen. De fikk alle sjampisglass med rosa saft i og fruktspydene Bjørn Erik så kreativt hadde lagd, gikk ned på høykant. De hjalp hverandre med ansiktsmasken og til slutt la de seg på gulvet med agurkskiver plassert på øyelokkene. 

De to siste timene var satt av til film, men først fikk de se bilder fra alle de andre bursdagene de har deltatt i. 

Jeg angrer ikke et sekund på at alle jentene i klassen ble bedt. Mille gikk på skolen i dag, uten dårlig samvittighet over at noen skulle føle seg utenfor ❤

Nå kaller stallen og hesten vår Sol. Mandager har blitt “min” dag ene og alene, og er jeg heldig så slipper jeg kanskje å regne bort.

Ønsker dere alle en god start på uken, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag 

Kaken er alltid høydepunktet!

Hei igjen, kjære dere!

Ja, da er det altså “dagen derpå”, og jeg tror vi “naila” det denne gangen også. Fem timers bursdagsfeiring ble en suksess, så det var en fornøyd Mille-mor pappaen putta til køys når undertegnede hadde sovna på sofaen. Jeg skal selvsagt ta dere med på hele feiringen etterhvert, men jeg føler Mille fortjener all oppmerksomheten min denne helgen. Hun har veldig lyst på en liten bytur, og jeg husker ikke sist gang vi alle var med på det.

Det jeg gjerne allikevel tenkte jeg kunne vise dere, var kakeoverraskelsen. Den er nemlig alltid et av høydepunktene. I år lagde kakemesteren vår Line nok et kunstverk. Denne gangen var temaet de brennheite “PrebzogDennis”, youtuberne Mille er storfan av. Det går ikke en dag uten at hun faller hen i en eller annen filmsnutt av dem, og jeg har forstått at hun ikke er aleine om det. Gutta har hele 230 000 abonnenter og de har hele (hold dere fast) 156 000 000 avspillinger registrert på seg!

Sjokoladekaken var derfor en braksuksess, hvor alt på den som vanlig var spiselig. I konvolutten under stolputen ble overraskelsen maksimert ved at hun skal på forestillingen med dem når de kommer hit og fyller Stavanger konserthus. Jubelen stod i taket!

 

Nå blir det altså bytur på heile flokken. Pengene hun fikk i går brenner nok litt i lommeboka…

Ønsker dere alle en fabelaktid lørdag, kos dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #teater

Livet med deg er helt herlig, Mille ❤

Tenk, i dag er solstråla vår 12 år ❤

Den rause og utrolig snille jentungen vår har blitt en vakker liten mini-ungdom. Stoltere foreldre skal man leite lenge etter, for vi velger å tro at hun gjør noe godt mot de fleste hun møter på sin vei. Ærlig og rett frem, alvorlig til tider, men mest av alt sugen på alt det spennende livet har å by på.

Denne dagen skal hun feires som den prinsessa hun er ❤

Du lyser opp livet vårt Mille, hilsen mamma og pappa

 

 

Dagen før den store dagen…

God kveld, kjære dere ❤

Ja, nå er det kun et døgn igjen før vi får en rykende fersk 12-åring i hus. Akkurat nå dreier alt seg om å gjøre feiringene hennes så begivendesrik som mulig, og jeg kjenner jeg gleder meg nesten like mye som henne. For hun aner ikke hva kvelden bringer, og sånn må det også være, hvis ikke hadde hun bekymra seg i overkant mye, så vi holder helt tett. 

I morgen kommer vi som vanlig til å vekke henne med sang og kos på senga, og etterhvert får hun yndlingsfrokosten sin, rundstykker med sjokoladepålegg som hun egentlig kun får på lørdager. Det blir derimot en vri med pakkene i år, for i steden for å åpne dem på senga, må hun vente til ettermiddagen og bursdagsselskapet hennes. Vi tenkte nemlig at hun er stor nok til å holde sommerfuglene i magen i sjakk noen timer til, så hun kan åpne dem i fred og ro med alle jentene til stedet. 

De blir hele 13 jenter i selskapet i år, det ble “alle eller ingen”, og jeg er overbevist om det kommer til å bli magisk. I hele fem timer skal team Thorsen varte opp gjengen etter noter, og jeg kjenner vi denne gangen har en meget god plan på hvordan de alle skal få slappet av og kost seg skikkelig. Av erfaring vet vi at det kan bli litt mye for Mille å være midtpunktet i så mange timer, men vi føler nå det går bedre og bedre for hvert år som går.

Der kom Bjørn Erik inn dørene her med en av hovedoverraskelsene til morgendagen. Han og Mille er egentlig i stallen akkurat nå, men han fikk sneket seg unna mens hun har ridetime. Så stas!
 

Samtidig som huset vasket ned til bursdagen, ordnes det så smått med litt julepynt også.

Jentene vil ha taco som vanlig, og taco skal det bli.

Litt stæsj til en av aktivitetene…hemmelig.

Bjørn Erik har selvsagt bakt cookies.

Nei, da får jeg begynne å lage litt gele. Tre forskjellige fargelag i plastglass. Tenkte også jeg kunne begynne å steke opp karbonadedeigen og rive opp ost også. Det er godt med alt som er gjort i forveien, så kreftene kan brukes maksimalt der de trengs i morgen.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt. Her i Stavanger regner det sidelengst, så jeg er sjeleglad for at alt er i hus og jeg slipper flere ærender ut. 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #hest

Drømmedag!

God kveld.

Akkurat nå er Mille-mor i ekstase og storkoser seg maksimalt. Hun som elsker å gå på forestillinger, er med klassen sin på Rogaland teater og ser publikumssuksessen “Det tusende hjertet”. Det er selvsagt kjempestas å få oppleve det her med hele klassen og i tillegg så hadde jeg en liten overraskelse på lur når hun ankom teateret. Jeg kjenner nemlig bittelitt til skuespilleren Oddrun Valestrand som spiller Irina Svetlana, og jeg hadde derfor avtalt med henne på forhånd at hun skulle stå å ta i mot Mille når hun kom gående med klassen sin.

Jeg tror ikke Mille har Møtt Oddrun før, men hun vet veldig godt hvem hun er i virkeligheten. Hun er nemlig mammaen til Ida og Leonard, tanteungene til bestisen min Tonje. Begge barna er superdyktige skuespiller som f.eks. i “Operasjon Arktis“, og det siste året har Mille sitti klistra til TV-skjermen hver gang NrK super har sendt en ny episode av “Zombie-Lars” som altså spilles av Leonard. 

Jeg er så takknemlig over at Oddrun tok seg tid til å ta i mot Mille så varmt som hun gjorde i dag, og sannelig ble hun også invitert backstage etter forestillingen. Bjørn Erik er på vei inn til dem nå, og kjenner jeg jentungen min rett har hun mye på hjertet når hun kommer hjem ❤

 

Innimellom slaga her har jeg sannelig klart å mekke sammen to liter med hjemmelaga grønnsakssuppe. Som sagt dro Bjørn Erik og Pelle nå, så for aller første gang i dag skal dumpe ned i sofaen for en stakket stund. Det er mye som skal ordnes før bursdagen til Mille på fredag, og jeg liker som vanlig å være tidlig ute med alt tungarbeidet.

Har dere hatt en grei dag da? Det håper jeg virkelig ❤

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #teater

Dette savner jeg!

Da var jeg på vei hjem til Stavanger igjen.

Dagene i Oslo har gått så alt for fort, men nå gleder jeg meg faktisk litt til å klemme flokken min igjen. I morgen starter jeg også for alvor på planlegginga av den stooore feiringen av Mille mor til helgen, og dere skulle bare visst hvordan tankene hennes surrer i disse dager. For det blir selvsagt ingen vanlig bursdag som vi først planla, med god mat, kaker og film. Ungene skal få ha det gøy, og jeg tror jeg har klart å finne på aktiviteter som gagner dem alle. Koselige ting, som ikke krever konkurranse, men hvor jeg tror de kommer nærmere hverandre.

Jeg har forresten vært ute på en liten tur i det nydelige Oslo-været i deg. -3 grader, bittelitt snø og altså strålende sol. Det er dette jeg savner mest etter at jeg flyttet til Stavanger. Jeg elsker nemlig alle årstidene våre, men det opplever vi sjeldent på Vestlandet. Snø som lyser opp landskapet og kulde som biter oss litt i kinna er sjeldent hverdagskost. Derfor var jeg helt nødt til å komme meg litt ut i dag og snuse inn alle inntrykkene.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere terrenget jeg streba litt i natt til søndag. Altså veien jeg var nødt til å forsere for å komme meg hjem til mamma. Det går nemlig sjeldent kollektivt helt til døra hennes så seint. Det var først meningen at jeg skulle ta bussen eller trikken opp til Kjelsås og en drosje videre den siste biten, men neida “jodle-Nina” tenkte ikke over hva som var best for “helse-Nina”. Man kan nemlig spare en drøy halvtime ved å gå trappene rett opp fjellet, og det er jammen ikke gjort på en-to-tre. Dette var uansett kanskje så smart og i tillegg er det ikke særlig lurt å gå aleine så seint i mørket, men “jodle-Nina” tok heller ikke særlig hensyn til “fornuftige-Nina”.

Det er hele syv år siden jeg gikk disse trappene sist, og de var like tunge den gangen som nå. Man kan selvsagt pause innimellom slaga, men jeg turde ikke å stoppe i redsel for å stivne å ikke klare å gå igjen. Så dere kan tro jeg var rød i toppen når øverste trappetrinn endelig kom til syne. Når jeg tenker over det, så er det disse trappene jeg skulle hatt til nabo, for dette er jo råbra trim og ikke minst helt gratis…

 

Jøss, nå har det allerede blitt kø foran SAS skranken her, selv om vi ikke engang har blitt ropt opp. Jeg skjønner meg ikke helt på sånt. Hvorfor man på liv og død er nødt til å stresse sånn. Det er ikke akkurat easyJet vi skal ut å fly med, hvor det er førstemann til mølla fordi man ikke har reservert seteplass…

Håper dagen har vært god mot dere alle, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en fest, for en feiring!

God kveld!

Denne jenta her lever fortsatt late og gode dager hjemme hos na mor. Dagene går kun med på å slappe av, skravle og ikke minst spise. Jeg tar livet med knusende ro, kun avbrutt av små meldinger i ny og ne med familie og venner der hjemme. I går derimot var det duket til fest. Stor 50 års feiring av en gammel barndomsvenn. Kenneth som altså er et år eldre enn meg, bodde i oppgangen ved siden av meg, og vi var faktisk kjærester i et par uker. For han Kenneth var jo litt av en storsjarmør, og vi jentene falt pladask etter tur. Etter to uker var derimot flørten og eventyret over, for jeg var sååå engstelig over at han skulle forsøke å kysse meg. Da slo jeg selvsagt opp, via en venninne så klart, for det var nå en gang sånn vi gjorde det, i de gode gamle dager.

I går pynta jeg meg derfor opp etter noter som seg hør og bør, og med sommerfugler i magen dro jeg ned for å møte en annen barndomsvenn som også skulle på festen. Tenk det dere, vi hadde altså ikke sett hverandre på hele 34 år. Det var altså så herlig å klemmes igjen, og jeg lo godt når han spurte om jeg kjente han igjen etter så lang tid. For noen holder seg altså så utrolig bra. Litt gråstenk i håret hadde selvsagt dukket opp, men ellers var han akkurat den samme fine, snille omtenksomme gutten.

Det var altså så godt å treffe han, og etterhvert også bursdagsbarnet. I tillegg kom en fra klassen min gjennom ni år, og vi veik ikke mange meterne unna hverandre denne kvelden. Det er altså så merkelig, men “Nico Hambros vei” gjengen, Vestli-gjengen, er altså så solide og sammensveisa. Selv om noen av oss ikke har truffet hverandre på en evighet, sitter vi alle igjen med de samme gode tankene rundt oppveksten vår. Selv med et sprik på hele fire år mellom den yngste og eldste, holdt vi i sammen. De to blokkene helt oppi skauen var i mange år den tryggeste og fineste plassen i hele universet. Jeg husker godt hvordan hjertet mitt hoppet hver gang vi kom hjem fra tre ukers sommerferie og synet av alle blokkene åpenbarte seg i all sin herlighet. Det var et privilegium å få vokse opp som barn på denne måten. Man hadde alltid noen å leke med, og vi hadde en enorm skog som tumleplass.

Festen på Queens Pub, med godt over hundre gjester var spektakulær. Kenneth har et enormt nettverk rundt seg, han er rik på gode venner, og den ene etter den andre stilte opp. Det er så rått å få oppleve private konserter, og jeg så bursdagsbarnet storkose seg med hele flokken sin rundt seg. Jeg må innrømme at jeg ikke var så flink til å mingle rundt å bli kjent med nye folk, for jeg hadde mer enn nok med å catche opp og ikke minst mimre om barndomsåra våre. Geipen dukka derfor raskt opp, når noen plutselig måtte hjem. Klokka nærmet seg to på natta, og noen skulle opp tidlig dagen etter. Det var jo så klart forståelig, men jeg hadde på ingen måte lyst å finne senga. Jeg kunne heller ikke henge på bursdagsbarnet som et slips, når så mange andre også ville ha oppmerksomheten hans. Jeg kjente ingen andre der, så jeg gikk derfor lutrygga ut etter de andre.

I dag angrer jeg ikke et sekund på valget om å bryte opp litt tidligere enn forventet. Jeg kom meg i seng tidsnok før jodlevannet tok over, og våknet derfor opp i dag ganske så frisk og rask. Med flere gode minner i dagboka, rik på godt vennskap…

 

To blokker tett i tett. Barn i hver bidige oppgang, som knyttet vennskap og gode minner for livet…

Nei, nå er det snart duket for “tvekamp” i Farmen her. Jeg har ikke fulgt med i år, men synes nå allikevel det er ganske så koselig underholdning. 

Har dere opplevd noe spennende i helgen da, eller har dere liggi på ladning for neste ukes strabaser?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Furtekjøp…

God lørdag, kjære dere.

Jeg sitter i skrivende stund hjemme i sofaen til mammaen min på Grefsen i Oslo. Det er helt herlig å være “hjemme” i gamle byen min, selv om det kun er for noen få dager, og jeg nyter enebarn tilværelsen som blir dilla og dulla med. I kveld skal jeg i bursdag til en barndomsvenn i fra Vestli og endelig fikk jeg også bekrefta at andre gode barndomsvenner også dukker opp. Jeg har ikke sett dem på over tredve år, og jeg gleder meg altså noe inni hampen mye.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra Løkka hvor jeg har ordnet julekalenderen fra Bjørn Erik til Dennis. I god tradisjons tro, får alle ungene våre kalendere, og dette er faktisk første året mannen i huset ordner overraskelser til heile hurven. Det eneste jeg trengte å gjøre i dag, var å betale for at den ene (vi har felles konto på alt hvis noen lurer), og jeg ble kjørt til og fra av mamma, så dette var unnagjort på nullkommaniks. Hva gjengen får denne gangen, lover jeg å kommet tilbake til seinere.

Jeg har forresten skaffet meg ny onepiece igjen, dere. Dere vet jeg er hekta, og jeg har altså lagt min elsk på merket som også har de korte versjonene som den hvite herligheten jeg kjøpte i sommer, les gjerne her. Denne gangen har jeg gått for en lang sort en med hette. Det er glidelås fra bein til bein, så denne tres derfor på over hodet. Dette er en skikkelig saggebukse, akkurat som jeg liker det, og det er lommer med glidelås på sidene og også en magelomme. Myk i stoffet så til de grader, og blir nok favorittplagget denne vinteren. Jeg må derimot nevne at den ble kjøpt inn på impuls, etter at Bjørn Erik og jeg diskuterte noe hvorpå jeg ble ganske sur og fornærma etterpå. Jeg husker ikke hva det dreide seg om, sikkert noe helt uvesentlig, men da jeg furtende gikk på Macén etterpå, dukka altså denne rå dressen opp i sidevinduet som reklame. Så kjøpet kan jeg vel karakteriseres som et impulsivt furtekjøp…

Nei, nå får jeg se å varme opp krølltanga. I dag fikk jeg lyst til å være curly-Nina igjen. Klokken syv starter festen nede i sentrum her, og jeg skal som vanlig selvsagt være der helt presis.

Håper dere får en knallfin lørdag, klem Nina
 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell