Ja, da var årets siste dag kommet. Jeg har akkurat kjørt Mille til en venninne, og kan derfor sette meg ned en stund og reflektere over året som har gått og glede meg over det nye som er i anmarsj.
Det har vært et spennende år, et lærerikt år og ikke minst et år fylt av glede. På den andre siden har min helse dessverre tatt mye plass, og den har nok preget oss som familie mer enn ønsket. Derfor er det nå godt å vite at jeg er på bedringens vei, og at vi forhåpentligvis snart skal få tilbake det normale livet vårt.
Bjørn Erik, “the one and only” og jeg fortsetter nok den nye året som før. Vi pleier kjærligheten til hverandre med små hverdagslige ting og gir hverandre rom til å være oss selv. Samtidig blir det nok små utflukter, kanskje til en ny by, for voksentid er viktig. Vi har mange ønsker og drømmer og kjenner jeg min kjære mann rett, så innfris kanskje noen allerede neste år. Vi er eventyrlystne, elsker byer med historie og deler gudskjelov den interessen. Samtidig har han fått en unik ny sjanse innen arbeidet sin, og jeg gleder meg til å følge han og se hvor han havner.
Dennis ser nok også frem til et nytt år og nye muligheter. Nå som han har lagt Paradise og Robinson bak seg, er det nye spennende ting på gang. Kjærligheten blomstrer, og det er så deilig å se at han og Kristin virkelig har funnet roen nå og vil satse på hverandre. De reiser snart til Hawaii og jeg er så glad på deres vegne. Hva som skjer etterpå vet bare de. De har hele livet foran seg og jeg gleder meg til å følge dem.
Pelle fortsetter utdannelsen sin. Snart 17 år og full av nyskjerrighet på det gryende voksenliv. Han er en flott gutt, som jeg stoler masse på. Vi er i ferd med å gi han friere tøyler og må nok innrømme at det er litt skummelt. Vi vil jo det beste for barna våre, og helst skåne de for alle farene, men det er jo også viktig å høste frukter av egne erfaringer. Skal i alle fall bli spennende å følge han videre.
Mille håper jeg kan fortsette å utvikle seg som hun gjør nå. Hun er vel alltid den jeg vil bekymre meg mest for. Jeg beskytter henne for verden og verden for henne, men vet jo at det ikke er bra i lengen. Hun må også få lov å høste egne erfaringer, men som åtteåring trenger hun fortsatt å passes godt på, lille prinsessa vår. Det er godt å vite at hun har en trygg arbeidsplass å gå til hver dag, altså skolen. Vi kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan hun har det der, og gleder oss til å følge henne videre. Samtidig skjer det andre spennende ting rundt henne, som vil forandre familien vår noe, men det må jeg få lov å komme tilbake til senere.
Pippi må vi ikke glemme. Min 3-beinte lille bestevenn har fått en stor plass i denne familien. Har veldig lyst til å forsøke å ta apellmerke med henne. Hun er supersmart og lydig til tusen og jeg tror vi begge hadde hatt godt av å “komme oss opp på hesten igjen”. Det må være lov å sikte litt høyere enn kun å være mors lille kosedott, så jeg tror vi satser på det.
Familie skal egentlig være deg nært, men er dessverre noe vi har lite av og ser veldig sjeldent. De lever sitt eget liv, og jeg må bare innse at vi må ta vare på de få stundene vi har i sammen i steden for å lengte etter det vi aldri kan få. Man kan jo alltids håpe på mer nærhet og tilstedeværelse, men jeg tror jeg skal forsøke å la det ligge. Bjørn Erik og jeg er voksne selvstendige personer som har vært flinke til å skape vår egen familie basert på egne tradisjoner. Vi vier oss til ungene våre og bør nå være så selvsikre på at de valgene vi tar er riktige og vil gagne oss alle.
Venner er vi så heldig å ha mange av og de har bare blitt viktigere og viktigere å ta vare på. De stiller opp og har blitt den familien vi ikke har rundt oss til daglig. Folk sier ofte at det er bedre med et par veldig gode venner i steden for et flertalls sånn halvgode, men det stemmer ikke hos oss. Det er tull å si at man ikke har tid til mange venner. De har kommet inn i livene våre for å bli, og jeg skal sørge for i året som kommer å dyrke dem og gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Uten disse gode vennene, hadde livet vært fattig.
Helsen satser jeg stort på dette året! Allerede i morgen er det å piske seg selv rundt øya. Deretter blir det å oppsøke legen som opererte meg sist og se på bilder igjen av nakke og skulder. Kanskje jeg snart kan begynne med litt behandling. Nye mål skal nås, og jeg skal virkelig gjøre alt i min makt å komme skikkelig i form igjen.
Jobben må jeg dessverre søke permisjon fra et år til. Selv om jeg ikke skriver om helsen min hver uke, så skal jeg love dere at den påvirker alt som skjer. Nå er det slik at arbeidsplassen min, som jeg har vært hos i snart 16 år, ikke går så bra. Store avtaler løper ut og det er et tøft marked der ute. Jeg har vært litt overalt og kan brukes til mye, men vi får se hva som skjer. Jeg vet jeg kommer til å bli 100% frisk og vil ut å yte mitt igjen, men akkurat nå trenger leg litt mer tid. Er fortsatt fagorganisert og det er godt å vite at jeg har de i ryggen i tilfelle jeg skulle trenge litt hjelp.
Ja, det var vel en kort oppsummering av livet i dag. Jeg gleder meg til å få Bjørn Erik hjem på torsdag. Sammen skal vi gå inn i det nye året akkurat som før. Med struktur, gode rutiner og ikke minst masse kjærlighet vet jeg vi kommer til å klare å holde stø kurs. Vi har blitt et godt team, og har lært å takle det meste. For utfordringer kommer det til å bli, det vet vi. Har allerede ting på agendaen som må tas tak i og det er ikke alltid det går vår vei. Noen omveier og dumper må vi nok regne med, men satser på at vi klarer det meste i sammen.
Vil med dette ønske dere alle et riktig Godt Nytt År! Dere vet selv hva som må til for at livet skal bli så godt som dere selv vil det skal være. Stå på, og lev hver dag som om det skulle være den siste, vel ikke bruk opp alle pengene deres eller gjør noe overilt. Se dere ikke tilbake, for det er kun fremover som gjelder ♥
Klem Nina
