Nå trekker vi inn og finner sammen 🍂

Heihei igjen, kjære dere.

Jeg har hele tiden ment at våren er den aller beste tiden på året, men nå tror jeg heller jeg slår meg til ro med at alle årstidene har sin egne spesielle sjarm. Jeg føler at vi mer eller mindre har bodd ute det siste halve året siden værgudene har vært så gode mot oss, men nå kjenner jeg det skal bli godt å ikke få dårlig samvittighet over å heller ville krølle seg sammen i hjørnet av sofaen med pledd og gode serier.

Nå som alle vennene våre og omtrent hele familien også er vaksinert, ser jeg frem til å treffes mye mer. Jeg har tidligere hatt som regel å aldri avslå en invitasjon til å samles, uansett hvordan formen er, og det har jeg aldri angret på. Vi har allerede planlagt bursdagsfeiringer og hytteturer, konserter og rideshow, så med andre ord ligger vi overhodet ikke på latsiden.

Vi går forresten nesten aldri på kino om sommeren, men nå er vi i gang igjen for fullt. Ledsagerbeviset til Mille brukes flittig, og vi  bare elsker den nye luksus salen (sal 5 luxe) vi har fått her i Stavanger. Setene kan legges helt ned elektrisk og man kan også få varme i dem. Så her for leden raidet vi først godteskapet og dro deretter avgårde for å se den nye superheltfilmen “Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings”. Den medbragte dunkåpa mi ble brukt som dyne, bordet slått opp med snop og drikke, så dere kan tro jeg lå godt der i go´stolen og bare nøt det. 

Kjære høsten, velkommen skal du være 🍁

Endelig fikk jeg luftet den fargeglade hettekjolen her.

Før vi dro til Hellas klippet jeg ned alle de hvite margerittene, og jammen kom de opp igjen og blomstret like fint.

De to små skjønner at noe er i gjære.

Tenk at disse ble kjøpt inn i april.

Hver dag høstes det epler til Sol.

“Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings” er så absolutt en film å anbefale hvis du liker superheltfilmer, enn sjanger hele vår familien elsker og alltid prioriterer. 

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…

 

Nytt i stua, katteutfordringer og me in zebra

Hei igjen, kjære dere.

Her i Stavanger yrer det av vår. Jeg oppdaget den første hestehoven i går, og det er lenge siden den har vært så kjærkommen som nå. For det er ikke til å stikke under en stol at vinteren har vært ekstra lang når man helst ikke skal reise noen steder, men nå ser altså dagene fremover lysere ut.

Med våren kommer vårrengjøringen her hjemme, og med den igjen pleier jeg å bytte ut eller supplere med noe nytt i stua vår. Det var med sårt hjerte det langhårete grå teppe, som jeg har likt så godt under stuebordet, forsvant ut av dørene her. Jeg føler allikevel det ble mye lysere med det nye natur teppe der i stedet. Hundene elsker også å ligge i sengene sine der, og det er faktisk greit å støvsuge rundt dem. Det langhårete teppe måtte bankes på snor ute, og siden det ikke er gjort i en vending, føler jeg dette teppe er mye mer hygenisk.

Alle sofaputene har blitt kjørt i vaskemaskinen på 40 grader, alle pleddene har gått på ullprogram, og sofaen i seg selv har fått seg en real omgang med nuppemaskinen etter at kattene igjen har lekt med den igjen. De holder seg mest til det ene hjørnet, så i et siste forsøk på å få bukt på jæ…skapen, har Bjørn Erik satt opp litt hønsenetting der. Et par nye putetrekk gjorde også susen, og det skulle faktisk ikke mere til til å føle at stua var litt ny igjen.

I min mye omtale zebradress har alle plantene fått gjødsel og litt ny jord og alle bladene har også blitt tørket godt for støv. Jeg har faktisk ikke byttet ut en eneste plante på lenge, så nå ser det faktisk ut som om jeg har fått litt grønne fingre allikevel, det spirer og gror overalt.

Er det flere enn meg som kommer snikende ut av hiet nå og gleder seg over lysere og varmere dager? 

Jeg trodde det nye blomstrete putetrekket gikk i den samme grønnfargen som de jeg har fra før av, men det gjorde det dessverre ikke. Det kræsjer litt, men jeg har allerede begynt å venne meg til det.

Både hundene og kattene liker seg under stuebordet i sengene sine.

For flere år siden fikk jeg en oppbevaringslomme til å hekte under sofaputene, så jeg kunne ha ting og tang i nærheten hele tiden. Kattene syntes derimot den var ekstremt morsomme å leke med, og etterhvert ble jeg lei av å rydde den på plass flere ganger om dagen. Nå derimot har jeg hengt den over det ene sofabordbeinet under stuebordet, låst med en stiftemaskin. Til nå har kattene latt den være i fred, og jeg krysser fingrene for at dette vedvarer.

Plutselig var det ikke noe kjekt å leke med sofaenden. Hønsenettingen skal selvsagt fjernes etterhvert, og da får vi håpe Mia (det er hun som er værst) har lært.

Gjest på “Skal vi danse” 💃

God kveld, kjære dere.

Det var helt klart morsomt å ha kjoleutfordringen. Ikke bare var det gøy for meg, men også for alle dere andre som hang dere på. Jeg er helt klart ikke aleine om å dytte dette plagget lengst inn i skapet, men fra nå av forsøker jeg å ha på kjole minst en gang i uken.

Jeg klarte å vise dere seks av kjoleplaggene som ble valgt, altså alle utenom den sist valgte. Jeg må derimot innrømme at den ble plukket ut kun på grunn av kjoleutfordringen og fotoshooten vi da måtte ta. Den ble kun på i et par timer, for dette er klart ingen hverdagskjole. 

Zebrakjolen er nok en billig kjole under 500,- men er kun vært brukt en gang. Det var under en valentines date, på en restaurant hvor jeg ville føle meg litt fin. Jeg likte derimot ikke kjolen. Det var alt for mye stoff oppi halsen, og jeg som er noe røslig, så bare enda større ut med den enorme bysten som var helt dekket til.

Min kjære mamma ble redningen…igjen. Hun vet hvordan jeg liker det, og har for lengst slått seg til ro med at hun må tukle med helt nye plagg for å få dattera fornøyd. Hun tok opp hele sømmen foran, og ordna det til så jeg fikk en skikkelig utringing, noe jeg alltid har likt. Særlig etter at Bjørn Erik har blitt reine proffen med å tape på plass puppene mine. Da får jeg holdning og skuldre som holder i timesvis, med andre ord, da blir kvelden alltid ekstra fin og god.

Nå er kjolen brukbar, og jeg gleder jeg meg til å ta den i bruk. Jeg leker faktisk med tanken om å kanskje bruke den under “Skal vi danse” om to uker. Mille og jeg har fått lov å være med Kristin den dagen, og dere kan tro vi gleder oss. Mille er faktisk i ekstase, og er overbevist at dette blir minner for livet. Hun skal selvsagt heia ekstra på vår kjære Kristin, men er helt starstruck når det kommer til youtuber Agnete. Det å få være i nærhetene av henne er visstnok en stor drøm, og nå får hun det.

Javel dere, tror dere det er innafor å ha på den kjolen her som publikum under “Skal vi danse”. På en noe mer stylet Nina-mor?

En god gammel slager

Helg jo!

I dag har jeg passet på å lage meg en ekstra god dag. Vi var alle tidlig oppe klare til dyst, og jeg fikk vaska huset på nullkommanisk med god hjelp av minsten Mille. Hun har altså blitt så flink nå, både nøye og effektivt, og alt kjedelig blir jo så mye mer givende når man er flere om det.

Ikke bare har Mille blitt flink til å rydde rundt seg, hun disket også opp med nystekte vafler…til frokost. Den ene etter den andre gikk ned på høykant, på verandaen bak, og der var vi også heldige og fikk koselig besøk av venninnen min Vibecke. Vi har ikke sett hverandre siden campingen, så timene rant avgårde i rekordfart mens skravla gikk i hundre.

Etterhvert kom fornøyd mann hjem fra jobben, og i sammen dro vi ut og hentet bilen som var ferdig reparert og EU godkjent. Siden humøret på hunken allerede var på topp, dristet jeg meg til å spørre om han ville være med på en svipptur på Ikea. Ikea tur ble det, og han var faktisk i like godt humør når vi var ferdig der også for en gangs skyld. Jeg var ikke så lite fornøyd jeg heller for jeg fikk endelig karra til meg nytt gulvteppe til å ha under spisebordet.

Forutenom å vaske hus i en lang t-skjorte, har jeg sprada rundt i en leopard kjole. Vi har nå kommet til dag 5 av kjoleutfordringen, og jeg tenker det er flere enn meg der ute som elsker leopard. Jeg digger denne kjolen, som er helt lik den rosa jeg hadde på dag 1. Kostet som sagt kun 200 kroner, og har blitt en gammel slager som jeg bruker om og om igjen. Jeg må forresten nevne at jeg stort sett har jobbesko til, enten hvite eller leopard, men jeg elsker også å ha de 30 gamle Dr. Martins støvlene til også. Beltet som egentlig hører til, bruker jeg heller som hårbånd. 

Nei, da er det vel på tide å starte på tacoén og snurre en film eller fortsette på NrK serien “Fatale Familiebånd”. Så første episode i går, og elsket den. Så absolutt å anbefale, for den pirret virkelig nysgjerrigheten min. God helg!

Beltet som egentlig skal være i livet, bruker jeg som oftes som hårbånd, da jeg svært sjeldent liker å bruke belte.

Frem fra skapet for aller første gang!

Kjoledag nummer fire går mot hell, og i dag må jeg innrømme at kjolen kom på ganske så seint. Vi ble nemlig tatt på senga av at Per smed plutselig hadde tid til å sko Sol, så da hastet vi plutselig avgårde her i bare pysjamasen. Dere kan forresten tro pulsen stod i taket på hjemveien igjen. Bjørn Erik hadde nemlig glemt å lade Twisyen etter endt kjøretur i går, så gjennom siste tunellen mistet jeg plutselig farta og varsellampa blinket, null strøm igjen!. 300 meter hjemifra stoppen jeg helt opp, men takket være hjelp fra en snill mann, ble jeg dyttet bort til bakken og klarte å trille helt hjem. Jaja, ikke kult, men man kjenner i alle fall på at man lever når slike ting skjer.

Etter en del jobbing med plantene mine i dag, kom altså kjolen endelig på, og i dag er det den kjære kirsebær kjolen min som får se dagens lys for aller første gang. Den ble skreddersydd til meg av flinkeste Ingrid Hollund den gangen jeg skulle på bryllup i Spania for tre år siden. Hun sydde hele tre kjoler til meg i forbindelse med denne anledningen.En solsikkekjole, en rosa lang drøm av en kjole og denne sorte. Planen var å pynte seg litt hver dag der nede, men av en eller annen grunn passet det ikke helt å ikle seg i langt og svart på kveldende der nede i varmen. Kjolen ble altså aldri brukt, og i etterkant har jeg rett og slett glemt den.

Dette er helt klart en finfin kjole. Jeg elsker de flagrende armene, at den går inn under brystene og deretter vier seg ut igjen. Kjole i A-form, tror jeg det heter, stemmer ikke det? Må også få nevne at stoffet er ganske tungt. Kryper ikke inn i steder der den ikke skal, men henger godt på kroppen. 

Med pynt i håret og rød leppestift på, danset jeg meg ned til stranda i kveld. Dette er så absolutt ikke hverdagslig. Bjørn Erik måtte faktisk stoppe opp og smile litt der han stod og malte hus. Jeg tror han liker at kona hans varter opp med litt mer femininitet enn det hun pleier ❤️

En potetsekk av en kjole, men guuu så deilig!

Kjolechallengen dag 2/7 har kommet, og jeg har ikledd meg en potetsekk av en kjole, som kun har sett dagens lys en gang. Det var da Bjørn Erik og jeg loffa rundt på en Vespa på skranglete veier i Spania. Målet var Santa Maria de Montserrat, benediktinerklosteret, hele fem mil unna Barcelona by, og jeg veit ikke helt om dette var det rette antrekk for den strabasiøse turen der. Det var ikke få timer jeg satt og klamra meg fast til ryggen Bjørn Erik, se gjerne for deg tomsingene i “Dum og Dummere”, bare at denne gangen var det varmt i været i stedet for kaldt, vi snakker nærmere 40 grader. Dere kan tro jeg var glad for å overleve den dagen der.

Dette er nok en rimelig kjole (les gjerne potetsekk), vi snakker rundt 300 kroner, men jeg synes nå allikevel den er litt fin. Den gir meg også muligheten til å ha på meg den nye stroppløse BH-en min, jeg impulsivt kjøpte før sommeren, og endelig fikk jeg altså tatt den i bruk. Dette er og blir en digresjon, men har dere fått med dere at man i dag får tak i stroppløse BHér som faktisk fungerer selv om man har litt “heng”. Fikk hjelp av de godt voksne damene på Tjølsen her i Stavanger by, de som gjerne blir med deg inn i prøverommet og henter og dytter “ting” på plass. De kan det der å selge deg ekstremt dyre BHér, men så får du kvalitetsvarer også da. Denne her klistrer seg noe inni hampen godt til huden, så puppene blir akkurat der du vil ha dem, fakta sant.

Kjolen og jeg har kun vært hjemme i dag, foruten om å være litt drosjesjåfør for Mille og Poppy. Sykkelbuksen ble derimot kastet etterhvert, for nå er det pinamegdø full sommer her i Stavanger igjen. Jeg kunne faktisk ikke ha funnet meg en bedre uke å svinse rundt i kjoler på, det er rett og slett befriende herlig.

☀️ ☀️ ☀️

Det er sommer, nærmere bestemt juli 2018, har dere sett noe mer uformelig enn det her? 

Kjolen passet perfekt til hagen i dag. Det er mang en plante som nå går inn i sin siste uke.

By the way, fikk dere med dere på Instagram, nthorsen, at Bjørn Erik igjen maser og maser om å få skaffe seg et fuglebad? Mon tro om han skal få det til 50 års dagen sin?

Utfordring-kjole på i en hel uke

Hei hei, kjære dere, da var jeg tilbake fra 3 ukers ferie rundt om på Østlandet. Jeg må få si at denne sommeren virkelig har vært spesiell, men på en veldig god måte. Vi har fått mye tid sammen med familie, og i tillegg fått smaken på å feriere flere venninnefamilier i sammen. Jeg har som vanlig tatt mange flotte bilder og har derfor flere historier å fortelle dere, men tenkte først å dele en inspirasjon som har kommet snikende på meg de siste ukene.

Jeg følger flere flotte og fargerike kvinner på Instagram, som blant annet Maria Mena, Jenny Skavlan og Elsa Fredrikke. En ting de alle har til felles, er å ikle seg i den ene magiske kjolen etter den andre. Jeg kan ikke huske sist gang jeg så Maria i noe annet enn en deilig kjole, og jeg har mang en gang leita de opp for å se om det er en mulighet for at de også kan havne i mitt klesskap. Det er en sjeldenhet, da de som oftes er noe i overkant av hva min lommebok tåler, men jeg ser allikevel frem til å se et glimt av herlighetene hver dag. Jenny er også ei jeg blir i godt humør av å oppsøke. Hun har et ekstremt smittende humør, og varierende storier som fenger. Når hun i tillegg er en av landets flinkeste redesigner, er hun helt klart et herlig innslag å ha med seg i hverdagen. Flinke Elsa har sin egen kleskolleksjon, og jeg skulle ønske jeg kunne kapret hvert bidige plagg hun lager. De er så romantiske og fargerike, en drøm for øyet, og jeg har bestemt meg for at jeg en dag skal eie en av kreasjonene hennes. Kanskje til et bryllup, hva sier dere Kristin og Dennis? Neida, jeg skal ikke pushe på noen her, men jeg ønsker meg helt klart en Elsa kjole en dag.

Ei av de som også har inspirert meg i det siste, er venninnen min Jannicke. Hun var en av de som også storkoste seg på teltturen og tror dere ikke dama dukka opp i kjole den ene dagen etter den andre? Jada, det er helt sant, i nydelige kjoler på campingen, og vet dere hva? Hun var råflott! Hun går visstnok i kjole så ofte hun kan, elsker det, og da dere, begynte en liten idé å ta form. Hvorfor kan ikke jeg også gå i kjole? Jeg har ikke designerkjoler, det er mye billig, men allikevel mang en fin en, synes jeg.

Denne uken har jeg derfor gitt meg selv en utfordring, min egne lille “challenge”. Jeg skal gå i kjole hver dag. Har faktisk flere som jeg aldri har rørt, de henger lengst innerst i skapet med prislappen på fortsatt, så nå er det virkelig på tide at de får se dagens lys. Så i dag har jeg funnet frem en helt ny en, en jeg mener kostet mindre en 200 kroner. Har helt lik i leopard, likte fasongen, og kjøpte derfor denne blomstrete også.

Ja, hvorfor ikke gå mer i kjoler dere? Ganske så digg egentlig, eller hva synes dere?

Klesvalg etter form og humør…

Jeg har shoppa fra Kina…igjen.

Det skjer som sagt svært lite på hjemmefronten for tiden, så høydepunktet er gjerne at postmannen stikker innom. Neida, i dag har jeg faktisk klart en tur til byen for å få festivalpasset mitt til helgen, vært på besøk hos venninnen min Andrea og klipt to av tre unger og sist men ikke minst vært i møte med læreren til Mille. Det er søren meg bra til meg å være, så nå skal det bli godt å slenge seg i hengekøya med et rykende ferskt ukeblad. Det kom forresten i posten det også, for nå har jeg blitt så gjerrig og lat at jeg ser mitt snitt til å spare noen kroner ved å abonnere på det også. Slo til på et supertilbud, kunne rett og slett ikke la være.

Klesvalget for tiden gjenspeiler formen min, alt ser ut som store telt. Vel, nå er ikke formen min som en telt da, for det er jo ikke mulig, men ingenting skal i alle fall stramme. Lett, ledig og stooort skal det være, så ikke rart ukas mottatte “telt” falt i god jord. 

💕Nina 💕

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Størrelsen 3XL fra Kina er fortsatt alt for lite!

Heihei.

Ja, da har hu mor shoppa billigkjole fra Kina igjen. Jeg brukte tre uker på å bestemme meg for å kjøpe den, nervøs for å bruke et par hundrelapper (ærre mulig å være så teit) på en kjole som kanskje ikke samsvarte helt med annonsebildet. Ehhh, jeg burde nok ikke ha brukt så lang tid på å ta det endelig valget, for det tok nesten (hold dere fast) fire måneder før den endelig dukket opp i postkassa.

Jaja, gjort var gjort, kjøpt var kjøpt, og plutselig var den altså her. I aller største størrelse 3XL, som skulle tilsvare en XL European size. Ehhh, jeg veit nå ikke helt om det stemte. Ikke slang den løst og ledig rundt meg, og ikke var den så lang heller. Fargen og stoffet var derimot helt knæsj, loved it, så jeg var sånn passe fornøyd.

Den var altså ikke så gæli allikevel, egentlig verdt sine hundre og syttifem kroner. Passet ypperlig på bakgårdsfesten i går, og sikkert seinere på varme sommerkvelder…

Kjolen skulle altså egentlig se sånn ut…

Ha en finfin lørdag, dere, vi fyker utover i stallen!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell