En finfin dag samtidig som den er vemodig og trist ❤️

Dagen startet så fint i dag. Jeg gledet meg. Venninnen min Silvia, som nylig fikk ei lita jente, inviterte meg nemlig på babykino i byen. Jeg husker disse stundene som utrolig koselige når jeg og Mille gikk der. Det ble vårt lille fristed, mitt ukentlige gjøremål i et helt år, med deilige kanelboller og te i luksussalen. Dette ble helt klart et av ukas høydepunkt.

Filmen “Last Christmas” var akkurat så sukkersøt som jeg hadde forestilt meg. 80-tallets Wham låter kom som perler på en snor, og “The Mother of Dragons” skuespilleren Emilia Clarke, passet fint i rollen som et rotehue av et kvinnfolk. Jeg storkoste meg med te og kanelbolle og en livlig gjeng nydelige bebisser, og oppfordrer alle nybakte foreldre til å teste ut det her. Filmen vises som sagt i luksussalen, med lyset på og lyden lavere enn normalt, og man får lov til å ta med seg toppdelen av vogna inn. Barneskrik underveis gjør ingen verdens ting, for folk har mer enn nok med sin egen lille tass, så her blir ingen sure. Vi uten barn bør selvsagt ikke gå på disse visningene, det er ikke store salen så de med barn skal selvsagt ha førstepri, men nå var jeg altså så heldig å få overta en billett som ingen kunne bruke, og stilte derfor opp på flekken.

Vel hjemme igjen, tok jeg imot en motivert stalljente fra skolen, som ville kjøres ut til sin kjære Sol med en gang. Hun gikk opp for å skifte, men kom ned igjen ganske kjapt helt forgrått. Den triste nyheten om at vår alles kjære Viggo i stallen, var død. Jeg har i to år nå forsøkt å nevne for Mille at den 30 år gamle fjordingen kanskje ikke har så lang tid igjen, men kjente selv at det var en tung beskjed å ta inn over seg. For uansett hvor mye vi har snakket om det, var vi ikke forberedt på at dagen plutselig var her.

Så satt vi der da. Kjente på tristheten mens tårene rant, og tenkte sårt på de kjære eierne som har mistet sin aller beste og trofaste venn gjennom et langt liv. Viggo etterlater seg et enormt stort tomrom, men også et hav av gode minner. Dette er nemlig hesten alle ble glad i, han var lett å like. Så trygg og snill, at selv de aller aller miste turde å ri på han. Det var nesten som om han justerte seg, tok ekstra hensyn ut i fra hvem som red han. Fine Viggo ❤️

“Snart skal blakken sove
Ikke mer slit i dag
Ikke mer sele-gnag
Og ikke mer tråve”

 

#hest #barnoghest #sorg #høst

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg