Hyttelivet langt fra folk og fe, bursdagsfeiring og Knut 🐥

Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

 

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.

Påskeferie, onepiece og vår fine Pelle blir 24 år i dag 🐣

Da var det endelig påske 🐣

I skrivende stund er vi på vei i bil til Mykland. Vi har nemlig vært så heldige å få låne svigers sin hytte, så der skal vi altså boltre oss de neste ni dagene.

Bilen er pakka til randen, for meny for dagene er laget, så absolutt alt vi skulle trenge samt litt til er med. Vi trenger med andre ord aldri å oppsøke butikker i dagene fremover, nå går vi inn i vår egne lille boble, stikker til skogs og blir der.

I går hadde vi besøk av mellomstemannen vår Pelle til middag. Vi feiret han, for tenk i dag blir han 24 år. Da ble det som sagt gave, kontoen hans fikk et lite innskudd, og i dag flytter han inn hos oss til nyvaska og påskepynta hus og selvsagt har vi fylt opp kjøleskapet med litt øl og marsipankake.

Den finne gutten vår er som et friskt vindpust der han kommer inn dørene våre om dagen. Over fire års godt forbildet for ungene i barnehagen oppi lia vår er snart over, og han er motivert til tusen over å snart skulle ta fatt på nye eventyr. Vi som foreldre står på sidelinja som verdens største heiagjeng, det er så spennende, og vi er altså så stolte. Fine, gode Pelle-mann, gratulerer så mye med dagen ❤️

Selvsagt måtte Pelle også få påske onepiece.

Jeg ønsker dere alle en riktig god påske, klemmer sendes i fleng 🐣

Det er sukker overalt, og jeg klikker!

Hei igjen!

Minsten Mille og jeg har hatt utallige samtaler om det samme temaet i det siste, nemlig “inntak av sukker”. Av en eller annen grunn har “bare snop på lørdager” glidd fullstendig ut. Jada, jada, jeg er førstemann til å rekke opp hånda og innrømme at jeg er en av de som skeier ut mest her i huset og da er det lett for resten av flokken å følge etter, men i det siste så har vi kuttet drastisk ned på alt. Problemet er derimot at hele miljøet rundt oss byr på sukkerholdige ting hele tiden, og jeg kjenner at jeg klikker snart. For det er ingen bombe at en 15 åring takker ja til alt som kommer hennes vei. Det er vanskelig å si nei, og det skaper som sagt en del at del konflikter for oss.

Det virker som om det har blitt en vane å ha snop og snacks til alle anledninger. Hvis Mille skal ha overnatting, selv på en fredag, så må de ha snop. Skal hun på kino, så må hun ha snop. Skal hun på venninnebesøk, sånn som i dag hvor hun har hestefri, ja da vil hun gjerne ha med seg snop. Det verste av alt, er diskusjonen rundt: “alle andre får lov å ha snop med seg på tentamen”. Denne uka her derimot, har jeg vært steil. Mille har ikke fått lov å ha med seg snop eller kjeks på heldagsprøvene, kun matpakke og frukt, og det mener hun har vært så urettferdig. Det er jammen meg ikke enkelt.

Når jeg i år skulle sende påskeegg til farmor sitt gull, barnebarnet Falk på snart 2 år, var målet å finne alternativer til godteri med sukker i. En 2 åring trenger overhodet ikke vanlig snop som man finner i hyllene overalt, og selvsagt ikke snop uten sukker med haugevis av tilsetninger i heller. Jeg kunne selvsagt fylt egget med klistremerker og fargeblyanter, ting jeg vet han elsker, men han har snart bursdag og får heller leker da. Så da var det bare å hive seg rundt å finne alternativt snop.

Jeg fant til slutt plenty snadder å ha i påskegget takket være min gode venninne Andrea. Hun har alltid bombandert meg med formaninger om å kutte ned på alt sukkeret vi gir ungene våre. Om jeg ikke har hørt så godt etter før, så er jeg lutter øre nå som det gjelder det kjære barnebarnet vårt. Jeg må faktisk le litt av meg selv, men det er jo en kjensgjerning at jeg har mer tid og overskudd til å dille nå enn det jeg hadde før. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg skal være tålmodig og ikke kjefte på han og i tillegg er jeg ekstremt opptatt av hva han døtter i seg også. Jaja, kall meg gjerne tullerusk, det går helt greit, men jeg er altså så forelska i den lille kroppen, og veit ikke hva godt jeg kan gjøre for han ❤️

Nytt i stua, katteutfordringer og me in zebra

Hei igjen, kjære dere.

Her i Stavanger yrer det av vår. Jeg oppdaget den første hestehoven i går, og det er lenge siden den har vært så kjærkommen som nå. For det er ikke til å stikke under en stol at vinteren har vært ekstra lang når man helst ikke skal reise noen steder, men nå ser altså dagene fremover lysere ut.

Med våren kommer vårrengjøringen her hjemme, og med den igjen pleier jeg å bytte ut eller supplere med noe nytt i stua vår. Det var med sårt hjerte det langhårete grå teppe, som jeg har likt så godt under stuebordet, forsvant ut av dørene her. Jeg føler allikevel det ble mye lysere med det nye natur teppe der i stedet. Hundene elsker også å ligge i sengene sine der, og det er faktisk greit å støvsuge rundt dem. Det langhårete teppe måtte bankes på snor ute, og siden det ikke er gjort i en vending, føler jeg dette teppe er mye mer hygenisk.

Alle sofaputene har blitt kjørt i vaskemaskinen på 40 grader, alle pleddene har gått på ullprogram, og sofaen i seg selv har fått seg en real omgang med nuppemaskinen etter at kattene igjen har lekt med den igjen. De holder seg mest til det ene hjørnet, så i et siste forsøk på å få bukt på jæ…skapen, har Bjørn Erik satt opp litt hønsenetting der. Et par nye putetrekk gjorde også susen, og det skulle faktisk ikke mere til til å føle at stua var litt ny igjen.

I min mye omtale zebradress har alle plantene fått gjødsel og litt ny jord og alle bladene har også blitt tørket godt for støv. Jeg har faktisk ikke byttet ut en eneste plante på lenge, så nå ser det faktisk ut som om jeg har fått litt grønne fingre allikevel, det spirer og gror overalt.

Er det flere enn meg som kommer snikende ut av hiet nå og gleder seg over lysere og varmere dager? 

Jeg trodde det nye blomstrete putetrekket gikk i den samme grønnfargen som de jeg har fra før av, men det gjorde det dessverre ikke. Det kræsjer litt, men jeg har allerede begynt å venne meg til det.

Både hundene og kattene liker seg under stuebordet i sengene sine.

For flere år siden fikk jeg en oppbevaringslomme til å hekte under sofaputene, så jeg kunne ha ting og tang i nærheten hele tiden. Kattene syntes derimot den var ekstremt morsomme å leke med, og etterhvert ble jeg lei av å rydde den på plass flere ganger om dagen. Nå derimot har jeg hengt den over det ene sofabordbeinet under stuebordet, låst med en stiftemaskin. Til nå har kattene latt den være i fred, og jeg krysser fingrene for at dette vedvarer.

Plutselig var det ikke noe kjekt å leke med sofaenden. Hønsenettingen skal selvsagt fjernes etterhvert, og da får vi håpe Mia (det er hun som er værst) har lært.

En strålende uke med mye frisk luft

Heihei igjen kjære fininger.

Nå har vi vært heldige igjen. Vestlandet er kjent for sitt ruskevær, men av en eller annen grunn så kommer finværet på besøk hver bidige gang trioen fra Drammen melder sin ankomst. Helt herlig, for nå som barnebarnet Falk snart fyller to, er det rein lykke å få tilbringe dagene ute så mye som mulig.

Det er en fryd å ha Falk på besøk. Helt klart et av mine store høydepunkter i hverdagen, og det må være lov å innrømme at det er mye mer stas å ha han her nå enn før, siden han nå forstår så mye mer. Praten går i hundre, men selv om vi ikke skjønner så mye av det han sier, er det helt innlysende at han vet hva han snakker om. Han er en bestemt liten fyr, skøyeraktig til tusen og raus på gode lange klemmer. Mitt kjære lille favorittmenneske, så herlig og uskyldig. Et spennende fint lite menneske som allerede oser av personlighet.

Har nevnt det før, men sier det igjen. For noen år siden fant kommunen ut at de skulle sette ut en del ville sauer her hos oss for å få bukt på alle de frodige trærne og buskene som vokser helt vilt her. Det har tydeligvis vært en suksess, for den dag i dag har vi altså sauer kun noen få steinkast fra huset. De er ekstremt tamme, da de blir besøkt av barnehagene i området her hver bidige dag. Man får både klappe og klø dem bak øret, og de elsker hver bidige gresstust de kan få. Falk var helt tydelig på hvor han ville gå på tur hver dag. Uten vogn satte vi avgårde, og kos med sauene var alltid første stopp.

Vi kan fortsatt ikke gå forbi et eneste kumlokk uten å kaste et par steiner nedi det.

Se så langt hår Falk har fått. Er det ikke fint? Jeg er helt målløs, og han kler det så godt. Har som sagt alltid hatt langt hår på mine egne gutter, så dette liker farmor godt.

Ingen tur uten Mia. Har funnet ut at hun gjeter oss. Passer på at vi har det bra og jager bort alt på fire bein som kommer i nærheten.

Falk forstod raskt at han ikke fikk gå ut i vannet. Han hadde selvsagt veldig lyst, men det å stå å kaste stein på stein like ved vannkanten var derimot så kjekt at han etterhvert glemte å krangle etter å få stå uti vannet i stedet.  

Takket være mellomstemannen vår Pelle, fikk vi vite at ved å gå femti meter lengre på den turen enn vi pleide, så ville vi finne enda en flott lekeplass med et skikkelig kult sjørøverskip som lekestativ. Dere kan tro det var stas.

Litt slitne bein trengte en pause på farfar sin arm.

Vi har det jammen meg fint her i nabolaget på Hundvåg ❤️

Idyll i Trollskogen

Nå kan dere tro hu farmor koser seg. Trekløveret fra Drammen har vært her i snart en uke nå, og jeg nyter hvert bidige sekund. Våren er i anmarsj, solen deler rikelig av seg selv og vi lever late dager nå som minsten har vinterferie.

Her for leden ble hele hurven invitert på utflukt på andre siden av øya vår, nærmere bestemt Trollskogen. Tre familier, stort og smått, fra besteforeldre til barnebarn. Vi lempet på Dennis en sekk med ved og pakket den ene trillebaggen etter den andre med mat og snadder.

Dette var barnebarnet vårt Falk sitt første møte med vår kjære Trollskog, mamma Kristin sitt også, og det var et stolt øyeblikk å få dele våre gamle tradisjoner med den kommende generasjonen. For her har vi venninnene tatt med barna våre i årevis, her har har vi skapt mange gode minner, og det er altså så stas å få gi de videre.