Spre glede!

Kjære dere ♥

På søndag opplevde jeg noe litt utenom det vanlige, som jeg gjerne vil dele med dere. Det var noe “opphøyd”, noe fint og det varmet. Vel, når sant skal sies så er det ikke så mye som skal til før jeg blir tatt litt på senga og følelsene tar overhånd, men det som skjedde denne dagen var helt annerledes. Det gjorde noe godt med meg, for oss alle som var til stede.

Min kjære venninne Simone har en fantastisk tilstedeværende mamma. De siste par årene har vært tøffe for mamma Anne Mai. Livet har blitt satt på prøve og som et resultat av det, har hver dag blitt en gave. Så for å gjøre litt ekstra stas på damen med det store hjerte, som forøvrig snart har bursdag, samlet Simone og Brede en gjeng gode venner hjemme hos seg. Anne Mai visste ingenting om hva som ventet henne…

I all hemmelighet var selveste Trio Triola invitert. Den fabelaktig trioen bestående av sopranen Astrid Kallenback-Gustavson, pianisten Milan Rabrenovic og fiolinisten Una Maja Vagnar står Anne Mai sin hjerte nært, og jeg tror hun holdt på å falle av stolen når de entret stuen. Hun trodde ikke sine egne øyne…hjertesukk ♥

Når sant skal sies så var det vel ikke bare Anne Mai som fikk litt rusk i øyet. For Astrid sin stemme akkopagnert av de vakre tonene, fikk alle og en hver til å senke skuldrene og kjenne etter. Følelsene flommet rett og slett over. Men selv om det til tider var sårt, rett og slett fordi det var så vakkert, fikk Astrid oss snart til å le igjen. Det er rart det der, hva musikk og sang gjør med en.

Et sterk opplevelse som jeg tar med meg videre som et godt minne ♥














 

<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Med disse vakre tonene vil jeg gjerne få ønske dere en fortsatt fin dag. 

Klem Nina

Hårmonsteret skal vekk!

Reklame | Avea Klinikken

God morgen fininger!

I går måtte Bjørn Erik til pers! Nå tror dere kanskje det var skjegget som var på vei vekk, men neida det har nok kommet for å bli. Det vi snakker om i denne omgangen er de hårete skuldrene og ryggen hans. Jeg er altså så lei av å måtte hjelpe til med å barbere han der, for med så store muskelarmer kommer han jo ikke til selv. Neida, nå tuller jeg, Bjørn Erik er ikke kravstor. Det er ikke ofte han ber om hjelp til det, men nå er det en gang sånn at han har en del unødvendig hårvekst på skuldrene, litt på ryggen og en “dott” i korsryggen, som veldig enkelt kan fjernes. Så hvorfor ikke ta det vekk permanent? 

Derfor gikk turen strake veien til Avea Klinikken og de flinke jentene der. Må innrømme at det var litt rart å være der uten selv å behandles, men denne gangen var det altså min kjære sin tur til litt egenpleie. Gutta er jo egentlig ikke så flinke til å sette av tid til seg selv, så sant det ikke er snakk om å kjøre Harleyén eller ta seg en tur på golfbanen, men det er jo faktisk en del andre ting de også kan ta tak i. Det er jo ikke nødvendig å gå rundt som et stort hårmonster, i hvert fall ikke når man er som Bjørn Erik som hele tiden bruker tid på å barbere det vekk. Da er det mye bedre å ta grep, ta laserbehandling – “hairy Mary Bjørn Erik gone forever”!

Flinke Marta Helene brukte god tid på å legge på beskyttelse på ryggtatoveringen til Bjørn Erik først, for den må ikke laseren komme i nærheten av. Så var hun i gang, og det var ikke et kny som kom ut av den fine mannen min. Vel, når sant skal sies så synes ikke han det var vondt i det hele tatt, og ikke tok det lange tiden heller. 

Nå må han vente en del uker før han kan ta neste beandling. Han må vente til hårrøttene er i vekstfase igjen og det kan ta opptil 8 uker. Regner med at han må gjenta dette et par ganger til. Ny time er bestilt og jeg er spent på det endelige resultatet. 


Man ser ikke smart ut med de brillene, men det er helt nødvendig å beskytte øynene.








Nå skal jeg sette i gang med ostefondue til mine kjære venninner som snart kommer på lunsjbesøk. Hadde egentlig gjort klart til å sitte ute rundt bålpanna, men værgudene er ikke helt med meg i dag. Koselig blir det uansett!

Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hellstrøm hadde nok vridd seg av gremmelse…

Hva er fiskegrateng mamma?

Ups…tja, litt flaut at 9-åringen i huset ikke visste hva fiskegrateng var, men kanskje ikke så rart siden jeg aldri har lagd det. Pelle var kjapt ute før jeg fikk svart. Han ville nemlig IKKE at mora skulle sette i gang noe fiskeprosjekt. Hmmm, men noe måtte jeg jo gjøre, og jeg kan vedde på at Mr. Hellstrøm hadde vridd seg av gremmelsen, men det skit æ no i!

Jeg lagde nemlig en ekstra-light versjon, med (hold dere fast) fiskepudding! Kjøpte inn en sånn lang sak og skar den i små biter. Deretter kokte jeg opp poteter i små terninger og makaroni og rørte det hele sammen med 7 dl hvit saus (hold dere fast igjen) fra Toro, min aller beste venn. Egentlig så skulle jeg jo toppa det hele med strøkavring, men neida, jeg kjørte heller på med ost. For man kan aldri få for mye ost, passer til alt det.

Som dere skjønner så kommer dette ALDRI til å bli en matblogg. Jeg liker å lage et par-tre retter som jeg virkelig veit folka mine setter pris på, men ellers så er det Bjørn Erik som kokkelerer og takk gud for det!

Det morsomme er at to unger satte seg nokså sure til bords, for hele huset luktet jo fisk, noe som så absolutt ikke falt i smak. Men som alltid så MÅ de smake på ting før de uttaler seg, og ordet “liker ikke” er faktisk strengt forbudt i dette huset. Man må gjerne si man foretrekker andre ting, synes smaken var noe uvant, men “liker ikke” er et negativt lada ord som jeg egentlig synes folk kan holde for seg selv. 

Var veldig spent på reaksjonen, men jeg hadde ikke tenkt å uroe meg, de ELSKET det! Kanskje ikke så rart, det var jo tross alt ost på, thihiii. Det gikk ned på høykant, og Mille spiste altså det her to dager på rad. Den tredje dagen var det tomt, og surfjeste viste seg et lite øyeblikk der, men jeg har lovet å lage ny form om ikke så lenge.

Fiksepudding-makaroni-poteter-Torosaus-ost retten min slo virkelig an!





Nå skal jeg ut og plante blomster i bedene mine. Det er skikkelig kaldt selv om sola viser seg fra sin beste side, så det er bare å finne frem varme klær. 

Ønsker dere alle en fin tirsdag!

Klem Nina

Lyst til å være med på en real fest?!

God morgen og god mandag kjære dere!

Da har jeg altså lagt bak meg en begivenhetsrik familiehelg og faktisk klart å skvise inn litt kvalitetstid med gode venner også. Nå forbereder jeg meg på en knallhard treningsuke på Pulz samtidig som jeg har nedtelling til helgens store fest: We Love The 90´s!

Lørdag 2. mai i Sørmarka Arena her i Stavanger braker det altså løs med blant annet Shaggy, Scooter, E-type, 2 Unlimited, Safri Duo, Rednex, Lou Bega, Solid Base, og Alice Dejay. Wow! I den forbindelse vil jeg gjerne få lov til å gi en av dere lesere en mulighet til å vinne 2 stk. billetter. Det eneste du trenger å gjøre er å like innlegget og legge igjen en kommentar i feltet under her, om hvilken artist du gleder deg mest til å se. Det er også viktig å legge igjen en mailadresse (den synes ikke i kommentarfeltet, kun for meg) sånn at jeg får tak i den heldige vinneren som trekkes i løpet av fredagen.

Gleder meg noe enormt til kvelden med de aller beste jentene mine og ser også fram til å dele billetter med en av dere! 




Ønsker du uansett å sikre deg billetter så fåes de forresten her

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

 

#welovethe90s

Kjærlighet til hest…

God morgen kjære dere.

Nå våknet vi akkurat opp til strålende sol, og jeg merker at godværet gjør noe ekstra positivt med meg. Måtte det vare hele dagen, for planene er mange og kjekke. Først og fremst skal vi tilbake i stallen og denne gangen skal papsen også være med. Det synes Mille er stas, for når man er nybegynner slik som henne, så skal det ikke mye til før andre som ikke ser henne så ofte, legger merke til fremgangen. Jeg regner med at hun kommer til å legge stor vekt på å være selvstendig i dag. Hun skal nok vise at hun klarer alt selv og høste mye ros. Det er alltid litt ekstra kjekt å vise seg frem for pappaen sin ♥

I tillegg har hun som sagt spart penger og shoppet en del nytt utstyr. Hun har skaffet seg sitt aller første dekken, kjøpt seg rosa ny ridebukse med matchende sokker, og leggchaps til nye ridestøvler. Det kuleste var nok den lille rosa bøtta til 19 kroner. Den gikk hun rundt med på hodet en god stund og fikk de fleste rundt seg til å le. 

Timene fløy avgårde i stallen i går. Vi hadde ingenting å rekke etterpå, så vi ble der til kvelden. Pusset saltøy, møkka, stappa høy, og vasket Vilja godt etter en fin rideøkt. Vi avsluttet i kjent stil med kyss og gulrotpremiering. 













Nå er gjengen min samla på kjøkkenet og rundstykkene er i ovnen. Dagen er godt i gang og jeg har en følelse inni meg at de neste timene blir bra.

Nyt søndagen dere!

Klem Nina

En grå og trist morning har også sin sjarm…

God lørdag folkens!

Vi våknet opp til nok en grå morning i dag, men er det noe man ikke kan styre, ja så er det været. Opp og hopp og ut og gå, var mottoet i går. En liten kjøretur, og nydelige Stokkavannet med sin 8 km tursti lå der og venter på å bli tatt i bruk. 

I går var jeg så heldig og hadde spart siste podcast fra Sigrid Tusvik og Lisa Tønne. Derfor gikk turen lekende lett og til tider gapskattende rundt vannet. Samtidig fikk jeg løpt litt, noe som så absolutt ikke ligger i min natur. Men siden jeg var nødt til å stoppe og ta bilder med mobilen underveis, var avtalen at Bjørn Erik skulle fortsette traskinga og jeg løpe for å ta han igjen. Så da det ble en del småjogging, for jeg klarer jo ikke å gå mange meterne før bilder må tas… 














Denne helgen er først og fremst forbeholdt hest. Etter fire deilige ettermiddagstimer i stallen i går, valgte vi å dra å shoppe litt nytt hesteutstyr. Mille hadde egne penger som brant i lomma, og for aller første gang viste hun glede over å handle noe til seg selv. Som regel tar jeg henne aldri med i butikker, for det har hun ikke tålmodighet til. I går derimot, skulle hun bære posen selv, og stolt vise fram alt hun hadde kjøpt til pappaen sin når hun kom hjem. Hun gleder seg til å ikle Vilja det nye røde fleecedekkenet…må nok ta noen bilder av det og dele det med dere seinere.

Nyt lørdagen dere!

Klem Nina

Et likeverdig samfunn med plass til alle…

Kjære lesere.

Mange av dere som kjenner meg vet at jeg er noe i overkant opptatt av å få frem det at jeg har en fantastisk flott datter med et veldig sjeldent syndrom. Det fødes i Norge rundt 2-3 i året med Sotos Syndrom. Det er kun 50 stykker registrerete på Frambu (senter for sjeldne diagnoser), og da sier det seg selv at det er mange som dessverre helt sikkert ikke har fått stilt riktig diagnose og som sikkert lever under noe mer kompliserte forhold enn nødvendig.

Siden jeg er så heldig og har klart å bygge meg opp min egen lille plattform her på bloggen, så har det på en måte blitt min plikt og misjon å prøve å fremme denne saken. For ved å belyse og lære bort hvordan min kjære Mille opplever det å være annerledes, så håper jeg og tror at jeg klarer å “hjelpe” noen på veien. 

Vi ble kontaktet av Se og Hør for over et år siden, hvor en av journalistene der, er genuint interressert i barn med sjeldne diagnoser. Han har selv vært mange ganger på Frambu, og bare det fikk meg til å fatte interesse. Jeg gikk noen runder med meg selv før valget ble tatt om å stille til interjuv, men i helgens Se og Hør Extra blad, finner dere altså en artikkel om Mille. 

Jeg tror og ikke minst vet at alle har mye å lære av disse barna. Vi trenger et samfunn der ikke alle er like. Hvor folk kan finne frem det medmenneskelige i seg, kjenne på det å akseptere og ikke minst respektere. For disse barna har kommet for å bli, og da må de sees og høres.




Jeg var litt sein med å få rettet opp overskriften på artikkelens tredje side “Vi er redde for å tukle med naturen”. Det hørtes veldig religiøst ut, og det var slettes ikke meningen. Det eneste vi er redde for er at legene ikke klarer å hjelpe Mille med å stoppe veksten hennes. At hun tar unødvendige hormoner som kanskje gir henne bivirkniger og ikke løser selve problemet. For det er veldig få registrerte voksne Sotos tilfeller, som kan bane veien for oss. Vi må på en måte prøve oss ut selv, og man er selvfølgelig engstelige for å gjøre unødvendig skade. At vi som voksne tar valg for Mille som ikke gagner henne. 

Nå er jeg spent på hva Mille synes om artikkelen. Kjenner jeg henne rett, skal hun nok ha med seg bladet i stallen i helgen og på skolen på mandag.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klem Nina

Russebuksa er ferdigstyla!

God morgen!

Ja, da var familien samla igjen! Dennis er på besøk og blir til over helgen, jippi!

Bjørn Erik og jeg har også tatt på oss det kjekke “bryet” med å style russebuksa til Pelle. Det er et par uker siden det var russedåp nå, og da synes vi virkelig det var på tide å få gjort noe med den saken. 

Det er jo sååååååå mye enklere å fikse disse buksene i dag enn når jeg var ung. Det er jo ikke grenser for hvor kreativt man kan gjøre det. For man trenger ikke lenger å sy og tegne på ting, man bruker bare strykepapir fra f.eks. Clas Ohlson. Du finner ønsket motiv på nettet i form av et eller annen bildet og printer det altså ut på dette tryllepapiret. Så er det bare å stryke det rett på bukse, fantastico!

Pelle var altså så vinglete i hva han egentlig ville ha som motiver, så vi tok altså saken i egne hender. Vel, jeg spurte jo selvfølgelig om ditt og datt var greit, og det var det selvfølgelig ikke alltid. Blant annet var det helt uaktuelt å ha mammaen og pappaen sin som Smurf på bakflippen…det ble et høylydt “NEI, IKKE POKKER” reaksjon. Jøss, kan ikke skjønne hvorfor det var så gæli å ha med oss inn i russetiden sin, thihiiii.








Jaja, det var i alle fall morsomt å få lov å hjelpe til. Gøy å finne fram barnet i seg og la det stå til. 

Nå skulle jeg egentlig ha plantet blomstene jeg kjøpte i går i bedene mine, men det regner ute og derfor kvier jeg meg litt. 

Ønsker dere en superduper dag! Nyt den!

Klem Nina

Det finnes alltid en topp der ute, og bak den enda en til…

Halloen kjære dere!

Da har vi akkurat kommet hjem fra en deilig gåtur i fjellheimen. Bjørn Erik er altså verdens beste til impulsivt få meg med ut å gå. Vi gikk mye i fjor, og jeg merker at det er et stort savn. For på en dag som dette frister det lite å trene inne i et helsestudio, da lokker frisk luft mye mer.

I dag måtte jeg le litt av den kjære mannen min, for etter å ha gått en liten stund spurte jeg han hvor langt det var vi skulle, hva som var målet. Vel, dette var bare en fem timer tur, var svaret jeg fikk. WHAT! En fem timers tur?! Er du spinn spenna gæærn mann?! Hjelpedumeg, vi kan ikke begynne årets første tur med å gå så langt!

Han forstod selvfølgelig ganske snart at det var en smule lite gjennomtenkt å haste gjennom en slik rundtur med lite oppakking og planer som skulle rekkes seinere idag. Mille skal i bursdag rett etter skolen, og hun skal selvsagt ikke lide for at mamma og pappa er “stuck in the mountain”.

Så da tok vi en “snarvei”. Gjennom myr og lyng, og jeg ble kalt sutre “Aylar” et lite øyeblikk. Vel, jeg sa to ting:”Shit, jeg er klissklass” og “Tror denne turen kanskje er litt i lengste laget for oss i dag”. 

Vel, vel…dette ble uansett en fin opplevelse, til tross for litt dårlig planlegging. Vi gikk etter klokka i stedet. Stoppet når vi synes vi hadde brukt nok tid og peilet oss inn på en annen tursti som trygt tok oss tilbake til bilen. Vi fikk alle lufta oss skikkelig, mission completed.












Alltid like spennende å diskutere:” Hvem er det som har bæsja?!”



Det hadde jo vært fabelaktig om dette strålende været hadde holdt seg slik i lang tid, men tror det skal skifte til helgen. I mellomtiden nyter vi det maksimalt, og det håper jeg dere også gjør!

Klem Nina

Vaksinert!

God morgen!

Som barn av en mamma med Polio så er det ingen tvil om at jeg igjen har tatt forhåndsregler og vært og vaksinert meg. Nå som vi vet at vi skal til Bali i sommer, tar vi ingen unødvendige risikoer.

Mille trengte kun å vaksinere seg mot Hepatitt A, men jeg måtte i tillegg friske opp noen av de gamle traverne. Myndighetene trodde lenge at virussykdommen Polio var noe de klarte å utrydde. Europa ble i en lang periode faktisk erklært poliofritt, men nå blomstrer den dessverre igjen.

Jeg synes det er noe naivt å tro at man kun ved å være “forsiktig”, unngår å bli smittet av disse “styggedommene”. Når vi velger å oppsøke verdensdeler hvor dette forekommer, ja da har vi et stort ansvar å ivareta.

Samtidig når vi var hos den hyggelige damen på “Centrum Vaksiner”, ble vi også opplyst om diverse andre farer. Vi fikk blant annet beskjed om at det er dyr med Rabies på Bali. Mille fikk klar og tydelig beskjed: Klapp ALDRI dyra der nede! Hold deg langt unna kattene og hundene! Det var faktisk ganske greit at hun tok for seg Mille på akkurat det punktet, for jeg ser at hun alltid tiltrekkes søte kattunger. Vi har akkurat fått opplyst at nesten 30.000 hunder har blitt avlivet samtidig som 200.000 hunder har vært med på et omfattende vaksinasjonsopplegg. Planen vår har hele tiden vært å besøke “Ubud Monkey Forest”, men det må vi nok revurdere. Tror vi er nødt til å sjekke dette enda nøyere før vi reiser. 







Nå sitter jeg og venter på at folk fra Brannvesenet skal komme på besøk. De stikker innom en gang i blant og sjekker at vi har alt på stell her hjemme, noe jeg synes er supert. Seinere blir det en liten snarvisitt på Avea Klinikken for deretter å ta turen i stallen. 

Ønsker dere alle en glad tirsdag!

Klem Nina