Vår favoritt lekeplass!

Herlighet som vi elsker Amerika med alle sine fonøyelsesparker, og Universal Studios er vel der vi liker oss aller best for uten om i Disney Animal Kingdom. Alle ungene har fått oppleve dette som 10 åringer, så i år var det faktisk fjerde gang vi var på besøk. Alle sammen noen år eldre enn sist, men like gira.

Det er som jeg har nevnt tidligere en ting vi alltid unner oss på disse reisene, “Fast pass” billetter. Vi er nemlig elendige på å stå timesvis i kø, særlig minsten Mille, så hvis vi ikke får brukt ledsagerbeviset (det fungerer faktisk i utlandet også med engelsk legeerklæring på at barnet ditt har spesielle behov), spanderer vi på oss denne luksusen. Denne gangen var vi derimot så heldige og fikk dette med i hotellprisen, siden vi valgte å bo på et av de tre hotellene tilknyttet Universal Studios Orlando, les gjerne her

Islands of Aventure og Universal Studios ligger rett ved siden av hverandre i Orlando, og her har vi det altså så ubeskrivelig moro. Bjørn Erik veit akkurat hvordan vi skal ta fatt på herligheten, for dette dere, kan han i blinde. Alt skal prøves ut, vi skal ikke gå glipp av en ting, så det er bare å brette opp ermene å gyve løs moroa.

⭐️ Bildedryss ⭐️

Man kan altså ta nydelig båt fra Hotell Loews Royal Pacific Resort til parkene. Går i ett sett hele dagen frem til klokka to på natta.

Til og med jeg tok denne, for nakke og skuldre rikker seg ikke en millimeter i den farta der. Men det holdt med en gang for min del, de andre derimot , avsluttet seinere med å ta den flere runder.

Mine fine…

Det er 4D opplevelser (rider) overalt i hele parken. Fikk selvsagt ikke lov å ta bilder der inne, men slik så det i alle fall ut utenfor på Spiderman turen.

Mens Bjørn Erik og Mille ble våte i “tønna”, koste jeg meg med favorittene mine…

Vi elsker alt som har med Harry Potter å gjøre, så i denne delen her oppholdt vi oss selvsagt mest. Et eventyrrike uten sidestykke, med lekne unger i frakker løpende rundt overalt, selvsagt med hver sin tryllestav i hånda.

Har dere sett noe så spektakulært?!

Selvsagt rørte bildene på seg etter tur. Vedkommende snakket til oss, og det grøsset langt nedover ryggen i ekstatisk glede og fryd.

Skal vi gå bananas i snopebutikken, Mille? Ehhh, jaaa!

Det var en like stor glede for oss som for Mille det her, og vi skal garantert tilbake. For vi har tross alt et barnebarn snart som helt sikkert vil være med etterhvert.

– Nina –

 

 

#Islandsofaventure #amerika #familieferie #orlando #fornøyelsespark

Jada, vi leker fortsatt!

Hei, igjen, dere!

Gjett hva jeg har glemt? Jeg har rett og slett utelatt å ta dere med i fornøyelsesparkene vi var i når vi besøkte Florida sist. Ærre mulig?! Er det noe vi i familien lever for, så er det å leke. Vi blir aldri lei av berg og dalbaner, skumle spøkelsestog eller 4D “tripper”, og er det noe amerikanerne kan, så er det akkurat dette. 

Jeg har nok utsatt disse innlegge lenge, rett og slett fordi det er drøye 300 bilder å gå i gjennom, og det tar tid. I tillegg så har jeg heller ikke gjort alvor av å lage et oppsummering av tips fra turen vår. Hverken fra Miami turen eller…hold dere fast…i fra Barcelona turen fra i fjor. Skikkelig ugreit når jeg tross alt har lovet det, så jeg får forsøke å huske det viktigste og få det ned på “papiret”, men ikke i dag, det må jeg få ta seinere.

Det er med andre ord fortsatt gøy å leke. Mille har selvsagt som tenåring begynt å himle med øynene, og synes mammaen og pappaen er nokså drøye og barnslige til tider, men det synes jeg heller hun burde sette pris på. Man bør aldri bli for gamle til å leke, eller hva sier dere?

Jeg er altså i ferd med å mimre meg gjennom alle disse bildene, så jeg til slutt får lagt ut de to siste innleggene fra turen vår. Her har dere derimot Knoll og Tott rundt og rundt sammen med alle tre-åringene i fornøyelsesparken Orlando Islands of Adventure. Helt på slutten av dagen, helt gående etter utallige timer i parken. Allikevel fikk vi frem smilet til minsten, særlig når vi ble beordra til å binde oss fast under denne spektakulære turen…

Undertegnende er alltid på søken etter ny glitrende julepynt…

Ha en riktig god helg, og ikke minst god påske 🐥

Hugs and kisses, Nina

 

#orlandoislandsofadventure #fornøyelsesparker #amerika #orlando

 

Hva ble med hjem fra Miami?

God kveld, kjære dere!

Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle skrive om det her, det er litt fjortiss-aktig, og ja, noe jeg alltid har gjort, og helt sikkert noe jeg kommer til å gjøre igjen, så “let´s go” dere. Hva tok vi med oss hjem fra Miami-turen?

I utgangspunktet var ingen av oss i shoppingmodus i det hele tatt, vi var rett og slett for opptatt til å bruke tid på det, men allikevel så klarte vi å karre til oss litt her og der. Vel, nå lyver jeg, vi hadde en misjon, og det var å se etter babytøy til Kristin og Dennis (les gjerne her), men utover det så prioriterte vi ingenting annet. Allikevel så ble altså dette med oss hjem:

 

Er det noe vi ikke trenger, så er det påsketing, men alt er så “stort” der borte, så disse gigantiske serveringsbollene og og tallerknene med matchene servietter, ramle plutselig inn på hotellrommet vårt en dag…sånt skjer.

Mitt favorittsnop måtte bli med hjem, men jeg holdt på å klikke i vinkel da jeg i går fant ut at noen allerede hadde åpnet en av posene og begynt å spise av det. Jeg hadde altså spinka og spart en evighet på det, og da er det på ingen måte greit at noen tar for seg UTEN å spørre.

Det hadde på ingen måte gått tomt i skapene på badet for hundeshampo før vi dro, det skal nemlig ikke mange dråpene til for hver vask Pippi tar, men jeg klarer aldri å la vær å hamstre med meg noe nytt denne gangen også.

Jeg hoppet i taket av glede når jeg gikk på disse armbåndene hos de som arrangerte den turen med sjøkuene (les gjerne her). Jeg har i en evighet forsøkt å shoppe de på nettet, men når frakten er dobbel så dyr som selve armbåndet (300,-) trakk jeg kjøpet i ett sett.

Kjøper man et slikt armbånd bidrar man til at 0,5kg søppel ryddes fra havet og kystlinjen. Teamet som står bak denne idéen står altså bak ryddingen, men underviser også og gir plasten de samler inn ny verdi.

Av en eller annen grunn ble denne med oss hjem også. Bjørn Erik mente det var et kupp, og jeg gikk rett på.

Bjørn Erik har alltid ønsket seg høye joggisser, så etter ti minutter på egenhånd i en skobutikk, kom han ut med tre par. Ja, hvorfor ikke?

I tillegg til sko, speider han hunken min alltid etter capser og sixpence også.

Alltid et varp…

Solkremer til neste ferie står alltid høyt i kurs også.

Det hender jeg får lyst til å bleke tennene mine, og da er disse “stripsa” alltid greie å ha i hus.

Mine favoritter…

Jaja, da veit dere altså hva som blei med hjem fra ferien denne gangen også. Selv om man ikke er på utkikk etter noe eller trenger noe, så blir det uansett et eller annet?

Klem Nina

 

#shopping #ferieshopping

Matvalgene våre er aldri tilfeldige på ferie…

Mat, mat, mat!

Ferie, betyr matorgier. Vi i familien Thorsen ramler sjeldent inn på et sted, uten at han far i huset har godkjent det på forhånd. Han leser seg alltid opp på alle eventene vi skal ut på, luker alltid vekk de med for mange negative kommentarer, og det gjør han konsekvent på spisestedene vi besøker også.

Bjørn Erik bruker appéne Yelp og TripAdvisor, og selvsagt lytter han til gode råd fra venner og bekjente. Jeg tror vi kan telle på en hånd at vi på slump bare har vandra inn på en tilfeldig spiseplass, og for å være helt ærlig så tror jeg hunken min elsker å være den som støtt og stadig beordrer oss hit og dit. Han liker å overraske oss. Når det er sagt, så må jeg også nevne at han alltid setter av et par minutter til å skrive litt om stedene etterpå også. Han er sjeldent opptatt av hvordan stedet ser ut, men maten må være god samtidig som servicen er upåklanderlig. Det er den jo stort sett alltid, siden han tross alt plukker ut alle disse stedene med omhu på forhånd.

Første dagen i Miami, før jeg i det hele tatt hadde fått opp øya, var planen for dagen klar. Vi skulle spise frokost på 11th Street Diner. Klassisk hjemmelaga amerikansk mat. Vi snakker selvsagt burgere, sandwicher, bacon, chips, plenty ost og pannekaker. Man spiser til man stuper, og tenker at akkurat den frokosten der, holder deg mett resten av dagen. Det hører til historien at denne plassen først ble til i en såkalt art deco tog spisevogn (vet ikke om dette er et ord), i Pennsylvanina for 44 år siden. Seinere ble den plukket fra hverandre og bygd opp igjen her i Miami i ´92. Menyen var lang, det manglet ikke på noe. Vel, foruten om ei sånn koselige serveringsdame som dukker opp i filmen “Grease”. Det hadde nemlig passet godt inn her.

Jeg er egentlig ikke så fan av å lage innlegg om mat. Jeg synes nemlig at all mat skal nytes til det fulle når den er rykende varm og fresh. Det er som jeg har nevnt tidligere også, svært vanskelig å ta gode matbilder, men har dere i alle fall noe glimt fra våre aller første timer i Miami. Anbefales.

Neste gang vi skal til Miami, så kommer vi til å skippe det å ha egen bil de første dagene. Særlig hvis vi skal bo sentralt på South Beach igjen. Det er nemlig umulig å få parkeringsplass, og alt som er verdt å se ligger ikke langt unna.

Hotell El Paseo lå midt i smørøyet.

“Nei, Mille, vi skal ikke på café med en haug katter! Glem det, vi har nok av dem tett oppå oss hjemme hver bidige dag.”

Hvor var hun koselige her denne dagen? Var bare det som manglet…

Foto: Lånt av Paramount Pictures

Håper helgen har vært god mot dere!

 

#restaurant #miami #diner #artdeco

Vi rømte til varmen…

God morgen!

Da har jeg hatt min ørli-in-the-mørning digging av musikk på badet, i godt selskap med både Pippi og Mia. Bjørn Erik har altså kobla opp mini-google i fire rom nå, blant annet på badet også, så nå disker den opp med den ene låta etter den andre. For dere som ikke veit hva en såkalt mini-google er, så ikke spør meg. Jeg aner heller ikke hvorfor det plutselig har blitt en nødvendighet for han far å ha dette i alle rom, jeg har ikke satt meg inn i det, men han nerdete hunken min synes i hvert fall dette er alle tiders.

Jeg er på ingen måte ferdig med Amerika-turen vår, så det er bare å holde ut dere. Som jeg har nevnt, så opplevde vi et kraftig temperaturfall de siste dagene, men det gjorde ingen verdens ting, bortsett fra at jeg ble noe forkjøla. Snørrete eller ei, vi heiv oss nå i alle fall i bilen (bussen) og satte kursen mot varmere strøk.

Hele familien elsker å kjøre bil. Alle ungene har alltid vært gullgode når de har vært med. På denne turen her hadde vi jo som sagt umettelig med data også, så lille snuppeline kunne mer eller mindre holde på med akkurat det hun ville, altså helst på mobilen. Jeg derimot, er ganske flink til å skravle, så når Bjørn Erik kjører (jeg kan ikke kjøre buss) underholder jeg ved å snakke på inn- og utpust. Da har jeg nemlig hans fulle oppmerksomhet, da slipper han ikke unna, thihiii…

Planen var aldri å kjøre helt ned til Key West, vi ville bare komme oss dit hvor temperaturen nærmet seg tredve grader igjen. Vi trengte nemlig enda en dag på stranda. Første stopp, var å mate disse gærne Tarponene, les gjerne her, men etterhvert gikk turen videre til nydelige Sombrero Beach i Marathon Florida Keys. Wow, dere, for en plass. Finkornet sand, palmer, og action, masse action!

Jeg hadde som sagt friskt i minne de gigantiske Tarponene vi nylig hadde matet, så jeg var lite gira på å bade. Bjørn Erik og Mille derimot, hoppet uti, mens jeg satt badevakt. Det tok søren meg ikke lang tid før en stor flokk pelikaner dukket opp, og de jaget en stor flokk småfisk. Frem og tilbake på stranda, ikke langt fra der folk badet, og det var litt av et skue. Fiskene ble så stressa at de hoppa opp som flyvefisk, og da slo selvsagt pelikanene til. Men ikke nok med det, plutselig reiste alle på stranda seg opp og pekte og hoiet mot scenarioet som utspant seg, for det var flere dyr som meldte seg på leken. To delfiner kom dansende mot oss og jagde altså fisken sammen med pelikanen. Det dere, var nok et av høydepunktene mine på denne turen. Kameraet var selvsagt ikke langt unna, men det var fryktelig vanskelig å vite hvor de dukket opp til en hver tid. Dere må zoome inn bilde under her ganske mye for i det hele tatt se at de er der.

For en opplevelse, men da dere, ville jeg i hvert fall ikke bade. Jeg storkoste meg heller godt planta på land med boka mi. Når det derimot nærmet seg kvelden, tok vi på oss finstasen og kjørte bort til “Sunset Grille Marathon Florida Keys” for å få med oss den spektakulære solnedgangen. Så med masse god snaddermat, fikk altså med oss solnedgangen for aller første gang på den ferien. En perfekt avslutning på en spenningsfylt ferie ☀️

Skummet dere ser der ute i vannflaten, er altså stressa småfisk, jagd frem og tilbake langs stranda av pelikanene.

Her er delfinene på vei bort fra oss igjen.

Mine fine…

Her er det ei som har gjort seg klar til en siste middag med oss, i ny kjole.

Nei, nå må jeg manne meg opp til å dra til byen og passe babyen til en venninne av meg en times tid. Jeg gleder meg til å passe han, men må nok skippe den planlagte trilleturen ute. Det regner altså sidelengs her i Stavanger i dag. Rett og slett et skikkelig kaldt og guffent møkkavær.

Klem Nina

 

#sombrerobeach #florida #keys #strandferie #familiedag

 

Et godt valg!

Hei igjen, dere!


Som jeg skrev tidligere i dag, så var en del greie fordeler ved å bo på et av de tre hotellene tilknyttet Universal Studios Orlando. Uteområdet var som sagt nydelig, les gjerne her, og innvendig var det også ganske ok.


Jeg glemte forresten å nevne at vi til dette hotellet fikk fraktet det vi kjøpte underveis i de to parkene. Jeg fant blant annet en nydelig julekule inne i Harry Potter delen de ikke tilbød i butikken utenfor, og den lå på hotellet vårt i resepsjonen dagen etter. Ekstra service delux, helt genialt!


Hotell Loews Royal Pacific Resort, del 2 av 2.

 

– Nina –

 

#orlando #florida #familieferie #bestehotell

 

“Express pass” redda dagene våre!

Hei, igjen!


Ingen verdens ting var sponset på denne ferien her. Det hender jeg har fått gode tilbud eller gratis overnattinger på hotell tidligere, men det krever enormt mye arbeid og ikke minst oppfølging etterpå. Det tok jeg meg altså ikke tid til denne gangen, så de forskjellige tingene jeg tipser om på denne turen, er betalt fra egen lomme.


Vi bodde på fire hoteller denne ferieperioden. Dere lesere spør meg alltid om gode råd på hvor man kan bo, og som alltid spons eller ei, så nevner jeg de det er verdt å skryte av. De andre derimot, “glemmer” jeg. Hotellet Loews Royal Pacific Resort, er derimot verdt en spalte. Ikke bare var det et helt greit sted å bo på, det ga oss som familie en del fordeler også.


Hvis man bor på et av de tre hotellene tilknyttet Universal Studios Orlando, altså Loews Portofino Bay, Loews Royal Pacific Resort og Hard Rock Hotel, får man en del viktige ting med på kjøpet. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å spandere på oss “fast pass”, eller som det heter her “Express pass” for å slippe å stå i kø i de to fornøyelsesparkene Islands of Aventure og Universal Studios. Hold dere fast, men det koster altså i snittpris 100$ per person for dette, men selv om det er stive priser, hele 6000,- for oss tre i to dager, var det noe vi ville prioritere. For omtrent på alle aktivitetene i parkene var det oppimot 90 minutters ventetid, og det hadde slitt ut Mille og meg ganske fort. “Express pass” var derimot inkludert i prisen på rommet på disse tre hotellene. Det gjaldt både dagen man ankommer og dagen man drar fra hotellet. I tillegg fikk vi tilgang til å komme inn på Universal Studios og Harry Potter delen en time før alle andre. Så selv om hotellet kostet 4000,- per natt, inkluderte det fordeler verdt 900$ (for tre dager) inkludert i overnattingen, og da var det ingen tvil, disse hotellalternativene passet oss ypperlig. Det koselige var at det gikk skytteltrafikk med båt frem og tilbake til parkene helt til klokka to på natta også, så dette anbefaler jeg på det sterkeste. Ja, jeg er helt enig i at det er steindyrt, men opplevelsene du får igjen er gull verdt. Selve hotellet i seg selv var ikke så ille det heller…


Hotell Loews Royal Pacific Resort, del 1 av 2.

 

Så sant det er mulig, ligger vi alltid i skyggen, så her bodde vi.

Her var det faktisk en egen liten sandstrand.

Det var ikke en ting hotellet ikke hadde tenkt på. Det var bare å forsyne seg. 

Vet dere hva jeg gleder meg til nå? Jeg skal snart hente Pippi 💕

Ha en fortsatt fin lørdag, klem Nina

 

#orlando #florida #familieferie #bestehotell #expresspass

Ferieoverraskelser var ennå ikke over…

Tenk, da var vi hjemme igjen.

Vi landet i Oslo med et av de tidligste flyene i morges, og var reine zombiene når vi tok flyet videre til Stavanger. Vi var vel hjemme i akkurat ti minutter før vi alle stupte til sengs, og heldige meg sov altså til syv i kveld. Det var godt planlagt av Bjørn Erik at vi kom hjem til helgefri, for jeg tenker vi kommer til å bruke de neste dagene til å snu døgnet riktig igjen.

Hverken Bjørn Erik eller jeg var særlig triste over å skulle ta fatt på den lange flyturen hjem igjen, for vi hadde nemlig enda en stor overraskelse til lille snuppeline. Han snille hunken min hadde nemlig klart å få oppgradert billettene våre til Business, noe Mille aldri har fått oppleve, så dere kan tro hun ble glad når hun oppdaget dette. Tårene trillet da dette gikk opp henne da flyvertinnen fulgte henne til plassen hennes, og det kom nok noen tårer hos de fleste rundt oss. I kjølvannet av de ærlige følelsene hennes tror jeg hun lille frøkna vår fikk enda bedre service under hele flyvningen, for det var nok litt stas å ha en slik fornøyd passasjer ombord.

Alt lå til rette for at hele gjengen skulle kunne strekke seg helt ut og sove seg gjennom den lange flyturen, men så fornuftig var vi dessverre ikke. Vi storkoste oss nemlig så med helt fantastisk service og gode filmer, så på 1-2-3 var vi plutselig hjemme. Uten søvn vel og merke, men “hallo” det kan vi gjøre når vi blir gamle…

Her er det ei som storkoser seg…

Har dere sett denne filmen? Er det en film dere bør se i år, så er det denne. Så fengende og fin at jeg aldri ville at den skulle ta slutt.

Da ble det tacofredag på oss også. Det er veldig godt å være hjemme igjen og vite at dagene vi har lagt bak oss ble så innholdsrike og fine. Jeg har selvsagt flere historier på lur til dere, de kommer i dagene fremover.

Tusen, tusen takk for følget så langt, det har vært en fryd med alle de koselige tilbakemeldingene deres, de har vært gull verdt gjennom denne eventyrlige reisen 💕

God helg, kjære dere!

 

#businessclass #familieferie

Mating av Tarponer med livet som innsats!

Heihei igjen, kjære dere ☀️

Det er helt tydlig at trioen min liker å være på farta hele tiden. Så når værmeldingen meldte at det ville komme et temperaturfall på hele ti grader i går, var vi ikke seine om å legge om planene våre, å reise lenger sydover til varmen. Vi var nemlig alle enige om at vi ville slikke litt mer sol på stranda, men fryse ville vi så absolutt ikke.

Det tok ikke mange kjøreminuttene før temperaturen steg langsomt men sikkert, og jeg tror vi endte opp mot 26-27 grader når vi entret den populære stranda, Sombrero Beach. En helt nydelig sandstrand, kanskje den aller beste til nå, hvor vi igjen fikk med oss lit uventa action (mer om det seinere).

En halvtime før planlagt destinasjon ville derimot jeg stoppe hos Robbie´s of Islamorada for å mate de gigantiske Tarpon fiskene vi hadde hørt om. Lite visste jeg at opplevelsen ville bli en blanding av skrekkblanda fryd og redsel, herregud så latterlig hysterisk jeg kan bli til tider.

Daglig kommer det rundt hundre Tarpon fisker  til dette stedet for å bli matet, og fyttikatta dere for noe skremmende beist. For å si det sånn, den dama her nektet faktisk å bade på stranda etterpå, for ikke søren om jeg skulle i samme farvann som disse gærninga der. Ikke at de er farlige for oss mennesker, men bare tanken på å være nær dem, fikk meg nesten til å kaste opp. 

Ikke bare var jeg redd for å falle uti blant disse monsterne, jeg var også livredd for å bli bitt av alle de glupske pelikanene som stod rundt oss og tigde fisk. Jeg forstår selvsagt godt at de så sitt snitt til å få en del av kaka, men ikke pokker om de skulle få tak i hele hånda mi i samme slengen.

Jeg holdt meg derfor hele tiden langt fra folk med fiskebøtter, joda også flokken min, og jeg hadde enormt høye skulder der jeg nervøst snakket på innpust og utpust til meg selv om hvor sinnsykt stressende det her var. Dere som følger meg på Snap, fikk helt sikkert med seg hvor redd jeg var. Hvor hurpete jeg faktisk er i stemmen ovenfor Bjørn Erik, som MÅÅÅ se å passe på Mille i tilfelle hun blir redd og mister balansen. Herregud, for ei kjerring jeg er til tider. Jeg skal på liv og død få med meg alt, selv om jeg til tider innerst inne er livredd.

I etterkant, mens vi satt langt utenfor rekkevidde av monsterfisker og gærne pelikaner, måtte vi derimot le av situasjonen. Vi var nok ikke helt forberedt på alle disse glupske fuglene rundt oss på alle kanter, men når det er sagt så ville vi overhodet ikke vært foruten denne hendelsen. Moro til tusen, selv om undertegnende oppførte seg noe nevrotisk…

Bjørn Erik klarte å få fisken til å komme med hodet over vann så han fikk mata den samtidig som den omtrent tok hele hånda hans i samme slengen, men Mille var for redd, så der så pelikan sitt snitt til å flakse litt med fjøra så hun mista fisken rett i det glupske nebbet.

Disse Tarpon fiskene kan faktisk bli opptil 80 kg, og jeg tenker mange av de her lå på rundt 20-30…

Da skal jeg komme meg i dusjen og så smått begynne å vekke Bjørn Erik og Mille. Klokken er bare halv syv om morningen her borte, men det er den aller siste dagen her, og den skal selvsagt ikke kastes bort. Bjørn Erik har også en stor overraskelse til Mille-mor, som hun antagelig kommer til å felle noen tårer for, så jeg gleder meg noe enormt til å ta fatt på dagen, selv om det er det aller siste.

– Nina –

 

#feedigtarpon #tarponfish #florida #ferie #familieferie

Skivebom på strand, temperaturfall og siste krampe…

I skrivende stund sitter jeg her bak mørke gardiner og hører på flokken min sove. Klokka er ennå ikke åtte, så de skal få sove litt til. 

Våre siste dager her i Miami går mot slutten, og det er selvsagt trist, men på den annen side som Mille sa :”Dette har vært den fineste ferien på lenge, for jeg har ikke vært syk”. Jøss, ja tenk det, sånn kan man også oppsummere ferieopplevelsen, og for å være helt ærlig jeg er helt enig, det er søren meg et stort pluss.

Ikke bare har Mille vært frisk som en fisk, jeg synes også han reiseguiden vår Bjørn Erik har overgått seg selv og vært utrolig dyktig som har klart å presse inn så mye kjekt på agendaen. Vi har farta hit og dit, uten å ha brukt alt for mange timer i bilen, og vi har alle gledet oss stort over alt han har funnet på. De siste dagene skal vi derimot prøve å sette tempoet litt ned. Planen er å bruke mange timer på stranda, rett og slett bare nyte stillheten, roen og hverandre.

Bjørn Erik er derimot klar i talen, vi er nødt å prøve ut de forskjellige strendene her. I går ville han ha oss bort på Haulover Beach, Miami, som skal være en av de aller beste, men det var i utgangspunktet ikke så enkelt. Først parkerte vi helt i enden av den, og når vi etterhvert nådde den, begynte Mille og grine på nesa av alle de nakne tissefantene hun plutselig hadde foran seg. Aha, vi var kommet til nudistdelen, noe Bjørn Erik og jeg egentlig digger, men selvsagt ikke når lille Mille-mor er med. Så da tok vi beina fatt, og begynte å bevege oss i motsatt retning, for å finne den delen uten nakne “tisse-menn”. Vi gikk og vi gikk, men det var og ble nakent så langt øyet kunne se. Ikke turde vi å spørre noen heller om dette var det eneste alternativet. Det er litt kleint å sette seg på huk ved siden av nakne folk når du selv er fullt påkledd, og spørre:”Er dette kun en nudiststrand?!”. Så helten Bjørn Erik tok beina fatt, han gikk tilbake og henta bilen, plukka oss opp, og så kjørte vi i motsatt ende. Vel fremme, ble vi først veldig letta over at det der kun var folk med klærne på, men plutselig la vi merke til at det var veldig mange hunder der, løse hunder. Ved å lese litt nøyere på skiltene rundt oss fant vi fort ut at dette var “hunde-delen” av stranda. Her fikk folk ha med seg hundene sine, to hunder per menneske. Dere vet alle at jeg elsker dyr, og særlig hunder, men å ha de rundt seg overalt, var egentlig ikke særlig behagelig. Lykken var derfor stor når vi hundre meter lenger borte endelig fant en del av stranda som var både tissefantfri og hundefri. Nå kunne vi endelig slå oss til ro, yes!

På denne herlige delen av stranda ble vi helt til solen gikk ned. Vi badet og koste oss i timesvis. Bjørn Erik og Mille måtte derimot brått avslutte den siste svømmeturen sin. For plutselig, ut av det blå, cirka 50 meter fra dem, oppstod det et megaplask. Jeg tuller ikke, en bred sprut på en ganger en og en halv meter oppstod fra intet, i helt stille hav, så da fikk de selvsagt streng ordre fra meg om å pelle seg opp på land så fort som mulig. Vi var ikke så mange igjen på stranda akkurat da, men både badevakt og alle de andre rundt oss reiste seg opp og begynte å skue i samme retning som meg. Ikke lenge etter var kystbåten og et helikopter på plass også, så da var det slutt på all bading for vår del. Jeg aner ikke hva det kan ha vært, men garantert noe stort noe man ikke har lyst til å ha øyekontakt med. Det har ikke vært haiangrep på denne stranden her siden 2017, men bare det  i seg selv at det har vært det, fikk oss i “ikke-bade-modus” med en gang.

I dag er planen å dra på en strand et par timers kjøring unna, så vi kan oppleve solnedgangen. Vi har derimot fått vite at det kommer et temperaturfall på hele ti grader i dag, så Bjørn Erik er litt usikker på om det er strandvær godt nok. Det skal altså kun bli 21 grader, og spør du meg, så er det mer enn godt nok. Men vi får se hva flokken min ønsker seg når de våkner 💕

Hugs and kisses, Nina

 

 

#hauloverbeach #strendermiami #miami #ferie #familie