Jeg har akkurat våknet opp etter gårsdagens store feiring, og klarer ikke å sette ord på hva jeg egentlig har fått være med på. Jeg kunne skrevet siden opp og sidene ned utallige superlativer, i spektakulær form, for det var “stort”. Jeg kan derimot ikke helt ta det inn over meg, jeg må rett og slett la det få synke inn. I tillegg så fyker timene av gårde her nede så alt for fort, planene er mange, så jeg er dessverre nødt til å legge vekk Mac,en.
Nå skal vi ned å spise frokost med de andre, og mimre litt, tenker jeg, men jeg tenkte allikevel jeg kunne vise dere kjolen min for anledningen. Kjolen som ble hanket inn på Paros for over et år siden, og som har sin helt egen unike historie, kom så absolutt til sin rett. Jeg følte meg rett og slett fin, i den ledige sommerlige kreasjonen. Eller hva synes dere?
Dere vet jeg kommer mye sterke tilbake, når vi igjen er skrives fra Stavanger. Snart går turen til Barcelona, hvor Bjørn Erik og jeg skal være skikkelig kjærestepar og turister til tusen. Vi har vært der et par ganger før, men alltid med en skokk unger, så dette blir helt annerledes. Har dere noen tips, så tar jeg de gladelig imot.
Om en uke drar Bjørn Erik og jeg til Barcelona og etterhvert videre til byen Sigtes, hvor vi skal i spennende bryllup. I den anledning, må det selvsagt planlegges litt. Hår, negler og vipper skal freshes opp, og så må jeg selvsagt ha en rekke behagelige pene antrekk tilgjengelig. For en gangs skyld har jeg kjoler i fleng å velge i mellom. Kjolen jeg skal ha på meg på bryllupsdagen ble kjøpt på Paros i fjor, les gjerne her og her, og jeg synes den er like vakker i dag, som den gang. Jeg har dessverre ikke klart å gå ned i vekt, noe som først var planen, men min kjære mamma har gjort en del småjusteringer som gjør at den sitter helt perfekt. I tillegg kommer jeg til å ta med alle kreasjonene Ingrid har sydd til meg, les gjerne her, for er det et sted de er perfekte å bruke, så er det i fargerike Sigtes.
Kjolen til bryllupsfesten er gjennomsiktig. I tillegg er det helt uaktuelt å ta på seg sexy vondt undertøy for å please helhetsinntrykket. Bombetrusen og Bergans meis BHén må skjules. Etter en rask runde i klesskapet, fant jeg en rekke hold-in greier, fortsatt med prislappen på, og jeg skjønte fort hvorfor de aldri har vært i bruk. De var alt for trange, surprise-not!
I går var Bjørn Erik og jeg i byen og forhåndsstemte og siden det var litt energi igjen i undertegnede, bestemte jeg meg impulsivt å besøke Fay som driver undertøysbutikken Change. Jeg trengte nemlig eksperthjelp, og det nytter jo ikke på H&M eller i lignede butikker. Fay lo godt når jeg keitet spøkte meg frem til hva jeg trengte. En hudfarga stram body, som ikke klemte, men som allikevel holdt ting litt på på plass, og som jeg en hel dag nede i varmen orket å ha på meg samtidig som jeg kunne nyte god mat, drikke og et lass av kaker…phuuu, enkelt?
Jeg grudde meg først veldig til det her, for jeg sliter noe enormt med å ikle meg stramme ting. Bjørn Erik er alltid behjelpelig, og jammen tok ikke Fay styringa hun også. På få sekunder dro hun frem målebåndet og hosta opp en body med matchende BH. Bodyen så alt for stram ut og BHén alt for stor, men Fay hadde rett, alt satt som et skudd.
Stappa pølse, mener kanskje noen, but who cares? Nå gleder jeg meg faktisk enda mer til reisen, for nå vet jeg at kjolen kommer ordentlig til sin rett.
Nei, jeg er ikke gravid, bare litt frodig…
Vi hadde det faktisk utrolig kjekt, selv om svetten rant. Det er ikke bare bare å føle seg vel i en slik setting, men så lenge folk kan le med deg og ikke hånlig le av deg, blir det jo moro i steden for kleint.
Søte Fay har notert seg BH størrelsen min på dataen, så teoretisk sett kan jeg shoppe igjen uten å leite i evigheter etter noe som passer.
Ja, ja da var altså noe av det viktigste i boks, og det er altså så deilig.
Har dere forresten like fin solskinnsdag som oss. Hvis høsten skal fortsette sånn, favner jeg den med åpne armer.
I dag har jeg tatt fatt på klesmarerittet. Pelle, mellomstemannen har som sagt også flyttet ut fra mamsen nå , 2 av 3 er ute av redet, og da ville selvsagt Mille ta over hans gamle rom. Der oppbevarer derimot jeg et lass av klær som ikke passer, de har krympa, men “kanskje” de sitter bedre etterhvert. Yeah Right! Trukke det, men jeg har i alle fall ikke hjerte til å kvitte meg med alle fargeklattene akkurat nå. Lee olakjoler, slengbukser, råtøffe saggebukser osv. Plagga var nok kule for tyve år siden, på ei noe yngre dame, og jeg veit innerst inne at de gjerne aldri får se dagens lys mer, men jeg klarer altså ikke å slippe taket.
Det ble altså rydda bittelitt, men etterhvert var det null energi igjen. Da passet det bra at venninnen min ringte og fremskyndet frokost/lunsj avtalen vår. Monica fikk en liten pjokk for to måneder siden, og det er søren meg stas, dere. For de fleste i gjengen vår er stort sett for gamle for det nå, vi sitter vel heller og venter på barnebarn, så det at dette nydelige nurket plutselig så dagens lys, er jo reine mirakelet. Så da har jeg trilla barnevogn i byen. Guriland så moro, så jeg ba mammaen gå litt mer til side, så jeg kunne gå der stolt å trille sjæl…i min nyinnkjøpte rosa drøm av en kjole.
Kjolen ser jo nesten, bare neste altså, ut som en pysj. Det er den jo selvsagt ikke, men den føles sånn ut. Oversized til tusen, og så herlig fargesprakende. Motivene er “venninner” ❤
Nå er det tacokveld her i heimen. Pelle skreiv nemlig en melding til pappaen sin hvor han mente det “luktet” akkurat det hele veien opp til barnehagen hvor han jobber. Bjørn Erik var ikke sein med å fikse det da.
Ha en finfin helg dere, ta vare på deg sjøl og de rundt deg!
