God morgen, deilige søndag!

Ja, for det er akkurat det den er. Mille ringte nettopp, og sa klart i fra at hun IKKE ville hentes tidlig i stallen. Hun er der på egenhånd, og selv om det visstnok ikke var så mange andre der akkurat nå, hadde hun hele roen rundt stellet av Vilja. Det er så uvant for meg at hun tilbringer så mye tid på egenhånd, men ser jo at det fungerer veldig bra. I hvert fall i det kjente og kjære miljøet blant hestene.

Kvelden i går, var akkurat som bestilt. Fikk besøk av bestis Tonje, hvor vi først så “Hver gang vi møtes” samtidig som vi fikk servert deilig middag av husbonden. Etterpå ble det også tid til film, herlig eventyrspenning, en perfekt avslutning på en lang innholdsrik dag. Tonje vendte etterhvert nesa si hjemover igjen, men jeg fikk altså ikke sove, og valgte derfor heller å sitte oppe å jobbe litt. Tiden fløy avsted, og plutselig kom begge gutta mine hjem fra byen. To sprudlende glade, svært fornøyde brødre. 

Annonsørinnhold

Bli festens midtpunkt: Her er årets lekreste festkjoler

I veldig lang tid trodde dere lesere at Bjørn Erik og jeg kun hadde to barn, Dennis og Mille. Mellomstemannen Pelle, ønsket ikke lenger å være med på bildene våre, når han begynte på ungdomsskolen. Nå derimot, har han så smått sluttet å bry seg.Vel, det er jeg vel kanskje ikke helt overbevist om riktig ennå, det for tiden vise. Dennis derimot, er vant til å få kameraet stukket opp i nesa si av Kristin. Jeg grep i alle fall sjansen i natt, når begge to plutselig velvillig stilte seg opp og lot meg knipse et par sekunder.

Dere kan tro jeg storkoser meg her jeg sitter og skuer “rikdommen” min. Det er altså så kjekt å se hvor gode venner de to brødrene har blitt. Det var så morsomt å høre dem fortelle skrønehistoriene fra kveldens sprell. Jeg valgte å styre unna senga enda en time til i natt, for det er ikke hverdagskost å ha begge gutta for seg selv ♥

Nå har Bjørn Erik dratt på trening og samtidig tatt med seg Dennis til flyplassen. Det var deilig å ha han i hus igjen, godt med disse besøkene i ny og ne.

Jeg skal komme meg opp i andre etasje og overraske Mille med å rydde de aller siste tingene på rommet hennes. Endelig ser jeg slutten på kaoset.

Ønsker dere alle fine lesere en fortsatt superduper søndag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Åhhh, endelig sofakos!

Nå er det beina på bordet, etter en magisk lang dag med gode venner. Mille og jeg var ute av dørene her tidlig for å lunsje med gjengen, for deretter å rusle bort i hallen og gjenta suksessen fra i fjor, nemlig forestillingen Disney on Ice. Tok selvfølgelig plenty av bilder, men de får jeg heller dele med dere i morgen. For nå er det deilig biffmiddag på gang. Mille har reist i trippel-bursdag og blir borte hele kvelden, så nå er det voksentid.

Bjørn Erik kokkelerer mens Tonje, Pelle og jeg ler så vi griner når vi ser opptak av TV2 sin serie “Huskestue”. Har dere sett det før? Guriland for en deilig lett humor. Morsomt å se Dag Otto Lauritzen kjempe seg gjennom fødselssmerter mens programleder Kristian Ødegård gnir seg i hendene og ler.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Nei, nå er det mat dere! Jammi, det så jammen meg godt ut!

Ønsker dere alle en superkoselig lørdagskveld, nyt den.

Smask, Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, kjære dere ❤

Mange fikk helt sikker med seg at jeg etterlyste den snille mannen som uten at jeg fikk det med meg, betale varene mine i butikken sist fredag, når jeg ikke hadde dekning på kontoen, les her. Jeg syntes han fortjente en stor, stor takk, og ville derfor forsøke å finne han når jeg kom hjem fra ferien. Med god hjelp fra dere, tok det faktisk ikke lange tiden, før meldingene tikket inn. Bilder fikk jeg også, men alt gikk så fort den dagen, at jeg var veldig usikker på om det var den rette mannen.

Etterhvert kom meldingen jeg hadde håpet på. Min mystiske hjelper, nærmere bestemt Frank, var funnet. Han hadde ikke selv fortalt dette til noe, men hadde faktisk hatt en sterk følelse av at det var riktig å hjelpe meg akkurat der og da. At det faktisk var en mening med det at han var på riktig sted til rett tid den dagen. Hjertesukk, er det mulig?!

Vet dere hva som er det fine oppi det her? Våre veier har faktisk krysset før, faktisk to ganger. Mille har lenge trodd (helt til sist jul, hvor vi så oss nødt til å fortelle “sannheten”), at denne mannen er den ekte julenissen. Hun har fått klem av han (nektet omtrent å slippe den god varme favnen hans) på Sykehusbarn sine juletrefester. Husker hun var helt bergtatt av denne koselige fyren, som faktisk hadde helt ekte nisseskjegg.

Gå gjerne inn på disse to mimreinnleggene her og her og se møte mellom dem…

Det som er så koselig å vite oppi det hele, er jo at tilbakemeldingene rundt denne mannen er akkurat det jeg hadde håpet og trodd på på forhånd. De som kjenner han forteller at han er et godt og varmt menneske, som “ser” hele deg. En annen ting som jeg også synes er ganske så fint oppi det hele, er at han har et barnebarn som heter Mille ❤

Nok en solskinnshistorie og ta med seg videre ❤

Ønsker dere alle en fantastisk flott helg!

Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God kveld, skjønnasser ❤

Jeg har lovet meg selv siden fredag, at jeg skal sette meg ned i fred og ro å etterlyse verdens snilleste kar som var så elskverdig å hjelpe meg den dagen. Men jeg trenger hjelp fra dere, ok?

Det har seg nemlig sånn at jeg rett før avreise til Gdansk på fredag, heiv meg i bilen for å handle i lokalbutikken Coop Prix her på Hundvåg. Pelle skulle være hjemme alene hele helgen, og skulle i tillegg passe på lillesøsteren sin Mille fra søndag til mandag. Det siste mannen min Bjørn Erik skulle gjøre før vi dro, var å handle mat til ungene. Han ble veldig forsinka på et kurs den dagen, og glemte ut omtrent alt som stod på handlelista. Plutselig var det to timer til flyet vårt gikk, og stressnivået var på vei opp.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Pelle hadde allerede fått rikelig med lommepenger, og jeg hadde liten lyst til å gi han mer. For som 18-åring er det ikke mat man prioriterer hvis man plutselig får et par ekstra lapper mellom henda. De hadde nok gått til mer “sprell” på byen på lørdagskvelden, og det ville jeg unngå for enhver pris.

Mens Bjørn Erik stressa med å gjøre seg klar, og sjåføren vår stod og trippa for å få oss avgårde, dro jeg for å få skaffe de siste tingene. Synes jeg var ganske så flink, og fikk unnagjort alt på et par minutter, men så skjedde det flaueste ever! “Ingen dekning på kontoen”! SALIKATT! Kan dere tenke dere noe verre en fredags ettermiddag?! 

Det hadde selvfølgelig ikke vært noe stort problem hvis jeg hadde tatt med meg mobilen min, men den lå selvfølgelig allerede godt planta i reiseveska mi i bilen som skulle kjøre oss ut til flyplassen. Jeg hadde kun med meg den bittelille rosa “tomme” partypungen min, med bankkort og førerkort i. Herrejemeni, jeg følte meg altså så dum. Dum og rådløs. Følte at alle som stod i køene rundt meg tenkte at “stakkars damen med det lilla håret. Hårfarge har hun råd til, men ikke pølser og pizza til ungene sine. Blææææ!

Plutselig så jeg en av naboene mine. Skreik despera utt: “HALLO DU!”, for jeg husket selvfølgelig ikke navnet hans. “Jeg er nødt til å få låne mobilen din. Må få ringt Bjørn Erik asap, for jeg har null dekning på kontoen!” Stakkars, han ble jo helt overrumpla av meg, stressekjerringa, som begynte å få samme farge i ansiktet som på håret. Han turde ikke annet enn å slenge til meg mobilen sin…som jeg forøvrig ikke skjønte bæret av. Etter mye om og men, fikk han hjulpet meg å slå nummeret hjem. Ganske så fortvila og en smule sinna, fikk jeg stotra fram at kontoen måtte bli fylt opp, MED EN GANG! Herregud for et styr!

Enda en smule heitere i pappen (hvis det var mulig), fikk jeg karra meg tilbake til kassa for å igjen dra kortet. Dama i kassa derimot, satt bare å smilte og lo og sa følgende:”Det der trenger du ikke. Det er gratis i dag”. What?! “Nei, nei, nei, jeg har ordna meg nå, jeg har faktisk penger og kan betale”, kom det fra meg. “Det går greit, det er allerede tatt hånd om”, sa hun og så mot utgangsdøra hvor en mann hastet avgårde. 

Jeg ble helt satt ut, helt paff, og klarte ikke der og da å summe meg nok til å få fatt på denne utrolige mannen og få takket han. De rundt meg ble nok også ganske overraska. Stemningen letta flere hakk, og den pinlige situasjonen som tidligere hadde oppstått var plutselig bytta ut med livlig gla´prat. For en snill kar, men hvem var han?!

Jeg fikk et lite glimt av han, så kanskje dere Hundvåg-folk kan hjelpe meg? Synes jo virkelig han fortjener å få vite hvor utrolig stor pris jeg satte på han den ettermiddagen. For en gest! Dette skjedde altså på Coop Prix her på Hundvåg, rundt klokka 15:30. Han var en godt voksen mann, skalla og med grått langt skjedd. Han hadde rød jakke på seg, og jeg innbiller meg at det kanskje var et arbeidsantrekk. 

Jeg synes virkelig det er verdt et forsøk det her. Sjansen for at han bor her på øya, eller en av de andre øyene utenfor, er ganske stor. Hvem var det som var så elskverdig mot meg? 

Klem fra ydmyk Nina ❤

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Kjære lesere ♥

I dag er det akkurat et år siden vår kjære “bessen” forlot oss. Det har vært et år med ubeskrivelig savn. Vår lille familie har lidd et stort tap, og det har ikke vært enkelt.

Vi har alle håndtert sorgen forskjellig, men tror nok den som har tatt det tyngst, er lille Mille-mor. Hun har aldri før mistet noen hun er glad i, og tar fortsatt ofte til tårene og er utrøstelig. Jeg hadde håpt og trodd hun hadde kommet lengre med disse vonde følelsene sine i dag, men vi har mye å ta tak i ennå.

Vi snakker ofte om bessen, holder minnene levende. I dag har jeg pakket opp et noe spesielt kunstverk, som jeg tok med hjem fra Gdansk. Innerst inne i en stor flott butikk, satt en gjeng “bestefedre”, nydelig detaljert laget. På avstand var det som å se “bessen” i kjent positur sittende i sofaen hjemme på Grefsen. Når jeg i tillegg fant ut at han hadde vinger på ryggen, ja da tok det ikke lang tid før han ble godt pakket inn for å bli med oss hjem.

Nå har vi tent lys og satt vår kjære “bessen” blant hele gjengen vår ♥

Det har blitt mye mimring i dag. Har brukt litt tid på å se gjennom minnene fra i fjor. Det var mye sykdom, men det er slik som det her vi vil huske han ♥

Klem Nina

Da var eventyret over for denne gang. Vi har lagt bak oss tre minnerike dager i hjertet av gamlebyen i Gdansk, noe jeg kan anbefale til alle som sårt trenger et avbrekk fra hverdagens kjas og mas. 

Gamlebyen
Byen overrasket stort med sitt mangfold, vakre historiske bygninger og koselige gamle bakgater. Samtidig fant jeg byen utrolig moderne, inspirerende og lokkende. Tror nok vi gikk glipp av en god del interessante severdigheter, men først og fremst var denne turen planlagt som en skikkelig turteldue tur. God mat og drikke stod øverst på lista, så jeg merker kroppen i dag skriker høylydt etter å ha fått kjedelig hverdagskost igjen.

Spisesteder
Vi kunne som sagt helt sikkert fått med oss mye mer, men denne gangen var det viktigst å senke skuldrene og bare flyte med og ta ting litt på sparket. Det heter seg at man burde bestilt bord på de aller beste restaurantene hver kveld, men vi ville så absolutt ikke styres av klokka. Det resulterte i at vi hverken fikk spist på Fellini, Goldwasser eller La Pampa, men det gjorde ingen verdens ting. Jeg tror nesten det er umulig å komme over dårlig mat i Gdansk.

Annonsørinnhold

Bli festens midtpunkt: Her er årets lekreste festkjoler

Shopping
Kunst er så absolutt tingen å shoppe med seg hjem. Vi tok med oss bittelitt, men angrer stort på at det ikke ble mer. Er du forresten glad i steinen “Rav”, finner du den på hvert bidige gatehjørne. Merkeklær finner du på shoppingsentrene, men prisen er ganske så lik som her hjemme. Fikk uansett tak en del småting som passet Mille-mor (10) år. Vi valgte å handle alt under et tak, på shoppingsenteret Galeria Baltycka.

Utesteder
Det er umulig å finne de kjekke plassene uten å vite om dem på forhånd. De ligger godt gjemt i bakgatene, ned trapper og bak lukkede lydløse dører. Vi likte oss godt på Labeerynt, Red Light Pub, og rockeplassen Gazeta. Det var plenty av trendsettende fancy plasser å velge i mellom også, men vi trivdes best blant lokalbefolkningen.

Boforhold
Kan anbefale på det sterkeste å teste ut Hotels.com sine leiligheter “Dom & House Apartments Old Town”. De ligger sentralt i en sidegate til gågata i gamlebyen, og i samme bygning finner du noen av de beste restaurantene å oppdrive i byen. Du får oppgitt en kontaktperson når du bestiller disse leilighetene, og tar kontakt med vedkommende når du lander. Du vet ikke på forhånd hvilken leilighet du vil få utdelt, men vi var i alle fall kjempe fornøyde. Bygningen er betjent med en sikkerhetsvakt noe som selvfølgelig er betryggende, men jeg så eller opplevede aldri noe i Gdansk som overhode var ubehagelig eller som stressa meg.

Pris
Selv om den norske krona står dårlig i kurs, fikk vi utrolig mye for pengene. En øl kostet mindre enn tyve norske kroner og jeg tror den dyreste retten jeg noen gang bestilte, kostet rundt åtti spenn. Frokosten kostet rundt tredve kroner på finfin restaurant, så det er ikke rart vi “fråtset” noe i overkant mye til tider. 

Skulle som sagt satt av tid til mer velvære i form av en spabehandling eller to, men tiden løp i fra oss. Det er umulig å få med seg alt, i hvert fall for sånne “vi tar det som det kommer” folk som Bjørn Erik og meg. Jeg skal derimot snart tilbake til Polen. Vi er syv prudlende kvinns som skal på tur til Warsawa, så jeg skal nok få fleska meg rundt på et spa eller to da.

See you soon, Poland ♡

Gjett hvem som har fått seg “polaroid” kamera?

Jeg snakket med mamme nå nettopp og hun spurte om det var godt å komme hjem igjen. “Borte bra men hjemme best?”. Vel, ikke denne gangen. Jeg kunne fint ha levd slikt et luksusliv for en billig penge noen dager til…

Den obligatoriske “julepynten med hjem fra nytt reisested”, ble selvfølgelig prioritert denne gangen også…

Klart gutta fikk en liten flaske med “ekte” gulldrikke i gave…

Noe uvanlige “Monster high” babydukker, ble selvfølgelig også med oss hjem…

Vi har ikke godt av det, men tror vi har handla med oss et par bæreposer med snop…

Litt mer julepynt…

Nå må jeg sette i gang med det kjedeligste jeg veit, pakke ut møkkete tøy og få det vaska. Vi hadde gudskjelov ikke med så mye, kun hverdagslige gode og varme plagg, så får nok vaska alt ferdig i kveld.

Håper dere likte å være med oss på tur denne gangen også. Skulle det være noe dere lurer på, så hyl ut, så svarer jeg så godt jeg kan.

Fortsatt god kveld, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

#reiselyst #polen #gdansk #ferie

God kveld, fine dere.

Jeg føler meg heldig som har kapra Bjørn Erik. Ikke bare elsker jeg han over alt på jord etter godt over tyve år, jeg digger å være rundt han 24/7. Blir “nesten” aldri lei, i hvert fall ikke når vi er på kjærestetur i sammen. Han er morsom, tålmodig, inspirerende, oppmerksom og noe av det jeg setter størst pris på, er at han alltid er på søken etter ny lærdom.

Det var en ting Bjørn Erik synes var viktig å få med seg på denne turen, og det var turen til det Europeiske Solidarites senteret. Senteret åpnet for 1,5 år siden, og viser oss historien om hvordan fagforeningen Solidarnosc (Solidaritet) kjempet først for rettigheten til fritt og uavhengig å organisere seg i en fagforening, og så etterhvert bli ett symbol på kampen mot kommunismens makt i Øst-Europa. Utstillingene var delt opp i 7 forskjellige rom, og ble en mye sterkere opplevelse enn det vi først hadde trodd. Særlig for Bjørn Erik som selv har jobbet 6 år i fagforeningen IndustriEnergi. Jeg la flere ganger merke til at han stod med tårer i øynene, og det var søren meg ikke rart. Det var mange sterke historier og inntrykk, spesielt det å se kulehullene i jakka til den 18 år gammel verftsarbeider som ble drept. Det å vite at folk brant så sterkt for sine meninger, at de var villige til å risikere både tortur og dødsstraff, får en til å tenke på hvor priviligerte vi er her i Norge.

Etter flere timer på dette senteret, ruslet vi hjemover i en nesten andektig stemning. Vi kunne tatt en taxi tilbake til leiligheten, men valgte heller å rusle rundt å snakke om det vi hadde lært og ikke minst trengte vi å klarne hjernen.

Dette var så absolutt riktig og viktig påfyll for kropp og sjel. Det som også alltid er et “must” på disse turene våre er gode matopplevelser. Igjen må jeg få takke alle dere flotte lesere, som har guiden oss frem til den ene orgasmiske matopplevelsen etter den andre. Vi bruker alltid “TripAdvisor” på nye steder, men denne gangen har vi fulgt rådene deres. Love it!

Reist til minne for de som døde under kampen for å få organisere seg…

Hele ti millioner organsierte seg til slutt, men mange måtte betale dyrt for det…

Det føltes godt å få være med å sette sitt eget preg på dette…

En bit av Berlinmuren…

Hva da sliten?!

Jeg håper dere alle har hatt en fabelaktig helg og mandag! Selv har jeg som sagt fått påfyll av ekstra mye kjærlighet, kunnskap, opplevelser og fantastisk mat og drikke. Jeg er godt rusta til en ny uke på jobb fra i morgen av.

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

#reiselyst #polen #gdansk #ferie

Goooood morgen, Gdansk!

Oi, oi, oi i går ble det bratt! Jeg har jo lakenskrekk når vi er på ferie, for jeg er livredd for å ikke få med meg alt. Tror nok uansett det var lurt å kaste inn håndkle rundt klokka fire i natt. Det er ikke sånn at jeg våkner opp med noe fylleangst, men må innrømme at jeg var ganske rask i morges med å sjekke hva som var gått ut på Snapchatten. Tja, det var jo ikke akkurat få oppdateringer å gå igjennom der, men de var som forventa helt innafor.

Jeg visste ingen verdens ting om byen Gdansk, for jeg fikk jo tross alt ikke planlagt noe i forkant selv, men dette er en perle helt i min smak. Det er ikke mange turister her nå, har kun støtt på et par engelskmenn og nordmenn, så det er ikke noe kjas og mas. Gamlebyen er et rolig sted, og det er helt nødvendig å lese seg opp på forhånd for å vite hvor man skal gå. For her er det ikke lov med lokkende skilt eller neonlys i gatene. Alle husfasadene går i samme stil, og ofte må man gå ned i kjelleren for å oppleve små bortgjemte puber og spisesteder.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Jeg elsker maten her! Tror aldri jeg har opplevd makan til god kvalitet og service. Bjørn Erik og jeg fleiper om at vi nesten må kaste opp mellom hver gang vi spiser, så vi rekker over alt vi har blitt anbefalt. Hvorhen vi snur oss, er det noe som frister. Det er umulig å bli sulten mellom slagene, for det er alltid noe som prøves.

Det ble en noe uvanlig dag på oss i går. Som regel foretrekker vi å være skikkelige turister den første dagen vi besøker en ny plass, men det ene tok det andre i en helt annen retning. Vi dumpa nemlig bort i et massivt demostrasjonstog rett etter frokosten, og duoen Thorsen var ikke vanskelig å be med på sånt. Fikk dytta Bjørn Erik bort til et par politfolk som nøye fulgte med på hva som foregikk, så vi fikk en pekepinn på hva alt dreide seg om. De fortalte oss at det var en fredelig demokratisk markering. Pressen har opplevd å bli “vingeklipt”, og det finner ikke folket seg i. De er som sagt kjent for å stå opp og fram for demokratiet sitt. Vi joina mengden, og sang og ropte med så godt vi kunne. Tror faktisk han fine mannen min fikk litt rusk i øyet der en stund, for dette var stort. Det solide samholdet i folket, tryggheten og stå-på-viljen var til å ta og føle på, og det traff oss midt i hjertet. Helt fantastisk!

Etterpå ville Bjørn Erik få unnagjort all shoppingen. Vi dro derfor rett på Galeria Baltycka. Vi pløyde oss gjennom alle etasjene på et par timer, og kom ut heseblesende igjen med en genser til meg og en skjorte til han. Det ble selvfølgelig med noe hjem til bøllefrøa også, men det store innhugget i lommeboka uteble…heldigvis. For jeg gidder ikke å kjøpe noe bare for å kjøpe. Hvis jeg ikke finner noe helt utenom det vanlige, lar jeg det være.

Jeg har ikke med meg noe partyklær på denne turen. Det er kaldt, og da nytter det ikke med tynne bluser, kjoler eller utringning for den saks skyld. Vi kler oss dobbelt med høyhalsa og longs, og har alltid varme sko. Selv om vi ikke er kledd for fest, havner vi allikevel på en snurr. Jeg er så takknemlig og lykkelig over å ha verdens fineste partner å “sprelle” med. Jeg kjeder meg aldri i hans selskap, går aldri lei. Han er leken og oppfinnsom, og jeg setter altså så stor pris på å få oppleve alt dette kjekke med han. My big love ❤

Utsikten fra vinduet vårt…

Bakgården…

Har ikke fått ned en bit av det her. Alt for mye god mat som frister i stedet…

Kanskje på tide å finne veien hjem?

Da har han far våkna også. Let´s be tourists!

Ha en strålende søndag, folkens!

Masse kjærleik fra Nina ❤

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

#reiselyst #polen #gdansk #ferie

God morgen, skjønnasser!

Formen er superduper, og vi er ganske “keene” på å komme oss så fort som mulig ut av dørene her og fortsette Gdansk eventyret! Vi har kun opplevd herligheten “by nignt” til nå, men fyttikatta for en flott by!

Bjørn Erik klarte altså å overraske meg med dette nydelige eventyret. Det har ennå ikke sunket inn at vi skal vandre rundt i gatene her helt til mandags ettermiddag. Må nesten klype meg i armen, for å forstå at “this is for real”. Tror aldri jeg har reist på tur før uten selv å ha kontrollen i hue og ræva på alt, men fra nå av skal forsøke å senke skuldrene litt. Han hunken min har fikset alt, flinkissen min ♡

Vi bor ikke på hotell, men har leid oss en leilighet midt i smørøyet av gamlebyen. Fant den gjennom hotels.com, og kan anbefales på det sterkeste. Her finnes det egen sikkerhetsvakt i inngangspartiet, og jeg har forelska meg hodestups i dette supermoderne lille krypinnet til kun 500 spenn i døgnet. Jeg kan telle hele syv kirkespir fra vinduet mitt…soooo beautiful!

Her trengs det ingen taxi. Vi bor midt blant de beste spisestendene, barene, shoppingsenterne ja alt. Vi fikk gått runden litt i går kveld, og jeg kjenner på hele meg at denne byen har masse å gi. Det må nevnes at Bjørn Erik og jeg har vært superflinke og gått på diett nesten siden nyttår, men nå skal det fråtses…bittelitt. Åhhh, som jeg gleder meg. Dette ble en fantastisk flott start på den nye året!

♡ bildedryss ♡

Endelig på vei, etter å ha møtt kjentfolk i alle kriker og kroker på flyplassen…

Alltid litt skeptis til disse apartmentene, men her kunne jeg levd og bodd i en evighet…

Anbefales på det sterkeste!

Klarte ikke å bestemme meg, så bestilte liksågodt et lite knippe forskjellige go´biter…

Selvfølgelig avsluttet vi kvelden med Rock´n Roll!

Dere skulle vært med oss inn her. Polakkene elsker å danse, til og med på rockebuler! Alle danset med alle, hoppet og skreik, og var et herlig skue. Bjørn Erik og jeg oppførte oss som noen gamle tanter, og var sjeleglade for å komme oss helskinna inn til veggen hvor vi kunne lime oss fast til stolene der. 

Nei, nå må jeg løpe dere! Kan ikke sitte her, når sola lokker der ute. Det er bitende kaldt, men jeg har nok av strømpebukser og gensere med meg. Vet ikke helt om jeg klarer å røre megså mye med alle de klærne jeg har tenkt å ta på, time will show!

Ønsker dere alle en superduper lørdag!

Stooooor klem sendes dere alle fra nydelige Gdansk ♡

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

#reiselyst #polen #gdansk #ferie

Herliga London dere!

Gjett hvor jeg er på vei?! Jeg har altså blitt holdt for narr en evighet, alle har visst at det har vært noe på gang, unntatt meg. Vel, det var jo ikke vondt ment da, det var jo for å overraske og glede meg, og jeg jubler!

Om et par timer skal jeg nemlig på kjærestetur til Gdansk. Bjørn Erik har ordnet hver bidige ting! Det eneste jeg trenger å gjøre er å pakke i hu og hast. Gurimallaland, dette var kjærkomment. Unge- og dyrefri helt til mandags kveld. What to do?!

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Tips og råd tas i mot med takk, for her har vi aldri vært før. Vel, kjenner jeg han mannen min rett, så har han vel en del planer på gang allerede, men hyl ut hvis dere vet om noe som absolutt er verdt å få med seg.

Snille gode Bjørn Erik, hva har jeg gjort for å fortjene deg?

I tillegg til å bli overrasket i morges fikk jeg ny bolle og vase (BE hadde glemt å bruke noen vervepoeng), nystrikka lue i posten fra mammaen min og så kom det pinamegdø verdens herligste kort i posten med fine ord fra Canada. Ganske stas å vite at jeg har en leser der borte også…

Nei, nå må jeg løpe avgårde. Tenkte jeg skulle krølle håret i dag, flotte meg litt for han hunken min. Synes neste han fortjener det ❤

Ha en riktig god hælj, smask 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninaspre