Ohhh, du hellige Rammstein!

Alle vil se Rammstein! Alle vil se Rammstein! Eller ville jeg egentlig det?

Jeg kan en Rammstein låt. Vel, kan og kan Fru Blom, jeg kan refrenget, men skjønner egentlig ikke bæret av hva sangen handler om, selv etter en hel haug av tysktimer på skolen. Jeg hadde derfor ingen forventinger til konserten på søndag i Oslo. Jeg diltet vel egentlig bare med. Så mitt snitt til hotellkos med mannen, og ikke minst henge med venner jeg ikke hadde sett på en stund.

Vennegjengen møttes på en stappfull Vaterland pub på Grøndland. Der fikk vi klemt og skravla litt, og deretter tok vi T-banen opp til Ullevål. Folk strømmet til fra alle kanter og takket være John og Brede sin lange kø for å få kjøpt seg t-skjorter, møtte vi på en hel haug av kjente både i fra Stavanger og Oslo. Jeg var derfor superfornøyd allerede før konsertstart, for det er ingenting som slår en liten oppdatering med gode gamle venner.

Jeg begynte å lukte lunta av hva jeg kunne forvente meg allerede før showet startet, for høyttalere store som hus stod stablet tett i tett over hele scenen. Jeg trodde ikke slike monstre fantes, ble nok litt skrekkslagen der og da, så var derfor rask med å hente frem servietter som jeg spytta på så jeg rett og slett fikk kitta øra. For det ville garantert bli lyd i kveld, myyye lyd.

Jeg hadde derimot ikke forventa det som kom i mot meg med bulder og brak. Jeg kødder ikke, men de få øyevippene som ikke lå igjen på havet bunn på Paros, klarte så vidt å henge på og håret vibrerte. Makan til bass og trøkk har jeg aldri noensinne opplevd og vet dere hva? Jeg ELSKET det!

Salikatt for en massesuggesjon! Alle, jeg mener alle stod og trampa i takt med drønna som kom i mot oss, vi gikk inn i en slags trance, jeg har faktisk aldri sett på makan. Det kom pyro og fyrverkeri mot oss med jevne mellomrom, og ikke hvilen som helst pyro. Takk gud for at jeg også denne kvelden stilte med faktor 50 i fjeset, for temperaturen steg flere hakk på kort tid, for alt tok jo fyr.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den aller aller største og beste konsertopplevelsen jeg har hatt noensinne. Selv om dette var bekmørkt og jeg følte meg som en kriger i en fremtidsfilm, var det helt rått, og jeg håper virkelig jeg får oppleve denne galskapen igjen.

#rammstein #rammsteinoslo2019 #konsert #tyskindustrimetal

 

 

Magisk avslutning på årets Tons of Rock

I skrivende stund er vi på vei hjem til Stavanger igjen, hjem fra mitt kjære Oslo, venner og familie. Bjørn Erik og jeg er begge enige om at denne festivalen fyker rett inn på topp ti lista vår over gode festival opplevelser. Klarer arrangørene å videreføre denne suksessen, så stiller vi selvsagt til neste år også.

I går gikk Tons of Rock inn i sin tredje og siste festival dag, og dette var nok Bjørn Erik sin desidert beste dag. Vi hang derfor ikke så mye i sammen, for favorittbandene hans kom som perler på en snor, og de som kjenner han vet at han da gjerne står på aller første rad for ikke å gå glipp av noe. Samtidig hadde han nok et håp om å få være med på en mosh pit også. Kort fortalt, en fysisk noe aggressiv måte å denge inn i hverandre på under en konsert. Dette synes Bjørn Erik er ekstremt morsomt, noe som resulterte i en lårhøne delux, men han klager selvsagt ikke for det er strengt forbudt når han tross alt velger å være med på noe så skummelt.

Gradestokken viste 27 varme, så jeg satte ned giret et par hakk. Jeg passet selvsagt også på å opprettholde væskebalansen, så jeg fant meg av og til noen skyggefulle plasser og nøyt den siste dagen med vennene mine. For vi var der tross alt i gang når portene åpnet den dagen og skulle som vanlig være der helt til slutt, til festivalens høydepunkt, nemlig Def Leppard. Da var han hunken min på plass også, og i sammen sang vi oss inn i nattetimene med flere tusen andre entusiastiske tilhengere. Jeg aner ikke hvordan Tons of Rock skal klare å toppe denne avslutningen til neste års festival, men jeg satser på at det blir like bra og stort.

“Circus Maximus”

“The Dogs”

Jeg måtte selvsagt spørre om å få ta bilde av Knut-Oscar Nymo, “Oslo Ess”.

“Inglorious”

Dette er mitt høydepunkt nummer en på denne festival! Hør, hør! Han karen her bodde nemlig på sammen hotell som oss, med støttekontakten sin, og de var et artig men veldig varmt og koselig innslag under dagene våre. De stod på akkurat den samme plassen hver bidige dag på festivalen, inne på VIPén, og vi så de storkoste seg, aldri mer enn en halv meter fra hverandre. Jeg så han sjelden uten øretelefoner på seg, de hadde han ofte på seg under frokosten også, så jeg skvatt litt til når det viste seg at han var en av deltagerne under NM i luftgitar som gikk av stabelen i går. Da var øretelefonene av, og etter få sekunder forsvant t-skjorta også til stormende jubel fra publikum. Han var altså så gullgod der han stod, blid som ei lerke, med selvtillit til tusen, ettersom folka rundt fort forstod at det var viktig å heie litt ekstra på han her. Ekstra morsomt var det at ei plutselig kasta BHén sin opp til han også, og han sitt svar på det var å kaste den rett tilbake. Alle disse møtene med han gjennom disse tre dagene gjorde ekstra inntrykk på meg, og de fleste av dere vet nok hvorfor… 

Christer var som vanlig i storform, og i sammen lagde vi “late-kysse-bilde” og sendte til den rocka mannen min som var på en helt annen plass når vi møttes.

Endelig kom det jeg har venta lengst på, nemlig “Def Leppard”.

Et av kveldens aller største høydepunkt var at Tommy Manboy, trommisen i Turbonegro plutselig vinket og ropte på oss fra andre siden av gata på veien hjem. Han kom bort og fortalte om de siste dagers eventer, blant annet om spillejobben i Madrid i hele 48 grader, selvsagt noe i overkant unormalt, men vi stod som tente lys og nøyt i lange drag.

Dagens snapér…

 

 

Takk for denne gang, Tons of Rock, det har vært en fornøyelse!

 

#tonsofrock2019 #festival #venner #defleppard #thedogs

Tons of Rock dag 2, nå begynner vi å bli varme i trøya

Hallo Rockeboller!

Ja, da var vi godt inni festivalen, og om litt bærer det opp til Ekeberg igjen for siste krampe. Da har resten av vennegjengen vår også bestemt seg for endelig å dukke opp, så i dag satser jeg på at det blir skikkelig hæla i taket.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene i går, når det kommer til band. Wolfmother, Raga Rockers og Volbeat var de jeg måtte se, og de innfridde, så utover det ble det mye tid til overs for mingling. Ikke dumt, for da fikk jeg faktisk se hele festivalområde for en gangs skyld. I tillegg så traff vi på kjente også, og det er jo selvsagt noe av det viktigste når en er på festival.

Nei, i dag skal denne dama her pynte seg, så det er bare å få hivd seg i dusjen og sette opp dampen. Love you all!

Bjørn Erik og selveste Andrew Stockdale, Wolfmother.

Det er alltid deilig å møte på gode gamle kjente Turbojugend.

RAGA!

Ikke dumt å mingle litt for en gangs skyld. Lars Lønning, Black Debbath

Dagens snapér.

 

 

#tonsofrock2019 #festival #konserter #ragarockers #Volbeat #wolfmother

Barne-TV Margrethe og jeg har starta band!

Dere kan tro vi hadde en knallbra start på festivalen Tons of Rock i går!

Bussen går rett utenfor hotellet vårt, men allerede her på Vulkan var den allerede stappa av feststemte rockere. Når den nådde sentrum, var det ikke plass til en knappenål til der inne, så jeg er sjeleglad for at vi bor her. Bjørn Erik og jeg slappet uansett godt av der vi stod fastklemte, for vi hadde selvsagt med oss noe godt på lommelerka. Vi følte oss neste som tyve år igjen der vi smugdrakk og humra og lo.

Bjørn Erik er nok først og fremst på festival for musikken sin skyld. Jeg derimot, hvis du ser bort i fra Kiss og Dropkick Murphys, er der for å henge med vennene mine. Dette er nemlig en så digg måte omgås på, særlig i går når været viste seg fra sin aller beste måte. Jeg var i himmelriket med alle mine fine.

Det ble også enda bedre når jeg fikk høre at et herlig team av kreative sjeler stod til disposisjon og malte Kiss fjes på alle de som ønsket det. Vi trengte forresten ikke å stå i kø, man gikk bare å fikk registrert navnet og mobilnummer sitt, så fikk man etterhvert melding når det var din tur. Jeg er jo som en liten unge når det kommer til sånt, så jeg ville selvsagt fjonge meg opp som selveste Mr. Ace. Jeg og hele flokken til Barne-TV programlederen Margrethe ble så fine atte, så stas.

Jeg må innrømmet at jeg ikke gikk noe særlig ut av VIP område for å besøke de andre mindre konsertscenene. Jeg trivdes nemlig for godt i gin-baren og med de bandene som kom på hovedscenen, så vi var alltid en liten gjeng som holdt oss her. Bjørn Erik derimot er nyskjerrig av seg, og vil gi alt av musikk en sjanse, så han børna rundt hit og ditt. Akkurat som i dag. Han er allerede oppe på Ekeberg og har fått med seg de første konsertene, mens jeg lader opp batteriene med Cheeze Ballz og han derre Ginger Joe. Dagen er nemlig fortsatt lang, så jeg har ikke hastverk.

Jeg er glad vi rakk å få med oss Black Debbath, herregud så morsomme de var innimellom låtene sine!

Flinke og kreative Mariane skal ha all rosen for at hun gjorde denne dagen ennå morsommere med å male meg så fin.

Alltid oss to…

Mine fine…

På andre rad midt foran her under Dropkick Murphus konserten skulle Bjørn Erik inn å hoppe, jeg fatter ikke at han tør. Han innrømmet faktisk etterpå at pumpa gikk i hundre og at han var dønn sliten.

Og DER var sirkuset i gang! Jeg blir altså aldri lei de gutta der!

Dagens snapér. Jada, jada, jeg veit jeg ikke kan synge…

 

 

Nei, da får madammen også hive seg i dusjen og komme seg oppover til de andre som allerede er på plass. Skrives i morgen dere, klem Nina 🤘

 

#tonsofrock #tonsofrock 2019 #festival #kiss #venner 

“Still not dead yet”, men ikke langt unna?

Legenden Phil Collins, ja hva kan jeg si, hvor skal jeg begynne?

Tenk at jeg har fått oppleve denne store musikeren også. Phil Collins, multitaskeren, best kjent som vokalisten som gikk solo etter å vært i Genensis. Engelsk til fingerspissene, et musikalsk geni som mestrer de fleste instrumenter, men som også kan beskrives som en av de beste låtskriverne vi kjenner.

Jeg må derimot innrømme at jeg fikk hakeslipp når han entret scenen. Med stokk og en gange så gamliss-aktig som det kan bli, forstår jeg tittelen på turneringen “Still not dead yet”. Med hånda på hjertet, så tror jeg dette er det siste vi får se til den fantastiske mannen, noe som selvsagt gjorde meg både vemodig og trist.

Phil Collins er som sagt på ingen måte spretten lenger, så hele konserten foregikk med han sittende i en stol. Jeg vil tro det ikke er verdens enkleste måte å synge på, men jeg trengte ikke å uroe meg for kvaliteten. Når første låt kom som en musikalsk berg og dalbane for min del, “Against All Odds”, begynte denne dama her å stortute. Det var altså så vakkert, så unnskyld meg kjære Instagram-følgere, jeg burde kanskje ikke ha sunget samtidig som jeg filmet og postet det ut til dere. For det første kan jeg ikke synge fra før av, og med tårene flommende over i “grine-piping” i tillegg, ble det neppe noe bedre.

Konserten hele veien i gjennom, ble for meg en helt magisk opplevelse. Jeg ble også tatt litt på senga, for en av de største overraskelsene var at sønnen Nicholas på 18 år stilte opp som trommis for faren sin under hele konserten. Jeg er egentlig ikke overraska med tanke på at han har slik en unik pappa, men jeg visste ikke dette, og det var helt fantastisk å få være med på dette stolte øyeblikket der han gir oss nyheten. Så da ble det litt grining igjen ❤️

Phil Collins Koengen, Bergen

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Dette var rein skjær nytelse, takk Vibecke, Tonje og John som dro meg med på dette ❤️

 

 

#philcollins #philcollinskoengen #koengen #konsert #bergen

Klart vi måtte ha kumlokket på 50kg!

Hei igjen!

Det er helt sinnsykt stille rundt meg her hjemme nå, i forhold til hvordan det var i helgen. Det trengs, for etter så mange travle dager, trengs det en pause.

Det ble mye “The Dogs” på meg denne helgen, og ikke bare var selve konsertopplevelsene utrolig gode, det skjedde mye før og etterpå også som jeg satte stor pris på. Som å ta bussen inn til byen (som honnør), besøke (for meg) en helt ny pub, likedan et nytt konsertlokale og sist men ikke minst gå på byen etterpå med et kumlokk på hele 50 kg.

For av en eller annen merkelig grunn kan “The Dogs” by på flere snodige merch i tillegg til de vanlige t-skjortene og CDéne. Bjørn Erik har plapra om det sinnsykt fine kumlokket de har fått laget seg i ukesvis nå, og bak all denne framsnakkingen ligger det selvsagt i kortene at dette står høyt oppe på ønskelista hans. Så høyt at jeg utover kvelden insisterte på at han skaffet seg et.

Så da dere, er bursdagspresangen hans fra meg allerede i boks. Endelig har han fått kumlokket han så lenge har ønska seg, og smilet går selvsagt trill rundt. Det gjør mitt også, selv om jeg er usikker på om dette var så sabla lurt. Hva han skal bruke det til, eller hvor han skal ha det, er vi vel begge usikre på. Kanskje dere har noen idéer?

The Dogs “kragen” er selvsagt på selv om det er lite sannsynlig for at noen får det med seg under alt skjegget.

Etter en liten tissepause kom jeg ut til duosynging mellom Mr. Schau og Mr. Poppe. 

Jeg var dessverre alt for langt unna til å klare å forevige kameratskapet, men en snill “nabo” fiksa det, så se gjerne filmen under.

Gratulerer med dagen på forskudd, fine mannen min, kumlokket er herved ditt!

Litt fakta om selve kumlokket:
The Dogs sin nye og hittil tyngste merch: KUMLOKK!
Yes, 50 kg tungt og eksklusivt som bare det!
Spesifikasjoner:

Lokket er et standard lokk til Ø650 mm kum og vil passe i de fleste rammer i Norge og Sverige. Netto diameter på lokk er Ø644 mm.
D400 betyr at lokket er godkjent for trafikkerte områder, dvs. at den kan ligge i kjørebanen.


Da var det på tide å få lufta lokket litt.

Jaja, så glemte jeg dessverre kameraet denne kvelden. Mobilen fungerte som en helt grei nødløsning, og la så absolutt ingen demper på stemningen. 

Klem Nina 

 

#thedogs #konsert #kumlokk #bursdag #bursdagsfeiring

The Dogs, Turbojugend Ytrebygda og skjeggkos…

Hallaisen!

Da settes det definitivt punktum for bursdagsfeiringen min. Det har faktisk gått i ett siden torsdagskveld, så nå skal det bli godt å komme seg på den siste ferjen hjemover fra Bergen til Stavanger.

Impulsivt avsluttet vi altså feiringen i Bergen med de fine gutta i Turbojugend Ytrebygda i går, og min kjære bror Magnus med hans familie i dag. Jeg er med andre ord full av gode opplevelser fra disse fire dagene, og kan med hånden på hjertet si at dette må være noen av de fineste bursdagsdagene ever.

Det var på ingen måte planlagt at vi skulle se bandet “The Dogs” to ganger på rappen, men når vi opplevde å få så gode vibber den første gangen, og gutta skulle videre til Bergen der Ytrebygda inviterte til fest, var vi ikke seine med å hive oss rundt og joine festlighetene. Bjørn Erik hadde også en liten plan om at han personlig skulle overrekke skjeggvoks til Kristopher Schau. For etter at de hadde en lille duosynging (kommer tilbake til det i et seinere innlegg) i sammen på torsdag, ytret Kristopher at Bjørn Erik sitt skjegg luktet usedvanlig godt. Han nevnte det utallige ganger til utover i konserten, så da synes vi det var ekstra morsomt å kunne gi han dette i gave.

Det tok ikke mange minuttene inn i konserten i går før Kristopher Schau gjenkjente Bjørn Erik “gråskjegg”, og det ble nevnt gang på gang at folk burde ta seg en tur bort til han å sniffe på han. Det gjorde de selvsagt, så regelen om at folk generelt ikke får lov å ta han på skjegget, er herved opphevet og skrinlagt. Javel dere, skjeggvoksen ble nå i alle fall kastet opp på scenen hvor den gladelig ble takket for, åpnet og prøvd. Morsomt til tusen, særlig når Turbojugend gjengen startet trampeklapp med “Poppe” tilrop.

Etter endt rå konsert opplevelse, tusen takk for det “The Dogs”, dro vi videre hvor vi øllebøllet videre. Etter å ha hengt i sammen i over åtte timer, så derimot denne kroppen “STOPP”. Da var det på tide å takke for laget og ta klemmerunden og komme seg til sengs. For i dag ventet det atter en finfin dag, men flere klemmerunder, denne gangen hos kjærkommen og sårt savnet familie 💕

Apollon, for en kul bar! Her kan man altså øllebølle samtidig som man shopper vinylplater. 

Kristopher Schau gjenkjenner Bjørn Erik, og ber instendig folk gå og lukte på han.

BE kaster skjeggvoksen opp på scenen.

Det er godt jeg til tider klarer å få med meg de rette “øyeblikka” på film.

 

 

Da har vi snaue timen igjen med kjøring før vi er hjemme igjen. Vi skulle egentlig hentet Pippi på veien, men jeg tror det viktigste er å komme hjem til lille snuppeline Mille.

Tusen, tusen takk for en helt magisk helg, dere lesere har hengt trofast med igjen, og jeg bøyer meg i støvet av takknemlighet for alle de varme hilsningene.

 

– Nina –

 

#thedogs #kristopherschau #turbojugend #turbojugendytrbygda #konsert

Nedtissa sko, Duracell kanin på scenen og gode samtaler bakerst i bussen…

God kveld, kjære dere!

Denne dagen tror jeg rett og slett må viskes ut av historieboken. Den inneholder egentlig ingenting annet enn at undertegnede har sovet, helt frem til klokka var kvart over to. Jeg klarte nemlig ikke å sove i natt, nesa mi lagde alt for mye bøll ved å være pottettett, så etterhvert stod jeg heller opp for å se serier nede i stua. Når flokken min omsider begynte å røre på seg, var jeg selvsagt veldig klar for bingen, men sørget selvsagt først for at matpakker og frokost stod klappet og klart. 

Jeg skulle nok egentlig ikke ha dratt til Sandnes på lørdag for å overvære favorittbandet, Valentourettes, men formen var faktisk ganske så grei, så jeg tok sjansen. Det er nemlig svært sjeldent vi får besøk av favorittbandet vårt, så vi kunne rett og slett ikke la være. Vi har som sagt lagt bak oss noen krevende uker, så dette var et koselig avbrekk i hverdagen.

Det å få besøk av tributebandet til avdøde Jokke, synes altså duoen Thorsen er kjempestas. Det er som om vi får en liten bit av vårt kjære Oslo på besøk. Gode gamle minner vekkes til livet og det er nesten, men bare nesten, som å være tilbake på det nedlagte legendariske rockestedet, Elm Street. Her levde og åndet vi på 90-tallet, og hadde the “time of our lives”. Jeg husker derimot ikke at jeg ble tissa på under den tiden, men det gjorde jeg altså på lørdag. Var på dametoalettet som består av to avlukker, og mens jeg satt på det ene, starta det å plaske noe helt forferdelig fra det andre avlukket. “Koffor tisse du på veggen her inne”, hørte jeg plutselig en grøtete damestemme si, og da skjønte raskt hvilken avskyelige væske jeg fikk spruta opp på de nye skoa mine. ÆSJ altså, for noe forbanna griseri, men, hva kunne jeg gjøre? Jeg hørte allerede av diskusjonene som forgikk der inne, at her villet det ikke nytte å komme med noen klage eller påstand om fornærmet “tisse-attack”, så jeg rusla heller stille ut for å fortsette å nyte kvelden med min kjære. 

Jeg elsker som sagt de gamle Jokke-sangene, og jeg elsker Valentourettes. Det er rett og slett en fryd å se gutta opptre. Vokalist Tarjei er raus, og tåler det meste av hva rogalandspublikummet har å by på, og det er søren meg godt gjort av han til tider. For det blir ofte fort trangt om plassen på den lille scenen, for av en eller annen merkelig grunn er det alltid noen som utnevner seg selv til nye bandmedlemmer og joiner gruppa. Det skjer stadig, og gutta synes visstnok det er helt innafor. Det er helt kaotisk der oppe til tider, og for meg som gjerne vil få tatt litt bilder underveis, sliter. Hverken Tarjei eller Duracell kaninen, gitaristen “Petter”, står i ro, så bildene blir alltid “så som så”. Det spiller uansett ingen verdens ting, for vi to turtelduene, har det som sagt så fint under disse opplevelsene våre. Bjørn Erik hopper og danser seg svett gjennom hele seansen, mens jeg også denne gangen var nødt til å trekke meg unna det siste kvarteret. Da tok det nemlig noe helt sinnsykt av, og “lille” meg er redd for å bli skada.

Dette ble altså “A night to remember”, som endte med å ta bussen rett hjem etterpå, noe som i seg selv var kjempekoselig. Jeg kan ikke huske sist gang jeg satt bakerst i bussen og fnisa som en fjortis, ivrig etter å få stjålet til meg et kyss og en klem mellom de “dype” samtalene våre. Det fristet etterhvert lite å begi seg inn i vrimmelen av folk i Vågen, vi orket rett og slett ikke å forholde oss til mer fulle folk den kvelden (jajaja, jeg skjønner at dere kan heve litt på øyebryna av det her). Da lokket det mye mer med grandisen i fryseren, og ikke minst den gode varme senga mi.

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#valentourettes #rock #tributesandnes #jokke

For en stakket stund, var jeg tyve år igjen!

God mandags morgen, dere 🎶

Helgen har vært helt amazing. Den to dagers Utopia festivalen, ble faktisk en av de aller beste musikkopplevelsene jeg har opplevd. Kjente artister kom rekende på ei fjøl, så den dama her sluttet aldri å smile. For en stakket stund var jeg tyve år igjen. Hoppet og sang for full hals, og ønsket det aldri ville ta slutt. Det gjorde det selvsagt, men når et få antall forhåndsbilletter ble lagt ut for en litt rimeligere penge i går kveld, var jeg nok en av de første til å karre til meg et par stykk. For denne moroa her, vil jeg ikke gå glipp. Når fine Stavanger by inviterer til fest, ja da stiller jeg soleklart opp med en gang.

Været var selvsagt ikke det beste, surprise-NOT, men jeg lærte fra dag en at det var lurt å ikle seg både ulltøy og votter. I tillegg lot jeg være å tylle i meg alkohol etter tre enheter, for dofasilitetene var alt for dårlige. Køene var så lange at man fort gikk glipp av en hel konsert, og det var så absolutt ikke en opsjon for den dama her. For når man har bikka femti og ikke får tissa på tre timer, kan uhell fort oppstå, så av erfaring droppa jeg altså alt jodlevannet.

Mine store øyeblikk i helgen var helt klart Steve Angello (Swedish House Mafia) og Kygo. Jeg kunne helt klart svevd på skyene kun ved å ha fått med meg dem. Gåsehud på gåsehud oppstod, og jeg var i himmelrike. Særlig når Steve Angello avsluttet eventen, med allsang som helt sikkert hørtes helt til Hundvåg (øya vår). Jeg må også få trekke frem øyeblikkene med Sondre Justad. Wow, for en publikumsvennlig sjel. Energisk, varm og så til de grader hjertelig, he really made my day. Fra nå av skal jeg ta meg god tid til å lytte til alt han lager, og jeg kan med sikkerhet si at han har fått seg en megastor fan for resten av livet. 

Helgen har med andre ord vært utrolig fin for hele familien Thorsen. Jeg fikk som sagt nyte mine musikkfavoritter, og det gjorde minstemannen Mille også med overraskelsesbilletter til Marcus og Martinus. Hun visste ingen verdens ting om hva som var i ferd med å skje, før hun plutselig stod foran plakaten av yndlingsgutta sine. Kanskje ikke Bjørn Erik´s beste måte å tilbringe lørdagskveld på, men smilet og gledestårene til jentungene veide opp for alt. Han avsluttet uansett helgen med å få oppleve Vålerenga vinne på hjemmebane, så alt i alt så var denne helgen fin for oss alle

– Nina – 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi har sikra oss neste års comeback!

God ettermiddag, dere!

Det skjer ikke så mye her hjemme for tiden, så da er det godt jeg har litt flere bilder å leke meg med fra sommerens gode minner. Flere fikk helt sikker med seg at Bjørn Erik og jeg var på den spektakulære festivalen Rock Fest Barcelona, og veit dere hva, billetter for neste års event er allerede i boks. Vi har nemlig aldri tidligere opplevd makan til bra opplegg, det var så til de grader gjennomtenkt, så dette lokket til gjentagelse. Vi aner ikke hvilke band som dukker opp, lineupén er ennå ikke påbegynt, men vi tar sjansen på at noe bra uansett kommer til å falle i smak.

Årets tre dager, var alle veldig spesielle på sin måte, og totalt forskjellige. Selv likte jeg festivaldag en og tre best og bildene under er fra festivalens siste dag. Jeg er kanskje ikke verdens største Megadeth fan, det blir nok noe ensformig og hardt for min del, men showet de kjørte var godt gjennomtenkt og helt sikkert påkostet en hel del. Politisk og engasjerende, med andre ord overraskende bra. Etterhvert den kvelden kom Scorpions og Kiss på scenen også, og større artister kan man vel egentlig ikke ha på ønskelista si. Bjørn Erik og jeg var i himmelriket og ville egentlig ikke hjem den kvelden. Vi dro som sagt ikke hjem, og godt var det, for da klokka hadde passert ett på natta, dukket det jammen meg opp en helt rått AC/DC coverband. Da var det bare å komme seg forover mot scenen igjen, og rocke videre. Synge med den lille hese stemmen vi hadde igjen.

Neste års festival er utvidet med en dag, og vi gleder oss allerede så mye at hotellbookingen allerede er unnagjort og barnevakten sikra 🎶

Phil Campbell, den tidligere gitaristen til Motörhead dukket opp på scenen til Scorpions, og i samme dro de låta “Overkill” og hyllet legenden Lemmy. 

Det var flere store artister som ble hedret denne kvelden.

Foto: lånt av Rock Fest sin egen Facebook side.

Billetter for 2019, er allerede i boks!

🎶Nina 🎶

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell