Halloen kjære dere!

Da har vi akkurat kommet hjem fra en deilig gåtur i fjellheimen. Bjørn Erik er altså verdens beste til impulsivt få meg med ut å gå. Vi gikk mye i fjor, og jeg merker at det er et stort savn. For på en dag som dette frister det lite å trene inne i et helsestudio, da lokker frisk luft mye mer.

I dag måtte jeg le litt av den kjære mannen min, for etter å ha gått en liten stund spurte jeg han hvor langt det var vi skulle, hva som var målet. Vel, dette var bare en fem timer tur, var svaret jeg fikk. WHAT! En fem timers tur?! Er du spinn spenna gæærn mann?! Hjelpedumeg, vi kan ikke begynne årets første tur med å gå så langt!

Han forstod selvfølgelig ganske snart at det var en smule lite gjennomtenkt å haste gjennom en slik rundtur med lite oppakking og planer som skulle rekkes seinere idag. Mille skal i bursdag rett etter skolen, og hun skal selvsagt ikke lide for at mamma og pappa er “stuck in the mountain”.

Så da tok vi en “snarvei”. Gjennom myr og lyng, og jeg ble kalt sutre “Aylar” et lite øyeblikk. Vel, jeg sa to ting:”Shit, jeg er klissklass” og “Tror denne turen kanskje er litt i lengste laget for oss i dag”. 

Vel, vel…dette ble uansett en fin opplevelse, til tross for litt dårlig planlegging. Vi gikk etter klokka i stedet. Stoppet når vi synes vi hadde brukt nok tid og peilet oss inn på en annen tursti som trygt tok oss tilbake til bilen. Vi fikk alle lufta oss skikkelig, mission completed.

Alltid like spennende å diskutere:” Hvem er det som har bæsja?!”

Det hadde jo vært fabelaktig om dette strålende været hadde holdt seg slik i lang tid, men tror det skal skifte til helgen. I mellomtiden nyter vi det maksimalt, og det håper jeg dere også gjør!

Klem Nina