Da var det endelig mørkt nok ute til å tenne lysene og få på kostymene. Dere kan tro lille sprell-line har vært stressa nå. Tiden har jo stått stille siden hun kom hjem fra skolen, kjempedumt har det vært. Hun var faktisk våken og satt og så på film kl. seks i dag morges, så sprudlende glad. Sooo ready!
Lyst på noen øyne på pinne?
Gangen er innbydende for alle skrømt som banker på i kveld.
Bjørn Erik var hos kompisen sin Frode i dag, hos Smed T. Kristiansen AS. De skar ut gresskar gratis med vannskjærer, er det ikke flott?!
Da var vår lille prinsesse forvandlet til et “fengsla sydd i sammen zombieskjelett”, eller noe i den duren der.
Verdens søteste tigerbamse er med tulla vår og passer på ♥
Ta vel i mot dem.
Gata er stinn av uhygge i kveld…blir nok en travel kveld:-)
Dette er en tradisjon denne familien har tatt til seg, og vi elsker den! Vi hauser opp ungene fra de så vidt kan gå, og planlegger nye kostymer hvert år. Er vi i utlandet på ferie, ja da er sjansene store for at vi kommer hjem med et eller annet skrømt, ikke rart skapene bugner.
I kveld er det jo barnas dag, mens vi voksne venter til lørdag. Mille på 7 år gleder seg noe enormt. Pappa Bjørn Erik kler seg ut og går rundt i nabolaget med henne. I gata vår er stemningen god, og alle er velkomne. For alle klarer å stå på litt ekstra i de to-tre timene i årene ungene kommer på besøk. Det burde tross alt ikke være så vanskelig, når man vet hvor mye ungene gleder seg til dette.
På lørdag er det altså vår tur. Da går turen som vanlig til Simone og Brede. Jeg grugleder meg allerede til å gå inn i huset. Det er altså så scary. De holder på i dagevis med effekter, og jeg kan love dere at nakkehåra reiser seg. Her har dere en knippe bilder fra fjorårets fest.
Bjørn Erik kjøpte seg en vanlig kjeledress på Felleskjøpet og brukte blåselampa til creme bruleen min på den. Lukta svidd som pokker, men resultatet ble perfekt.
Jason var i sitt ess den kvelden.
Min ellers så vakre Simone, vertinnen for kvelden.
Utrolig god på kjøkkenet han verten vår Brede.
Effektene i huset var helt for jæ… ekkelt. Til og med i badekaret var det blod og ufyseligheter.
Alle ble fotografert foran “Wall of Horror” veggen, råkult! Her er jeg med bestis Tonje.
James Bond, litt uheldig med en glassrute tror jeg…
Ja, dette er helt normalt å finne blant maten…
Min kjære Silvia bruker nok en del timer foran speilet på disse Halloween-festene våre, men så blir jo også resultatet helt fantastisk! Gleder meg allerede til å se hva hun har funnet på i år.
Det var ikke mye enkelt å kapre en taxi hjem den kvelden med han her på slep!
Not so sweet…
Jeg er jo veldig usikker på hvordan kvelden kommer til å bli i år, for jeg kan jo ikke røre meg pga nakken. Ikke bør jeg drikke alkohol heller, pga medisinene jeg tar, så det kan jo bli spennende, kremt… Antrekket er hemmelig, men i år matcher husbonden og jeg. Tror det kommer til å bli superkult!
Nå er Bjørn Erik på vei ut døra. Han skal få vannskjært et av gresskarene av en kompis. Gleder meg til å se hvordan det blir. Deretter blir det å pynte opp inngangspartiet. Skal jo være litt skummelt når ungene kommer og ringer på. Alle har godt av å fæle litt…
I dag er det to uker siden nakkeoperasjonen og jeg det går fremover på et vis. Fortsatt stiv og ubevegelig, men allikevel skjer det små fremskritt hver dag. Hadde trodd disse dagene og ukene med stillesitting skulle snegle seg avgårde, men folk rundt meg har virkelig vært flinke til å stikke innom og holde meg med selskap. Tror nesten ikke jeg har vært alene en eneste dag, herlig!
I dag fikk jeg en liten overraskelse i posten. Nydelig laget kort. Føler meg dypt takknemlig ♥
“Til en fantastisk dame”, var skriften på utsiden.
Er det ikke flott? Når jeg dro i den rosa silkesløyfa på toppen dukket det opp et nydelig dekorert ark, med fine ord, en varm hilsen.
En slik oppmerksomhet er alt som skal til for at i alle fall min hverdag blir mye finere. Tusen takk, fine Siv Anita!
I denne gale bloggverden eksponerer man seg jo for alle og enhver. Jeg har vært heldig, og har som den utadvendte personene jeg er, fått gleden av å komme i kontakt med noen utrolig kreative sjeler.
Vil gjerne dele med dere et bekjentskap som startet februar 2011. Da fikk jeg nemlig øynene opp for noen flotte smykker. Monica Gullesen Hansen laget dem. Bestilte et av henne, og deretter et til. Vi ble venner på Facebook og etterhvert fikk jeg et innblikk i hennes verden.
Monica er 43 år og opprinnelig fra Bodø, men gjorde “søring” av seg i 1991. Hun lever i skogen med mann, 4 barn, katt, kaniner og pr. i da 3 hunder. Der driver de kennelen Hexeberg med oppdrett av Hovawart og Euraiser. I tillegg på gården der de bor, er det 4 hester, hunder, frittgående høner i fleng og kaniner. Hun lever så absolutt ut drømmen sin.
For at Monica ikke “bare” skal være mamma, trenger hun doser med egenpleie, og DET dere, er det ull og perler som gir henne. Hodet hennes er som en popcornmaskin, idéene popper opp i ett sett. Hun har strikka og hekla siden hun var 5 år og tatt i mot bestillinger siden 1985. Alt er gjort for hånd og det meste er laget ut i fra egne idéer.
Jeg har elsket å følge med på alt denne dame klarer å utrette. Har følt spenningen rundt flere av hundefødslene der hjemme og har elsket bildene som har blitt lagt ut av alle valpene.
Hvor flott var det ikke da det plutselig kom pakke fra henne i posten! Denne deilige baggy vinterlua ble plutselig min, jippiii!
Vel, egentlig er den til prinsessa mi, Mille, men jeg kommer til å låne den så ofte jeg kan.
Fargene er jo midt i blinket for oss som elsker Enga! Tok meg den friheten å lage denne kollasjen fra Facebook, se gjerne her.
I tillegg har jeg lyst til å vise dere et av smykkene jeg kjøpte av henne. Forestiller meg og de 3 barna mine ♥
Da var det straks kvelden. TV-kos med fineste bestis Tonje.
I helgen fikk jeg samlet yngelen og tatt årets julekort. Da skulle dere vært flue på veggen, dere! Det har seg nemlig sånn at vi hvert bidige år sender “litt utenom det vanlig kort” til alle venner og bekjente, og jeg mener alle i huset bør være med. Vi har vært hos en fotograf tidligere, hvor det ble tatt nydelige standard bilder, men de siste åra har vi altså tatt de selv og forsøkt å få med litt humor.
Jeg forsøker som sagt å være den kreative sjelen her, kommer med nye idéer hvert år, og de blir blankt avslått av hele gjengen hver bidige gang. De akker og veer seg, og kommer med det ene sure oppgulpet etter det andre, men har de noen idéer selv? NEI! Så da blir det som jeg sier, og så får jeg heller svelge noen kameler underveis. Jeg tror egentlig de innerst inne synes det er litt gøy, foor ellers hadde de jo nekta plent.
Jeg vil selvfølgelig ikke røpe hva vi gjorde i år. Jeg synes det var hysterisk morsomt, og det synes Mille på 7 år også. Har faktisk fått med et viktig poeng denne gangen, så gled dere. Imens kan dere jo få se fjorårets kort. Dere ser jo at vi har humor, sant?
Her var det også kun Mille og kanskje litt Bjørn Erik som synes vi hadde det moro. Gutta på 15 og 21 år, var ikke særlig fornøyde. Selv Pippi viste sin misnøye ved å dra av seg hatten i ett sett.
Husk å være tidlig ute med å bestille dere. Jeg skal i alle fall få avgårde min denne uken.
Jeg har lenge hatt lyst på en forandring i den åpne løsningen vår bestående av kjøkken, spisestue og stua vår. Har en nokså enkel stil, uten særlig mye krimskrams, men for å ikke gjøre det for kaldt har jeg lagt inn rødt for å friske opp. For mange år siden kjøpte vi derfor et rødt glassbord til spisestua, noe jeg har blitt temmlig lei av i det siste. Begynner faktisk å bli litt lei av rødt generelt…
Så lenge ting er funksjonelt, synes ikke husbonden ting bør byttes ut, så jeg trodde jeg skulle se langt etter nytt bord i nær fremtid. Så var vi nylig heldig å få hjelp fra annet hold, og visp så var drømmen en realitet. Litt morsomt å saumfare overalt etter det perfekte bordet, og ende opp med Ikea, igjen…Det er jo typisk å få penger til nytt bord, og så er det det rimligste som faller best i smak, selv om enn har budsjett til et mye dyrere. Men er det ikke fint? Bjurstad heter det forresten.
Her er to innleggsplater lagt i og da blir det hele 260cm langt. Jeg forsøker å overtale Bjørn Erik til å kjøpe 2-4 stoler til for å ha på lur til større selskap, men akkurat i dag er han ikke til å rikke. Men må prøve å få han på gli, for det er jo så kjekt å ha mange like stoler.
Åhhh, nå gleder jeg meg til å pynte til fest! Så mye enklere med hvitt enn rødt bord. Med det røde ble jeg helt låst i kun å bruke hvitt til, men nå kan jeg være litt “gæærn” og begi meg ut på nye fargevarianter.
Vips, så er de to ekstra innleggsplatene lagt inn under selve bordplaten, og det blir akkurat passe til vår hverdag med vår lille familie.
Til daglig, vil jeg ha det stående slik, 175cm langt.
Det røde glassbordet med de sorte stolene har allerede fått en ny famile å glede. Hvis du lurer på hvordan vi ellers har det her hjemme hos oss, så må du gjerne titte innom dette eldre innlegget HER.
Åhhh, så deilig det er med noe nytt. Budsjettet holdt til ny induksjonsplate også, så akkurat nå i denne stund hører jeg en del FY ord fra kjøkkenet. Alt går visst ikke helt etter planen. Tror jeg holder meg borte en stund til. Ordner seg som regel til slutt. Så flink han derre handyhunkén min ♥
Så takknemlig for snille svigerforeldre som har sponset, tuuuuusen takk!
Åhhh SHIT…dobbelSHIT! Da var det over og ut for “my big love” i årets Robinson og ikke nok med det, fineste Kristin røyk også! Crap!
Overraska? Ja! Jeg visste nemlig ikke hvordan dette ville ende, har ikke villet vite noe, for da hadde det ikke vært noe spennende å følge med. Forstod nok uansett at han ikke vant, for vi fikk beskjed om at vi måtte utsette ferien vår i sommer hvis han ble til slutt.
At han tapte på denne måten, var ikke særlig moro. Jeg synes både Dennis, Kristin og Bjørn Erik gikk ut av ekspedisjonen på en nokså unfair måte. Dennis ble overrumpla av de nye utfordrerne, og Bjørn Erik og Kristin fikk ikke spilt seg ut på “vanlig” måte. Anyway dere, jeg er jo ikke objektiv, så uansett hvor urettferdig jeg synes dette er så er slaget tapt! Game over!
Hadde Bjørn Erik vunnet utfordringen i kveld, så hadde han tatt med seg Kristin tilbake til leieren. Selv om hun på dette stadiet var temmelig lei, så vet jeg at bamsen min hadde muntra henne opp og fått henne på beina igjen, men slik gikk det altså ikke. Må forreste le litt av Petter Pilgaard´s intervju etterpå, som forøvrig kan sees HER. Kristin er så søt og forteller at Dennis er mannen i hennes liv, og Bjørn Erik forteller henne hvor flott svigerdatter hun kommer til å bli. Han forteller også at han har sagt til Dennis at han burde “smelle hu på tjukka” for å fange henne for alltid, for bedre dame finner han ikke. Ehhh, det var vel litt drastisk, synes jeg, men godt vi kan spøke om det!
Uff, alle mine tre kjære er altså “gone”! Har nesten ikke lyst til å følge med mer, men må jo se om noen av de jeg ikke liker så godt lenger får om fortjent. Håper Nikolina og Marit klarer å skape seg en ny allianse.
Bjørn Erik og Christer fikk i alle fall noen hyggetimer i sammen over backgammon brettet før det bar hjemover. Der venta jeg med pakka kofferter, klar for nytt eventyr. Fire uker til statene stod på agendaen, så det var neppe nødvendig å surmule over dette så alt for lenge.
Det ble litt smågodt og popcorn på han far i går kveld, for det ble ingen god TV-kveld. Synes uansett mine tre kjære gjorde noen gode figurer denne gangen. De var mange med på sidelinja som heiet de fram. Love you all a big time, Bjørn Erik ♥
THE END!
Hilsen en litt lei seg Nina, men det går fort over…
For noen uker siden ble jeg kontaktet av VG som ville skrive om historien til minstejenta vår Mille etter å ha lest et av innleggene mine, les gjerne her. Vi gikk noen runder, diskuterte dette frem og tilbake innad i familien vår, og valgte altså til slutt å takke ja. Lite ante vi at artikkelen ville treffe så mange av dere midt i hjerte. Jeg har fått så utrolig mange varme hilsninger av kjente og helt ukjente mennesker, og i tillegg har jeg mottatt mail fra ei som lurer på om hennes sønn kanskje lider av det samme.
Når Nettavisen ringte i uka som var og ville interjuve meg om det samme, var jeg ikke sein med å stille opp. Vi har levd i noen år nå med ei jente som er annerledes og begynner å bli vant til utfordringene vi møter på vår vei, så det er derfor ikke lenger vanskelig å snakke om det. Det første året var jeg derimot i fornektelse og innså ikke at noe var galt. Nå derimot har jeg lært meg mye om tilstanden hennes, akseptert situasjonen, og synes innimellom det er godt å få snakke ut om det. I kjølvannet av at historien vår har nådd ut til folk, har det blitt mye enklere for de å akseptere den noe til tider høylytte jentungen vår, de gir henne rett og slett mer takhøyde for å kunne være seg selv.
I morges krøyp Mille opp i senga vår, og vi hadde høytlesning. Det er nemlig veldig viktig for oss at hun får ta del i dette, for hun er jo tross alt hovedpersonen her. Vi vil på best mulig måte forsøke å gi henne trygghet i hverdagen og bygge opp selvtilliten hennes. Vi vet det etterhvert kommer tunge perioder hvor hun vil føle seg ensom og utenfor. Vonde stunder, hvor vi som foreldre kanskje ikke når inn. Det blir nok ikke enkelt for noen av oss, men jeg håper og tror at vi gjør noe riktig på vår vei, at vi styrker henne.
Nå skal mellomstemannen vekkes, for snart kommer Dennis innom. Vi har et familieprosjekt på gang, årets julekort skal foreviges og DET dere er litt av en prøvelse! Den ene ungen nekter å være med, den andre er for lat og den tredje er spinn vill og ligger flere hakk foran oss hele tiden. Gi meg styrke!
Å be husbonden dra på snopeshopping er ikke bare bare. Kommer hjem med ikke mindre enn 3,5 kg! Helt slutta å spise i ukedagene, men det betyr vel ikke at det er fritt fram å “digge inn” hvert bidige minutt hele lørdagen? Men joda, det er akkurat det det er.
I tillegg så lager han verdens beste kylling-tempura nå, så jeg vil tro vi har snop til jul, for det er neppe plass til så mye når maten i tillegg er så god.
God mompe kveld dere!
Hilsen ei som storgleder seg til spisegledene som snart er på gang, Nina
Dagen er godt i gang for oss tre jentene i hus. Mille har hatt overnattingsbesøk av ei god gammel barnehagevenninne. Det å ha henne her sammen med prinsessa vår, er for henne juleaften og bursdag på en gang. De lager seg en haug med stasjoner på rommet hennes og går inn i den ene leken etter den andre. Må nesten pådytte de litt popcorn og kveldsmat, for å i det hele tatt merke at vi har unger i hus.
Første natt uten smertestillende! Ble litt skuffa, men folk mener det nok bare godt, gir en forhåpninger om at ting skal bli så mye bedre på nullkommaniks. Det er ti dager siden nakkeoperasjonen, og jeg må nok bare innfinne meg med at dette tar tid, lang tid, men første natt uten medikamenter var for meg et stort steg. Feires med et skikkelig fargerikt foto, for det er nemlig sånn jeg føler meg i dag.
I tillegg har jeg dressa meg opp i snekkerbukse nyinnkjøpt i en fjortissbutikk i München nylig. Herrejemeni, har sett at flere butikker har begynt å selge de igjen og hadde egentlig ikke tenkt å henge meg på, men det er jo så kult!
Fant frem en deilig myk hel body også, med sånn knepping under vet dere, og volala nå tror jeg yndlingsplagget for fremover er i boks.
Hadde forresten ikke brød igjen i dag, men hva gjør vel det når fine mannen min har satt pannekakerøre i kjøleskapet. Ungene klaget i hvert fall ikke.