“Still not dead yet”, men ikke langt unna?

Legenden Phil Collins, ja hva kan jeg si, hvor skal jeg begynne?

Tenk at jeg har fått oppleve denne store musikeren også. Phil Collins, multitaskeren, best kjent som vokalisten som gikk solo etter å vært i Genensis. Engelsk til fingerspissene, et musikalsk geni som mestrer de fleste instrumenter, men som også kan beskrives som en av de beste låtskriverne vi kjenner.

Jeg må derimot innrømme at jeg fikk hakeslipp når han entret scenen. Med stokk og en gange så gamliss-aktig som det kan bli, forstår jeg tittelen på turneringen “Still not dead yet”. Med hånda på hjertet, så tror jeg dette er det siste vi får se til den fantastiske mannen, noe som selvsagt gjorde meg både vemodig og trist.

Phil Collins er som sagt på ingen måte spretten lenger, så hele konserten foregikk med han sittende i en stol. Jeg vil tro det ikke er verdens enkleste måte å synge på, men jeg trengte ikke å uroe meg for kvaliteten. Når første låt kom som en musikalsk berg og dalbane for min del, “Against All Odds”, begynte denne dama her å stortute. Det var altså så vakkert, så unnskyld meg kjære Instagram-følgere, jeg burde kanskje ikke ha sunget samtidig som jeg filmet og postet det ut til dere. For det første kan jeg ikke synge fra før av, og med tårene flommende over i “grine-piping” i tillegg, ble det neppe noe bedre.

Konserten hele veien i gjennom, ble for meg en helt magisk opplevelse. Jeg ble også tatt litt på senga, for en av de største overraskelsene var at sønnen Nicholas på 18 år stilte opp som trommis for faren sin under hele konserten. Jeg er egentlig ikke overraska med tanke på at han har slik en unik pappa, men jeg visste ikke dette, og det var helt fantastisk å få være med på dette stolte øyeblikket der han gir oss nyheten. Så da ble det litt grining igjen ❤️

Phil Collins Koengen, Bergen

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Dette var rein skjær nytelse, takk Vibecke, Tonje og John som dro meg med på dette ❤️

 

 

#philcollins #philcollinskoengen #koengen #konsert #bergen

Klart vi måtte ha kumlokket på 50kg!

Hei igjen!

Det er helt sinnsykt stille rundt meg her hjemme nå, i forhold til hvordan det var i helgen. Det trengs, for etter så mange travle dager, trengs det en pause.

Det ble mye “The Dogs” på meg denne helgen, og ikke bare var selve konsertopplevelsene utrolig gode, det skjedde mye før og etterpå også som jeg satte stor pris på. Som å ta bussen inn til byen (som honnør), besøke (for meg) en helt ny pub, likedan et nytt konsertlokale og sist men ikke minst gå på byen etterpå med et kumlokk på hele 50 kg.

For av en eller annen merkelig grunn kan “The Dogs” by på flere snodige merch i tillegg til de vanlige t-skjortene og CDéne. Bjørn Erik har plapra om det sinnsykt fine kumlokket de har fått laget seg i ukesvis nå, og bak all denne framsnakkingen ligger det selvsagt i kortene at dette står høyt oppe på ønskelista hans. Så høyt at jeg utover kvelden insisterte på at han skaffet seg et.

Så da dere, er bursdagspresangen hans fra meg allerede i boks. Endelig har han fått kumlokket han så lenge har ønska seg, og smilet går selvsagt trill rundt. Det gjør mitt også, selv om jeg er usikker på om dette var så sabla lurt. Hva han skal bruke det til, eller hvor han skal ha det, er vi vel begge usikre på. Kanskje dere har noen idéer?

The Dogs “kragen” er selvsagt på selv om det er lite sannsynlig for at noen får det med seg under alt skjegget.

Etter en liten tissepause kom jeg ut til duosynging mellom Mr. Schau og Mr. Poppe. 

Jeg var dessverre alt for langt unna til å klare å forevige kameratskapet, men en snill “nabo” fiksa det, så se gjerne filmen under.

Gratulerer med dagen på forskudd, fine mannen min, kumlokket er herved ditt!

Litt fakta om selve kumlokket:
The Dogs sin nye og hittil tyngste merch: KUMLOKK!
Yes, 50 kg tungt og eksklusivt som bare det!
Spesifikasjoner:

Lokket er et standard lokk til Ø650 mm kum og vil passe i de fleste rammer i Norge og Sverige. Netto diameter på lokk er Ø644 mm.
D400 betyr at lokket er godkjent for trafikkerte områder, dvs. at den kan ligge i kjørebanen.


Da var det på tide å få lufta lokket litt.

Jaja, så glemte jeg dessverre kameraet denne kvelden. Mobilen fungerte som en helt grei nødløsning, og la så absolutt ingen demper på stemningen. 

Klem Nina 

 

#thedogs #konsert #kumlokk #bursdag #bursdagsfeiring

The Dogs, Turbojugend Ytrebygda og skjeggkos…

Hallaisen!

Da settes det definitivt punktum for bursdagsfeiringen min. Det har faktisk gått i ett siden torsdagskveld, så nå skal det bli godt å komme seg på den siste ferjen hjemover fra Bergen til Stavanger.

Impulsivt avsluttet vi altså feiringen i Bergen med de fine gutta i Turbojugend Ytrebygda i går, og min kjære bror Magnus med hans familie i dag. Jeg er med andre ord full av gode opplevelser fra disse fire dagene, og kan med hånden på hjertet si at dette må være noen av de fineste bursdagsdagene ever.

Det var på ingen måte planlagt at vi skulle se bandet “The Dogs” to ganger på rappen, men når vi opplevde å få så gode vibber den første gangen, og gutta skulle videre til Bergen der Ytrebygda inviterte til fest, var vi ikke seine med å hive oss rundt og joine festlighetene. Bjørn Erik hadde også en liten plan om at han personlig skulle overrekke skjeggvoks til Kristopher Schau. For etter at de hadde en lille duosynging (kommer tilbake til det i et seinere innlegg) i sammen på torsdag, ytret Kristopher at Bjørn Erik sitt skjegg luktet usedvanlig godt. Han nevnte det utallige ganger til utover i konserten, så da synes vi det var ekstra morsomt å kunne gi han dette i gave.

Det tok ikke mange minuttene inn i konserten i går før Kristopher Schau gjenkjente Bjørn Erik “gråskjegg”, og det ble nevnt gang på gang at folk burde ta seg en tur bort til han å sniffe på han. Det gjorde de selvsagt, så regelen om at folk generelt ikke får lov å ta han på skjegget, er herved opphevet og skrinlagt. Javel dere, skjeggvoksen ble nå i alle fall kastet opp på scenen hvor den gladelig ble takket for, åpnet og prøvd. Morsomt til tusen, særlig når Turbojugend gjengen startet trampeklapp med “Poppe” tilrop.

Etter endt rå konsert opplevelse, tusen takk for det “The Dogs”, dro vi videre hvor vi øllebøllet videre. Etter å ha hengt i sammen i over åtte timer, så derimot denne kroppen “STOPP”. Da var det på tide å takke for laget og ta klemmerunden og komme seg til sengs. For i dag ventet det atter en finfin dag, men flere klemmerunder, denne gangen hos kjærkommen og sårt savnet familie 💕

Apollon, for en kul bar! Her kan man altså øllebølle samtidig som man shopper vinylplater. 

Kristopher Schau gjenkjenner Bjørn Erik, og ber instendig folk gå og lukte på han.

BE kaster skjeggvoksen opp på scenen.

Det er godt jeg til tider klarer å få med meg de rette “øyeblikka” på film.

 

 

Da har vi snaue timen igjen med kjøring før vi er hjemme igjen. Vi skulle egentlig hentet Pippi på veien, men jeg tror det viktigste er å komme hjem til lille snuppeline Mille.

Tusen, tusen takk for en helt magisk helg, dere lesere har hengt trofast med igjen, og jeg bøyer meg i støvet av takknemlighet for alle de varme hilsningene.

 

– Nina –

 

#thedogs #kristopherschau #turbojugend #turbojugendytrbygda #konsert

Nedtissa sko, Duracell kanin på scenen og gode samtaler bakerst i bussen…

God kveld, kjære dere!

Denne dagen tror jeg rett og slett må viskes ut av historieboken. Den inneholder egentlig ingenting annet enn at undertegnede har sovet, helt frem til klokka var kvart over to. Jeg klarte nemlig ikke å sove i natt, nesa mi lagde alt for mye bøll ved å være pottettett, så etterhvert stod jeg heller opp for å se serier nede i stua. Når flokken min omsider begynte å røre på seg, var jeg selvsagt veldig klar for bingen, men sørget selvsagt først for at matpakker og frokost stod klappet og klart. 

Jeg skulle nok egentlig ikke ha dratt til Sandnes på lørdag for å overvære favorittbandet, Valentourettes, men formen var faktisk ganske så grei, så jeg tok sjansen. Det er nemlig svært sjeldent vi får besøk av favorittbandet vårt, så vi kunne rett og slett ikke la være. Vi har som sagt lagt bak oss noen krevende uker, så dette var et koselig avbrekk i hverdagen.

Det å få besøk av tributebandet til avdøde Jokke, synes altså duoen Thorsen er kjempestas. Det er som om vi får en liten bit av vårt kjære Oslo på besøk. Gode gamle minner vekkes til livet og det er nesten, men bare nesten, som å være tilbake på det nedlagte legendariske rockestedet, Elm Street. Her levde og åndet vi på 90-tallet, og hadde the “time of our lives”. Jeg husker derimot ikke at jeg ble tissa på under den tiden, men det gjorde jeg altså på lørdag. Var på dametoalettet som består av to avlukker, og mens jeg satt på det ene, starta det å plaske noe helt forferdelig fra det andre avlukket. “Koffor tisse du på veggen her inne”, hørte jeg plutselig en grøtete damestemme si, og da skjønte raskt hvilken avskyelige væske jeg fikk spruta opp på de nye skoa mine. ÆSJ altså, for noe forbanna griseri, men, hva kunne jeg gjøre? Jeg hørte allerede av diskusjonene som forgikk der inne, at her villet det ikke nytte å komme med noen klage eller påstand om fornærmet “tisse-attack”, så jeg rusla heller stille ut for å fortsette å nyte kvelden med min kjære. 

Jeg elsker som sagt de gamle Jokke-sangene, og jeg elsker Valentourettes. Det er rett og slett en fryd å se gutta opptre. Vokalist Tarjei er raus, og tåler det meste av hva rogalandspublikummet har å by på, og det er søren meg godt gjort av han til tider. For det blir ofte fort trangt om plassen på den lille scenen, for av en eller annen merkelig grunn er det alltid noen som utnevner seg selv til nye bandmedlemmer og joiner gruppa. Det skjer stadig, og gutta synes visstnok det er helt innafor. Det er helt kaotisk der oppe til tider, og for meg som gjerne vil få tatt litt bilder underveis, sliter. Hverken Tarjei eller Duracell kaninen, gitaristen “Petter”, står i ro, så bildene blir alltid “så som så”. Det spiller uansett ingen verdens ting, for vi to turtelduene, har det som sagt så fint under disse opplevelsene våre. Bjørn Erik hopper og danser seg svett gjennom hele seansen, mens jeg også denne gangen var nødt til å trekke meg unna det siste kvarteret. Da tok det nemlig noe helt sinnsykt av, og “lille” meg er redd for å bli skada.

Dette ble altså “A night to remember”, som endte med å ta bussen rett hjem etterpå, noe som i seg selv var kjempekoselig. Jeg kan ikke huske sist gang jeg satt bakerst i bussen og fnisa som en fjortis, ivrig etter å få stjålet til meg et kyss og en klem mellom de “dype” samtalene våre. Det fristet etterhvert lite å begi seg inn i vrimmelen av folk i Vågen, vi orket rett og slett ikke å forholde oss til mer fulle folk den kvelden (jajaja, jeg skjønner at dere kan heve litt på øyebryna av det her). Da lokket det mye mer med grandisen i fryseren, og ikke minst den gode varme senga mi.

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#valentourettes #rock #tributesandnes #jokke

For en stakket stund, var jeg tyve år igjen!

God mandags morgen, dere 🎶

Helgen har vært helt amazing. Den to dagers Utopia festivalen, ble faktisk en av de aller beste musikkopplevelsene jeg har opplevd. Kjente artister kom rekende på ei fjøl, så den dama her sluttet aldri å smile. For en stakket stund var jeg tyve år igjen. Hoppet og sang for full hals, og ønsket det aldri ville ta slutt. Det gjorde det selvsagt, men når et få antall forhåndsbilletter ble lagt ut for en litt rimeligere penge i går kveld, var jeg nok en av de første til å karre til meg et par stykk. For denne moroa her, vil jeg ikke gå glipp. Når fine Stavanger by inviterer til fest, ja da stiller jeg soleklart opp med en gang.

Været var selvsagt ikke det beste, surprise-NOT, men jeg lærte fra dag en at det var lurt å ikle seg både ulltøy og votter. I tillegg lot jeg være å tylle i meg alkohol etter tre enheter, for dofasilitetene var alt for dårlige. Køene var så lange at man fort gikk glipp av en hel konsert, og det var så absolutt ikke en opsjon for den dama her. For når man har bikka femti og ikke får tissa på tre timer, kan uhell fort oppstå, så av erfaring droppa jeg altså alt jodlevannet.

Mine store øyeblikk i helgen var helt klart Steve Angello (Swedish House Mafia) og Kygo. Jeg kunne helt klart svevd på skyene kun ved å ha fått med meg dem. Gåsehud på gåsehud oppstod, og jeg var i himmelrike. Særlig når Steve Angello avsluttet eventen, med allsang som helt sikkert hørtes helt til Hundvåg (øya vår). Jeg må også få trekke frem øyeblikkene med Sondre Justad. Wow, for en publikumsvennlig sjel. Energisk, varm og så til de grader hjertelig, he really made my day. Fra nå av skal jeg ta meg god tid til å lytte til alt han lager, og jeg kan med sikkerhet si at han har fått seg en megastor fan for resten av livet. 

Helgen har med andre ord vært utrolig fin for hele familien Thorsen. Jeg fikk som sagt nyte mine musikkfavoritter, og det gjorde minstemannen Mille også med overraskelsesbilletter til Marcus og Martinus. Hun visste ingen verdens ting om hva som var i ferd med å skje, før hun plutselig stod foran plakaten av yndlingsgutta sine. Kanskje ikke Bjørn Erik´s beste måte å tilbringe lørdagskveld på, men smilet og gledestårene til jentungene veide opp for alt. Han avsluttet uansett helgen med å få oppleve Vålerenga vinne på hjemmebane, så alt i alt så var denne helgen fin for oss alle

– Nina – 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi har sikra oss neste års comeback!

God ettermiddag, dere!

Det skjer ikke så mye her hjemme for tiden, så da er det godt jeg har litt flere bilder å leke meg med fra sommerens gode minner. Flere fikk helt sikker med seg at Bjørn Erik og jeg var på den spektakulære festivalen Rock Fest Barcelona, og veit dere hva, billetter for neste års event er allerede i boks. Vi har nemlig aldri tidligere opplevd makan til bra opplegg, det var så til de grader gjennomtenkt, så dette lokket til gjentagelse. Vi aner ikke hvilke band som dukker opp, lineupén er ennå ikke påbegynt, men vi tar sjansen på at noe bra uansett kommer til å falle i smak.

Årets tre dager, var alle veldig spesielle på sin måte, og totalt forskjellige. Selv likte jeg festivaldag en og tre best og bildene under er fra festivalens siste dag. Jeg er kanskje ikke verdens største Megadeth fan, det blir nok noe ensformig og hardt for min del, men showet de kjørte var godt gjennomtenkt og helt sikkert påkostet en hel del. Politisk og engasjerende, med andre ord overraskende bra. Etterhvert den kvelden kom Scorpions og Kiss på scenen også, og større artister kan man vel egentlig ikke ha på ønskelista si. Bjørn Erik og jeg var i himmelriket og ville egentlig ikke hjem den kvelden. Vi dro som sagt ikke hjem, og godt var det, for da klokka hadde passert ett på natta, dukket det jammen meg opp en helt rått AC/DC coverband. Da var det bare å komme seg forover mot scenen igjen, og rocke videre. Synge med den lille hese stemmen vi hadde igjen.

Neste års festival er utvidet med en dag, og vi gleder oss allerede så mye at hotellbookingen allerede er unnagjort og barnevakten sikra 🎶

Phil Campbell, den tidligere gitaristen til Motörhead dukket opp på scenen til Scorpions, og i samme dro de låta “Overkill” og hyllet legenden Lemmy. 

Det var flere store artister som ble hedret denne kvelden.

Foto: lånt av Rock Fest sin egen Facebook side.

Billetter for 2019, er allerede i boks!

🎶Nina 🎶

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Musikkopplæring!

Helg jo!

Når man er født på 60-tallet, og har hatt foreldre som har vært i overkant opptatt av musikk, så faller det seg helt naturlig at man selv også blir litt hekta. Noen synes nok derimot jeg er litt ødelagt, siden spekteret for hva jeg synes er “bra musikk”, er enormt. Alle generasjoner ser ofte tilbake på sin favoritt epoke, og det slår helt sikkert ikke ned som en bombe at jeg synes 80-tallet ruler, men på Spotify-lista mi finner dere faktisk mest av dagens listepop.

Altetende meg, elsker derimot det norske Postgirobygget. Den første skiva (ikke det at de boltrer seg av så mange utgivelser), Melis, er faktisk en av de få albumene jeg kan høre om og om igjen uten stopp. Gutta våre Dennis og Pelle er flaska opp på disse låtene, da de ofte gikk non-stop under flere lange ferie bilturer når de var små. I går var det minsten Mille sin tur til å få oppleve favoritt bandet mitt, og ikke helt overraska, kunne hun tre av låtene utenatt.

Med norske band er det selvsagt enklere å lære seg teksten og ikke minst forstå budskapet som ofte formidles. Dere skulle derfor vært flue på veggen og fått med dere at jentungen vår sperra øya opp når mora for full hals sang: “Stygge lille Trine, hun fikk aldri kline, når vi dro på byen, fikk hun ikke bli med”. Okey, den var litt lei, og jeg forstår godt at en 12-åring som har fått beskjed hele livet at “alle skal være med alle, ingen skal være utenfor”, ble noe sjokkert. Jeg kom rett og slett til kort der, og tid og sted passet ikke helt for å begynne å diskutere. Jeg ble gudskjelov reddet av at bandet satte i gang med nok en god slager, en som Mille-mor også kunne, men kjenner jeg henne rett, så har hun nok ikke glemt det.

Selv om det striregnet, ble det allikevel en knall opplevelse. Vi stod nesten helt fremme ved scenen, med han far som skjold bak oss, og hoppet og dansa. Postgirobygget lenge leve, fra generasjon til generasjon 🎶

Vi var som dere ser, ikke aleine om å like Postgirobygget. Vågen var stappa av ihuga fans.

Det er alltid godt å ha han Bjørn Erik med seg som trygg støtte bak seg. Han sørger for at ingen dytter bort i jentene hans.

By the way, dere! Tuuusen takk for alle de gode tilbakemeldingene i går. Dere er litt av en heiagjeng, og dere skal vite at uten dere trofaste lesere med på laget, så hadde ikke denne bloggen klart å rulle videre som den gjør. Dere er gode som gull, og fortsett gjerne å stem 😘

God helg!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Rock Fest Barcelona, amazing day 2!

Hei igjen!

Gårsdagen festivaldag var for min del ganske uinteressant med tanke på hvilke band som skulle på, så i steden for å henge foran scenen, rusla jeg rundt og kikket på livet i stedet. Jeg kunne faktisk ha sitti i timesvis og glodd rundt meg på alle de fargerike flotte menneskene. Rockere i alle aldre, fasonger og størrelse, dedikert til noe av det de elsker mest, nemlig Rock´n Roll.

Jeg synes egentlig bildene taler for seg selv, Rock Fest Barcelona, leverer 🎶

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#ferie #spania #barcelona #sommer #rock #konserter

Wow – Rock Fest Barcelona 2018!

Hallo alle rocketroll der ute 🤘

Vi entret Rock Fest Barcelona i går uten noen helst formening om hvordan dette ville fortone seg, og ble faktisk “blown away” før vi hadde entret inngangsdørene. Alt var altså så grundig forseggjort, så her dere, har norske arrangerer mye å lære seg, absolutt alt var på stell.

Det var en avslappet stemning, med mye bra folk. Ingen tydelig fyll, kun gode vibrasjoner. Vel, da festivalen gikk mot slutten i tre tiden, lå det selvsagt folk og sov litt henslengt både her og der, men alt var uansett under god kontroll.

Det var mange barn der, og det er jeg alltid litt skeptisk til, selv om alle ungene mine også er oppvokst på denne måten. Da kommer mammaen frem i meg, og jeg har alltid noen ekstra øreplugger i lomma hvis noen skulle trenge det. Det trengte jeg ikke å tilby denne gangen, og heller ikke gi noen det stygge Nina blikket “nå bør du roe ned den drikkinga di, for du har tross alt et barn med deg”. Alkohol og barn hører etter min mening ikke hjemme en plass, og særlig ikke på slike arenaer da det tross alt fort kan eskalere litt, men jeg trengte så absolutt ikke bekymre meg.

Denne festivalen er så absolutt noe å få med seg, hvis man er bittelitt interessert i å få lufta rockefoten. Lineupen er helt rå, og det er enkelt lagt opp til at man mer eller mindre kan få med seg alle banda. Vel, det hender det spiller noen mindre band i et av de små teltene, men avstanden er kort, så man får fint med seg et par-tre sanger av de også uten å gå glipp av de store.

Festivalen varer som sagt i tre hele dager, og selv om klokka ble fem før vi køya i morges, er vi snart klare igjen. Første band i dag gikk på kl. 14:30 og siste avsluttes kl. 03:30. Vi har med andre ord ikke hastverk, for dagen blir lang og garantert helt rocka bra!

⭐ Rock Fest Barcelona i bilder  ⭐

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#ferie #spania #barcelona #sommer #rock #konserter

Drømmedag ❤

Det er egentlig uinteressant å høre hva en 50-åring (bare 34 dager igjen) synes om superduoen, Marcus og Martinus. Det de framfører er jo nemlig ikke musikk laga for sånne godt voksne damer som meg, men jeg må innrømme at jeg blir sjarmert. Ikke bare er 16-åringene høflige og utrolige ydmyke der de byr opp til en forrykende festkveld, de får ungene våre til å slippe seg skikkelig løs for en stakket stund.

Mille forguder gutta. I fem år har hun fått med seg hver minste lille ting de har prestert og kan alle låtene til punkt og prikke. Med stylet hår, og M&M jakke og hettegenser, stilte hun opp presis når dørene åpent på Spektrum. Vi hadde ikke trengt å være der to timer før konsertstart, for vi hadde seteplasser, men det var ikke akkurat vanskelig for meg å være med på Mille sin tankegang om at det her var viktig for henne. Hun trengte å nyte hvert bidige minutt.

Langt, langt oppe under taket satt vi, og hadde all verdens oversikt over heile bøtteballetten. Fansen tøyt inn fra alle kanter, og etter to timer,  når oppvarmings DJén Anis Don Demina var ferdig med å servere oss all listepopén, eksploderte det på scenen i pyro, og plutselig stod hele 17 artister klare for å underholde oss. Jeg synes en og en halv time gikk alt for fort, særlig når en opplever at tid og sted står stille, at minsten er i drømmeland. Lykkelig og glad til tusen 

 

Nå venter vi jentene på at mommo skal besøke oss, før vi vender nesa vår hjem til Stavanger igjen. Hjem til helgekos, men gode venner og familie.

Ønsker dere alle en riktig god helg, nyt den!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #konsert #marcusogmartinus