Først i dag, etter fire dager, våknet jeg opp uten at foten rocka. Jeg tuller ikke, jeg har faktisk våkna opp med en eller annen Turbo-sang på hjernen hver eneste dag nå og formelig rocka meg ut og opp av senga.
Vi har som sagt lagt bak oss noen intense dager hvor vi har møtt på mange nye mennesker som har gitt oss mange nye gode inntrykk. Vi har hatt det sabla gøy i sammen, og jeg er enig med Bjørn Erik at det er kjekt å ha funnet en slags “hobby” vi kan ha i sammen. Vi styrer nemlig mye med egne ting hver for oss, er nokså forskjellige, men dette samler oss.
Klimaks for helgen var selvsagt konserten med Turbonegro lørdagskveld på mitt kjære Rockefeller. Bestis Tonje og jeg fikk perfekt tribuneplass sammen med våre nye danske venner, langt unna “trøkket” foran scenen. Det frista nemlig lite å stå med Bjørn Erik og hans venner der nede, for der ble det bydd opp til dans i ett sett, og jeg liker ikke å bli tråkka på tærne…eller dunka på. Jeg er livredd for å havne i en moshpit, så det er bare å holde seg på lang avstand.
Det var forresten litt morsomt at folk i etterkant trodde Bjørn Erik hadde fått seg en på trynet, siden han endte opp med “blåveis”. Sannheten var at han bare hadde svetta bort kveldens sminke…
Helgens Turbojugend i skjønn forening utenfor Vaterland pub.
Gutta fikser seg sjøl.
Roy Destroy åpnet kveldens bøtteballett.
#turbonegro #turbojugend #rockefeller #turbonegro30år
