Hvilken side er du på?!

Hjel oss, dyr i bur må ta slutt, nå!

Igjen har det vært fakkeltog mot pelsnæringen, og jeg forbanner denne dagen like mye hver bidige gang, for det skulle vært helt unødvendig at vi igjen er nødt til å stille opp for disse stakkars dyra. For hallo dere, vi lever i et moderne samfunn med lover og regler om å være humane, men mot dyra våre her til lands, ligger vi altså langt etter våre kjære naboland. Det skulle rett og slett ikke vært nødvendig å kjempe denne kampen, for det finnes ingen fornuft i at dette fortsatt skjer, og det irriterer altså vettet av meg at folket, 7 av 10 nordmenn, ikke blir hørt. 

Jadajadajada, jeg hører at det skal komme en avvikling av denne grove dyremishandlingene, men jeg tror det ikke før jeg får se det. Makteliten har laget et vedtak om at det om syv år skal være helt slutt på denne grusomme næringen, men jeg er livredd for at dette blir en sak som renner ut i sanden. Særlig når det ikke var satt av en eneste krone i år til å starte nedtrappingen. Jeg er så til de grader skeptisk, for er det noe vi alle vet, så er det at det kjøpeslås over en lav sko i politikken i dette landet.

Syv år er alt for lenge. Tenk det da dere, på alle disse årene må hele 5 millioner mink og rev ofres, og jeg formelig spyr av den grusomme tanken. Er det forresten mulig å i det hele tatt å sette seg inn i hvordan disse dyra har det? Ville det vært som om du og jeg plutselig bli kasta på en glattcelle på ubestemt tid? Kan vi virkelig sitte og se på at det skjer? Intelligente dyr, avles opp på en helt forferdelig måte, de tortureres, kun for at noen få egoister skal få ikle seg den flådde pelsen etterpå. Nei, fysjameg, for en råttenskap, nå må vi alle ta grep og se å få slutt på dette svineriet.

Hvilken side er du på? Står du på rett side av historien? 

🐾Nina 🐾

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#fakkeltogmotpels #dyrsrettigheter #noah

Åhhh, du vakre Vestland!

For en fin start på dagen, dere!

Jeg føler meg altså så velsignet over å få våkne opp til det her. Vestlandet på sitt vakreste, og man kan rett og slett ikke la være å komme seg ut i en fart og nyte det i all sin nydelige prakt.

Mille dro tidlig i stallen, for å få så mange timer med Sol som mulig før hun skal i bursdag til Kaja, mens han far er ute og bytter dekk på rødbilen. Selv har jeg altså vært på tur med Pippi og Timmi, og følte en umiddelbar lyst til å ta de med opp på “Utsikten”, før vi gikk videre.

Det er nesten noe åndelig vakkert å kunne få sitte i ro og fred oppe på det fjellet der, og tenk, det er kun et steinkast unna der vi bor. Pippi er litt skeptisk til å herje for mye, særlig når hun av og til kommer i veien for båndet til Timmi. Det er en del meter ned til vannet, så jeg priser meg lykkelig over at hun finner midtpunktet og nekter å lee seg før vi skal nedover igjen.

Har dere vært ute på tur i dag?

Det er bitende kaldt, men hva gjør vel det?

Helt nederst til høyre bor vi.

Jeg er så takknemlig over å få låne bryggene til de rause naboene våre. Sommerstid tar jeg med tekoppen min dit på morningen, og nyter velværen.

Hit, men ikke lenger Timmi!

Fornuftig jente. Sitter fint og venter på oss langt fra kanten av stupet.

Vi er aldri helt aleine her, men det var kun firbeinte venner å se i dag også.

Nyt dagen, dere!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #yorkshireterrier #stavanger #hundvåg

Feststemt gjeng!

Hei igjen!

Hva får man når man fyller opp en nattklubb med 200 feststemte kvinns, selger bobler som støtter en god sak og hoster opp de kuleste artistene ever til å stå for underholdningen? Jo, en heidundrande fest så klart, særlig når to bestisser fra Oslo øst atter en gang møtes, for de har jo tross alt svart belte i å ha det gøy.

Tonje og jeg møttes allerede halv seks for en bedre middag, for vi syntes det var greit å ha varma opp litt før hele hønseflokken var på plass. Vi var ikke helt sikre på å få treffe så mange kjente denne gangen, men allerede i inngangskøen, var en ti-talls klemmer delt ut i fleng. Det var kjentfolk på rekke og rad, mange jeg ikke hadde sette på flere år, så da steig selvsagt stemningen i taket på 1-2-3.

Den ene etter den andre overgikk hverandre i finkjoler og høye hæler, mens vi kom i noe komfortabelt sort og flate sko. Jeg hadde til og med på meg lange sorte strømper til over kneet, over en strømpebukse så klart, for jeg aktet ikke å fryse ræ.. av meg når jeg skulle hjem. I tillegg så hadde vi avtalt på forhånd at skinnjakkene, altså rockejakkene, skulle få lufta seg litt igjen, for hverken i klesskapene mine eller Tonje sine, finner man finjakker eller frakker.

Korkene på boblene spratt til værs, og festen var i gang, og rekende på en snor, kom det varme taler om hvor sårbart liver er og hvor viktig det er å inkludere de du møter på din vei. Det er dessverre ikke alltid like lett for to ramper som Tonje og meg å holde munn så alt for lenge av gangen, men vi klart oss sånn nogenlunde bra denne gangen også. Det var derimot befriende å kunne tatle, le og danse igjen etterhvert, for er det noe vi kan så er det akkurat det.

Vi hadde egentlig tenkt å ta oss en liten luftetur rundt om til byens andre vannhull også, men en klok venn fikk oss på andre tanker. Hun synes det var ufint av folk å stikke avgårde tidlig, rett etter at premiene folk vant var delt ut, for det var jo tross alt lagt ned en del arbeid i å få stelt i stand et så stort kalas. Det var vi faktisk helt enig i, så vi ble. Vi er ikke vanskelig, og i dag så angrer jeg ikke et sekund på valget vi tok. Lokalet ble etterhvert fylt opp av nye feststemte gjenger, kjentfolk denne gangen også, så vi storkoste som aldri før. Når klokka derimot nærmet seg to, måtte undertegnede kaste inn håndkle. Da hadde det i et par runder Pepsi Max allerede, så dere kan tro det var kjærkomment å endelig bli henta av han snille hunken min. Vel hjemme igjen, vanka det rista loff med smør og brunost på, og et gedigent glass med melk. Slettes ikke en dårlig avslutning på for en særdeles fargerik aften.

Wow, by the way, jeg glemte å fortelle dere at både Tonje og jeg vant to av de flotteste premiene som ble delt ut denne kvelden. Opphold for to på flott hotell oppi den vakre fjellheimen her, og stort gavekort på hudpleie. De heldiggrisene!

Nyt lørdagen, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig helg og fest!

Hælj jo!

Da skal den dama her snart ut av joggisen og smette inn i finstasen. Jeg aner ikke hvilken kjole jeg skal ta, men jeg tenker jeg kjører safe og finner en svart en. Det er egentlig stor glam faktor i selskapet vi skal på i kveld, men dere kjenner meg og ikke minst bestis Tonje, vi er ikke særlig gode på de alt for høye hælene. Jeg skal til og med ha på meg “rocke-jakka”, så igjen går jeg “mine egne veier”.

Jeg har hatt litt av en rålse dag i dag (er det forresten noe som heter “rålse”?). I mitt hodet betyr det å svinse litt her og der, fikse og ordne, styre og stelle. Jeg skulle selvsagt prioritert litt annerledes, lagd en haug med kjøttkaker med kjøttdeigen som gikk ut for to dager siden, men tiden løp rett og slett fra meg. Programmet jeg redigerer bildene mine i har nemlig kommet med en helt ny versjon, og jeg skjønner absolutt ingenting. Jeg trenger tydeligvis å sette meg ned i fred og ro og finne ut av det uten å holde på med hundre andre ting samtidig. Det er godt hundene trenger tur i ny og ne, så jeg får lufta vetet, for jeg har nemlig liten lyst til å lære meg dette akkurat nå. Er nok en av de som vanligvis ikke er så glad i alt for store forandrigene.

Nei nå må jeg få av tannpastaen på den gedigne kvisa jeg har i fjeset og finne ut hva jeg skal ikle meg i kveld. Vi får heller skrives mer i morgen!

God helg!

Bjørn Erik har forresten vært i Oslo og jobbet denne uken, og sannelig fikk han tid til å gå ut å spise med mamma, Morten, Kristin og Dennis. Det vanket derfor nye raggsokker av mamma kom hjem og Kristin hadde også signert boksen sin til ei her i Stavanger som jeg veit kommer til å sette veldig stor pris på de gode ordene.

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Motivasjon og inspirasjon 🍃

Åhhh salikatt det er altså så vanskelig å “være flink”, kutte ut alt snopet! Sjokolade, chips og brus hører jo nemlig med til mørke kvelder og peiskos. Jada jada, jeg veit det finnes masse annet sunt stæsj som man også kan kose seg med, men det frister så lite.

Dag 1, gikk veldig bra, dag 2 derimot endte opp med en liten smell. Jeg fatter altså ikke hvorfor jeg var nødt til å sprekke like før jeg skulle legge meg, men plutselig satt jeg der foran TV`n med en skål honnikorn. Honnikorn, dere! Arg og dobbelt arg, ikke bra, men i stedet for å la det ødelegge hele ukas løfte om en sunnere hverdag, begynte jeg påán igjen i dag.

I dag hadde jeg derimot en del kjekke gjøremål, og det i seg selv er jo en god motivasjon. Først var jeg på besøk hos lensmannen på Randaberg for nytt pass, og siden jeg først var der ute på bondelandet, tok jeg turen innom yndlings blomsterbutikken min. For tiden har de nemlig fått inn noen helt nydelige lange strå, og planen er å snike inn et par her og der uten at Bjørn Erik merker det. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi de koster skjorta. Vel, nå var de faktisk mye rimligere enn de jeg så i byen, men åttifem kroner for et strå, synes jeg uansett er litt i dyreste laget. Planen min er å plutselig ha en gedigen bukett av dem uten at han far i huset har merket at de er kjøpt inn. Skulle han derimot få nyss om at jeg har investert i strå verdt en liten formue, så kan jeg berolige han om at de varer i årevis. Damen i butikken har hatt sine i fem år nå, og det er slettes ikke verst spør du meg.

Ellers så har jeg faktisk trimma litt i dag, eller jeg har i alle fall ridd, og denne gangen tok jeg sjansen på å legge inn en skikkelig terpetime. Sol og jeg jobbet godt i sammen, og det var gøy å legge merke til alle de positive forandringene som har skjedd med henne den siste tiden. Mille og fôrverten vår Maren har virkelig jobba godt med henne, for hun viser tydelige fremskritt. By the way, tro det eller ei, man blir faktisk skikkelig svettis av å ri, og jeg regner med at stølheten jeg fikk etter sist helg blusser maksimalt opp igjen i morgen.

Ja, hva synes dere om disse stråene mine da?

Lyng surret rundt med tynn ståltråd, ganske genialt. Skulle bare ønske det var jeg som hadde kommet på idéen, så jeg slapp å kjøpe den fiks ferdig.

Her er de! Fine?

Jeg følger med på mange TV serier, men nå trenger jeg noe engelsk som er bra kjenner jeg. Begynte på “The Split” i går, NrK, og må si den vekte interessen min med en gang. Tror virkelig den kan anbefales.

Innafor som kveldskos?

🍃 Nina 🍃

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#interiør 

Her er resultatet av prosjekt “gjesterom”?

Jada, nå begynner det å ligne på noe, dere!

For et sabla stort og nesten umulig prosjekt dette har vært. Rommet har nemlig i lengre tid stått mer eller mindre ubrukt, og det ble etterhvert et ypperlig sted å slenge alt rotet. Det bugnet av alt mellom himmel og jord nå mot slutten, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne, det var blitt et reint mareritt.

Det var gjerne ikke så lurt å starte med å kjøpte den gigantiske kommoden med helle 18 store skuffer i, men jeg visste at hvis det først var gjort, ville det sakte men sikkert begynne å skje ting. For vi haddde kun plass til alt som skulle bygges nede i gangen, og der kunne det jo ikke stå i en evighet. En og en av de gamle barnehyllene ble derfor etterhvert frigjort for rot. Det ble kastet, solgt og gitt bort en hel del ting, og plutselig en dag stod alle de syv hyllene nede i stua klar for ny eier.

Deretter begynte han far å skru sammen makkverket, bittelitt entusiastisk for dette rommet skulle tross alt bli hans spillerom også. Han ville jo tross alt få glede av sluttresultatet han også. Han flyttet en gammel hylle nedenifra og opp, og var rask med å få ordnings på alle spillkonsollene sine. Han har faktisk testet det ut nå, og jeg ser han storkoser seg i Mille sin gedigne sakkosekk, helt aleine, i fred og ro fra meg, thihiii.

Selv har jeg begynt å fylle opp en del av alle de dype store skuffene, og jeg nyter å endelig få sånn nogenlunde oversikt. Nå er det slutt på å ha 17. mai flaggene og alt det tilhørende stæsjet som hører med, slengt rundt i poser inne i klesskapene. Det skal også bli orden på alt av kabler og sist men ikke minst alle bildene våre. Jeg tror jeg har oppbevaringsbokser hele tre steder her i huset, men nå skal alt sorteres, og legges pent og pyntelig ned i i skuffene.

Ble det ikke fint?

Det ble litt av en ansiktsløfting det her, ikke sant? Jeg ville helst ha gjort noe med veggene først også, men så på kroppsspråket til Bjørn Erik at det kunne jeg bare glemme. Vel, i alle fall enn så lenge.

Dette har jeg lengtet etter i en evighet. Hvert år tidligere måtte jeg alltid kjøpe nytt flagg og sløyfe til å ha på brystet, for jeg fant aldri det jeg lette etter.

Jeg har satt av en hel kommode til bilder og gamle julekort.

Det ligger kabler og slenger overalt i hele huset, men etterhvert skal jeg begynne å rydde i skuffene her nede også, og da dukker det nok opp et helt lass til slutt.

Han far var lenge redd for at det ikke skulle bli noe plass til hans “leker”, men joda, jeg har funnet en løsning på det også, og det beste av alt, det er dør på skapet.

 – Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#interiør 

Salikatt, da har det rent innpå 7 kilo igjen!

Forbaskade, altså! Nå har jeg gitt beng i å tenke på hva jeg døtter i meg igjen, og kiloene har ikke akkurat spurt to ganger om å få klistre seg på meg igjen. Neida, dette kom selvsagt ikke som en overraskelse, for som de fleste andre, vet jeg jo når det glipper, men at det skule gå så gæli så fort, hadde jeg ikke trodd. 

Bare siden slutten av sommeren har jeg altså klart å legge på meg hele syv kilo, og det dere, er rett og slett ikke greit. På mitt siste legebesøk med fastlegen min, jobbet vi i sammen med en henvisning på en mulig operasjon (ingen slankeoperasjon, dere, det kommer aldri på tale), men vi visste allerede da at jeg ikke ville bli vurdert engang hvis ikke BMI min var lavere, sånn ca fem kilo mindre. Jeg lovet at jeg skulle skjerpe ostepopspisingen min, og i tillegg kutte ut en del andre uvaner også, men snakk om å drite på leggen da, dere. 

Da er det er jammen meg hell i uhell at jeg ikke har fått time på sykehuset før om et drøyt år. Hadde timen vært i dag, så hadde jeg ikke engang kommet inn dørene der. Jaja, det der er meg i et nøtteskall. Har alltid slitt med vekta, gått opp og ned som en jojo gjennom hele mitt voksne liv. Det er så synd at jeg foretrekker drittmat og snop i stedet for normal kost med akseptert lørdagsutskeielser. 

Det var uansett godt at jeg fikk manna meg opp, og fikk tørka støvet av den badevekta. Den lyver ikke, så nå må jeg altså motivere meg igjen til å ta noen grep. For det er tross alt helsa mi det er snakk om her, og den må jeg jo ta vare på så godt jeg kan…

“To eat or not to eat? That is the question”

So far so good, men dagen er ennå ikke over, og disse kiloene går nok ikke like raskt av som på. Får ta det litt en peu un peu, og se om motivasjonen bygger seg opp etterhvert. 

Klem fra sutrete Nina ikke så sprell levende

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det var på høy tid å innkassere julepresangen fra i fjor!

God søndag, dere 🍂

I dag var jeg bombesikker på å våkne ekstra støl og stiv i alle ledd, men neida rideturene i både hei og li samt i egen stall i går, gjorde egentlig bare godt for kropp og sjel. Det er som sagt et drøyt år siden jeg sist kom meg opp på hesteryggen, jeg har rett og slett vært litt engstelig for at utfallet etterpå bare skal gjøre vondt verre, men det er selvfølgelig stor forskjell på å kjenne at man har “trent” litt i forhold til de hverdagslige faste ondene. Jeg kan rett og slett ikke huske sist gang jeg svetta, ble litt god og varm, for så å fryse litt igjen etterpå. Lysten på en lang dusj har ikke vært så etterlengta på lenge, så det her dere, må jeg rett og slett ta meg tid til oftere.

I fjor jul ga jeg to av venninnene mine rideturopplevelser i presang. Tonje og jeg har gjort dette før, og er nok noe av det kjekkeste vi har gjort i sammen. Det skapte lattermilde minner for livet, og i går var det altså på høy tid å få innkassert julegaven før hun faktisk får en ny. 

Det var helt naturlig for meg å velge å dra tilbake til Jofrid og Baklia. Det var som sagt her vi hentet vår Sol for over to år siden, og jeg følte med en gang at det var noe skikkelig seriøst og trygt med denne plassen. I tillegg så synes jeg det er noe befriende og friskt å komme seg litt opp i terrenget, og det valget har man altså her. Man kommer seg raskt unna bymaset på den drøye 30 minutters kjøreturen, man er langt ute på bondelandet, og det i seg selv er jo en gave, synes jeg.

Været var med oss, og de trygge hestene Pilgrim og Frigg jobba godt i ulendt terreng og tok oss som sagt opp til fjells. Utsikten var upåklanderlig, og cookiene til Bjørn Erik, som var med som niste, smakte som vanlig fortreffelig. Tonje og jeg følte oss som de fniste fjortissene, og nøyt hvert bidige sekund. Det må med andre ord ikke gå åtte år til, før vi gjør dette i sammen igjen 👩‍❤️‍💋‍👩 

Jeg fikk som sagt Frigg, som faktisk er drektig.

Jofrid

Prilgrim og Frigg

Santo

Rexie

Dennis

Selvsagt har jeg filma litt også fra denne fantastiske dagen!

Da hører jeg at bamsefar er i gang oppe også, så da er det vel på tide å mekke sammen litt egg og bacon. Han og Mille er bøssebærere i dag for årets TV aksjon som går til Kirkens Bymisjon, og jeg håper det blir en god førstegangsopplevelse for dem.

Nyt søndagen, videre!
 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#islandshest #ridning #tur #venninne

Endelig på tur igjen!

God lørdag, dere!

I dag har jeg har gedigne sommerfugler i magen. Jeg har i en evighet nå sagt at det er over et år siden jeg har vært på hesteryggen, så nå tror jeg vi kan si at det nærmer seg et og et halvt. Nå skal jeg derimot til pers, men det fine er at jeg har med meg bestis Tonje ved min side. Hun fikk nemlig ridetur av meg til jul, i fjor altså, så da er det vel sannelig på tide at hun får innkassere den.

Vi skal ikke ut til Leikvoll denne gangen og ri der i trygge omgivelser, men dra hele veien ut til Jofrid, til hun som trente Sol like før vi kjøpte henne. Odelsjenta har gården sin idyllisk ca. 45 minutter unna med bil, fortsatt i Sandnes kommune, og jeg må si jeg er i hundre her jeg sitter nå og venter på at klokka skal nærme seg avreise. Mille-mor er hos Hege denne helgen, så etter endt ridetur går turen videre til vår Sol. Denne dagen handler derfor kun om hest, hest og atter hest, og selvsagt masse god kvalitetstid med bestis.

Timmi er endelig kommet på besøk igjen 🐾

Far i huset har kjøpt seg film…

Ønsker dere alle en herlig lørdag!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Ungene i fokus…

God kveld, kjære dere.

Akkurat nå er vi helt uten unger her hjemme, men de siste dagene har vi faktisk hatt hele flokken rundt oss. Vel, Pellemann har kun vært innom for å kapre eldstemannen med seg hjem til seg selv, men det i seg selv er jo ganske koselig, synes jeg. Det er godt å se at aldersforskjellen dem i mellom er visket ut og at de prioriterer å bruke tid på hverandre.

Apropos tid med hverandre, er dere klare for søndagens TV-aksjon, “Mindre alene sammen”? Årets aksjon går til Kirkens Bymisjon, og i hovedtrekk skal pengene brukes til å skape 700.000 møter mellom mennesker. Det er så mange ensomme sjeler der ute, og Kirkens Bymisjon vil fokusere på de som på en eller annen måte har falt utenfor. Det er mange som til tider trenger en seng å sove i, eller et annet menneske å snakke med for å få hjelp til å bygge seg opp  igjen, og det dere, er et helt fantastisk formål å støtte.

Bjørn Erik og Mille er bøssebærer i år, men allerede tidligere i kveld var vi med på å samle inn penger på skolen til Mille. Før kake-, lapkaus- og loddsalget, hadde givergleden bidratt med 17.700,- kroner, og det dere, er jammen meg en ganske så pen sum allerede, synes jeg. Vi fikk servert underholdning i form av filmsnutter ungene selv hadde laget rundt temaet om det å stå utenfor felleskapet, og også sang og musikk. Utrolig kreativt og ikke minst interessant, og lokalet var som vanlig stappfullt av ivrige foreldre, søsken og besteforeldre. 

Jeg må innrømme at det ofte er vanskelig og krevende å finne energi til å gå ut dørene her på ettermiddagen, det lokker lite å tilbringe to timer i et støyende lokale fullt av folk, men igjen ble jeg positivt overraska. Det er faktisk koselig å få et innblikk i det ungene våre har holdt på med i det siste, særlig når du ser hvor stolte de er når de får sående applaus etterpå, så det skulle bare mangle at vi ikke stilte opp og heiet de frem.

Mille er tøffingen sjøl (det har hun ikke arva av meg). Hun leste opp et dikt etter at filmen hun deltok i var blitt vist, med rim og det hele, og jeg fatter rett og slett ikke hvor hun får all pågangsmotet sitt fra.

Hell i loddtrekningen?

Nei…

…og atter nei!

“Be the nice kid”

 – Nina – 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell