Tenk at jeg skulle få brukt den igjen…

God lørdag, dere!

Her i huset har hele gjengen vært oppe i noen timer allerede. Mille skal nemlig være barneleder i kirken og sove over der som en del av konfirmasjonsopplæringen, og Bjørn skal være julenisse på verkstedet i Kongeparken. Begge har reist, så nå ble det brått stille her.

Siden hele stallen mer eller mindre stiller på dugnad, så tenkte jeg å ta meg av Sol i dag. Egentlig var planen å vaske vinduer og stelle i stand til advent her hjemme, og kanskje etterhvert begi seg ut på en bytur, men jeg tenker at et opphold blant de firbeinte ute på Leikvoll faktisk blir mye bedre både for kropp og sjel. Det skal bli godt å få seg litt frisk luft etter å ha vært i hi hele uken.

Nå er forresten barnesengen til barnebarnet vårt Falk ferdig. Vi fant den klemt under en haug av søppelsekker på loftet, tatt fra hverandre i hundreogfjørti deler. Bjørn Erik klarte allikevel og finne alt som hørte til så han fikk bygd den i sammen, og etter mye mas fra meg, fikk den til slutt tre nye lag med maling. Jeg hadde selvsagt tatt vare på madrass, dyne, pute og sengetøy også, men det var altså blitt så slitt og muggent etter å ha ligget på loftet i 14-20 år, så der fikk jeg handla inn alt nytt.

Tenk at mine egne trollunger har sovet i denne da dere, og nå skal Falk gjøre det også. Det synes jeg er ganske så stas, og jeg gleder meg altså så til å se gullungen til farmor våkne opp som en blidfis i denne her.

Er det forresten flere enn meg som tar vare på alt etter de små? Jeg ser jo nå at vi høster frukter av å ha gjemt på mye, og det er så gøy at mye av det kan brukes igjen.

 

#gjenbruk #barneseng #pussetopp #barnebarn

Fargerikt høydepunkt i år også 🍰

I år som i fjor og alle årene før der igjen, stod kreative Line for bursdagskaken til Mille. Den er alltid et stort høydepunkt, og det er like morsomt hvert år å erte Mille med at vi har glemt å bestille kake. Den blir som regel smuglet inn i hus kvelden i forveien, og blir i god tradisjons ånd avduket for bursdagsbarnet mens vi synger for henne.

Kaken ble en slager denne gangen også, og passet prefekt til kveldens tema, Mexico. Fargeglad utenpå og med nydelig sjokoladekake inni. Vi har for lengst funnet ut at med denne sukkerbomben, Bjørn Erik sine cookies og min gele, trengs det ikke mere snop den dagen. De er tross alt skrubbsultne på taco når de kommer, så det sier seg selv at å diske opp med mer blir alt for mye.

I år passet det altså veldig godt med eget tema for dagen, for tenk, om to måneder drar denne lille trioen til Mexico. Bjørn Erik og Mille er i ekstase, de gleder seg til alt det nye og spennende, mens jeg har sommerfugler i magen. For det er alltid litt skummelt med det ukjente, ikke sant?

 

#bursdagkake #sjokoladekake #temafest #mexico

I ekstase over å få gjenbruksgave som eneste presang

Da var bursdagen til minsten over for denne gang, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet over at så mange var med på å gjøre denne helgen så fin for henne.

Vi har som sagt ingen familie her i Stavanger. Det er kun oss tre og mellomstemannen Pelle, så vi har for lengst skjønt at vi er helt avhengig av gode venner som stiller opp. Så på selve bursdagen til Mille, ble vi altså hele 27 store og små til middag. Det var fullstendig kaos her et øyeblikk, jeg hadde for lengst slutta å telle antall gjester som hadde takket ja til å komme, men bekymret meg ikke. Jeg visste uansett at vi hadde nok mat og drikke, Brede skulle ordne finishen på maten og jeg hadde en hel haug av ekstra snille sjeler rundt meg som hjalp til. Jeg trodde en stakket stund der vi var nødt til å spise etter tur, men neida, alle sammen fikk plass rundt spisebordet eller stuebordet. Det var høylydt og knakende kjekt, og jeg så bursdagsbarnet storkoste seg som kvelden midtpunkt.

I år fikk Mille en helt spesiell gave av Bjørn Erik og meg. Hun synes kanskje først det var litt stusselig at vi ikke kom syngende inn om morgenen med favnen full av gaver som vi pleier, men nei, det gjorde vi altså ikke denne gangen. Hun fikk nemlig noe kostbart hun har ønsket seg i en evighet. Noe jeg har sagt hun er nødt til å kjøpe selv for egen penger når hun skal jobbe for Bjørn Erik neste sommer. Nå slapp hun altså å vente så lenge, for med god hjelp (skal komme tilbake til det senere), fikk hun den etterlengta salen, sprangsalen.

Sol, islandshesten til Mille, er selvsagt ingen spranghest, men Mille har nå klart å få henne til å hoppe 60 cm på det 1,5 året de har øvd. Det var vel egentlig målet, å hoppe den høyden, og nå har hun altså muligheten til å bruke riktig sal i anledningen når hun skal finpusse på det hun har lært. I tillegg så fikk hun sjabrak, dere vet det lille teppet til å ha under salen, som man ikke kan ha under en islandshestsal. Dette var stor stas å få, så derfor ble det ingen sure miner av å “kun” få en presang av oss foreldre denne gangen. Jeg må forresten nevne at salen er brukt, den er eldgammel, men med mye pussing og pleie i det skjulte den siste tiden, ble den så absolutt godkjent av lille fine snuppeline 💕

 

#14år #bursdagsselskap #godevenner #gjenbruk

 

Tenk, lille store frøken strøken er 14 år i dag 💕

Vår alles kjære Mille har bursdag i dag, og hjertene våre flommer over av kjærlighet til denne herlige jentungen 💕

Så nyskjerrig og ivrig,
leken og fjollete,
alvorl
ig og ærlig,
og til tider noe dramatisk.
Med deg ved vår side er livet aldri kjedelig 💕

Du skal vite at du lyser opp hvorhen du går, du gjør noe godt med de du møter på din vei, vi kunne ikke vært stoltere 💕

Så kjære lille frøken strøken, hipp, hipp hurra, gratulerer så mye med dagen, hilsen mamma og pappa 💕

 

Se som hun stråler!

Åhhh, herligheten for en gjeng  💕

Alle de fjorten inviterte gjestene fra klassen og stallen kom i går, så vår fargeglade snuppeline var i ekstase. En ting er i alle fall sikkert, Mille føler seg veldig rik for tiden. Hun er så takknemlig. Takknemlig for å ha en trygg sirkel av gode venninner rundt seg, og det dere, betyr alt.

Festen startet i kjent stil med at sirkus-pappaen ga ut gavene og leste kortene alle møysommelig hadde skrevet. Vel, de som kjenner Bjørn Erik godt nå, vet at han selvsagt ikke leser opp kortene sånn som de er. En skulle kanskje tro at hans tørre vitser har blitt avlegs, at ungene begynner å bli temmelig lei, men neida, som vanlig stod latteren i taket. Kortene er derimot ikke laget med varme forgjeves, for jeg tar vare på alle, alltid.

Maten gikk ned på høykant, ungene skravlet og koste seg, og ikke minst ble de bedre kjent med hverandre. Jeg er i etterkant veldig glad for at bursdagen var satt til å vare i fem timer, for nå som de har blitt så store, setter de mye mer pris på det å høre på historiene til hverandre. Noen er selvsagt mer glad i å prate enn andre, det er ikke alltid like lett å komme til ordet i den gjengen her, men jeg velger å tro at selv om neon gjerne var litt stille, så likte de livet og røren rundt seg.

Etter maten ble det film, med Bjørn Erik sine himmelske cookies. Et godt tips: velg en artig slager fra før ungene ble født, en som antagelig ingen har sett. Ungene fikk i går se klassikeren og den hysterisk morsomme “There´s Something About Mary”. Den kom 7-8 år før disse jentene kom til verden, og som jeg trodde, ingen hadde sett den før. Vi tok forresten en pause i filmen for å ta en del bilder foran fotoveggen og ikke minst synge for det kommende bursdagsbarnet, men overraskelseskaken må jeg få lov å vise dere i et helt eget innlegg, for det fortjener den.

Det er altså så gøy med bursdag, dere, og tenk i morgen braker det løs igjen. For da kommer vennene våre på besøk med ungeflokken sin, og det er jo da minsten, fine Mille, har bursdag 💕

#bursdag #bursdagsfest #14år #temafest #mexico #godevenninner

Nå kan ungdommene komme 💕

God morgen, kjære dere ☀️

Det er ennå to dager igjen til minsten fyller fjorten, men allerede i dag braker det løs her hjemme, nå er alt klart for livlig ungdomsfest. Det virker som om alle fjorten inviterte kommer, så nå kan dere tro jentungen gleder seg. Denne gangen har vi nemlig funnet på noe helt nytt. Den sammensveisa jentegjengen i klassen skal få møte Mille sine trofaste stalljenter og omvendt, og det blir garantert spennende. For tross alt dere, dette er jentene Mille har åpnet hjertet sitt for, disse kan hun stole på, så da var det sannelig på tide at alle får møte hverandre.

I kjent stil har Bjørn Erik og jeg brukt litt tid på å finne ut tema for kvelden, og som dere ser, det er ingen tvil, i år satser vi på Mexico. Det er jo tross alt fredag og tacokveld, så hvorfor ikke pimpe det opp litt? Alle de inviterte har derfor fått innbydelser med maske og tatoveringer de kan pynte seg med, les gjerne her, men kun hvis de selv ønsker, det er ingen tvang, og vi har selvsagt skaffet matchende effekter som prikken over i-en.

Dere tro det er fargerikt her nå. Det har vært skikkelig gøy å stelle i stand det her. Nå er det bare å brette opp ermene og begynne på maten. Det er veldig greit at det meste kan ordnes på forhånd, og heldige meg får om litt selskap av venninnen min Vibecke, så da vil forberedelsene gå som en drøm. “Hasta la vista, ha en strålende dag!

 

 

#bursdag #14år #Mexico #taco #tacofredag #ungdomsfest

Emosjonell til tusen!

I am back, etter tre dager i dvale!

Jeg aner ikke hva som skjedde i helgen, men en ting er sikkert, jeg smuldra helt opp under Gabrielle konserten. Popdronning har bare vokst og vokst på meg den siste tiden, og det nyeste albumet “Snart Gabby”, har gjort meg til et emosjonelt nervevrak. Tekstene er altså så fine, de trenger inn under huden på deg. De er så vakre, såre og ærlige, og jeg tror alle og enhver kan relatere seg til innholdet, hun synger om noe alle har opplevd.

I det Gabrielle entret scenen her i Stavanger på lørdag, sa det rett og slett pang i topplokket på meg. Jeg var altså så lykkelig over å få være akkurat der den kvelden, og musikken som strømmet i mot meg eksploderte i hjertet og sjela mi. Tårene flomma over, jeg var helt tusset, og snudde meg til Bjørn Erik, Vibecke og Hanna under hver bidige sang og stotret  frem “eg må bara grina litt”…. og de, jo de lo.

Jeg stod altså der og hoppa og sang og grein meg gjennom kvelden, og veit dere hva, til og med Bjørn Erik begynte å tute, han som i utgangspunktet ikke hører på sånn musikk i det hele tatt. Følelsene foran scenen var til å ta og føle på for oss alle, tror jeg, opplevelsen ble så fargerik og sterk. Egentlig så latterlig, men jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at dette er en av de aller aller beste konsertopplevelse jeg har opplevd. 

Alle var enige om at kvelden var storartet. Dama ga virkelig jernet, men vi burde gjort som Hannah og Vibecke, vært takknemlig, vært fornøyde og dratt hjem. Det gjorde vi derimot ikke, vi ramle heller inn på “Fri bar”, hvor vi traff på en rekke fine kjentfolk. 80-talls musikken ruvet på anlegget og vi hadde det så kjekt, men kanskje litt for kjekt? Dagen etterpå våknet jeg nemlig opp sååå forbaska fyllesjuk. Jeg kan ikke huske sist gang jeg opplevde å bli så dårlig, det var rett og slett uutholdelig. Jeg mer eller mindre bodde på toalett de første timene av dagen, for deretter å ligge å holde på hodet mitt samtidig som jeg forsøkte å holde vannet i munnen borte.

Gjett om jeg synes synd på meg selv da dere? Samtidig skammet jeg meg. For akkurat den søndagen her hadde Mille og jeg gledet oss til i en evighet. Vi skulle nemlig feire Mie sin 9 års dag, og vi venninnene skulle overraske ungene våre med det tradisjonelle “Svartnisse” teateret seinere på kvelden. Fanken, så dumt, så forbaska dårlig planlagt av meg. Hvorfor kunne vi ikke ha gått rett hjem etter konserten?

Takk gud for snill, omgjengelig og omtenksom mann. Bjørn Erik plasserte meg fint i sofaen, pakka meg godt inn i pleddet , og dro selv til de kjekke vennene våre og var sosial. De sendte meg alle bilder og videoer av de fine ungene våre, så da dere, jo da grein jeg igjen. Jeg har med andre ord lagt bak meg noen skikkelig sippe dager nå, men sipping på en god måte. Det er faktisk litt deilig å la det “renne over” av og til ❤️

Jeg ble altså etterhvert sååå rødøyd…Bjørn Erik også, thihiii.

Ler godt her, men ikke dagen derpå.

Mamma, hva betyr det å være “Harry”?

Gledelig laurdag, kjære dere!

Bjørn Erik og jeg har barnefri i dag. Mille er hos Hege, hun er som sagt det en helg i måneden, så da skal vi snart ut på date. Jeg har derimot ikke hørt et kvekk fra Mille siden i går, så jeg regner med at de er godt i gang med korpsbesøk og kosedag. 

Mille og jeg elsker forresten sminkekonkurranse programmet “Glow Up” som går på TVén hver uke nå. Underveis dukker det opp mangt et nytt ord som Mille gjerne vil ha forklart. Sist gang så sa dommeren at hun var redd for at resultatet skulle blir for “Harry”, og da spurte selvsagt Mille om forklaringen på akkurat det ordet der.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å finne på eksempler som gjerne var litt “ukult, blant annet at pappa Bjørn Erik er kul når han går med capsen sin helt normalt, men når han tar den på bak frem, så var det gjerne litt “Harry”. Ukult i forhold til den alderen han er i. Samtidig så forklarte jeg at det som gjerne var “Harry” for meg, gjerne ikke var “Harry” for andre. Det er rett og slett smak og behag.

I dag min kjære Mille-mor, så kan det godt være at noen synes mammaen din er litt “Harry”. Jeg er nemlig i ekstase over at han snille pappaen din har skaffa meg verdens kuleste paljett topp. For noen blir dette kansje litt for mye av det gode, litt “Harry”, og ja jeg må nok innrømme at jeg ofte liker det som er noe overdrevet og prangende.

“Harry” eller ei, sjekk ut denne staselige julebord genseren min da dere. Litt for trang, her trengs det god holdning og og inn med magen når den er i bruk, but who cares? Når den er på, føler jeg meg litt gæærn, fin og “Harry”….

En finfin dag samtidig som den er vemodig og trist ❤️

Dagen startet så fint i dag. Jeg gledet meg. Venninnen min Silvia, som nylig fikk ei lita jente, inviterte meg nemlig på babykino i byen. Jeg husker disse stundene som utrolig koselige når jeg og Mille gikk der. Det ble vårt lille fristed, mitt ukentlige gjøremål i et helt år, med deilige kanelboller og te i luksussalen. Dette ble helt klart et av ukas høydepunkt.

Filmen “Last Christmas” var akkurat så sukkersøt som jeg hadde forestilt meg. 80-tallets Wham låter kom som perler på en snor, og “The Mother of Dragons” skuespilleren Emilia Clarke, passet fint i rollen som et rotehue av et kvinnfolk. Jeg storkoste meg med te og kanelbolle og en livlig gjeng nydelige bebisser, og oppfordrer alle nybakte foreldre til å teste ut det her. Filmen vises som sagt i luksussalen, med lyset på og lyden lavere enn normalt, og man får lov til å ta med seg toppdelen av vogna inn. Barneskrik underveis gjør ingen verdens ting, for folk har mer enn nok med sin egen lille tass, så her blir ingen sure. Vi uten barn bør selvsagt ikke gå på disse visningene, det er ikke store salen så de med barn skal selvsagt ha førstepri, men nå var jeg altså så heldig å få overta en billett som ingen kunne bruke, og stilte derfor opp på flekken.

Vel hjemme igjen, tok jeg imot en motivert stalljente fra skolen, som ville kjøres ut til sin kjære Sol med en gang. Hun gikk opp for å skifte, men kom ned igjen ganske kjapt helt forgrått. Den triste nyheten om at vår alles kjære Viggo i stallen, var død. Jeg har i to år nå forsøkt å nevne for Mille at den 30 år gamle fjordingen kanskje ikke har så lang tid igjen, men kjente selv at det var en tung beskjed å ta inn over seg. For uansett hvor mye vi har snakket om det, var vi ikke forberedt på at dagen plutselig var her.

Så satt vi der da. Kjente på tristheten mens tårene rant, og tenkte sårt på de kjære eierne som har mistet sin aller beste og trofaste venn gjennom et langt liv. Viggo etterlater seg et enormt stort tomrom, men også et hav av gode minner. Dette er nemlig hesten alle ble glad i, han var lett å like. Så trygg og snill, at selv de aller aller miste turde å ri på han. Det var nesten som om han justerte seg, tok ekstra hensyn ut i fra hvem som red han. Fine Viggo ❤️

“Snart skal blakken sove
Ikke mer slit i dag
Ikke mer sele-gnag
Og ikke mer tråve”

 

#hest #barnoghest #sorg #høst

Det er så gøy å stelle til fest 🌵

Det er fortsatt en stund igjen til den lille frøkna vår blitt 14 år, hele 12 dager, men det er godt å allerede være godt i gang med planleggingen.

Det blir ingen overnatting denne gangen, men jeg tenker ungene allikevel skal få metta si etter 5-6 timer i sammen, hele fredags kvelden. I dag går invitasjonene ut til de 12 utvalgte, og denne gangen har Mille gjort en fin vri, hun skal la jentene på skolen få møte jentene i stallen og omvendt. Det er med andre ord mange som ikke har møtt hverandre før, men nå var det på tiden å la alle få oppleve hvilke fine blomster av noen gode og trygge jenter Mille omgås med.

Siden det de siste gangen har vært ønskelig å få servert taco, har vi laget et tema rundt festen denne gangen, nemlig “Mexico” fest. Ingen trenger selvsagt å kle seg ut, men vi har nå allikevel gitt de muligheten å lage litt moro rundt dette, ved å legge ved “Day of the dead” masker og tatoveringer. I tillegg laget vi innbydelser ved å ta bilde av Mille i min gamle sombrero med tilhørende poncho, så alle ser hva det finnes av muligheter.

Sirkus-pappa, Bjørn Erik, har selvsagt også bidratt masse med diverse idéer. Han har kjøpt inn en nydelig fargeglad duk, kule girlandere, ballonger (kremt, for se om vi tør å ta de i bruk), klistremerker, ja masse effekter som kommer til å bidra til å gjøre dette enda morsommere. I tillegg så har vi jo som sagt begynt å endevende loftet og der fant vi oppblåsbare kaktuser, palmer og bananer. Jeg vet ikke helt om det passer å pynte med bananer, men muligheten er der i alle fall.

Det er altså så gøy å stelle i stand til fest, særlig når hele gjengen er så entusiastisk.

 

#bursdag #temafest #tacofest #meksikanskfest #dayofthedead #ungdomsfest #14år