Emosjonell til tusen!

I am back, etter tre dager i dvale!

Jeg aner ikke hva som skjedde i helgen, men en ting er sikkert, jeg smuldra helt opp under Gabrielle konserten. Popdronning har bare vokst og vokst på meg den siste tiden, og det nyeste albumet “Snart Gabby”, har gjort meg til et emosjonelt nervevrak. Tekstene er altså så fine, de trenger inn under huden på deg. De er så vakre, såre og ærlige, og jeg tror alle og enhver kan relatere seg til innholdet, hun synger om noe alle har opplevd.

I det Gabrielle entret scenen her i Stavanger på lørdag, sa det rett og slett pang i topplokket på meg. Jeg var altså så lykkelig over å få være akkurat der den kvelden, og musikken som strømmet i mot meg eksploderte i hjertet og sjela mi. Tårene flomma over, jeg var helt tusset, og snudde meg til Bjørn Erik, Vibecke og Hanna under hver bidige sang og stotret  frem “eg må bara grina litt”…. og de, jo de lo.

Jeg stod altså der og hoppa og sang og grein meg gjennom kvelden, og veit dere hva, til og med Bjørn Erik begynte å tute, han som i utgangspunktet ikke hører på sånn musikk i det hele tatt. Følelsene foran scenen var til å ta og føle på for oss alle, tror jeg, opplevelsen ble så fargerik og sterk. Egentlig så latterlig, men jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at dette er en av de aller aller beste konsertopplevelse jeg har opplevd. 

Alle var enige om at kvelden var storartet. Dama ga virkelig jernet, men vi burde gjort som Hannah og Vibecke, vært takknemlig, vært fornøyde og dratt hjem. Det gjorde vi derimot ikke, vi ramle heller inn på “Fri bar”, hvor vi traff på en rekke fine kjentfolk. 80-talls musikken ruvet på anlegget og vi hadde det så kjekt, men kanskje litt for kjekt? Dagen etterpå våknet jeg nemlig opp sååå forbaska fyllesjuk. Jeg kan ikke huske sist gang jeg opplevde å bli så dårlig, det var rett og slett uutholdelig. Jeg mer eller mindre bodde på toalett de første timene av dagen, for deretter å ligge å holde på hodet mitt samtidig som jeg forsøkte å holde vannet i munnen borte.

Gjett om jeg synes synd på meg selv da dere? Samtidig skammet jeg meg. For akkurat den søndagen her hadde Mille og jeg gledet oss til i en evighet. Vi skulle nemlig feire Mie sin 9 års dag, og vi venninnene skulle overraske ungene våre med det tradisjonelle “Svartnisse” teateret seinere på kvelden. Fanken, så dumt, så forbaska dårlig planlagt av meg. Hvorfor kunne vi ikke ha gått rett hjem etter konserten?

Takk gud for snill, omgjengelig og omtenksom mann. Bjørn Erik plasserte meg fint i sofaen, pakka meg godt inn i pleddet , og dro selv til de kjekke vennene våre og var sosial. De sendte meg alle bilder og videoer av de fine ungene våre, så da dere, jo da grein jeg igjen. Jeg har med andre ord lagt bak meg noen skikkelig sippe dager nå, men sipping på en god måte. Det er faktisk litt deilig å la det “renne over” av og til ❤️

Jeg ble altså etterhvert sååå rødøyd…Bjørn Erik også, thihiii.

Ler godt her, men ikke dagen derpå.

Klimaks!

Først i dag, etter fire dager, våknet jeg opp uten at foten rocka. Jeg tuller ikke, jeg har faktisk våkna opp med en eller annen Turbo-sang på hjernen hver eneste dag nå og formelig rocka meg ut og opp av senga.

Vi har som sagt lagt bak oss noen intense dager hvor vi har møtt på mange nye mennesker som har gitt oss mange nye gode inntrykk. Vi har hatt det sabla gøy i sammen, og jeg er enig med Bjørn Erik at det er kjekt å ha funnet en slags “hobby” vi kan ha i sammen. Vi styrer nemlig mye med egne ting hver for oss, er nokså forskjellige, men dette samler oss.

Klimaks for helgen var selvsagt konserten med Turbonegro lørdagskveld på mitt kjære Rockefeller. Bestis Tonje og jeg fikk perfekt tribuneplass sammen med våre nye danske venner, langt unna “trøkket” foran scenen. Det frista nemlig lite å stå med Bjørn Erik og hans venner der nede, for der ble det bydd opp til dans i ett sett, og jeg liker ikke å bli tråkka på tærne…eller dunka på. Jeg er livredd for å havne i en moshpit, så det er bare å holde seg på lang avstand.

Det var forresten litt morsomt at folk i etterkant trodde Bjørn Erik hadde fått seg en på trynet, siden han endte opp med “blåveis”. Sannheten var at han bare hadde svetta bort kveldens sminke…

Helgens Turbojugend i skjønn forening utenfor Vaterland pub.

Gutta fikser seg sjøl.

Roy Destroy åpnet kveldens bøtteballett.

 

#turbonegro #turbojugend #rockefeller #turbonegro30år

Glitter og kjærleik

Hallois hallois kjære dere.

I skrivende stund sitter jeg i baksete i bilen som skal ta meg og resten av flokken til Oslo. I morgen skal vi nemlig feire navnedagen til vesle Falk i Rådhuset, og jeg gleder meg altså så til å endelig få klemme han igjen. Nå er det over en måned siden sist, og jeg vet han har begynt å fæle litt over fremmede. Han er i den skeptiske alderen, men jeg håper det ikke tar for lang tid før han tør å sitte på fanget mitt igjen. Vi skyper opptil flere ganger om dagen, så det kan jo hende han gjenkjenner stemmen min og ikke minst hun gale dama med det grønne håret som alltid roper:”Heihei lille Falke-mann!”

Den grønnhåra dama er altså så til de grader i farmor-modus nå, men i går var det andre boller. Da heiv jeg meg nemlig inn den endeløse feiringen av Turbonegro sitt 30 års jubileum. I kjent stil ble demin jakken med nypåsydde patcher hentet frem, og Bjørn Erik og jeg var en av de første som entret dørene på favoritt konsertstedet Folken.

Det er ganske spesielt å få oppleve gutta i egen hjemby. Folken er noe helt for seg selv når det er stappfullt, og med ihuga Turbo fans til stede blir det livlig. Det ble fort intimt og som sagt livlig, så jeg var rask med å trekke meg tilbake opp på balkongen. Det å dundre i sammen i en moshpit er nemlig ingenting for den frøkna her, da er det best å holde seg på god avstand.

Konserten var dessverre over på et blunk, men vi fortviler ikke. Vi skal på tur igjen allerede til neste helg, og da får vi oppleve dem igjen. 30 års jubileet fortsetter videre og vi kommer til å hive oss på så ofte vi kan.

Bjørn Erik har fått laget 30 stk. skjeggvoks til jubileet som han flittig gir bort.

Hvis dere zoomer inn på panna mi her så ser dere at Turbojugend Haakonsvern har gått berserk med glitteret sitt igjen. Selv om jeg dusja i morges, finner jeg fortsatt glitter på de rareste steder. 

 

#turbonegro #turbojugend #konsert #folken #stavanger

Hjemme alene for første gang

Hei igjen!

I går var Bjørn Erik og jeg en liten svipptur over brua, nærmere sagt på konsert på Tou Scene. Vi var lenge usikker på om vi skulle gå, for vi hadde ikke barnevakt, men så tok jeg avgjørelsen om at Mille kunne få være aleine på kvelden for aller første gang.

Bjørn Erik var veldig skeptisk. Joda jeg er jo enig om at jeg tvilte litt selv også, men etter å ha snakka mange ganger med Mille om hva hun fikk lov til og ikke, så tok vi sjansen. I tillegg var vi enige om at vi skulle tekste underveis, og jeg hadde også en avtale med mamma om at hun skulle være tilgjengelig på mobil hvis Mille ble ensom eller lurte på noe.

Det er rart det der, hvor skummelt alle disse “første gang aleine opplevelsene” skal være med minstejenta vår. Bjørn Erik og jeg har blitt noen skikkelig reddharer, noen kaller det kanskje å være overbeskyttende, men det får så være. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi gikk igjennom “du får ikke lov” setningene. Det viktigste var å ikke nevne for en sjel at hun var hjemme alene for hun fikk ikke på noe tidspunkt lov å ha besøk.

Vi drøyde avreisen så lenge som mulig, dro ikke før ti. Da var Mille godt planta i sofaen, med en hund i hver favn. Hun hadde begynte å se “Skal vi danse” fra start av over en time senere enn det begynte. Victor Sotberg er hennes største favoritt, og hun var mer opptatt av hvordan det skulle gå med han enn at vi skulle gå. Det gikk med andre ord helt knirkefritt.

Det ble altså konsert, og etterhvert også en liten bytur. Vi tekstet som avtalt hjem et par ganger, og hun klagde ikke. Hun var fortsatt opptatt med å se på TV og hadde også skypet en stund med trioen i Oslo, lille Falke-mann.

Når vi kom hjem med bussen rett før to, så hadde hun for lengst sovnet med begge hundene på rommet sitt. Jeg spurte henne i dag om hun syntes det hele var gått greit, og da innrømmet hun at hun hadde syntes det var litt skummelt å legge seg. Hun trodde nemlig hun hadde hørt noen lyder hun ikke helt visste hva var, men slo det egentlig fort fra seg. I bunn og grunn så var det ikke så ille.

Jaja, da har vi prøvd det også. Jeg kjenner jeg har ambivalente følelser rundt dette. Synes nok egentlig fortsatt hun er litt ung, selv om hun fyller 14 år om en måned. Jeg tenker vi kommer til å fortette å spørre mellomstemann Pelle og Hege-mor om hjelp. Det er helt klart fortsatt det tryggeste.

 

#konsert# bokassa #touscene #hjemmealene kjærestetid

Siste sommereventyr for i år ☀️

Jeg var ganske så avslappa til Utopia arrangementet i går. Det var ingen artister som fristet så alt for mye, så vi gikk ikke dørene på festiavalområdet før i kvellinga.

Været viste seg fra sin aller beste side og det i seg selv la en helt nydelige og avslappet stemning over festivalen. Når Zara Larsson derimot entret scenen, var alle sammen på beina igjen. Det er nemlig umulig å ikke å hoppe og danse når hun er i slaget. Hun er ei øya aldri blir lei av å hvile på og når hun i tillegg kan synge, ja da ble det til og med liv og røre i hu gamlemor også. Jeg vet ikke hva det er med den lille spurvungen, men hun gjør noe med en, hun er så super yndig og fin.

Planen var å få sett “Unge Ferrari” etterhvert også, men etter å ha klemt eldstemann, var det lurest å få kapra tilbake de gode plassene vi hadde dagen før. Det er nemlig ingenting som slår det å stå på øverste trappetrinn, så en ser rett på scenen. Står man ytterst på trappetrinnet som vi gjør, står det ingen foran deg, og da får man med seg alt. I tillegg så blir man ikke dytta på i alle retninger, noe som faktisk har blitt litt viktig for meg i det siste.

Mr. Ingrosso fikk æren av å avslutte herligheten i år, og selv om jeg savnet både Kygo og Swedish House Mafia fra i fjor, fikk jeg syngi fra meg for full hals og hoppa og dansa meg god og svett. Det er selvsagt dumt å hele tiden sammenligne årets festival med i fjor, men jeg tror jeg for sikkerhetens skyld neste gang venter med å kjøpe festivalpass til jeg veit hvem artister som skal være med.

Mille er i alle fall klar i sin tale. Hun skal jobbe og jobbe med frykten sin for fyrverkeri, så hun etterhvert kan få være med mora si på spetakkelet…

Nei, da skal jeg komme meg ut i sola og rydde og kaste blomster i pottene mine. Dennis har for lengst slokna på sofaen, så det er greit å komme seg ut så han får ladet batteriene til papparollen.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

 

#zaralarsson #sebastianingrosso #utopiastavanger #utopiastavanger2019 #festival

Ohhh, du hellige Rammstein!

Alle vil se Rammstein! Alle vil se Rammstein! Eller ville jeg egentlig det?

Jeg kan en Rammstein låt. Vel, kan og kan Fru Blom, jeg kan refrenget, men skjønner egentlig ikke bæret av hva sangen handler om, selv etter en hel haug av tysktimer på skolen. Jeg hadde derfor ingen forventinger til konserten på søndag i Oslo. Jeg diltet vel egentlig bare med. Så mitt snitt til hotellkos med mannen, og ikke minst henge med venner jeg ikke hadde sett på en stund.

Vennegjengen møttes på en stappfull Vaterland pub på Grøndland. Der fikk vi klemt og skravla litt, og deretter tok vi T-banen opp til Ullevål. Folk strømmet til fra alle kanter og takket være John og Brede sin lange kø for å få kjøpt seg t-skjorter, møtte vi på en hel haug av kjente både i fra Stavanger og Oslo. Jeg var derfor superfornøyd allerede før konsertstart, for det er ingenting som slår en liten oppdatering med gode gamle venner.

Jeg begynte å lukte lunta av hva jeg kunne forvente meg allerede før showet startet, for høyttalere store som hus stod stablet tett i tett over hele scenen. Jeg trodde ikke slike monstre fantes, ble nok litt skrekkslagen der og da, så var derfor rask med å hente frem servietter som jeg spytta på så jeg rett og slett fikk kitta øra. For det ville garantert bli lyd i kveld, myyye lyd.

Jeg hadde derimot ikke forventa det som kom i mot meg med bulder og brak. Jeg kødder ikke, men de få øyevippene som ikke lå igjen på havet bunn på Paros, klarte så vidt å henge på og håret vibrerte. Makan til bass og trøkk har jeg aldri noensinne opplevd og vet dere hva? Jeg ELSKET det!

Salikatt for en massesuggesjon! Alle, jeg mener alle stod og trampa i takt med drønna som kom i mot oss, vi gikk inn i en slags trance, jeg har faktisk aldri sett på makan. Det kom pyro og fyrverkeri mot oss med jevne mellomrom, og ikke hvilen som helst pyro. Takk gud for at jeg også denne kvelden stilte med faktor 50 i fjeset, for temperaturen steg flere hakk på kort tid, for alt tok jo fyr.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den aller aller største og beste konsertopplevelsen jeg har hatt noensinne. Selv om dette var bekmørkt og jeg følte meg som en kriger i en fremtidsfilm, var det helt rått, og jeg håper virkelig jeg får oppleve denne galskapen igjen.

#rammstein #rammsteinoslo2019 #konsert #tyskindustrimetal

 

 

Magisk avslutning på årets Tons of Rock

I skrivende stund er vi på vei hjem til Stavanger igjen, hjem fra mitt kjære Oslo, venner og familie. Bjørn Erik og jeg er begge enige om at denne festivalen fyker rett inn på topp ti lista vår over gode festival opplevelser. Klarer arrangørene å videreføre denne suksessen, så stiller vi selvsagt til neste år også.

I går gikk Tons of Rock inn i sin tredje og siste festival dag, og dette var nok Bjørn Erik sin desidert beste dag. Vi hang derfor ikke så mye i sammen, for favorittbandene hans kom som perler på en snor, og de som kjenner han vet at han da gjerne står på aller første rad for ikke å gå glipp av noe. Samtidig hadde han nok et håp om å få være med på en mosh pit også. Kort fortalt, en fysisk noe aggressiv måte å denge inn i hverandre på under en konsert. Dette synes Bjørn Erik er ekstremt morsomt, noe som resulterte i en lårhøne delux, men han klager selvsagt ikke for det er strengt forbudt når han tross alt velger å være med på noe så skummelt.

Gradestokken viste 27 varme, så jeg satte ned giret et par hakk. Jeg passet selvsagt også på å opprettholde væskebalansen, så jeg fant meg av og til noen skyggefulle plasser og nøyt den siste dagen med vennene mine. For vi var der tross alt i gang når portene åpnet den dagen og skulle som vanlig være der helt til slutt, til festivalens høydepunkt, nemlig Def Leppard. Da var han hunken min på plass også, og i sammen sang vi oss inn i nattetimene med flere tusen andre entusiastiske tilhengere. Jeg aner ikke hvordan Tons of Rock skal klare å toppe denne avslutningen til neste års festival, men jeg satser på at det blir like bra og stort.

“Circus Maximus”

“The Dogs”

Jeg måtte selvsagt spørre om å få ta bilde av Knut-Oscar Nymo, “Oslo Ess”.

“Inglorious”

Dette er mitt høydepunkt nummer en på denne festival! Hør, hør! Han karen her bodde nemlig på sammen hotell som oss, med støttekontakten sin, og de var et artig men veldig varmt og koselig innslag under dagene våre. De stod på akkurat den samme plassen hver bidige dag på festivalen, inne på VIPén, og vi så de storkoste seg, aldri mer enn en halv meter fra hverandre. Jeg så han sjelden uten øretelefoner på seg, de hadde han ofte på seg under frokosten også, så jeg skvatt litt til når det viste seg at han var en av deltagerne under NM i luftgitar som gikk av stabelen i går. Da var øretelefonene av, og etter få sekunder forsvant t-skjorta også til stormende jubel fra publikum. Han var altså så gullgod der han stod, blid som ei lerke, med selvtillit til tusen, ettersom folka rundt fort forstod at det var viktig å heie litt ekstra på han her. Ekstra morsomt var det at ei plutselig kasta BHén sin opp til han også, og han sitt svar på det var å kaste den rett tilbake. Alle disse møtene med han gjennom disse tre dagene gjorde ekstra inntrykk på meg, og de fleste av dere vet nok hvorfor… 

Christer var som vanlig i storform, og i sammen lagde vi “late-kysse-bilde” og sendte til den rocka mannen min som var på en helt annen plass når vi møttes.

Endelig kom det jeg har venta lengst på, nemlig “Def Leppard”.

Et av kveldens aller største høydepunkt var at Tommy Manboy, trommisen i Turbonegro plutselig vinket og ropte på oss fra andre siden av gata på veien hjem. Han kom bort og fortalte om de siste dagers eventer, blant annet om spillejobben i Madrid i hele 48 grader, selvsagt noe i overkant unormalt, men vi stod som tente lys og nøyt i lange drag.

Dagens snapér…

 

 

Takk for denne gang, Tons of Rock, det har vært en fornøyelse!

 

#tonsofrock2019 #festival #venner #defleppard #thedogs

Tons of Rock dag 2, nå begynner vi å bli varme i trøya

Hallo Rockeboller!

Ja, da var vi godt inni festivalen, og om litt bærer det opp til Ekeberg igjen for siste krampe. Da har resten av vennegjengen vår også bestemt seg for endelig å dukke opp, så i dag satser jeg på at det blir skikkelig hæla i taket.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene i går, når det kommer til band. Wolfmother, Raga Rockers og Volbeat var de jeg måtte se, og de innfridde, så utover det ble det mye tid til overs for mingling. Ikke dumt, for da fikk jeg faktisk se hele festivalområde for en gangs skyld. I tillegg så traff vi på kjente også, og det er jo selvsagt noe av det viktigste når en er på festival.

Nei, i dag skal denne dama her pynte seg, så det er bare å få hivd seg i dusjen og sette opp dampen. Love you all!

Bjørn Erik og selveste Andrew Stockdale, Wolfmother.

Det er alltid deilig å møte på gode gamle kjente Turbojugend.

RAGA!

Ikke dumt å mingle litt for en gangs skyld. Lars Lønning, Black Debbath

Dagens snapér.

 

 

#tonsofrock2019 #festival #konserter #ragarockers #Volbeat #wolfmother

Barne-TV Margrethe og jeg har starta band!

Dere kan tro vi hadde en knallbra start på festivalen Tons of Rock i går!

Bussen går rett utenfor hotellet vårt, men allerede her på Vulkan var den allerede stappa av feststemte rockere. Når den nådde sentrum, var det ikke plass til en knappenål til der inne, så jeg er sjeleglad for at vi bor her. Bjørn Erik og jeg slappet uansett godt av der vi stod fastklemte, for vi hadde selvsagt med oss noe godt på lommelerka. Vi følte oss neste som tyve år igjen der vi smugdrakk og humra og lo.

Bjørn Erik er nok først og fremst på festival for musikken sin skyld. Jeg derimot, hvis du ser bort i fra Kiss og Dropkick Murphys, er der for å henge med vennene mine. Dette er nemlig en så digg måte omgås på, særlig i går når været viste seg fra sin aller beste måte. Jeg var i himmelriket med alle mine fine.

Det ble også enda bedre når jeg fikk høre at et herlig team av kreative sjeler stod til disposisjon og malte Kiss fjes på alle de som ønsket det. Vi trengte forresten ikke å stå i kø, man gikk bare å fikk registrert navnet og mobilnummer sitt, så fikk man etterhvert melding når det var din tur. Jeg er jo som en liten unge når det kommer til sånt, så jeg ville selvsagt fjonge meg opp som selveste Mr. Ace. Jeg og hele flokken til Barne-TV programlederen Margrethe ble så fine atte, så stas.

Jeg må innrømmet at jeg ikke gikk noe særlig ut av VIP område for å besøke de andre mindre konsertscenene. Jeg trivdes nemlig for godt i gin-baren og med de bandene som kom på hovedscenen, så vi var alltid en liten gjeng som holdt oss her. Bjørn Erik derimot er nyskjerrig av seg, og vil gi alt av musikk en sjanse, så han børna rundt hit og ditt. Akkurat som i dag. Han er allerede oppe på Ekeberg og har fått med seg de første konsertene, mens jeg lader opp batteriene med Cheeze Ballz og han derre Ginger Joe. Dagen er nemlig fortsatt lang, så jeg har ikke hastverk.

Jeg er glad vi rakk å få med oss Black Debbath, herregud så morsomme de var innimellom låtene sine!

Flinke og kreative Mariane skal ha all rosen for at hun gjorde denne dagen ennå morsommere med å male meg så fin.

Alltid oss to…

Mine fine…

På andre rad midt foran her under Dropkick Murphus konserten skulle Bjørn Erik inn å hoppe, jeg fatter ikke at han tør. Han innrømmet faktisk etterpå at pumpa gikk i hundre og at han var dønn sliten.

Og DER var sirkuset i gang! Jeg blir altså aldri lei de gutta der!

Dagens snapér. Jada, jada, jeg veit jeg ikke kan synge…

 

 

Nei, da får madammen også hive seg i dusjen og komme seg oppover til de andre som allerede er på plass. Skrives i morgen dere, klem Nina 🤘

 

#tonsofrock #tonsofrock 2019 #festival #kiss #venner 

“Still not dead yet”, men ikke langt unna?

Legenden Phil Collins, ja hva kan jeg si, hvor skal jeg begynne?

Tenk at jeg har fått oppleve denne store musikeren også. Phil Collins, multitaskeren, best kjent som vokalisten som gikk solo etter å vært i Genensis. Engelsk til fingerspissene, et musikalsk geni som mestrer de fleste instrumenter, men som også kan beskrives som en av de beste låtskriverne vi kjenner.

Jeg må derimot innrømme at jeg fikk hakeslipp når han entret scenen. Med stokk og en gange så gamliss-aktig som det kan bli, forstår jeg tittelen på turneringen “Still not dead yet”. Med hånda på hjertet, så tror jeg dette er det siste vi får se til den fantastiske mannen, noe som selvsagt gjorde meg både vemodig og trist.

Phil Collins er som sagt på ingen måte spretten lenger, så hele konserten foregikk med han sittende i en stol. Jeg vil tro det ikke er verdens enkleste måte å synge på, men jeg trengte ikke å uroe meg for kvaliteten. Når første låt kom som en musikalsk berg og dalbane for min del, “Against All Odds”, begynte denne dama her å stortute. Det var altså så vakkert, så unnskyld meg kjære Instagram-følgere, jeg burde kanskje ikke ha sunget samtidig som jeg filmet og postet det ut til dere. For det første kan jeg ikke synge fra før av, og med tårene flommende over i “grine-piping” i tillegg, ble det neppe noe bedre.

Konserten hele veien i gjennom, ble for meg en helt magisk opplevelse. Jeg ble også tatt litt på senga, for en av de største overraskelsene var at sønnen Nicholas på 18 år stilte opp som trommis for faren sin under hele konserten. Jeg er egentlig ikke overraska med tanke på at han har slik en unik pappa, men jeg visste ikke dette, og det var helt fantastisk å få være med på dette stolte øyeblikket der han gir oss nyheten. Så da ble det litt grining igjen ❤️

Phil Collins Koengen, Bergen

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Phil Collins Koengen, Berge

Dette var rein skjær nytelse, takk Vibecke, Tonje og John som dro meg med på dette ❤️

 

 

#philcollins #philcollinskoengen #koengen #konsert #bergen