Jeg og husbonden har blitt varta opp med deilig spagetti alá bestis Tonje. Nå er stearinlysene tent og vi har alle funnet hvert vårt hjørne i sofaen. Norge Rundt surrer på titteboksen, mens jeg er kort innom bloggen.
Vil så gjerne dele med dere to herlige nyinnkjøpte barneplagg. Snille Bjørn Erik dro ut på shopping og kom hjem med de kuppa. Største størrelse var 146/152, akkurat passe til hun lange fine prinsessa vår.
Lenge leve nostalgien! Hvem elsker vel ikke han her snodige lille krabaten?
“Den som ler sist – ler til slutt”. Bare å bruke en pologenser under så fungerer denne nå selv om det går mot vinter. En fin julegave, særlig nå som “Jul i Flåklipa” filmen er like rundt hjørnet.
I tillegg til å være aktiv på blogg.no har jeg vel vært inne på Facebook hver bidige dag siden jeg åpnet profilen min i mai 2007. Herregud, kan folk si hånlig. De mener jeg bruker alt for mye tid på dette og de synes ikke det er verdt å gjøre det samme. De tar frem den der ovenifra og ned holdningen og gjør en stor greie av at de er så travle og vil vie dagene sine til langt mere spennende ting. De sier det ikke interesserer dem å følge med på hva alle andre gjør eller sier. Selvfølgelig, for all del dere, det må folk få lov å bestemme selv. Det er jo trist hvis de på liv og død synes de kaster bort tiden sin på dette, mens sånne som meg elsker å holde kontakt med alle og i tillegg knytte nye bekjentskaper og dele historier.
Det som forundrer meg litt er at når det passer den “hvilende” Facebook bruker å be om hjelp, ja da forlanger de at man skal stille opp asap. Jeg har venner som plutselig er på hugget hver bidige dag i flere uker og ber meg stemme frem Lano-ungen, fotball laget til barnebarnet eller lignende ting. Andre vil selge boligen sin, ha hjelp til å leie leilighet eller selge doruller. Er jeg plutselig god nok da? Og ja, jeg biter på jeg. Det koster meg nemlig ingenting å hjelpe til med et enkelt klikk. Det tar meg 1 sekund, men burde ikke det gå begge veier? I alle fall av og til? Husk, min ferie og min unge, mine sutremeldinger eller kommentarer betyr like mye for meg som dine gjør for deg, eller hur?
Det jeg også synes er noe speseielt er at folk ikke gratulerer hverandre med dagen. Alle synes det er hyggelig med en liten hilsen, gjør de ikke? Men hvorfor ikke alltid gi en gratulasjon tilbake. Jeg gratulerer alle mine Facebook venner med dagen, skulle bare mangle. Synes det er koselig jeg, og det koster meg ikke en kalori. Så kan jo de som ikke liker det, argumentere med at de kanskje har for mange venner til å rekke over alle, eller at de igjen ikke har tid.
Æresord, jeg bruker faktisk ikke så lang tid på disse sosiale mediene. Jeg har lagt meg opp rutiner, som gjør at jeg skummer over på nullkommaniks. Å blogge tar mye lenger tid, men pga helsa kan jeg ikke sitte lenge av gangen. Max en time om dagen, med pauser innimellom. Det er helt nødvendig for å ikke gi ris til egen bak. Og tro det eller ei, jeg har ikke all verdens tid å ta av jeg heller. Her hjemme er det til tider en karusell å hoppe på fra morran til kveld.
Nå er det sikkert mange som synes jeg høres ut som den “likes” hora. Hvis du ikke deler og liker alt jeg legger ut, ja da er du ikke venn nok eller god nok i mine øyne. Det er absolutt ikke det jeg er ute etter eller det jeg mener. Jeg har full forståelse for at alle ikke er som meg, så åpen og utadvendt, som liker å dele alt mellom himmel og jord. Ville bare si at jeg kanskje synes noen av dere skyter dere selv i foten ved å plutselig våkne opp av dvale og vil at vi andre skal gi bånn gass når dere selv ikke gidder å gi noe tilbake en eneste gang. Må få lov å stusse litt på det vel?
Men dere, over til noe mye mer koselig! Vil få takke alle dere trofaste lesere som bidrar stort til at jeg vil fortsette å skrive og dele enn så lenge. Normalt ligger jeg på omkring 600-1000 faste lesere hver bidige dag, og jeg bøyer meg i støvet. Er så himla takknemlig. Omtrent en gang i uka, er jeg blant de 3 mest leste bloggerne for de av oss som skriver som er over 40 år. Da er det reine juleaften her hjemme, kan nesten ikke forstå at det er sant. Det ser selvfølgelig veldig mye bedere ut på statistikken når jeg popper opp siden med oss over 40 år, men jeg er uansett utrolig happy.
Det skal mye arbeid til for å havne her hver bidige i dag, men som her må det da være lov til å sole seg i resultatet med nesten 7000 lesere på en dag. Jeg tillater meg i alle fall det!
Det er en sable vill verden der ute. Tenk, noen bloggere har over 40.000 lesere hver bidige dag. Det kan nok få drømme om, helt sykt.
Nå er det kvelden dere. Får besøk av fineste Linda. Har ikke sett henne på lenge så nå skal snakketøyet få kjørt seg!
Ja, dette innlegget måtte jo bare komme! Har nemlig alltid hatt en stor lidenskap for “bikere”. Eller sagt på en annen måte, skikkelige råtasser av noen menn som kjører Harley. Det kan ikke være annen type sykkel, det må være den kjente og kjære amerikanske.
Verden stopper helt opp når jeg hører lyden av motoren. Glemmer tid og sted og må snu meg for å se. Er jeg heldig så sitter det en halvfeit voksen mann og kuler´n på en rå doning, med langt skjegg og halve rompesprekken synlig. Vel, må innrømme at han kanskje ikke må være halvfeit for å vekke min interesse, han kan godt ligne på Brad også…Pitt altså ♥
I fjor tok mannen i min hjertet en del drastiske nye valg i livet sitt. Han byttet jobb etter 21 år i samme firma, kuttet ut et stort verv og engasjement i en fagforeningen og i tillegg sluttet han å spille amerikansk fotball, hans absolutt store lidenskap. Jeg syntes så synd på han, og pushet han iherdig inn i den lenge etterlengta drømmen sin, nemlig å ta sykkellappen og kjøpe seg Harley. I løpet av nullkommaniks, realiserte han dette, så nå dere, har jeg faktisk min helt egen kjekke biker.
Har alltid syntes at mannen min er råsexy, men NÅ, halleluja, i´m so lucky!
Brad Pitt er fortsatt høyt oppe på lista over “good looking men”, men må nok nå nøye seg med en god andre plass.
Kikket litt i arkivet og JADA, her er noen flere godteposer!
Jammi!
For en fantastisk “Blomsterbukett”!
Tror nok jeg har forandret litt syn på hva som er lekkert og ikke. Synes nok ikke han her er like kjekk, men må innrømme at jeg blir fascinert når de dukker opp…de er bittelitt kjekke ennå forresten, ombestemte meg!
Planene var egentlig å ta lappen selv, men det er kostbart og så røk skulderen. Men det er aldri for seint! Så kanskje før jeg fyller 50?! Time will show…
Hmmmmm, det var en fornøyelse å skrive dette innlegget. Smilet går fra øret til øret.
Hva synes dere? Liker dere det dere ser? Eller er det bare jeg som er litt testosterongal?
I dag har vi vært på sykehuset med Mille igjen. Sist vi var her, etterlyste jeg nemlig en oppfølging fra Rikshospitalet rundt Mille sin opererte cyste i hodet. Hun var ganske liten da hodet hennes plutselig å vokse mye fortere enn normalt. Pannen bulte utover og huden strammet. Dere kan tro sjokket var stort når vi fikk beskjed om at MR bildene tydelig viste en cyste midt i hodet. Vi ble totalt handlingslammet og etterhvert veldig redde. Dagene frem til de nyere undersøkelsene i Oslo, ble som et mareritt for oss.
Bjørn Erik heiv seg på nettet og leste alt han kom over, mens jeg gikk inn i min egne lille tankefulle verden. Var dette slutten? Skulle vi miste den dyrebare lille gledessprederen vår? Det var for meg helt umulig å holde de vonde tankene unna.
Gleden var derfor enorm, når vi fikk vite at dette kun var en vanncyste. Siden den hele tiden vokste jevnt og trutt, var det dessverre en stor mulighet for at den ville sperre for ryggmargsvæsken som sirkulerte til hjernen. Muligheten for trykkubehag kunne også fort oppstå, så plutselig en dag, var hun nødt til å opereres.
Lite visste den lille prinsessa vår hva hun gikk igjennom der hun en dag var på vei inn i flyet på Sola Flyplass. Vi foreldre derimot, var tause.
Det var ikke lett å ta farvel her.
For en lettelse det var å få henne tilbake! Like hel! Legene hadde klart å lage to hull på systen slik at den kollapset. Flinkpikepakke nr. 1, hennes første Baby Born dukke.
Vi bodde dagevis vi på nevrokirurgisk barneavdeling, og snuppeline ble bare sterkere og sterkere for hver dag som gikk.
Vi kan ikke få takket legene nok for den jobben de gjorde for seks år siden. Hele hendelsen gjorde noe med oss som familie. Vi ble ydmyke. Priser oss lykkelige over å bo i dette landet hvor hjelpen aldri er langt unna.
Cysten kunne ikke fjernes helt, men siden de klarte å ødelegge den, stakk hull på den to steder, gikk det bra. Jeg sliter fortsatt med tanken om at den ligger der inne hodet hennes, dog i fillebiter, men tenk om den på en eller annen finurlig måte klarer å lappe seg sammen og vokse igjen. Har også tenkt tanken at det finnes en mulighet for at det kommer flere etterhvert. Derfor fikk vi legen her på sykehuset i Stavanger til å bestille en ny MR til oss og denne gangen var vi heldige som slapp å dra til Oslo.
Så i dag dro vi alle mann til sykehuset. For aller første gang skulle Mille prøve å ta MR uten å legges i narkose. En kjempeutfordring i seg selv siden hun ikke takler høye lyder. Veldig tankefull, lille hjertet vårt ♥
Mille er innom her minst et par ganger i året, kun for å sjekke at alt går bra. Fint å ikke være syk denne gangen, kun stikke innom et par timer for så å dra hjem igjen.
Vi gikk utallige runder med henne før vi kom hit i dag. Fortalte gang på gang hva hun kunne forvente seg. Fikk musikk på ørene, vi holdt alle pusten, OG HUN KLARTE DET!
Slik ser ei lykkelig og stolt jente på snart 8 år ut ♥
Nå er det bare å vente på gode nyheter. Ingenting tyder på at ondskapen skal komme tilbake, men vi vil gjerne få være på den sikre siden.
Må bare få dele med dere noe jeg fant på loftet her om dagen! Minneboka mi fra jeg gikk på barneskolen! Helledussen så søte vi var. Fortsatt uskyldige og naive på det livet som lå foran oss.
Jeg hadde noen gode barneår, og glemmer aldri den flotte klassen jeg gikk i fra 1-9 klasse. Den dag i dag har jeg kontakt med mange av dem. Alle har fått en spesiell plass i hjertet mitt og takket være Facebook har mange kommet litt inn i livet mitt igjen og jeg elsker det.
Lurer på om det finnes slike bøker ennå? I så tilfelle skal jeg se om jeg finner en til Mille sin bursdag nå i neste mnd. Det er nemlig noe helt nostalgisk herlig å sitte å bla igjennom den i dag, nesten 40 år etter.
Nå har bestis Tonje kommet til vår faste tirsdags TV-kveld. Hadde med seg nydelige fargerike blomster til meg ♥
God morgen, eller ettermiddag heter det vel kanskje nå…
Dagen kunne starta bedre. Har dårlig samvittighet, for burugla i meg kom frem for fullt i morges. Dusjedag, og i steden for å be om om hjelp, kjørte jeg på selv. Det resulterte i en liten knekk på nakken og da ble jeg redd og startet å stortute. Ble kjempefrustrert og da går det dessverre ut over de nærmeste, de man er mest glad i. Stakkars Bjørn Erik, my big love, det skal pinamegdø ikke være enkelt. Men det går fort over. Kroppen er i gang nå og jeg venter besøk. Det får meg på bedre tanker med en gang.
Kom forresten over noe helt sprøtt her om dagen, eller er det bare jeg som ikke følger helt med?! Sjekk ut hva du kan få til de minste nå. Potte med integrert iPad, er det mulig?!
Jøss, så merkelig, eller er det egentlig ikke det?
Gjør vel kanskje ikke noe å læres opp til å lese på do allerede som baby, for de fleste gjør jo det som voksen har jeg lest. Nyere undersøkelse viser at 1,3 millioner nordemenn leser avisen via mobilen på do hver bidige dag, tenk på det! Er nok førstemann til å innrømme det. Enten leser jeg eller tar en runde Candy Crush. Helt sykt egentlig, but true…
Tror faktisk gubben i huset hadde likt denne i julegave. Har ikke lyst å nevne her hvor lang tid han bruker på diddelido. Det har kanskje noe med at det er eneste plassen han får være i fred. Vel, ikke helt i fred. Vi har nemlig både hund og katt, og for at hunden ikke skal stjele kattematen, har vi katteluke på det ene doen nede. Hunder skal nemlig ikke ha i seg slik mat, for mye salt i den. Hver bidige gang noen entrer doen nede, smyger begge kattene seg etter, for det kan jo hende de får noe godt?! Hahaha, hvor galt er ikke det?!
Jeg ber jo om at folka her i huset bruker tid på do da, ved å henge denne boka der…
Noen tror kanskje det er uhygenisk å lese på do. Nyere forskning tilbakeviser at dette er en bakteriebombe som de fleste kanskje først trodde . De fleste vasker seg på hendene og de basiluskene som er igjen etter å ha gjort det, er visst “sunne” for oss. Hjemme synes jeg det er helt ok å ta med meg mobilen på do, men på offentlige toaletter dropper jeg det. For når du skal tørke deg, må du jo legge den fra deg et sted. Æsj bare tanken får meg til å grøsse.
Nei, nå får jeg tenne noen lys, for besøket mitt kommer snart. Kjære bergenseren vår Vibecke er like rundt hjørnet, så da blir det skravling på høyt nivå.
Har akkurat sett ferdig barnefilmen Epic med minsten og eldstemannen, for en fantastisk film. Barnefilmens svar på Avatar. Fargerik til tusen. Etterpå titter jeg litt rundt meg og føler meg rik på små hverdagslige ting. En ligger og sover i andre sofakrok mens en annen nesten har sovna i armkrorken min.
Var nylig på Ikea og kjøpte sauefuskepels som jeg klipte i to. Ble mykt underlag for de to gamle damene våre Lyril og Lala. De er ute og jakter hele natten, men elsker å finne roen på hver sin plass inne i huset om kvelden.
Lyril 15 år
Lala 10 år
Jeg er ikke glad i kattehår overalt, så de får ikke lov å gå i sofaen elleri møblene generelt. Såpass “dresserte” at de faktisk holder seg på en plass, fast plass.
Da var det 71 grader Nord, mitt favoritt program, etterfulgt av opptak av Broen.
Jeg var oppe før fem i dag, for nå klarer jeg å grabbe tak i mitt eget hodet å sakte men sikkert komme meg opp selv av senga, DET er fremskritt det! Sykt deilig, for da vet man at man er på riktig vei.
Har dere hatt en fin helg, og klare for en ny spennende uke? Jeg har døset i sofakroken, mens folk har kommet og gått. Bjørn Erik har vært så flink med ungene, huset og gjestene. Spunnet rundt som en turbo og sørget for at alle har hatt det bra. Reine Supermannen! I går kveld kom Kristin og Dennis på besøk igjen, og han disket opp med to deilige kyllingretter. Deretter satte han i gang med å lage den haugen av sine sinnsyk gode American cookies. Ble så mette at vi lå å heiv etter luft alle mann mens vi så den morsomme familiefilmen Croods. Har dere sett den? Hvis ikke, gjør det, helt herlig.
Egentlig ikke så rart at vi liker filmen så mye. Tredje gangen vi ser den nå, kanskje fordi den ligner litt på vår egen familie? Spinn spenna gærne til tider!
Etter en vellykket middag og slabbedask timer i sammen med film, ble godstemingen toppet av at Vålerenga vant kveldens fotballkamp. Håper virkelig Kristin ikke blir skremt av entusiasmen som utspant seg i form av skrik og skrål. Kan forstå hvis noen kanskje synes det blir litt i meste laget.
Merket at jeg ikke gledet meg like mye som før til å se kveldens episode av Robinson. Savner Dennis allerede. Ble skikkelig stressa av å se all den spekulasjonen med allianser meg her og allianser meg der altså. At de aldri lærer! Å stikke frem hodet for hogg på den måten Bjørn Erik gjør nå, kan jo ikke ende godt? Nei, da var det bedre med Dennis. Han bare fløyt med han, tenkte mer på trivsel og det å ha det moro, men det var vel kanskje ikke så taktisk lurt det heller…
Trøster meg igjen med denne gode mimrevideoen fra ´99. Blir aldri lei. Pappaen som savner oss her hjemme, Pelle som verdens søteste og Dennis med lopper i blodet ♥
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Ønsker dere alle en fin start på uka. Grip dagen den er din, klem Nina
Jøss, så sakte ting går her hjemme i dag. Dusjedag, og det er jo litt av et prosjekt. Jeg må slutte å ta alle de dagligdagse tingene for gitt, merker jeg. Måtte jo sove 2 timer etterpå, men det er jo greit det også, for da går jo dagen.
Har litt skrekk for å ikke kunne blogge hver bidige dag, men jeg tar jo konstant bilder, så jeg har alltid noe å bruke. Dette innlegget får bli en liten hyllest til min kjære mamma igjen, som er så snill og strikker akkurat det jeg ønsker. Forrige uke tok jeg på en av hennes siste kreasjoner, nemlig Marius tunikaen min, og følte meg så staselig, fin og fjong med en gang.
Ble litt stressa når jeg kun fant den hvite tightsen å bruke til, for det er ikke særlig flatterende, men når jeg først hadde bestemt meg for å lunsje i den nye tunikaen, ja da hadde jeg ikke noe annet valg.
Der var den mørkeblåe tightsen endelig tørr.
Mille og jeg fikk tunikaene våre samtidig. Denne gangen skal jeg ikke gjøre den bommerten og spare den til fest og spesielle anledninger. Det er bare tull og tøys, synes mammaen min. Få det brukt! Kan jo vaskes i vaskemaskinen, så hva er problemet? God og varm å ha på skolen nå som det er så ruskevær.
Mamma har strikket mye Marius-greier i det siste. Sjekk ut disse nydelige ponchoene vi fikk i fjor. Føler meg så fin når jeg tar den på. Under her har jeg også gjemt 21 kg ekstra. Var alltid glad i å putte på meg store klær. Får virkelig håpe den tiden er over. Ponchoen vil jeg bruke uansett, stor eller ei, elsker den.
Da har han far dratt på trening og Mille rømt på rommet sitt. Får snurre litt film fra redet mitt her i sofaen jeg da, snakkes!
Det fine med å være litt pjusk er jo at folk kommer på besøk. I dag har de stormforelska ungdommene Kristin og Dennis vært på besøk, og i sammen har vi kost oss rundt et deilig lunsjbord mens praten har gått livlig for seg.
Det er så deilig å se at ungdommen er et par igjen. De er så avslappa og lekne i sammen “meant to be together”. Nå kan vi gamlissene puste lettet ut, for når ungene våre har det bra, ja så har vi det godt også.
Nå har alle dratt med Bjørn Erik på kino og jeg noen timer helt for meg selv før bermen kommer hjem igjen, og de skal nytes. Seinere blir det hjemmelaga pizza og en runde med Johnny Depp.
Sjekk ut finingene da. So in Looooove ♥
Stua mi ser ut som en blomsterbutikk for tiden og jeg nyter det.
Fortsatt stiv og mørbanka, men koselig besøk gir en ekstra energi.
