Vekker vonde minner…

I dag har vi vært på sykehuset med Mille igjen. Sist vi var her, etterlyste jeg nemlig en oppfølging fra Rikshospitalet rundt Mille sin opererte cyste i hodet. Hun var ganske liten da hodet hennes plutselig å vokse mye fortere enn normalt. Pannen bulte utover og huden strammet. Dere kan tro sjokket var stort når vi fikk beskjed om at MR bildene tydelig viste en cyste midt i hodet. Vi ble totalt handlingslammet og etterhvert veldig redde. Dagene frem til de nyere undersøkelsene i Oslo, ble som et mareritt for oss.

Bjørn Erik heiv seg på nettet og leste alt han kom over, mens jeg gikk inn i min egne lille tankefulle verden. Var dette slutten? Skulle vi miste den dyrebare lille gledessprederen vår? Det var for meg helt umulig å holde de vonde tankene unna.

Gleden var derfor enorm, når vi fikk vite at dette kun var en vanncyste. Siden den hele tiden vokste jevnt og trutt, var det dessverre en stor mulighet for at den ville sperre for ryggmargsvæsken som sirkulerte til hjernen. Muligheten for trykkubehag kunne også fort oppstå, så plutselig en dag, var hun nødt til å opereres. 

Lite visste den lille prinsessa vår hva hun gikk igjennom der hun en dag var på vei inn i flyet på Sola Flyplass. Vi foreldre derimot, var tause. 

Det var ikke lett å ta farvel her.


For en lettelse det var å få henne tilbake! Like hel! Legene hadde klart å lage to hull på systen slik at den kollapset. Flinkpikepakke nr. 1, hennes første Baby Born dukke.


Vi bodde dagevis vi på nevrokirurgisk barneavdeling, og snuppeline ble bare sterkere og sterkere for hver dag som gikk.


Vi kan ikke få takket legene nok for den jobben de gjorde for seks år siden. Hele hendelsen gjorde noe med oss som familie. Vi ble ydmyke. Priser oss lykkelige over å bo i dette landet hvor hjelpen aldri er langt unna.

Cysten kunne ikke fjernes helt, men siden de klarte å ødelegge den, stakk hull på den to steder, gikk det bra. Jeg sliter fortsatt med tanken om at den ligger der inne hodet hennes, dog i fillebiter, men tenk om den på en eller annen finurlig måte klarer å lappe seg sammen og vokse igjen. Har også tenkt tanken at det finnes en mulighet for at det kommer flere etterhvert. Derfor fikk vi legen her på sykehuset i Stavanger til å bestille en ny MR til oss og denne gangen var vi heldige som slapp å dra til Oslo. 

Så i dag dro vi alle mann til sykehuset. For aller første gang skulle Mille prøve å ta MR uten å legges i narkose. En kjempeutfordring i seg selv siden hun ikke takler høye lyder. Veldig tankefull, lille hjertet vårt ♥


Mille er innom her minst et par ganger i året, kun for å sjekke at alt går bra. Fint å ikke være syk denne gangen, kun stikke innom et par timer for så å dra hjem igjen.

Vi gikk utallige runder med henne før vi kom hit i dag. Fortalte gang på gang hva hun kunne forvente seg. Fikk musikk på ørene, vi holdt alle pusten, OG HUN KLARTE DET! 


Slik ser ei lykkelig og stolt jente på snart 8 år ut ♥

Nå er det bare å vente på gode nyheter. Ingenting tyder på at ondskapen skal komme tilbake, men vi vil gjerne få være på den sikre siden.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#sykehusbarn #MR

10 kommentarer
    1. Nydelege jenta !! Forferdeleg oppleving.. Assosiasjonar kjem jo gjerne tilbake i ein når dei fyrst sitt. Skjønar godt at folk kan få angst for sjukehus og mange ting etter slike tunge opplevingar. Sjølv har eg angst for Rikshospitalet etter prøverørsforsøk der. Blir fysisk kvalm og tårene pressar på berre eg kjem inni foajèen der.. Rart korleis vonde opplevingar kan sitte i kroppen utan at ein er heilt klar over det: Enormt modig og tøft av ho skjønna her !! Forstår godt at dykk er kjmpe stolte av ho.. Klem

    2. karenmarenmette: Uffda, det hørtes heftig ut. Men helt klart vanskelige følelser å hanskes med i ettertid.

      Jeg synes det nesten er rart at Mille ikke er skrekkslagen hver gang vi er innom. Så mye som hun har opplevd i negativ form burde gjort henne skeptisk, men det er heller tvert i mor. Hun er alltid blid og gjør som de sier. Men så har hun blitt hjulpet og frisk hver gang også da:-)

    3. Nydelige jenta. Godt å høre at det fåt bra med henne.
      Det troll anntrekket hun har på seg, er jeg sikker på at jeg vet
      hvem som har laget. 🙂 Hvis antrekket har troll Hale på buksa,
      så vet jeg hvem som har laget det :)) Kjenner den personen. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg