Mandag, og hu mor prøver noe nytt!

Det er ingen unnskyldning lenger å ikke gidde å vaske bilen. Når favorittdoningen er så knøttliten, kan jeg ikke lenger forsvare at oppgaven blir for stor og tung. I dag skulle jeg derfor bevise for Bjørn Erik at jeg tok dette alvorlig, og klarte å holde meg til planen om at jeg fra nå av skulle hjelpe til og bidra. Må allikevel innrømme at det ble litt kluss i starten.

Bjørn Erik har ikke helt orden i “sysakene” sine, i hvert fall ikke med tingene vi har til bilen. Jeg fant ingen rein bøtte og heller ikke bilvaskemidler. Jeg fant derimot fire bøtter møkkete til tusen, og oppi dem sprayer til bil og rengjøringsmidler til grillen. Det som derimot irriterte meg mest, var at dette var ting som var slengt inn i “min” lille hagebod, hvorpå alle de kjære flamingoene mine lå trøkt overalt opp på.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

En illsint Nina-mor ringte derfor “bilvaskesjefen” Bjørn Erik, ganske så fortvila over at min bod igjen var brukt til hans dumping, og at det ikke fantes system på noe. Etter mye om og men, altså etter å ha dratt alle flamingoene ut i et forsøkt på å finne en bøtte som var sånn nogenlunde ok å bruke, fant jeg en liten flaske bilshampo innimellom ugressmiddel og plenfrø. Åhhh, da var jeg altså så lei allerede, nesten all energien var allerede brukt opp, men jeg kunne jo ikke stoppe der og da. 

En og en halv time seinere, skinner nå i alle fall “puppen”, og jeg sitter her ganske så fornøyd selv om jeg er våt fra topp til tå. Jeg skulle derimot ønske jeg ikke var så sjapp med å si at jeg fra nå av skal vaske den lille herligheten selv. For ikke var det gjort unna på 1-2-3 som jeg først trodde siden bilen er så liten, og heller ikke fant jeg noe tilfredsstillende med det…
 

Nei, nå må jeg komme meg avgårde til stallen, før det begynner å bli kø på veiene. Jeg regner med at humøret stiger et par hakk da, og jeg må jo innrømme at jeg gleder meg jysla til å kjøre nyvaska firehjuling.

Håper ukestartet gikk bra for dere alle mann, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Turistforeningen klarte det igjen!

“Lykter bak Dalsnuten” er og blir en suksess blant både store og små. I går var vi i alt 1200 påmeldte til turen, og tenk dere det synet da dere, når alle lager en lang lang rekke i fjellheimen nattestid med hodelykter på. Flokken min elsker denne lørdagssysselen som går av stabelen en gang i året. Mille på snart 12 år er i ekstase, for det er jo noe magisk og kjekt med det å møte på både tusser og troll.

I år forhåndsbetalte vi 150,- pr. billett for voksne og 80,- for barn. De satte et tak ved 1200 påmeldte, og denne gangen fikk vi ikke kjøre bil selv opp til Gramstad. Det er nemlig et kaos uten like å få parkert, så i år stengte de liksågodt veien opp, og satte opp busser i fra Sandnes sentrum stedet. Helt genialt spør du meg, for da slapp vi å haste opp lang tid i forveien for å sikre oss parkeringsplass og kom oss også hjem uproblematisk. 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Vi var altså en liten gjeng som møttes i forveien, og denne gangen klarte vi faktisk å holde sammen fra begynnelse til slutt. Det er en enkel rute å gå, men selvsagt blir det noen utfordringer på veien i slapsevær. Jeg er alltid livredd for å skli og falle, og kaprer derfor alltid en arm å holde i. Så i år kom jeg meg helskinna gjennom løypa igjen. Skulle egentlig bare mange med tanke på at unger helt ned i fire års alderen klarer det.

Gjennom hele turen møter man på alt av troll, vetter, spøkelser, huldrer, nøkken og en rekke andre litt skumle vesener. Man må faktisk følge nøye med så man ikke blir tatt på senga og får seg en liten støkk. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, men jammen kom det ikke en galning lurende innpå meg i “skremmeskogen”. Dit kommer man helt på slutten av turen, og da får valget om man vil gå i gjennom eller rundt. Vi går selvsagt i gjennom, men når man blir bedt om å skru av lyktene og noe plutselig kravler på armen din, ja da måtte jeg selvsagt hyle alt jeg kunne. Scary for meg, men høydepunktet for gapskrattende Mille. Dere kan tro jeg har fått høre det en del ganger i dag…

Bekledningen og utstyret er sjekket, alt er klart for kveldens skumle lyktvandring.

Man må selvsagt gå med lykt for å kunne se det ulendte terrenget man trasker i, men det var lurt å kikke opp en gang i blant også, for det var enormt mye å se på underveis.

Spotlighter var satt opp på de merkeligste plasser, og det ga naturen et trolsk og eventyrlig preg.

Har dere sett noe så flott? Små og store lyktvandrere i lang lang rekke.

Ser dere trollet innimellom her?

Bålet var i år også tent langt ute på vannet.

Popcorn på gang.

Vi tar oss alltid en liten pause og skuer nøkken. Lokale dykkere får udyret til å bevege seg ganske så nærme til tider, og i år kom det uhyggelige lyder fra det også. Råkult, i følge Mille…og litt skummelt.

Forbudt å gå videre uten å gi steintrollet en stein.

Fornøyd frøken.

Det er en stor utfordring å ta bilder nattestid, særlig når man er i konstant bevegelse, men jeg håper jeg har klart å hente frem den gode stemningen så flere av dere har lyst til å bli med til neste år. Det er en eventyrlig opplevelse fra begynnelse til slutt, og store som små storkoser seg, selv om værgudene ikke alltid er med oss. Premien på slutten hvor vi sitter og mimrer og koser oss rundt bålpannene med vafler og kakao, er magiske, og kan så absolutt anbefales til dere alle.

Håper helgen har vært gode mot dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #høst #mammablogg #eventyr

Gjett om vi er i gang med planleggingen?!

Jeg hadde ingen clue om at turen var i boks, og jeg hadde heller ikke vært inne på mailen min på en stund, hvor invitasjonen til bursdagsturen min lå. Tenk det dere, nå er det en realitet. I to hele uker skal Bjørn Erik og jeg til statene igjen, og denne gangen uten ungene. Jeg er i ekstase!

Det første jeg gjorde var å skype med mamma i Oslo, for det aller viktigste, er jo å få barnevakt til Mille-mor. Hun nølte ikke med å si ja, så da var det bare å begynne å planlegge. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Vi starter turen i San Francisco, drar videre til San Diego og avslutter på min yndlingsplass, Las Vegas. Vi har som sagt vært her før, men da var alt lagt opp etter å please ungen, men denne gangen blir det altså helt andre boller. Det skal soves lite, og oppleves mye. Vi skal ut å kjenne på trøkket nattestid, og jeg har sommerfugler i magen allerede.

På 50-års dagen min, er vi i Las Vegas, og det er et par show som frister litt allerede, men ennå er det 146 dager igjen til vi trenger å bestemme oss. Flinke mannen min har mange baller i lufta, og det han sikler mest på akkurat nå er leiebiler. Samtidig ser jeg han smiler lurt her, for han har brukt flypoengene sine denne gangen på billettene. For aller første gang skal na mor ut å fly business class, og det kommer jo til å bli litt av et syn, dere. For det kommer til å synes lang vei at vi aldri har gjort det før. De stakkars medpassasjerene våre kommer til å få litt av et show med alt vi er nødt å teste ut. Frøken mark i rompa, må jo det!

Bilde over er fra 2011, hvor jeg tar en etterlengta pause etter fire uker på hjul med flokken. Vi hadde da lagt bak oss 11 teamparker og var i gang med pakkinga av hele 168 kg baggasje. Måtte nesten ha ferie etter ferien, for det var litt av et maratonløp…

Nå skal jeg hoppe i dusjen og begynne å planlegge ettermiddagens lyktvandring. Håper noen av dere også fikk tak i billetter, for da sees vi kanskje?

Nyt lørdagen, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika

Happy Friday, dere!

Nå hausa jeg meg opp et lite øyeblikk her, men gudskjelov hadde backupén min Bjørn Erik full kontroll. Det pleier som regel å være omvendt, kremt, kremt, men denne gangen var han jammen meg årvåken. For i morgen er det den spennende “Lykter bak Dalsnuten” igjen, vandringen i mørket med hodelykter på, og dette vil jeg ikke at vi skal gå glipp av. Før var det bare å møte opp å følge flokken, men nytt av i år er at man må forhåndsbestille plass. Rett og slett skaffe seg billett, så man får plass på bussen som tar deg fra Sandnes sentrum og opp til Gramstad. Egentlig ganske greit, for da slipper man kaoset med all biltrafikken, men jeg er redd det er mange som får seg en overraskelse hvis de ikke har fått dette med seg.

Flokken min, og en hel haug av venninner og familiene deres også, skal altså ut å jakte på vetter og troll. 11-åringen min som har vært med hver gang i 4-5 år nå, jubler fortsatt over dette arrangementet, selv om jeg tror hun fortsatt synes det er litt skummelt. Vi går en times tid, i litt ulendt terreng, men det er helt innafor både for Mille som er dårlig til beins og ikke minst meg som ikke tåler så mye for tiden. Underveis møter vi på alle vi har hørt om i de norske folkeeventyrene, og premien i enden er lapskaus og brus.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Ellers denne helgen, så håper jeg vi får satt av litt tid til å feire han far. Tenk det dere, han har fått seg fast jobb! I disse vanskelige Stavanger-tider, er ikke det særlig enkelt, men ved å tenke i nye baner og legge hele sjala si inn i dette, fikk han altså drømmejobben. Han kan derfor legge noen tøffe uker bak seg, med intervjuer, tester og ikke minst søvnløse netter. Det var nemlig ingen selvfølge at han fikk denne stillingen, det var flere om beinet, men han trakk gudskjelov det lengste strået til slutt. Så velfortjent, og ikke minst kjærkomment, så nå kan vi endelig ta oss en pust i bakken. Jeg får kanskje fylle termosen med kakao i morgen, så vi har noe godt å skåle i…

Nå skal jeg dra i stallen og ta meg en liten ridetur og stelle vår kjære Sol, for Mille ringte meg før skolestart i dag og spurte om hun kunne få ha med seg en klassevenninne hjem etterpå. Wow, selvsagt kan hun det, så derfor tar jeg meg av hesten. Det kan jo vært greit av og til å ha en liten pause for henne også, særlig når hun skal ha besøk ❤

Ønsker dere alle en fabelaktig helg!

Husk at jeg setter utrolig stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#høst #utpåtur #barn #mammablogg

Da var jeg tilbake, kjære dere ❤

Det var godt med en liten timeout i går. Jeg var langt nede i kjelleren, men Mille kom faktisk hjem fra skolen blid som ei lerke. Et par av jentene (by the way, alltid de samme), hadde sett snappene mine, og hadde etterpå gått rett til Mille og snakket ut om det. Hun ene fortalte faktisk at hun hadde ønsket å gå med Mille på Halloween kvelden, men det forstod ikke Mille av meldingen hennes. Den var dessverre ikke tydelig nok for hverken Mille eller meg, vi forstod ikke det positive budskapet i den, og på det tidspunktet var Mille så lei seg, så hun orket ikke å stille et oppfølgingsspørsmål. Mille har blitt avvist så mange ganger, så hun må ha tydeligere beskjed om hun er ønsket eller ikke.

Jeg skapte nok en del dårlig samvittighet der ute etter at jeg valgte å dele videoen min, men det synes jeg egentlig er helt greit. Jeg trengte en reaksjon, om så bare fra noen få, for jeg kan rett og slett ikke sitte å være vitne til at jentungen min ikke har det bra. Tenk hvis Mille i utgangspunktet ikke hadde vært så tøff at hun faktisk turde å spørre, da hadde hun antagelig alltid vært aleine. Det er nok mange som hadde gitt opp for lengst, med tanke på hvor lite positivitet hun får tilbake. For av en eller annen merkelig grunn, så er det som regel alltid hun som må ta det første steget. Vel, det hender en gang i ny og ne, en gang hver andre måned at noen ringer og spør om de skal henge i sammen, men da har jeg ofte skjønt at Mille i utgangspunktet ikke har vært førstevalget. Det har gjerne blitt uenigheter i den faste gjengen, og da er plutselig Mille god å ha, og sånn skal det jo ikke være. For hvem har vel lyst til å være andrevalget, eller sistevalget for den saks skyld?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det som faktisk også gikk veldig inn på meg i går, var alle dere der ute som opplever akkurat det samme. Flere skrev at de selv var nødt til å gå med ungene sine den kvelden, og andre skrev at “såkalte” venninner hadde sagt de ikke skulle gå Halloween, men så ble de allikevel oppdaget i nabokvartalet, de gikk allikevel, og jeg kjenner jeg blir så eitrende forbanna. Hvordan går det an å være 9-13 år, å være så ondskapsfulle? Forstår de ikke at de regelrett sårer og er med på å skape dype arr i sjelen til folk? Er det så forbanna vanskelig å rekke ut en hånd, være der for den som står utenfor, selv om man gjerne går i mot de andre i flokken? Det andre store spørsmålet er, hvorfor legger ikke barnas foreldre merke til det her? Lurer de ikke på hvordan det går med de andre ungene? Særlig de som stadig står i faresonen for å bli ekskludert? 

Jeg kjenner jeg blir helt matt, så utrolig lei meg på vegne av min egen unge og alle de andre der ute som opplever det sammen gang på gang. Nå er gudskjelov Mille veldig lett å blidgjøre igjen, hun går ikke rundt og dveler ved det som har skjedd, men jeg er sikker på at det gjør noe med henne på lang sikt. Fokuset hennes er alltid retta mot neste “gleder meg til” dag, og de er mange. Hun gleder seg til ridetimen på torsdag, lyktvandring på lørdag, hestehelg og ridetimen på tirsdag igjen. Det er på den måten hun “overlever”, og det er en god egenskap hun har.

Egentlig skulle Mille få vår kjære Kristin sin nye #BRANOK bok på bursdagen sin, men når pappaen derimot kom hjem fra Oslo med tre eksemplarer som var ment som gave til henne og et par andre ungdommer vi kjenner godt, klarte vi ikke å la være å gi den til henne. Strålende fornøyd gikk hun faktisk tidlig til sengs den kvelden, bare for å få tid til å lese, og det er jammen meg ikke hverdagskost. Som regel pleier vi å måtte be henne gjøre seg klar til kvelds både to og tre ganger før hun lystrer, men i går var hun ikke vanskelig å be. Boken er helt perfekt for de som sliter med egen selvtillit og som lett lar seg påvirke av alt som skjer på sosiale medier. Den tar opp viktige temaer som går på kroppspress, og den styrker deg til å akseptere deg selv akkurat som du er. Du er rett og slett BRA NOK, og akkurat de ordene der trengte Mille å høre.

Det er selvfølgelig ekstra stas for Mille å ha ei svigerinne til forfatter, som de fleste andre unge veit hvem er. Så nå fikk jeg vite at hun leste fra boken for klassevenninnene sine i kantinen. Samtidig hadde hun med seg bursdagsinnbydelser til heile hurven…

Takk til alle dere som tok seg tid til å høre etter i går, og takk til alle dere som la igjen noen gode ord. “Inkludering” er et sårt tema, men kanskje noe av det viktigste et medmenneske kan by på ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#BRANOK #mammablogg #barn